Rødts landsmøte. Vedtektskomiteens. innstilling på innkomne forslag. Fordi fellesskap fungerer

Transkript

1 Rødts landsmøte 2019 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Fordi fellesskap fungerer

2 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Lokallag Kristiansund Paragraf: 2.3 Forslag: 2.3 endres til: «Ein må ha vore medlem i tre veker og ha betalt kontingent det aktuelle året, før ein får røysterett på landsmøtet, årsmøte og nominasjonsmøte, og før ein kan røyste ved val av delegatar til slike møte.» Setningen flyter bedre med endring av kommaplassering. Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 2.3 Forslag: 2.3 enders til: «Ein må ha vore medlem i tre veker, og må ha betalt kontingent det aktuelle året, før ein får røysterett på landsmøtet, årsmøte og nominasjonsmøte og før ein kan røyste ved val av delegatar til slike møte. Presisering av at ein òg må ha betalt kontingent for å røyste på landsmøtet. Komiteens innstilling: Avvises til fordel for V Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 2.4 Forslag: «landsmøte» endrast til «fylkesårsmøte» Konsekvens av V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 3.2 Forslag: Endre fylkesorganisasjonane til: distriktsorganisasjonane 2

3 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 3.2 Forslag: «Fylkesorganisasjonane sin del av kontingenten vert fastsett i Raudt sitt årsbudsjett.» Sikrar meir føreseieleg drift av fylkeslaga Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Odda / Ullensvang Paragraf: 4 Forslag: Gruppeleiar i kommunestyret eller fylkestinget skal ha fast plass med tale-forslags- og røysterett i partistyret på same nivå for å sikre partiet sitt folkevaldarbeid er underlagt og samordna med partistyret og resten av partiet. Dette er innført som ein god og fast regel i Raudt Hordaland. Komiteens innstilling: Avvises Styrets sammensetning skal være årsmøtevalgt. Vi viser også til 4.3. Dersom man ønsker ei ordning som dette kan det også gjøres lokalt. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Organisasjonsutvalget Paragraf: 5 Forslag: Grunnorganisasjon endres til lokallag. Lokallag brukes konsekvent der vedtektene sikter til lokallag/grunnorganisasjon. Større samsvar mellom vedtektene og hvordan vi omtaler organisasjonen i det daglige. Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 5.1 Forslag: «vel representantar til øvrige organ i partiet» endrast til «nominerer kandidatar til fylkesstyret og andre organ i partiet». Korleis vi vel delegatar og andre representantar er omtala i andre delar av vedtektene, og er allereie i dag meir samansatt enn at laga vel representantar til alle organ. Samstundes ønskjer komiteen å gje laga ein ny vedtektsfesta rett til å nominere kandidatar til ulike verv. Komiteens innstilling: Vedtas 3

4 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 5.3 Forslag: Endre Fylkesstyret til: Distriktsstyret Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 5.3 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: stryke den midtre setninga: «Der det ikkje finst fylkesstyre, godkjenner landsstyret nye lag.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 5.4 Forslag: Endre Fylkesstyret til: Distriktsstyret Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Oslo Paragraf: 9-5, andre setning Forslag: Berre lag kan velje delegatar til årsmøte i høgare organ og til landsmøte. Landsstyret vedtek kor mange medlemer eit lag må ha for å få sende delegatar til landsmøtet. To eller fleire lag i geografisk nærhet kan velje å gå saman om å velje delegatar Komiteens innstilling: Avvises mot 1 4

5 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Oslo Arbeiderlag Paragraf: 5.5 Forslag: Bare lag kan velge delegater til landsmøte. Lag med minst tre medlemmer som har for få medlemmer til å få egen delegat, har rett til å velge delegater i felles møte med annet lag. Partiet vokser. At tre medlemmer utløser rett til delegat har vært fint, men kan nå føre til at landsmøtet blir så stort at det ikke kan gjennomføres forsvarlig. Komiteens innstilling: Avvises Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtekskomiteen Paragraf: 5.5 Forslag: endring i første setning: «Berre lag kan velje delegatar til årsmøte i høgare organ og landsmøte.» endrast til «Berre lag kan velje delegatar til fylkesårsmøte. Laga nominerer delegatar til landsmøte.» Vi er heldige som får stadig fleire lag med stadig fleire medlemer. Men det er vanskeleg å halde eit godt og demokratisk landsmøte med gode diskusjonar om landsmøtet vert for stort. Om alle lag framleis skal kunne sende delegatar må fleire lag enn i dag få berre ein delegat. Statistisk sett går dette ut over kvinner, minoritetar og mindretalssyn. Løysinga med val av delegatar frå fylkesårsmøta kan gje oss gode landsmøte samstundes som vi tek hensyn til ulike bakgrunnar og syn. Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 5.5 Forslag: endring i siste setning: «To eller fleire lag i geografisk nærleik kan velje å gå saman om å velje eller nominere delegatar.» Konsekvens av V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 5

