Innkalling av Formannskapet

Transkript

1 Fedje kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Slissøyna/Skarvøyna, Fedje fleirbrukshall Møtetid: 17:00-20:00 Eventuelle forfall må meldast til Vidar Bråthen per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/16 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 002/16 Godkjenning av møtebok 003/16 Referatsaker 004/16 Delegerte saker 005/16 Delegerte saker teknikk og miljø 006/16 Vedtak om pålegg og tvangsmulkt 007/16 Ruspolitisk handlingsplan revisjon i /16 Ny handsaming av søknad om næringsstøtte 009/16 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne - 010/16 Næringsrådet si rolle i næringssaker. 12. januar 2016 Stian Herøy ordførar Vidar Bråthen sekretær

2 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 16/21 Saksnr Utvalg Type Dato 001/16 Formannskapet PS Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møteinnkalling og sakliste vert godkjent.

3 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug 16/21 Saksnr Utvalg Type Dato 002/16 Formannskapet PS Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Formannskapet og Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møtebok frå sist møte vert godkjent.

4 Fedje kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Hjartebankjen Møtetid: 08:30-16:30 I sak 127/15 var det naudsynt med tre varaer pga ugildskap. Saka vart handsama måndag kl 16.00, og Stuberg og Storemark møtte som vara i denne saka. Opsahl var vara for Solbakk gjennom heile møtet, begge dagar. Øyvind Tolleshaug møtte på innkalling til relevante saker, Grete Herøy møtte Møtedeltakarar Kristin Handeland Stian Herøy Tonje Sulen Gullaksen Roy-Asle Tungland Parti Ap H H Krf Møtedeltakarar vara Stian Storemark Per Opsahl Ingmar Stuberg Parti Ap Dem Krf Forfall meldt frå følgjande medlemmar: Bjørn Solbakk Parti Frp Følgende fra administrasjonen møtte: Bjarte Villanger, Dagrun Gunnarson, Grete Herøy, Vidar Bråthen, Øyvind Tolleshaug

5 Sakliste Saknr Tittel 123/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 124/15 Godkjenning av møtebok 125/15 Referatsaker 126/15 Delegerte saker teknikk og miljø 127/15 Lokale forhandlingar 2015 rådmann og assisterande rådmann 128/15 Kommunebudsjettet /15 Godkjenning av skatteøre, skatt på verk og bruk og skatt på hus og fritidseigedomar. 130/15 SFO - prisjustering /15 Barnehagesatsar for /15 Praktisk bistand -Heimehjelpssatsar /15 Matombringing - justering av satsar 134/15 Trygghetsalarm -prisjustering 135/15 GEBYR FOR FEIING OG TILSYN I /15 GEBYR FOR TEKNISK FORVALTNINGSTENESTE /15 GEBYR FOR VATN OG KLOAKK I /15 GEBYR RENOVASJON I /15 GEBYR FOR TØMMING AV SLAM I /15 HUSLEIGER I KOMMUNALE BUSTADER I /15 Salto - samarbeidsavtale 142/15 Godkjenning av økonomiplan /15 Verksemdsmelding /15 Nytt tilbod om overtaking av Fedje Senter AS. 145/15 Kjøp av bustad - endringar 146/15 Oppmoding om å auka tal busetjing av flyktningar 147/15 Søknad om støtte til næringsinvesteringar 148/15 Oppretting av samarbeidsfora ved Fedje sjukeheim 149/15 Prinsippvedtak om oppløysing av Bergen og Omland Hamnevesen 150/15 Rettferdsvederlag - oppretting av kommunal ordning 151/15 Møteplan 1. halvår /15 Rekruttering av ny rådmann 153/15 Eventuelt

6 123/15: Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Behandling: Vedtak: Møteinnkalling og sakliste vert godkjent. Samrøystes vedteke /15: Godkjenning av møtebok Behandling: Vedtak: Møtebok frå sist møte vert godkjent. Samrøystes vedteke /15: Referatsaker Behandling: Formannskapet ber om ei sak om kommunestruktur for å innstille til kommunestyret, slik at me kan gje eit svar til Austrheim. Formannskapet anbefalar at Fedje kommune ikkje bruker tid og krefter på å utgreie andre alternativ så lenge me er i ein utgreiingsprosess om storkommune i Nordhordland. Me må først gjere denne prosessen ferdig. Vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering med følgjande merknad: Formannskapet ber om ei sak om kommunestruktur for å innstille til kommunestyret, slik at me kan gje eit svar til Austrheim. Formannskapet anbefalar at Fedje kommune ikkje bruker tid og krefter på å utgreie andre alternativ så lenge me er i ein utgreiingsprosess om storkommune i Nordhordland. Me må først gjere denne prosessen ferdig. Samrøystes vedteke

7 126/15: Delegerte saker teknikk og miljø Behandling: Vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering. Samrøystes vedteke /15: Lokale forhandlingar 2015 rådmann og assisterande rådmann Behandling: Møtet vart lukka ved samrøystes vedtak. Følgjande melde seg inhabile i handsaminga av saka: Stian Herøy, Roy-Asle Tungland, Kristin Handeland. Følgjande varaer møtte: Ingmar Stuberg og Stian Storemark. Endringsframlegg frå Krf/Stuberg: Siste setning vert endra til: Formannskapet ber om ulike alternativ for å fastsetje ordførar si godtgjering. Vedtak: Vidar Bråthen, rådmann, får tillegg på grunnløn på 2,8% (runda av til kr ) på grunn av generell lønsutvikling. Ny grunnløn vert kr med verknad frå Grete A.Herøy, assisterande rådmann, får tillegg på grunnløn på 2,8% (runda av til kr ) på grunn av generell lønsutvikling. Ny grunnløn vert kr med verknad frå Formannskapet ber rådmannen utgreie og leggje fram ei sak om å skilje ordførar si godtgjering frå rådmannsløna. Formannskapet ber om ulike alternativ for å fastsetje ordførar si godtgjering. Samrøystes vedteke /15: Kommunebudsjettet Behandling: Informasjon frå rådmannen: Endring i budsjettføring: Tidlegare internsal/kjøp for bruk av hall, utleigebustad osb - ikkje lov å føre slik lenger. Vil verte endra no nytt framlegg frå formannskapet vil ta opp i seg dei naudsynte endringane. Vil ikkje gjere noko på totalbudsjett.budsjettendring skulen mindre bunnlinje enn tidlegare. Grunnen er føring i forhold til inntekter som tidlegare ikkje er ført på dette ansvaret. Det er ikkje kutt i skulen sitt budsjett i rådmannen sitt framlegg.feil i framlegget budsjettskjema 1B feil tal på ansvar helsesyster og lege. Korrekte tal er i hovudoversikt. Ansvar Budsjettkommentarane slik dei er sendt ut, er feil. Dei korrekte vart delt ut i møtet. Vidareføring av pendlartilskot som i dag.

8 Regionale tilskotmidler er no vekke kan rekne med tilleggsrekningar. Til handsaminga av saka:kristin Handeland melde seg ugild i handsaminga av renovasjon og slamavgift fordi ho sitt i styret i NGIR. Ho trådde tilbake under handsaminga av den delen av ansvar Ingen vara. Endringsframlegg og votering frå formannskapet: Sjå vedlegg. Til slutt vart kommunebudsjettet votert over samla med dei endringar som vart vedteke - samrøystes vedteke. Vedtak: Kommunebudsjettet for 2016 vert godkjent slik det ligg føre, med dei endringar som formannskapet vedtok i driftsbudjett, investeringsbudsjett og verbalforslag. Samrøystes vedteke. Vedlegg: Endringar i rådmannen sitt budsjettframlegg: Driftsbudsjett: Framlegg frå: Tiltak/endring: Meirutgift er/ mindre inntekter: Høgre v/herøy og Gullaksen Høgre v/herøy Høgre v/herøy og Gullaksen Høgre v/herøy og Gullaksen Ikkje innføre eigedomsskatt (etter ligningstakst) Auke husleige på kommunale bustader med kr 1000/mnd. 20x1000krx6 mnd 1,8% = ca (Nokre lovavgrensingar i fhd til butid for leigetakar dei andre får 1,8% auke) Meirinntek ter/ mindre utgifter: Ansvar: / 4000 Votering: Samrøystes vedteke Vedteke: Endringsframlegg: 3 Rådmannen sitt framlegg: 2 (Ap/Dem) Gratis tryggleiksalarm Falt: Endringsframlegg: 2 (H) Rådmannen sitt framlegg: 3 Svekka overføring frå drift til investering (frå 1,960 mill til 0,950 mill) Samrøystes vedteke.

9 Investeringsbudsjett: Krf v/tungland Høgre v/gullaksen Høgre v/herøy Verbalforslag: Krf v/tungland: Høgre v/gullaksen Krf v/tungland Svekka overføring frå drift til investering Forskuttering av marina i forb. med Torvhaugane. Tomteeigarane kjøper seg inn etter kvart. Stoppe ombygging av tomannsrom til enkeltrom funksjon 2610 sjukeheim til lagt ny plan for bygningsmasse pleie og omsorg. Meirinntekter for å få balanse i budsjettet Formannskapet ber rådmannen oppfordre brannvesen, pleie og omsorg og lege til å gå i dialog om det er mogleg å få til ei ordning med sjuketransport/ bårebil her på Fedje innafor knappe økonomiske rammer. Formannskapet ønskjer framlegg til ein plan for utvikling av bygningsmassen i pleie og omsorg. Fedje kommune må halde fram med å bygge ut kommunalt kloakknett i eksisterande busetnad Bruk av fond: Investerin g Investerin g Bruk av fond: Investerin g Samrøystes vedteke. Samrøystes vedteke. Samrøystes vedteke. Samrøystes vedteke. Samrøystes vedteke. Samrøystes vedteke. Høgre v/herøy Formannskapet ber om ny rullering av Personalplan for Fedje kommune. Ønskjer ny vurdering av rett til permisjon. Samrøystes vedteke.

10 Fellesframlegg Høgre v/herøy Formannskapet ber om ein gjennomgang av reglane og praksis for næringsstøtte på nytt i løpet av året. Godtgjersle for ordførar/ varaordførar står uendra på 106%. Ordførar tar pr i dag ut tilsvarande 60% stilling, og varaordførar tilsvarande 20%. Samrøystes vedteke. Presisering. Samrøystes vedteke /15: Godkjenning av skatteøre, skatt på verk og bruk og skatt på hus og fritidseigedomar. Behandling: Formannskapet forkasta framlegget om å innføre eigedomsskatt på hus og fritidseigedom i handsaminga av budsjettframlegget, sak 129/15. Vedtak: Fedje kommune godkjenner følgjande skattesatsar for 2016: Skatteøren: 11.8 %. Skatt på verk og bruk: 7 promille. Samrøystes vedteke /15: SFO - prisjustering 2016 Behandling: Vedtak: Nye satsar gjeld frå slik: 1 dag kr 472,-. 2 dagar kr 945,- 3 dagar kr. 1417,-. 4 dagar kr. 1890,- 5 dagar kr 2.362,- Samrøystes vedteke.

11 /15: Barnehagesatsar for 2016 Behandling: Vedtak: For Fedje barnehage vert satsane for dei ulike opphaldstidene i barnehagen med verknad frå slik det går fram av tabellen i saksutgreiinga. Samrøystes vedteke /15: Praktisk bistand -Heimehjelpssatsar 2016 Behandling: Vedtak: Satsane for praktisk bistand/heimehjelp vert justert med verknad frå slik det går fram av saksutgreiinga. Samrøystes vedteke /15: Matombringing - justering av satsar Behandling: Vedtak: Prisen for middagslevering vert justert med verknad frå frå kr. 84,- til kr 88,- pr. måltid. Samrøystes vedteke

12 134/15: Trygghetsalarm -prisjustering Behandling: Endringsframlegg frå Høgre: Gratis tryggleiksalarm. Votering:Endringsframlegg: 2 (H)Rådmannen sitt framlegg: 3 Vedtak: Abonnement for trygghetsalarm vert med verknad frå kr. 292,- pr. månad. Vedteke med 3 mot 2 røyster. Høgre røysta for eige endringsframlegg /15: GEBYR FOR FEIING OG TILSYN I 2016 Behandling: Vedtak: Gebyret for feiing i 2016 vert 229,- kr eks. mva. Samrøystes vedteke /15: GEBYR FOR TEKNISK FORVALTNINGSTENESTE 2016 Behandling: Vedtak: Lokal forskrift om gebyr for teknisk forvaltningsteneste (gebyrregulativ) for Fedje kommune 2016, vert vedteke. Samrøystes vedteke

13 137/15: GEBYR FOR VATN OG KLOAKK I 2016 Behandling: Vedtak: Gebyr for vatn og kloakk i 2016, vert i samsvar med vedlegg. Samrøystes vedteke /15: GEBYR RENOVASJON I Behandling: Kristin Handeland melde seg ugild i handsaminga av saka. Stian Storemark var vara. Vedtak: Renovasjonsgebyr eks. mva. inkl. kommunalt tillegg og flistillegg for 2016, vert i samsvar med saksutgreiinga. Samrøystes vedteke /15: GEBYR FOR TØMMING AV SLAM I 2016 Behandling: Kristin Handeland melde seg ugild i handsaminga av saka. Stian Storemark var vara. Vedtak: Gebyret i 2016 for slamtømming, vert 900,- kr eksklusiv mva. Gebyret for hytter, er det halve. Samrøystes vedteke

14 140/15: HUSLEIGER I KOMMUNALE BUSTADER I 2016 Behandling: Endringsframlegg frå Herøy/Høgre:Auke husleige på kommunale bustader med kr 1000/mnd. (Nokre lovavgrensingar i fhd til butid for leigetakar dei andre får 1,8% auke)votering: Endringsframlegg: 3 røyster, rådmannen sitt framlegg: 2 (Ap/Dem) Vedtak: Husleiga for kommunale bustader vert auka med kr 1000/mnd. Nokre lovavgrensingar i fhd til butid for leigetakar. Vedteke med 3 mot 2 røyster. Arbeiderpartiet og Demokratane røysta for rådmannen sitt framlegg /15: Salto - samarbeidsavtale Behandling: Vedtak: Fedje kommune vedtek å halda fram driftsavtalen med Lindås kommune om tiltaket ungdomskontakten Salto i perioden , med kr ,- pr. år. Samrøystes vedteke /15: Godkjenning av økonomiplan Behandling: Rådmannen informerte om at dei endringar som vart vedteke i sak 128/15 og 129/15 vil måtte verte innarbeidd i økonomiplanen før kommunestyremøtet. Vedtak: Kommunen sluttar seg til planforslaget frå rådmann slik det ligg føre. Formannskapet ber om at økonomiplanen vert justert i tråd med dei vedtaka formannskapet har gjort i sak 128/15 og 129/15. Samrøystes vedteke

15 143/15: Verksemdsmelding Behandling: Vedtak: Formannskapet tar saka til orientering. Samrøystes vedteke /15: Nytt tilbod om overtaking av Fedje Senter AS. Behandling: Vedtak: Fedje kommune overtar eit nøkkelferdig bygg m/ tilhøyrande eigedom til avtalt pris stort kr Alt. B. Full innreiing av 1. etasje og delvis bruk av andre etasje for 2 av bustadeiningane i tråd med tilbodet slik det ligg føre. Bygget tilfredsstiller alle byggtekniske krav + krav frå Husbanken. Bygget står innflyttingsklart til sommaren Fedje kommune godkjenner finansieringsplanen slik han ligg føre. Finansieringsbehov: 15.5 mill. kroner. Finansieringsplan: Tilskot Husbanken: 6.2 mill. kroner Lån i Husbanken: 9.3 mill. kroner Avdragstid: 25 år. Rente f. t. 2.7 %. Prosjektet vert innarbeidd i årsbudsjett og økonomiplan frå Vedteke med 4 mot 1 røyst. Tonje Gullaksen/H røysta mot framlegget

