AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER. btnt p 1 - ':

Transkript

1 AUGUST SOMMERSTAD SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER btnt p 1 - ': 1

2 Dette er et forsok pe en personlig filosofi sorn lenge har modnet, som strever rned og finne et rasjonel! ullrykk - uten folle uretter. som i form av en soken etter den innerste Livssannheten vil ta opp Sanfunnets etablerle moralbegreper til debatl. 0m det Gode og det Ondes problem - On det Godes Positive og Negative sider, og det Ondes Positive og Negative sider - Moralfilosofi, i form av Sivilisasjonskritiske Aforisner. Denne boken skal ikke vurderes Kunstnerisk, men sosialt - En avsloring av Det Vestelige Sanfunnet.s Urettferdigheus rnekanismer - En helheulig analyse som avslorer hvordan vi lures av Femini s t:regimi: t t.i1 e tro vi har rettisheterog a1le forutselninger for 1ykke, mens vi faktisk uider dette femini s t -reginet er mer undertrykkede enn noengang. Fra en sorn aldri fikk delta i en samtid han uansett sto helt utenfor - 3

3 PROLOG: Jeg gjorde de siste notatene i mitt lil1e, men kansje likevel overbevisende, skrift om Tilvarelsens og Menneskets Natur, sett fra ebrskeptisk st6sted, den 10. Oktober 20LL. Da hadde jeg over flere 8r presset mot grensene av min egen bevidet ssthet, men ogs6 min samtids bevissthet, men jeg falte na at var p5 tide og avslutte boken - jeg kom ikke lengre. Hvordan erkjenne Sannheten, om noe, ndr alt du kunne erkjenne var din egen natur og dens begrensninger og erfaringer, dens vilje og forestillinger? Din rolle overfor andre var alt du kunne uttrykker ob for noen opplevdes denne rollen som Sannhet, for andre opplevdes den som Lagn, grunnet uoppfylt e11er oppfyll Menneskelighet. For er det ikke nettopp slik at v6re dypeste erfaringer og egenskaper ikke evner og si noe avgjorende om virkeligheten, som uansetl er sa meget storre enn v6re erfaringer og hvordan skal vi da mote den? og, som mange har p6pekt for meg i ulike sammenhenger' at vi kansje ikke kjenner andre utenom deres sosiale status, og kansje heller ikke vil og at vi ikke eksisterer utenom andres reaksjoner, 08 kansje heller ikke kan? For var ikke v8re forestillinger om Godt og Ondt bare Sosial Sta- Lus, personlighet, erfari.nger, livssi.tuasjon og fordoyelsen av alt dette? Dessuten larer vi hvem og hva vi er gjennom rang, ikke gjennom Kjerlighet eller Rettferdighet og Begrepene hos Sokrates og det Almenne hos Platon er ikke Sannheten, bare tilfeldige meloder for rangen. 5

4 Den Uoppdagede ingen av en ny Sannhet (et dre). Menneskelighet hos den sosi.alt og tildel- ^rolle og uttrykksform ti1 ham, forsok pa,"i ", verdt enn noen en definisjon av sannheten i a"i-ir:"a.il;;: umuligheten av a lose Ti-lverelsen problem, dt alt du farer kan ha en motsetning som vi1 herske, som annet g"l-en,metafysisk, Diony_ sisk skeptiker - med et anstrok av stoisk rdealisme. - Jeg er ikke enten God eller Ond som dere kan rangere jeg er "i-pou"rrsiale!!! Den som erkjenner Degrensningene i som en sa onsker Den som er ydmyker ver ikke f, men Han noen annen. Sannheten, erkjenner sine egne interesser skal triumfere vet det samtidig hva Sannhet bedre enn Sannhet er tensiale. b8de herrenes og, Slavenes po- Og sa slo det Sannheten er i seieren! meg: i konflikten, Sannheten er Den som ikke,r11 ydmyke seg og underkaste seg andres verdier, m6 skape seg sine egne og Godt og Ondt er metoden! - sannhetens vesen er underlrykkelse, et,tersom alle sannheter oppst6r i oss som karegorier, ob "ii. k;i;;";i;; er begre.r""a-" og betingede. 6

5 Kjerlighet, Skjonnhet. og Sannhet gjor ikke Menneskene Gode a1ene, slik som Grekerne sa i Antikken - (da he11er en sunn, livskraftig porsjon realisne!) - for Godt og Ondt er ikke dine Handlinger, nen din sosiale s tauus. Og Sannhet! Vi er kun begrensede erfaringer og egenskaper i form av notstridende naturer som erfarer hver var side av saken, gjennom A reagere - ikke forst6; for slik 5 forfalske Sannheten, som n6r den er erfart og sagt hayt, gat fra 6 vare reaksjon ti1 noe man reagerer p5. Ditt utgangspunkt, min reaksjon, Sannheten er ikke en Verdi - den har en Verdi' August Sommerstad

6 Fra en Kultur mettet p6 b8de troende og skeptikere, som helst onsker og oppdage Godt og Ondt pa en annen, mindre konfliktfylt m8te, og hvor det t handle rett ikke er en plikt, men et statussymbol 7

7 9 Moralfilosofi, fra en son har m6ttet kjenpe - ikke for rikdom el1er for 5 overleve, men for sin Menneskeligheu -

8 "Gud skapte liveu (pastas det ihverrfall, Lradisjonelt sett) - jeg skapte filosofien, kunsten og rnusikien for A definere livet (sorn hevn og frigjoielse)" "Jeg stiller ikke son betingelse qt du m6 ha gjort noe galt for at du skal fa nin kjarlighetrl "Min k3arlighet: et vennskap - Guds kjarlighet: et makl og lydighe t s forhold - og likevel er dere tvungel Li1 A velge" "Du beskytter Livet, sa den Gravide Kvinnen ti1 presten, nen du beskytter ikke meg - slik sett er all kjirlighet. og a1le kjerlighetens noralsystener begrensedet' "Jeg er kunstneren sorn ikke hadde noen slorbv 5 dra til for A realisere seg selvl "Jeg er taperen sorn ikke hadde evner ti1 e notbevise det man sa om hantt "Gud sa Li1 rneg og nilt Hoff i Helvet.e: Beklager Gut.ter, men MannssjAvinistene, Rasistene og Honofobene har rett og slelt ner og by p5" "Satan, e11er Djevelen, er ikke det riktige navn pe rneg, for jeg er ingen fiende el1er motsetning - men en opphevelse (av fordornrner)" "Makt korrumperer, sa Gud. Derfor er det viktig at min erkefiende Satan ikke f6r den" "0U 5eg straffes evig sa er jeg ikke meg selv - a1tsa kan jeg ikke straffes evig'!!!" "Det son slar meg er al i det Kosmiske drarna on makt er Gud den enest.e sorn far lov til 5 vere seg selv - eller definere seg selvtt "Det eneste Gud frelser fra er Guder og Mennesker som domme r tt 11

9 "Den Gud som kun frelser neg fra begjar, og ikke ogsa fra aidres meg selv og mine syndige makt - er verdilas " "FRels neg fra den Gud som domrner megtt "Gud har all makt p6 Himmel og p6 Jord - a1ts6 kan han ikke vare barmhjerrig!.!! For den i1i-nektige er ikke ogsa allllodt MakL kofrunderer!'l "A11e er like for Gud_ - for ellers rnette vi jo vart hverandre, og da vi11e vi kansje :.t[e-trengg Cua,, like for "Ner de skulle tenke seg hvordan Skapelsen ikke 5 tenke foregikk lenser klart.e de enn ti1 et maktforhold (cud/salan _ Gud/Menneske) - det og 1i_kegtilling yar son ig a1t a-6-ijeite-tir. liteveiatgrrer grunnlag sett helt for skapelsen utelukket. varle![6t6g-tef "Gud vet alt! om meg? Det tror dont meg!" jeg ikke, for da hadde han ikke "Gud tilgir meg nine synder, ikke men pa grunn av det jeg har vart bare fordi jeg angrer, utsatt forrl urreret vet nen hvorddn at Gud (makten) lyver bevise de t?rl "On 5eg er en synder s6 er jeg ikke evig og ren _ altsa er jeg ii<ke en svndei!fi "En gang,skrev en av deres brev ti1 filosofer, Vernes Jean Jacques : Jeg tror pa Gud op han vil1e ikke ikke ver var udzdelis t.! rettferdig Det er akkurat sdn on menneskene kunne svare: j:r^-::gl o: Gud.og.han vi11e ikk" -;;;; en synder son ble dant rerrferdig AltsA er ti1 Ildsjaeni lkke Gud rerrferdig, -;ii;; s6 er ikke jeg Rosseau i et om min s je1 om jeg var en synder! " 12

