Sak 7 Framlegg til nye vedtekter for nye Hordaland og Sogn og Fjordane SV Innstilling til fylkesårsmøtet

Transkript

1 Sak 7 Framlegg til nye vedtekter for nye Hordaland og Sogn og Fjordane SV Innstilling til fylkesårsmøtet Nemnda har vore: Hege Lothe, leiar, Audun Syltevik, Johanne Vaagland, Oddbjørn Bukve og Jeffrey Meijer (SU). Nemnda innstiller på at dette framlegget til vedtekter vert dei nye vedtektene for Vestland SV. Det er lagt opp til seks punkt som går til røysting. De vil sjå at fleire av desse punkta kjem midt inne i paragrafar. Vi har skrive inn dei seks punkta akkurat der dei vil stå i paragrafen. Røystinga på fylkesårsmøtet vert avgjort med simpelt fleirtal. Etter enkeltrøystingane vil det bli ei røysting der fylkesårsmøtet vedtek vedtektene (med endringar/vedtak gjort av fylkesårsmøtet) som dei nye vedtektene for det nye fylkeslaget. Framlegg til vedtekter for Vestland SV 1: Desse vedtektene gjeld for Vestland Sosialistiske Venstreparti. Vestland SV er fylkeslag i Sosialistisk Venstreparti og omfattar dei tidlegare fylkeslaga Hordaland SV og Sogn og Fjordane SV. 2: Vestland SV har følgjande organ: a. Fylkesårsmøte b. Fylkesstyre c. Arbeidsutval d. Nominasjonsmøte e. Regionmøte for Hordaland og for Sogn og Fjordane f. Utval og nemnder sett ned av fylkesårsmøtet eller fylkesstyret Kapittel I: Fylkesårsmøtet 3: Fylkesårsmøtet Fylkesårsmøtet er det høgste organet i fylkeslaget. Det vert halde fylkesårsmøte ein gong i året, innan utgangen av februar og alltid framkant av landsmøtet. 3.1 Innkalling til fylkesårsmøte Fylkesstyret kallar inn til fylkesårsmøte. Kunngjering må sendast lokallaga seinast 30 dagar før møtet. Lokallaga eller enkeltmedlemmer som ønskjer å reise saker på fylkesårsmøtet, må sende framlegg til fylkesstyret seinast 14 dagar etter kunngjering. Innkalling til årsmøtet med dagsorden må sendast ut seinast ei veke før møtet. 1

2 3.2 Samansetjing av fylkesårsmøtet Lokallaga får 1 utsending for kvar påbyrja 20 medlemmer. Det sentrale medlemsregisteret til SV den året før fylkesårsmøtet vert lagt til grunn for utrekninga. Nummer 1: Fleirtalet på fire innstiller på at desse to nye framlegga vert vedtatt. Nytt framlegg frå Gabriel Steinbekk: «Fylkesårsmøtet består av inntil 75 utsendingar frå lokallaga.» Nytt tilleggsframlegg frå nemnda: «Fylkesstyret vedtek samansetting av fylkesårsmøtet med bakgrunn i medlemstalet.» (Nemnda ynskjer at dette vert røysta om i ei samla votering.) Mindretalet (Bukve) innstiller på å avviste framlegget. Nummer 2: Fleirtalet på tre innstiller på at dette framlegget vert vedtatt: «Ingen lokallag kan likevel ha meir enn 40% av det samla talet på moglege lokallagsrepresentantar.» Dissens: Mindretalet på to (Lothe og Meijer) innstiller på å avvise framlegget til fordel for denne setninga: «Ingen lokallag kan likevel ha meir enn 1/3 del av det samla talet på moglege lokallagsrepresentantar.» Grunngjeving for dissens: I det nye fylkeslaget vil bylaget og sentrumslaget Bergen SV uansett ha ei stor makt. Bergen SV er allereie svært mykje større enn dei andre laga. Det vil truleg halde fram og kan forsterke seg. Det er difor viktig at fylkeslaget vedtek ein fordelingsnøkkel som tek høgde for å gje distrikts-sv ei ekstra vekt inn i fylkesårsmøtet, slik at den makta som Bergen SV, uansett har og skal ha i kraft av mange medlemer, vert jamna noko ut. For å få forme det nye fylkeslaget som eit solid fellesprosjekt er det også ein verdi at resten av fylkeslaget er representert med å mange som 50 utsendingar fordelt på heile fylket. Ved å fastsette utsendingane frå Bergen SV til 25 utsendingar (1/3 del av 75 utsendingar) gjev det laget ein høveleg del av fylkesårsmøtet. Det gjev ei avgrensing i kor mykje Bergen SV må binde opp av økonomiske ressursar til fylkesårsmøtet. Talet på 25 utsendingar er truleg også heilt realistisk å fylle opp til kvart fylkesårsmøte. Bergen SV vil truleg ha fleire tillitsvalde som kjem til fylkesårsmøte med andre verv, så laget vil i praksis stille med langt fleire på fylkesårsmøtet. Ein tredjedel av utsendingar er tenleg økonomisk og organisatorisk både for fylkeslaget og lokallaget. 2

