Foto fra sommerfest for kunstnerne i 2005

Transkript

1 Foto fra sommerfest for kunstnerne i 2005 (Fotograf Ann Westli) Refsnes Gods satsning på kunst synes jeg er enestående! Er glad for å være med der. Det er en sjelden åpenhet i tilnærmingen til kunst hos dere i staben, og dere følger meget godt opp. Vi kunstnere setter pris på dette. Bente Tønnessen Med noen få unntak er fotografiene tatt av fotograf Tine Frågodt, Moss Design/trykk: Stens Trykkeri AS, Moss

2 Fata Morgana (Refsnes Gods) malt av Arne Samuelsen er det første bildet man møter på vei inn på Refsnes Gods. Arne Samuelsen har laget mange portretter av hus, og det finnes mange elementer av virkeligheten i bildene hans, uten at han ser på seg selv som realist. Arne Samuelsen sier selv at Motivene stemmer sjelden med våre vante oppfatninger og erfaringer. Ofte brukes realismen til å skape distanse til virkeligheten, i en verden av surrealistiske symboler og drømmetilstander. Samuelsen ble født i 1950 i Røyken i Buskerud, bor og arbeider nå i Son. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, The Mazza Collection i Washington, USA, Norges Bank og Statoil i både Norge og Tyskland.

3 Innholdsfortegnelse Forord Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods...7 Med tradisjon for gjestfrihet...9 Vinens verden på Refsnes Gods ChâteauMouton-Rothschild Andy Warhol Samtidskunst Kongesalen Kjøkkensjefen anbefaler...20 I hotellets have...22 Falskmyntnere Kunst i baren...25 Munch i Restaurant Munch...26 Kunst i resepsjon og havestue...30 Kunst i salonger og ganger...34 Kunst i konferansefløyen...40 Kunst på gjesterommene...43 Oppskrifter...77 Register...80

4

5 Forord U lf Valde Jensen sendte hotellet noen ord som vi ble umåtelig stolte og glade over å få, de lyder som følger: Hotell Refsnes Gods er et overflødighetshorn innenfor kunst og kultur som er til glede og berikelse. De har hatt evnen til å tenke og handle stort, hvilket jeg opplever som en sjelden foreteelse i kongeriket. Fremtidsrettet er det også hva kvalitet og variasjon betreffer og så herlig usnobbete. Dette er et sted man virkelig trives. Høsten 2003 laget vi for første gang en bok om Hotell Refsnes Gods og kunsten. Denne boken ble veldig godt mottatt, og vi er for lengst gått tom for den. Når vi nå har laget en ny bok har nye kunstverk kommet til, og vi har i enda større grad lagt vekt på den historiske rammen som er med på å gjøre hotellet unikt. Forhåpentligvis har vi også klart å formidle noe av den stemningen Ulf Valde Jensen beskriver. Refsnes Gods har vært preget av gjestfrihet siden tallet, og gjestfrihet hos oss inkluderer en atmosfære preget av historisk sus, service, mat og vin i toppklasse, pakket inn i både moderne og klassiske kunstuttrykk. Visjonen om at Hotell Refsnes Gods skal ha en unik samling kunst har absolutt blitt videreført siden første bok om hotellet. Siden vi overtok hotellet i 1998 har utsmykningen foregått kontinuerlig, parallelt med generell oppussing. Nå har alle gjesterom og fellesareal fått sin kunstner. Totalt er 5 over 400 verk og 90 kunstnere representert. Det startet med at Therese Nortvedt fikk i oppdrag å male ett stort og tre mindre oljemalerier, samt seks små malerier på silke. Bildene ble plassert på suite 104. Deretter ble rommet pusset opp med farver og møbler tilpasset kunsten. Prinsippet gjennom hele prosjektet har vært å la kunsten komme først. Det er særlig Marit Gillespie hos Galleri Brandstrup som har kommet med nye forslag og alternativer. Bildene prøves ut i det rommet som skal utsmykkes før endelig valg tas. Det er hele tiden et poeng å få frem bredden og variasjonen i samtidskunsten. Kunstnerne og deres arbeider er minst like forskjellige som gjestene. Det skal være spennende å åpne døren inn til rommet første gang, hvordan er mitt roms kunstner? Hotellets kunstsamling utvides stadig, det er alltid plass til flere gode bilder. I det boken skal gå til trykking kjøpes ytterligere et Andy Warhol-bilde inn. Det er et silketrykk laget i 1984 med en unik farvekombinasjon, og er et av Warhols bilder After Munch. Madonna og selvportrett med knokkelarm (after Munch)

6 Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet i 2005 hadde innbrudd i Restaurant Munch. Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden. Det var intervju på canadisk TV, og oppslag i aviser verden over. Det ble registrert over artikler på internett i løpet av tre dager etter tyveriet! De tre bildene som ble stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet av August Strindberg ble fagmessig reparert før det igjen ble hengt opp. Forholdet til kunstnerne er blitt videreutviklet med gjensidig glede. Sommerfestene hvor alle kunstnere har vært invitert (se bilde på side 1), har gjort forbindelsene nærere mellom hotellet og kunstnerne. Det har vært veldig mange positive tilbakemeldinger fra kunstnerne om at de synes det er umåtelig hyggelig å bli invitert til en fest hvor personene bak kunsten er i sentrum, og ikke minst å få anledning til å treffe hverandre! Alle kunstnere representert på hotellet ble forsøkt tilskrevet før boken skulle skrives. Noen av kunstnerne svarte promte, andre sent men godt, og atter andre fikk kanskje aldri brevet, noe svar kom i hvert fall ikke. Det betyr at det er litt ulikt hvor mye og hvilke opplysninger det er å lese om den enkelte kunstner, men dette viser vel også at kunstnere er forskjellige! Portrett av August Strindberg Vi håper og tror at vår unike kunstsamling er med på å gjøre hotelloppholdet enda bedre ved at sanseinntrykkene gir ekstra inspirasjon. De fleste ønsker å ha mer tid til å gå på kunstutstillinger. Hos oss kan man kombinere hotellbesøket med en kunstopplevelse både i restaurant, bar, salonger, møterom i tillegg til at alle bor i sitt eget lille galleri. Bak dette arbeidet ligger erkjennelsen av og troen på at samtidskunst er glede, inspirasjon og avveksling fra hverdagen. Vi håper du har stor glede av å bla i og lese boken. Når tiden er inne for å studere det hele på nært hold, ser hotellets dyktige medarbeidere frem til å ta vel i mot deg. Gunn og Widar Salbuvik Ingen kan vel bedre enn Toppen Bech sette ord på det unike og herskapelige. Vi er av den grunn veldig stolte av at hun ville bidra i denne boken med noen ord om det gode liv på Refsnes Gods, - den gang som nå. Hotellet har ofte gleden av å ha vinekspert Rolf Aas her, både som foredragsholder og som gjest. I denne boken skriver han om hotellets vinkjeller spesielt og litt om vin generelt. Kapitlet om Munch er skrevet av Munchekspert Henriette Dedichen. Hun har også vært til verdifull hjelp ved innkjøp av bildene av Edvard Munch og Andy Warhol.