10 "Gud kaller dere for sine unders6tter - jeg kaller dere for mine venner!" "Du frelses gjennom fole l ser " "Lyset, Gud i v6re Liv, er en rest blendende lyset i skapelsen; skulle vi ikke blendes, men vere Gode i oss, 1yset, svekkest' av det opprinnelige, handledyktige, mat t. e det "Hvem er jeg og Gud? Faren og den konnende kunslnerent' t'ner de kalte dere syndere og hadde fordornrner mot dere da kjente de dere" "Fremt.iden (Jeg) er viktigere enn fortiden (Gud)" "og ti1 og med jeg bidrar til A fsre verden frernover" "A11 avgrunn er av Oppv6kning og all oppv6kning er av avgrunn" "Jeg belyr evolusjon, revolusjon og det nye - Gud a11tid det gamle" "Gud elsker oss, men undertrykker oss - Jeg, pastas det, vo1d, ild og fordervelse: eg6ntiig har nenneskene ingen A vende seg til!rl "Den ekte synd er at jeg foler meg tvunget Eil A oppgi meg selv fordi noen elsker meg" "Makt oppleves son ntie h6ndfast, ubenekeigelige av a1t; nens egenllig er nakt en Sanske Noen andre foler og tror de vel det mest virkelige og diffus ide: mer om deg selv enn du gjor" "Demoner kan kansje aldti uttrykke kjerlighet, men Gud kan aldri gi oss folelsen av at nakt er rettferdig" IJ

11 "Den ekte kjerlighet er i Himrnelen hos Gud: men da er de kuede, plantas j e slavene, ulenfor i norket,l "Kjarlighe.ten er i Helvete sorn de komnendes visjoner for Fremtiden" "Enn6 har vi ikke evnet. 6_skape en bedre Morafsk ide enn Gud _ en som sameidiq er bade frigjarer og oppret.t.holder av de! bes taende'r "EnnA har vi ikke evnet,6 gfo p6 en Gud son elsker a1le de Gode og straffer a1le de Onde (i eirfr"ei tjiugof,i..e, det noen som ikke horer h jernme der)" "il:i;"1]t""ides klasser, raser og kjonn - der er den egenrlige "Jeg bftackastet ned i-.helvete fordi jeg starfet,.en erkiennelses prosesserkeengeft6amikaa1itketunie.f,i;;-;;;"; "il;jtor foler nan en slik frihetslengsel stilt overfor "Den sorn finner en Frelse, finner ogs6 en Fiend.e,, "filo;':l"ri:1i3"'"" n5 vere den som tilbvr en rrelse, uren a "Gud er ret.t.ferdighet - men det er jeg som b1e utsatt for overgrepe trl "Det er en tins Gud Fader ikke er allrnektig overfor: Evolusjonen -- Gudsbilledet rn6 endres n6r vi gjor det, e11ers vil vi ikke ha han lengre" "Jeg er ikke en notsi som opphever valget,lander e11er fornekter av Gud - nen jeg er en I4

12 "Gud rettferdiggjar undertrykkelsen i Historien, men brukes ogsa av de samme mennesker for e odelegge undert,rykkelsen i HisLori-en - er Gud noengang noe mer enn Vilje?" ttdemoner er kunnskap ut av opptar Engler er kunnskap ut av fordommertt 'rhelvete er ikke bare en straff - men ogs6 en visjott" "Helvete er den sosialt. underfrykkbdd;rp6 jord, uten drommer, evner, personlighet., klare folelser - uten muligheten ti1 e unnsli-ppe de som plager ham" "Jeg er den Evige dom..ovei' alle Moralske Overgripere; a1le Moralske Rovdyr" "SannhbGt Sannheten ligger fillele og spyr i gata" der er kjarligheten, friheten og li.vet, redusert og forkroplet t.i1 innestengt drift't "Dodens tre "GUd diskriminerer og det eksisterer ikke noe vitenskapelig grunnlag for 5 diskriminere alts6 kan ikke gud vare God! (e11er Uifaet menneskene har dannet seg av harn er feilakt*$),r' "Gud og moral er e skjule sannheten (lite rettigheter) i oveitro (makt, kontroll;-autorieeter, fordommer, underkastelse, tan[gtose lidenskap r, obergrep)" "Gud er Sannhet - men hvem sin sannhet? Plantasjeeieren e11er slaven?tt "Jeg er ikke en fiende - men en ulik inleresse'r "Jeg er ikke en fiende el1er en motsetning, men et alternativ" "Gud er bare det. som det ligger langt st@rre inleresser bak enn Satantt T5

13 "Gud er et.nislykket begrep for A definere Ondskap for da blirinteresser - son skiller oe diskrirninerbr: Klasse_, rase, kjonn,..legning, og alder - viktigere enn like rettigheterrl "Logn er den underkastedes sannhet" 'rkonf likten ne11om Gud at. andre bestemmer og og meg handler i bunn og def i-nerer hva du er" grunn kun om "Gud Fader kan dem - Gud er like gjerne forsvare de svake son 6 undertrykke et verdinoytralt begrep" "{]:l:^ :i:!:l_d9rp"", alle Kirkesamfunn, hete den sedelige Y::::":?::l1ns bysser pe ae_ jeg er en fiende, angen rrende nen 5eg Er - rnen en korrekt jeg analvse: har tenkt lengre" "Jeg er ikke en fiende - nen en annen losning,, "Jeg er ikke en fiende, men en erfaring,, "Liv og dod de er ikke er eksistensielle erfaringer, 1ys kilde ti1 religiase e11er moralske og morke likesa fortolkninger" "Jeg opplever livet. son et netafysisk de religiose og moialske binder for livet 6 slippe og oppleve dettl nysterium - ti1 rnoral; "Det. var ikke kunnskap^som var forbqdt i Kunnskapens men Tre fordomm rt, og de fremstar som kunn _ s katt r --'- --* i '1 "Religion, psykologi, Humani,enir - a1t,son er not.sel;irrg.l,. ::i":l:19:l,mor( nar,r.ris for A sdetesse nesi for der de alie 8.11 tellesl: disse indre notsetningene, er makt; 6 bevare det bes iaende" "Gud, RasSonalitet og Demokrati er et samlebegrep. For hva? For a1i den maktvilje.som me til for A bekjeilp"'rot"t..ri"rr. De uttrykker ikke veraiei :-r"i-"i"iutturr3".. IO