3 Nummer 3: Fleirtalet på fire innstiller på at dette framlegget vert vedtatt: «Fylkesstyret deltek med fulle rettar på fylkesårsmøtet. Fylkesstyret har ikkje røysterett i saker som gjeld årsmelding og rekneskap.» Disens: Mindretalet på ein (Vaagland) innstiller på å avvise framlegget til fordel for denne setninga: «Fylkesstyret har ikkje røysterett i saker dei har innstilt til.» Grunngjeving for dissens: Mindretalet meiner fylkesstyret ikkje burde kunne innstille i og ha stemmerett i dei same sakene som leggjast fram for fylkesårsmøtet. Det ligg allereie mykje makt i å kunne førebu og innstille til saker til fylkesårsmøtet. Gjennom å innstille får medlemmane i fylkesstyret seie si meining og kome med ei anbefaling til fylkesårsmøtet. Ei innstilling frå eit styre veg ofte tungt, og det ligg dermed mykje makt i denne. Mindretalet meiner difor at fylkesstyret sit på for mykje makt så lenge dei har moglegheita til å gjere begge deler, og dette forslaget er meint å bidra til å spreie makta fylkesstyret sit på ved å gje meir makt til delegatane på årsmøtet. Samtidig vil ei avgrensing i fylkesstyret sine rettar på årsmøtet også hindre einskilde lokallag å få større representasjon enn lokallaga sin størrelse skulle tilseie. Til dømes: viss det sit fire personar med bakgrunn frå Bergen i fylkesstyret, vil dette minske talet stemmer frå Bergen på fylkesårsmøtet. Det er foreslått ei formulering som seier at fylkesstyret ikkje skal ha stemmerett i saker dei innstiller i. Det betyr at i saker som val og valprogram som ofte har eigne innstillande komitear, vil fylkesstyret framleis kunne ha stemmerett. Til sist vil mindretalet understreka at framlegget ikkje blir lagt fram på grunn av låg tillit til fylkesstyret eller mistanke om at dei misbrukar makta si. Nummer 4: Fleirtalet på fire innstiller på at dette framlegget vert vedtatt: «Sosialistisk Ungdom kan møte med inntil 10 representantar med fulle rettar. SU avgjer sjølve valordninga for desse.» Dissens: Mindretalet på ein (Meijer) innstiller på å avvise framlegget til fordel for denne setninga: «Sosialistisk Ungdom kan møte med tal utsendingar etter medlemstal som for eit lokallag. SU avgjer sjølve valordninga for desse.» Grunngjeving for dissens: Både Sosialistisk Ungdom i Sogn og Fjordane, og i Hordaland ynskjer å bli representert ut ifrå organisasjonens faktiske storleik. Sosialistisk Ungdom er ikkje ein statisk organisasjon, vi er i konstant endring, det vil derfor også vere vesentleg at talet på delegatar endrar seg frå år til år. Å få eit fast tal på ti representantar vil ikkje vere representativt for den reelle storleiken til organisasjonen vår. 3