7 Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods N oen sier Jeløen, andre sier Jæløya. Som nyslått østfolding var jeg litt i stuss hva jeg skulle velge, men så tenkte jeg at det kanskje var lurt å teste om Wildenvey kunne ha ha skrevet følgende? Det var solskinn her på Jæløya i morres henved fire, og det suste høyt og hellig i en konglesvanger gran. Og en røst fra selve himlen jog meg atter til min lire, og min lyre lød så skjønt, som var den åndet på av Pan. Resten av familien har ikke stått opp ennå. Kielerfergen smyger seg langsomt og stille fremover i en gyllen morgendis. Livet er ikke det verste jeg har i øyeblikket og visst tror jeg det var solskinn her på Jeløen henved fire. Jeg bestemmer meg for å si Jeløy. Kanalbroen i Moss er inngangsportalen til dette duvende herregårdslandskapet hvor Refsnes Gods troner som et minne om den lettsindige tiden på slutten av syttenhundretallet og begynnelsen av det attende. Det var nemlig på den tiden de innvandrede kjøpmenn og industrigründere i Moss - navn som Gerner, Chrystie, Gude og Peterson lot oppføre noen særdeles herskapelige lystgårder. Med forbilder hos sine europeiske likemenn henga nemlig Mosse-noblessen seg til landlivets mer lettsindige gleder. Etter en hektisk selskapssesong vinterstid var målet å komme seg bort fra byens larm og dårlige luft. Vel etablert for sommeren, spadserede herskapet i haven, og sværmede romantisk langs alleene. Man tegnede smukke prospækter, plukkede bær, deklamerede, og naar middagssolen ble for het, opholdt man seg i de skyggefulle birke. Tjenerskapet på sin side hadde lange arbeidsdager. De store alleene bandt nemlig selskapslivet og Spisestuen SOBA maskeradeballene sammen, og budbærer fremdeles en glans fra dette merkelige og tør jeg si unorske lystgårdslivet, som noen ganske få kondisjonerte nøt i så vel Trondheim, som Christiania som Bergen og Stavanger. Det sies for eksempel om Sophie Chrystie på Refsnes Gods at hun satt overskrevs på hesten da hun red ut på sine daglige morgenturer hvilket egentlig ikke sømmet seg en frue fra det gode borgerskap. Men hennes ville ritt forteller noe om en fresk egenrådighet som gjorde henne til den førende vertinne i dette lokale Arkadien.

8 Ikke uventet skal Sophie ha vært en god venninne av Camilla Collett som skriver følgende i gjesteboken i 1831; denne rige og smukt indrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjligt og behagelig. Camilla het den gang Wergeland til etternavn og var dypt forelsket i Johan Sebastian Welhaven. Kjærlighetsforholdet var den norske varianten av Romeo og Julie som dessverre endte veldig ulykkelig. Men man trenger ikke ta på seg sterke eventyrbriller for å bivåne et av kjendis-parets stjålne møter - som for alt vi vet kan ha funnet sted i alleen nedenfor godset til familien Chrystie på Refsnes. Mer romantiske omgivelser fantes neppe i kongeriket på den tiden. På Moss var alle mennesker i familie, skriver forfatterinnen Barbra Ring om livet på slutten av århundret. Alle mennesker var naturligvis datidens stjerner: Bokken Lasson, Christian Krogh, Edvard Munch, Theodor Kittelsen og Holger Drackmann - de kom alle mann til Jeløy for å nyde gode vine, salongmusikk, intense samtaler under måneskinnslampen foran Morristapetene. Særlig var sommeren 1878 hektisk. Da oste hoffduften over hele landskapet i forbindelse med at dronning Sophie og halve hoffet ferierte på lystgårdene sammen med Napoleon IIIs sønn Lulu. Til og med kong Oscar II kom på besøk. Nordmenn har alltid hatt to hjem; innlandet og utlandet. Historisk sett er Østfold bærer av den europeiske kulturarven, i så måte er Refsnes Gods en forvalter av de gode begreper estetikk og style. Når man er oppdratt i et land hvor godt nok og vi tar det lettvint etter hvert er blitt generelle holdninger er det helt klart at man ikke kan vente å finne noe Shangrila på E6. Vil man det beste bør man nok gjøre en avstikker fra E6 og dra til Moss og over kanalbroen! Utenfor Refsnes Gods anno 2006 står en 1956-modell Rolls Royce Silver Wraith. Den er sort med kremfarget skinninteriør og treverk av nøtterot. Bilen kan leies med sjåfør når man ønsker en spesielt stilfull kjøretur. Vinkjelleren er 1700-talls bygget opp av 6000 flasker som skulle tilfredsstille de fleste, men la det være nevnt at den eldste madeiraen er en Boal fra Den store, verdifulle kunstsamlingen gjør et besøk på Refsnes Gods til noe helt spesielt. Alle rom har sin egen samtidskunstner og kjøkkenet sin hvite brigade med sjel i saus og supper. Fortidens beste ånd lever og forvaltes fortreffelig; Gjestfrihet, vin, mat, kunst, en snill kjæreste og et lite dypp i havet - tro om ikke det er det virkelig gode livet som finnes nettopp her?. Med herskapelig hilsen Toppen Bech