16 145/15: Kjøp av bustad - endringar Behandling: Vedtak: Fedje kommune tek opp lån inntil 3 mill og søkjer tilskot i Husbanken i 2016 for finansiering av kjøp av bustader til vanskelegstilte. Forventa leigeinntekter vil dekke kommunen sine kapitalutgifter fullt ut. Prosjektet vert innarbeidd i kommunen sitt årsbudsjett for 2016 og for økonomiplanen for neste 4 års periode. Samrøystes vedteke /15: Oppmoding om å auka tal busetjing av flyktningar Behandling: Endringsframlegg frå Kristin Handeland/Ap: Fedje kommune vil ta imot inntil 12 flyktningar i 2016 og inntil 14 flyktningar i Fedje kommune ønskjer primært å busetje barnefamiliar. Endringsframlegg frå Stian Herøy/H: Fedje kommune står på sitt tidlegare vedtak, og tar i mot inntil 10 flyktningar pr år i perioden Dersom føresetnadane ligg til rette for det, vil formannskapet vurdere å auke talet. Fedje kommune ønskjer å busetje barnefamiliar. Votering: Først vart det røysta over rådmannen sitt framlegg. Forslaget falt med 5 mot 0 røyster. Så vart det røysta over endringsframlegget til Handeland. Forslaget falt med 4 mot 1 røyst. Handeland røysta for eige framlegg. Det vart så røysta over Herøy sitt endringsframlegg. Samrøystes vedteke. Vedtak: Fedje kommune står på sitt tidlegare vedtak, og tar i mot inntil 10 flyktningar pr år i perioden Dersom føresetnadane ligg til rette for det, vil formannskapet vurdere å auke talet. Fedje kommune ønskjer å busetje barnefamilier. Samrøystes vedteke

17 147/15: Søknad om støtte til næringsinvesteringar Behandling: Vedtak: Søknaden om tilskot vert ikkje innvilga. Samrøystes vedteke /15: Oppretting av samarbeidsfora ved Fedje sjukeheim Behandling: Endringsframlegg frå Tonje S.Gullaksen/Høgre: Fedje kommune er positiv til at dei pårørande til våre bebuarar v/fedje sjukeheim reetablerer pårørandeforeninga for å få til gode samarbeidsrelasjonar mot leiinga i pleie og omsorg. Endringsframlegg frå Roy-Asle Tungland/Krf: Formannskapet viser til K-sak 65/15 om "Val av representantar til råd og utval for kommunestyreperioden ", der ein ber om at det vert vurdert eit utvida mandat for "Råd for menneske med nedsett funksjonsevne" m.a. møtepunkt mellom pårøranderepresentantar og leiinga i pleie og omsorg. Det vart votert slik: Rådmannen sitt framlegg vart sett opp mot Gullaksen sitt endringsframlegg. Gullaksen sitt endringsframlegg vart vedteke med 4 mot 1 røyst. Handeland/Ap røysta for rådmannen sitt framlegg. Det vart så votert over Tungland sitt framlegg. Samrøystes vedteke. Vedtak: Fedje kommune er positiv til at dei pårørande til våre bebuarar v/fedje sjukeheim reetablerer pårørandeforeninga for å få til gode samarbeidsrelasjonar mot leiinga i pleie og omsorg. Vedteke med 4 mot 1 røyst. Handeland røysta for rådmannen sitt framlegg. Formannskapet viser til K-sak 65/15 om "Val av representantar til råd og utval for kommunestyreperioden ", der ein ber om at det vert vurdert eit utvida mandat for "Råd for menneske med nedsett funksjonsevne" m.a. møtepunkt mellom pårøranderepresentantar og leiinga i pleie og omsorg. Samrøystes vedteke

18 149/15: Prinsippvedtak om oppløysing av Bergen og Omland Hamnevesen Behandling: Vedtak: Fedje kommune sluttar seg til hamnerådet sitt prinsippvedtak i saka. Samrøystes vedteke /15: Rettferdsvederlag - oppretting av kommunal ordning Behandling: Vedtak: Fedje kommune finn ikkje rom for å oppretta ei kommunal oppreisningsordning slik stiftelsen Rettferd for taperne oppmodar om. Samrøystes vedteke /15: Møteplan 1. halvår Behandling: Vedtak: Kommunen sluttar seg til framlegg til møteplan for 1. halvår Formannskapsmøta vert kl 17. I den grad det oppstår ekstraordinære situasjonar, kan det leggjast inn nye møte etter avtale med ordførar. Samrøystes vedteke

19 152/15: Rekruttering av ny rådmann Behandling: Vedtak: Fedje kommune har fått melding om at kommunen må rekruttere ny rådmann. Tilsetting av rådmann ligg til kommunestyret. Det er behov for ei gruppe som kan handtere sjølve rekrutteringsprosessen, i samarbeid med eit rekrutteringsbyrå. Formannskapet føreslår å oppnemne følgjande mellombelse arbeidsgruppe: Stian Herøy, Roy-Asle Tungland, Kristin Handeland. Vara: 1. Bjørn Solbakk, 2. Tonje S.Gullaksen. Innstilling til tilsetting skal drøftast med ein tillitsvald før saka vert lagt fram for kommunestyret. Samrøystes vedteke /15: Eventuelt Behandling: Spørsmål frå Kristin Handeland/Ap: Det har vore forespeila gatelys innerst i Husøyna i fleire år, men har enda ikkje kome på plass. Handeland etterlyste om dette er mogleg å få på plass i Spørsmål frå Roy-Asle Tungland/Krf: Er det planar for folkevaldopplæring og elektroniske hjelemidlar for folkevalde? Ordførar svarte at folkevaldopplæringa er under planlegging. Når det gjeld pc/nettbrett, vert alle folkevalde oppfordra til å nytte eigne. Men me har eit par nettbrett frå forrige kommunestyre, om det er nokon som ikkje har. Spørsmål frå Tonje S. Gullaksen/H: Korleis er praksis rundt velferdsfondet til sjukeheimen? Rådmannen svarte at kommunen må føre desse midlane som alle andre midler kommunen har ansvaret for. Kommunekassa har oversikt over kva for midler som er gjeve, men har enno ikkje fått melding om å avsette desse på eige fond eller oversikt over kva som er brukt inneverande år. For å bruke velferdsmidla er det berre naudsynt å få faktura som er merka bruk av minnegaver. Spørsmål frå Per Opsahl/Dem: Ønskjer utbetring av svingen i vegen ved Stenborg. Rådmannen svarte at dette er fylkesveg. Teknisk etat har teke kontakt med vegkontoret om saka. Spørsmål frå Per Opsahl/Dem: Spørsmål om praktiseringa av tildeling av kommunal bustad. Rådmannen svarte om praksis og reglement. Vedtak: Ingen votering over saker under eventuelt.

20

21 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 16/21 Saksnr Utvalg Type Dato 003/16 Formannskapet PS Referatsaker 32T Saksnummer Tittel 003/16.1 Protokoll Regionrådet , 19. november Saksnummer Tittel 003/16.2 Saksliste Regionråd , fredag 4. desember kl Saksnummer Tittel 003/16.3 Svar på forespørsel om rekruttering av fosterheim Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering.

22 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: Tid: Torsdag 19. november kl. 09:15-11:15 Stad: Solstrand hotel & bad, møterom Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Per Lerøy, Astrid A. Byrknes, Karstein Totland, Jarle Skeidsvoll, Øyvind Oddekalv, Tom Kristian Thorsen, Stian Herøy, Odd Harald Eide (varaordførar Gulen) Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Vidar Bråthen, Odd Ivar Øvregård, Reidun Halland, Svein Helge Hofslundsengen Rune Heradstveit Hallvard Oppedal, Jan Olav Osen, Ørjan Raknes Forthun, Øivind Olsnes Sak 43/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 44/15 Godkjenning, protokoll møte Møteprotokoll frå møte vart godkjent utan merknadar. Sak 45/15 Val av leiar og nestleiar til Regionrådet I fylgje vedtektene består Regionrådet i Nordhordland av ordførarane i medlemskommunane med varaordførarane som varamedlemmer. Regionrådet Nordhordland vel leiar og nestleiar på første møte i ny kommunestyreperiode. Vala gjeld for heile kommunestyreperioden. Valnemnda består av Reidun Halland (leiar) Nils Marton Aadland og Per Lerøy. Reidun Halland orienterte fyrst om arbeidet valnemnda hadde gjort, og kva vurderingar som var gjort i forhold til vurdering av kandidatar. Valnemnda sitt framlegg til leiar og nestleiar i Regionrådet for perioden 19. oktober 2015 til om lag 1. november 2019 (første møte etter ny kommunestyreperiode) var Per Lerøy som leiar og Karstein Totland som nestleiar. Regionrådet drøfta innstillinga og det kom fram ynskje om å kunne velja blant kandidatane. Karstein Totland vart fremja som leiar i tillegg til Per Lerøy. Karstein Totland fekk sju stemmer og Per Lerøy fekk to stemmer. Vedteke med 7 mot 2 stemmer: Karstein Totland vart valt som leiar av Regionrådet i Nordhordland for perioden Samrøystes vedteke: Per Lerøy vart vald til nestleiar i Regionrådet i Nordhordland for perioden Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

23 Sak 46/15 Uttale til Planprogrammet for Regional Transportplan Forslag frå rådet sitt Nærings- og samferdsleutvalet til uttale til planprogrammet for Regional Transportplan Hordaland (RTP) var sendt ut på førehand. Vedtak: Regionrådet slutta seg til uttalen, men gir Karstein Totland og Rune Heradstveit fullmakt til å gjera nokre endringar bl.a. vurdera om ikkje Masfjordbrua og ferjedrift Leirvåg-Sløvåg vert nemnt nærare. Sak 47/15 Kommunereform. Karstein Totland innleia og refererte frå møte i forhandlingsutvalet 5. november for Nordhordlandsalternativet. Forhandlingsutvalet vedtok då å fortsetja prosessen med å utgreia nærare Nordhordlandsalternativet. Dei kommunane som har meldt seg ut, vert invitert til å delta som fullverdige medlem, eventuelt som observatør i forhandlingsutvalet. Utgreiinga krev lite ressursar frå kommunane då ein har eigen prosjektleiar i NUI. Det er og dei same utgreiingane som må gjerast uavhengig av alternativ. Vidare meiner forhandlingsutvalet at det vil vera klokt å jobba vidare slik at ein bl.a. ser kva som ligg av endringar i inntektssystemet som Regjeringa legg fram i desember. Det var så ein runde rundt bordet der ordførarane kort gjorde greie for status i eigen kommune. Deretter drøfting. Fleire peika på at det kan vera klokt - uavhengig av samarbeid og ståstad - at regionen har ein felles strategi og plan for ulike avgjersler og milepælar som skal gjerast fram mot sommaren. Døme på dette er t.d. folkemøte, spørjeundersøkingar og eventuelle folkeavstemmingar. Fylkesmann Lars Sponheim og Ole Bakkebø var til stede i møtet. Sponheim peika på at tida går fort og at kommunane no ikkje har meir tid enn dei treng for å gjera jobben. Vedtak: Kommunereformprosessen i Nordhordland vidare - råd frå Regionrådet 19. november Regionrådet ber om at reformprosessen i sør (Lindås, Meland, Radøy) og i nord (Gulen og Masfjorden) vert gjennomført så raskt så mogeleg innan midten av februar Det store Nordhordlandsalternativet vert vurdert på nytt frå februar til april med bakgrunn i dei avtalar som er forhandla fram - og avklaring av ytre forhold som inntektssystem og meir - og avhengig om nokon vil slutta seg til de alternativa (nord og sør) som er forhandla fram. 3. Regionrådet brukar resterande midlar mottatt frå fylkesmannen til å førebu sluttforhandlingar om sør- og nordalternativet og / eller bistår kommunane i sitt reformarbeid fram til mars. Sak 48/15 Meldingar og eventuelt Ikkje noko. Knarvik, 30. november 2015 Karstein Totland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

24 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 1. desember :46 Til: Hallvard Oppedal; Jon Askeland; Karstein Totland; Ordførar Lindås; Per Lerøy; Stian Herøy; Øyvind Helland Oddekalv; Jarle Skeidsvoll; Tom Kristian Thorsen; Reidun Halland; Ingvild Kirsti Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun; Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Postmottak Radøy Kopi: Odd Harald Eide Emne: Protokoll Regionråd , torsdag 19. november. Vedlegg: Protokoll Regionrådet , 19. november.pdf Protokoll Regionråd , torsdag 19. november. Vedlagt fylgjer protokoll med vedlegg. Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

25 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 1. desember :56 Til: Hallvard Oppedal; Jon Askeland; Karstein Totland; Ordførar Lindås; Per Lerøy; Stian Herøy; Øyvind Helland Oddekalv; Jarle Skeidsvoll; Tom Kristian Thorsen; Håkon Matre; Reidun Halland; Ingvild Kirsti Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun; Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Postmottak Radøy Emne: Saksliste Regionråd , fredag 4. desember kl. 10:30-14:30 Vedlegg: Saksliste Regionrådet , 4. desember.pdf; Sak Protokoll Regionrådet, 19. november.pdf; Sak Jordmassar - Infohefte 2015.pdf; Sak Referat møte i Knarvik.docx; Sak Regional stamlinje Nordhordland Framlegg docx; Sak Regionstamlinje Nordhordland presentasjon kommunane ppt; Sak Notat_repr. i SU_Regionrådet 4.desember 2015.docx Regionråd , fredag 4. desember kl. 10:30-14:30, Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom Vedlagt fylgjer saksliste med vedlegg. Vedlegg til sak 56/15 og 57/15 vert lagt fram i møtet, evt. ettersendt når dei er klare. Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

26 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Saksliste møte i Regionrådet Nordhordland - fredag 4. desember 2015 Møte: Tid: Fredag 4. desember kl. 10:30-14:30 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom Sak 49/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Sak 50/15 Godkjenning, protokoll møte Sak 51/15 Sak 52/15 Sak 53/15 Sak 54/15 Sak 55/15 Sak 56/15 Status Region Nordhordland Helsehus Kommunereform. Vidare oppfylging, milepælar og tidsplanar Prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs ta vare på matjorda». Regionstamlinje Nordhordland. Skyss Kommunane sin representasjon i overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU) Plan vedr. utvalstruktur i Regionrådet og val til desse Sak 57/15 Møteplan 2016 Sak 58/15 Meldingar og eventuelt Kreftkoordinator i kommunane Vidareføring av nettverk, samarbeid og utvikling av Lærings- og mestringstenseter Knarvik, 1. desember 2015 Karstein Totland (sign) Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit (sign) Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 50/15 Protokoll etter møte Sak 53/15 Jordmasseprosjektet informasjonshefte Sak 54/15 Diverse vedlegg Regional stamlinje Nordhordland Sak 55/15 Notat vedr representasjon i SU Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

27 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: Tid: Torsdag 19. november kl. 09:15-11:15 Stad: Solstrand hotel & bad, møterom Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Per Lerøy, Astrid A. Byrknes, Karstein Totland, Jarle Skeidsvoll, Øyvind Oddekalv, Tom Kristian Thorsen, Stian Herøy, Odd Harald Eide (varaordførar Gulen) Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Vidar Bråthen, Odd Ivar Øvregård, Reidun Halland, Svein Helge Hofslundsengen Rune Heradstveit Hallvard Oppedal, Jan Olav Osen, Ørjan Raknes Forthun, Øivind Olsnes Sak 43/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 44/15 Godkjenning, protokoll møte Møteprotokoll frå møte vart godkjent utan merknadar. Sak 45/15 Val av leiar og nestleiar til Regionrådet I fylgje vedtektene består Regionrådet i Nordhordland av ordførarane i medlemskommunane med varaordførarane som varamedlemmer. Regionrådet Nordhordland vel leiar og nestleiar på første møte i ny kommunestyreperiode. Vala gjeld for heile kommunestyreperioden. Valnemnda består av Reidun Halland (leiar) Nils Marton Aadland og Per Lerøy. Reidun Halland orienterte fyrst om arbeidet valnemnda hadde gjort, og kva vurderingar som var gjort i forhold til vurdering av kandidatar. Valnemnda sitt framlegg til leiar og nestleiar i Regionrådet for perioden 19. oktober 2015 til om lag 1. november 2019 (første møte etter ny kommunestyreperiode) var Per Lerøy som leiar og Karstein Totland som nestleiar. Regionrådet drøfta innstillinga og det kom fram ynskje om å kunne velja blant kandidatane. Karstein Totland vart fremja som leiar i tillegg til Per Lerøy. Karstein Totland fekk sju stemmer og Per Lerøy fekk to stemmer. Vedteke med 7 mot 2 stemmer: Karstein Totland vart valt som leiar av Regionrådet i Nordhordland for perioden Samrøystes vedteke: Per Lerøy vart vald til nestleiar i Regionrådet i Nordhordland for perioden Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