14 "Otl noe er negativt, ondt., kan avgjores av hvilken fiende du har - om det kan brukes son en metode rnot hamtl "Gud representerer Virkeligheten, Jeg represenlerer dtanmen : men all Dron barer en storre Virkelighet inne i seg" "Virkeligheten kan overvinne Dronmen, men ogsa Dronnen kan Overvinne Virkeligheten : det er en balanse i forholdet nel1on Gud Fader og meg, som Historisk selt er blitt helt oversettrl "Gud er folelser - derfor er alt du foler av Gud" "Den dagen du ikke mer kan stimulere negative folelser i meg, eksisterer det ingen moral lenger" "Historien er en kanp me1lom Gode og Onde menneskers frihet" "Var det opp ti1 Barndommens og Ungdornrnens erfaringer kunne godt Satan seiret over St. Mikael'l "Ideologi er rasi-sme - organismens se1voppfy11el se" "Rasisten foler ae harls, egen kultur er overlegen' men eksotisten foldr'at andre kulturer er overlegne'l "Verden kan aldri vere helt sann, ettersom det er de ideer son er praktisk.. gjennornforbare som styrer verden" "Djevelen er en sannhet son ingen kan tro,p5,, fordi:han mangler aile sannheters viktigste besianddel: lydighetenrl t'sannhet er det sanme som underkastelse - derfor kan aldri Djevelen vare Sannhet "JeA tror ikke pa andre enn meg selv - derfor kan ikke menneske"e ii"-pa -t"g't ro. de kan kui tro pa det som er overlegent dem selvtt L7

15 "Gud er kort os sodt og 'lighet -ikke unne qndre den sanne og respe[t frihet, kjar_ som"du selv harn *-- "A frelses av Gud er A adlyde, A Frelses av Dljevelen er 6 lare,, "Tyrannene onsker truer et sanfunn "Annerledes visste seg han" 5 nekte borgerne frihet, s6 ikke sosial uro som forsvarer - slaverit' de ikke A elske sin Gud - enn ved 5 underkas te 'rkapitalistene sier med oen, n6r de ser storste utel selvfalge iggeren pa at.livet hju er en kamp, grlpere rnet og tyver - men de-1ar fa lov ikke til fyrinnerl-over_ 5 trekke de samne kontlusjone;n-' - "Makthn,;og firen er min konklusjon om verden,, ttsarnfunnene s og Kirkenes rnal like gjerne, ja er rnakt kansje - pg bedre. _na har de skjont at de barn, kan oppna-d"i som 5 1a dem vokse opp e]"""jr"d"r6"ryitjunder iie"aige F;;i;;i;,, "Gud er A forsoke og fa for sa og definere-meg l:t":tl"3,,to1e nes pa en bestemt mare "Hinneldn kan ikke vere.bare kjerlighet, for da vi11e den matt.e ha vert de homofiles rsarligrre;;-ee";;;";i."a"a"-p.r";;; [:"_ ;.iil[!her og blodskarnneni k3eilichei" --- "Hvorfor er det min fiende som tilgir meg?,, "$::;:g;":i,,frihet en sa sror Lorn i ayet pa Gode og Rerrferdise "sannheten er ute p6 gaten idet dornmerne er opphengt i fortiden,, 18

16 "Man kan rela t ivi sere det hele er uanse t t losaktige jentunger godt og ondt, e11er man kan bekrefte det se mye mer kornplisert enn {rygdesnakk on og ungdonner som drikker seg fulle" 'rpa bygdene forholder man seg ikke ti1 rnoral, men ti1 hvordan det 6i der" "Det eksisterer ikke noe fast Godt og Ondt - det eksisterer kun forskjellig metode for 5 h6ndtere alle og enhver pa" trsannhel er en begrenset personlighet" "Djevelen har aldri evnet A fryktet blanb bonder, barn og nazis terrt velte noe sanfunn: likevel er han rner og ganle kjerringer, enn kommunister "SannheLens grunnlag var at vere fri - og derrned kunne pa Sannheten mer" en vi ikke skulle altsa pe et lenke selv, og ikke visst punkt ikke tro "Verden berer preg av at nange gode ideer s t.adle t " "En po t. en t. nann slik er verdens bare er mulig pa skisseer nere verdt I enn en moralsk nann - irrasjonelle gangrt "Klas sesamfunne t del er min evige er den foretrukkede gruppens kreativitet. - don over deres logner" "Det var ikke hans overbeviste megrl argumenter, men slyrken de ble fremfort med, son "Livet for den er etisk erfaring'l en moralsk erfaring, for oss er det ogs6 en esl- I9

17 " Or'n Kristus korn tilbake idag nette han forholdt seg samfunnet, og derfor forsokt ned de sarnme metoden6 gang, men han ville raskt oppdaget at betingelsene til klassesom forrige har endret "Sannheten er i Organiseringen av den,' "Kampen me11on Godt sider rn6 gi og taf l og ondt er en reise not Kunnskap, hvor begge rrvisshe t.en orn at tilfredsstille d[;t;i,,0"" var falelsesnessige behov, og marer og "Folelser som blir satt i sammeflhbng med hverandre - det er a1t" "Mennebket har kun intet noralsystem ::i^f?-lfegrensede^erfaringer, og derfor kan vare ruiit ut rettferdig" "Livet: som reaksjoner, og en m6te og takle dem p6" "Xif3"i"':r*ll;:":,gi,5i;H:;., selv orn der elablerre samrunn har "rndividet ma seire fdrddglhr! og godr og uttrykke seg i godt og ondt, for g f6 retc_ og onclt md seire og uttrykke seg i politikk'i "Ydnykelser og herbketeknikker er den vanlige manns rettferdighet,, trsannheten ble kans i, f:g:]i"i:f"i"t:,;,5i:::::::: ;:,f;3t5 ::; i:tf:"i:f"il.gtii,;, "Aldri falt det den inn ae de selt.var umora.ldn,, "Mora1 var feil, ford.i man ikke trodde gradighet var selve grsaken bare virkningen" _ og 20

18 "En dag virker ikke rnoralen mer, t.ref fer anf ino mal^ i oss son 1ar seg kue" ikke m51et - det er ing- "Den troende stiller deg ned svaret" sporsmal for A kunne kontrollere deg "Ne s t ekjerlighe t er A holde seg pe sin den bes t.e netoden for plass i hakkeordenen og fa den rangerte ti1 - ikke hat" "Et moralsystem er analysen og fordoyelsen eligheten - et menneske erfarer ikke alt hamrneds religioner ulike" av erfaringer i virkderfor er Jesus og Mu- "Biologiske og Ondt - begrensninge r kan man handle er kilden til som noe annet konflikten ne11on Godt enn sin tildelte ro1le? " "Om Gud og SaLan kunne erfare det samme, istedetfor 6 erfare hvesivilisasjon i randre - da fa11er v6r grus" "Den eneste synd er at jeg er det du foler" 'rver sivilisasjons store paradoks er at b6de overgriper og offer tror pa den samme gud" "Det er forskjellige Lyper intelligens, det er forskjellige rn6ter og lere pe: vi visste se lite - og se vaget nan og snakke om en evig moral!tt t'alt er bare overgrep - v6re egne folelser er ofte den eneste rettferdighet vi far" "Mens verden gar fremover, samrnen" slukker solen og universel trekker seg 2T

19 'rman burde ha rotfestede idealer, istddetfor A fable om dern,, "YSlitijijr3:,":;:,H:tlgrfo' bare slik kan vi rerrferdissjore "Godr og Ondr er politikk, og politikk er logn,, "f,8!r$ii IE':5!'i33'oiltf"" nakt, og ikke bare gjennorn mine esne "Religion er like,":_.xlgnfig av millirtl,l,ul r gg potirisk spill, som forestillingen- om SannEeE og i"tlie.olgner.. "Hvordan kunne ve1 de vite at vi sto langt over deres moralr, "Moral er for neg A hugge kobber ut av fjellene,, "Yil:;:i:l"fantes ikke - den oppsro forst i mishandlingen av den 'rhelvete er der det ikke lenger er mulighet for makt,, "A triumfere er den egentlige hirnmel,, 'Hinmelen for kristne_i gamle-dager over syndernes lidelser"i_ var trefveee-..r -j"aifremstilt son en triumf side, den 5o.a a.-ai"ra Krarte og forlat!,,er hinrmelens jordiske 22