9 Med tradisjon for gjestfrihet J eløy midt i Oslofjorden har et eget og svært tiltalende særpreg. Professor Carl W. Schnitler ( ) skrev i sitt store verk om norske haver: Vidunderlig vakker er Jeløen med sin smilende ynde, sine brede, bølgende marker, sine alléer og haver, som vidner om gammel velstand og kultur... Navnet Refsnes kommer fra Rif, rev, etter en grunne som går ut i fjorden utenfor hotellet. Det var en liten gård på Refsnes allerede før 1400-tallet, men da kom denne som nesten alle Jeløys gårder, under Oslobiskopen. Den første private eier matrikkelen viser er Jens Tollefsen fra Det var med Chrystiefamilien at Refsnes tid som lystgård startet. Chrystiefamiliens stamfar var skotten Andrew Davidson Christie som i 1654 tok borgerskap i Bergen. En av hans brorsønner var Andrew Christie som forandret navnet til Andreas Chrystie og uttalte navnet sitt kreisti, slik at det ikke skulle ligne så mye på Kristus. Han flyttet til Moss i 1726, og her ble også hans eldste sønn David Chrystie ( ) boende. Han giftet seg med Sophie Elisabeth Thaulow ( ), en av byens virkelig fornemme frøkner. Skilt satt opp av Selskabet til Moss Bys Vel i 2006 De bodde på Torderød, en annen av Jeløys flotte gårder, om somrene i 1760-årene. Det er flere mulige forklaringer på hvorfor David og Sophie omtrent 1767 begynt å oppføre en lystgård på Refsnes, en er at Sophie syntes det luktet ku på Torderød siden fjøset lå så nær hovedbygningen! Den yngste av sønnene het også David Chrystie ( ), ofte kalt Smukke-David eller David senior, og han overtok Refsnes etter faren i David senior ble en svært viktig mann for byen da han etablerte borgerskole, var med å stifte sparebank og ga store midler til opprettelsen av en arbeiderskole. Han var gift med Elisabeth Sophie Krefting ( ), kalt Sophie Chrystie. David og Sophie fikk ingen barn, men begge to var meget opptatt av menneskene rundt seg. Sophie var en betydelig kvinneskikkelse og på mange måter forut for sin tid. Hun foretrakk å tilbringe somrene på lystgården Refsnes. Herfra kunne hun fra balkongen på det vakre empirebygget se barndomshjemmet herregården Falkensten i Horten. Sophie elsket å ri, og satte hesten i galopp til de andre fruenes store forskrekkelse, på sine mange rideturer fra Moss til Refsnes Gods. Sophie eller lille madam Chrystie som hun het på folkemunne, var en vittig og underholdende, men dannet vertinne. At hun var vakker ser vi av foto av bildet som henger i Nasjonalgalleriet. Dette bildet ble malt av danske Jens Juel, da hun som 27-åring var på et av sine besøk i Danmark sammen med sin mann. Lystgården Refsnes var et gjestfritt hjem, og Sophie skrev i et brev til statsråd Pram i København: Jeg seer gierne Selskab i mitt Huus, og er mest Glad naar de tumler sig mest - og sige alle at vort Huus er det morsomste i Byen. I 1816 ble det arrangert maskeradeball med over 300 gjester, og som enda til varte fra ettermiddagen den ene dagen til morgenen dagen derpå! Sophie hadde Camilla Wergeland, gift Collet, på besøk flere somrer. Etter et av besøkene uttalte Camilla : denne rige og smukt indrettede Familie havde opbudt alt for at gjøre os dette Besøg fornøielig og behageligt! Selskap på Refsnes Gods på 1800-tallet.

10 Jens Juel: Fru Elisabeth Sophie Chrystie, f. Krefting NG.M Fotograf: J. Lathion Nasjonalgalleriet 10

11 Postkort utlånt fra Østfold Fylkes Billedarkiv. Fotograf G. Lindmann Mange brev og dagboknotater forteller om de sagnomsuste ball og selskaper hvor David og Sophie samlet borgerskapet og notabiliteter fra fjern og nær. Da Sophie Chrystie solgte lystgården i 1844 etter å ha vært enke i en del år, hadde den i nøyaktig 50 år vært i David Chrysties og hennes eie. ble invitert. Det meget hyggelige takkebrevet Ibsen sendte til Boeck kan man lese en kopi av i resepsjonen. Den 4. august 1898 kom selveste kong Oscar II. Fotografiet som ble tatt ute på trappen etter middagen henger nå i Kongesalen på Refsnes Gods. Kongen var for øvrig ved flere anledninger gjest på Refsnes. Etter en kort periode med Jens Kristiansen som eier, kjøpte konsul Lorenz Meyer fra Christiania lystgården i Han ble også veldig glad i stedet og tilbrakte hver sommer på Refsnes. Hans familie trengte mer plass, og det løste de på den originale måten ved å bygge et tårn i tre etasjer på hver side av bygningen! Man tror at tårnene ble bygget etter tegninger utført av stadskonduktør Christian H. Grosch, dette fordi tårnene på Refsnes ligner mye på tårnet på hovedbrannvakten i Christiania, som han allerede hadde tegnet. Dette gav stedet det preg av lystslott det har den dag i dag. Det var særlig mens deres datter Sophie eide stedet, at mange kjente personer igjen nøt den for Refsnes så kjente gjestfrihet. Sophie var gift med politilegen Haakon Boeck. Doktor Boeck skildres som en mann med et utmerket hjertelag, gjestfri og godgjørende. Han var en pasjonert jeger og friluftsmann og en av stifterne av Norsk Kennelklubb. Han var også klubbens første formann. Dr. Boeck hadde møtt Henrik Ibsen hos Gude mens han bodde på gården Fæste. Sommeren 1894 fikk Ibsen i sitt hjem i Christiania, en innbydelse til Refsnes. Ibsen kom ikke, han var for opptatt med å skrive Lille Eyolf da han 11 En rekke kjente kunstnere som Edvard Munch, Peder

12 Balke, Theodor Kittelsen og Hans Gude har uttrykt begeistring over stedets spesielle atmosfære og vakre beliggenhet. Hans Gude skrev i sine erindringer blant annet følgende om besøkene på Refsnes Gods mens han somrene bodde på gården Fæste inne på fastlandet: der er gamle Birke- og Egetræer på størrelse, som man ellers blot ser dem i Danmark og Nord- Tyskland. Naar jeg dertil føier at vi er omgivne af de bedste Naboer, hvis Elskværdighed og Gjæstfrihet gjør det selskabelige Friluftsliv til en eneste Sommerfest.. Særlig Edvard Munch var fascinert av Jeløy. Solrik, frodig og med en sentral beliggenhet på veien fra Kristiania til Gøteborg og resten av kontinentet, med byer Munch ofte dro til. På Jeløy leide Munch Grimsrød gård av enkefru Olsen i årene 1913 til Forut for dette hadde han hatt flere besøk på andre gårder på Jeløy, han var blant annet gjest på Refsnes Gods. Grimsrød gård var i denne tiden Munchs bolig, og Jeløys landskap var Munchs inspirasjon. Hovedbygningens mange rom ble omskapt til atelier, rom for lagring av bilder og til rom for trykking av grafikk. Han selv bodde i et par mindre rom. Han malte det som var rundt seg, særlig prøvde han den tiden å avbilde det enkle livet sammen med sine dyr. Edvard Munch skal ha skrevet til en venn i den perioden at Jo eldre jeg blir, desto mer forsvinner for meg forskjellen mellom dyr og mennesker. Spesielt kjent ble bildet Arbeidere på hjemvei. Her fant han motivet rett utenfor stuedøren, da Moss Glassverk lå like ved Grimsrød gård. Gjester i havetrappen på 1800-tallet. Det var i 1938 med Ragna og Olav Fjeld som eiere etter Boeck, at det ble åpnet restaurant i hovedbygningen. Den ble kalt Slottsrestauranten, og var meget populær som utfartsmål for tilreisende gjester fra hele Østlandsområdet. Refsnes Gods ble okkupert de siste årene av 2. verdenskrig, og i disse årene bodde over 100 tyske offiserer i bygningen. Familien Christiansen overtok restaurantdriften i 1955 under navnet ABC Refsnes Gods. De drev fra 1970 også hotell på Refsnes Gods. Dagens eiere, familien Salbuvik, overtok stedet i Camilla Collets ord om at hotellets gjester skal ha et fornøielig og behagelig opphold, gjelder like fullt i dette årtusenet! 12