28 Sak 46/15 Uttale til Planprogrammet for Regional Transportplan Forslag frå rådet sitt Nærings- og samferdsleutvalet til uttale til planprogrammet for Regional Transportplan Hordaland (RTP) var sendt ut på førehand. Vedtak: Regionrådet slutta seg til uttalen, men gir Karstein Totland og Rune Heradstveit fullmakt til å gjera nokre endringar bl.a. vurdera om ikkje Masfjordbrua og ferjedrift Leirvåg-Sløvåg vert nemnt nærare. Sak 47/15 Kommunereform. Karstein Totland innleia og refererte frå møte i forhandlingsutvalet 5. november for Nordhordlandsalternativet. Forhandlingsutvalet vedtok då å fortsetja prosessen med å utgreia nærare Nordhordlandsalternativet. Dei kommunane som har meldt seg ut, vert invitert til å delta som fullverdige medlem, eventuelt som observatør i forhandlingsutvalet. Utgreiinga krev lite ressursar frå kommunane då ein har eigen prosjektleiar i NUI. Det er og dei same utgreiingane som må gjerast uavhengig av alternativ. Vidare meiner forhandlingsutvalet at det vil vera klokt å jobba vidare slik at ein bl.a. ser kva som ligg av endringar i inntektssystemet som Regjeringa legg fram i desember. Det var så ein runde rundt bordet der ordførarane kort gjorde greie for status i eigen kommune. Deretter drøfting. Fleire peika på at det kan vera klokt - uavhengig av samarbeid og ståstad - at regionen har ein felles strategi og plan for ulike avgjersler og milepælar som skal gjerast fram mot sommaren. Døme på dette er t.d. folkemøte, spørjeundersøkingar og eventuelle folkeavstemmingar. Fylkesmann Lars Sponheim og Ole Bakkebø var til stede i møtet. Sponheim peika på at tida går fort og at kommunane no ikkje har meir tid enn dei treng for å gjera jobben. Vedtak: Kommunereformprosessen i Nordhordland vidare - råd frå Regionrådet 19. november Regionrådet ber om at reformprosessen i sør (Lindås, Meland, Radøy) og i nord (Gulen og Masfjorden) vert gjennomført så raskt så mogeleg innan midten av februar Det store Nordhordlandsalternativet vert vurdert på nytt frå februar til april med bakgrunn i dei avtalar som er forhandla fram - og avklaring av ytre forhold som inntektssystem og meir - og avhengig om nokon vil slutta seg til de alternativa (nord og sør) som er forhandla fram. 3. Regionrådet brukar resterande midlar mottatt frå fylkesmannen til å førebu sluttforhandlingar om sør- og nordalternativet og / eller bistår kommunane i sitt reformarbeid fram til mars. Sak 48/15 Meldingar og eventuelt Ikkje noko. Knarvik, 30. november 2015 Karstein Totland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

29 Nordhordland Utviklingsselskap IKS Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy «Jordmassar frå problem til ressurs - ta vare på matjorda» Korleis nytta massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på ein god måte for innbyggjarar og miljø? Langeland i Meland kommune ligg på grasavlingstoppen i Noreg. Kjelde: Strilen.no

30 Jordmassar frå problem til ressurs Ta vare på matjorda Infohefte 2015 Ta vare på matjorda Det har vore gjennomført eit forprosjektet Ta vare på matjorda - i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og kommunane i Nordhordland. Bakgrunn for dette er store utbyggingar til næring og bustadbygging i Nordhordland som gjev mykje overskot av jord- og steinmassar som må handterast. Framover er det fleire utfordringar knytt til utbygging i Mongstadområdet og sørover. Kommunane har hatt ulike tilnærmingar for løyse dette, og det manglar ein felles forvaltningspraksis for å handsama dette på ein samfunnsgagnleg måte. Forprosjektet har munne ut i eit forslag til eit hovudprosjekt som skal finne ålmenne løysingar til dette som kan leggast til grunn for utarbeiding av prosedyrar, endring av regelverk og føresegner. Målet er at ressursane vert takast vare på og nyttast til landproduksjon eller på anna vis komme samfunnet til nytte - også etter at dei er flytta. Foto: Mjåtveit i Meland kommune Det er fleire problemstillingar knytt til prosjektets mål om å finne og samle ålmenne løysingar på handtering av jordmassar. Dei viktigaste problemstillingane som må på plass er: Korleis definera dei ulike omgrepa godt og forståeleg? Korleis klargjera rammene i eksisterande lovverk og samordna dei slik at dei vert praktiske i ulike saker? Kva krav skal stillast for dei ulike søknadstypane, profilar, planar for gjennomføringar, miljøutgreiingar m.m.? Korleis klargjera dei ulike sektorane sine ansvarsområder hensiktsmessig? Korleis handtera jord- og steinmassar i plansamanheng? Korleis sikre informasjon/kommunikasjon og kompetanse mot grunneigar, entreprenørar, utbyggarar, planleggarar og forvaltninga på ein god måte? Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø, tlf.: , e-post: post@nordhordland.net, 2

31 Jordmassar frå problem til ressurs Ta vare på matjorda Infohefte 2015 Mål: Jordmassar som ressurs Korleis nytta massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på ein god måte for innbyggjarar og miljø? Gjennom prosjektet ønskjer vi å ha fokus på tre ulike delmål: 1. Informasjon og kommunikasjon om prosjektet retta mot aktørar og samarbeidspartnarar 2. Auka kompetansen i alle ledd i verdikjeda 3. Produsera ein rettleiar for kommunal sakshandsaming med bakgrunn i eksisterande kunnskap og erfaringar frå kommunane For å nå desse måla legg vi opp til ulike aktivitetar: 1. Produsering av informasjonsmateriell og møteaktivitet 2. Deltaking på nettverkssamlingar, arrangere kurs for dei ulike aktørane og seminar for forvaltninga 3. Undersøkje den eksisterande kunnskapen og finne «beste praksis», klargjere omgrep og definisjonar, skrive sjekkliste med krav til søknader og få på plass viktige vurderingstema Alle desse aktivitetane og delmåla glir inn i kvarandre og vil saman byggje opp kompetansen om flytting av jordmassar og korleis jordmassane kan nyttast som ressurs på ein god måte for innbyggjarar og miljø. Det er viktig at arbeidet vi gjer no er kjent; alle erfaringar er nyttige i søka etter dei beste løysingane. Aktørar og samarbeidspartnarar sitter med ulik kunnskap som fletta saman kan bidra til eit godt resultat. Ved å dele denne kunnskapen, kan vi heva kompetansen i alle ledd. Gjennom kurs og seminar kan interessentar møtast og utveksle erfaringar på godt og vondt. Dei kan få opplæring i lover og reglar og få ein betre oversikt over feltet. Ein rettleiar kan vidareføre dei beste erfaringane og gje tips til god praksis. Rettleiaren må vere oversikteleg og forståeleg for alle som kan tenkas å ta den i bruk. Eit godt utgangspunkt er å tenkje at rettleiaren skal bli brukt så mykje at den treng oppdatert utgåve i framtida for å få inn nye retningsliner og fleire gode praksisar som alltid er under utvikling. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø, tlf.: , e-post: post@nordhordland.net, 3

32 Jordmassar frå problem til ressurs Ta vare på matjorda Infohefte 2015 Undervegs i prosjektet For å gjennomføre prosjektet på ein god måte, er det i utgangspunktet ei lita arbeidsgruppe og ei større referansegruppe. Det vert kalla inn andre til arbeidsgruppa ved behov. I arbeidet med rettleiaren vurderas innleie av konsulent. Meland, Lindås og Austrheim kommune samarbeider om prosjektet saman med NUI og med støtte frå fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune. Prosjektet er ein del av klimaplan for Hordaland Prosjektet har fått tildelt kr i skjønsmidlar frå fylkesmannen i Hordaland og kr frå Hordaland fylkeskommune (gjennom klimaplanen). Det er også rekna eigen finansiering gjennom kommunane i Nordhordland og Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Prosjekteigar Styringsgruppe: Prosjektleiar: Nordhordland Utviklingsselskap IKS (Regionrådet i Nordhordland ) Rådmannsgruppa i Nordhordland Tonje Husum Aarland (Nordhordland Utviklingsselskap IKS) Referansegruppe: Astrid Holte (FM), Egil Hauge (FM), Hans-Christian Engum (HFK), Trygve Torsteinsen (Landbruksrådgivinga), Thomas Lindås (Austrheim kommune), Magnar Askeland (bonde), Vidar Raugstad (regional entreprenør), Arnold Matre (Lindås kommune) Arbeidsgruppe: Asbjørn Toft (Austrheim kommune), Kjartan Nyhammer (Lindås kommune), Laila Bjørge og Marius Flemmen Knudsen (Meland kommune) Foto: Vipene trives på tilføyde jordmassar på Mjåtveit i Meland kommune Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø, tlf.: , e-post: post@nordhordland.net, 4

33 REFERAT FRÅ MØTELEIAR REFERENT Dialogmøte regionstamlinje Nordhordland Vigdis R. Bjørgo Gudrun Einbu MØTEDATO TID 13:30-15:00 MØTESTAD Knarvik REF. DATO ARKIVSAK ARKIVNR DELTAKARAR Jon Askeland, Radøy kommune Øyvind Oddekalv, Meland kommune Ingvild Hjelmtveit, Meland Rune Heradstveit, Region Nordhordland Ørjan Raknes Forthun, Lindås kommune Vigdis R. Bjørgo, Skyss Gudrun Einbu, Skyss FRÅVÆR KOPI TIL Vigdis R. Bjørgo presenterte utdrag fra Skyss sine styringsverktøy for utvikling av kollektivtilbudet; Kollektivstrategi for Hordaland med tilhørende handlingsprogram. Bakgrunn for arbeidet med «regionstamlinje» ble lagt fram, og konkret løsningsforslag for regionstamlinje Bergen-Knarvik. Møtedeltakerne var positive til framlegget om regional stamlinje, og uttrykte støtte til prinsippene i arbeidet. Ønske om vektlegging av planene for mer busstransport til Nordhordlandsruta både i Knarvik og på Frekhaug, og ekspresstilbud som en del av regiomstamlinjen. Det ble påpekt fordel med et bedre tilbud uten bytte Meland Knarvik. Oppmodning om å vurdere prinsippet om at reisende fra Meland må bytte til regionstamlinjen på Flatøy på alle avganger. Kommunene var positive til å bli involverte i planleggingsfasen av arbeidet. Det ble avtalt at Skyss kommer med tilbakemelding om videre prosess for innspill fra kommunene. Arbeidsnotat om regionstamlinje Nordhordland med vurderinger og anbefalt løsning blir ettersendt kommunene. Side 1

34 Regionstamlinje Nordhordland Vurderinger og anbefalt løsning Notat per

35 1 Innhold Regionale stamlinjer... 2 Felles kjennetegn for regionstamlinjer... 2 Dagens kollektivtilbud i nordkorridoren... 3 Nordhordland... 3 Åsane nord... 5 Infrastrukturplaner... 6 Vurderinger... 7 Trafikkgrunnlag... 7 Reisemål og byttepunkt... 8 Reisetid... 9 Regionstamlinje Nordhordland Driftsopplegg Linjekart Øvrig linjenett i Nordhordland Linjenummer Lokale linjer Åsane nord Ruteproduksjon Fordeler og ulemper Vedlegg... 15

36 2 Regionstamlinjer Felles kjennetegn for regionstamlinjer Regionstamlinjenes rolle og funksjon i linjenettet skal kunne formidles på en entydig og enkel måte. Følgende kvaliteter skal kjennetegne regionstamlinjene: Hurtig framføring og stopper på utvalgte stopp Regionstamlinjen skal kjennetegnes ved høy fremføringshastighet ved hjelp av å velge raske traséer og betjening av utvalgte stopp. På strekningen skal regionstamlinjen betjene alle terminaler. Viktige byttepunkt skal også betjenes under forutsetning av at det ikke tar urimelig mye tid å betjene disse. Regionstamlinjen skal betjene de holdeplasser underveis, der det ikke er annet fullverdig kollektivtilbud. Regionstamlinjen kan på deler av strekningen stoppe på utvalgte stopp. Holdeplasser med stort potensial bør inngå i regionstamlinjens markedsgrunnlag, spesielt dersom det ikke er mulig å etablere et fullverdig alternativt kollektivtilbud. Med det menes at det vil være uforholdsmessig ressurskrevende samt ingen markedsmessige fordeler ved opprettelse eller styrking av en lokal linje. Én linje uten varianter Regionstamlinjen bør ikke ha parallelle linjer over lengre delstrekninger som reduserer dens passasjergrunnlag og som betjener samme endepunkt. Regionstamlinjen kan forlenges videre «utover» regionsenter der det er viktige reisemål og knutepunkter som fortjener høy frekvens og god forbindelse til Bergen. Dersom kundegrunnlaget underveis og til/fra regionsenteret er høyt nok kan det etableres to parallelle regionstamlinjer, slik at der det er tunge markeder i en eller to konsentrerte korridorer utenfor regionsenteret kan da regionstamlinjer betjene også her for å unngå unødvendig mye omstigning, samt dempe presset på kollektivterminalen i regionssenteret. Sammenhengende kollektivnett De lokale linjene i omegnskommunene må ha tett forbindelse til regionstamlinjen. Dette får vi til ved at de lokale linjene korresponderer med regionstamlinjen. I noen korridorer kan det også være aktuelt å legge til rette for korrespondanser mellom regionstamlinjen og lokale linjer i ytre deler av Bergen kommune. Det samlede linjenettet i korridoren etableres slik at regionstamlinjens kapasitet utnyttes i størst mulig grad langs hele traseen. Betjening av holdeplasser som gir mye påstigende passasjerer må således begrenses til holdeplasser der det samtidig går av mange passasjerer, slik at man opprettholder beleggsnivået om bord. «Mating» til regionstamlinjen må legges opp slik at det gir mest mulig jevn tilførsel av passasjerer per avgang. Regionstamlinjen må henge så godt sammen med bybussnettet i Bergen som mulig, med mulighet for effektive bytter i utvalgte knutepunkt.