20 "Sannheten, veien og livet - det beskytter oss fra A bli kolonis* ert, det gir ikke dnndn frelse'l "Hitler lyver - fordi han ikke vi1 underkaste seg lenger'l "Ldgn er det herskeren forakter i slaven" t'a seire i syst.enet er e foretrekke frernfor en hoyverdig karakter" "PA bygdene respekterer en ikke mennesker, der respekterer en pensjonistili" "Den Gode kan ikke anklages for sine handlinger fordi han ikke har et heslig ansikt eller 6n heslig sje1" "Mora1 er de egenskaper forplant.ningen er byggeu opp rundt" "Sannhet - er enhver som har niddelet ti1 A opplyse de uvitende nas genett "Godt er kun den best egnede maten og definere godt og ondl pa" "Desverre for nenneskenes fremgang er egoisne en beslekteu folelse med moralt' "Moral - det er i praksis det nenneske sorn ikke taler og_ bli-ydmvket os som derfor ma herskel 6 D som ikke er samvittilhetsl-os irok til A gjore det gjennom fold" LJ

21 "Den som tror, konmer i sosial rangordning ti1 andre, og hans grunn for 6 Lro, latterliggjores derrned f derfor er'aee av avgjorende betydning al a1le tror" "Sosial rang ut av evner, nedmenneskelighel el1er fordonmer _ det er grunnlaget for det egentlige moialske sporsnal'r "Sannhet. - som 6 oppleve den politiske virkelighet pa kropp_ entt "Du kan kun onfavne din del av Virkeligheten som Sann,, "Oitdskap er en reaksjon not noe, en rettferdighetssoken, en m6te og hevde seg patt "De Konservative kunne forst bl0mstre etter at deres verste sider var Overvunnet - av de Liberale[ "Det er idag vanskeligere og avgjare hva som ervatisne er korrekt av Kons_ og Liberalisrne nar du-m6.f&rholdehddg og ikke ril ;ii-e;.;; verdier, "virkeligheten er for komplisert ti1 6 forstas Mora1sk,, "i:il::"*"ttt overbeviser meg ikke: det komner fra en annen erfarings- 'rdette er godt fordi det frerndeles foles som noe vi kan lere barna vare " "A kritisere Moral idag _er..vanske1ig, fordi n6 foler den Homofile seg komfortabel ned oide t " 24

22 "Mennesket lider, men vi forster det ikke - for v6rt behov for sosial status og beskytte oss med, gjar at vi opplever oss som overlegne, og dem son underlegne" "Enhver logikk har sin likesa logiske notsetning - hva da? "BEde slaven og plantasjeeieren foler seg krenket" "Vanlige mennesker blir ferdige med en sak nar de er ferdige ned A Drate on den - hva na om Sannheten ikke kommer fren i deres prau?" "DeL sorn kjennetegner del Moralske menneske er al det vi1 at andre skal ta hensyn til sine folelser - og de folelsene, de er feil, urettferdige, halvtygde, selvretlferdige" "Mora1 og Umoral er det som skal ti1 for 6 f5 oss ti1 e tro og fole at den sosiale rangordningen er rettferdig" "A11 Ondskap betviler den sosiale rangordningen" "Hvorfor var det de urettferdige son snakket orn en Retuferdig Gud" "Den egentlige forbrytelsen 16 ikke i folkemordet, men i at den gale Siden [3orde d6t" "Kjerlighet lyver og stjeler - akkurat son HaLet" "Du kan aldri omfavne hele livet og si Ja ti1 A1t. i Virkelighet-:r en - derfor beskytter vi oss not resten med Moral" "A ha Rett Politisk er A ikke kunne si Ja ti1 A1t i virkeligheten" "Det eksisterer ikke Sann Kjerlighet i Verden - kun allianser" 25

23 "Gud er at Lammet slaktes ut av slaktes ut av frrasjonalitet" Rasjonalitet - Satan er at Lannet. "ondskap er der du ikke behover a oppfore deg normalt, fordi du ikke trenger 6 frykt.e for 6 miste populiiiteten"' "A virkelig erfare, med alle legemets og sjelens Godt og ondt eksist..e.,,riur,-e;ii-: JF noe helt leve at det blir brukt mot deg" "Var det i det hele tatt nulig og hevde seg se1v, son Ond for dem? " sjatteringer, at annet enn 6 opputen 6 frenst6 "Det. jeg.minst av alt. kunne tilgi rnin Mor for, var at hun ikke kriti_ serte mine standdunkrer - men E1e himrnei ropeia" -"ppgi;;"o;;. hvor fe_ ll.jjeg tok, og snakket meg til Vett,' "Moral avhenper av at jeg ikke forholder rneg Rasjonert ti1 den Moralske tt "Moral er ikke Gode Handlinger og Gode itanisme - Moralbegreper ei Xupiet Jv tanker _(Medlidenhet), men puren Verdi " "Det_er vanskelig og se noen Sannheter en Far.kan-gjore i Virkeligheten: aft for si"e-c"i", -ili.r varr"tjotte den _ ingenting e beskytte vi har oss not Volden ned" "Hog den jevne rnann er Rettferdighet instinkt rnisunnelse, fordommer,, hevntanker flokkdyr_ - ikke f dealisnre'l t'menneskene har to enten e glede seg intet utenonrl Moralske Vals: over Maktkarnf, eller A lide over Maktkamp _ det er "Forst nar jeg s1o tilbake begynte de og prate on Rett og Galt,, "Jeg onsker og Herske overr:deg, sa Hun _ rnen ikke p6 det Grunnlag at Makt er Re t ttl rrdet egent.lige skillet 96r ikke..me11om Gode og Onde Handlinger, rnen mellom Svake og Sterke-Na turer" 26

24 "En som sitter for seg selv pa landsbygda er Enstoing, og en son sitter for seg selv i Storbyen er Ensom - del ene er Unormalt, det andre er eks i s tens ielt " "Livets grunnvillkar er Kamp, og Godt og Ondt er metoden for Kampen" "Kjarli.ghet har noen av de samme kjennetegnene son Hatet: man har en slags eierfolelse overfor andre" "For den Gode og Ret.tferdige er Forbryteren, Overgeepso fferet og Opprareren a1le Ondskap, de er sanme fenonen" "Verken den Gode el1er den Onde skanmer seg over A soke nakt, over 6 herske, ha autoritet - de legger begge livene vare i grus: hvordan ski1le mellon dem?rr "Forskjellen me11on Moral og Unoral er rnellon de sorn fort.satt fo1- er slerkt, og de son har sluttet og fole sterkt - begge deler har sine styrker og svakheter" "Hos de Sterke og SVake Naturer er Godt metoden fot Ondt, og ondt er statusen Lil Godt" "EnnA har ingen kunnet svare neg pd hvorfor vi tjener Gud bedre gjennon lydlghet og fordomrner, -eirn gjennom frihet og toleranse" "Blir Gud den n6derike og Barrnhjertige stott av min livsglede?'l "Den al1er forste Rertsfolelsen var 5 straffe Synderne. ikke forbryternett "Man forlanger ikke lydighet av det man elsker" "Adam og Eva, de forste Mennesker, sorget for at Synden kon inn i Verden gjennom Kunnskap - altsa kan ve1 ikke Kunnskap vere en de1 av det evige liv i- himmelen?" 27