13 Vinens verden på Refsnes Gods av Rolf Aas På vei ned til vinkjelleren henger Kjell Pahr-Iversens Brødrene i vinkjelleren. K an man ta en vintur gjennom Refsnes Gods? Svaret er så ubetinget JA, selv om det naturligvis ikke kan trekkes direkte paralleller til andre opplevelser på Refsnes Gods. Nesten alle rom på Refsnes Gods både fellesrom og de individuelle gjesterommene er utsmykket med original billedkunst av kjente kunstnere. Dette kan du nyte i lange drag døgnet rundt, kunsten er der hele tiden. De gastronomiske gledene du får på hotellet er på ingen måte mindre intense. En perfekt middag med dertil hørende viner i Restaurant Munch eller selskapslokalene for øvrig, kan for gjestene oppleves som like stor kunst som det å se det vakreste maleri. Tørsten er den indre følelsen av trangen til å drikke. Brillat-Savarine Du behøver ikke å innta en større middag for å få en a-haopplevelse. Av og til kan det være tilstrekkelig med kun en liten matrett sammen med en god vin. Både omgivelser og innhold gjør vinkjelleren på Refsnes Gods unik i norsk sammenheng. Her er det tykke mursteinsvegger og takhvelvinger fra 1700-tallet, og et vinutvalg som er et av de største i Norge. Det er naturligvis ikke antallet som teller mest, det er kvalitetsnivået som er mest utslagsgivende, og man skal ikke oppholde seg mange minuttene i vinkjelleren før man erfarer det. De som var eiere og drev Refsnes Gods i 50- og 60-årene hadde teft for god vin. De begynte å utvide vinkartet, kjøpte gode viner og la dem ned for lagring. Utsøkt mat 13

14 Vinkjelleren med tilhørende utvalgte viner vet vi har vært viktig på Refsnes Gods helt siden 1700-tallet. Senere kom andre eiere og ledere som har fulgt opp denne politikken, og man kan i dag med god samvittighet si at Refsnes Gods har en utsøkt vinkjeller. En titt på vinkartet kan bekrefte nivået. Vin er et levende produkt som til enhver tid er i utvikling. Selv om man vet ganske meget på forhånd om hvor lenge hver enkelt vin kan lagres, så kan man aldri være helt sikker. Hvis man får inn et parti av en meget god vin som produsenten sier bør lagres 10 år (han sier naturligvis aldri skal), åpnes den første flasken etter 5 år. Kanskje finner man da ut at vinen allerede er på topp, og kan drikkes nå, eller at neste flaske åpnes om ytterligere 5 år. Da har man kontroll med utviklingen, og på denne måten vet hotellets vinkelnere når vinen smaker best. Det er en stor trygghet for gjestene. I den tempererte delen som holder noe høyere temperatur kan man ha selskap uten at damene behøver å ha pelsen på og uten at lagringsvinene blir ødelagt. Der kan det dekkes for selskaper på inntil 20 personer. Det er en stor opplevelse å spise og drikke godt hele kvelden sammen med gode venner, og samtidig beundre samlingen med Ch. Mouton-Rothschild. Prøv det selv en gang, eller to, eller tre. For å kjenne årgangen og kvaliteten på en vin behøver man ikke drikke hele flasken. Oscar Wilde For noen år siden ble vinkjelleren delt i to atskilte områder med hver sin temperatur. Dette betyr at man kan oppbevare viner som trenger lang lagrings- og modningstid, i den kalde delen som holder 12 grader permanent. 14

15 Vinsmaking på Refsnes Gods du lærer mens du nyter Refsnes Gods Vinklubb I løpet av et år avholdes utallige vinsmakinger for grupper av gjester. Det kan være en gruppe som vil ha en litt utvidet aperitiff før middag, eller det kan være vinsmaking som en sosial aktivitet i et kursarrangement eller venner som ønsker å smake og lære litt om vin, det passer alltid å legge inn tid til å smake litt vin på Refsnes Gods. I tillegg arrangeres to typer vinsmakinger hvor alle kan melde seg på. I Refsnes Gods Vinklubb satses det på kortere og rimeligere arrangementer. Vi engasjerer gode og velkjente foredragsholdere, og i samarbeid med dem velger vi tema for smakingene. Det kan være enkelte land, enkelte druetyper eller andre temaer som for eksempel hva slags vin som passer til ulike typer matvarer som vilt, ost eller sjokolade, for å nevne noen. Foredragsholderen snakker om vinene og leder smakingen. Antall viner kan variere, men 5-6 er vanlig. Til disse vinkveldene finner vi gjerne nye og spennende viner. Etter vinsmakingen serveres middag for dem som ønsker det. Antall møter er 4 6 ganger i året. Foredragsholdere er alltid kjente vineksperter som foreksempel Arnold Myhre fra Norske Vinklubbers Forbund, Frithjof Nicolaysen fra Arcus med flere. Vinelskere finner alltid en eller annen grunn til å prise en hvilken som helst vin... Platon Refsnes Gods Vinseminarer Tre, fire ganger i året, stort sett mellom nyttår og påske, har Refsnes Gods mer innholdsrike vinseminar. Da presenterer vi det beste fra Refsnes Gods vinkjeller. Vi starter lørdag ettermiddag med et vinseminar med valgt tema, for eksempel Bordeauxviner, Italias beste rødviner, Portvin eller annet. Seminaret med smaking tar tre timer, og er meget lærerikt, men også uformelt og hyggelig. Vi må aldri glemme at vin og hygge henger sammen. Vinutvalget er godt og vi byr blant annet på det beste vi kan finne i vinkjelleren. Som et eksempel kan vi nevne at det på Bordeaux-seminaret skal være minst en vin fra 1er Cru Classé. Noen av landets mest populære vinkåsører, Rolf Aas fra Norske Vinklubbers Forbund og Arne Ronold, Master of Wine, har ledet seminarene og samme høye nivå vil bli holdt på fremtidige vinseminar. Etter seminaret møtes deltagerne i vinkjelleren til en orientering og aperitiff. Deretter inntas spisesalen til en gourmetmiddag med gode viner, basert på kveldens vintema. Alle deltagerne får selvsagt diplom fra vinseminaret. Du overnatter i et av våre eksklusive kunstutsmykkede værelser, og dagen derpå avsluttes seminaret med en utmerket frokost. Dette er en totalopplevelse for gane og sjel som du knapt kan få andre steder i Norge. Kontakt hotellet for å motta invitasjoner eller se 15