37 3 Dagens kollektivtilbud i nordkorridoren Nordhordland Tre linjer betjener i dag nordkorridoren mellom kommunene Lindås, Meland og Bergen linje 320, 301 og 341. De øvrige kommunene i regionen har ingen direkte linjer til Bergen, men har korresponderende tilbud med bytte i Knarvik og Austmarka. Hovedtilbudet mellom Knarvik/Flatøy og Bergen er linje 320. Sammen med ekspresslinjen 320E utgjør den et fulldriftstilbud (hver dag hele dagen, inklusiv lørdag og søndag) med 15 minutters frekvens i rush. Linje 301 går kun mellom Knarvik og Åsane terminal har avganger morgen og ettermiddag. Denne betjener også Vikaleitet. Meland har noen få direkte avganger til og fra Bergen på linje 341. Øvrig busstilbud mot Bergen betinger bytte på Flatøy. I tillegg til bussen er det snøggbåtruter med 4 avganger morgen og ettermiddag t/r Knarvik, Frekhaug og Bergen sentrum, Strandkaien. Reisetida er min og utgjør det raskeste tilbudet, men med egne billettpriser. Dagens busstilbud mellom Nordhordland og Bergen er preget av mange varianter med flere ulike traséer og stoppmønster. Linje 320 har hatt flest kundeklager av samtlige linjer i fylket. Klagene skyldes i stor grad at tilbudet er uoversiktlig og gir rom for misforståelser med hensyn til stoppesteder og av- og påstiginger (f.eks. ingen påstiginger før Nyborg, etter Myrsæter etc.). Daglig kollektivtilbud pr linje, t/r: Linje 320 Manger-Austmarka-Alver-Knarvik-Bergen o Totalt 90 daglige avganger, derav 40 avganger som ekspress o Ca hver andre avgang er forlenga mot nord til Alver og Manger o 320E går ikke om Åsane Terminal o Siste påstigning Nyborg til Bergen, første avstigning Nyborg fra Bergen o Lørdag- og søndagsruter o Nattbuss Linje 301 Knarvik-Åsane terminal o 30 daglige avganger, fordelt på morgen og ettermiddag o Betjener alle stopp, kjører over Vikaleitet o min frekvens Linje 341 Skjelanger-Rossland-Hjertås-Frekhaug-Flatøy-Knarvik-Bergen o 6 daglige avganger o Går ikke om Nyborg og Åsane terminal o Ingen stopp mellom Klauvaneset og Eidsvåg, men stopper for påstigning på Myrsæter (ikke oppgitt i rutetabellen)

38 4

39 5 Dagens produksjon pr linje Tabellen under viser dagens produksjon i antall turer og rutekilometer per hverdag og år, samt rutetimer per år (kilde: Hastus). Dagens produksjon Turer Rkm Sum Rkm SUM R- tim Dagens 320 Knarvik-Bergen busstasjon 44 29,4 1293,6 35,2 Dagens 320E Knarvik-Bergen busstasjon 40 31,0 1240,0 32,7 Dagens 301 Knarvik-Vikaleitet-Åsane t 30 19,0 570,0 15,8 Dagens 341 Flatøy-Bergen busstasjon 6 26,0 156,0 4,5 Dagens 341 Hjertås-Flatøy 55 9,3 511,5 13,8 Dagens 341 Mjåtveitflaten-Flatøy 19 3,1 58,9 2,2 Dagens 341 Flatøy-Knarvik 12 3,4 40,8 1,2 Dagens shuttlebuss Knarvik-Knarvik kai 12 1,7 20,4 1,0 SUM 3891,2 106,3 Åsane nord Linje 36 og 35 betjener begge Hordvikneset og Åsane terminal. Linje 35 går via Salhus og Åsamyrane, mens linje 36 betjener Steinestøveien, Nyborg og Åsamyrane til Åsane terminal. Linje 36 har noen avganger forlenget til Bergen sentrum og Bergen busstasjon, som fungerer som arbeidsruter for blant annet Bergen fengsel og Rolls Royce på Steinestø. Linje 37 (og 210 på enkelte turer) betjener Breistein. Linje 37 går via Vikaleitet, Nyborg og Åsamyrane til Åsane terminal. Linje 210 går ikke om Vikaleitet, har ulik av- og påstigning på ulike turer, og kjører via Sandviken til Bergen sentrum og busstasjonen. Daglig kollektivtilbud pr linje, t/r: Linje 36 Klauvaneset-Åsane terminal-(bergen busstasjon) o 44 daglige avganger, ingen avganger lørdag og søndag o Forlenget 8 avganger til og 10 avganger fra Bergen busstasjon via Sandviken Linje 35 Klauvaneset-Salhus kai-åsane terminal o 53 daglige avganger o Lørdag og søndagsruter Linje 37 Breistein-Åsane terminal o 68 daglige avganger o Lørdag og søndagsruter Linje 210 Valestrand- Breistein-Bergen busstasjon o 22 daglige avganger o Hovedsakelig arbeidsrute morgen og ettermiddag o Egne ekspressavganger for reisende til Osterøy, noe varierende trasé o Ingen avganger lørdag og søndag på denne strekningen

40 6 Infrastrukturplaner Det er ingen planlagte eller iverksatte tiltak som vil ha innvirkning på innretting av tilbudet på kort sikt. På noe lengre sikt vil det kunne skje endringer på kollektivterminalene Knarvik og Flatøy, samt Åsane, som følge av planer for områdene og bybaneutbygging mot nord. Lindås kommune og Statens vegvesen har begge planer som omfatter større ombygging av infrastrukturen i Knarvik (Knarvik senterplan og plan for E39). Ny kollektivterminal for Lindås/Knarvik inngår i planene, men med midlertidige løsninger trolig over en lengre periode. Per i dag foreligger det ikke konkrete forslag til ny midlertidig terminal, både med hensyn til plassering og utforming/kapasitet. Videre vil Nyborgtunnelen ha betydning, men her er trasé og byggeår ikke avklart.

41 7 Vurderinger Reisevaner Reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet 2013 indikerer kollektivtrafikken sine styrker og svakheter i forhold til å tiltrekke flere reisende, og gir relevante momenter for innretningen av regionstamlinjer. For bilistene er reisetiden den dominerende årsaken til valg av bil. Komfort og praktiske forhold, som innkjøp/ærend er også viktige faktorer. Tilgang til kollektivtrafikk blir også framhevet. De viktigste faktorene for å velge kollektivtrafikk framfor personbil er hyppigere avganger og kortere reisetid. Også bedre tverrforbindelser og det å slippe bytter er viktige faktorer. Blant kollektivpassasjerene er lav pris og hensynet til miljø det som flest fremhever som viktige faktorer for valg av kollektivtransport. En stor andel vektlegger at kollektivtransport er mer avslappende og at det gir raskere transporttid. En tredel opplyser at de ikke har tilgang til bil. Trafikkgrunnlag Befolkningsutvikling og pendling Befolkningsutviklingen i Nordhordlandsregionen og Bergen nord gir grunnlag for å planlegge for et kapasitetssterkt og frekvent tilbud i nordkorridoren. Fram mot 2030 er det forventet relativ sterk vekst i Nordhordland, med nærmere nye innbyggere (Hfk statistikkivest.no). Veksten vil i hovedsak komme i kommunene nær Bergen Lindås og Meland. Den største veksten er forventet å komme i Meland kommune, med nye innbyggere. Dette utgjør vel 60% økning i forhold til dagens folketall. Lindås vil kunne få nærmere flere innbyggere, som gir en vekst på rundt 25%. Boligveksten er planlagt i og rundt dagens sentre området Knarvik-Alver og Frekhaug-Flatøy. For øvrig vil aktiviteten på Mongstad ha betydning for utviklingen i regionen. For Åsane nord legges det opp til en kompakt utbyggings- og senterstruktur i området Haukås-Hylkje, gjennom egen kommunedelplan for området. Planen skal legge til rette for en befolkning på , og nærmere 8000 boliger. Utvikling av området forutsetter bygging av ny E39, og dermed nødvendige avklaringer rundt valg av trasé. Videreføring av planarbeidet er nå satt i bero, inntil revisjon av arealdelen i kommuneplanen er gjennomført (Bergen kommune, byrådsak 235/15). Nordhordland er en region med stor grad av utpendling. I 2012 var rundt 36 % av yrkesaktive i regionen pendlere til andre deler av fylket. Antall utpendlere er ventet å stige i årene fremover. Også i motsatt retning er det ventet en relativ stor økning (Pendlingsprognose , Hfk,AUD). Reisestrømmer RVU en fra 2013 viser at den totale trafikken er dobbelt så høy til/fra Knarvik over Nordhordlandsbroa enn tilsvarende for Meland. For innbyggere i Meland er Knarvik viktigste reisemål, sammenlignet med Åsane og Bergen sentrum. Det er derfor størst trafikkgrunnlag for å etablere en regionstamlinje

42 8 mellom Bergen og Knarvik, eventuelt forlenget mot Alversund. Meland og Knarvik kan knytes sammen i en hovedlinje, via Flatøy, der den kobles mot regionstamlinjen. En relativ stor andel reiser til/ fra Nordhordland går mellom Bergen sentrum og videre mot sør og vest, mens en mindre andel reiser går mellom Åsane og Nordhordland. Den store andelen lange reiser indikerer behov for raske og effektive reiser. Bergen sentrum utgjør det tyngste reisemålet, men over dobbelt så mange som reiser fra Nordhordland og Åsane nord skal videre sør og vest i Bergen. Kollektivandelen antas imidlertid å være vesentlig høyere inn mot Bergen sentrum. En regionstamlinje til Bergen sentrum/busstasjonen bør likevel legge til rette for gode byttemuligheter mot sør og vest. For Åsane nord viser RVU en at den største andelen reiser går lokalt mellom øvrige soner i Åsane. Den store andelen lokale reiser gir grunnlag for et fulldriftstilbud med finmasket stoppmønster mellom Åsane nord og sentrale deler av Åsane. Reisemål og byttepunkt Knarvik-Flatøy Forlenging av regionstamlinje mot Alversund vil gi direktetilbud mot Bergen for flere reisende i Nordhordland. Per i dag er det ikke tilrettelagt for terminalfunksjon i området, og vil kreve nærmere vurderinger av muligheten for realisering. Shuttlebuss fra Alversund til snøggbåten vil gi et raskere tilbud til Bergen sentrum enn buss. Reisende til og fra Bergen- Meland må bytte buss på Flatøy, og må derfor sikres effektiv omstiging og korrespondanse. Flatøy terminal har ikke tilfredsstillende kvaliteter når det gjelder ventefasiliteter for kunden. Det ligger heller ikke til rette for effektiv betjening av terminalen slik den er utformet i dag. Shuttlebuss fra Hjertås/Mjåtveit til snøggbåten vil gi et raskt tilbud til Bergen sentrum i rush. Det er uheldig om byttende på Knarvik og Flatøy må bytte flere ganger. Dette tilsier at regionstamlinjen bør betjene viktige reisemål langs korridoren, for slik å unngå flere bytter. Flatøy-Vågsbotn Mellom Klauvaneset og Eikåstunnelen er det i dag 7 stopp langs Steinestøvegen: Langamyrane, Tuft, Hylkje, Almåsvegen, Haukåsskogen, Myrsæter og Haukåsvegen. De tyngste stoppene på denne strekningen foruten Klauvaneset er Tuft, Hylkje og Myrsæter. Dersom regionstamlinjen stopper på alle stoppene, vil det gi et bedre tilbud for Åsane nord enn i dag men gi en noe økt reisetid for reisende til/fra Nordhordland. Reisetiden anses likevel som ikke vesentlig forskjellig i forhold til å stoppe ved utvalgte stopp. Vågsbotn-Nyborg-Åsamyrane-Åsane terminal Mellom Eikåstunnelen og Åsane terminal er det i dag 6 stopp langs Åsamyrane: Vågsbotn, Nyborg, IKEA, Salhuskrysset, Litleåskrysset og Rollandkrysset. Strekningen dekker tunge reisemål som videregående skoler og kjøpesentre. Åsane terminal gir byttemuligheter til flere stamlinjer og lokale linjer i Åsane og mot Arna, og bør betjenes av en regionstamlinje. I tillegg til byttemuligheter gir det nærhet til videregående skole og kjøpesenter. Åsane terminal-bergen sentrum/bergen busstasjon Bergen sentrum utgjør det viktigste reisemålet, og Festplassen er den tyngste holdeplassen for dagens kollektivreisende på linjene til Nordhordland (320) og Åsane nord (36 og 37). Samtidig viser reisevaneundersøkelsen at de fleste skal videre mot sør og vest.

43 9 Stoppene langs Eidsvåg og Sandviken utgjør en relativ lav andel påstigende. Regionstamlinjen kan enten gå som linje 320 i dag, via Sandviken, Bergen sentrum til Bergen busstasjon, eller gjennom Fløyfjellstunnelen og terminere på Bergen busstasjon. Hensynet til kjøretid indikerer at Fløyfjellstunnelen bør brukes. Dette vil også avlaste Bergen sentrum, og bør være et prinsipp som bør gjelde for de øvrige regionstamlinjene i Bergensområdet. Det må arbeides videre med å sikre gode forbindelser mot sør og vest. Ved å kjøre via Fløyfjellstunnelen, er det tre stopp mellom Åsane terminal og Bergen busstasjon. Ingen av stoppene er tunge stopp. Ut fra formålet om å gjøre tilbudet enkelt og unngå unntak og varianter, bør også disse stoppene betjenes av en regionstamlinje. Reisetid Ut fra kriteriet om raske reiser, bør den totale reisetiden for regionstamlinjen som minimum ikke overstige dagens linje 320, men ha mål om å gi raskere kjøretid. Dagens kjøretid på linje 320 er 46 min utenom rush og inntil 55 min i medrush. Antall stopp langs traséen vil ha noe betydning for kjøretiden, men ikke avgjørende. Den største forskjellen i reisetid er valg av følgende traséer: Fløyfjelltunnelen eller Sandviken o Skiller 5-7 min i rush, nordgående Nyborg/ Åsamyrane eller motorveien E39 o Skiller ca 5-7 min i rush, nordgående o Kun Åsamyrane og ikke Nyborg skiller ca 2 min Beregninger av kjøretid er gjort på grunnlag av rutetider i ruteplanleggeren. Betjening av Åsane terminal vil også ha betydning for reisetiden, særlig mot nord i ettermiddagsrush. Det er svært vanskelig å konkurrere med dagens «ekspressbusser» i kjøretid all den til de ikke har påstigning/avstigning på flere stopp under veis, og heller ikke betjener Flatøy terminal. Fordelen med et ekspresstilbud til regionstamlinjen er at dette gir økt effektivitet i rushperiodene og at passasjerene som skal til sentrum/bb kommer seg fortere frem. I tillegg åpner det for at regionstamlinjen kan betjene flere holdeplasser underveis til Bergen, noe som er en fordel utenom rush, ved at man da får en klar rolledeling mellom ekspressbuss og regionstamlinje. Regionstamlinjen bør samtidig velge «noenlunde» raskeste trasé, men da betjene flere av de mellomstore mål- og byttepunkter underveis.

44 10 Regionstamlinje Nordhordland Driftsopplegg Det anbefales å etablere en regionstamlinje, som ny linje 300. Denne erstatter dagens linje 320, 320E, 301 og 341 mellom Knarvik og Bergen. Linjeføring Regionstamlinjen er en fulldriftslinje mellom Knarvik og Bergen busstasjon. Linjen betjener alle stopp langs traséen mellom Knarvik, Flatøy, Åsane nord og Åsane terminal. Mellom Åsane terminal og Bergen busstasjon betjener linjen stoppene langs E39 og kjører Fløyfjellstunnelen. Linjen bør vurderes forlenget til Alver, men må sees i sammenheng med øvrig busstilbud og mulige terminalfasiliteter i området. Alversund er pekt på som et mulig alternativt termineringsområde for å dekke utbyggingsområde langs Alvermarka. Området vil i tillegg betjenes med tilbudet til/fra Radøy/Feste og Knarvik, og en forlenging av regionalstamlinjen til Alversund må derfor også vurderes opp mot totale driftskostnader. På strekningen Flatøy-Åsane terminal kjører linjen Steinestøvegen (ikke om Vikaleitet) og Åsamyrane mellom IKEA-krysset og Åsane terminal. Det betyr at linjen ikke betjener strekningen Vågsbotn- Nyborg. Nærmeste holdeplass for reisende mellom Nordhordland og Åsane vgs/nyborg blir holdeplassen ved IKEA. Åsane terminal blir viktigste byttepunkt for reiser til/fra Åsane lokalt, Sandviken, Bergen sentrum, Landås, Fyllingsdalen og Loddefjord (stamlinje 3, 4 og 5). Bergen Busstasjon terminal nord eller sør I dag benytter linje 320/320E terminal nord. Det kan bli aktuelt å flytte regionstamlinjen til terminal sør. På terminal nord er det utfordringer knyttet til kapasitet samt til utkjøring på grunn av kryssende bybane og lysregulering som favoriserer banen. Frekvens Stive rutetider skal tilstrebes, med en frekvens på 15/30/60. Anbefalt frekvensen er lik dagens tilbud i rush, med 4 avganger i timen og halvtimesruter utenom rush. Halvtimesruter også på kveld vil doble tilbudet i forhold til i dag. Reisetid og behov for ekspresstilbud Reisetiden for linje 300 er beregnet til ca 50 min, tilsvarende dagens linje 320. I rush vil det være aktuelt å sette inn noen ekspressavganger, 300E, i hovedsak i medrush. Ekspresstilbudet vil som i dag ikke kjøre om Åsamyrane og Åsane terminal, og stoppe for på- og avstiging på utvalge stopp mellom Knarvik-Flatøy og Bergen busstasjon. Behovet for ekspressbusstilbud må sees opp mot snøggbåttilbudet og utnyttelse av kapasiteten på denne.

