Portrett: Arnulf Storrøsæter FINSK. Jens Gram. løshundavl. Portrett På Post Klubbsider Blinkskudd Championatpresentasjoner

Transkript

1 Nr. 1 - mars 2015 årgang 62 Medlemsblad utgitt av NEKF Portrett: Arnulf Storrøsæter Jens Gram FINSK løshundavl Portrett På Post Klubbsider Blinkskudd Championatpresentasjoner

2 Innhold Elghunden nr årgang 62 Oppskriften på Finsk løshundavl 6 Nytt fra Avlsutvalget NEG 15 Svaberprøver fra hund 22 Portrettet 24 På post...! års jubileum for Norges mest kjente elghund 32 Jens Gram 33 Paa Elgjakt 34 Blinkskudd 36 Klubbsider 38 Nytt fra NEKF 49 Utnytt elgen bedre 52 Leserinnlegg 53 Minneord 53 Medlemssider 54 Klubb/medlemsannonser 57 Championat-presentasjoner 63 En videreføring av Norsk Dyrehundklubb, stiftet Landets eldste spesialklubb. Samarbeider med Norsk Kennel Klub. Norske Elghundklubbers Forbund Postboks 40, 6639 Torvikbukt Forbundssekretær: Arild Visdal, Postboks 40, 6639 Torvikbukt Mob: (kl ) E-post: elghundklubbers.forbund@ klubb.nkk.no Redaktør: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Norske Tlf.: Elghundklubbers rune@espegard.no Forbund Redaksjon: Rune Østgård, Arild Visdal. ALT MATERIELL SENDES REDAKTØREN rune@espegard.no Forbundsstyret: Leder: Kjell Arild Haugen Ytre Haugen 22, 4993 Sundbru Tlf.: E-post: kjell.ah@getmail.no Nestleder: Kjell Kruke Klokkerstien 3, 2636 Øyer Tlf: Mpb: E-post:kjell@oyer.online.no Styremedlem: Eivind Haugseth Harald Løvenskioldsvei 27, 907 Oslo Tlf: E-post: ei-haugs@online.no Styremedlem: Knut Juvet Tranbyvn. 289, 3524 Sokna Tlf: E-post: so-bm@online.no Alpha 100 med T5 hundehalsbånd Styremedlem: Knut J. Herland Vammvn. 726, 1880 Eidsberg Tlf: E-post:kjherlan@online.no 1. varamann: Jostein Dahle Ano, Indalsvei 12, 7660 Vuku Tlf: E-post: jdahle@vktv.no NYHETEN Alpha 100 hundesporingssystem med T5 hundehalsbånd Lyssterk og hanskevennlig berøringsskjerm på tre tommer Spor opptil 20 hunder/jaktkamerater (se andre Alpha brukere) Oppdateringsfrekvens på 2,5 sekunder Send pre-programmerte meldinger eller nødmelding via VHF Alpha til Alpha Geogjerde & radius alarm gir beskjed når hund går inn eller ut av definert område Fjernstyrt tone/vibreringskommando og LED-lampe fra Alpha Les mer på Europeisk rekreasjonskart og et årsabonnement på Birdseye satellittbilder Lik oss på Facebook Alpha 100 med T5 hundehalsbånd Forsidebilde: Foto: Svein Dalseghangen Hovedsponsor NEKF har inngått samarbeidsavtale med Premium Pet Products Norge AS.

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN HAR ORDET UTGIVELSER 2015 Materiellfrist: Utgivelse mnd: Nr 1 1. februar Mars Nr 2 1. mai Juni Nr 3 1. august September Nr oktober Desember ABONNEMENT Abonnementspris kr 300,- pr. år. Bestilles hos sekretæren. Postgirokontonr Bankgirokontonr ANNONSER 2015 Kommersielle annonser: Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf post@kreator.no Annonser leveres som høyoppløselig PDF-fil. Bilder i annonsen må være CMYK og i 300 dpi. Fonter skal være «embedded». Alle farger i PDFfila må være CMYK. Illustrator: HUSK! All tekst må være konvertert til kurver (outline). Rabatter: Ved årsavtale innrømmes 15 % rabatt 4-FARGER Pris Breddeformat (mm) Høydeformat (mm) Sisteside kr x mm utf. Side 2/ Nest siste side kr x mm utf. Helside kr x mm utf. 1/2 side kr x x 260 1/4 side kr x x 60 Klubb-/Medlemssider/Stoff: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Tlf.: rune@espegard.no Tekster: Word-dokument. HELST IKKE PDFdokumenter for resultater/medlemsstoff! Bilder: JPG-format Min. 300 dpi kvalitet og sendes separat IKKE limt inn i Worddokumenter. Rubrikkannonser: Én modul 8 linjer Medlemmer: kr 400,- Ikke-medlemmer: kr 500,- + kr 50,- pr. linje ut over 8 linjer. Championatpresentasjoner: Modul på 1/6 side inkl. 1 bilde: kr 700,- Valpekull Godkjente avlshunder Modul på 1/4 side inkl. 1 bilde kr 1.500,- PRODUKSJON Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf Opplag: eks Elghundvenner Så er vi allerede kommet godt i gang med et nytt år. I disse dager fødes det mange valper rundt om i landet. Både godt planlagte, og mindre bevisste avlsvalg er tatt. Felles bør vel den genuine interessen for å avle bedre jakthunder være. Men, det er sikkert eksempler på at parringer skjer mer av økonomiske hensyn, - dessverre. I dagens marked ligger valpeprisen på ,- kr. Det er såpass mye at det kan være forlokkende å avle valper for pengenes skyld. Mange valpekjøpere er kanskje ikke så drevne at de sjekker avlsstatistikker etc. De har kanskje ikke det store nettverket å spørre til råds heller. Slike uerfarne valpekjøpere kan fort ende opp med å kjøpe valper fra mer eller mindre useriøse oppdrettere. Det gagner ikke elghundsaken i det hele tatt. Dog må det sies at de fleste som har hatt noen kull, vet at resultatet på avlen ikke alltid er som ønsket. Det kan jo være mange årsaker til det, - ikke minst miljøet der valpen skal vokste opp. Valpen trenger naturligvis riktig stimuli og aktivisering. Det er kanskje noe av det viktigste for mange valpers utvikling. Både valpekjøpere og oppdrettere har et «undersøkelsesansvar» for å sjekke grunnlaget de inngår en avtale på. Uansett må det være et mål å vite at valpen har fått de beste forutsetninger, - fra valpekasse til den første turen etter elgen. For min egen del er noe av det mest givende med hundeholdet å kunne se utviklinga fra valpekassa og framover. Det å kunne tilpasse aktiviteter, dressur og læring til de ulike individene er naturligvis krevende nok. Hvert individ kan ha ulike behov og læringskurver. Dette vil man jo se med litt erfarings- der gode ideer og tiltak kan utveksles. Ungdom men trenger også møtesteder der de kan knytte kontakter og utveksle erfaringer og tanker om det å drive med elghund. Ungdoms mesterskapet har vært en fin arena for dette der deltakerne har dratt erfaringer og knyttet kontakter som de vil ha glede av resten av livet. Foreløpig er det bare ungdomsmesterskap i løshund som er blitt arrangert. Vi håper at områdeklubber også kan påta seg å arrangere mesterskap for bandhund. Kanskje vi må innse at ungdommen selv vet hva som skal til for å heve interessen og for å drive organisasjonsarbeidet videre! Kanskje vi rett og slett må slippe ungdommen til? Ungdomsutvalget har også utlyst en uhøytidelig konkurranse mellom områdeklubbene der det er 2 forskjellige priser å vinne; en for den klubben som har størst prosentandel medlemmer under 25 år, og en for den klubben som har det beste rekrutterings-tiltaket. I løpet av våren vil det bli foretatt en gjennomgang av presiseringer og tolkinger av jaktprøvereglene for løshund. Dette vil bidra til at vi får lik forståelse og lik praktisering av regelverket. Jeg vil anbefale områdeklubbene om å bruke mer tid på opplæring og kursing i dommergjerningen og regelverket. Et dommermøte der fiktive prøver gås gjennom i plenum og «en dag i skogen» med føring av skogskort blir visualisert vil kanskje være det viktigste temaet som et dommermøte kan inneholde. Dette vil ha mye større verdi enn om et helt dommerkollegiet sitter og krangler om småting på hver enkelt jaktprøve til langt ut i de små timer. Forbundsstyret og Løshund komigrunnlag som hundeeier. For de som kanskje har en valp med 8-10 års sykluser kan det jo være mer krevende å kunne lese valpene. Men, om vi kan klare å gi valpen trygghet, omsorg, psykiske og fysiske utfordringer i passende mengde, så har vi gjort mye av det mest nødvendige for valpens gode utvikling. I denne sammenhengen kan det være meget givende å delta på ulike dressurkurs. Det finnes en rekke kurs som kan gi valpen mye nyttig trening. I tillegg til at valpen får god trening, får også hundeeier mange nyttige tips. Det er kanskje noe av det viktigste med all dressur. Det å kunne lese valpen og vite hvordan man kan være konsekvent ovenfor valpen, er en øvelse alle hundeeiere kan ha stort utbytte av. Jeg er i alle fall overbevist om at en hund som har god grunndressur fungerer bedre både på jakt og i hjemmemiljøet. Det igjen gir gode rammevilkår for god kontakt mellom hund og fører. Til slutt vil jeg ønske alle lesere en god vår og forsommer. Det er nå vi legger grunnlaget for høstens begivenheter i elgskogen. Lykke til med treninga. Rune Nå er prøvesesongen godt og vel over. Det varierte selvsagt i snøforholdene rundt omkring, men samlet sett ble 2014/15 sesongen et meget godt prøveår. Forbundsstyret har det siste året hatt mange viktige saker å jobbe med. Noen tunge saker som ikke nødvendigvis har vært så «fagorienterte», men det er også satt i gang viktige saker for å fremme våre hunderaser. De aller tyngste sakene har vært knyttet til ettersøks-regelverk og til avlsarbeid. I dette nummer av Elghunden er det presentert hannhund-lister der indeksering av hundens faktiske egenskaper ligger til grunn. Det er lister for både løshund og bandhund. Disse listene er foreløpig bare for NEG, men det jobbes også aktivt for å få på plass lignende lister for de andre rasene. Dette er ikke noen endelig løsning, men en meget god start, der hovedmålsettingen er at vårt avlsarbeid skal basere seg på dokumenterte egenskaper. Titler og kennelnavn er selvsagt også viktig, men dokumenterte egenskaper er de eneste sikre objektive kriteriene. Etter hvert vil både resultater på avkom og øvrig familie ble en del av indekseringen. Neste skritt nå er å utarbeide tilsvarende lister for avlstisper også. Det er nok mange som undervurderer verdien av å avle på tisper med godt dokumenterte egenskaper. Dette er kanskje det aller viktigste satsningsområdet for å heve gjennomsnittsnivået på våre jakthunder. Husk at 50 % av gen-materiellet til en valp kommer fra mora, og i tillegg er tispas preging av valpene de første ukene en veldig viktig miljøfaktor. RS har ved flere anledninger gitt sterke føringer om at det Nordiske samarbeidet må intensiveres. Vi har jo også en felles populasjon på våre elghund raser. Jeg registrerer at mange blir litt irritert over enkeltes «tilbedelse» av Finnene og hva de får til. Jeg tror ikke vi skal være flaue for våre hunder, vi har nok akkurat like godt hundemateriale her i Norge. Men vi er nødt til å erkjenne at både Finnene og Svenskene har kommet mye lenger enn oss innen systematisk avlsarbeid og dokumentering av egenskapene. I tillegg blir det gått betydelig flere prøver og de har dermed et mye bredere grunnlag for å gi sikre dokumenterte egenskaper. Det Nordiske samarbeidet som har pågått i en del år, er blitt formalisert nå. Nordisk Elgunion (NÄU) består av en styringsgruppe som leder arbeidet. I Tillegg blir det nå oppnevnt 3 underutvalg innen prøveregler, avlsarbeid og databaser. Mål settingen er selvsagt at både regelverk og avlsmålsettinger skal tilnærmes så langt det er mulig. Vi har mange medlemmer og tillitsvalgte som driver et fantastisk uegennyttig arbeid både i forbund og i områdeklubbene. Dette er i første rekke en «villet hobby», og det forundrer meg til stadighet at den type organisasjoner som vår, later til å være et yndet sted for skittkasting, uenigheter og misunnelse. Enten det er på sosiale medier eller i andre sammenhenger så virker det som uenighet er det eneste saliggjørende. Storsamfunnet var tidlig ute med å innføre «nettvettregler» for barn og unge, men målgruppa burde kanskje utvides? Hvilke signaler gir vi til våre ungdommer som vi gjerne vil ha med oss og som faktisk er de som skal forme framtiden? Det er viktig å diskutere både 2-dagers prøve og andre viktige saker ute blant folket, men jeg håper at de reelle drøftingene finner sted i områdeklubbene og at demokratiet får lov å virke som det skal. Etter mitt skjønn er to av våre viktigste utfordringer å få med ungdommen, og å få fler hunder på prøver. Kanskje dette også henger sammen? Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre dette med å stille på jaktprøve, og jeg appellerer til områdeklubbene om å komme med gode forslag på tiltak i denne forbindelse. Forbundet, ved ungdomsutvalget sendte tidlig i høst oppfordring til klubbene om å oppnevne en ungdomskontakt. Noen klubber har gjort dette, men det mangler fortsatt navn. Tanken med dette er å ha en informasjonsplattform Forts. side 13