16 Château Mouton-Rothschild I vinkjelleren kan du beskue vår unike samling av Mouton-Rothschild en av de fem 1er Cru viner fra Bordeaux. Mouton-Rothschild startet i 1945 med kunstneretiketter, for å markere Frankrikes frigjøring etter annen verdenskrig. Baron Philippe hadde selv sluttet seg til general de Gaulle i London. Hans kone ble arrestert av nazistene og deportert til Ravensbrûck, hvor hun døde i Etiketten fra 1945 har en V for victory som kunstnerisk illustrasjon. Baron Philippe de Rothschild engasjerte hvert år en anerkjent billedkunstner til å designe etiketten på årets vin. Etter hans død har datteren overtatt slottet og har heldigvis fortsatt med denne tradisjonen. Du finner etiketter kreert av blant annet Chagall, Picasso, Miro og i 1975 fikk Andy Warhol æren av å designe etiketten. Refsnes Gods har kjøpt inn en flaske av hver av alle årgangene fra 1945 til 2000 i alt 56 årganger. Flaskene er satt opp i et spesiallaget stativ i den kalde delen av kjelleren, like innenfor glassveggen til glede for gjestene i vinkjelleren. Samlingen er et imponerende syn. Dessuten kan man sitte foran samlingen og drømme seg helt bort i tanker om god kunst, gode viner og himmelske årganger. Mange har kanskje minner om hva man har smakt av viner fra dette slottet som må kunne sies å være ett av verdens tre beste vinhus med viner fra topp årganger. Vinene som står i dette stativet er naturligvis ikke for salg, siden de er en utstillingsenhet som ikke skal deles opp. For de som vil ha en smaksopplevelse av rang, har vi liggende flere gode eksemplarer i tillegg av utvalgte årganger. I 1982 var det John Houston som illustrerte kunstnervinen fra Mouton-Rothschild. Denne årgangen skal i følge wine.journal.com være en mørk rød/rødbrun vin med en fantastisk rik og kraftig nese. Duften er litt kaffepreget med hint av eukalyptus og smaken er tett, tørr og med edel fin ettersmak. Kanskje kan det også dukke opp en av disse vinene på vårt Bordeaux-seminar neste gang? 16

17 Andy Warhol T il glede for alle hotellets gjester henger et fantastisk silketrykk av Andy Warhol i garderoben utenfor Restaurant Munch. Bildet heter Eva Mudocci og er i størrelse 81x100 cm. Bildet er en del av Warhols serie after Munch. Motivet for dette bildet er det portrettet som Munch malte av sin mangeårige venninne Eva Mudocci, nemlig Damen med brosjen. Dette portrettet regnes av mange som et av Munchs beste litografiske portrett. Bildet ble laget etter et langt, intenst og ganske komplisert forhold mellom Munch og Mudocci. Eva Mudocci het egentlig Evangelina Muddock og var født i i England. Hun var en mørkhåret, vakker og meget flink fiolinist. Hun turnerte mye og helst i de skandinaviske miljøene i Berlin og Paris. Edvard Munch og Eva møttes i Paris første gang i Andy Warhol ble født i Pittsburgh i USA i 1928, og var en meget anerkjent kunstner da han døde i Han startet sin yrkeskarriere som reklametegner, men jobbet også en tid som vindusutstiller og filmskaper. Det han kanskje er mest kjent for, er sin karriere som pop-kunstner. Pop-kunsten er navnet på den perioden som vokste frem i USA i årene. Pop-kunstnerne tok fatt i det som var populært i tiden og laget kunst av det. Andy Warhol ble blant annet kjent gjennom sin gjengivelse av alminnelige og hverdagslige gjenstander som en Campbells suppeboks eller en Coca-Cola-flaske. Motivet skulle avbildes flatt uten noen dybdedimensjon. Teknikken han brukte blir kalt for silketrykk. Denne teknikken går ut på å presse farge gjennom en slags sjablon som er strukket over en treramme. Fra en og samme ramme kan man trykke mange like bilder. Fargene kan imidlertid forandres fra det ene bildet til det andre. Den kjente skuespilleren Marilyn Monroe er sannsynligvis Warhols mest berømte motiv. Dette bildet produserte han i ti forskjellige fargekombinasjoner. Fargene han brukte var ikke nødvendigvis naturalistiske, men heller slike som blir brukt i reklame og neonbelysning. Man kan på den måten si at Warhol brukte reklamens «språk» i sine kunstverk. Bildene hans ser mer ut som reklameplakater, enn det vi vanligvis forbinder med kunst. Andy Warhol oppfattet seg selv som et intet som speilet omverdenen. Han kalte studioet sitt The Factory, hvor han produserte verker på løpende bånd slik for eksempel The Coca-Cola Company masseproduserer flasker. 17

18 Samtidskunst Kunst er et stykke natur sett gjennom et temperament. Emile Zola E lisabeth Werp skriver i en kommentar til hotellet at Kunst er viktig blant annet fordi den kan åpne veien mellom det jordiske og sanselige, til det åndelige og det vi bare fornemmer. Den kan gi opplevelser som hever mennesket over materien. Oppfattelsen av kunst og hva som er god og dårlig kunst er svært subjektiv, og påvirkes av den enkeltes oppvekst, bakgrunn og personlige preferanser. Leonardo da Vinci sa: Det gis ingen stor kunst uten sann menneskekjærlighet og I livet går skjønnheten til grunne, men ikke i kunsten. Begrepet samtidskunst viser til kunsten i samtiden. Samtidskunst er ofte en reaksjon på og utvikling av en tidligere stil eller retning, ved at kunsten kommenterer utviklingen. Det kan skje ved at kunstneren gir sin mening om et tema eller ved at den får oss til å tenke. Det som kjennetegner kunstverkene fra vår tid, er mengden av ulike stilarter og teknikker. Derfor fungerer uttrykket samtidskunst i dag mer som et samlebegrep enn en stilbetegnelse. Dette ser vi tydelig på hotellet, som blant sine over 400 kunstverk har malerier og foto på glass, stål, plastbokser, papir og lerret med utallige kombinasjoner av teknikker. Noe av bredden ser vi på eksemplene under. Dag Alveng (Foto) Elisabeth Werp (Olje på lerret) Geir Harald Samuelsen (Maleri på metall) Frans Widerberg (Akvarell) Kjersti Sundland (Digitalt trykket tegning) Ulf Valde Jensen (Litografi) Kunst er noe som vekker tanker, følelser og assosiasjoner hos betrakteren. Mange mener at provokasjon er det som helst forbindes med samtidskunst, men det gjelder absolutt ikke alt av dagens kunst. Man kan jo la seg fascinere og imponere av kunst man ikke kunne tenke seg å ha på veggen i sin egen stue. Vi håper at vårt utvalg av kunst på hotellet kan inspirere, tirre uten å provosere og glede våre gjester. Er man i tvil om hva man egentlig synes om et bilde, får man gjøre som det en gang ble sagt: Du må behandle et kunstverk som om det var en stor mann, stå foran det og vent tålmodig inntil det finner det for godt å tale!. 18