25 "B6de Gode og 0nde Mennesker saker Sannhet og Rettferdishet - nen erfaringene, bakgrunnen og Livssituasjonen (og pro".""erineen av dette), bare tvinger dem til A gjare det p6 ulit mete" "Guds frihet. strekker seg ikke like langt. som Satans frihet - det kan vare bade Positivt oe NegativLl avhengig av om du snakker om slaveri e1ler sanselighet" "codheten forsoker a frigjore seg, i fra..ondskapen, nen ogsa Ondskapen forsoker A frigjore seg ifra Godheten" "Kun fordi Opproreren ikke kunne lage spillereglene p6 niv6er av de Evolusjonen (at vi.gikk tidlipere ret.t pe Likesrilling og Demo[rari), tror vi p5 "Evige Verdiertt idag" "Gud gir oss den sannhet vi pa ethvert evolusjonert trinn taler" "Vi handler i naluren (Sjalusi, hevn, sladder), oa vi fer status i kulturen (Dyd, anstendighet, normafiteiin---' "otd andres umoral angikk dem, s6 var ve1 ikke tanken on at andres lidelse ogs6 gjorde det, noe nerkeligere?" "Ner alt kommer ti1 a1t, s6 var det Egenskaper, nen var sosiale status ikke vare Handlinger, e11er v6re som felte oss" "Gud er lidelse son vil Makt. ut av som vil Frihet, ut av Vold"' Kjerlighet, og Satan er Lidelse t'vi,,rbon Kobberhuggere, forholder og eksistensielt ti1 Lidelse oss ikke underjordisk, men Kreativt "For det de avskydde i v6r frihet var ville vare, men ikke kunne unne seg - ikke Egoismen, nen det de selv storheten, Gudelikheten" 28

26 "ffistotrisk sett har Sannheten hengt sannen med overgrep, fordi Sannhet ikke var Fakta, men nine folelser" "Moral er en m6te og b1i istand ti1 og handle pa, for slik og bli fri fra Menneskets indre. motstridende krefter" "Vi samlet vin og fruke i store nengder, ettersom vi folte at Gud var var scyrke,'og ikke v8r svakhee" "Lengselen etter selvrespekt er det 1il1e snev av Sannhet i Ondskapen I (og det li11e snev av Logn i Godheten)rl "Lengselen etter selrespekt er det son ovenbeviser den Onde on at han-har RetL" "Det du tror pa son Ondskap eller Sykdom som ma fordommes er e! resultat av noe som na omfavnes" "Erfaringene er Ondskapens Menneskelige side" "Kampen mellom Godt og Ondt er kanpen for ikke 6 underkaste seg" "NAr alt er sagt er kun andres Ondskap et resultat av, og en fri'gjorelse fra din Godhet" "Nas jonal sosiali sne - et mislykket forsok pa 6 Lenke se1v" ',Alt som er Ufullkomment (Mennesket), ssker mot det som er FullkommenL lcua, Moraf, Farnilie, Kjarlighet) -'men. gjennorn det Ufullkonne: (votd, Hat, Sjalusi, Sladder, Fordofimer)" t'ondskap - som erfaringer son beviser Godhet, men som bruker frigjorelsesmetoder som bevisei Ondskap, det er Ondskapens Paradoks" 29

27 "fkke ba:e den skjeggete, skitne overfal l smannen os Rerrrerdige, men ogs6 den Gode _har-6t nenrnelig, t"j;;j;;al;ii"ulli:lii""ieji og_ ydnyke-den frie, ville E fjeliblomsr"_ r."nr" likevel far den Gode. og Retiferddige srin status enpe son God, fra 6 bekj- bade.. fjellbloms t en og overfail"r"ntr"r, - som det samme! Dette er "Moralens og Unoialens parad.oks" "Det er ikke vere basert nok at det f innes Lov og Orden, den rna sarntirllig ogs6 pe Ret t ferdighett' "Den Moralske og Unoralske reagerer i kker noe i hverandre, som to som har rovdyr og byt tedyr" forhold ti1 hverandde, de veet naturlig forhold - sorn "Kampen mellon Moral og Livs forherl igel s e i den li1le byeda. ble j::.::hr. sider knusr"rii ;;e;i;;;-3;-;:," uiiiii"i"-riiiliiine"_ "Foreldrelose Analfabeter ned Kjonnssykdoruner passer ikke inn i en ro11e e11er sannenheng i de; Ki;;;iIi!],.;rrrtopeiske Dualisnen mer-ron Godt og.ndt, de forvirrer oss, unod.venaiggjor oss _ hvorfor evner ikke v6re Moralbegreper og forklare-deres Lidelse?!?,, "3:*"1:l.:r.3:l,,"or ikke harer pa andre, son oppforer ses som on 'rden klassiske Kristne Kampen mellorn Gud og me1lom Frelse og Fortapelb",,""-r"fiJi.o frelser: frelsr. ti1,.kt, eiler rr"i"i-..tir Satan er ikke en kano forskjellige s lags rr].ne t " "Gud er et positivt, Rasjonelt. og Sanfunnsoppre t tho_ldende begrep son knyttes opp mor und6 r t rykkei"; -:- S;i s jonell os s;;";;;""dbt;;a;"rir,"n""jfi"d;.;:"":iir*ji, rliill;,, "Bede godt og onde bdde godt og ondt har sanme ki1de, s orn ernarer seg av andre, andre har sagt tidligere : vi forbruker hverandre" "Igl:"I:i1q:I lor Lys.og.Marke, Varnr os Kaldr, Godr og Ondr er v6r mate og vere avan ser t.e -l ivsfoirer oa I- dette er 'ravansert livsforrnn -l;;i";; mot,,fri_vi1je,, beviset,, 30

28 "Idealisme er urnulig, herske over dem" det eksisterer svake naturer, og noen na "NA er Kvinnen Moralsk blir bare metode for Harm - Moraliteten blir ikke motbevist, den de likestilte, sterkere naturerrt "Adolf Hitler og Nas j onalsosiali s tene begikk overgrep - Kristendommen begikk ogsa overgrep, men det var en feiltagelsen "Hvor er den Amerikanske Plantas j eeierens svulmende blod6re, son tydelig viser hvor anstrengende det. er 6 vere Ond? Er det bare forbryteren som har det? Hrrorfor?" "Den dagen hun fikk utdannelse og nakt, forsvanl den avslorende blod- Aren i-pannen hennes" "A11e svake naturer (Ofrene for overgrep, la det vare helt klart), har en vilje og en moral, men det er ikke det son knytter den ti1 de sterke naturer, nen det at de er svake" "Sannheten er ikke lenger Allmenn Moral, men Personlig Eksistensialisme" t'hva kan den noralskg Harnen rette seg not, ner den ikke retter seg mot de svake og forsvarslose, son ikke har noen retuigheaer?" "SprAket skaper og forfalsker virkeligheten, og det knytter oss ti1 den andres virkelighet sfor s t6e l se gjennorn var skarnfslelse" "Den andres Mpral 16 helt og lroldent i var skarnfolelsefl "Ondt er den Ondes Gode og Onde Handlinger, Godt er den Godes 0nde og Gode llandlinger" "Ikke nodvendigvis friheten, men notstandsviljen, var var Sanne Naturtt 31

29 "Kunnskap, -og det 6 soke lykken i a finne- nening selv, var viktigere for Adan og Eva, enn 6 leve i den lykkerige uvit6nrreien i saens Hage i kansje er OTdskapens..Opprinne 1se muliggjort av det faktun at cud misforsto var Natur?'r "Kunnskapens Tre I Edens ll_agg.var Utviklingen i oss _ og vi kunne ikke urvikle oss gjennom r, digher t uitu"e"r"""-uu p.isaii.,u. en nulighet, ikke en strafi'r - "sku11e vi ha drivkraften ti1 solstenkede- rmperier inne i oss, metue dets drivkrafr. uforrost -riaeise-oe-'i;ioiro;i-i;;;";i;".i"5""r.p" mulighet _ for en skyggeside, "" o"j3t"f,-som vokser ut av dette : en fei1s16tt nere og-forlaie liaeisen-pa : dette er "Slorhetsrr beviset not "Fri_vi1je" beviset,, 'rkjerlighet og H_at er folelsesmessig ernarlng; ingen av den na vere gjensidige, og begge kan oppleve" ""or-"t overgrep,, "Lidelse er den forste. folho1de1se (utenfor livnoren), s6 kobles det er :1*el med den egenrlig forsre et to.toijef"e,veksr, -oi'til.sirofen f akturn" 'rnegative folelser kjarligheren ri1 ^er. hatet til forholdelsen, posit.ive folelser er forholdelsenrl "For dem var det 1et forholde ".g r""3or,!ii".?f fi;3:*u" seg rasjonelt Li1 makt enn det "Den som vil herske over Menneskene ondr, og alt kan ikke levende gjengorn sanridig Godt og spise,i"vi"ae livet taker av som en fest " ii"e";;i";s og en vei hytle for livet - vi.1 for Hirn eller Henne inneholde krefter frigjorende sorn ikke behover ditt krefter, Godt -g-o"at,, -"tar-i "or"itt" rorhold ti1 deg, son frnner en annen losning" "SprAkeL romner sielden noen_sannhet om oss, men avslarer heller gan_ ske tydelig hvoreandu, som rnaivij-"if". massedyr, forholder oeg ti1 Virkeligheten'l 32