45 Linjekart 11

46 12 Øvrig linjenett i Nordhordland Omlegging til regionstamlinje vil særlig berøre reisende til/fra Meland, og på strekningen Alver og til/fra Manger, da det legges opp til å bytte transportmiddel for reiser til/fra Bergen. For å redusere den ulempen dette påfører de reisende, må det fremtidige busstilbudet legge opp til forutsigbare og effektive bussbytter. Det bør også arbeides videre med muligheter for å forlenge regionstamlinjen til Alver. Dette vil redusere omstigningsbehovet og betjene en større del av Knarvikområdet, samt redusere presset på Knarvik skysstasjon betydelig. Nordhordlandsbåten har fortsatt ledig kapasitet, og utgjør det raskeste tilbudet til Bergen sentrum. I dag går det shuttlebusser til og fra Knarvik skysstasjon og Knarvik kai. Det foreslåes å utvide dette tilbudet til også å omfatte Alvermarka og Juvikområdet (Lonsvegen) samt mellom Hjertås/Mjåtveitflaten og Frekhaug kai. Tilbudet bør gjelde til/fra alle båtavganger. Linjenummer Det er naturlig å gjennomgå linjenummeringen i Nordhordland som del av omleggingen til regionstamlinje. Områdene nærmest Bergen bør ha de laveste sifrene, og strekninger for fremtidige hovedlinjer bør ha runde tall. Tabellen under viser anbefalt ny linjenummerering. Nye linjenr Dagens Trasé linjenr Linje 340 Linje 341 Rossland-Vikebø-Hjertås-Mjåtveit-Frekhaug-Flatøy-Knarvik skysstasjon Linje 320 Linje 320 Manger-Austmarka-Alvermarka-Isdalstø-Knarvik skysstasjon Linje 326 Linje 300 Knarvik o/radøy-mastrevik Linje 330 Linje 360 Sævrøy kai (ferge til Fedje)-Mastrevik-Leirvåg kai (ferge til Gulen/Masfjorden)-Mongstad-Lindås-Vågseidet-Vatne-Isdalstø- Knarvik skysstasjon Linje 350 Linje 350 Ostereidet-Eikanger-Hjelmås-Leiknes-Knarvik skysstasjon (- Knarvik vgs) Shuttlebuss Knarvik kai Shuttlebuss Frekhaug kai Linje 301 og 302 Linje 303 Alvermarka-Isdalstø-Knarvik nord, Knarvik skysstasjon- Lonsvegen Mjåtveitflaten-Frekhaug senter Lokale linjer Åsane nord Omleggingen av linjene i Nordhordland og ny regionstamlinje gir ingen direkte konsekvenser for linjenettet og tilbudet i Åsane nord. Noen momenter kan likevel nevnes: Tilbudet på Hordvikneset er svakt ift innbyggertall og viktige reisemål i området. Deler av området har ikke tilbud via Nyborg til Åsane terminal, kun via Salhus. Mulige løsninger bør utredes for å bedre tilbudet for Hordviknesområdet. Regionstamlinjen vil utgjøre et hurtig tilbud til/fra Åsane terminal og Bergen busstasjon, som vil være attraktivt også for lokale reisende. For å unngå at linje 300 blir fylt opp av lokalreisende mellom Åsane og Bergen busstasjon, bør det vurderes å kjøre en lokal Fløyfjellstunnellinje for denne strekningen, som regionstamlinjen kan kjøre i «skyggen» av særlig med tanke på rushtiden.

47 13 Avgangstidene på «arbeidsruter» på linje 36 bør legges like i forkant av linje 300, for å avlaste denne mest mulig for reiser mellom Åsane t og Bergen busstasjon. Ruteproduksjon Tabellen under viser dagens og anbefalt produksjon i antall turer og rutekilometer per dag, samt antall rutetimer (kilde: Hastus). Beregnet ny produksjon vil medføre en økning i antall rutekilometer på rundt 223 km. Økningen utgjør en årlig kostnad på rundt 2 mill kr (snitt kr per rutekilometer kr 30, 290 dager i året) Dagens produksjon Turer Rkm Sum Rkm SUM R- tim Dagens 320 Knarvik-BB 44 29,4 1293,6 35,2 Dagens 320E Knarvik-BB 40 31,0 1240,0 32,7 Dagens 301 Knarvik-Vikaleitet-Åsane t 30 19,0 570,0 15,8 Dagens 341 Flatøy-BB 6 26,0 156,0 4,5 Dagens 341 Hjertås-Flatøy 55 9,3 511,5 13,8 Dagens 341 Mjåtveitflaten-Flatøy 19 3,1 58,9 2,2 Dagens 341 Flatøy-Knarvik 12 3,4 40,8 1,2 Dagens shuttlebuss Knarvik-Knarvik kai 12 1,7 20,4 1,0 SUM 3891,2 106,3 Framlegg ny produksjon Turer Rkm Sum Rkm SUM R- tim Linje 300 Knarvik-Åsane-BB 92 30,7 2827,9 72,1 Linje 300E Knarvik-BB (dublering) 11 29,6 325,6 7,3 Linje 340 Knarvik-Hjertås 55 12,7 698,4 19,3 Linje 340 Knarvik -Mjåtveitflaten 19 6,5 124,3 4,1 Linje 320 Knarvik-Alver (styrking av tilbudet) 2 4,9 9,8 0,4 Linje 302 Knarvik kai-alver 7 4,8 33,6 1,4 Linje 301 Knarvik kai-knarvik sk 5 1,7 8,7 0,4 Linje 301 Knarvik kai-knarvik sk-lonsvegen 7 3,5 24,8 1,1 Linje 303 Frekhaug kai-frekhaug-mjåtveitflaten 5 1,5 7,6 0,6 Linje 303 Frekhaug kai-frekhaug-hjertås 7 7,7 53,8 1,8 SUM 4114,5 108,4 Rydding i tilbudet gir som regel økte kostnader, f. eks. mer tomkjøring og dødtid. Endringer i tilbudet skal også innarbeides i markedet nye og eksisterende kunder skal endre reisevaner. Effekten i form av flere reisende vil ikke kunne måles før det har gått noe tid.

48 14 Fordeler og ulemper Enkle reiser Dagens rutetilbud i nordkorridoren er driftsmessig effektiv, men for kunden er tilbudet komplisert å forstå og bruke. Den anbefalte løsningen med en sterk, fast linje gir først og fremst et tilbud som blir enklere å formidle og forstå. Det blir færre antall linjer og varianter, og stoppmønsteret blir entydig med hensyn til av og påstiging. Best tilbud der flest reiser De tyngste reisestrømmene mellom Nordhordland og Bergen går mot Knarvik. Effektiv mating til regionstamlinjen og til Nordhordlandsbåten, vil kunne utløse potensiale for flere til å velge kollektivt. Regionstamlinjen vil gi økt tilbud for flere i områdene langs Steinestøvegen i forhold til dagens tilbud. Det gir et fulldriftstilbud som betjener alle holdeplasser for både av- og påstigning. Regionstamlinjen anbefales å ikke kjøre om Nyborg, selv om det utgjør viktige reisemål (f. eks. Åsane vgs og butikker). Fordelen ved å ikke betjene dette området er redusert reisetid, Dette er veid opp mot betydningen av Nyborg som reisemål for reisende til/fra Nordhordland. For reisende til/fra Åsane nord vil disse fortsatt kunne benytte lokale linjer. Ved ikke å kjøre om Nyborg unngår en også at skoletrafikk til/fra Kyrkjekrinsen skole og Åsane nord penses inn på regionstamlinjen og skaper kapasitetsproblem og forsinkelser. En konsekvens vil derimot bli at lokallinjene får mer trafikk og kanskje må suppleres, ut fra at dagens linje 320/301 kjører om Nyborg. Effektive reiser Den totale reisetiden vil ikke bli vesentlig endret fra dagens linje 320. Åsane terminal er et kritisk punkt, særlig i nordgående retning i rush, og kan oppleves som en ulempe for de som skal videre mot Åsane nord/nordhordland. Hovedargumentet for å betjene terminalen er å kunne gi enda flere reisemuligheter. Fordelen ved å ha fast trasé begge veier er også vurdert som viktigere enn å ha avvikende stoppmønster for de to retningene. Da unngår vi å tynne ut frekvensen, og vi unngår at tilbudet blir komplisert og vanskelig å formidle til kunden. Reiser til/fra Bergen og Meland, Alver, Manger vil medføre bussbytte på Flatøy eller Knarvik skysstasjon. Dette utgjør en ulempe for reisende til/fra disse områdene, som i dag har direkte tilbud i rush. Effektive bytter stiller krav til byttepunktet (kundefasiliteter, korrespondanser, betjeningstid), og her kommer Flatøy terminal dårlig ut. Korrespondanser vil være en utfordring, særlig på grunn av dårlig trafikkavvikling i Steinestøveien (framkommelighetsproblem og kødannelser). Dette gir uforutsigbarhet med hensyn til ankomst terminalen. Flatøy terminal er også dårlig tilrettelagt med hensyn til inn- og utkjøring samt svært dårlige ventefasiliteter. Fløyfjellstunnelen som valgt trasé vil gi reisende til Sandviken og sentrum noe økt reisetid, ved å måtte bytte transportmiddel og/eller få lenger gangavstand til sitt reisemål. Fordelen med Fløyfjellstunnelen er noe kortere reisetid til Bergen busstasjon. I tillegg avlaster dette antall bussbevegelser i Bergen sentrum. Ved å legge regionstamlinjen til Bergen busstasjon, og ikke om sentrum, vil det gi et økt behov for å tilpasse bybussnettet bedre til busstasjonen for å gi byttemulighet og effektive reiser videre.

49 15 Vedlegg Underlag til notatet: Reisestrømmer, RVU Påstigingstall holdeplasser, Atries Befolkningsutvikling, Hfk statistikk.ivest.no Pendlingsprognoser, AUD-rapport 5/13

50 16 Reisestrømmer Tabellen under viser totale antall daglige reiser inn og ut av soner i Nordhordland, Åsane og Bergen, samt antall og andel reiser til Knarvik, Åsane og Bergen sentrum, basert på storsonedata fra RVU Sone Innbygger Turer inn/ut sonen til Knarvik til Åsane TIL KONKRET SONE til Sentrum Andel % Knarvik Andel % Åsane sentral Andel % Sentrum Hylkje/ Breistein Hordvikneset Meland øvrig Frekhaug Knarvik Lindås øvrige Radøy Austrheim Meland samlet Lindås samlet Åsane nord Antall og andel daglige reiser mellom ulike sonene i Nordhordland og Åsane nord, (RVU 2013) Påstigningstall holdeplasser Påstigningstall for linjene 320, 320E, 341E, 301 og 36 pr tur og pr holdeplass er hentet ut for 5 hverdager i september. Figuren under viser de 15 viktigste holdeplasser i forhold til antall påstigninger mellom Knarvik og Bergen busstasjon: Påstigende

51 17 Befolkningsutvikling kommunene i Nordhordland Lindås Meland Radøy Austrheim Folketallsprognose Nordhordland kommunenivå , kilde: Hfk, statistikk.ivest.no Pendlingsprognose Hordaland Estimert pendling til/fra Bergen og Hordaland, 2030 (AUD-rapport 5/13)

52 Regionstamlinje Nordhordland Dialogmøte med Austrheim, Lindås, Meland og Radøy kommunar Knarvik, 4. november 2015

53 Tema Skyss sine styringsverktøy for utvikling av kollektivtilbodet Framlegg til regionstamlinje Nordhordland Vidare prosess

54 Kollektivstr ategi for

55 Kollektivstr ategi for

56 Kollektivstr ategi for

57 Kollektivstr ategi for

58 Kollektivstr ategi for

59 Kollektivstr ategi for

60 Kollektivstr ategi for

61 Kollektivstr ategi for

62 Regionstamlinje Nordhordland - bakgrunn Mange variantar, kundeklagar, behov for å rydde Vekstområde Meland og Lindås, stor grad av utpendling Total trafikk over Nordhordlandsbroa dobbelt så høy til/frå Knarvik som til/frå Meland Stor andel lange reiser til/frå Bergen sentrum og vidare sør og vest Stor andel lokale reiser i Åsaneområdet Sikre gode byttemoglegheiter og betjening av viktige reisemål Mål om redusert total reisetid Notat pr 7. oktober vurderingar og anbefalt løysing

63 Regionstamlinje 300 Erstatter dagens linje 320, 320E, 301 og 341 Knarvik Skysstasjon-Flatøy t- Åsamyrane-Åsane t- Fløyfjellstunnelen-Bergen busstasjon Betjener alle stopp langs traséen Stive rutetider tilstrebes, frekvens 15/30/60 Linje 300E betjener utvalgte stopp (ikke om Åsamyrane og Åsane terminal). Anbefaling kunn stopp Flatøy terminal mellom Knarvik skysstasjon og Bergen busstasjon

64 Prosessen vidare Politisk handsaming i januar/februar 2016 Gjennomføring etter planen frå hausten 2016 Trafikkplan Nordhordland regionstamlinje Nordhordland vil ligge til grunn gjennomgang av tilbodet for forbetringar og betre tilpassa reisebehov overordna føringar for detaljering av rutetilbodet i nytt anbod frå

65 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal NOTAT Sak: 55/2015: Kommunane sin representasjon i overordna samarbeidsutval for Nordhordland - notat til grunnlag for drøfting Bakgrunn: Overordna samarbeidsavtale mellom sjukehusa og 23 kommunar i Helse Bergen sitt føretaksområde vert lagt til grunn for denne saka. I samsvar med den Overordna samarbeidsavtalen har den enkelte kommunane utpeika representant i Samarbeidsutvalet for Nordhordland. Representasjonen frå kommunane er fordelt mellom politikk, administrasjon og fag: Skifte av ordførarar i kommunane fører til at det også blir endringar i kommunane sin representasjon i Samarbeidsutvalet og leiar ber om at Regionrådet drøftar kommunane sin representasjon og samansetting med representantar frå politikk, administrasjon og fag. Regionrådet skal ikkje utpeike nye representantar, men kan komme med råd når det gjeld samansettinga av repr. frå kommunane. Kommune Fast repr. Vara repr. Austrheim Peter Kubon, kommuneoverlege Jarle Gallefoss, kommunelege 2 Fedje Ernst Horgen, kommuneoverlege Vidar Bråthen, rådmann Masfjorden Karstein Totland, ordførar Marit Steinestø, varaordførar Meland Tord Moltumyr, kommuneoverlege Nils Marton Aadland, ordførar Modalen Knut Moe, ordførar Oddvin Neset, ass.rådmann Lindås Terese Folgerø, kommuneoverlege Tove Legernes, sjukeheimslege Osterøy Odd Ivar Øvregård, rådmann Mette Fauskanger, komm.sjef Radøy Johan Sandal, kommunalsjef helse og omsorg Jarle Landås, rådmann Til drøfting: - kommunane sin representasjon og samansetting i overordna Samarbeidsutval for Nordhordland - forankring av representasjonen Side 1 av 1

66 Fedje kommune Oppvekst og omsorg IMDi Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Grete Herøy Vår: 15/683-15/2808 Svar på forespørsel om rekruttering av fosterheim Fedje kommune har drøfta motteken forespørsel om å ta ansvar for einslege mindreårige som kan bu i fosterheim i vår kommune. Med så kort svarfrist er drøftinga innad i kommunen sine organ avgrensa. Utfrå vår kunnskap er kommunen sine ressursar og muligheter til å ta ansvar for busetjing av einslege mindreårige begrensa. Eksisterande tenesteapparat vil ikkje kunne ta inn fleire oppgåver, og det er ingen ledige fosterheimar i kommunen så langt vi kjenner til. Vi kunne likevel foreslå at det kunne blitt halde eit informasjonsmøte for innbyggjarane her i kommunen, om det kunne finnast ein mulighet til å rekruttere nye private heimar som kunne tenkje seg å bli fosterheim for einslege mindreårige. Det vil også krevje administrative tenester i eit avklart omfang. Kommunen er liten og sårbar, og rekruttering av kompetanse til fagstillingar for å ta hand om oppgåvene er utfordrande. Fedje kommune vil på dette tidspunkt diverre ikkje kunna gje positivt svar på denne forespørselen. Med helsing Grete Herøy Assisterande rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Stormarkvegen FEDJE Telefon: Faks: E-post: postmottak@fedje.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

67 Side 2 15/683-2

68 Mottakarar: IMDi Side 3 15/683-2

69 Fra: Stian Herøy Sendt: 22. desember :50 Til: Grete Herøy Emne: VS: Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger Vedlegg: Brev til landets kommuner vedr. fosterhjem og bosetting.docx; Vedlegg til brev til landets kommuner gjelder oppgaver.docx; Vedlegg til brev til landets kommuner gjelder økonomi.docx Fra: Trond Nygard-Sture Sendt: 22. desember :04 Til: Øistein Søvik Emne: Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger Se epost under, fra regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat region vest. Med vennlig hilsen Trond Nygard-Sture Kommunikasjonssjef Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest Tlf. direkte Tlf. sentralbord E-post trond.nygard-sture@bufetat.no Fra: Øistein Søvik Sendt: 22. desember :53 Til: Trond Nygard-Sture Emne: Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger Hei! Denne e-posten blir videresendt fra meg direkte til alle ordførere i region vest fra Bufdir og IMDI (i et samarbeid vedrørende de yngste flyktningen). Tilsvarende går ut også i de øvrige regionene i Norge. Det gjelder rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Ber om at dere sender videre til deres respektive rådmenn, siden vi ikke har disse e-post adressene. Det har vært vanskelig å sette sammen felles e-post utsending til alle våre 85 kommuner i region vest blant annet pga mange endringer etter valget. Svarfristen er som dere ser kort. Vi kjenner til at kommuner har fått forlenget frist etter å ha kontaktet IMDi.