19 Kongesalen K ongesalen i 2. etasje er hotellets gamle storstue. Den ble total fornyet i 2006, men fremdeles i en stil som er en konge og alle våre andre gjester verdig. På den måten tror vi at våre gjester kan føle noe av rommets opprinnelige herskapelige atmosfære. Det var her man hadde de store middagene blant annet for kong Oscar II på slutten av 1800-tallet. Bildet under viser et utsnitt fra interiøret fra den gang. På vei opp trappen til Kongesalen har vi funnet plass til to bronseskulpturer laget av Nico Widerberg. Den som her er avbildet er en liggende torso. Hvor mange vakre tanker kan ikke komme av et godt måltid? Etienne Ray 19

20 Kjøkkensjefen anbefaler Matfilosofien på Refsnes Gods Min ambisjon er å skape det perfekte måltid for våre gjester. Menyene på Refsnes Gods er derfor basert på friske og ferske råvarer. Grunnfilosofien er å lage mest mulig fra bunnen av; kraft, sauser, supper, brød, desserter og sjokoladekonfekt. Jeg ønsker også å følge årstidene ved å bruke ferske, flotte norske råvarer når de er på sitt beste - epler, plommer, asparges, sopp, jordbær og laks for å nevne noe. Her i Østfold finnes alle disse råvarene i rikt monn. Med flotte norske råvarer kan man allikevel hente mye inspirasjon fra det internasjonale kjøkkenet. Både det franske, italienske og spanske kjøkken har spennende matretter som egner seg godt i kombinasjon med det beste innen norsk mattradisjon. En av våre flotteste menyer, Grand Menu, gir gjestene mulighet til å nyte hele syv retter basert på sesongens beste råvarer. Grand Menu er kjøkkensjefens stolthet en meny som er perfekt sammensatt og som endres regelmessig for å reflektere sesongens variasjoner i råvarer. Presentasjon av måltidet er også viktig, det skal være nyskapende, men gjenkjennelig. Hver eneste rett skal være som et lite kunstverk. Ved å være genuint interesserte, ærlige og ydmyke, skal vi på Refsnes Gods gjøre vårt beste for å skape en positiv og ekte matopplevelse med det lille ekstra en opplevelse for øye og gane! Et måltid er også en viktig sosial ramme; å kose seg sammen betyr ofte å nyte god mat og drikke sammen. Den berømte franske matfilosof og jurist, Brillat-Savarin ( ) hadde et flott sitat som er som skapt for Refsnes Gods! Unionsmenyen I over to hundre år har man på Refsnes Gods servert herregårdsmat. Måltidene rundt var ofte mektige og mettende; for eksempel kraftige supper eller grønnsaks- og kjøttraguer. Jordskokken ble innført fra Amerika og ble dyrket i Europa så tidlig som på 1600-tallet. Dessverre forsvant jordskokken nesten da potetene gjorde sitt inntog. På 1900-tallet hadde vi 40 forskjellige varianter av jordskokk i Norge, og kvaliteten når den ble høstet om våren, var fortreffelig med velsmakende og frisk smak. Jordskokken var også lite utsatt for skadedyr og sykdommer, noe som gjorde den meget populær. Vaktler fantes det en del av i skogene rundt i Østfold, og disse var en naturlig del av menyen på Refsnes Gods. Kalver ble foret opp og slaktet lokalt. Det ble også brukt mye frukt og bær som det var stor tilgang til, i menyene. Savarin var en veldig populær herregårdsdessert rundt århundreskiftet. Savarinen ble først laget av Augustus Juliensavarinen til ære for matfilosofen Brillat-Savarin som ga Augustus hemmeligheten bak sirupen som kaken skulle dyppes i. Savarin ble raskt en populær herregårdsdessert da retten nådde Norge. Vi har gjenskapt mattradisjoner fra herregårdstiden ved å komponere en Unionsmeny basert på råvarer som ble mye brukt rundt århundreskiftet og godt inn i 1900-tallet. Vi har også laget et forslag på egnede viner, og oppskrifter finnes bakerst i boken, så velbekomme hjemme eller som gjest på hotellet. Inviterer vi gjester til oss, påtar vi oss dermed ansvaret for deres lykke og velbefinnende i hele den tid de befinner seg under vårt tak. Brilliat-Savarin 20

21 Unionsmeny Jordskokksuppe servert med østers og grillet kamskjell ***** Vaktel på brioche Honningsauterte druer ***** Krydderstekt kalvekam Fikenpure / pistasjnøtter Potet-terte / soppsjy ***** Savarin med syltede frukter og bær Creme Anglaise Karamellsaus med vanilje Viner: Chablis la chanfleure 2003 Trimbach gewurztaminer 2001 Clos du piat 2000 Domaine de Carbonnica 2002 Det perfekte måltid Smørglasert asparges / peppergrillet kamskjell appelsinsaus med fennikel / sellerikrem / sprø parma ***** Basilikumbakt piggvar / tomatconcasse potetaioli / ruccolaolje ***** Rosastekt andebryst / morkelrisotto potet mille feuille bringebærbalsamicosaus ***** Det perfekte måltidet Kokkene på Hotell Refsnes Gods har i en årrekke hatt tilgang på gode, ferske råvarer. Refsnes Gods prioriterer videreutdanning av kjøkkenpersonalet, og de har frihet til å prøve ut nye og spennende råvarer og teknikker på kjøkkenet. Dette har vært med på å skape et utfordrende og godt arbeidsmiljø, samt trygghet og kunnskap rundt det å lage god mat. Det kreves også mye kunnskap og viten når vin skal føres sammen med maten, alt skal balanseres i henhold til de ulike råvarene, teksturer, smaker og kontraster. Dette er faktorer som er viktige når en god meny skal utformes. I 2006 tok vi for øvrig i bruk et større og totalt ombygget kjøkken, nå har vi plassen og utstyret vi til en hver tid trenger for å lage akkurat den maten våre gjester ønsker. Som et tredje moment - og kanskje like viktig som maten og vinen i seg selv - er rammen og atmosfæren rundt selve måltidet. Atmosfæren føler jeg ligger i veggene på ærverdige Refsnes Gods, med lange tradisjoner som et sted for mat- og vinopplevelser, og i senere tid også som kunsthotell. Jeg har satt opp en 4-retters meny bestående av gode råvarer jeg selv liker og som er et flott grunnlag for et vellykket måltid på Hotell Refsnes Gods. Menyen egner seg selvsagt like godt til andre sammenkomster. Har du lyst til å lage en eller flere av rettene finner du oppskriftene bakerst i boken. Velbekomme! Vennskap utvikles over mat og vin. Prins Nicholas Romanoff Manjariterte / crème brûlée reciottosyltede plommer / tahitivaniljeis 21