6 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 6.3 Forslag: Endre Fylkesstyret til: Distriktsstyret Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7 Forslag: Endre paragraftittel frå Fylkesorganisasjon til Distriktsorganisasjon Vi vil at bindeleddet mellom grunnorganisasjonane/lokallaga og sentralleddet ikkje nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7.1 Forslag: Ny 7.1 Distriktsorganisasjon er partiet si organisering innafor det enkelte fylket eller innafor tidlegare fylkesgrenser dersom minst ein av dei tidlegare fylkesorganisasjonane meiner det er formålstenleg. Vi er mot at bindeleddet mellom lokallag og sentralt nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7.1 Forslag: Distriktsstyret skal koordinere lag og enkeltmedlemmer i distriktet til felles handling og utvikling av politikk. Distriktsstyret skal følgje opp medlemmer som står utanfor lag, og bygge partiet i distriktet Vi er mot at bindeleddet mellom lokallag og sentralt nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene. 6

7 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 7.1 Forslag: 1. Distriktsstyret skal koordinere lag og enkeltmedlemmer i fylket til felles handling og utvikling av politikk. Distriktsstyret skal følge opp medlemmer som står utenfor lag og bygge partiet i distriktet. Distrikssstyret skal være bindeledd mellom grunnorganisasjoner og landsstyret. Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7.2 Forslag: Distriktsstyret skal minst bestå av leiar, nestleiar og økonomiansvarleg. Leiar eller nestleiar skal vere kvinne. Distriktsstyret representerer partiet i distriktet etter vallova når distriktet er eige valdistrikt Vi er mot at bindeleddet mellom lokallag og sentralt nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 7.2 Forslag: 2. Distriktsstyret skal minst bestå av leiar, nestleiar og økonomiansvarlig. Leiar eller nestleiar skal være kvinne. Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. 7

8 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 7 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 2 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «Fylkesstyret representerer partiet i fylket etter vallova, og er bindeleddet mellom grunnorganisasjonen og partileiinga. Fylkesstyret er organisatorisk forankring for utvikling av fylkespolitikk og arbeid i fylkestinget.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 7.2 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: stryke den første setninga: «Det skal om mogleg opprettast fylkesstyre i alle fylke.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 7.2 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Stryke den siste setninga: «Fylkesstyret representerer partiet i fylket etter vallova.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7.3 Forslag: Om det ikkje er lag i eit distrikt, kan distriktsorganisasjonen vere grunnorganisasjon også 8 Vi er mot at bindeleddet mellom lokallag og sentralt nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene.

9 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 7.3 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: 7.3 i dagens vedtekter stykes Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 7 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 3 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «Det kan veljast distriktsutval som får delegert ansvar innanfor dei tidlegare fylkesgrensene, eller i mindre geografiske område. Arbeidsdelinga mellom fylkesstyre og distriktsutval vert fastsett lokalt.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 7.4 Forslag: Landsstyret godkjenner oppretting av distriktsorganisasjon. Tvist om slik avgjerd kan ankast inn for landsmøtet. Vi er mot at bindeleddet mellom lokallag og sentralt nødvendigvis skal følgje dei nye fylkesgrensene. 9

10 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 7.4 Forslag: 7 Distriktsorganisasjon 3. Distriktsorganisasjoner kan etter vedtak dele seg eller slå seg sammen. Landsstyret godkjenner endring av distriktsorganisasjon. Tvist om slik avgjerde kan ankes inn for landsmøtet. Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 7.5 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Stryke den siste leddsetninga: «, og avgjer om dette skal vere grunnorganisasjon eller fylkesorganisasjon eller organiserast på anna vis» Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8 Distriktsorganisasjon Forslag: 8 Fylkesorganisasjon Dette er ein ny paragraf for å beskrive korleis ein koordinerer arbeidet i nye fylke der det kan finnast fleire distriktsorganisasjonar. Det er ein parallell til gjeldande vedtekter 6, Kommuneorganisasjon, der ein beskriv korleis ein koordinerer arbeidet i kommunar med fleire lokallag. 10