4 Sosialistisk Ungdom meiner at dette også vil vere ein fordel for Sosialistisk Venstreparti. Sjølv om mange vil hevde at medlemmar av Sosialistisk Ungdom også kan melde seg inn i Sosialistisk Venstreparti, og dermed få SU sin interesser representert på den måten, så opplever ikkje vi i SU dette. At ungdommar er meir aktive i ein organisasjon med jamnaldrande kameratar er vel ikkje overraskande på noko vis, og sjansen for å bli vald som delegat i kretsar ein har tettare band vekker vel heller ingen oppsikt. Sjølv om det kan virke slik for nokon, så kjem ikkje SU til å kapre årsmøtet til SV i vårt nye fylke. For dei som meiner SV sine interesser er vesentleg annleis enn SU sine, så er det verdt å nemne at på at variasjon i årsmøtet sin samansetning ikkje bør sjåast på som ein ulempe, men heller ein fordel. Unge menneskjer har unik innsikt i store delar av samfunnet vårt, som til dømes våre utdanningsinstitusjonar, fritidstilbod, og tilbod av kollektiv transport. Å la fleire slike røystar få tilgang til SV sitt årsmøte vil difor berre fungere som ein ressurs for SV. I tillegg er det i røynda ikkje slik at SU har nokon særleg store skiljelinjer når det gjeld organisasjonanes interesse. Utan å gå i alt for stor detalj, så kan det vel seiast at bokstaven S i både SV og SU står for det same. Difor vil eg be årsmøtet om å røyste for dissens nr.4, slik at SU kan halde fram med å samarbeide med SV ut ifrå sin faktiske storleik, med fleire nytenkjande ungdommar, og med eit felles føremål om å vinne over dei blåblå Fylkesårsmøtet er elles ope for alle medlemmer i fylkespartiet. Fylkesårsmøtet kan i kvart enkelt høve tildele talerett. Stortingsrepresentantar for SV frå Hordaland og Sogn og Fjordane, regjeringsmedlemmer frå fylkeslaget, fylkestingsgruppa og leiarar av utvala kan delta på fylkesårsmøte med tale- og framleggsrett. 3.3 Handsaming av saker Fylkesårsmøtet godkjenner innkallinga til møtet, vel møteleiar, referent, to protokollunderskrivarar, redaksjonskomité og vedtek dagsorden for møtet som sak 1. Fylkesstyret har ansvar for å førebu og legge fram årsmelding, revidert rekneskap, arbeids- og organisasjonsplan, budsjett og innkomne framlegg. Fylkesårsmøtet skal minst handsame årsmelding, revidert rekneskap, arbeids- og organisasjonsplan, budsjett, innkomne framlegg og velje fylkesstyre og to revisorar. Annakvart år vel fylkesårsmøtet etter framlegg frå fylkesstyret ei nominasjonsnemnd og ei programnemnd. I år med landsmøte vel fylkesårsmøtet landsmøtedelegasjon med liste over varamedlemmer etter framlegg frå fylkesstyret. I år med fylkestingsval handsamar fylkesårsmøtet fylkespolitiske hovudprioriteringar for den kommande valperioden. Protokoll for fylkesårsmøtet skal sendast protokollunderskrivarane innan to veker. Protokollen skal vere underskriven og godkjent etter fire veker. Protokollen deretter gjerast kjent på høveleg vis, sendast til lokallaga og til SV sentralt. 4

5 3.4 Valnemnd Fylkesårsmøtet vel valnemnd etter framlegg frå fylkesstyret. Valnemnda vert valde for årsmøteperioden og skal ha minst 5 medlemmer. Medlemmene av valnemnda vert valde for 2 år. Det skal gjerast ei rullering slik at det vert vald minst to nye medlemmer kvart år. Leiar vert vald av fylkesårsmøtet. Fylkesstyret tilrår medlemmer til valnemnda. Valnemnda tilrår medlemmer og varamedlemmer til fylkesstyret og revisorar. 3.5 Nominasjonsnemnd Fylkesårsmøtet vel nominasjonsnemndene. Valprosessen er omtalt i kap. III og kap. IIII. Nominasjonsnemnda for fylkestinget skal ha 5 medlemmer og god geografisk spreiing. Kapittel II: Fylkesstyret 4.1 Fylkesstyrets ansvar og oppgåver Fylkesstyret vert valt av fylkesårsmøtet og står til ansvar overfor fylkesårsmøtet. Fylkesstyret er ansvarleg for den daglege drifta av fylkeslaget. Fylkesstyret har ansvar for å følgje opp vedtak i program og planar vedtekne på fylkesårsmøtet, og følgje opp dei politiske målsettingane frå fylkesårsmøtet. Fylkesstyret skal verke som eit samordnande organ for å styrke det politiske arbeidet i lokallaga og partiet. Fylkesstyret skal leggje til rette for at så mange som råd av våre medlemmer og lokale lag deltek i utforminga av politiske bodskapen og arbeidsområda. 4.2 Samansetjing av fylkesstyret Til å leie fylkeslaget si verksemd vel fylkesårsmøtet eit styre med leiar, politisk nestleiar, organisatorisk nestleiar, økonomiansvarleg, kvinnepolitisk ansvarleg, fagleg ansvarleg, folkevald ansvarleg, miljøpolitisk ansvarleg, distriktspolitisk ansvarleg, ein representant frå SU, i tillegg til tre styremedlemer. Styremedlemmene vert valde for 2 år. Ein skal søkje å få til ei rullering slik at om lag halvparten av styremedlemmene er på val kvar år. Fylkesleiar og to nestleiarar skal veljast ved særskilt val. Vala til leiar- og nestleiaroppgåva gjeld for eitt år i gongen. Fylkesårsmøtet gjer framlegg om landsstyrerepresentantar med tre vararepresentantar for landsmøteperioden. Landsstyrerepresentantane skal vere medlem av fylkesstyret. 5