22 I hotellets have Refsnes på begynnelsen av 1900-tallet. Foto utlånt fra Østfold fylkes billedarkiv. R efsnes Gods ble opprinnelig mest brukt som sommerhus for velstående Christiania-familier. Blant annet av den grunn har mye blitt skrevet om den flotte haven som var ramme rundt mangt et selskap. Det mest synlige i dag på at dette er en historisk have er lindealleen fra terrassen og ned i gjennom haven. Opprinnelig var trærne formet som en løvgang med formklipte kroner som et sammenhengende grønt tak. Beplantningen ellers er preget av skjærsmin og syrin, begge deler busker med gammel tradisjon fra haver på Østlandet. 22

23 Opprinnelig var det en liten paviljong i tre litt syd for hovedhuset. For et par år siden fikk hotellet bygget en ny paviljong i haven, slik at man igjen kan oppleve selskapelighet utenfor selve hovedhuset. Dagens paviljong har ingen begrensning når det gjelder sesong, det er like vakkert midtsommers som en vinterkveld, man er uansett på en måte i ett med naturen rundt. På de beste sommerdagene kan man endog sitte ute under åpen himmel og nyte et måltid eller et glass med noe forfriskende. Det første man møter når man ser ut fra hotellet mot haven og sjøen er Nina Sundbys bronseskulptur Nora danser Tarantella. Skulpturen er ca 150cm høy, og var i 2006 med på den turneen som gikk verden over i forbindelse med markeringen av at det var 100 år siden Henrik Ibsen døde. Her var Nina Sundby en av seks utvalgte kunstnere. Nina Sundby ble født i Oslo i 1944, og har sin formelle utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Kunstakademien i Stockholm. Hun er veldig opptatt av de andre kunstartene som litteratur, ballett og musikk og uttrykker dette gjennom sine skulpturer. Hun har laget utallige skulpturer, et par av de mest kjente og synlige finner vi i Oslo. Her har hun blant annet laget skulpturene av Leif Juster, Per Aabel og Henrik Ibsen. Allerede på gårdsplassen foran hotellet ønskes gjestene velkommen med vakker kunst. Det er Nina Sundbys skulptur etter Knut Hamsun Victoria med parasoll. 23

24 Falskmyntnere P å veggen i den ellers så koselige og innbydende baren henger beviset på en omtrent 250 år gammel kriminell handling. En av de største og mest kjente falskmyntnersaker i Norge fant sted her på Jeløy. Christianiakjøpmannen Bernt Anker bidro på slutten av 1700-tallet til å avsløre brødrene Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen. Brødrene som var bosatt på Jeløy, hadde betalt Anker den betydelige sum av 5000 riksdaler i godt forfalskede sedler. Anker satte i god tro disse sedlene i omløp både i Fredrikstad, Moss og Christiania. Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen hadde fremstilt sedlene ved trykking. Stemplene hadde angivelig Krefting som var sjømann av yrke, fått fra England. I dag kjennes numrene på tyve sedler, samtlige med signaturkombinasjoner som stemmer med de ekte sedlene med samme nummer. De falske sedlene kan kjennes på at nederste venstre signatur er skrevet med tydelig grønt blekk, eller blekk som med tiden er blitt grønt, mens farven på det eneste bevarte ekte eksemplaret er blå. Etter avsløringen ble i første omgang Krefting dømt til døden, men da broren tilstod sin medskyldighet ble det ved kongelig resolusjon 23. januar 1789 bestemt at de to skulle sitte i forvaring på livstid. Krefting på Bergenshus festing og Hansen på Munkholmen i Trondheimsfjorden. Krefting ble løslatt i 1799, og hans bror året etter. De måtte imidlertid bli boende i hver sin del av landet. Herman Krefting døde som kjøpmann i Bergen i 1822, mens broren levde helt til 1853, de siste årene som blind og umyndiggjort føderådsmann i Skogn i Nord-Trøndelag. Seddelen som henger i baren er en av de få gjenværende 100-riksdalersedlene som brødrene Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen trykket kort tid etter at Refsnes Gods ble bygget. Historiebøkene forteller også mer eller mindre pålitelige historier om smugling fra den da avsidesliggende Refsnes-bryggen. Blant annet skal i 1766 en av Moss bys kjøpmenn ha blitt dømt for å ha smuglet inn 5 kasser med tobakkspiper som han kjørte med egen hest og vogn fra bryggen. Det hevdes også at det på 1600-tallet skal ha vært drevet falskmyntneri i en hule der (og hulen finnes!). 24

25 Kunst i baren B aren på Refsnes Gods er smakfullt innredet rundt danske Lise Malinowskys bilder. Farver på overflater og møbler som ble tilpasset maleriene, går i dype, mørke gulnyanser og sort. Dette gjør baren til et behagelig sted å være i uansett tidspunkt. Her kan man nyte sin kaffe eller sitt glass omkranset av 12 Malinowsky-malerier. Malinowsky ble født i København i 1957, og har hatt utstillinger i blant annet USA, Korea, Frankrike og Norge. Alle bildene i baren på hotellet er oljemalerier, hvorav de fleste er fra en teateroppsetning av Elizabeth I. De to store bildene over flygelet har tittel God dag. Bildet under til høyre har tittel Beskuerne mens bildet under til venstre er ett av tre bilder med tittel Damer. Det har også blitt plass til en frodig bronseskulptur av en Ølmadam som er laget av Nina Sundby. 25

26 Munch i Restaurant Munch senere døde Munchs bror, Andreas, og senere døde også Munchs søster Laura. Munch slet mellom de voldsomme brytningene som oppsto i spenningsforholdet mellom på den ene siden sykdom og død i familien og en streng religiøs oppdragelse av en meget nervøs far, og på den annen side en sterk trang til selv å møte livet med åpne øyne og livsbegjær. Frem fra denne spenningen vokste Munchs kunstneriske erkjennelser med vekkelsen av begjær, kjærlighet og glede, svinnende kjærlighet og sorg, og endelig død. Tidlig var Munch bestemt på at hans kunst ikke bare var til for kunstens skyld, men at han hadde noe på hjertet som skulle komme menneskene til gode. Munch ville ofre seg for kunsten. Munch ønsket å være sann i sin forkynnelse, og like etter farens død i 1889 nedtegnet han hva som i ettertid omtales som St. Cloud manifestet: R Selvportrett efsnes Gods Restaurant Munch har ikke bare i navnet, men også i kunsten viet Edvard Munch ( ) spesiell oppmerksomhet. Restaurant Munchs 6 originale verker Selvportrett, August Strindberg, Selvportrett i skygge, Ung kvinne, I blå kjole samt To mennesker gir alle et umiddelbart inntrykk av at menneskene Munch har skildret ikke er uniformerte samfunnsdukker, men mennesker med kropp og sjel som puster, føler, lider og elsker. Munchs far, Christian Munch, var militærlege og nedstammet fra en av Norges mest dannede slekter med geistlige, intellektuelle og kunstnere. Faren døde da Munch var 26 år. Munchs mor, Laura Cathrine Bjølstad, var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad som etter å ha født 5 barn, døde av tuberkulose da Munch var 5 år. Munchs søster, Sophie, døde da Munch var 14 år, og noen år Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker- Jeg skal male en række slike billeder Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke. Grafikeren Munch På slutten av 1800-tallet var grafikk lite kjent og påaktet som kunst i Norge. Først da Munch kom til Berlin i 1892 ble han introdusert til de grafiske teknikkene. I 1894 ga han seg i kast med den grafiske kunsten som han i løpet av kort tid behersket på en fri og overlegen måte. Grafikken ga Munch en rikdom av midler til å uttrykke hans indre følsomhet for livets mysterier. Særlig i årene utviklet Munch grafikken til fullkommenhet, og arbeidene fra denne tiden er trykket i Berlin og Paris. Selvportrett Munch utførte litografiet Selvportrett i 1895 (trykket av Lassally i Berlin). Samme år utførte Munch også Skrik, Madonna og Vampyr i litografi samt maleriet Selvportrett med sigarett. Maleriet Selvportrett med 26