30 "Vi1.ien driver oss til A b1i eiennom andre. os vi blir s iennon konflilter, og metoden er ideer-(mora1, kjerligf,et, respefi[, are). "Den egentlige Gud utvider del folelsesmessige registerett og danner nye erfaringer" "Det son skiller oss fra Aristoteles og de Gamle Grekere er at vi, istedeefor 5 slavebinde og utnytte den, hjelper Slavenaturene - med Kommunal Leilighet! Hva annet kan vi gjore for dem!" rrhver tidsalder ser Sarnfunnsformen som -Livet.s Tre! (de positive, opprettholdende kreftene), og oppror mot Samfunnsfornen som -Dodens Tre! (de negative, nedbrytende kreftene)'l "Lidelsen er ikke nodvendigvis nedtyngende og stygg, ikke noe nan ma grunnleggg.en Verdensreligion for 3 frigjores fta, Lidelsen er vakier - fordi den sier noe om hvem jeg er' "Kristus egentlige budskap i Korsfestelsen er at det er gleden, -og ikke Lidelsen son andre tvinger oss inn i, som sier noe radikalt om hvem vi ertt "Hevnen er av og til ner MAlbevisst og TSlmodig enn den Ondskapen den b1e utsatt for" ttderes Kjarlighet elsker a1le son er son den, og Kurerer alle som ikke er sorn den" tthvordan kan den sterke hevde sine inleresser, nar han ikke kan' slik sorn den svake gjor, frernst6 son et offer - j6, han oppfant Moral!" "Ikke Guds N{de,.bare overfor den Syndigge men ogsa den Rettferdige Menneskehet" ' "Den Ugudelige larer Rettferdighet ved NAde, ved Medlidenhet, ved 3 vekke hans Sanne Naturrl "Den Onde misbruker sine erfaringer" "0n jeg skal falle ned og tilbe Gud, s6 skal Fjellene dryppe av Most'l JJ

31 "Det var ikke Dievelen, Slangen -som Opprorer i Edens Hage, son var Ars_ aken ril ondskipen - dren-cua, a.i"'ui55i.rre, den som li premissene for den virkelilhet vi rnatre'oii""t"i!-o"" i,, "Den Kristne tror p5,sin egen sarntids gode_som,,det Gode i Mennesket, son insen ond Makt (borus6tr rra iiaefi-s"r"t), t." tjjlir"i; "A leve i virkelieheten betyr at jeg rn6 forholde rneg ti1 dem, her-st ved 5 underkaste megtr "Kansje betsd den nvor anstrengende av e vere krenket b1i hort? " "I:Jr:ld? btoderen i pannen, oee er 6 vere som rydelis avsirrrrte Ond, uten en_foleise u" annen grunn ij;;tt: en folelse enn a".""-io.jor;;;;";g s6 ikke "Livet selv, og ikke en undertrykkende ide on det, er SannheLen" "Det hele var els ett egentlig en karnp me11om tilskitnet folelse og renset fo1- ttden som enna Lt aye" ikke skamrner seg, vil vi snart hente med bi1 og tvangs- "A drikke et dekke dets krus varm sjokolade er som uemrnel ighe ter" et Metafysisk forsok pa A av_ "Det var ikke de Kristnes respekt - nen det er ^nedlidenhet de svake en folei""-j"'"t;.tevi11e ha, rnen deres naturer ikke _for de svake, psykologisk seti--*jei"il' kan fole r,"., over- Krlstne Religion, og dens opprinnelsen uhyrlige rit den ia.iaotsz,, "Na er det opprzr mot Denokratiet. og ikke 'ppror not Monarkier son ergrer den - den Krist.r"s grrr.rrri.r" ilifit "i,.ir"r ikke end.ret seg, "3:l:il:l"f.:"u"fi:It..disher i A lyve ri.lsvarer egoisnen i A rorlange 34

32 "De sa ikke det skiel ikke rerrferdighei ;1":;"i?5:i"!,,e "kup' moral ut av 1ide1se, og "Qg yu. ikke din Moral bare et forsok pa A rasjonalisere og rett+ ferdiggjore dine tanker on meg?" "9: tj9lq9 ikke igjen den skyldige av Heksen og presren, fordi Heksen hadde den svulmende blod6rei', "Ondskap, kan-nan kansje ofte tenke seg, son et offer - for at andre neter og hevde seg overfor Kjerlighet6n pa, ikke finnes" "{?.."t nar jeg_1a i tortufkanmeret angret jeg min Urnoral, Gjenstridj.ghet og Stolthet. - men jgg onsket sarntidig mer enn noengang at de sku11e se neg som Menneskerl "VAre Vestlige, DualisLiske Moralbegreper klarer ikke 5 forklare barns rnobbing i skoleg6rden, de strekker ikke til; de er ikke onde, de er unodne - v6re moralbegreper er skapt i en tid da kun den Gudlose var Ond, og vi bekjempet hekser, varul*er og dernoner med den; nar vi oppdaget at verden besto av flere typer ondskap strakk ikke moralbegrepene ti1 lenger, og vi sto igjen forvirrede og skyldte pa offeret, som hevnet seg med 0ndskapt' "Hvorfor er den Ondes Ondskap verre og ner egentlig enn den Godes ondskap? - svaret kan antyde og avslore noe av sporsrnalet om ondskapens problem, dens opprinnelse" "Gud kunne ikke skapt en annen verden om vi sku11e hatt bevissthet, og det rnatte vi ha- - dermed matte vi ogs6 oppleve kanpen for Ti1v6- relsen son Moralsk og Umoralsk" "Der en Normal natur skaper Sannheter, kan ikke jeg vare fri" "Jes valqte det Gode. uten at det esantlis hialo - det var uansett in[en s6m harte pa ireg: jeg var ik[e s6ni, iiet'var ingen som folte det sann overfor neg" 35

33 "Livs forherf igel sens et, ogse den har en store sorg er e ikke kunne omfavne a1t i 1iv_ forestilling orn Ondskap, en fiende" "Jeg frykter deg ikke cud, og for jeg gleder rneg over ditf behover ikke tukt, men er takknenlig ord som en som finner meget bytte" "Hve rdagsmenne ske t herske t eknikker, a1t - hvordan kan nnfag, en god nok "Den grusonme en betingelse ned all_ sin bitre kjekling, evner ikke 6 forholde seg [i1 Gud da dornrne de t? De t h;dde rolle, en sunn nok natur og sine ydmykdlser, sine alt, reflektere over ikke et godt nok grunir ta valgene medrl t}::"fi$!;len i 5 erkjenne ar frihet kansje ikke var ItDen egentlige frelsen som det 6 b1i istand ti1 e handle,, "Der jeg fzler uansett hvilke at ieg har rett vi1 det alltid finnes en Opposisjon, erfaringer som ligger ti1 grunnt "Det som er sodt i den u-offisielle bevissthet (mobbing) er ofte ondt i den Offisielle bevissthet'l "rkke Neden, nen den fra dine svnder" takknemlige og generose livskraft frelser deg ".Ikke frelsen fra Synden, KoDDer, og hugger sondei nen Livskraften. bomner av jernrr' bryter sonder porter av "On du snakker gjor du ikke deres sprak, f6r du-ikke. det, blir ut.trykket du heller dine meninger, ikke tatt pa alvor" nsn "Den Nornale dyr og kan seg moralsk folelsenrl er den slerkeste naturen, nen er et utakknemlie flokk_ ikke tenke selv - "a oppaie;i-'h;; ;;";;;-'i;;;;-e i;i;^ harn, og fordommene biir ;;; ii""i"":""i,rr srerkesre "Det er innenfor de Undertrykkede spekteret rnellon Ofre al Godt og AutoriteEer, Vanlige Mennesker og undt utspiller seg" 36