4 Oppskriften på FINSK løshundavl Løshundavl handler om å få fram hunder som står i los med elgen. Her er det Högviltets Lucky som loser på elg nær Strömsund i Sverige. TEKST & FOTO: JON ERLING SKÅTAN Red.anm. Deler av dette stoffet sto tidligere i bladet Jakt. Men, her er en noen lenger versjon som er så god at vi trykker den i Elghunden. RED Finland har i mange år dokumentert svært gode resultater på avl av elghunder til løshundjakt. I Elghunden nr , hadde Jukka Immonen en artikkel om finsk løshundavl som forklarer hvorfor. Artikkelforfatteren besøkt han og noen andre sentrale personer og kenneler hos vår nabo i øst for å studere suksessoppskriften på nært hold. (En litt annen versjon av denne artikkelen sto på trykk i bladet «Jakt, nr ») Esko Nummijärvi En av de som har satt merker etter seg i avl av Norsk Elghund Grå (gråhund) i Finland er Esko Nummijärvi. Han er også godt kjent i gråhundmiljøet i Norge, bl.a. som dommer på flere utstillinger her. Han er autorisert dommer for flere raser og det sies at han har dømt over hunder i ringen! Hvor mange jaktprøver han har dømt, veit han ikke selv, men som overdommer for seks ulike jaktformer, har det blitt svært mange gjennom et langt liv. Han holder ikke elghunder selv lenger, men henger fortsatt med som dommer. For Esko starta det hele i 1973 med en gråhund fra Nickås kennel i Sverige og det har blitt ca. 20 gråhunder etter det. Ganske snart begynte interessen for avl å melde seg. Under kennelnavnet Kruunupäan fins det over 100 jch fra hans oppdrett. Esko sitt liv har handlet om hunder og han har hatt suksess som oppdretter av gråhund før elghundavlen var satt slik i system som den er nå. En slik person er det definitivt verdt å lytte til. Esko forteller at han fulgte prinsippet om å holde ei god tispelinje og parre med de beste hannene han kunne finne. De fant han best dokumentert i Sverige og ikke i Norge. I Norge var det ofte blandet bandhund inn i linjene og på den tiden var det ikke mulig å se på Valpekjøper Roald Nilsen i kennelen Losklangen ser på at oppdretter Aki Oinonen og Jukka Immonen undersøker en Elimon salon valp som skal til Norge. 6 7

5 WinterPad stamtavla om hunden var premiert som løshund eller bandhund. - En bandhundpremie har ingen verdi for løshundavlen, slår Esko fast. I Norge er det også så få hunder som stiller på jaktprøve at grunnlaget for systematisk avl er svært tynt. Esko sier at den norske prøvetradisjonen og prøveresultatene er på steinaldernivå. - Det er prøveresultatene som er grunnlaget for avlen, og uten prøver er det ikke mulig å drive målretta avl, påpeker han. Esko forteller videre at den første uka med en ny valp bygde han tillit og kontakt bl.a. ved å bo med valpen på en madrass på gulvet i en uke. Jakttrening og utvelgelse av potensielle avlstisper startet ved å slippe 6 mnd gamle hunder på ganske ferske elgspor. De hundene som forsvant og ble borte en times tid, var de mest aktuelle emnene å bruke i avl, for det viste at hunden har medfødt jaktlyst på elg. - Detaljene i hvordan de skal jakte og lose på elgen lærer de seg etter hvert, ifølge Esko. - De som ikke viste slik medfødt elginteresse, kunne godt trenes opp til å bli gode jakthunder, men de ble ikke avla på. Det var positivt om de også losa tidlig selvsagt. Men det var lite elg så det kunne være vanskelig å finne ferske nok spor å slippe på og enda vanskeligere å finne elger å lose på, minnes Esko. På spørsmål om detaljene i jaktprøvereglene er viktige for avlen, svarer Esko kjapt og kategorisk. Før tolken har oversatt spørsmålet ferdig, vifter Esko spørsmålet vekk og rister energisk på hodet. - Det er ikke detaljene rundt jaktprøvene som avgjør, sier han. Det er dokumentasjon av tidlig og mye jaktlyst som er avgjørende for om hunden er aktuell som avlshund. Prøvesystemet er bygd opp så det skal være svært lav terskel for å starte på prøve. Det er grunnpilaren i det finske systemet. Det er enkelt å bli skogsdommer (se egen boks). I nesten alle jaktlag finnes det en eller flere skogsdommere. Dette gir en stor tilgang til skogsdommere og alle kjenner en skogsdommer som kan spørres om å dømme. Norsk elghund grå er blitt forbigått i premiegrad av Jämthund i Finland. Det er nok en vesentlig årsak til Jämthundens økende popularitet. Det kan være ett varsel for denne nasjonalrasen vår som løshund. Avl og jaktprøver På Wikipedia er ordet «avl» definert som «planmessig ledelse av dyrs formering». Avlsarbeid er å velge ut de beste avlsdyr som foreldre til neste generasjon. Ved at de beste dyrene blir foreldre til neste generasjon, får vi avlsframgang. Det vil si at neste generasjon i gjennomsnitt er bedre enn forrige generasjon. For å få dette til, må hundenes egenskaper måles og det er det som skjer på jaktprøver. Ved å måle mange hunder, får en god statistikk å bygge avlen på. For avlen bygger ikke bare på foreldredyra, men på dyr som er i nær slekt. At vi har gode jakthunder, avhenger derfor av at ikke bare de som driver avl eller har interesse for jaktprøver får hundene sine bedømt, men at flest mulig hunder som er gode nok, går prøve. Under: Her har artikkelforfatteren hatt suksess på elgjakt med bruk av Norsk elghund grå som løshund. Esko framhever dommer- og prøvesystemet som grunnlaget for å få til høy deltagelse på jaktprøve, men også konkurransemomentet på samla prøver er viktig. I Finland konkurrerer de med elghundene slik vi kjenner fra fuglehundmiljøet hos oss. Det er derfor helt vanlig at elghundene har gått 10, 15 eller enda flere prøver. Det siste momentet Esko framhever er at det mange steder er store jaktlag og få elger å jakte på. Skal elghunden bli brukt, er derfor prøver eneste alternativ. Jukka Immonen I Norge er nok Jukka mest kjent som eieren av jämthunden Rusmosan Kamu. Denne nå 10 år gamle hunden har over 130 avkom i hjemlandet og over 70% er jaktpremiert. Det er unikt i løshundsammenheng. Kamu er også brukt i Sverige og Norge med samme gode resultat. Også noen av Kamu sine etterkommere har avlet svært bra og slikt blir selvsagt lagt godt merke til blant løshundfolket. I denne sammenheng er det mer interessant at Jukka innehar stor kunnskap om jämt- og gråhunder og er en av arkitektene bak de siste ti-års systematiske finske avl på elghunder. I det svenske bladet «Alt om jakt og våpen» skrev han i 2010 en artikkel som forteller om prinsippene bak den 9

6 Esko Nummijärvi med gråhunden Veikulåsens H-N Grace. Grace er valp etter den finskfødte multichampion Lehtikankaan Niki som eies av Leif Skiaker, Veikulåsene kennel. Niki ble lånt tilbake til Finland for avl der. Det kaller vi samarbeid over landegrensene! En forventningsfull valpekjøper Roald Nilsen med sin nye valp Elimon Salon Leia sammen med oppdretter Aki Oinonen i Elimon salon kennel. Veggene i hundestallen bærer preg av at vi er i finske Karelen. Jukka Immonen med to av sine jämthunder. Avlsstjerna Rusmosan Kamu og ett av hans norske avkom, Sandungskalvens Saga etter en paring med Bjønnhjellens Lotta. Målet for avlen er å få hunder med fart i, slik som ØS Syrran viser fram her. finske avlen. Det var en oppdatert og oversatt versjon av denne artikkelen som sto på trykk i Elghunden Under vårt besøk hos Jukka fikk vi diskutert noe av dette ytterligere. - Det hele startet med en erkjennelse av at elghundenes overlegent største problem ikke var helseproblemer eller feil eksteriør, men manglende jaktlyst! Avlshundenes jaktlige egenskaper ble derfor logisk nok satt som aller viktigste og overordnede avlsmål, understreker Jukka. - Om en skal øke en rases jaktlige nivå, er arvelig jaktinteresse nøkkelen, sier han. - Jaktegenskapene måles på jaktprøver og siden unge hunder ikke har rukket å lære seg så mye, er jaktprøveresultater fra når hunden er ung det beste målet vi har på arvelig jaktinteresse. Om det er mange i et kull som tar 1. premier i ung alder, er det bra potensiale for avlshunder i kullet. Når unge hunder har langa ståloser viser det at de er født med de riktige egenskapene. Under arbeidet med BLUPindekser (se egen ramme) så en at det var ulik arvbarhet for de ulike egenskaper vi bedømmer på prøve. Noen egenskaper er det derfor enklere å forbedre enn andre. Søkets omfang, påhengelighet, lostakt og hørbarhet er egenskaper med relativt høy arvbarhet og kan dermed avles bevisst på. Dessverre fant en liten eller ingen arvbarhet for «los i uttaket» eller «å stille elgen på nytt». Det var svært overraskende! Det er opplagt forskjell mellom individer i forhold til å få elgen til å stå og vi mener at enkelte linjer har disse egenskapene i større grad enn andre. Men basert på data fra jaktprøvene var det ikke mulig å påvise noen arvbarhet. Jeg tror at vi ikke måler denne egenskapen på rette måten og at det derfor ikke kommer fram som arvbart, forklarer Jukka. Så derfor bør det ikke isolert sett Det finske dommersystemet Det er et todelt dommersystem med skogsdommer og overdommer. For å få dommerkort som skogsdommer trengs bare en dags teori og tre jaktprøver som aspirant. For å bli overdommer må en ha flere kursdager over to år. For å få starte på utdannelsen som overdommer må en være erfaren skogsdommer og få anbefaling fra lokalklubben. Før en får dommerkortet som overdommer, er det aspiranttid og ei prøve. Det er m.a.o. en ganske høy terskel for å bli overdommer og alle som forsøker, greier det ikke. På ei vanlig prøve kan i prinsippet en overdommer dømme selv, men det er uvanlig. Det vanlige er at det alltid er to skogsdommere i skogen. Overdommeren trenger altså ikke være med i skogen. Overdommeren tar imot skogsgruppen og de går gjennom hva som har hendt på prøven og setter poeng. Overdommeren er suveren og har siste ordet i poengsettingen om det ikke er enighet. Endelig poengsum settes m.a.o. samme dag som prøven er gått. legge for stor vekt på resultatet fra disse momentene i avlen, sier Jukka. En oppdaget også at tidlig jaktlyst var sterkt arvbart. - Derfor er det så viktig å starte unghunden på jaktprøve, det fremmer avlen av hunder med arvelig jaktlyst og medfødt evne til å få elgen til å stå. For om elgen ikke står for hunden får den ikke 1. premie resonerer Jukka. Jukka nevner, som Esko, at det er en svært god test på jaktlyst å se på hundens vilje til å følge etter flyktende elg i ung alder. - Avbryter hunden og kommer raskt tilbake, kan en med stor sikkerhet si at hunden ikke har nok medfødt jaktlyst. En god avlshund skal også kunne stå i los hele dagen uten å avbryte, understreker Jukka. - En ting som vi er bevisste på i Finland, er at det kan være forskjell på en god jakthund og en god avlshund. En god avlshund kan ha et for stort søk, den gir seg «aldri» og den kan være svært vanskelig å kalle inn. Dette er ikke egenskaper som uten videre gir en effektiv jakt. Men etterkommerne av en slik hund vil som oftest ikke være slik. De fleste vil være passelige jakthunder, men bare en og annen kan få like stor eller større jaktlyst enn sine foreldre, sier Jukka. - Det er en selvfølge, men arvelig framgang får en bare hver gang det fødes en ny generasjon, påpeker Jukka. Kort generasjonstid er en nøkkelfaktor for å få rask arvelig framgang. Det som gjør dette mulig i Finland er bl.a. systematisk unghundgranskning der en får fram og presenterer utvalgte hanners egenskaper. Det gjør at tispeeiere enkelt kan se hvilke egenskaper potensielle avlshanner har. Jeg mener at istedenfor å bruke en hann som er prøvd, men gir middelmådige resultater, kan oppdretterne bruke unge hanner med stort potensiale. Det er jo noen få «sikre kort» som vi vet nedarver svært bra, men det er få som er bra nok til at det skal være over 100, eller sågar over 50 avkom etter dem. Da bør heller en ung hanne få muligheten, understreker Jukka. For egen regning kan vi legge til at generasjonstiden i Finland er omtrent halve av hva den er i Norge og for de beste linjene er den nede i 2-3 år. Det vil med andre ord si at om Finland og Norge ellers gjorde alt likt, ville arvelig framgang gå dobbelt så fort i Finland. Jukka har en sak til han vil nevne: - En må aldri avle på samarbeid, sier han. Selv om en god elghund blir enda bedre om den samarbeider godt med føreren, har samarbeid ikke noe med elghundavl å gjøre. Samarbeid er en treningssak og det er da heller ikke funnet noen arvbarhet for egenskapen «samarbeid» hos løshunder. Om en avler på samarbeid, er det stor risiko for at en avler på hunder med middels jaktlyst. - Det vi har gjort er strengt tatt bare å bruke velkjente prinsipper fra moderne husdyravl på løshundavlen. Så er det også bygget opp en prøvekultur som er grunnlaget for å kunne bruke disse prinsippene, sier Jukka. - Prøvesystemet og prøvekulturen her er svært ulikt det dere har i Norge og Sverige. I nesten alle jaktlag finnes det minst en dommer og de fleste De er kloke hundene våre, men å se inn i framtida kan de ikke! BLUP indekser BLUP er en forkortelse for Best Linear Unbiased Prediction og indeksen kan kort sies å være et utrykk for et dyrs avlsverdi for en egenskap. Hovedpoenget med BLUP er å skille det arvelig ut fra miljøfaktorene. Det gjøres ved å regne på hundens egne resultater, samt søsken, foreldre og eventuelt avkom. Husdyravlen generelt skjøt voldsom fart når BLUP ble tatt i bruk, og i Finland brukes det med suksess i elghundavlen. hundeeiere kjenner prøvereglene og prøvevirksomheten. Det er ofte jaktlagets felles anliggende å legge til rette for jaktprøver. De som ikke deltar eller dømmer, ordner det praktiske som mat og varm badstu, sier han. Det kan være over 100 personer med smått og stort på store felles endagsprøver. Oftest er det hunder som stiller til start, og det er flere hundre slike prøver hvert år. Totalt var det over 9000 prøvestarter i (Til sammenligning var det ca 1150 i Norge) Det er felles møte om kvelden der dommere og hundeeiere med familie 10 11