6 4.3 Omsyn til representasjon Fylkesstyret skal setjast saman slik at ein sikrar best mogleg geografisk spreiing. Nummer 5: Ei samla vedtektsnemnd innstiller på at dette framlegget vert vedtatt: Framlegg frå Bergen SV: «Samansetjinga av fylkesstyret bør ha som mål å ha ein breiast mogleg representasjon.» Vedtektsnemnda innstiller difor på at denne setninga ikkje vert vedtatt: Av dei som vert valde etter 4.2 skal det vere to med etnisk minoritetsbakgrunn. Kjønnsfordelinga skal vere minst 40% kvinner. SU nemner sjølv opp sin representant med varamedlemmer til fylkesstyret. 4.4 Deltakarar med tale- og framleggsrett Fylkestingsgruppa har ein medlem med fulle rettar i fylkesstyret. Stortingsrepresentantar for SV frå Hordaland og Sogn og Fjordane har tale- og framleggsrett i fylkesstyret. 4.5 Vedtak i fylkesstyret Minst halvparten av dei fylkesårsmøtevalde fylkesstyremedlemmene må vere til stades om fylkesstyret skal gjere vedtak. Ved likt røystetal i fylkesstyret tel leiar si røyst dobbelt. 4.6 Arbeidsutval Fylkesstyret har eit arbeidsutval som består av leiar, organisatorisk nestleiar og politisk nestleiar. Økonomiansvarleg har tale- og framleggsrett. AU i fylkesstyret har fullmakt til å uttale seg på vegner av fylkesstyret mellom styremøta. Viktige prinsipielle saker bør leggjast fram for fylkesstyret. 4.7 Utvida fylkesstyremøte Fylkesstyret kallar inn til utvida fylkesstyremøte ein til to gonger i året, når det er trong for det eller når minst 1/3 del av lokallaga ber om det. Kvart lokallag kan møte med ein representant i desse møta som i regelen er elektronisk oppkopla. 4.8 Utval og nemnder Om fylkesstyret ser at det er trong for å få løyst ulike oppgåver, kan dei opprette utval eller nemnder. Kapittel III: Nominasjon til fylkestinget 5 Nominasjon til fylkestinget Til å stå for nominasjonen har fylkeslaget ei nominasjonsnemnd og eit nominasjonsmøte. 6

7 5.1 Val av nominasjonsnemnd Fylkesstyret legg fram tilråding på medlemmer i nominasjonsnemnd for fylkesårsmøtet året før valåret. Fylkesårsmøte vel nominasjonsnemnda. 5.2 Ansvar og oppgåver Nominasjonsnemnda bør ope invitere medlemmer, veljarar og andre til å kome med innspel til nominasjonsprosessen. Opplysningar om kvar ein kan sende innspel til nominasjonsnemnda og kommentarar til listeframlegg når slike er ute på høyring skal vere allment tilgjengeleg. Før nominasjonsnemnda utarbeider sitt fyrste framlegg til valliste skal lokallaga ha høve til å kome med framlegg og innspel til nemnda. Nemnda sitt førsteutkast skal sendast på høyring til lokallaga med rimeleg tilbakemeldingsfrist, før nemnda kunngjer sitt siste framlegg til valliste. Nominasjonsnemnda sitt endelege listeframlegg skal vere lokallaga i hende seinast 14 dagar før møtet. Elles gjeld dei reglane for nominasjon og listeinnlevering som er gjevne i vallova eller i forskrifter til vallova. 5.3 Innkalling til nominasjonsmøte Fylkesstyret kallar inn til nominasjonsmøte. Kunngjering må sendast lokallaga seinast 30 dagar før møtet. Nominasjonsmøte skal haldast som eige særmøte i tilknyting til fylkesårsmøtet i valår. 5.4 Samansetjing av nominasjonsmøtet Nominasjonsmøtet vert sett saman etter same fordelinga som fylkesårsmøtet. Kapittel IIII: Nominasjonsarbeidet framfor Stortingsval 6 To valdistrikt ved stortingsval Så lenge Hordaland og Sogn og Fjordane held fram som to valdistrikt vil det bli halde eitt nominasjonsmøte for kvart valdistrikt. 6.1 Val av nominasjonsnemnd Fylkesstyret legg fram tilråding til to nominasjonsnemnder for fylkesårsmøtet året før valåret. Berre utsendingane frå Sogn og Fjordane har røysterett i val av nominasjonsnemnd for Sogn og Fjordane, og berre utsendingane frå Hordaland har røysterett i val av nominasjonsnemnd for Hordaland. 6.2 Ansvar og oppgåver Nominasjonsnemndene bør ope invitere medlemmer, veljarar og andre til å kome med innspel til nominasjonsprosessen. Opplysningar om kvar ein kan sende innspel til nominasjonsnemnda og kommentarar til listeframlegg når slike er ute på høyring skal vere allment tilgjengeleg. Før nominasjonsnemndene utarbeidar sitt fyrste framlegg til valliste, skal lokallaga ha høve til å kome med framlegg og innspel til nemnda. Nemnda sitt fyrsteutkast 7