70 Brevet er sendt i kopi til KS, alle fylkesmannsembetene, Bufetats regioner, BLD og IMDi. Ønsker dere alle en riktig god jul og godt nytt år, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid i forhold til blant annet den krevende flyktningsituasjonen i Med vennlig hilsen Øistein Søvik Regiondirektør Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest Tlf. direkte Tlf. sentralbord E-post oistein.sovik@bufetat.no

71 Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Med bakgrunn i høye ankomster av flyktninger til Norge og at mange barn kommer alene, er behovet for å rekruttere fosterhjem i tiden fremover svært viktig. Det anslås at 4400 enslige mindreårige skal bosettes i 2016, hvorav ca. 900 er under 15 år. Mange av disse barna vil ha behov for å flytte til et fosterhjem når de skal bosettes i en kommune. I Norge bor i dag over barn og unge i fosterhjem. Det har over flere år vært ventetid på å skaffe egnede fosterhjem til barn og ungdom, og derfor har det vært et sterkt nasjonalt fokus på å rekruttere flere fosterhjem. Kommunene er sentrale samarbeidspartnere for Bufdir og Bufetat i dette arbeidet, som har båret frukter. I 2014 rekrutterte vi 1366 fosterhjem, og ved utgangen av oktober i år var det allerede rekruttert 1118 fosterhjem. Kommunene og barnevernet har et ansvar for enslige mindreårige flyktninger, både i asylsøkerfasen og når de bosettes, jf. brev utsendt fra Bufdir, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet I dette brevet ønsker vi å sette søkelys på hvordan kommunene kan bidra i det videre bosettingsarbeidet, særlig med tanke på rekruttering og etablering av fosterhjem, enten egeninitiert eller gjennom nasjonal rekruttering. Bufdir og IMDi har sammen med kommunene et særskilt ansvar for å sikre kvalitet i bosettingsarbeidet. Under vil vi peke på mulighetene og støtten kommunene gis når det etableres fosterhjem i deres kommune og/eller når kommunene påtar seg bosettingsansvar.

72 Anbefaling om ansvar for barna som skal bo i fosterhjem Bufdir anbefaler at bosettingskommune og kommunen fosterhjemmet ligger i er den samme. Dette fordi det er bosettingskommunen (kommunene som fatter vedtak om å bosette enslige mindreårige) som vil motta alle tilskudd, inkludert å kunne søke refusjon for barnevernutgifter. I et integreringsperspektiv vil det for barnet på sikt være hensiktsmessig å kunne etablere nettverk og relasjoner i den kommunen som har et definert ansvar overfor den enkelte. I noen tilfeller vil kommunen kunne motta tilskudd også etter at barneverntiltaket opphører, og hensynet til stabilitet i omsorgs- og nærmiljø kan tilsi at det er fordeler ved at ungdommen har tilhørighet til bosettingskommunen allerede. Fosterhjemskommuner vil ikke lenger ha noe ansvar for ungdommen når fosterhjemsvedtaket opphører, og det kan være en risiko for at ungdommen ved behov for mer bistand og støtte på sin vei inn i voksenlivet, ikke får den nødvendige hjelpen fra fosterhjemskommunen. Mulighetene for å bygge nettverk og sikre stabilitet kan bli bedre ved at fosterhjemmet ligger i kommunen som også har bosettingsansvaret, og det vil være mindre byråkrati knyttet til å sikre ungdommen støtte og hjelp ved behov. Det er to måter en kommune kan påta seg bosettingsansvar for enslige mindreårige flyktninger på: 1. kommunen kan fatte vedtak om å ta imot og bosette et visst antall innenfor et budsjettår 2. kommunen kan fatte vedtak om bosetting av konkrete barn på bakgrunn av at det er rekruttert et egnet fosterhjem i kommunen Det er mulig for kommuner med bosettingsvedtak å påta seg ansvaret for barnet når fosterhjemmet ligger i en annen kommune. I slike tilfelle må det inngås avtale mellom de aktuelle kommunene vedrørende ansvar og økonomi. Se vedlegg vedrørende økonomi for en nærmere beskrivelse av fremgangsmåte for utbetaling av tilskudd i disse tilfellene. Uansett hvordan vedtak om bosetting gjøres, og eventuelle avtaler mellom kommuner om ansvar for fosterhjemmet, så vil integreringstilskudd (kr i 2016-tall), særskilt tilskudd for enslige mindreårige (kr i 2016-tall) og for 2106

73 ekstratilskudd for enslige mindreårige (kr ) tilfalle bosettingskommunen. Se vedlegg for oppgaver og økonomi knyttet til drift av fosterhjem. Dagens situasjon for barn på flukt som kommer til Norge Pr. i dag er det mange barn i omsorgssentre som venter på å kunne flytte til et fosterhjem. Dette er uheldig, særlig for de yngste barna. Bufdir vurderer at denne barnegruppen må prioriteres av myndighetene og kommunene. Pr. i dag oppholder 130 barn, som har fått innvilget oppholdstillatelse, seg i omsorgssentre rundt i landet. Noen av dem har fått tildelt en bosettingskommune og flytter i løpet av relativt kort tid, men mange barn venter på å få tildelt kommune. Den felles innsatsen for å finne kommuner og hjem til disse barna viktig. Videre er det svært viktig for barna å ta fatt på sitt nye liv i Norge, og uheldig å måtte vente unødvendig lenge i påvente av å få en kommune å flytte til. Se for ytterligere informasjon om bosetting. Enslige mindreårige under 15 år Ved bosetting av enslige mindreårige er det kommunen som skal foreta en vurdering av den enkeltes behov og på den bakgrunn tilby egnet botiltak. Kommunen har ansvar for omsorgen uavhengig av type botiltak og det er kommunen som bestemmer hva slags oppfølging den enslige mindreårige skal få i kommunen. I løpet av den perioden barnet oppholder seg på et omsorgssenter kartlegges og vurderes behovene for oppfølging. Ca. 80 % av alle enslige mindreårige flytter til et bofellesskap, og ca. 20 % flytter til et fosterhjem, enten hos slektninger eller til et ordinært fosterhjem. Med bakgrunn i den erfaringen vi i dag har med enslige flyktninger under 15 år, vurderes det som sannsynlig at langt flere enn 20 % av barna ville hatt best utbytte av å vokse opp i et fosterhjem. Bufetat har på bakgrunn av dette økt innsatsen på å rekruttere flere fosterhjem til denne barnegruppen. Pr. 2.tertial 2015 var det 37 kommuner som hadde fattet vedtak om å bosette enslige mindreårige under 15 år. Fosterhjem for denne gruppen kan imidlertid finnes i alle kommuner.

74 Enslige mindreårige mellom år Også ved bosetting av enslige mindreårige over 15 år er det kommunen som skal foreta en vurdering av den enkeltes behov og på den bakgrunn tilby egnet botiltak. Kommunen har ansvar for omsorgen uavhengig av type botiltak. Det er relativt sjelden at fosterhjem vurderes å være behovet eller det best egnede tiltaket for denne gruppen, men det kan forekomme. Det er de alminnelige reglene i barnevernloven om fosterhjemsplassering som gjelder også for denne gruppen. Rekruttering av fosterhjem - oppfølgingsansvar Bufetat har, i samarbeid med kommunene, ansvar for å rekruttere fosterhjem. Fosterhjem kan rekrutteres gjennom slekt og familie, kommunen, fosterhjemtjenesten eller private aktører. Uavhengig av hvem som rekrutterer og hvem som rekrutteres, så må kommunen fosterhjemmet ligger i godkjenne fosterhjemmet for det enkelte barnet. Når det gjelder enslige mindreårige som flytter i fosterhjem, så vil kommunen fosterhjemmet ligger i også i utgangspunktet ha rollen som omsorgskommune (den kommune som har det daglige omsorgsansvaret og oppfølgingsansvaret for barnet), i tillegg til å ha tilsynsansvaret. Før barn under 15 år skal bosettes i en kommune foretar omsorgssenteret en kartlegging av barnets behov med tanke på bosetting i en kommune. Omsorgssenteret kan på bakgrunn av kartleggingen anbefale at barnet skal flytte i (evt. et konkret) fosterhjem. Bufetat anbefaler da at det søkes etter fosterhjem som egner seg for barnet. Dersom Bufetats regioner finner et egnet fosterhjem til barnet kan det være avgjørende for hvor i landet barnet bør bo. Kommunen der fosterhjemmet ligger anbefales i så tilfelle som bosettingskommune for barnet. Dersom kommunen der fosterhjemmet ligger påtar seg å bosette barnet, må barneverntjenesten foreta en selvstendig vurdering av om barnet har behov for fosterhjem, etter reglene i barnevernloven kapittel fire. Bufetat kan ikke instruere eller pålegge kommunene å treffe vedtak om plassering i fosterhjem. Bufdir og IMDi ser at det er utfordringer knyttet til at fosterhjem til denne gruppen barn ligger i kommuner som i utgangspunktet ikke har vedtak om å bosette enslige mindreårige under 15 år. Vi anmoder derfor alle kommuner til å vurdere på nytt om de likevel kan ta ansvar for enslige mindreårige dersom det finnes egnede fosterhjem i egen

75 kommune til konkrete barn, og ta ansvar for oppfølgingen av barna og disse fosterhjemmene. Blant de 37 kommunene som allerede har tatt imot og bosatt enslige mindreårige, er det mye erfaring og kompetanse om denne barnegruppen. IMDi og Bufdir vil legge til rette for at erfarne kommuner og bosettingsrådgivere i Bufetats regioner vil kunne bistå kommuner slik at de får den nødvendige kompetanse og oppfølging. Vedlagt følger oversikt over oppgaver og økonomi knyttet til enslige mindreårige og fosterhjem. Forespørsel til kommunen Det haster med å få bosatt de enslige mindreårige barna som venter på å begynne på livet sitt her i Norge. Vi ber derfor om at din kommune vurderer denne henvendelsen raskt: Vi ønsker svar på om din kommune stiller seg positiv til å ta ansvar for en enslige mindreårige som kan bo i fosterhjem i din kommune. Svaret kan sendes IMDi i forbindelse med kommunens svar på IMDis anmodning om bosetting av flyktninger, hvor svarfrist er 31. desember. Dersom kommunen har spørsmål knyttet til dette oppfordres kommunen til å ta kontakt med enten IMDis regionkontor som over eller med Bufetats regionkontorer ved bosettingsrådgiver Hilsen Geir Barvik og Mari Trommald Direktør IMDi Direktør Bufdir

76 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 16/21 Saksnr Utvalg Type Dato 004/16 Formannskapet PS Delegerte saker 32T Saksnummer Tittel 059/15 Svar på søknad om pendlarstønad 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 053/15 Svar på søknad om pendlarstønad. 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 048/15 Svar på søknad om pendlartilskot Saksnummer Tittel 049/15 Svar på søknad om pendlartilskot Saksnummer Tittel 058/15 Svar på søknad om pendlartilskot Saksnummer Tittel 063/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2 halvår 2015 Saksnummer Tittel 047/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015

77 Fedje kommune Saksnummer Tittel 056/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 046/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2. halvår 2015 Saksnummer Tittel 050/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 051/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 054/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 055/15 Svar på søknad om pendlartilskot 2.halvår 2015 Saksnummer Tittel 062/15 Svar på søknad om pendlartilskot for 2. halvår 2015 Saksnummer Tittel 052/15 Svar på søknad om pendlartilskot. haust 2015 Saksnummer Tittel

78 Fedje kommune 057/15 Svar på søknad om pendlartilskot. Haust Saksnummer Tittel 060/15 Svar på søknad om pendlartilskot. Haust Saksnummer Tittel 061/15 Svar på søknad om pendlerstøtte høst 2015 Saksnummer Tittel 001/16 Økonomisk sosialhjelp - satsar for 2016 Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

79 Vedtak i delegerte saker til Formannskapet : DF 059/15 Vedtak Trine Jeanette Uthaug får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 053/15 Vedtak Jakob Steinbø Wiken tildelt pendlartilskot på kr. 3750,- for 2. halvår 2015 DF 048/15 Vedtak Tone H. Ratcliffe får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 049/15 Vedtak Monica Th. Waage får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 058/15 Vedtak Ørjan Borge får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 063/15 Vedtak Roy Martin Kahrs får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 047/15 Vedtak Anders Bergsland får tildelt får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 056/15 Vedtak Jan Berge får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 046/15 Vedtak Laila B Husa får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår DF 050/15 Vedtak Merete Blomvågnes får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 051/15 Vedtak Roy Asle Tungland får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 054/15 Vedtak Freddy Aga får får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 055/15 Vedtak Mia Kruger Etokebe får tildelt pendlartilskot på kr. 3375,- for 2. halvår 2015 DF 062/15 Vedtak Hanne Marie Johannsen får ikkje tildelt pendlarstøtte for hausten 2015, då søknaden kom inn etter at søknadsfristen var ute. DF 052/15 Vedtak Alf Rune Uthaug får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 057/15 Vedtak Jack Husa får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015

80 DF 060/15 Vedtak Beate Husa Marøy får tildelt pendlartilskot på kr ,- for 2. halvår 2015 DF 061/15 Vedtak Hanne Mikkelsen får tildelt pendlartilskot på kr. 5000,- for 2. halvår 2015 Vedtak i delegerte saker teknikk og miljø til Formannskapet : DFTM 025/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova 21-4 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Ingeniør Aarland AS vert godkjent som ansvarleg søkjar i samsvar med 22-3 og 23-4 i pbl. Ingeniør Aarland AS og Hjelmås VVS vert godkjent som ansvarleg prosjekterande i samsvar med 22-3 og 23-5 i pbl. Byggmester Lars Svendsen og Hjelmås VVS vert godkjent som ansvarleg utførande i samsvar med 22-3 og 23-6 i pbl. Ingeniør Aarland AS får rammeløyve og igangsettingsløyve til bruksendring av naust på gnr. 168, bnr. 4. Bruksendringa er til fritidsbustad og gjeld 2. etasje for bygningsnummer det vestre av dei tre nausta i søknaden kalla seksjon C. Bruksendringa vert gjeve i samsvar med punkt 1.6 i føresegnene til kommuneplanen. Det er eit vilkår at tiltakshavar driv med utleige i samsvar med levert eigenfråsegn. Alt arbeid vert godkjent som arbeid i tiltaksklasse 1. Lovheimel : 9-3 i byggesaksforskrifta. Løyvet har følgjande vilkår : Det vil ikkje bli skrive ut ferdigattest eller mellombels bruksløyve før kloakkløysinga godkjent i delegert sak 027/14 er bygd. Kåre Thomassen er tiltakshavar. DFTM 029/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 066/15 og plan- og bygningslova 21-4 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Byggmester Lars Svendsen vert godkjent som ansvarleg søkjar i samsvar med 22-3 og 23-4 i pbl. Byggmester Lars Svendsen og Hjelmås VVS vert godkjent som ansvarleg prosjekterande i samsvar med 22-3 og 23-5 i pbl. Byggmester Lars Svendsen og Hjelmås VVS vert godkjent som ansvarleg utførande i samsvar med 22-3 og 23-6 i pbl. Byggmester Lars Svendsen får rammeløyve og igangsettingsløyve til bruksendring av naust på gnr. 168, bnr Bruksendringa er til fritidsbustad og gjeld 2. etasje. Bruksendringa vert gjeve i samsvar med punkt 1.6 i føresegnene til kommuneplanen. Det er eit vilkår at tiltakshavar driv med utleige i samsvar med levert eigenfråsegn. Alt arbeid vert godkjent som arbeid i tiltaksklasse 1. Lovheimel : 9-3 i byggesaksforskrifta. Løyvet har følgjande vilkår : Det vil ikkje bli skrive ut ferdigattest eller mellombels bruksløyve før kloakkløysinga godkjent i delegert sak 027/14, er bygd. Lars Svendsen er tiltakshavar.