7 Jarmo Kontanen med sin avlstispe Oosa i Onnivaaran kennel. møtes og diskuterer. Slikt blir det elghundkultur av, understreker Jukka. - Når det gjelder sykdommer som hofteleddsfeil, albuefeil og øyesykdommer er det ikke noe problem for rasene jämtog gråhund. Vi overvåker situasjonen og har kontroll på den, avslutter Jukka Vi kan legge til, at i bunnen for avlen er det utarbeidet et avlsmål for rasene, der bruksegenskapene som jakthund er det altoverskyggende hovedmålet. En viktig detalj er at det er nok med «Good» på utstilling for å kunne bli jaktchampion. Det motiverer hundeeiere til å stile på jaktprøve, selv om hunden mangler litt på eksteriøret, men likevel er rasetypisk. Dette bidrar vesentlig til kunnskapen om de linjene hunden kommer fra og en del av fundamentet som grunnlag for å regne BLUP-indekser. Kennelklubbens database «Koiranet» og Jämtog gråhundsklubbens egen hjemmeside med database og datahåndtering må også nevnes som en del av den finske løshundsuksessen. Her kan hvem som helst med noen få tastetrykk få fram oppdatert og detaljert informasjon om enkelthunder, stamtavler, kull, paringer, årskull, hvilke hunder som har gått til premiering i hvilket år osv. osv. Hvilken informasjon en er ute etter, kan brukeren langt på vei selv bestemme. Dette er det viktigste hjelpemiddelet til å finne fram til potensielle avlshunder og avlen blir basert på solide fakta. Elimon Salon Det er mange kenneler i Finland som kan skilte med svært høy premiegrad på sine valper. Flere kenneler har kull der en viss andel er premiert alt første høsten og etter hvert hele eller nesten hele kullet. To av kennelene med suksess er Elimon salon og Onnivaaran. Det er henta en del valper eller etterkommer etter valper fra disse kennelene til Norge. Vi hentet valp hos Elimon salon og benyttet anledningen til å spørre oppdretter Aki Oinonen om grunnlaget for suksessen i Finland. Aki er også helt klar på at det er prøvekulturen som Elimon Salon Leia var alt fra tidlig valpestadie prega på lukt av bjørn og leker uanstrengt med bjørnelabben. kanskje er det viktigste. Prøver er for mange like viktig eller viktigere enn jakt. Mange hunder kommer på prøve og dermed er det mulig å finne fram til de potensielt beste nedarverne. - Det er sterke personer som har jobbet fram denne kulturen og det grunnlaget vi avler løshunder på i Finland, sier Aki. - Det er dem vi har å takke for de resultatene vi kan vise til i dag. Men han ser også utfordringer som kommer. - Det er nå svært mange gode hunder og spennende paringer. Det blir dermed et stort tilbud av potensielt gode valper. Det nærmer seg nå et punkt hvor det ikke er kjøpere til alle. Så selv med et meget godt hundemateriale, er det svært vanskelig å starte kennel nå, sier han. - Den svake elgstammen mange steder gjør det også vanskelig å øke premiegraden, påpeker han. Og det er også få elger å jakte på mange steder og lite jakt. Når det gjelder egen suksess, sier han at han var heldig som fikk høy kullverdi på sitt første kull i år Vi tenker at ordet «heldig» kanskje ikke forklarer alt, men lar det ligge. - Det gode 1. kullet solgte Jaktidioter i avelen Om en tar for seg mange valpekull vil det være en systematisk variasjon i jaktlysta til valpene. Variasjonen vil fordele seg med at noen få vil være de dårligste, mange vil være middels og noen få vil være de beste. Dette kalles «normalfordeling» og er ett kjent fenomen for ulike egenskaper i dyreavlen. Ved å bruke hunder med ekstreme egenskaper i avlen kan en forvente at valpenes jaktlige egenskaper vil variere på ett høyere nivå, enn om en bruker hunder med mer middels egenskaper. Målet med å bruke «jaktidioter» i avlen er at flere hunder har nok jaktlyst til at de kan gjøre nytte for seg på jakt. så neste kull og sånn har det fortsatt, sier Aki. Nå har kennelen den 6. tispa i denne «arverekka». Onnivaaran Jarmo Kontanen eier Onnivaaran kennel og vi reiser innom og tar en prat med han også. På spørsmål om hva som har vært nøkkelen hans for å få en så høy andel valper som jakter, Forts. fra «Lederen har ordet» på side 5 teen vil i god tid før jakta kjøre en grundig opplæring av et par dommere fra hver klubb. Disse skal i neste omgang ta dette videre til sine respektive områdeklubber. I vinter har jaktprøvereglene for bandhund vært ute på høring. Det er ikke lagt opp til de store endingene, men Løshundavl handler om å få fram hunder som står i los med elgen. Her er det Högviltets Lucky som loser på elg i Rendalen. er svaret hans enkelt: - Jeg har bruk «jaktidioter» i avlen! Det blir aldri for mye jakt i en avlshund. Hunder som starter tidlig å jakte og som står lenge i los, er «gullklumpene» i et kull med tanke på avl, understreker han. Det er de hundene som har potensiale til å gi gode avkom. Avkomma blir sjelden jaktidioter, men det øker sjansen for at mange i kullet får medfødt jaktlyst, sier han og gjentar dermed Jukka Immonen. Jarmo nevner to av sine avlstisper som i 8 måneders alder sto henholdsvis 15 og 21 timer i los. - Dette viser medfødt jaktlyst og det er det vi er ute etter i løshundavlen, avslutter han. Takk til Leif Skiaker som var kjentmann, guide og døråpner på rundturen i Finland. en gjennomgang er uansett fornuftig. Nå nærmer det seg årsmøte og RS-tider og det er mange nye tillitsvalgte som skal ta sin tørn. Jeg håper at arbeidet som blir lagt ned blir verdsatt av alle medlemmene. I tillegg til utstillinger, jaktprøver og sporprøver så arrangeres det mange andre typer aktiviteter i klubbene. Disse tilbudene kommer ikke av seg selv! Sett pris på arbeidet som gjøres i områdeklubben og hør av deg dersom du kan tenke deg å bidra med å dra lasset! Med hilsen Kjell Arild Haugen 12 13

8 NYTT FRA Avlsutvalget NEG NYHET SAUER 404 AV JOSTEIN DAHLE Dispensasjoner på tisper Det vil ikke bli gitt anbefalinger på dispensasjoner dersom tispe vil passere 9 år før levering av valpene ved 8 ukers alder, eller den totale produksjonen på tispa vil overskride NKK s retningslinje på 5 kull. Dette gjelder også tisper som fyller 8 før sin første parring/kull. Det kan/bør kun gis dispensasjon ved viktige genetiske faktorer for NEG, da skal søknaden inneholde særlige grunner. Momenter: Bandhund : moment 2,3 og 4. Løshund : moment 1, 3, 5 og 9 Indekseringen er kun for godkjente avlshanner i regi av AU NEG sin avlshundliste. Avlshundlisten er nå delt etter hvilken jaktprøveform hundene er merittert i. Der hundene fyller kravet for begge prøveformer, vil de stå på begge listene over avlshunder. Indeksering: Grunnlag for indeksering er fra analyser av jaktprøver i FOU prosjektet. BEDRE SIKKERHET SAUER 404 har et nytt patentert sikkerhetssystem med en nyutviklet oppspennermekanisme. MER KONTROLL SAUER universalverktøy gir skytteren mulighet for kjapt å velge en av de fire forhåndsinnstilte avtrekksvektene: 550 g, 750 g, g og g. Våpenet kan først sees hos Magne Landrø AS og hos SAUER jaktsenterne. For mer informasjon se Leveringsklar fra april/mai STØRRE FLEKSIBILITET Det integrerte SAUER universalverktøyet gjør Sauer 404 svært fleksibel og brukervennlig. Verktøyet brukes for montering og demontering av forskjefte og bakskjefte, for skifting av løp og for å justere avtrekket. Avlshund lister for tisper Det er nå startet et arbeid med å få etablert tispelister for godkjente avlshunder jfr. vedtak om minste krav til godkjente tisper. Listene vil bli oppbygd på samme måte som listen for hanner. Søknad for godkjenning av tisper utfylles på skjemaet for AVLSHUNDREGISTRERING, som ligger på hjemmesiden til Norske Elghundklubbers Forbund. Statistikker Da det kun er registreringstallene og HD avlesning for rasen som er klar, så vil statistikkene komme i et senere utgave av Elghunden. Indeksering/rangering av jaktprøveresultat Norsk Elghund Grå Forbundstyret i NEKF har fattet vedtak på indeksering av jaktegenskaper for godkjente avlshanner for rasen Norsk Elghund Grå. Bandhund komiteen og Løshund komiteen har kommet med innspill på hvilken momenter som de mener er viktigst både for prøveformen og for arvbarhet. Dette stemmer også med foreløpige resultater fra FOU prosjektet. Alle moment der hunden er bedømt i og gjennomsnittet for momentene danner grunnlaget for indekseringen. Bandhund: Moment 2 : 7,4p Moment 3 : 6,8p Moment 4 : 7,0p Totalt : 21,2p som gir 100 i indeks Løshund: Moment 1: 6,6p Moment 3 : 7,3p Moment 5 : 7,8p Moment 9 : 8,8p Totalt : 30,5p som gir 100 i indeks Eks: Hunden har startet på 4 løshundprøver. moment 1: 8p, 9p, 9p og 8p : snitt 8,5 moment 3 : 10p, 9p, 10p og 10p: snitt 9,75 moment 5 : 9p, 9p,10p og 10p : snitt 9,5 moment 9 : 10p, 10p,9p og 9p: snitt 9,5 Totalt: 37,25 Beregning: 37,25 x 100 : 30,5 = 122,95, som blir hundens indeks. Hjemmeside: (last ned hannhundlisten i excel) Når muspeker blir satt på indekstallet for den enkelte hund, vil tallgrunnlaget for indekseringen for denne hunden komme opp som merknad. 15

9 D-KULL Hannen og tispe har minst en 1premie på jaktprøve, men i ulik prøveform. Hannen og tispe har minst VG (very good) på utstilling. Hannen og tispen er HD røntget og begge har resultat A, B eller C (uten anmerking). HD indeks samlet for A, B kull på minst 200%, der C hunder er brukt på minst 210%. Innavlsgraden overskrider ikke 5% (6 generasjoner). Ingen bekreftede arvelige sjukdommer. : KULL Hannen og/eller tispen oppfyller ikke krav til avlshunder. Hannen og/eller tispen har for mange avkom. I kombinasjonen finnes arvelige sjukdommer. Innavlsgraden overstiger 5 % (6 generasjoner). Det har ikke vært kontakt med avlsutvalg før paringen. I kombinasjonen har en av hundene fått KIP pga. gemytt A-KULL Hannen og tispen er NJCH, i samme prøveform. Hannen og tispen har minst VG (very good) på utstilling. Hannen og tispen er HD rønget og begge har resultat A, B eller C(uten anmerking). HD indeks samlet for A, B kull på minst 200%, der C hunder er brukt på minst 210%. Innavelsgraden overskrider ikke 5% (6 generasjoner). Ingen bekreftede arvelige sjukdommer. B-KULL Hannen og tispe har minst en 1premie på jaktprøve, i samme prøveform. Hannen og tispe har minst VG (very good) på utstillning. Hannen og tispen er HD rønget og begge har resultat A, B eller C(uten anmerking). HD indeks samlet for A, B kull på minst 200%, der C hunder er brukt på minst 210%. Innavelsgraden overskrider ikke 5%(6 generasjoner). Ingen bekreftede arvelige sjukdommer. C-KULL Hannen og tispe er NJCH, men i ulik prøveform. Hannen og tispen har minst VG (very good) på utstilling. Hannen og tispen er HD røntget og begge har resultat A, B eller C (uten anmerking). HD indeks samlet for A, B kull på minst 200%, der C hunder er brukt på minst 210%. Innavlsgraden overskrider ikke 5%(6 generasjoner). Ingen bekreftede arvelige sjukdommer. Avlshunder Løshund pr Tittel Navn Reg. HD Jakt-index HD-index UTS Eier Adresse Postnr Sted N SE UCH N SE J(L)CH A.F. Elgkronas Tass NO37229/09 B 111,48 110,27 CERT Lien, Jan Torpavegen Vingrom N UCH N (J)LCH A.F.Elgkrona`s Zorro NO33298/11 A 97,38 115,43 CERT Hjelle, Per Erik Burmavegen Dovre SE UCH N SE J(L)CH Birro av Lirebu NO41698/11 A 108,20 97,03 CERT Halmrast, Per Ø. Randsfjordvegen Fall NJ(L)CH SEJ(LÖ)CH Björnlyans Kalle SE45173/2012 CK Geir Langset Veslesætervegen Tretten N J(L)CH Borris 15010/08 A 103,61 116,35 CERT Krogstad, Lasse Singslivn Arendal (L) Bris 09782/08 A 97,05 112,93 CERT Granlund, Lars Løken Uelandsgt. 57B 457 Oslo N J(L)CH Briskebyens Anker NO45164/10 A 108,52 118,31 EXC Iversen, Stine Gårdsvbakken 21B 3256 Larvik N J (L)CH Brånajontas Storm NO45375/11 A 119,67 112,53 CERT Arnt Ivar Sørensen Vatnebuveien Tvedestrand N J (L)CH Brundlimarka s Ero 14236/08 A 100,98 113,47 1 Stene, Øyvind Tømmerlia 7584 Selbustrand N UCH N J(L)CH Båtforsens Bismark S57367/2007 A 119,02 109,24 CERT Bjerketvedt, Bjørn 3914 Porsgrunn N S UCH N S J(L)CH Dl-Rossi NO35099/12 A 109,18 118,11 CERT Skogstad, Kjetil Jämtlandsvegen Verdal N J(L)CH Fant NO48495/09 A 118,03 115,49 VG Eriksen, Øyvind Bjerkly 2500 Tynset N J(L)CH Felix NO34580/09 A 112,46 112,21 1 Hegna, Anne Britt Gransheradveien Notodden N J(L)CH Gillerhaugens Ludo 22687/06 B 101,64 110,50 CERT Eikehaugen, Torstein Juvsåsen 3760 Neslandsvatn N J(L)CH Gitlesteins Bamse NO49340/10 B 109,18 109,41 EXC Føreland, Sigurd Eppeland Dølemo N J(L)CH Grytosens Grym 10298/08 B 104,26 108,02 1 Furuset, Terje Melby Gård Nordre 2219 Brandval N J(L)CH Høgvaktens Ili SE40061/2010 A 113,11 110,91 EXC Færgestad, Svein Åge Gml. Sånervei Hobøl 16 17

10 N SE J(L)CH Høgåsknappens Rambo NO42622/10 A 117,38 118,82 EXC Homme, John Tomas 4730 Vatnestrøm N J(L)CH Høgåsknappens Rocky 11675/06 A 111,15 119,50 CK Homme, John Tomas 4730 Vatnestrøm N J(L)CH Høibergets Boss NO41067/10 A 115,74 116,73 CK Lunder, Karin Marie Klæstadveien Gran N J (L)CH Jerv NO52888/09 A 121,31 105,63 EXC Enerstvedt, Vebjørn Bakke 3629 Nore FI N SE J(L)CH Jopesalan Ahti FI26578/09 A 107,21 CERT Engebråten, Stein Vikerveien Skarnes N UCH N J(L)CH Klosterskollens Tiko NO35133/11 A 121,31 118,02 CERT Haugen, Kjell Arild Haugen 4993 Sundebru N J(L)CH Koimyras Odin NO45198/11 A 112,46 111,45 VG Skilbred, Terje Skilbredvn Siljan N J (L)CH Kolbyjagets Bark NO40288/10 C 115,57 103,97 CK Christopher Linnerud Vardlivegen Skarnes NORD J(L)CH Kolbyjagets Rusken 15340/07 A 101,64 104,13 1 Brenden, Anders Grinihagen 2450 Rena N J (L)CH Kvitskjæret s Ola 27692/07 A 110,82 118,20 CK Rønningen, Martin Spærtevn Holmestrand N J(L)CH Kvitskjærets Viktor 27693/07 A 107,21 118,09 CERT Kaspersen, Henning Finholtveien Årnes FI J(L)CH Kölöperin Leka FI41277/13 B 108,20 EXC Stein Engebråten Vikerveien Skarnes N J(L)CH Lauritz NO44385/10 A 103,93 116,13 VG Bøe, Rune Dalenveien Stokke N UCH N J(L)CH Lekåsens Bonzo NO56751/12 A 126,25 116,58 CERT Odd Ivar Rønningsgrind 7298 Budalen N J(L)CH Losnabakken s M-B Cesar NO53087/10 A 112,13 103,46 EXC Solvang, Silje Kvilda 11A 6770 Nordfjordeid N J (L)CH Losnabakken s P-S Eppu NO36233/10 A 111,48 112,11 CK Jan Terje Heksem Jonsvannsvegen Trondheim N UCH Losnabakkens S-B Bamse NO38921/12 A 101,64 114,46 CERT Jan Ivar Jakobsen Lapplægret 8270 Drag N J(L)CH Losnabakkens S-N Rànne NO35839/09 B 114,43 106,54 CERT Pedersen, Jonny E. Solvoll 9046 Otern N J(L)CH Losnabakkens X-T Ringo 09457/07 A 116,72 112,14 CERT Roterud, Tor Egil 3540 Nesbyen (L) Luring Av Gausbu 29086/08 B 99,02 110,13 1 Berget, Youness Ylivegen Notodden N SE UCH N SE J(L)CH Nordmolia`s Leo 06845/07 A 115,74 112,74 CERT Englund,Lasse Normyrkroken 1820 Spydeberg N J(L)CH Nordmolia s Khan 07639/08 B 106,23 105,60 1 Hansen, Dag-Ivar Führ Øvre 9420 Lundenes N UCH N J(L)CH Nordmolia s Labben 07640/08 A 104,92 100,59 CK Nordmo, Nils Nordmo 9336 Rundhaug NORD J(L)CH Novikan Burre FIN32217/07 B 111,80 117,57 1 Fossmo, Per Kristian/ Moheim 2634 Fåvang Andersen, Ja (L) Odin 10403/07 A 101,97 100,69 1 Lagmandsveen, Kjetil Brumundvn Brumunddal N UCH N J(L)CH Odin Av Tallo 20882/06 A 106,56 112,08 CERT Luteberget, Vidar 3624 Lyngdal I Numedal N J (L)CH Oskar av Ladderud NO36285/12 A 113,00 112,08 CERT Lien, Arnfinn Murstadgutua Løten (L) Pei Fang Gråtass 23997/07 B 119,02 108,71 EXC Aasbø, Børre Volden 7822 Bangsund N J(L)CH Putin NO48735/10 A 113,11 111,96 CERT Leine, Hans Steinshågånveien Østre Gausdal N J(L)CH Ricco 15480/08 A 98,03 117,17 CK Rustad, Jonny Ragnhild Teigen Gjesåsen N J(L)CH Rio 19703/08 A 111,15 115,18 1 Dybvig, Kjell 2353 Stavsjø N J(L)CHFIN UCH FIN JCH Rokuan Raketti Kaju FIN23403/06 A 97,05 CERT Veiby, Erik Langelandsfaret Kongsvinger (L) Rudsåsens Max 18578/07 A 94,75 113,44 CK Fekjan, Odd 3624 Lyngdal I Numedal N J(L)CH Rudsåsens Siko II 18580/07 A 114,10 114,21 CERT Sines, Helge Myra 4985 Vegårshei INT N SE UCH N SE J(B)CH Røsholmhøgda s Varg 12801/08 B 98,03 109,64 CERT Sagvold, Rune Og Ketil Gamle Kjæran Verdal N SE J(L)CH N J(L)CH N UCH Scott NO34175/12 A 112,46 117,75 CERT Kristoffersen, Karl Fredrik Kurefjordv Rygge N J (L)CH N UCH Skinnemoens Balder 02303/08 A 111,80 114,93 CERT Grøterud, Brede Drolsumveien 3370 Vikersund N UCHN J(L)CH Skinnemoens Bjønn 08747/06 A 108,85 116,28 CERT Fjell, Jørn 4985 Vegårshei N J(L)CH Skinnemoens Bromle 02302/08 A 111,48 116,30 CERT Fjell, Jørn 4985 Vegårshei N J(L)CH Skinnemoens Burre 08745/06 A 112,13 112,82 VG Kaasa, Håvard Rekåveien Notodden N UCH N (J)LCH Skinnemoens Mezzo NO52356/11 A 100,33 119,07 CERT Green, Per Søre Green 3355 Solumsmoen N J(L)CH Skinnemoens Storm NO37115/11 A 121,97 116,45 EXC Bønøgård, Nora og Bjerkeli 1798 Austmarka Gjermund N J(L)CH Sofus NO45026/10 A 108,52 116,60 CK Lysaker, Edvard Hans P. Lundsvei Slitu N J (L)CH Stokkelvas Nansen NO48859/10 A 108,20 120,72 CERT Tom Gundersen Thorstein Lundesveg Lillehammer N J(L)CH Svartkamplia s Rusken 19951/07 A 111,80 108,71 CK Dokken, Rune Kjorstadbakken Sør-Fron N J(L)CH Tinndølen s Bamse 09927/07 B 117,05 107,76 1 Gjærum, Geir-Vidar Gjærumveien Skien N J(L)CH Tjelderåsens TT-Trygg NO36224/11 A 100,33 108,52 CK Johansen, Joh Otto Kalvslettvn Tårstad N SE UCH N SE J(L)CH Tjelderåsen s Uu-Ufo NO35289/12 A 110,82 113,26 CERT Hermann, Sissel og Kjell Tjelderveien Verdal Johan Hermann (L) Torvall NO45487/09 A 117,38 114,00 EXC Konningsrud, Magnar Årvollshøgda Stavsjø N J(L)CH Tralle Av Gausbu 25313/08 A 115,08 122,34 1 Fjellheim, Tor Thorsdalveien Sannidal INT N UCH N (J)LCH Trollelgens Arn NO52873/10 A 109,18 106,12 CERT Frostad, Rolf Sognaveien Lier (L) Trolljentemyras Truls NO38202/10 B 116,39 98,39 CK Saga, Trond Sagaveien 4985 Vegårshei NORD J(L)CH Uno 09252/06 A 100,33 105,99 CK Grøndahl, Ivar Granerud 2340 Løten NORD J(L)CH S N UCH Vamyras M-D Lukas NO36810/10 A 117,70 122,52 CERT Dag Jensvold Rustenvegen Lillehammer N J(L)CH Veikulåsens P-E Birk NO46592/13 B EXC Hilde Wevang Kirkeveien Øyer N J(L)CH Veikulåsens R-I Bamse 08071/06 A 105,57 115,84 1 Perlestenbakken, Tor 3528 Hedalen Anders N J(L)CH Vindmyras Jeppe 12550/07 A 104,92 111,40 1 Nermo, Per Sørbygdsvegen Øyer N UCH N (J)LCH Vindmyras Rex NO47685/10 A 104,92 109,40 CERT Gruehaugen, Bent Flabruveien Årnes N J(L)CH Vindmyras Storm NO42252/13 B 111,48 107,32 CK Tollef Lau Strand Gård, Sjøliveien 2450 Rena 2847 N J(L)CH Vindmyras Zarek 12551/07 B 112,13 105,49 1 Riseng, Ingolf Hornsjøv Øyer N SE J(L)CH Älg Ols Ricko S39796/2006 B 107,87 103,30 1 Stein Arve Solås / John Erik 2630 Ringebu Vestad (L) Åstdalens Nani NO40055/12 A 118,03 118,24 VG Dybvik, Kjell Nesvegen Stavsjø 18 Gyldne livgivende dråper til din beste venn. Et godt fiskeoljeprodukt må dokumentere fravær av harskning og miljøgifter. I tillegg må fiskeoljen inneholde stabile fettsyrer. Alt dette skal og må måles, dokumenteres, garanteres og presenteres overfor forbruker. Lifeline Omega stiller de strengeste krav under produksjon og kan dokumentere og garantere en riktig sammensetning av rene fiskefettsyrer med riktig sammensetning av alle næringsstoffene. Spør din forhandler om andre oljer kan dokumentere og garantere fravær av harskning og miljøgifter. Livsløp, helse og sunnhet i et faglig perspektiv Lifeline as Tromøyveien 20, 4841 Arendal

11 Nye støyfrie, stabile og prisgunstige hundebur fra Dogman Burene tilbys som enkle og doble i flere størrelser tilpasset hund og bil. Avlshunder Bandhund pr Tittel Navn Reg. HD Jakt Index HD Index Uts. Eier Adr. Postnr. Sted N J(B)CH Varjdalen s TT Tsar NO36854/11 A 101,89 111,51 CERT Even Stene Ressveien Jerpstad N J(B)CH N UCH Varjdalen s Tb Gjende NO35639/12 A 120,75 116,82 CERT Even Stene Ressveien Jerpstad N UCH N J(B)CH Havahaugen s Tiko NO42767/09 A 97,17 119,4 CERT Vegard og Henning Rønningslia Ålen Dragsmyrhaug Trygg Tyrisøn 21495/08 B 116,04 97,42 CERT Håkon og Arild Høsøien Galåvollveien Røros N J(B)CH Bamse 06967/04 A 100,94 109,64 1 BK Nils Olav Stokke 7580 Selbu N J(B)CH Elgheias Lukas 05217/08 B 111,32 105,9 1 BK Ståle Pålerud Liermosen Bjørkelangen INT N UCH N J(B)CH N J(L) Fenris 10936/04 A 116,04 112,35 CERT Christian Vole Øvergrendsvegen Lom CH NV-07 NORDV-06 N UCH Havahaugen s Resak NO42770/09 A 111,32 115,21 CERT Leif Landrø Lensvik 7316 Lensvik INT N UCH N J(B)CH SV-07 Kato 08298/06 A 110,85 114,49 CERT Roald Normo Andreas Slettens Veg Mosjøen NORDV-07 WW-08 NV N J(B)CH Kleivadalen s B-K Bamse 09151/07 A 114,15 112,25 1 BK Jan Bjørshol/Julia Søreng Staurset 7203 Vinjeøra Bagheera N J(B)CH Kvernmomarka s Basse 24482/05 A 104,72 105,42 CK Kjetil Helden Kvernmovg Vuku INT N UCH N J(B)CH Kvernmomarka s Rapp 18322/06 A 99,06 108,43 CERT Karl Ove Indal Jämtlandsvegen Vuku N UCH Losnabakken s S-R Varg NO34507/12 C 101,42 105,91 CERT Kristian Bakkejord Bakkejordveien Sørreisa N UCH N J(B)CH Makro 24099/04 A 105,66 121,33 CERT Sissel og Kjell Johan Tjeldervegen Verdal Hermann N J(B)CH Maximus 07701/07 A 94,34 116,45 CERT Espen Storvik Mjåvatn 8664 Mosjøen N J(B)CH Nordmolia s Scott 06844/07 A 124,06 106,79 CK Tor Eriksen Bobakks veg Bardufoss N UCH N J(B)CH Pei Fang Storm 11021/06 A 97,64 112,66 CERT Asbjørn og Unn Solli Flata 6630 Tingvoll Rimstad/Brynjar Holmli INT N SE UCH N SE J(B)CH Røsholmhøgda s Varg 12801/08 B 108,02 110,82 CERT Rune og Ketil Sagvold Gamle Kjæran Verdal N SE J(L)CH N J(B)CH Sarek 19901/05 A 94,34 115,39 CERT Jon Kåre Flatberg Grønsethvegen Haltdalen N J(B)CH N UCH Smalmyras Rr-Sofus 08038/05 A 100,47 113,38 CERT Jan Kåre Lie Strømfossveien Degernes NORD UCH N J(B)CH Smalmyras S-M Ask NO37346/09 A 107,55 118,58 CERT Ellen Krogstad Innleggen Blaker DKV-12 HEV-13 NORDV-13 FVI-13 N UCH N J(B)CH Zoro 10620/07 B 112,26 107,58 CERT Oddvar Andersrød Nålumveien Skjeberg Dobbeltbur Mellomveggen går enkelt å ta vekk. Etasjebur Nyhet Stabil konstruksjon i aluminium. Ekstra sikkerhetsluke (bakvegg). Lettmonterlig. Verktøy følger med. Med koppelkrok. Låsbar med hengelås (følger ikke med). Spennremmer følger med, solide festepunkter. 21

12 Foto: Tore Mælumsæter Fakta Marte Wetten Marte Wetten (Dr. Scient) er ansatt i Geninova AS for å jobbe fulltid med elghund. Marte har sin utdannelse fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, med fordypning i seleksjon og innavl. Har dere spørsmål, svarer jeg mer enn gjerne på det. Dere kan kontakte meg på følgende marte.wetten@norsvin.no eller under «Avlshjørnet» på Geninova AS Geninova AS er et datterselskap av de to avlsselskapene Norsvin SA og Aqua Gen AS. Norsvin er et avlsselskap som eies av norske svineprodusenter og som driver avlsarbeid på gris. Aqua Gen AS er verdens største avlsselskap på laks og regnbueørret. Geninova AS ble stiftet for å drive med prosjektbasert forskning og utviklingsarbeid innenfor avl. Hensikten er å utnytte eierselskapenes kompetanse og erfaring på ulike områder innen genetikk, statistikk og avlsteknologi til å skape økt avlsfremgang og konkurransekraft for eierne. Svaberprøver fra hund SIGBJØRN GREGUSSON (BIOBANK) OG KAMILLA LYSAKER (GENINOVA) Som en del av det pågående elghundprosjektet har BioBank i samarbeid med Norske Elghundklubbers forbund og Geninova startet vevsprøvetagning av hunder. Det ble i 2014 samlet inn blodprøver fra flere hunder som en pilot-test. Videre har vi begynt å samle inn vevsprøver fra munnhulen for å teste kvaliteten på DNA som hentes ut ved hjelp av en såkalt kinnsvaber. En kinnsvaber henter hudceller fra innsiden av slimhinnene i hundens munn, og er en langt rimeligere og enklere testmetode enn en blodprøve. BioBank har akkurat avsluttet kvalitetstesting av de prøvene vi har fått inn, og resultatene viser at kvaliteten på DNAet hentet ut er god, men at man får noe varierende mengde med DNA ut av prøven. Utviklingen går raskt Dagens hunder har rundt 600 kjente arvelige sykdommer, og rundt en fjerdedel av disse kan i dag testes med enkelt-gen DNA-tester. Sammen med økende antall av de single-gentester, er DNA-profil-analyser (test av et stort antall gener på én gang) stadig viktigere som et diagnoseverktøy og kan allerede i dag bidra til å identifisere årsakene bak en hunds helseproblemer. Tilsvarende kunnskaper om genetikk bak bruks-egenskaper ligger i startgropa og behøver fortsatt mye forskning, men vil med årene bli et like viktig verktøy i hundeoppdrett som sykdomstesting for å få kontroll med uønskede egenskaper (adferd, jaktlyst osv.) og for å hjelpe fram ønskede og robuste egenskaper som opprettholder god mentalitet og bruksegenskaper i avlslinjene. Pågående samarbeidsprosjekt mellom Norske Elghundklubbers Forbund og miljøet for avl på produksjonsdyr på Hamar tar nettopp sikte på å utvikle disse siste aspektene, arvelighet og gener knyttet til hundens bruksegenskaper. Hver enkelt hundeeieres deltakelse vil styrke dette forsknings-arbeidet og bidra til å framskaffe data og kunnskap om nettopp sine egne avlsdyr og -linjer. BioBank tilbyr gratis lagring av vevsprøve fra hunden i hele hundens levetid for prøver som mottas i Gel-analyser viser forskjeller i mengde DNA en får ut av en kinnsvaber. Jo lysere bånd, jo større mengde DNA. Tette bånd indikerer helt, ikke fragmentert DNA. Vi håper du ønsker å bidra til en fremtidig kunnskaps-basert og bærekraftig hundeavl. Blodprøve er gullstandard Utfordringen med DNA hentet inn ved en kinnsvaber at man får ut mindre mengde DNA enn ved en blodprøve. En del av formålet med prosjektet er å utnytte informasjon fra hele hundens genom inn i avlsarbeidet, og til det trengs det mer DNA. Ved å levere en blodprøve sikrer man altså at det er nok DNA lagret på hunden til de genetiske analyser som måtte komme, og man unngår at en må sende inn en vevsprøve på nytt senere. En blodprøve vil ikke ha samme begrensninger på antallet fremtidige kjøringer av ulike gentester, og regnes derfor som en «gullstandard». Resultater av prøver tatt med kinnsvaber De prøvene som er samlet inn som en test (30 stk) viser at prøvene er rene uten forstyrrende forurensninger (det er lite fremmed DNA i prøvene). Positivt er også at DNAet er helt og ikke fragmentert (ingen nedbrytning). Ulempen ved en svaberprøve er imidlertid at det ser ut til at mengden DNA er noe varierende. Konklusjonen er derfor at en svaberprøve er godt nok for å kjøre en eventuell slektskapstest, og også testing av enkelte sykdomsgener. Da mengden DNA er noe begrenset, vil en kunne måtte ta flere svaberprøver hvis en ønsker å teste hunden ytterligere. Hvordan foregår prøvetakingen? Representanter fra Norske Elghundklubbers Forbund vil arrangere vevsprøveinnsamling med kinnsvaber rundt om i distriktene i tiden fremover. Det vil bli lagt ut nærmere informasjon om tidspunkt og sted på NEFK sin hjemmeside. For å øke antall hunder med blodprøve hos BioBank vil vi på det sterkeste oppfordre til at du som hundeeier ber veterinæren ta en blodprøve av hunden din hvis du allerede er på et veterinærkontor. Dette gjelder også valper som vil være fremtidige avlskandidater. Som tidligere nevnt tilbyr BioBank gratis lagring ut hundens levetid av de hunder som det tas prøve av i Hvorfor tilbyr vi dette, og hva har du som hundeeier igjen for bryet? Først av alt vil du og din hund delta i det som vil bli fremtidens hundeavl, basert på kunnskap om og bruk av DNA og hundens arvemateriale. Lagret materiale kan brukes til: Sikker og entydig identifisering av hunden Genotypebasert slektskapskontroll, enten som en enkel farskapstest (sammenligning far og avkom) eller som en fullverdig slektskapskontroll (sammenligning begge foreldre og avkom) Forskning på gener som koder for ønskede og uønskede bruksegenskaper Senere, analyser for gener som koder for ønskede og uønskede bruksegenskaper Analyser av gener som koder for arvelige helse-egenskaper eller sykdommer Analyser av gener som koder for arvelige eksteriør-egenskaper Bruken av DNA i avlsarbeidet er allerede langt kommet hos produksjonsdyr, og mye kunnskap kan overføres direkte til hund. Prinsippene for avl forblir de samme som tidligere, nemlig at man selekterer frem de egenskaper som er ønsket og selekterer bort de egenskaper som er uønsket. Treffsikkerheten ved bruk av gener blir større fordi man får påvist ønskede eller uønskede gener hos recessive bærere, For å få nok mengde DNA er det viktig at svaberen gnis mot slimhinnene inne i munnen slik at det løsner slimhinneceller som overføres svaberen. Det er her det finnes DNA, ikke i spyttet. det vil si dyr som har genet på ett av sine to kromosomer, men som ikke utvikler egenskapen selv. Vi er veldig takknemlig for alle som ønsker å bidra med vevsprøve fra sin hund til dette prosjektet, jo fler hunder med jaktprøveresultat og lagret vevsprøve jo sikrere blir analysene. Vil du delta? Vi oppfordrer deg til å delta i det som blir starten på kartleggingen av genetiske egenskaper hos Norsk Elghund. Du kan delta enten gjennom vevsprøveinnsamlingene som NEKF arrangerer i 2015 (svaberprøver) eller ved at du ber din veterinær om å ta en EDTAblodprøve (9 ml) fra hunden og å sende denne til BioBank. På finner du skjema for å registrere hunden. Ta ellers kontakt på post@biobank.no eller så vil du få hjelp til det praktiske

13 PORTRETTET Arnulf Storrøsæter Dobbeltmestrene Arnulf og Toro AV OVE HELGE LOE I bygda Budal i Sør-Trøndelag huserer et par jegere som har oppnådd noe helt spesielt og oppsiktsvekkende. De klarte i høst å forsvare Norgesmesterskapet for løshund. Seier to ganger på rad, altså! Det har nærmest sjølsagt aldri hendt før. NJ(L)CH, NMEL 12, NMEL 14 NEG 10684/08 Toro vant NM for løshunder i Nord-Trøndelag i 2012, og forsvarte sin tittel i HEHK og OEHK sitt NM-arrangement sist høst i For hundefolk som har vært med en stund, er dette smått ufattelig. Eieren, Arnulf Storrøsæter, er litt overrasket sjøl også, dog kanskje ikke like mye som de fleste andre. Han vet jo nemlig at Toro presterer veldig jevnt på svært høyt nivå og har gjort det siden han som åring ble sluppet på elg for alvor for første gang. Toro, som er Arnulfs tredje elghund, var ferdig rett ut fra hvalpekassa, og har så godt som aldri en dårlig dag på skogen. Arnulf er oppvokst på en gard i Budalen. Menn i sine beste år som er det, har som regel en lang og variert jegerkarriere bak seg så også med Arnulf. Jaktbyttet strekker seg fra trosten i bærbuskene hjemme i Storrøsætra, via gullbukk i Forelhogna og til krokete antilopegevir på Afrikas røde jord. Innimellom har han tatt seg tid til å skaffe seg kone og tre barn. Bestefar har han også den aktive DFS-skytteren så vidt rukket å bli. -Jeg har vel jakta på det meste, sier Arnulf. Gubben drev faktisk oppdrett av Engelsksetter. Jeg fløy i fjella og konkurrerte litt med fuglehund. Jeg husker vi jakta litt sammen med en de kalte honnj-larsen. Penneføreren blir litt ekstra oppmerksom. Håkon Larsen og hans Grønsjøens-oppdrett av Irsksetter er legen darisk. Fra sitt hovedsete ved Grønsjøen i Tydal satte han et digert fotavtrykk i norsk fuglehundsport. -Ja, og så rensjakta, naturligvis, sier Arnulf. Det drev vi med fra vi var gamle nok. Kjøpte meg ny Carl Gustaf for anledningen da jeg fikk mitt første kort. Gullkrona på stueveggen i bygda ved Forelhognas nordlige fot vitner om turene til fjells etter reinen. Undertegnede og Arnulf kunne nok sittet dag ut og dag inn og snakket om all slags jakt, men så var det denne utrolige gråhunden, da. -Hva er det som er så spesielt med Toro, Arnulf? -Tja, han er i alle fall ikke noe treningsprodukt. Han var i praksis ferdig fra første slipp. Seig og uvillig til å gi seg har han vært fra første stund. Elgen står lett for ham, og såframt skogen ikke er full av postskyttere, blir det ofte stålos i uttaket. Men det som karakteriserer ham best er vel jevnheten. Han har utrolig få dårlige dager på skogen, og gir alt i hvert slipp. Vi nikker til hverandre. Skribenten er ikke forundret. Han har nemlig dømt både far, mormor og morfar til Toro. Sjøl om det er ei god stund sia, så huskes alle tre prøvedagene svært godt. Det var tre virkelig gode hunder. Spesielt huskes Sako som hadde litt for skjev hale til å få sitt jaktchampionat. Hunden med en første og tusen andrepremier på utstilling. Et ruvende tankekors, er Arnulf og skribenten enige om. - Hadde Sako vært svenske ville han ha vært avlsmatador, sier Arnulf. Og det var morfar, NM-deltaker og jaktchampion Ero som stilte ku og kalver så ettertrykkelig at dommeren holdt på å bli kvestet. Begge disse seniorene til Toro stod i los inne på åsene da dommeren gikk og la seg ved midnattstider. For den som har vokst opp ved Forelhognas fot er det naturlig å ha ei gullkrone på veggen. DFS-pokaler og afrikatrofeer på samme vegg vitner om omfattende jakt- og skyteinteresse

14 -Men Toro da, Arnulf? Han blir vel matador og populær hos tispene nå som han er historiens første dobbeltmester? - Sånn er det dessverre ikke, svarer han. Det har vært ganske så stille på telefonen fra tispeeierne. Noen få har det blitt, men egentlig færre enn jeg hadde ventet. Skribenten kan ikke dy seg, og hiver seg over tastaturet og raider Dog-Web, Hittaälghund og Koiranet. Jo, da. Ganske riktig er det noen hull i den nære stamtavla. Kanskje er det nok til å få tispeeiere til umiddelbart å lete videre etter hanhund? Bakover ser det etter skribentens mening veldig bra ut, men så forstår vel sikkert ikke han særlig mye om gråhund. Likevel, det aller meste av det gamle, norske gråhundblodet som jager er her. Bertil og Løsti naturligvis mange ganger langt bak. Svenskene er også representert: Nickås, Älgvallens, Stavholmen og Noraskogs Milo! I den grad vi finner finsk, så er det Kruunupäan fra veteranen Esko Nummijärvi. Noen vil huske at denne berømte finnen hadde et samarbeid med en ikke ukjent norsk gråhundmann som produserer hunder med kennelnavnet Koimyra. Han førte Dobbeltmesterene sammen med en tredje gullklump, Arnulfs barnebarn, Nora. Toros onkel, Bravo, i bakgrunnen. en hund som het Elgåsen Rex også tilstede. Det streifer skribenten at nordmennene kanskje skulle vurdere unge herr Toro opp mot de finske championene som avlshund en gang til, men det har han ingenting med.gudskjelov. -Det kommer ei bra championtispe hit på neste løpen, sier Arnulf. Da tror jeg at jeg må ta igjen en paringsvalp, ja. Jo, jeg er helt sikker på det. Arnulf, som har jakta hele livet og dømt løshunder sjøl de siste fem åra, er sikker på at han vil ha en paringsvalp etter dobbeltmesteren sin. Under tegnede synes det er lett å forstå. Veldig lett. EUROPEAN OPTICS since 1933 Ny modell Meostar R2 med 6xzoom Importør: Vaabenhuset Nygård AS Ny stjerne blant håndkikkerter Tlf.: VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET 192x126_meopta_adv_02.indd :50:46 Toro sin far. Halen hans stod for skjevt til at han fikk sitt jaktchampionat. Toro sin morfar. Storjager og NM-deltaker 26

15 PÅ POST...! Ole Arthur Løyte Takk til Jon Erling som gav meg utfordringen Innledningsvis må jeg nok komme med en erkjennelse; det er ikke på post jeg trives best, men med en løshund i skogen. Hadde elgjakta for meg vært postering, tror jeg ikke det ville blitt mange dager i skogen under høsten. Elghunder har vært en del av hverdagen min så å si alle mine 54 leveår. Med unntak av året i militæret, og et par år til, har det alltid vært en eller flere elghunder i hjemmet. For tiden er det tre jämthunder i hundegården. Disse er i alder åtte måneder, tre og fem år. Årsaken til at det kun er jämthunder i hundegården nå, skyldes nok et ønske om stort og stabilt søk, samt målet og fysikken jämten har, men for meg er rase underordnet kvalitet. Ja, da trives jeg særdeles godt. Derfor vil mine tanker «På post» være preget av hvor mitt engasjement ligger, elgjakt med løshund, jaktprøver og i senere år litt oppdrett av elghunder til løshundjakt. Interessen for elghunder og løshundjakt kom i veldig ung alder. At min første elg ble skutt på standlos var nok en sterkt medvirkende årsak til denne interesse, og min første elghund var født i Jeg meldte meg tidlig inn i Agder Elghunklubb, som senere ble delt i Aust og Vest Agder, og har etter dette hatt ulike verv i klubben. For tiden er jeg nestleder, og medlem av jaktprøveutvalget. Jeg fikk mulighet til å begynne som dommerelev i begynnelsen av åttitallet, og dømte den første jaktprøva for 30 år siden. På denne tiden var den eldre garde i egen klubb veldig tydelig på to saker; to-dagsprøva skiller klinten fra hveten, og rene løshundlinjer skal ikke blandes med bandhundlinjer. Oppfatningen av to-dagsprøvas verdi hadde jeg også i mange år, men den har endret seg, og mange «kameler» er svelget de siste årene. Som de fleste vet er to-dagsprøva et særnorsk fenomen, som vi er alene om i Norden. De siste årene har denne prøva blitt mer og mer diskutert, og det blir spennende å se om den overlever i fremtiden. Dersom denne har så stor betydning for avlen som mange hevder, hvorfor har vi da den laveste premieringsprosenten per årskull sammenlignet med naboene i øst? Selvfølgelig henger nok dette noe sammen med vår prøvekultur, men jeg tror ikke på dette som eneste forklaring. Det kan dessverre ikke dokumenteres at våre championatkrav har bidratt spesielt positivt i avlssammenheng. Mange hevder to-dagsprøva er en kvalitetssikring, som blant annet viser at hunden er kapabel til å jakte over to eller flere dager. Dette blir, slik jeg oppfatter det, en veldig unyansert fremstilling, og jeg ser ikke at to-dagsprøva bidrar til en positiv utvikling hos løshundene våre. Min oppfatning er heller at to-dagsprøve blir en hemsko for å skape fremgang innen avlen. Det er vanskelig nok å få flere hundeeiere til å stille hundene på jaktprøve, og med to-dagsprøva som et championatkrav blir det ikke enklere. Mener også at to-dagsprøva har en negativ effekt ved at mange av hundene som blir jaktchampioner blir dette i høy alder, og at de blir avlet på etter at tittelen er sikret. Dette gir ikke ønsket tempo i generasjonsskiftet. Historisk sett mener jeg det er like mange hunder som «ryker ut» første dag som andre dag, og da blir vel to-dagsprøva litt mer tilfeldigheter enn en kvalitetssikring slik jeg tenker. Vi har også sett mange hunder som ikke klarer to-dagsprøva fordi de ikke lar seg koble, og blir stående i los gjerne hele natta første dag. Disse blir ikke startklare andre dag. At det her har forsvunnet mange aktuelle avlshunder er jeg ganske overbevist om. En gild jakthund og en god avlshund er ofte to svært forskjellige ting slik jeg oppfatter det. Uansett hvor god hund en har må man ikke ha uflaks på prøve. Målet for de fleste som stiller på jaktprøve med hunden sin, er vel et ønske om å komme til «topps» og få en jaktchampion. Om man lykkes på to-dagsprøva eller ikke er for ofte styrt av tilfeldigheter, og jeg tror derfor at dette resulterer i at en del hundeeiere faser ut. Spesielt med den lave elgbestanden det nå er i store deler av landet, blir to-dagsprøva for mye styrt av tilfeldigheter. Dette bidrar igjen til at det avles på mange hunder som er lite eller helt uten jaktprøvepremiering, og andelen valper som kommer fra jaktchampiontisper er liten. Mange hevder at ved fjerning av to-dagsprøva, senkes championatkravet, og det løfter ikke avlen. Dette synes jeg blir feil, og begrunner det med at det avles på svært få championtisper. Dersom fjerning av to-dagsprøva medfører flere premierte og flere championtisper, og at avlen styres mer over på disse vil det etter hvert komme flere valper fra premierte tisper. På sikt tror jeg dette vil endre den generelle holdningen til avlshunder. Det er jo ikke slik at en førstepremie på to-dagsprøve endrer hundens genetiske egenskaper

16 Profine er basert på rene råvarer med en tilnærming til naturen Priser fra kr 399,- pr 15 kg Rabatter for forhandlere og storforbrukere Profine er utviklet i overensstemmelse med nyeste vitenskapelige forskning om hundens næringsbehov. Profines primære mål er å tilby naturlig og sunn ernæring gjennom en hunds livsløp. Profine inneholder de beste og ferskeste animalske råvarer som kylling, kyllinglever, lam, kalkun, laks, fjørfefett og lakseolje. Igjen må jeg komme med en innrømmelse: Jeg var stor skeptiker (på lik linje med å fjerne to-dagsprøva) til de nye jaktprøvereglene, men oppfatter nå dette utelukkende som en positiv endring. Selv om en hører om litt ulik tolking av de nye prøvereglene, mener jeg disse gir langt mindre rom for subjektivt skjønn, og som igjen bidrar til at vi dømmer mer likt. Er ikke det noe av det viktigste ved dømmingen? Etter to høster med de nye jaktprøvereglene synes jeg dømmingen er blitt mer interessant. Og endelig har vi fått et prøveregistreringsprogram som fungerer. Det er et svært positivt fremskritt. Når vi nå også får en operativ database etter hvert, så opplever jeg dette som det største framskritt i de årene jeg har vært aktiv i elghundmiljøet. All honnør til sittende FS i denne saken. Som prøveleder opplever jeg at det kan være utfordrende å skaffe dommere til samtlige påmeldte hunder. Her tror jeg hele «elghundnorge» må bidra for å rekruttere langt flere dommerkandidater enn det vi gjør i dag. Utdanningen av nye dommere bør forenkles, og det må gå raskere å få ut sin hund på prøve i fremtiden enn tilfellet er i dag. Her har trolig vi dommere et spesielt ansvar ved å gi alle, og spesielt nye hundeførere, en så positiv opplevelse av prøvedagen som mulig. Mener også at vi har et spesielt ansvar for å ivareta nye dommere på en god måte. Vi kan ikke stikke under en stol at mange av oss har inntatt en alt for dominerende rolle under dommersamlinger, på dommermøter osv. Ser faktisk at dyktige dommere velger å slutte med dømmingen nettopp fordi de føler seg overkjørt. Skal vi få en positiv utvikling innen avl er vi avhengig av at alle drar i samme retning, at vi får gode miljøer i klubbene, og får en tilstrekkelig dommerkapasitet. Aust- og Vest-Agder Elghundklubb samarbeidet i høst om en samlet en-dagsprøve, som vel kort kan beskrives som svært vellykket. Rammen rundt arrangementet syntes jeg var veldig bra, der dommere og hundeførere kunne samles under trekking kvelden før prøvedag, samt under premieutdeling etter endt dag i skogen. Et slikt arrangement tror jeg kunne utvides til to dager, der hundefører selv også må bidra som ansvarlig for å skaffe en dommer til arrangementet. Ved en slik løsning tror jeg lett klubbene kunne få ut 40 hunder på prøve i løpet av ei helg. Som en bonus ville vi få dommere fra flere klubber, som igjen kan bidra til likere dømming, og ikke minst ville det bli en hyggelig arena for hobbyen vår. Som nevnt innledningsvis har jeg fått økt interesse for avl og oppdrett de siste årene. På dette området har jeg fremdeles en særdeles lang vei å gå, men jeg prøver å lære av de oppdretterne som har dokumentert suksess i sitt oppdrett. Spesielt innen jämthundoppdrett mener jeg vi ser en stor jaktlig fremgang, som svært dyktige og engasjerte oppdrettere har bidratt til. Disse personene har hentet inn hunder fra våre naboland, kjøpt valper, lånt avlshanner og kjøpt inn avlstisper. Dette i sum har gitt et stort løft for rasen i Norge. Nøkkelen til suksess kan vel i korthet oppsummeres ved at det bør satses på hunder som jager tidlig, og har god kullbredde, avle på egenskaper og ikke nødvendigvis på titler. Å avle på treningsprodukter har jeg personlig liten tror på. Ved bruk av unge hunder i avlen vil vi oppnå raskere generasjonsskifte, og dermed rasker fremgang i avlen. Dessverre må vi nok konstatere at det ikke er det organiserte elghundnorge som har bidratt mest i denne sammenheng, men personlig mener jeg at sittende FS nå viser vilje, og gjennomføringsevne til å få dette organisert. Selv mener jeg at det burde etableres ett avlsutvalg for løshunder og et for bandhunder. Alle rasene våre blir dømt etter de samme jaktprøvereglene, og da tror jeg på like avlsstrategier. Utvalgene bør være bredt sammensatt av engasjerte representanter for samtlige raser. Uansett to-dagerprøve eller ikke tror jeg vi alle trenger ungdommens syn og oppfatning av det elghundnorge driver med. Derfor utfordrere jeg Marte Bakka Haugen til å komme med noen tanker På post i neste utgave av Elghunden. Profine har en unik oppskrift med lavt korninnhold og vegetabilske råvarer som består av poteter, som er bearbeidet for å gi hunden en sunn bakterieflora i tarmen og derav optimalt opptak av næringsstoffer. Inneholder også mais, tomater, tørkede epler og yucca schidigera ekstrakt. Unike råvarer som tilfører hunden energi som effektivt blir fordøyet uten bivirkninger som matallergi, matintoleranse eller fordøyelsesproblemer. Neste «På Post!»: Marte Bakka Haugen NY IMPORTØR: TINES HUND & KATT AS, Nordre Kullerød 17C, 3241 Sandefjord post@tineshundogkatt.no Tlf

17 150 års jubileum for Norges mest kjente ELGHUND Gamle Bamse Gram ble innkjøpt 1865 fra Ångermanland i Norrland i Sverige på en tid da Bjørne- og Elgehunde var sterkt etterspurt fordi elgstammen i Norge var i oppgang. Jens Gram, som bodde på Ask gods på Ringerike, hadde store skogeiendommer både i Norge og Sverige, og var en ivrig jeger. Bamsen, som han kaldte hunden, gav løshundjakten en ny dimensjon. RALF CAMPBELL I Norsk Jagthundstambog fra 1903, Stamtavle nr 22, finner vi en beskrivelse av hunden: Løshund af ægte svensk graahundtype, med grov noget lang krop, ikke høye ben, bredt hoved, store ret opstaaende øren, mørke øine, graa farve med schatteringer fra næsten sort til nær hvidt og med indblanding av brunt paa benene. Udmerket elghund, rolig i optaget og paaholdende i høieste grad, hvilke egenskaber den nedarvede godt. Bamses egenskaper som løshund var unike i samtiden. Kombinasjonen av godt søk, utmerket evne til å få dyret til å stå i uttaket, godt hørbart mål og særdeles god påholdenhet var det bare han som hadde. Neste år hentet Gram hunden Sleip (Sleip Gram), også den fra Norrland, men var den for hard i uttaket, og avkommet beholdt gjerne disse egenskaper. Derfor var Bamse den mest ettertraktede avlshunden i østlandsområdet. Alle vil ha valper etter ham, og han ble mye brukt, både med og uten Grams godkjennelse. Disse tjuvparringene irritert ham veldig, men han var samtidig stolt over at på den første utstillingen i Norge (1877) var halvparten avkom etter Gamle Bamse Gram. Og idag, 150 år senere, preger han genomet til norsk elghund, grå. AV RALF CAMPBELL Jens Gram var forstkandidat, studerte i Tyskland et par år, og da han kom hjem, ble han bestyrer for familiens store skogeiendommer som lå under Ask gods på Ringerike. I tillegg hadde han enda større skoger i Sverige. I 1867 giftet han seg med Julie Munch, og i 1871 flyttet familien til Drammen der han var visekonsul for Danmark til Samtidig var han var en ledende skikkelse i byens tremasse- og papirindustri (Bache & Gram), formann i Skandinavisk Tremasseforening, Drammens Trelasthandlerdireksjon og en av stifterne av Norsk Arbeidsgiverforening (idag NHO). Jens Gram ( ) Han fikk sin første hagle ti år gammel, og i ungdomstiden jaktet han hver ledige stund på fugl, gaupe, bjørn og reinsdyr, men sier selv i Flyjakten at Min bedste Jagtid falder fra 1865 da jeg fra svensk Norrland fik den første Elghund og hvis Blod eller ialfald Navn gik igjen i alle de gode Hunder som har forminsket Elgbestanden her gjennom Aarene.1) Det var den kjente Gamle Bamse Gram. Sammen innledet de et nytt kapittel i løshundjaktens historie i Norge. I minneordet over Jens Gram skriver den yngre vennen og jaktkameraten Thorleif Bache: Med ham er Elgjagtens Fader her i Landet gaaet bort. En staut Skikkelse, en Høvding, der til alle Tider vil mindes af de som saa ham eller fik dele Jagtens Mystik med ham. Det var en Skoggangsmand som faa. De som fulgte ham i hans Virke mellom stammene fik vide hvad Staal var og Kraft, og de der drog paa Elgefar med ham maatte ha Lunger og Muskler lig ham selv og helst samme Benlængde, thi der hvor han fôr frem var der Sprang som stundom kunde ligne det Dyrs han jog. Der var noget Pan-agtigt ved ham, noget som maatte sætte enhver Skogmand og Jæger i spændst. Det stod som Em af Skog om ham og Vildtet derinde. Han var en Type for en Jægersmand, en levende Statue af Pan.2) Jens Gram har også hatt stor betydning for eksteriøret av elghunder i Norge. Da den første utstillingen i Norge ble arrangert i 1877 i Christiania var han både dommer og medforfatter av rasestandarden for Bjørne- og Elghunde, den første i sitt slag, og han dømte også på de to neste utstillingene (1880 og 1887). Da som nå ble vinnerne brukt mest i avl, og ettersom gode jaktmeritter ble honorert i utstillingsringen, er det innlysende at Jens Gram sitt kvalitetsstempel på både eksteriør og bru ks egen skaper hos elghundene i denne pionertiden. Noter 1 Flyjakten, Thorleif Bache, Harald Lyche & Co Bogtrykkeri, Drammen 1914, s d.s side 1 Jens Gram avbildet ca 1860 rustet for jakt med hund og våpen og sekk, krutthorn med svartkrutt over skulderen og kniv i beltet. Våpenet er en dobbeltløpet, munnladningshagle/gevær med perkusjonslås og glattborete piper som han kunne bruke på både fugle- og storviltjakt avhengig av hva slags kuler han stappet ned i løpet. 1) 1) Bamse, Flyjakten, Thorleif Bache, Harald Lyche & CO, Drammen 1914, side

18 Forord Dette er en helt spesiell historie. Det er fortellingen om den første elgen som Jens Gram skjøt i los for Bamse, eller Bamsen som han kalte ham, senere kjent som Gamle Bamse Gram, stamfar til de fleste av dagens norsk elghund, grå, og av Thorleif Bache kalt Banebryderen for Løshundjagten.1) Denne historiske jakten fant sted høsten 1866 i Finnemarka i Buskerud, året etter at Gram hadde hentet Bamse fra Ångermanland i Sverige. Elgstammen var liten på den tiden. Ikke mange hadde sett et slikt dyr, langt færre hadde skutt Paa Elgjakt Det var en frisk Barfrostmorgen for 25 Aar siden, at vi slap Hunden oppe i Molien paa et nogenlunde friskt Spor. Andre kan fortælle Eder om, hvordan Solen netop tittede og forgyldte o.s.v., eller hvordan Rimfrosten i Birkegrenene langs Myrkanten konkurrerede med Tostrups bedste Filigran, eller hvordan Bækken fik Græsset til at bøye sig med smaa Ishylstre om hvert langt Straa jeg saa intet af alt dette, - jeg saa blot et stort Spor i Rimet, og at Bamsen i stadig raskere Trav holdt dette endog oppe i Tørbakken paa den anden Side, saa det altså måtte være friskt. JENS GRAM Jeg følte ikke det mindste af Naturens storslagne Stilhed, og hørte ikke det mindste af disse Suk - som skal gaa gjennom de skjæggede Graner; jeg følte blot at i dag kunde Johannes prøve, om han igjen skulde faa skyde fra mig Elgen, saadan som i forigaars, og at det fik bære eller briste, men Følge skulde Elgen og Bamsen faa, saalangt Verden rak, - jeg følte, jeg var ung og stærk og vilde noget, og havde netop den Stemning, som vi vel alle har kjendt, denne Folkevisens Jag kastad mine ben i himmelens höjd och hoppad öfver alle taker. Inden Dagen var omme fik jeg dog andet at føle og fik rigtig prøve om det blot var Staldmod i den unge Fole; thi snart hørte vi Bamsens to korte Optagsglefs, men istedenfor Stand kort derefter blev det stilt med blot et Par neppe hørlige Glefs nu og da, saavidt at jeg forstod Retningen, det tog. Havde jeg været erfaren, kunde jeg forstaaet. at dette var et Filledyr, som ikke turde sætte sig op mod Hunden, og at jeg burde kjøre smaat i Begyndelsen for at holde ud; men det passede ikke til min Stemning, og afsted bar det, saa jeg snart var alene; men sørgelig stilt var det, da jeg naaede op paa en brat Aas og ventede at faa høre en ordentlig Standlos nede i den trange Grandal. Jo, endelig fik jeg høre en svag Gjøm, som ialfald kunde være Los, og dermed bar det nedover og saa langt op i den modsatte Li, at jeg blev kvit Elvesusen og fik Rede paa, at det virkelig var Los og ikke Blodets Banken i Hovedet; men langt var det borte, og snart var det forbi, saa det gjaldt at sætte Fart paa. Noget saa fornuftigt som at følge Veiene, der til dels gik i Retningen, faldt mig ikke ind, saa jeg sled unødig på Kræftene; men om en Timestid fik jeg igjen høre Losen, og nu var Stemmen dybere og Glæfsene et. Gram så et elgspor for første gang i sitt liv vinteren 1860, men det skulle gå seks år før han kunne rope Dot!. Det er ikke tilfeldig at historien først ble trykket i Norsk Idræt, Skildringer og Skisser fra norsk Sportsliv i 1891, 2). Jakt var sport, og elgjakt sto i en egen klasse. Å felle en elg ble betraktet som en stor bedrift, noe som fremgår av hans reaksjon når han kommer frem til fallet der Bamse hadde begynt å buste. Datidens ortografi og tegnsetting er beholdt. Ralf Campbell rummere, saa jeg burde forstaaet, at Dyret stod ganske roligt, og Bamsen mere gav Signal til mig end ærtede Elgen, og at det ikke længer havde slig Braahast. Jeg skjønte ingenting uden at jeg skulde frem og skyde og det fort; nu gik en Sti lige ned mod Standen, saa jeg i fuldt Sprang rusede udover, som om Elgen ingen lange Øren havde, og en Sti i Barfrost ikke gav dyktig Gjenlyd. Et par skarpe Glefs og Gvink fra Hunden skar mig snart i Hjertet, og nu kunde jeg staa der og gabe og give mig alle de Kjælenavne som Stillingen medførte. Stilt var det, og ikke engang Retningen kunde jeg nu vide, saa jeg maatte bort og finde Sporet, og saa samme leksen om igjen, op og ned de værste Afhul hele Formiddagen udover; selv Haabet begynte at svigte, inden en fjern Los sagde mig, at ikke alt var tabt, omend lidt af Æren; men den kunde gjendvindes. Ingen Ræv kan pusle mer stilt, end jeg tilsidst smøg mig gjennom Vindfald og Krat, allerede i Skudhold og med god Sidevind, saa nu var da Elgen saagodt som død. Den stod nede under en tverbrat Bakke, og jeg kom over Sletten frem til Kanten, hvor jeg sikkert skulde faa se den, om det end var trang- skogt dernede. Afstanden var dog længere end antaget, og jeg maatte nedover Bakken til den; men det gik lydløst og med god Dækning, saa jeg mente mig sikker. Hunden havde set mig og kom en Sving opover; derpaa satte den med forøget Iver ind paa Dyret, som nok gjorde Udfald igen, thi jeg saa Hunden kaste sig bagover ud af Krattet, men Elgen fulgte ikke. Et langt Minut stod jeg der med Riflen halvt i Anlæg, men saa fik jeg et Vindkast i Nakken, og straks efter bragede Elgen afsted uden at vise mig mer end en lang Spids af det ene Horn. Jeg var så sint og bedrøvet, at jeg gjerne kunde graate, thi saart var det for mig og verre for Hunden, som havde strævet saa trolig og ikke gjort nogen Feil, medens jeg jo kanskje burde betænkt, at Sidevind ikke er sikker, naar man kommer ind i slige trange Klyper, hvor den let kaster, og at jeg derfor burde gaaet Sving; men hvem kan vel tenke paa alt! Stillingen var ikke hyggelig, thi det led allerede dygtig udover Eftermiddagen, og i aldeles ukjendte Trakter var jeg kommen. Den Dag lærte jeg, at et Par Stykker Smørrebrød og nogle Fyrstikker altid skal ligge i Lommen, men det gjorde det ikke, - og Kompas bør henge i Uhrkjeden; men det gjorde det heller ikke. Retningen, vi havde taget, troede jeg nok at have i Hovedet, men med de mange Svinger følte jeg mig høist usikker, og den Trøst, jeg havde følt ved ialfald at kunne klare mig ved at tulle mig ind i Elghuden om Natten, begyndte ogsaa at blive mer problematisk, ligesom Renjægerens Paastand, at varmt blod smagte som Æg, ikke til alle Tider stod lige lokkende for mig. Jeg maatte imidlertid stænge alle slige Tanker ude med det ene: saalænge Hunden jager, følger jeg, og siden faar være siden, og dermed drog jeg efter Dalsøkken, hvor jeg ofte saa Sporet, som iallfald var en trøst, og Lænnet angav ogsaa Veien, thi mod nogen af de tverbratte Sider kunde Elgen da ikke finde paa at tage. Da det begynte at skumre, fik jeg igjen høre Losen, som nu flyttede sig langsomt fremover en Granli på skraa mod mig, og jeg vidste altsaa, at Elgen nu var lei af Legen og gik i skridt, thi naar den springer, tier Hunden; den havde vist været en dyktig Sving borte, men nu syntes altsaa endelig Lykken at vende sig, og jeg kunde kanske endu række at afskjære den Veien, inden Mørket kom. Vore Retninger spidsedes tilslut sammen mod et stort Vand, og glad var jeg da det her blev Standlos, thi Elgen var rask i Skridtet og havde vundet paa mig; men nu var den vist ifærd med at lægge paa Vandet. Et raskt Løb over halvfrossen Myr bragte ogsaa mig til Stranden og Haabet steg, thi ialfald mod Vandfladen var det skydelyst; men saa staar jeg pludselig foran en bred, dyb Løk, der Tjernet skar sig langt indover Myren. Om Morgenen kunde jeg let have klaret denne, men nu var det ikke meget Spræt igjen i mig, og det var blot saavidt, at jeg fik slænge Armene med Riflen paa det tørre, medens Benene hang i Vand, som oversprøytede Riflen. I hui og hast fik jeg revet af Knaldperlene og sat paa nye, men ventede jo ikke andet end Klik, da jeg nogle Øyeblikke senere fik se Elgen som Silhouet mod Aftenhimlen. Afstanden vidste jeg ikke, men langt saa det ud, saa jeg mente, det var bedst at holde i Overkanten af Ryggen, og glad var jeg at det smaldt, og Ildstraalen lyste op, saa den rent blændede mig. Under Løbet frem saa jeg intet mod den mørke Baggrund; men da jeg kom paa en 50 Skrids Hold, fik jeg høre Bamsen knurre og bide og fik samtidig se igjen den lange Hornspids, som nu baskede i Vandet. Snart var det andet Løb affyret i Panden, og Seiren var vunden. Jeg skreg Dot som besat, uagted jeg vidste, at der ikke var Folk paa milevis, og omfavnede Bamsen, som forresten slet ikke likte det, men vilde til at ryske i Elgen igjen. Nu var alle Sorge glemte, og et Snit i Halsen paa det fældte Dyr skaffede Bamsen en deilig Drik, som jeg ikke orkede at dele med ham. Holdet havde ikke været saa langt, at Kuglen havde sænket sig. Og derfor var Ryggen skudt af. Seiren kom saa overraskende pludselig ovenpaa alt Uheld, at jeg var rent fortumlet. Hvad jeg tænkte, husker jeg ikke nu, men skal jeg dømme efter Sivil dobbeltløpet perkusjonshagle/gevær med runde, glattløpete damaserte piper produsert ca. 1860, av samme type som Jens Gram jaktet med. Total lengde cm. Lengde på løp 79 cm. Kaliber innvendig løp 18.0 mm. Nettskjæring på kolbehalsen. Ladestokk i tre. Museum: Maihaugen, Lillehammer. Ladning foregår ved å helle en kruttladning ned i løpet. Deretter skyves en rund kule (evt. flere kuler eller en haglladning) med en fettlapp rundt på plass med en ladestokk laget av tre eller messing. Deretter festes tennhetten (i teksten Knaldperle ) ved perkusjonslåsen. Perkusjonslåsen har en hane (en for hvert løp) som slår mot tennhetten som sitter på en pistong (stempel). Pistongen har et lite hull i midten som fører inn til kammeret i bakenden av løpet. Når hanen slår mot tennhetten blir det en liten eksplosjon, og en stikkflamme går gjennom hullet i kammeret og antenner kruttet. Hvis tennhetten blir våt, må den skiftes ut, noe Gram måtte gjøre like før han skjøt elgen. Presisjonen var dårlig på hold over 50 meter, og det tok omtrent to minutter å lade begge løpene. mange senere Tilfælde, har det vel været en underlig Blanding af selvgod Pral og opriktig Beundring for Hunden og behagelige forestillinger om, hvad en vis liden Frøken, som nu er Frue, vilde sige, naar Elgstegen kom frem. Alt dette kan forresten nok enhver selv gjøre seg op. Og jeg vil blot berette Fakta, nemlig at jeg snart fik høre et lang Ho!, som jeg godt kjendte, og at Kammeratene og Nisteskræppen snart gjorde min Lykke fuldkommen. De havde ogsaa været indpaa Dyret et Par Gange, men saa tabt Losen, og var paa Hjemveien da Skuddene faldt. Elgen havde svinget hjemover og laa nu i Øivandet, saa vi med Tyrilyse godt kunde finne til Bygds efter at have aabnet Dyret. At jeg mange Dage forgav folk med Elgprat, anser jeg som givet, efter hvad jeg har erfaret af alle Begynnere, og kanske en og anden krakilsk Læser finder at jeg endnu gjør det skriftlig. Noter 1) Flyjakten, Thorleif Bache, Harald Lyche & Co Bogtrykkeri i Drammen, 1914, i kapitlet Bamse side 134 2) Norsk Idræt, Skildringer og Skisser fra norsk Sportsliv, Centraltrykkeriet, Christiania 1891, i kapitlet Paa Elgjakt av Jens Gram, side

19 BLINKSKUDDET... Bilder innsendt til Elghunden kan komme på trykk på andre sider enn denne. Foto Linn Authen. Fra Farmen Foto Rune Østgård Foto Rune Østgård Combitrec Maxi i sitt rette element Foto Svein Dalseghagen Bilde fra ei bandhundprøve. Foto Svein Dalsehagen

20 OMRÅDEKLUBBER tilsluttet Norske Elghundklubbers Forbund 1. Follo & Østfold EHK: Knut J. Herland, Tlf: E-post: 2. Oslo-områdets EHK: Marius Kristiansen, Åsvegen 144, 2033 Åsgreina Tlf.: / mjoggie@hotmail.com 3. Vestfold EHK: Helge Nordby, Herstadveien 34, 3090 Hof Tlf / / hel-nor@online.no 4. Telemark EHK: Bjørn Bjerketvedt Bjerketvedtveg 64, 3917 Porsgrunn Tlf.: / / bjorn.bjerketvedt@hotmail.com 5. Aust-Agder EHK: Torill Øya 4985 Vegårshei Tlf / /torilloya@hotmail.com 6. Buskerud EHK: Vidar Nyhuus Ramberg LP, 3614 Kongsberg Tlf.: / /a-nyhuus@online.no 7. Hallingdal & Valdres EHK: Svein Strandbråten Valdresvegen 1299, 2936 Begnadalen Tlf.: /svein@strandbraatenanlegg.no 8. Vestoppland EHK: Trygve Brenden, Øvre Veg 414, 2838 Snertingdal Tlf.: / trygvejohan@msn.com 9. Gudbrandsdal EHK: Jan Erik Brenden, 2630 Ringebu, tlf: formann@gehk.no 10. Hedmark EHK: Marius Olaussen Østre Støkket, 2410 Hernes Tlf.: graareven@gmail.com 11. Østerdalen EHK: Eivind Vingelen Fløttgjelta, 2500 Tynset Tlf / osterdal.elghund@klubb.nkk.no Nord-Trøndelag EHK: Torbjorn Opheim Husa Gård, 7760 Snåsa Tlf.: torbjorn.opheim@bbmail.no 13. Sør-Trøndelag EHK: Ove Helge Lo Orklaveien 162, 7335 Jerpestad Tlf /ovehelge@yahoo.no 14. Troms EHK: Helge Jakobsen Yttervik, 9310 Sørreisa Tlf.: / leder@tromselghundklubb.no 15. Helgeland EHK: Arild Bjørge Gamle Nesnavn. 60, 8616 Mo i Rana Tlf.: / / arildbj3@online.no 16. Hadeland EHK: Bjørn Johannessen 2743 Harestua, , bjohan4@online.no 17. Vest-Agder EHK: Sven Terje Orthe, Motlandsveien, 4480 Kvinesdal / Tel/mob / sven.terje.orthe@norgespost.no 18. Finnmark EHK: Bjørnar Borch-Raudajoki Isak Sabas g 3, 9800 Vadsø / Tlf / b.raudajoki@varanger-bradband.no 19. Salten EHK: Roger Johansen Symravn. 2A, 8009 Bodø Tlf.: / lervika@gmail.com 20. Jotunfjell Fjordane EHK: Svein Dalseghagen Kvarvvegen 482, 2647 Sør-Fron Tlf /sveidals@online.no 21. Hordaland EHK: Svein Arne Føyen Trodlahaugen 98, 5412 Stord Tlf.: / /svein.arne.foyen@kvaerner.com 22. Nord-Hålogland EHK: Kjell Ole Ervik Gausvik, 9430 Sandtorg Tlf / kje-o-e@online.no 18 Hedmark EHK TRYSILUTSTILLINGEN 2015 Trysilutstillingen ble avholdt lørdag 24. januar på Trysil planteskole. I år har Trysilutstillingen 20 årsjubileum med rekordmange hunder påmeldt. Ca 120 hunder fikk sin bedømmelse av Nils-Erik Haagenrud og John Smedbakken. 7 hvalper ble bedømt av Arild Berget. Takk til dommere og ringpersonell for godt gjennomført arbeid! Takk til utstillingsleder og alle frivillige for god innsats! For utstillingskomiteen, HEHK Gry Bodil Ås Resultater BIR og BIS NEG Oscar av Ladderud NO36285/12. Eier Arnfinn Lien BIR Jämthund Ekornligaens Tyri NO40264/13. Eier Lars Løvmo BIR NES Cita NO40255/14. Eier Marius Bryn BIS Hvalp: Jämthund Badsjøbekkens Arrok. Eier Øyvind Nyhuus Inngangsluke Tett, lydløs og slipper inn lys. 4 standard størrelser. Kan skreddersys. Hytar ' n Spruter vann på hunden når den bjeffer Varmeelement 24 volt godkjent for bruk i hundehus. Oppvarmet vannskål Holder vannet isfritt! 24 volt BIR jæmthund BIR og BIS Oscar av Ladderud AVLSUTVALG RASE NAVN ADRESSE TELEFON/E-POST NEG Leder Jostein Dahle Ando, Indalsvei 12, 7660 Vuku jdahle@vktv.no NES Leder Camilla Hartz Repshus Kvennveien Rena camirep(a)gmail.com Kontaktperson, Sverige Nils Erik Samuelsson Rønæs 180, Hemavan (p) (m) (a) Jämthund Leder Eivind Haugseth Harald Løvenskiolsv 27, 0760 Oslo ei-haugs@online.no Karelsk bjørnehund Kontaktperson Marcus Jarblad Albovägen 23, Piteå avel@karelare.se Laikarasene Svensk hvit elghund Kontaktperson Arne Olav Vårtun Øystad, 2580 Folldal arne.olav@fjellnett.no Felles avlsråd med Sverige for rasen Svensk Hvit Elghund. Hälleforshund Kontaktperson Avlsråd for Hälleforshund, v/ Leif Gulin, Silvägen 7, S Sørberge, Sverige KK Import VI HAR OGSÅ: Rimelige hundegårdselementer Golvvarme Hundehus Vestliveien 3, 1960 Løken Mobil: Fax: Tlf E-post: willkri@online.no Internett: BIR Norsk elghund sort 39