11 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.1 Forslag: I fylke med berre ein distriktsorganisasjon er dette fylkesorganisasjon etter vallova. Denne delen av den tillagte paragrafen 8 gjeld fylke der det er berre ein distriktsorganisasjon (parallell til 6.1 som omtalar kommunar med berre eit lokallag) Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.2 Forslag: I fylke med fleire distriktsorganisasjonar, skal det vere eit styre som samordnar arbeidet. Dette samordningsstyret representerer partiet i fylket etter vallova. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.3 Forslag: Samordningsstyret skal bestå av minst tre representantar frå kvar av distriktsorganisasjonane. Representantane skal vere valde på distriktsårsmøta eller det kan veljast på eit fylkesmøte av delegatar frå lokallaga. Valmåten vert fastsett i lokal vedtekt som første gong vert fastsett på delegatmøte. 11

12 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.4 Forslag: Det skal haldast minst eit delegatmøte i året. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.5 Forslag: Samordningsstyret skal levere årsrapport om sitt arbeid tidsnok til at denne kan sendast ut saman med sakspapira til distriktsårsmøta. Alle 8-forslaga våre er rekna for tilleggsforslag fordi vi har lagt til ein ny paragraf om fylkesorganisasjon av ny type. Gjeldande 8 om årsmøte blir etter dette 9 osv. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: Ny 8.2 Forslagstype: tilleggsforslag Forslag: Ny 8 Fylkesorganisasjon 2. I fylker med flere distriktsorganisasjoner skal det være et styre som koordinerer arbeidet. Fylkesstyret representerer partiet etter valglova og skal være organisatorisk forankring for utvikling av fylkespolitikk og arbeid i fylkesting. Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. 12

13 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 8.3 Forslagstype: tilleggsforslag Forslag: Ny 8 Fylkesorganisasjon 3. Det holdes minimum nominasjonsmøte for hele fylket. Her er forutsetningen at Fylkesorganisasjoner etter gammel fylkesmodell er utgangspunkt for distriktsorganisering og at de «gamle» fylkesorganisasjonene er godkjent som distrikter der det ikke er enighet om sammenslåing. Vi har nå fått en rekke bastardfylker vi ikke kan forutsette blir varige organisasjoner. Det er derfor viktig at Rødt bygger opp sine distriktsorganisasjoner ut fra hva som politisk og organisatorisk er nyttig for utviklingen av Rødt, uavhengig av Høyres kampanje for å avskaffe fylkene. Derfor bør vi for distrikt og fylker ha samme modell som for lag og kommuner. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.2 Forslag: Endre fylkesorganisasjonane til: distriktsorganisasjonane, fylkesårsmøte til; distriktsårsmøte, og fylkesstyret til: distriktsstyret Dette er til gjeldande 8. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 8.3 Forslag: Endre fylke til: distrikt 13

14 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 3 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «Fylkesårsmøtet vel eventuelt distriktsutval og handsamar årsmelding for utvala.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 3 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «I landsmøteår vel fylkesårsmøtet delegatar til landsmøtet etter nominasjon frå laga.» Heng saman med V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V D Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 3 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): Delt innstilling Alt. 2: «Fylkesårsmøtet vel ein representant med to vararepresentantar til landsstyret.» (endringa trer i kraft neste landsmøteår) 14

15 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 3 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): Delt innstilling Alt. 1: «I landsmøteår nominerer fylkesårsmøtet kandidatar til landsstyret (to kvinner og to menn i prioritert rekkefølgje til kvar plass).» Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8.4 Forslag: Punkt 4, del opp punktet i to punkt og legg til ei setning i det første punktet, så det blir: «Ekstraordinært årsmøte i eit lag skal haldast om ein tredel av medlemene eller ein tredel av styret krev det. Dersom lagsstyret ikkje oppfyller pliktene sine etter vedtektene, kan fylkesstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i laget.» Etter 17.3 kan fylkesstyret leggje ned lag, men de bør også ha mulighet til å gripe inn ved brudd på vedtekter, mellom anna om laget ligg nede og ikkje har møter. Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8.4 Forslag: Punkt 4, del opp punktet i to punkt og legg til ei setning i det siste punktet, så det blir: «Ekstraordinært årsmøte i eit fylke skal haldast om ein tredel av laga eller ein tredel av styret krev det. Dersom fylkesstyret ikkje oppfyller pliktene sine etter vedtektene, kan landsstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget.» Som for V K Komiteens innstilling: Vedtas 15