34 "Tvetydigheteq i at den onde ikke al1tid engang hater deg, han vil deg ikke vondt - han bare utnytter deg" "Moral er oft.e et psykisk overtak - og presse noen opp i et hjorne og fe de til og fole" "Du kan ikke herske uten spreket sorn forbundsfelle - a1le sterke naturer tar kontroll over spraket" "Illusjonen i e tro pa en religion som b6de lover Rettferdighet, men samtidig, krever ans tendighetrl "Vi dode i troen pa at vi var det vi behandlet hverandre somrt "Ondskapen er aggresjonen over at vi er skapt av noe, og inn i noe, som vi a1ltid ma sta i forhold ti1, at vi ikke er noe i seg selv - den grusomrne erkjennelsen i at v6re folelser og erfaringer som driver oss er et resultae av noett "vi s6rer hverandre og kal1er det Godt og ondt" "Rett og Galt er ikke Moral, men Rettferdighet" "Kristendormen star ikke lenger for Moral, meh for verdier" "Orn Gud elsker oss, hvorfor skulle han da 1a det vere,:noen son helst strid on et begrep son "Rettighetertt?t' t'det var ikke det at vi b1e Moralske el1er Rettferdige, men at vi var lydige, som var det viktigste for demrl "Kanrrnan i det hele tatt forestille seg en Moral kun son en Verdi, uten ogse en sosial status, son ogsa ioler seg pa hoyde ned situasjonen?rl 37

35 "Rettferdighet opphever den utnattende det vi behandlet hverandre somrt forestillingen on at vi var "Ti1slutt er Hatet bare et problem du selv na slite ned'l "Gode og 0nde i hverandre, ke fri, men vil ner enn og du rn8 b1i ti1 cod e11er noe bli fri fra hverandre, det de avfoder fri..gjennorn ideer - men ideer gjri a"i-it_ Ond'l "Et av Menneskets store paradokser er son at lognen -,begge er eifaring"r -sannheten er like begrenset klarer "or r"tra"i og selv r,"";.;e.;;^;.; beholde hvor en de posrtive negative toletsene, folelser i den andre,' "g- ""ri iiig".k, iui " "." "l:il:!-".-muligens en illusjon spraket' fordi vi.blir ufrie gjennom som vi er rvunger._ri1 ideer, og 6 komrnunisere uelrykke seg,;;;-";";;;jirnet tir g jennorn e ideer" "vi-burde kansje ikke bare snakke om det okononiske grunnlaget for friheten, nen ossa om det Seksuelle g.rrnrriuget for frifieuen-, - kjonnsrollene kontro11";;;-j;;-;"f;"ir"""ar"ms bidrag ri1 flokken" "De kastet andres barn til mdtte.herske, vokse, leve Honofile og Kvinner-nsd! " Ulvene for A redde - og dette var den s-itt- eget, fordi de selv Moral de domte Svarte. "Orn vi skulle ski11e bedre utgangspunk t pd FatEighuset" mel1om Godt enn Pres t en og den gravide og Ondt, kunne vi kansje funnet et Kvinnen som dgr alene t'ondskap er n6r en ctet og ernare seg son egentlig ikke rorersesmessig pa er en en sterk natur svakere, e11er forsoker oe b1i sterkere na turtt "Du kan ikke kaste den, svakeste ti1 Ulvene om du keste, fordi du da ikke gsor dei-i,r-iai a,, trr.,.r" og underkastet deg, au oi6rstiijej-en*grensg,, ikke -selv er den sternandlet annerledes "Det var kans..ie Moralsk.t dgl. svake dode,utmattet pa FauEighuser, men cler var ikke Rerrferdig - "iit-"eii ili'a"r. itrie-alitii-ji"i."rp melrom Moral os unoral,,en ofi a ikk; f;;;"ii;,rirteiier,.l"i-joi.,.,u. den ege_ ntlige grunnen ti1 Sanfunn"p.olf"r".r.i- 38

36 'rondskap - som det fullstendig uforsuaelige i at den svakere Natur forsoker 6 hevde seg overfor den slerkei "Den som vi1 vere Moralsk na 1yve, fortrenge, hykle, og kan derfor ikke vere Sannheten' "Himmel 08 Helvete i tradisjonell, Konservativ stapning er Menneskets angst for 6 vere ulydig, etterson vi uttrykker oss gjennom rang" "Overnannet, av en snikende folelse av at jeg ble lurt: av at jeg var blitt slernplet Tidens Kategorier, Rasister og SaLanister, fordi spraket, og kansje ogs6 de sosiale rollene ikke ti1-1ot rneg og uttrykke meg pe noen annen mete?" "Den grat.kvalte erkjennelsen av at uten Ordene, uten Spreket, kunne de i[ke lyve til meg, ikke elske meg, ikke stiaffe neg, ikke helbrede rneg - de rnatte slatt og rnishandlet me8, men hvordan overbevise meg om at jeg bor skamme meg over rnine Synder da?" "Det umulige paradokset er at Sosial Status. det som forer verden fremover,"ogbe er det son gjor al vi er Onde imot hverandre" "De bemidlede klasser vi1 gi de fattige Andelig fade og lare den om Shakespeare, sa de ikke skal giore oppror i Satene og kreve rnaterie1l velstand istede tfor" "Alt 5eg kunne var A fal-e formlost, ane ut av forhold andre bestemte for meg, og likevel folte jeg at jeg bar tusen og en Sannheter inne i meg" "Ikke hans Handllnger, men det at han flarnmet opp i et kontrollere raseri over A b1i tiltalt av en tolper, var beviset pa hans hoye Mora1" "Politikkens begrensning er at den ikke gir rom for en debatt om codt og Ondt, iien gjor-seg ferdig med sforsmalet i et tier - Religionens begrensning er at den tror pa 'revige Verdier", og ikke ser HisEoriske endringer som Endelige, og som el resultat av Evolus j on" 39

37 "Moral her hos oss fungerer som givelsene en netode rundr for 6 sikre at andre i om- deg oppfarrer deg sri[-du-""ti,ii-ipii"iijr" "Det- 5eg foler er dypt personlige folelser son om Llvet og Menneskene, er allerede navngitt elsenes reaksjoner overfor megrt avdekker hernmeligheter som noe annef av omgiv- "Hvordan oppdase nve sannheter nar det er ongivelsene som m6 fastsla om det er- det7" "Det finnes insen radikale filosofer kulturkampen r lenger-, alr ingen vi sirrei-i;j;;-r;;";" farlige Lyper i fores t.illing i"i;-i;"-;iiiftiiig.,, on "Ekstrernisrne" "-., ",, "Du er ikke Moralsk..anstendig, gnsvarli g _ for du har greid og urrry_ kke det spraklig, helst pa ei'slik ree"""t ro r " iu.,a-"i.f;- Jiirru. ".g "Den Ondes Ondskap er Godes Ondskap er et h jemrne " ofte Rettferdighetstorst_e11er Skeptisisme, den sporsmal om ran[, om d holde -i"ail'-[", "ae horer "Det eneste son har endret seg kan Kvinner i verden og Svarte etter RevoJ-usjonene, ha et.ord med er at ne innlegges pe psykiatri i laget over sk avdeling, hvei son ja itit t.r.rrg"_ de-fyller r1ngsslcjemae t gjerne egenhendig" "t "ry"aigeis_ "A11e sorn betviler den sosiale rangordningen, bortvises fra ornrddet,, ttmed Kristendomnen os het, og 1ot oss andie Kapitalismen tok de monopol pa b6de dyd os dvkt.is_ vere igjen i den Verden;hisl;ri;k" "iiri8ri6ili'" "Den. uoral ske- Kjerl ighe t har aldri anr.iske Kjertisher : evnet og ogs6 frigjure seg ifra den Rom- ae' erotieil-roitiorid;;;,"i;";k;.,, "Na me man kunne son Nornal, del behandle store nenader holder ikke lenger -bare inforrnasjon for 6 bli sett De og spre folkesnakk pa bygda" 40