81 DFTM 024/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13, og plan- og bygningslova 20-1 punkt m, 21-4 og 26-1 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Bjarte Moldøy får løyve til å frådela ein parsell frå gnr. 168, bnr. 407 i samsvar med delingsplan datert 23/ Frådelt areal er på 40 m2 og skal nyttast til naust/flytebrygge. Eit naust kjem nærare eigedomsgrensa enn 4,0 m. Fedje kommune gjev i samsvar med 29-4, 3-ledd, punkt a i plan- og bygningslova, løyve til deling sjølv om eigedomsgrensa kjem nærare naustet enn 4 m. Løyvet gjeld i 3 år. Oppmålingsforretning må rekvirerast før løyvet går ut. DFTM 023/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13, og plan- og bygningslova 20-1 punkt m, 21-4 og 26-1 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Ingrid Nilsen får løyve til å frådela ein parsell frå gnr. 168, bnr. 81 i samsvar med delingsplan datert 16/ Frådelt areal er på 130 m2 og er tilleggsareal til gnr. 168, bnr Då frådelt areal skal vera tilleggsareal til bnr. 168, bnr. 232, vil Fedje kommune krevja samanslåing av frådelt areal og bnr Lovheimel : 21-4, 6. ledd, i plan- og bygningslova. Ingrid Nilsen får i samsvar med 21-3, 2. ledd i pbl fritak for kravet om å levera nabovarsel. Ingrid Nilsen får i samsvar med 19-2 i pbl dispensasjon frå eigedomsgrensene i reguleringsplan for Svena. Løyvet gjeld i 3 år. Oppmålingsforretning må rekvirerast før løyvet går ut. Løyvet har følgjande vilkår : Før delinga vert gjennomført, må søkjar syne korleis ein vil byggja to parkeringsplassar og snuplass på bnr. 81 slik denne vert etter frådelinga. Kommunen skal godkjenna løysinga. Parkeringsplass og snuplass må vera bygd før delinga vert gjennomført. Lovheimel : 27-4 og 28-7 i plan- og bygningslova. DFTM 027/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 066/15 og plan- og bygningslova 29-4, tredje ledd, punkt a, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Tonje Gullaksen får løyve til å bygga tilbygg på einebustad 0,5 m frå eigedomsgrensa mot gnr. 168, bnr I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 066/15 og 20-4 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Kommunen har ingen merknader til søknaden motteken 15. desember Bygging av to tilbygg på einebustad på gnr. 168, bnr. 83, kan ta til. Kommunen skal ha skriftleg melding når tiltaket er gjennomført. Lovheimel : i pbl.

82 DFTM 026/15 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 066/15 og plan- og bygningslova 21-4 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Kjosås Maskin AS får rammeløyve og igangsettingsløyve til å byggja veg på gnr. 172, bnr. 34. Tommy Hatlem er tiltakshavar. Kjosås Maskin ASvert godkjent som ansvarleg søkjar i samsvar med 22-3 og 23-4 i pbl. Søknad frå Kjosås Maskin AS om ansvarsrett som prosjekterande og utførande vert godkjent. Lovheimel : 21-4, 22-3, 23-3, 23-5 og 23-6 i pbl. Alt arbeid vert godkjent som arbeid i tiltaksklasse 1. Lovheimel : 9-3 i byggesaksforskrifta. Løyvet har følgjande vilkår : Steinfyllingar skal vera dekka til med jord. Lovheimel : 29-1 og 29-2 i pbl. Eventuelle steinfyllingar skal vera bygde som natursteinsmurar. Den visuelle kvaliteten skal vera på høgde med følgjande murar : kai på Stormark ( slutt fylkesveg ), ved kontorbygget til Bukser & Berging og ved garasje til Mulevegen 79. Lovheimel : 29-1 og 29-2 i pbl. DFTM 001/16 Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 066/15 og 21-4 i planog bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Fedje kommune ser på piren som eit mindre tiltak i samsvar med 20-4 punkt d i pbl. Det vil sei at Toril Fjeld kan søkja sjølv. Toril Fjeld får løyve til å ha pir bygd attmed naustet ho eig, ståande slik den er bygd.

83 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Grete Herøy FE /8 Saksnr Utvalg Type Dato 001/16 Formannskapet DS Økonomisk sosialhjelp - satsar for 2016 Saksutgreiing: Bakgrunn: Fedje kommune har som dei aller fleste kommunar vald å følgja dei statlege retningslinene for sosialhjelp. Mange kommunar har gjort særskilde vurderingar på om barnetrygd og/eller kontantstøtte skal takast med eller haldast utanfor ved utrekning av sosialhjelp. I Fedje kommune har ein vald å halda barnetrygd og kontantstøtte utanfor utrekning av sosialhjelp. I kommunar som har stor etterspurnad etter sosialhjelp for barnefamiliar, er det meir vanleg å rekna barnetrygda med i inntektgrunnlaget. Vurdering: Ved utmåling av sosialhjelp ligg dei rettleiande satsane til grunn. Men det er likevel alltid slik at alle skal sikrast eit forsvarleg livsopphald, og det er alltid høve til å gjere særskilde vurderingar dersom det er spesielle grunnar som tilseier det. Ei konkret og individuell behovsprøving vil alltid liggja til grunn. Folkehelse: Dårleg økonomi vil over tid vil gje sosiale utfordringar som igjen vil påverke mange andre kvalitetar i livet, som f.eks helse og deltaking i ulike aktiviteter i samfunnet. Miljø Økonomi: Det er vekslande bruk for økonomisk støtte til innbyggjarane, og tendendsen er aukande, både med omsyn til auka arbeidsledighet og med mottak av flyktningar. Konklusjon. Fedje kommune føl dei rettleiande satsane for sosialhjelp som er tilrådd frå Arbeids og sosialdepartementet. Buutgift og straum vert fastsett lokalt. Tal i parantes viser 2015 tal. Nye satsar gjeld frå Einslege kr (kr 5 700) Ektepar/sambuarar kr (kr 9 500) Person i bufellesskap kr (kr 4 750) Barn 0-5 år kr (kr 2 200) Barn 6-10 år kr (kr 2 900) Barn år kr (kr 3 700) Buutgift: 2016

84 Fedje kommune Einslege og par utan born Einslege og par med 1 barn Einslege og par med fl. enn 1 barn Straum Einslege og par utan born 1380 (1.340) Einslege og par med 1 barn (1.685) Einslege og par med fl. enn (2.040) barn Særskilde vurderingar kan gjerast individuelt i tillegg, både for å auke og redusere tilskot Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Nye satsar for økonomisk sosialhjelp, buutgift og straum vert teke til etterretning. Forslag til vedtak:

85 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 16/21 Saksnr Utvalg Type Dato 005/16 Formannskapet PS Delegerte saker teknikk og miljø 32T Saksnummer Tittel 025/15 Løyve til bruksendring av 2. etasje på naust. Bygningsnummer Saksnummer Tittel 029/15 Løyve til bruksendring av naust. Saksnummer Tittel 024/15 Løyve til deling av eigedom. Saksnummer Tittel 023/15 Løyve til deling av eigedom. Løyvet har vilkår. Saksnummer Tittel 027/15 Løyve til å bygga to tilbygg på einebustad. Saksnummer Tittel 026/15 Løyve til å bygga veg fram til gnr. 172, bnr Saksnummer Tittel 001/16 Løyve til å byggja pir.

86 Fedje kommune Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

87 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug Gbnr - 168/421, HistSak - 09/45 14/206 Saksnr Utvalg Type Dato 006/16 Formannskapet PS Vedtak om pålegg og tvangsmulkt Vedlegg: 01 dftm-sak Om søknad om endra plassering av flytebrygge på gnr. 168, bnr f-sak Handsaming av klage på avslag om søknad om endra plassering av flytebrygge på gnr. 168, bnr a Kart flytebrygge TT eigedomsgrense 03 Fylkesmannen - Fedje - gnr 168 bnr 421 og søknad om endra plassering og forlenging av bryggje 04 Forespørsel om kjøp- leie av deler av kommunal tomtegrunn - flytebrygge 04a Forespørsel om kjøp- leie av deler av kommunal tomtegrunn - flytebrygge - kart 05 f-sak Forespørsel om kjøp av kommunal grunn 06 f-sak Oppfølging av vedtak. Flytebrygge 07 Merknader Brev frå Trygve Thomassen Kommentarar til brev datert 21 juli FØREHANDSVARSEL OM PÅLEGG, TVANGSMULKT OG FORELEGG. GJELD FLYTEBRYGGE PÅ GNR. 168, BNR Vedr. flytebrygge - brev frå L T Larsen 11 Anmodning om utsatt virkning - forhåndsvarsel om pålegg Saksutgreiing: Trygve Thomassen fekk i dtm-sak 031/09 løyve til å leggja ut flytebrygge på gnr. 168, bnr Brygga var på 2 x 6 meter. Søknad om endra plassering og forlenging av brygga til 10 meter, vart handsama som delegert sak 048/13 og delegert sak 005/14 den 17. februar Trygve Thomassen fekk avslag på søknaden om endra plassering. Formannskapet handsama klage på vedtaket og sende saka til fylkesmannen som stadfesta avslaget den 13. juni Trygve Thomassen søkte om å få kjøpa grunn. Formannskapet sa i sak 131/14 nei til sal eller utleige av grunn. Vedtaket vart gjort den 9. desember Flytebrygga er lagt ut og ligg no slik den vart søkt om den 10. september 2013 og fekk avslag for den 17. februar Flytebrygga ligg ulovleg. Den 4. juni i sak 058/15 - gjorde formannskapet vedtak om at Thomassen skulle få førehandsvarsel om pålegg, tvangsmulkt og forelegg. Hovudregelen i forvaltningslova er at ein part skal få koma med kommentarar til eit vedtak, før vedtakt vert gjort, sjå 16 i forvaltningslova. Denne regelen gjeld ikkje når vedtaket vert

88 Fedje kommune gjort etter søknad frå parten. Når kommunen tek initiativet, må vi varsla parten før vi gjer vedtak. Førehandsvarselet som formannskapet hadde gjort vedtak om, vart ikkje sendt ut straks. Dette førte til at Thomassen oppdaga vedtaket når møteboka frå formannskapet vart lagt ut på heimesidene til kommunen. Vi fekk kommentarar frå Thomassen i brev datert 21. juli Eg svarde på dette brevet den 24. november 2015 slik : Brev datert 21. juli 2015 frå Trygve Thomassen v/ Lisbeth T. Larsen ( i det følgjande kalla TT ), tek opp desse argumenta : 1) Kommunen opplyste 23. oktober 2013 at søknaden om endra plassering av flytebrygge måtte til Bergen og omland havnevesen ( BOH ). TT oppfatta det slik at det var BOH som sto for godkjenninga. 2) TT skriv at dei har handla i god tro. 3) Kommunen sine grenser er feil. 4) TT argumenterer til slutt på ulike vis for eit kjøp/leiga av kommunal grunn og dispensasjon frå plan- og bygningslova. Til punkt 1 : I brev datert 23. oktober 2013 til BOH står det og at kommunen ikkje har handsama søknaden etter plan- og bygningslova. I brevet står det og at søknaden ikkje krev dispensasjon frå kommuneplan eller reguleringsplan. Siste setning er uheldig formulert utan at eg kan sjå at den bind kommunen til eit bestemt resultat når kommunen skulle handsama søknaden etter plan- og bygningslova. Til punkt 2 : Å handla i god tro gjev ingen rett etter plan- og bygningslova. Det gjev heller ingen rett til å disponera eller kjøpa kommunal grunn. Til punkt 3 : Det er ein liten feil på grensa mellom bnr. 421 og bnr Feilen er omtalt i kommunen si handsaming av klagen på vedtaket i sak 005/14. Feilen er liten. Den er dessutan teke omsyn til både ved handsaminga av klagen på vedtaket i sak 005/14 og i spørsmålet om sal av kommunal grunn. Til punkt 4 : Fylkesmannen har stadfesta kommunen sitt avslag på endra plassering av flytebrygge. Formannskapet har sagt nei til sal. Eg kan ikkje sjå at det er nye argument i saka. Førehandsvarsel om pålegg, tvangsmulkt og forelegg slik formannskapet hadde gjort vedtak om 4. juni vart sendt frå kommunen til Thomassen den 24. november Frist for å koma med kommentarar, vart sett til 31. januar Vi fekk kommentarar frå Thomassen i brev datert 3. januar Thomassen tek opp følgjande : a. Thomassen ber om at fristen for fjerning som er sett til 31. januar 2016, vert utsett. Ber

89 Fedje kommune om utsetting til 30. juni 2016 eller seinare. b. Thomassen etterlyser svar på brev datert 21. juli c. Ønsker fortsatt å få kjøpa eller leiga areal. Argumenterer med at dei er pålagd å driva utleige. d. Argumenterer med at sitat : deler av området som flytebrygge og gangbro ligger på, relativt nylig har blitt omregulert fra friområdet til til næringsområde..denne omreguleringen ble dessuten gjennomført etter vår søknad om endret plassering av flytebrygge. Til punkt a : I førehandsvarselet står det : Fedje kommune gjev i samsvar med 32-3 i plan- og bygningslova pålegg om å fjerna flytebrygge og gangbru som ligg ved gnr. 168, bnr Brygga har følgjande mål: 2,3 x 10,3 meter. Frist for å fjerne flytebrygga og gangbru vert sett til 30 dagar etter at klagefrist på vedtak er gått ut eller 30 dagar etter at fylkesmannen har teke stilling til ein eventuell klagesak. Fristen sett til 31. januar 2016 er ein frist for å koma med kommentarar til førehandsvarselet eller fjerne brygga før kommunen gjer vedtak om pålegg. Tretti dagars frist for å fjerna brygga etter at vedtak om pålegg er gjort og vedtaket er endeleg, kan vera i kortaste laget. Eg gjer difor framlegg om 60 dagar. Til punkt b : Svar på brev datert 21. juli 2015 vart sendt 24. november Til punkt c : På tomta har Thomassen bygd to naust. Første naust vart bygd i 2002/2003. Kommuneplanen som vart vedteken i 2013, opna for bruksendring av naust til fritidsbustad dersom fritidsbustaden vart leigd ut delar av året. Denne opninga for bruksendring har Thomassen nytta seg av for naustet som vart bygd i 2002/2003. Til punkt d : Naboeigedomen som kommunen eig, var tidlegare regulert til friområde. Kommuneplanen oppheva denne reguleringsplanen. Etter kommuneplanen er området sett av til næringsføremål. Kommuneplanen vart vedteken 14. mars Søknad om endra plassering av flytebrygge er datert 10. september Påstanden om at naboarealet er omregulert etter at kommunen fekk søknad om endra plassering av flytebrygge, er difor ikkje korrekt uten at eg kan sjå at det har noko å seia for saka. Om alternativ plassering av flytebrygga I dtm-sak 031/09 vart det gjeve løyve til å leggja ut flytebrygge med følgjande mål : 2 x 6 meter. Brygga som har kjøpt og lagt ut, er lagt ut er på 2 x 10 meter. Med gangbru er lengda lik 14 meter. Det vil vera vanskeleg å legga ut brygga på 10 meter slik det vart gjeve løyve til i dtm-sak 031/09. Brygga og gangbru vil då ta om lag halve bredda av sundet. Det ville vera ei betre løysing å legga brygga langs eksisterande kai. Ein kan då nytte brygge som allereie er kjøpt. Søknad må i alle høve til for alternativ plassering.