16 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 8 Forslag: Nytt punkt etter dagens punkt 4: «Lag og fylkeslag skal sende årsmøteprotokoll til partileiinga.» Dette er naudsynt for drifta av organisasjonen, mellom anna for å vite kven som skal ha tilgang til medlemsregisteret. Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Paragraf: 9 Forslag: 9 Ny setning: Landsmøtet skal minst velge 2 talsmenn hvorav minst en skal være kvinne, partisekretær, økonomiansvarlig og faglig leder. Ordningen med talspersoner er med hell praktisert av andre partier. Interessant innspill, men trenger en større diskusjon i partiet. Komiteen mener talspersoner kunne hvert et bedre ord. Dersom dette skulle bli vedtatt burde det gjelde fra neste LM. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 9.3 Forslag: «Landsmøtet skal vidare velje partileiar, nestleiar(ar), partisekretær, økonomiansvarleg, fagleg leiar, landsstyre og sentralstyre, samt revisor(ar). Funksjonane som er valde direkte på landsmøtet, med unnatak av revisor, utgjer partiets arbeidsutval. Leiaren i ungdomsorganisasjonen har møterett med røysterett i partiets arbeidsutval» endrast til «Landsmøtet skal vidare velje landsstyret og revisor(ar).» Komiteen har flyttet sammensetningen av AU, SST og resten av LS til 10. Komiteens innstilling: Vedtas 16

17 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 9.4 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Punkt 4, stryke heile punktet. Konsekvens av V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 9.5 Forslag: 9 Landsmøtet 5. andre setning: Alle lag som har minst 8 medlemmer denne datoen skal ha minst ein delegat. Rødt vokser og det er behov for systemer som gjør det mulig å begrense størrelsen på landsmøtet noe. Samtidig er det svært viktig at Rødt er styrt nedenfra og at lagene er sentrale for politikken. Ekstremt blir forslaget om fylkesvalg for Viken hvor nesten 20% av landsmøtedelegatene skal velges på et delegatmøte etter innstillingen. Det blir helt feil. Vi må holde på lagene, men kanskje endre litt på minimum for å sikre mot voldsom vekst i størrelse. Ved årets landsmøtet er det maksimalt 236 delegater fra 128 lag. Ikke alle vil møte. Vi har fremdeles en god del å gå på før møtet blir uhåndterlig (350?) 12 lag ville med dette forslaget ikke få egen delegat i år. I tillegg vil nøkkelen for delegat to, tre osv kunne økes. Komiteens innstilling: Avvises 17