8 skal sendast på høyring til lokallaga med rimeleg tilbakemeldingsfrist, før nemnda kunngjer sitt siste framlegg til valliste. Nominasjonsnemndene sitt endelege listeframlegg skal vere lokallaga i hende seinast 14 dagar før møtet. Elles gjeld dei reglar for nominasjon og listeinnlevering som er gjevne i vallova eller i forskrifter til vallova. Nominasjonsmøtet vedtek det endelege listeframlegget. 6.3 Innkalling til nominasjonsmøte Fylkesstyret kallar inn til to nominasjonsmøte, eitt for Hordaland og eitt for Sogn og Fjordane. Kunngjering må sendast lokallaga seinast 30 dagar før møtet. Nominasjonsmøte skal seinast haldast som eige særmøte på fylkesårsmøtet i valår. 6.4 Samansetjing av nominasjonsmøtet Dei to valdistrikta har kvart sitt nominasjonsmøte, med utsendingsrettar for lokallaga og samansetjing som fylkesårsmøtet. Medlemmene i fylkesstyret deltek i nominasjonsmøtet for det valdistriktet der dei er bustadregistert. Kapittel V: Partiskatt 7 Partiskatt Nummer 6: Ei samla vedtektsnemnd innstiller på at dette framlegget vert vedtatt: «Alle medlemmer som er oppnemnde i heiltids- eller deltidstillitsverv på grunnlag av representasjonen til partiet i fylkestinget betaler 10 % partiskatt brutto til fylkeslaget. Alle valde eller oppnemnde med honorar eller løn som følgjer med tillitsvervet betaler 20 % partiskatt brutto til fylkeslaget.» Vedtektsnemnda innstiller difor på at desse setningane ikkje vert vedteken: «Alle medlemmer som er oppnemnde i heiltids- eller deltidstillitsverv på grunnlag av representasjonen til partiet i fylkestinget, betaler 20 % partiskatt brutto til fylkeslaget av honorar eller den løna som følgjer med tillitsvervet.» Ein skal ikkje betale partiskatt av tapt arbeidsforteneste og reisegodtgjering. Arbeidsutvalet skal godkjenne eventuelle unntak. Kapittel VI: Andre reglar 8 Regionmøte for Hordaland og for Sogn og Fjordane Fylkesstyret kan invitere til eigne regionmøte for Hordaland og Sogn og Fjordane når fylkesstyret vurderer det som nyttig. Slike arbeidsmøte er spesielt viktige for å førebu valkamp så lenge ordninga med valdistrikt til Stortinget er delt mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Desse regionmøta gjer ikkje formelle vedtak. Det ligg til dei formelle organa. 8

9 9 Ekstraordinært fylkesårsmøte Det kan innkallast til ekstraordinært fylkesårsmøte når fylkesstyret ynskjer det eller når lokallag som representerer 1/3 av medlemmene i fylket krev det. Lokallaga vel utsendingar til ekstraordinært årsmøte i samsvar med kap. 1. Ekstraordinært fylkesårsmøte handsamar berre dei sakene som det er innkalla for å handsame. 10 Vedtektsendringar Vedtektsendringar kan berre gjerast av fylkesårsmøtet, og krev 2/3 fleirtal. Endringsframlegg til vedtekter må vere fylkesstyret i hende minst to veker før årsmøtet. 11 Fagorganisering Medlemmer som har høve til det, bør være fagorganiserte. 12 Tolking av vedtekter Dersom det er tvil om tolkinga av vedtektene, eller tilhøve som ikkje vert omfatta av desse vedtektene, gjeld vedtektene for SV. 9