38 "Forst s6 snakket d" g+l meg om forskjellen pe ReLt og ca1t, rnen s6 oppdaget jeg at de ulike typene hadde en sosial rurrgetigen' "rllusjonen av at man kjenner noen ved 3 tvinge dem inn i en sosial rangordning, og sa behandle den darlig" "Bygdene og Psykiatrien er en livsfarlig blandnins: 6 forakte- 6 b1_i ydmyket (av de du har fordommer tot.), kobles opp mot Normalitetrt "Jeg visste ikke engang at det fantes..noen rangstige, jeg trodde at det var jeg som hadde gjort noe ga1t." "Godt og 0ndt er som Rovdyret og Byttedyret: begge er nodvendige, og kan symbolisere noe positivt - men det er ikke derfor de hater hverandre'r "Det. egentlige Moralske sporsmalet er at on det er lidelse som er den erfaring sorn gir deg rett - hvem har retl av alkoholikeren, e11er familien som skammer seg over ham?rr "De Gode og Rttferdige mangler et. besred oq en historie for 6 "Fork1are" muslimenes hdt og iold, slik"de'grlnnet Arhundrer med rasisne i Europa ikke mangler et begrep og en historie for 5 "Forklare" ekstremistenes hat og vo1d" "Vi forbereder folkenord spr6klig ved og begynne og forbinde bestenee egenskaper som kvinneundei t rykk6l se rneil mudiimer ] men hva forbereder vi spr6klig ved e forbinde ekstrenlstene med fobier og paranoia?" "Godt og Ondt skildrer kun deler av virkeligheten - resten er naturrl in,gen son folte at det var noen interesser 6 investere i neg, s6 derfor b1e ikke jeg elsket" "Det -va! 4L

39 "Den Nornale blir aldri helt.fri, interesser det i er for nange son har harn - han ornskjarei aei -- investert ttom om du du i Barndomrnen vokste opp blant Rasisuer e11er Hyklete av' i,ar son voksen hater Gode eller Onde Mennesker'l "Sannheter om oss ule i samfunne t "DeL hjelper ikke selv er uansett selv.har egentlig ingen betydning, Menneskene vll tlkeve-l vokse, vurdere, erfare, domne, hykle".uansett, hvorfor handle riktig - Sannheten ikke om oss en del av utviklinpen" - "llg1 ''EE i:-g tlpa Hosren sro i den oppgjor lokale Bokhandelen med okkult overtro og i ver iid" lesre for lirr i et jes ril min srore andre gang, overasketse oppdag= er ar jes siden hadde en bok om. kunnskap iri-fr.iua"""'g:..i "r;-;";;;-;oi-r,bjn"ri.,,r.t_ et, skjerpet, sannhetssakende,j!"to.*ri..- _ hadde jeg ne funnet Sannheten, ved A miste. meg selv? Kansje var?:llffiil.:!!r?x"tut""e sine'"tiutine"." behov, og ikke i og rett- "Jeg vi1le som uns fi?":.!::"1!!9ll:.og fanr-den_i boker om rro og overtro, isrederfor d finne Sannh6re; vea a-eifir;-ili;";ii " "Det -Unoralske ( Tyveri, av det son gir dem, de rase, penge r ) " "Moralbegrepene er skapt for rangorden i og ikke et for sosialt s Latuss]rs tem konmunikabjon - derfor ankiages litiavhor alkoholikeren for " i oo- Selvnedlidenhe t'r drukkenskap, vold), er kansje et resultat moralske, deres hoye sosiale stadus (politikk. "Kansje var det nettopp heten om neg selvj t' mine erfaringer som hindret megi6sesann- 42

40 "I ganle dager brukt.e gjore Kvinnekampen, nan ure I t.ferdige sosiale n5 bruker man stat.ist.ikk" "Det er lettere og,ta avstand fra Adolf Hitler vitenskapelig, enn 6 ta avstand fra Gud vitenskapelig - kansje den angjeldende Dualismen viser interesser, verdensbilder, fortrengninger en har eller ikke har tt "Den egentlige kampen mellom Godt og Ondt er mellom de situasjoner der Onde handlinger er Onde, og der de er noe annet" fohold for e ret tferdis- "Det de gamle kulturer Lrodde var en kanp mellorn Godt og Ondt, var egentlig en kamp mellorn de sterke naturer som ofte brukte de svake naturers verdier for 6 gi seg selv makt : (Kjerlighet, respekt, reltferdighel, tilgivelse, fred ) " "For de Nornale borgere er Godt og Ondt Moral, for de Unorrnale borgere er GodE og Ondu erfaring" "Jeg oppdaget raskt at mine erfaringer eksisterte i spraket, kun som stempel, skjellsord, parodi'l "Er ikke kjarlighet bare et "0m din gruppe har den beste for t r innrl vapen for din gruppe, din natur?" verdien, s6 har du gitt dem et politisk "Sannhet er Underkastelse, og oftest opptrer den som Politikk, rase og penger" "Det menneskenes Barn egentlig tror pa er ikke Fred e1ler Frihet, men Fred e1ler Frihet i forn av Gud og sin gruppe, sin natur" "Moral, det er kun slik rnan hindrer byttedyrene i 6 flykte fra rovdyrene, inngjerdingen" 4J

41 "Et hierarki er et overgrep, ikke et. bevis" "Kunne nan ikke for begreper not dem, ering av Kvinnens barne t? " A gjo\9 saken mer interessant, bruke deres egne gg si lilt humoristisk, at Aboit ei--en frihet, -Rornant is_ og kansje ogsa Fascisr" lnoi J"t--rrfrat. "Et hierarki er noen menneskers tanker om seg se1v, deres behov,, "Mora 1be grepene gr.bygget_ opp som rdighet, et talerar for naklmenneskets slik at-det ve_ skal slippe og fronlere underkasre s;t;-;; egne fo1e1ser" n6rre kon_ "om du tror du finner sannheten, sa lar du feir, for sannheten kommer som en frigjorelse og ikke'som ei-bevis" rrumennes kel] ggjor ingen var ar oe Dtokkerte og odela meg selv etter al de var ikke deres verste Synd not meg. men det alle.nine nuligherer' ri1 e bl-i';o"-oe-ii"r" rerctge med meg og hadde glemt meg" - "Hvorfor skal iee oopgi meg -se1v og lyve til meg selv, fordi noen andre har oppda[et're. veiaii"irj'ii6ui". enn meg?,, "Se1v on du har rett i dette-ma jeg vel likevel kunne finne en mate og fortsett.e og vere meg selv-pe;n '-- ' "rkke frelst. men holdt fanget av ee verdensbilde erfaringene hadde lart meg A trenge" "Det fornermende i at du angriper mes faringer 9g din natur tror"pai-- -"-- skjonner du ikke at jeg grunnet mine vet over de t?'l "I dagens Europa er moral narmest en tenger ti piskeslag i offent.lishet _ perne, de son altfor ofte ikke hadde ora oss?tl 44 ned noe du grunnet dine ererfaringer foler rneg hoyt heprivatsak, utroskad de siste urnoralski: noen skyld selv - gir ikke er idag tahva sier det