18 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rød Ungdom sitt sentralstyre Paragraf: 9.5 Forslag: Raud Ungdom vel sjølv delegatar til landsmøtet, og får like mange som om dei hadde vore eit fylkeslag i Raudt. Rødt er et parti i kraftig vekst og med delegatnøkkelen til Rødt LM 2019 blir Rød Ungdom per i dag underrepresentert. Rød Ungdom hadde i betalende medlemmer, hvorpå mange av dem er svært aktive medlemmer i Rødt og noen av dem folkevalgte for Rødt. Likevel har Rød Ungdom per. gjeldende vedtekter fra 2017 kun rett på 3 direkte delegatplasser til landsmøtet, selv om landsmøtet i 2019 teller 248? delegater. Noen RUere er delegater gjennom sine respektive Rødt-lokallag. Det er selvsagt flott. Likevel mener vi i Rød Ungdom sitt sentralstyre at vi bør ha en bedre representasjon enn hva vi får i dag. Dette kan sikres gjennom flere direkte delegater som forslaget vårt legger opp til. I en slik delegasjon ser vi fra vår side muligheten til å sende flere sentrale og lokale RUere fra landet rundt. Andre ungdomspartier har vedtekter som gir dem langt bedre representasjon på landsmøtene enn hva vi får i Rødt med dagens vedtekter og delegatnøkkel. Hos KrFU feks, har de hele 12 delegater på KrF sitt landsmøte. Landsmøtet er partiets viktigste arena og politiske verksted. Vi vil at flere RU-ere skal få lov til å ta del i det. Rød Ungdom mener Rødt er tjent med å sikre flere RU-delegater på Rødt sitt landsmøte. Dette for å sørge for bedre representasjon av unge og jevne ut aldersforskjellene og for å bygge opp framtidas Rødt-medlemmer og tillitsvalgte. Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 9,5 Forslag: Raud Ungdom vel sjølv delegatar til landsmøtet, og får like mange delegatar frå kvart fylke som om Raud Ungdom sine medlemer i fylket hadde vore eit lokalag i Raudt. Ivaretek framlegget frå Raud Ungdom om landsmøtet ikke vedtek at delegatane til Raudt sitt landsmøte vert fordelt til fylkeslaga. Komiteens innstilling: Vedtas dersom mindretallsinstillinga om dikstrikorganisasjon blir vedtatt, Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 16,2 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Stryk ordet tre Følgjer av V eller V K om talet på delegatar frå Raud Ungdom Komiteens innstilling: Vedtas 18

19 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 9.5 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: stryke den siste setninga: «Alle lag som har tre medlemer eller meir denne datoen, skal ha minst ein delegat.» Konsekvens av V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 1 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Rødt Paragraf: 9.6 Forslag: 9 Landsmøtet 6. Delegatane vert valt med alminnelig fleirtall på lagsmøte der datoen er varsla minst 3 uker før valgmøtet. Distriktsorganisasjon arrangerer valgmøte for lag med mindre enn 8 medlemmer og medlemmer uten lag etter samme delegatnøkkel. Rødt vokser og det er behov for systemer som gjør det mulig å begrense størrelsen på landsmøtet noe. Samtidig er det svært viktig at Rødt er styrt nedenfra og at lagene er sentrale for politikken. Ekstremt blir forslaget om fylkesvalg for Viken hvor nesten 20% av landsmøtedelegatene skal velges på et delegatmøte etter innstillingen. Det blir helt feil. Vi må holde på lagene, men kanskje endre litt på minimum for å sikre mot voldsom vekst i størrelse. Ved årets landsmøtet er det maksimalt 236 delegater fra 128 lag. Ikke alle vil møte. Vi har fremdeles en god del å gå på før møtet blir uhåndterlig (350?) 12 lag ville med dette forslaget ikke få egen delegat i år. I tillegg vil nøkkelen for delegat to, tre osv kunne økes. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 9.6 Forslag: Punkt 6, endring: «lagsmøte (ev. felles lagsmøte for fleire lag), der datoen er varsla minst tre veker før» endrast til «fylkesårsmøta». Konsekvens av V K Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 19

20 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 9.8 Forslag: Endre fylkesorganisasjonar til: distriktsorganisasjonar Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 10 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 2 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «Arbeidsutvalet (AU) i Raudt er sett saman av leiar, to nestleiarar, partisekretær, fagleg leiar og økonomiansvarleg. Landsmøtet vel desse ved særskilde val. Leiaren i ungdomsorganisasjonen trer inn i arbeidsutvalet med fulle rettar.» Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 10 Forslag: Nytt punkt før dagens punkt 2 (etterfølgjande punkt vert forskyvde): «Sentralstyret (SST) i Raudt er sett saman av AU pluss åtte landsmøtevalde representantar. Sentralstyret skal sikre politisk tyngde og kunnskap innan område og saker som er høgt prioritert i Raudt.» Komiteens innstilling: Vedtas med virkning fra neste LM 20

21 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V D Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 10.2 Forslag: Punkt 2, erstatt heile punktet med eit nytt punkt: Delt innstilling Alt 1: «Landsstyret (LS) i Raudt er sett saman av AU, SST og 19 geografiske representantar, ein frå kvar stortingsvalkrins, pluss ein samisk representant og ein representant valt av ungdomsorganisasjonen. Desse må vere medlemer i partiet. Landsmøtet vel geografiske representantar, kvar med to varaer, frå kandidatane som er nominert av fylkeslaga.» (endringa trer i kraft neste landsmøteår) Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V E Forslagsstiller: Rødt Oslo Paragraf: V D Forslag: I alternativ 1, legg til etter første setning: I tillegg får stortingsvalkrinsar som aleine har meir enn to tidelar av medlemene ein ekstra representant., mot 2 Forslagsnummer: V F Forslagsstiller: Rødt Oslo Paragraf: V D Forslag: Landsstyret (LS) i Raudt er sett saman av AU, SST, 5 fritt valde representantar og 19 geografiske representantar, ein frå kvar stortingsvalkrins, pluss ein samisk representant og ein representant valt av ungdomsorganisasjonen. Vi ønsker både å styrke Landsstyret størrelsesmessig i forhold til sentralstyret, og gi landsmøtet mulighet til å velge inn ressurspersoner i landsstyret uten å være låst av geografisk representasjon. Dette vil gjøre det mulig å dekke opp viktige politikkområder som ellers ikke blir representert i landsstyret. 21

22 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V G Forslagsstiller: Kristiansund Lokallag Paragraf: V D Forslag: Punkt 2, erstatt heile punktet med eit nytt punkt: Delt innstilling Alt 1: «Landsstyret (LS) i Raudt er sett saman av AU, SST og geografiske representantar, ein frå kvar stortingsvalkrins, pluss ein samisk representant og ein representant valt av ungdomsorganisasjonen. Desse må vere medlemer i partiet. Landsmøtet vel geografiske representantar, kvar med to varaer, frå kandidatane som er nominert av fylkeslaga.» (endringa trer i kraft neste landsmøteår) Ønsker fjerning av tallet 19 i alt 1, da det vil kunne medføre at man må endre vedtektene ved eventuelle endringer av regionsammensetning etter neste stortingsvalg. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 10.2 Forslag: Punkt 2, erstatt heile punktet med eit nytt punkt: Delt innstilling Alt 2: «Landsstyret i Raudt er sett saman av AU, SST, 11 fylkesrepresentantar valt direkte på fylkesårsmøta og 10 representantar valt av landsmøtet, pluss ein samisk representant og ein representant valt av ungdomsorganisasjonen. Desse må vere medlemer i partiet. Ved valet skal landsmøtet freiste å få ein så brei geografisk representasjon som mogleg.» (endringa trer i kraft neste landsmøteår) Forslagsnummer: V L Forslagsstiller: Rødt Oslo Paragraf: V K Forslag: I alternativ 2, legg til etter første setning: I tillegg får fylkeslag som aleine har meir enn to tidelar av medlemene ein ekstra representant. 22

23 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V M Forslagsstiller: Rødt Oslo Paragraf: V K Forslag: Talet i første setning skal vera 15 istadenfor 10. Vi ønsker å styrke landsstyret størrelsesmessig i forhold til sentralstyret. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 10.4 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Stryke den første setninga: «Landsmøtet vel eit sentralstyre blant medlemene i landsstyret.» Komiteens innstilling: Vedtas Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 11.3 Forslag: Når det elles skal stillast lister ved val til Stortinget eller fylkesting skjer nominasjonen på nominasjonsmøte med delegatar frå lokallaga i valdistriktet. Delegatnøkkel blir bestemt i lokal vedtekt. Ferdigstilling av lista kan delegerast til samordningsstyret når det gjeld fylkestingsval, og til distriktsstyret når det gjeld stortingsval så lenge dei gamle stortingsvaldistrikta gjeld. Endring på gjeldande

24 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtektskomiteen Paragraf: 11.3 Forslag: tillegg etter første setning: «Når det skal stillast lister i fleire valdistrikt i same fylke, skal det vere separate nominasjonsmøte, der berre delegatar frå valdistriktet har røysterett.» Komiteens innstilling: Vedtas mot 2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Askøy Paragraf: 11 Nominasjonar Forslag: Rotasjon tilstrebes i valg til tillitsverv. Dette gjelder både lokalt og sentralt, i valg til partiets egne organer og ved utpeking av representanter i folkevalgte verv Det må etableres gode systemer for maktfordeling og maktkontroll også i Rødt. En robust organisasjon hviler på flere hender, ikke på noen få. Organisasjonsdemokrati: Flere har muligheten, og får muligheten til å delta i folkevalgsarbeid. til fordel for V K Passer betre under 4 Organisasjonsprinsipp. K-forslaget er omsett til nynorsk. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtekstkomiteen Paragraf: 4.5 Forslagstype: Nytt punkt Forslag: Ved val til tillitsverv skal ein arbeide for rotasjon. Dette gjeld både lokalt og sentralt, ved val til partiet sine eigne organ og ved nominasjon til folkevalde verv. Omsett til nynorsk frå framlegget til Rødt Askøy (V ), og flytta frå 11 til 4. Komiteens innstilling: Vedtas 24

25 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Paragraf: 12 Forslag: 12 punkt 1: Tilsvarende skal det ved alle valg være minst 60% tilhørende arbeiderklassen. Vi er partiet for arbeidsfolk og skal lede opprør nedenfra. Da har vi et særlig ansvar for å utvikle ledere fra arbeiderklassen på alle plan. Det vil også samvirke med kvinnekvoteringen ettersom kvinner er flertallet i arbeiderklassen. I tillegg er det en viktig erfaring fra partier både under kapitalismen og sosialismen at det ofte i ledelsen av disse utvikler seg lederskikt som svikter arbeiderklassen. Blir vanskelig å gjennomføre i praksis. Intensjonen dekkes allerede i dagens 12.2 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Asker Paragraf: 12.1 Forslag: De to første setningene i paragrafen endres til: «I alle organ innanfor Raudt, ved val av delegatar og ved nominasjon til Raudt sine vallister skal det tilstrebes minst 50 prosent kvinner. For å sikre kvinner høgt opp på lister, skal minst annankvar kandidat på øvre del av lista vere kvinne. Unntak frå dette ( )» Vedtektene er partiets lover. I dag forekommer det brudd på 12.1, men ikke fordi lokallagene unnlater å legge en innsats i dette. Forslaget lemper i noe grad på kravet om prosentandelen, men skjerper kravet om kvinneandelen på øvre del av listene. Sender uheldingsignaler å svekke dagens kvoteringspragrafer og det finnes mulighet for dispensasjon. 25

26 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Sarpsborg og omegn Paragraf: 12.1 Forslag: I alle organ innanfor Raudt, ved val av delegatar og ved nominasjon til Raudt sine vallister skal det vere minst 40 prosent kvinner og minst 40 prosent menn. For å sikre kvinner høgt opp på lister, bør minst annankvar kandidat vere kvinne. Unntak frå dette kan gjerast ved vedtak i landsstyret eller andre organ landsstyret gir slik myndigheit til. Rødt er Norges eneste virkelige feministiske parti, og med det bør partiet også anerkjenne viktige og rådende konsept innen feminismen: likhet og likeverd. Med dagens krav om minimum 50 prosent kvinner, uten øvre tak for kvinnelig deltakelse, medfører dette både organisatoriske vanskeligheter for mange, særlig små og nye, lag, i tillegg til at det i praksis har medført ekskludering av kompetente menn. Vi mener at et styre, uansett organisasjon, bør bestå av lik andel kvinner og menn. Et styre hvor det ene kjønnet ikke foretrekkes framfor det andre, men hvor man møtes likestilt med likeverd har de beste forutsetninger for konstruktivt og progressivt arbeid. Ingen styrer har godt av overvekt av ett kjønn, uansett hvilket. Vi ønsker en kvoteringsparagraf som sikrer at det arbeides bevisst og målrettet for å få inn og fremme kvinner i partiet, samtidig som vi ser nødvendigheten av å muliggjøre større lister og styrer uten å måtte søke om unntak. Vi finner det underlig at man som parti ber lokallag om heller å kutte i antall kandidater på en liste, fordi det er en liten overvekt menn, enn å gi partiet mulighet til å vokse ved at engasjerte medlemmer får oppleve deltakelse, inkludering og tillit. Vi mener at å endre paragrafen til et minimum av begge kjønn sikrer fortsatt arbeid mot å engasjere kvinner, samtidig som det sørger for deltagelse fra begge kjønn på likestilt grunnlag, samt gir lag i startfasen mulighet til å benytte større andel av de medlemmene de har til disposisjon uten å måtte kutte i lister eller styreverv. Vi ønsker også en kvoteringsparagraf som ikke er låst til to kjønn. Vi ønsker en paragraf som krever et minimum av begge biologiske kjønn, samtidig som det gir rom for at ikke-binære personer ikke må presses inn i en kjønnsdefinisjon. Med et nytt prosentkrav til begge biologiske kjønn, uten at dette utgjør totalen, sørger man for å gi plass til de som ikke definerer seg med sitt biologiske kjønn. Sender uheldingsignaler å svekke dagens kvoteringspragrafer og det finnes mulighet for dispensasjon. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 13.2 Forslag: Endre fylkesstyre til: distriktsstyre Endring av gjeldande

27 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 13.2 Forslag: Endre stemmeberettiga til: røysteføre Komiteens innstilling: Redaksjonelt Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 13.3 Forslag: Endre fylkesstyre til: distriktsstyre Endring til gjeldande 13.3 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Bodø Paragraf: 15 Forslagstype: Strykningsforslag Forslag: Møtegodtgjørelse strykes fra første setning 27

28 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Nesodden Paragraf: 15 Forslag: 15 punkt 1: Setningen: Medlemer som får utbetalt godtgjersle, pliktar å sende denne over til Raudt etter retningsliner vedtatt av landsstyret. Endres til «Medlemer som får utbetalt godgjersle for politiske verv, stillinger i Rødt eller i offentlige stillinger tilknyttet folkevalgtarbeid, plikter å sende denne over til Raudt etter prinsippet om likelønn og etter retningslinjer vedtatt av landsstyret Det er svært viktig å motvirke at Rødt kan bli et springbrett for kariære. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Kongsberg Paragraf: 15 Økonomiske spørsmål Forslag: Fritak fra å betale inn møtegodtgjørelse skal gjelde for ett år av gangen. Økonomien til en folkevalgt kan endre seg. Et innvilget fritak bør ikke kunne gjelde over flere år uten ny vurdering. Hvis en folkevalgt unnlater å betale inn, har det smitteeffekt på øvrige folkevalgte. til fordel for V K Landsstyret kan vedta tidsbegrensing i retningslinene. Forslagsnummer: V K Forslagsstiller: Vedtekskomiteen Paragraf: 15.1 Forslag: Siste setning endres til: Medlemer som får utbetalt godtgjersle, pliktar å sende denne over til Raudt. Landsstyret vedtek retningsliner for innbetaling og fritak. Tydeleggjer at ein kan få fritak. Komiteens innstilling: Vedtas 28

29 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 15.1 Forslag: Endre fylke til: distrikt Endring av gjeldande 15.1 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Rødt Porsgrunn Paragraf: 15.1 Forslagstype: tilleggsforslag Forslag: Uføretrygdede fritas for innbetaling av godtgjørelse til Rødt. Med bakgrunn i nye regler for inntekt utover trygd vil man med dagens regler få redusert trygd( ) for inntekt/godtgjørelser. Som uføretrygdet er den økonomiske hverdagen allerede svært utfordrende. Man trekkes også for elektronisk utstyr levert av kommunen. Uføretrygdede er en svært utsatt gruppe som får livet snudd opp ned og mange sitter også med gjeld som blir vanskelig å håndtere når inntektsgrunnlaget blir sterkt redusert. Da er faktisk en liten godtgjøring det som gjør at man får det til å gå rundt rent økonomisk. Siden det er stor forskjell i kommunenes godtgjøringer så kan jo dette være gradert feks gir fullt fritak. Opp til en viss prosent osv.osv. til fordel for V K Dette gjeld fleire enn dei som mottek uføretrygd. Komiteen meiner desse ikkje bør trenge å søkje, men at endringa bør gjerast av landsstyret i retningslinene, og gjelde for fleire gruppar som mottek trygd eller stønad. Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 16.3 Forslag: Endre fylkesvist til: distrikts-/fylkesvist Endring til gjeldande

30 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 16.3 Forslag: Endre lags-/fylkesstyre til: lags-/distrikts-/samordningsstyre Endring av gjeldane 16.3 (i linje 4) Forslagsnummer: V Forslagsstiller: Raudt Sogn og Fjordane Paragraf: 17.3 Forslag: Endre Fylkes- eller landsstyret til: Distrikts- eller landsstyret Endring av gjeldane

31 Vedtektskomiteens innstilling på innkomne forslag 31

32 Fordi fellesskap fungerer