27 sigarett ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. Selvportrett hører til et av Munchs mest betydelige litografier. Selvportrett gir inntrykk av at Munch har villet understreke sitt ettermæle. Ut av mørket, fullt av sorg og skjønnhet, skinner Munchs lyse ansikt som en gnist i mørket, krystallisert og bevart for all evighet. Selvportrett i Restaurant Munch representerer en av to versjoner. I den andre versjonen av Selvportrett har Munch tilført en knokkelarm nederst i motivet og en kant øverst i motivet der Munchs navn er innskrevet samt årstallet August Strindberg Munch utførte litografiet og portrettet August Strindberg i 1896 (trykket av Clot i Paris), og portrettet regnes som et av de vakreste portretter Munch utførte av tidens åndshøvdinger. Munchs omgangskrets besto for stor del av litterære og intellektuelle, og August Strindberg ( ) var en av Munchs nærmeste omgangsvenner i Berlin. Tilblivelsen av portrettet August Strindberg har en 27 meget spesiell historie som herom kort beskrives. Munch hadde allerede i 1892 malt et portrett av Strindberg (Nationalmuseum, Stockholm). Strindberg var ikke fornøyd med maleriet da han mente Munch ikke hadde fremstilt han som den store kunstner han var. Strindberg var liten av vekst og skal ha gredd sitt hår oppover for å fremstå som større. Da Munch og Strindberg traff hverandre igjen i Paris i 1896, ville Munch igjen portrettere Strindberg, denne gang i et litografi. Intensiteten mellom de to kunstnerne må ha vært på det sterkeste da Strindberg noterte i sin dagbok at Munch var svært nervøs da de skulle ta fatt på portrettet. Under et besøk skal Munch ha blitt hysterisk og under et annet skal Munch ha redd opp sin seng og lagt seg. Litografiet av Strindberg ble først utført med en bord rundt portrettet der en naken kvinne preget høyre side av borden og navnet A. Stindberg var inntegnet i nedre venstre side av borden. Da Strindberg fikk se portrettet

28 Selvportrett i skygge To mennesker skal han ha blitt rasende. Strindbergs meget kompliserte forhold til kvinner var velkjent og at Strindbergs navn i tillegg var feilstavet tok han som en ekstrem fornærmelse. Strindberg kom aldri til å glemme dette, og de to kunstnerne så hverandre aldri igjen. Strindberg nedtegnet i 1897 opplevelsene fra Paris i sin selvbiografiske roman Inferno, hvor Munch gjenkjennes lett kamuflert som en dansk maler. Munch valgte å fjerne den nakne kvinnen fra borden rundt portrettet og Strindbergs navn ble tilført en r. Portrettet av Strindberg i Restaurant Munch representerer versjonen uten naken kvinne og navnet Strindberg er korrekt stavet. Selvportrett i skygge Munch utførte litografiet Selvportrett i skygge i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Litografiet Selvportrett i skygge er ett av flere selvportretter Munch utførte i grafiske teknikker i perioden To mennesker Munch utførte intaglioen To mennesker i 1914 (koldnål på kopperplate, trykket av Wittman i Paris). Relasjonen mann og kvinne fremstår her som harmonisk, - til forskjell fra spenningen mellom mann og kvinne som preget Munchs tidligere verker. Ung kvinne Munch utførte litografiet Ung kvinne i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Modellen er Ingeborg Kaurin ( ). Hun satt modell for Munch flere ganger i perioden , inntil hun giftet seg med maleren Søren Onsager som hun også satt modell for. Ingeborg Kaurins mor, Karen Borgen, satt modell for Munchs Alma Mater til Auladekorasjonene i Universitetet i Kristiania. Ingeborg Kaurin reiste med Munch til kunstnerens eiendommer i Hvitsten og på Jeløy, hvor hun også hadde oppgaven som husholderske. I samværet med sin modell observerte Munch dagligdagse situasjoner som han manifesterte i maleri og grafikk. Oppholdene på Jeløy ga Ingeborg Kaurin tilnavnet Mossepiken. I blå kjole Munch utførte akvarellen I blå kjole ca Modellen er Frøydis Mjølstad som satt modell for Munch flere ganger fra Henriette Dedichen I blå kjole 28

29 Ung kvinne ( Mossepiken ) 29

30 Kunst i resepsjon og havestue Kunst er viktig fordi det er en av de eldste, vakreste og herligeste menneskelige uttrykksformer. Gino Scarpa. D ette er ord vi på hotellet støtter fullt ut, derfor har vi også mye spennende og variert kunst i alle fellesareal. Noen ganger venter man kanskje på at kurset eller konferansen skal starte, eller man venter på at alle skal bli klare til middag. Hvorfor ikke da rusle litt rundt på hotellet og se på kunsten? Straks man kommer inn på hotellet ser man Inger Sitters oljemaleri med tittel Komposisjon. Inger Sitter ble født i Trondheim i 1929 og studerte i Oslo, Antwerpen og Paris. Hennes bilder finnes på utallige museer, offentlige bygninger og ikke minst flere cruiseskip. I 1998 ble Inger Sitter utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk billedkunst. I resepsjonen er det også et maleri av Victor Sparre. Victor Sparre ble født i Bærum i 1919, men vokste opp i Bergen. Han er i dag bosatt på Nesbru. Sin kunstneriske utdannelse fikk han årene ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Carl von Hanno og Per Krogh og under Axel Revold ved Statens Kunstakademi. Han debuterte på Høstutstillingen i 1945 og deltok frem til 1983 flere enn 30 ganger på Høstutstillingen. Hans stil er ekspressiv og samtidig naivistisk, og er påvirket av Kai Fjells surrealistiske billedspråk. Sparre har utsmykket en rekke kirker med fantastiske glassmaleri. De mest kjente utsmykningene er Stavanger Domkirke, Ishavskatedralen i Tromsø, Jeløy kirke og Emmanuelkirken i Tel Aviv. For sin posisjon i norsk kunstliv ble han i 2004 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 30