90 Fedje kommune Forslag til vedtak: Fedje kommune gjev i samsvar med 32-3 i plan- og bygningslova Trygve Thomassen pålegg om å fjerna flytebrygge og gangbru som ligg ved gnr. 168, bnr Brygga har følgjande mål: 2,3 x 10,3 meter. Frist for å fjerne flytebrygga og gangbru vert sett til 60 dagar etter at klagefrist på vedtak er gått ut eller 60 dagar etter at fylkesmannen har teke stilling til ein eventuell klagesak. Dersom brygga og gangbru ikkje er fjerna innan fristen på 60 dagar, gjer Fedje kommune i samsvar med 32-5 i plan- og bygningslova vedtak om 200 kr i tvangsmulkt pr dag frå utløp av frist fram til flytebrygga og gangbru er fjerna. Fedje kommune vil i samsvar med 32-6 i plan- og bygningslova og kunne følgja opp pålegget med forelegg om plikt til å etterkoma pålegg. Eit forelegg kan få same verknad som rettskraftig dom.

91 Fedje kommune Teknisk, plan og utbygging Trygve Thomassen Rognsvågen FEDJE Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Øyvind Tolleshaug Vår: 14/206-14/1351 oyvind.tolleshaug@fedje.kommune.no Om søknad om endra plassering av flytebrygge på gnr. 168, bnr. 421 Administrativt vedtak. Saknr: 005/14 Saksutgreiing: Byggjeplass : Gnr. 168, bnr. 421 på Svena. Type arbeid : Endra av plassering av flytebrygge. Tiltakshavar : Trygve Thomassen Trygve Thomassen fekk i dtm-sak 031/09 løyve til å leggja ut flytebrygge på gnr. 168, bnr Brygga var på 2 x 6 meter. Han søkjer no om ei endra plassering av brygga og å forlenga ho til 10 meter. På gnr. 168, bnr. 421 er det bygd 2 naust og kai. Saka vart handsama som dftm-sak 048 /13. Følgjande vedtak vart gjort : I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 031/11 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Trygve Thomassen får avslag på søknaden om løyve til å leggja ut flytebryggja på 2 x 10 meter. Grunngjeving : Tiltaket er i strid med kommuneplanen og 29-4 i plan- og bygningslova. Lovheimel for avslag : 11-6 og 29-4 i plan- og bygningslova Stormarkvegen FEDJE Telefon: Faks: E-post: postmottak@fedje.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

92 Trygve Thomassen har kome med kommentarar og spørsmål til vedtaket i brev datert 19/ ( Lisbeth Thomassen Larsen har skrive brevet ). Thomassen ber om nokre opplysningar før dei tek stilling til om dei skal klage på vedtaket eller søkja om dispensasjon : vil ha ei nærare grunngjeving for avslaget ber om å få eit utsnitt av kommuneplanen spørsmål om kven som har fullmakt til å gje dispensasjon spør om kor nær flytebrygga er eigedomsgrensa ( den er lagt ut ) kven gjev mynde til å byggja nærare kommunal eigedom enn 4 meter etterlyser delegeringsreglement spør om kva for rolle Bergen og omland havnevesen ( BOH ) har og kvifor saka vart over BOH Ei av årsakene til at kommunen gjorde vedtak om avslag på søknaden om løyve til å leggja ut flytebrygge på gnr. 168, bnr. 421, var at plasseringa var i strid med kommuneplanen. Etter å ha sett på saka på nytt, er eg kome til at dette ikkje er rett. Deler av brygga ligg i område regulert til farlei. Flytebrygger her er ikkje i strid med kommuneplanen dersom den ikkje er til ulempe for sjøtrafikken ( punkt 6.4 i føresegnene til kommuneplanen). BOH har gjeve løyve og brygga er difor ikkje i strid med kommuneplanen. Det var elles ein sakshandsamingsfeil at søknaden vart sendt BOH. Dei hadde ikkje merknader. Flytebrygga er planlagd lagt ut nærare eigedomsgrensa enn 4 meter mot gnr. 168, bnr Dette er i strid med 29-4 i plan- og bygningslova ( pbl ) slik det og vart peika på dftm-sak 048 /13. Andre ledd i 29-4 i pbl lyder slik : Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kapittel 11 og 12 gjeld kommuneplan og reguleringsplan. Området har ikkje reguleringsplan og kommuneplanen har ikkje føresegner som gjer at 4-meters regelen ikkje gjeld. Eg har no målt inn brygga. Fundamentet til brygga er støypt delvis på naboeigedomen bnr Den delen av brygga som ligg på areal som er underlagt privat eigedomsrett, ligg i si heilhet på bnr Største delen av brua frå fundament til brygge ligg på bnr Fedje kommune eig bnr Det ligg ikkje føre avtale med Fedje kommune om plassering av brygga. I brevet datert 19/12-13 spør Thomassen om kven som gjev mynde til å byggja nærare kommunal eigedom enn 4 meter. Dette er delegert rådmannen, sjå side 3 i delegeringsreglementet. I brevet datert 19/12-13 spør Thomassen om kven som gjev mynde til å gje dispensasjon. Dette står på side 11 i delegeringsreglementet. Svaret er avhengig om saka er prinsipiell eller ikkje. Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 031/11 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Side 2 14/206-1

93 Trygve Thomassen får avslag på søknaden om løyve til å leggja ut flytebryggja på 2 x 10 meter slik han har søkt om. Grunngjeving : 1) Tiltaket er nærare eigedomsgrensa enn 4 meter. Lovheimel for avslag : 29-4 i plan- og bygningslova. 2) Tiltaket ligg delvis på eigedomen gnr. 168, bnr. 343 som Trygve Thomassen ikkje eig. Øyvind Tolleshaug plan- og utbyggingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Vedlegg: Flytebrygge gnr 168 bnr 421 Delegeringsreglement k-sak Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Mottakere: Trygve Thomassen Rognsvågen FEDJE Side 3 14/206-1

94 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug Gbnr - 168/421, HistSak - 09/45 14/206 Saksnr Utvalg Type Dato 029/14 Formannskapet PS Handsaming av klage på avslag om søknad om endra plassering av flytebrygge på gnr. 168, bnr Vedlegg: Kart flytebrygge TT eigedomsgrense Søknad_om_dispensasjon_aksept_alternativt_klage_paa_vedtak Søknad om dispensasjonaksept - alternativt klage på vedtak - saksnr. Maalebrevkart Saksutgreiing: Byggjeplass : Gnr. 168, bnr. 421 på Svena. Type arbeid : Endra av plassering av flytebrygge. Tiltakshavar : Trygve Thomassen Trygve Thomassen fekk i dtm-sak 031/09 løyve til å leggja ut flytebrygge på gnr. 168, bnr Brygga var på 2 x 6 meter. Søknad om endra plassering og forlenging av brygga til 10 meter, vart handsama som sak 048/13. Følgjande vedtak vart gjort i sak 048/13 : I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 031/11 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Trygve Thomassen får avslag på søknaden om løyve til å leggja ut flytebrygga på 2 x 10 meter. Grunngjeving : Tiltaket er i strid med kommuneplanen og 29-4 i plan- og bygningslova. Lovheimel for avslag : 11-6 og 29-4 i plan- og bygningslova Trygve Thomassen kom med kommentarar og spørsmål til vedtaket i brev datert 19/ Brevet førte til at kommunen gjorde eit nytt vedtak, delegert sak 005/14 :

95 Fedje kommune I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 031/11 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Trygve Thomassen får avslag på søknaden om løyve til å leggja ut flytebrygga på 2 x 10 meter slik han har søkt om. Grunngjeving : 1) Tiltaket er nærare eigedomsgrensa enn 4 meter. Lovheimel for avslag : 29-4 i plan- og bygningslova. 2) Tiltaket ligg delvis på eigedomen gnr. 168, bnr. 343 som Trygve Thomassen ikkje eig. Årsaka til at det vart gjort nytt vedtak var at grunngjevinga i det opphavelege vedtaket var feil. Sjølve brygga ligg i område regulert til farlei. Flytebrygger her er ikkje i strid med kommuneplanen dersom den ikkje er til ulempe for sjøtrafikken ( punkt 6.4 i føresegnene til kommuneplanen). BOH har gjeve løyve og brygga er difor ikkje i strid med kommuneplanen. Det var elles ein sakshandsamingsfeil at søknaden vart sendt BOH. Når eit tiltak krev løyve etter hamne- og farvannslova skal kommunen stadfesta at søknaden er i orden sett i høve til plan og naboar. Det var den ikkje. Landfestet til flytebrygga er bygd nærare eigedomsgrensa enn 4 meter mot gnr. 168, bnr Dette er i strid med 29-4 i plan- og bygningslova ( pbl ) slik det og vart peika på dftm-sak 048 /13. Andre ledd i 29-4 i pbl lyder slik : Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kapittel 11 og 12 gjeld kommuneplan og reguleringsplan. Området har ikkje reguleringsplan og kommuneplanen har ikkje føresegner som gjer at 4-meters regelen ikkje gjeld. Eg har no målt inn brygga. Fundamentet til brygga er støypt delvis på naboeigedomen bnr Den delen av brygga som ligg på areal som er underlagt privat eigedomsrett, ligg i si heilhet på bnr Største delen av brua frå fundament til brygge ligg på bnr Fedje kommune eig bnr Det ligg ikkje føre avtale med Fedje kommune om plassering av brygga. Trygve Thomassen har klaga på vedtaket i sak 005/14 i brev datert 5. mars Klagen er todelt. Først er ein søknad om dispensasjon og spørsmål til Fedje kommune som grunneigar om løyve til å byggja nærare eigedomsgrensa enn 4 meter, samt aksept av kommunen som grunneigar til at brygga vert liggjande. Thomassen tilbyr kommunen kompensasjon. Andre del av brevet frå Thomassen er ein klage på vedtaket. Grunngjevinga for klagen er : 1. Feil i matrikkelkartet. 2. Ber om aksept for at det vert bygd nærare enn 4 meter frå eigedomsgrensa, 29-4, 3 ledd punkt b 3. Kommunen bør godkjenne flytebrygge som er i samsvar med arealplan. 4. Løsningen er den mest hensiktmessige for naboer og annen båttrafikk. 5. Fundament for bryggen ligger naturlig i terrenget og er å se på som et mindretiltak i samsvar med arealplan. 6. Ber om aksept for at ein del av fundamentet ligg på kommunen si eigedom og gi løyve til at

96 Fedje kommune brygga vert liggjande. 7. Vil ha gebyret som er betalt til Bergen og omland hanvevesen refundert dersom det vert avslag på å plassera brygga slik det er søkt. Til punkt 1: Det er ein feil i matrikkelkartet. Sjå vedlegg kart i målestokk 1:150. Punkt A og B er innmålte grensemerke. Dei same som i målebrevet. I matrikkelkaret er overgangen mellom land og sjø lagt inn som eigedomsgrense. Når Kartverket la inn målebrevet i eigedomskartet som var grunnlaget matrikkelen, har dei ikkje forlenga linja A-B korrekt. Vedlegget syner med raud linje korrekt forlenging av grenselinja A-B. Ein firedel av fundamentet ligg likevel på gnr. 168, bnr. 343 som kommunen eig. Til punkt 2 : Problemet er ikkje at det er bygd nærare eigedomsgrensa enn 4 meter, men at flytebrygga legg beslag på kommunal eigedom. Den kommunale eigedomen er i kommuneplanen sett av til næringsverksemd. Kommuneplanen vart vedteken 14. mars Flytebrygga reduserer måten eigedomen til kommunen kan utnyttast på. Til punkt 3 : Flytebrygga er ikkje i strid med kommuneplanen sjølv om den ligg utanfor område for småtbåthamn. Denne saka handlar ikkje om flytebrygga det er søkt om er i samsvar med plan, men om at flytebrygga ligg på gnr. 168, bnr. 343 som kommunen eig. Fedje kommune har som grunneigar ikkje gjeve løyve til plasseringa. Til punkt 4 : Løsningen er ikkje hensiktsmessing for Fedje kommune som er nabo. Den legg beslag på strandlinje som Fedje kommune eig. Til punkt 5 : Den delen av fundamentet som ligg på Thomassen si eigedom er i samsvar med plan. Den delen som ligg på kommunal eigedom er det ikkje. Den kommunale eigedomen er sett av til næringsbygningar. Eg vil leggja til at dersom denne saka berre handla fundamentet til brygga, ville det ikkje ha vore noko problem. Til punkt 6 : Å be om aksept for at brygga vert liggjande der ho er lagt ut, er ikkje noko argument i ein klage. Til punkt 7 : Kommunen sende søknaden til Bergen og omland havnevesen. Dette var feil. Fedje kommune vil betala sakshandsamingsgebyret Thomassen har betalt til BOH dersom det endelege resultatet vert at brygga ikkje vert liggjande der ho er i dag. Om eigedomstilhøva i sjø : I Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, 2. utgave 1997, 6. opplag 2004, står det følgjande om grenser mellom 2 eigedomar som går ned til og utover i sjøen, side 93 : Er strandlinjen rett der grensen når sjøen, vil det vanligvis bli tale om en grenselinje som går vinkelrett på strandlinjen. Ovenfor nemnde sitat står under overskriften mellomgrenser i vassdrag. På same side står det under overskriften Mellomgrenser i sjøen : Grensene mellom eiendommer som går ned til og utover i sjøen trekkes etter tilsvarende regler som i vassdrag,.. I vedlegg kart i målestokk 1:150, er grensa i sjø mellom eigedomen til Thomassen og eigedomen til Fedje kommune, trekt opp med raud strek i samsvar med dette prinsippet. Kartet syner at heile flytebrygga ligg utanfor eigedomen til Thomassen. Konklusjon :

97 Fedje kommune Flytebrygga er lagt ut utanfor kommunal eigedomen gnr. 168, bnr. 343 utan at det på førehand er spurt kommunen om løyve. Landarealet innafor flytebrygga er i kommuneplanen sett av til næringsverksemd. Dette er eit av to nye næringsområder i kommuneplanen. Fedje kommune eig den delen av området som er attmed eigedomen til Thomassen. ( Det andre næringsområdet er på Stormark ). Å akseptera flytebrygga slik ho ligg i dag reduserer muleg utnytting av området. Forslag til vedtak: Formannskapet er samd med vedtaket gjort i delegert sak 005/14. Saka vert sendt fylkesmannen for avgjerd. Formannskapet - 029/14 F - behandling: F - vedtak: Formannskapet er samd med vedtaket gjort i delegert sak 005/14. Saka vert sendt fylkesmann for avgjerd. Samrøystes vedteke.

98 Y Y X X X X Y Fedje kommune Målestokk Y 1: