Finsk avl. Hvor arvbare. Kjell Arild Haugen. På Post: er jaktegenskapene. Portrett På Post Klubbsider Blinkskudd

Transkript

1 Nr. 3 - september årgang 61 Medlemsblad utgitt av NEKF Finsk avl På Post: Kjell Arild Haugen Hvor arvbare er jaktegenskapene Portrett På Post Klubbsider Blinkskudd

2 Innhold Elghunden nr årgang 61 Redaktørens spalte 4 Lederen har ordet 5 RS 6 Finsk avl av løshunder 12 Hvor arvbare er jaktegenskapene? 18 Framtidsrettet hundeavl 20 Avlsarbeid i fokus! 23 På Post! 24 Portrettet 28 Norge på langs med Jämthund år med godkjent ettersøkshund endringer er på gang 34 Vil prege hunden til å bli spornøye 37 Løshunden ga ikke opp den skadde elgen 39 Vi trenger flere ungdommer i organisasjonen vår! 40 Blinkskuddet 42 Områdeklubber 44 Klubbsider 45 Utnytt elgen bedre 46 Leserinnlegg 49 Annonser 51 En videreføring av Norsk Dyrehundklubb, stiftet Landets eldste spesialklubb. Samarbeider med Norsk Kennel Klub. Norske Elghundklubbers Forbund Postboks 8, 2664 Dovre Forbundssekretær: Arild Visdal, Postboks 8, 2664 Dovre Mob: (kl ) E-post: elghundklubbers.forbund@ klubb.nkk.no Redaktør: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Norske Tlf.: Elghundklubbers rune@espegard.no Forbund Redaksjon: Rune Østgård, Arild Visdal. ALT MATERIELL SENDES REDAKTØREN rune@espegard.no Forbundsstyret: Leder: Kjell Arild Haugen Haugen, 4993 Sundbru Tlf: E-post:kjell.ah@agderlink.no Nestleder: Kjell Kruke Klokkerstien 3, 2636 Øyer Tlf: Mpb: E-post:kjell@oyer.online.no Styremedlem: Eivind Haugseth Harald Løvenskioldsvei 27, 907 Oslo Tlf: E-post: ei-haugs@online.no Styremedlem: Knut Juvet Tranbyvn. 289, 3524 Sokna Tlf: E-post: so-bm@online.no Alpha 100 med T5 hundehalsbånd Styremedlem: Knut J. Herland Vammvn. 726, 1880 Eidsberg Tlf: E-post:kjherlan@online.no 1. varamann: Jostein Dahle Ano, Indalsvei 12, 7660 Vuku Tlf: E-post: jdahle@vktv.no NYHETEN Alpha 100 hundesporingssystem med T5 hundehalsbånd Lyssterk og hanskevennlig berøringsskjerm på tre tommer Spor opptil 20 hunder/jaktkamerater (se andre Alpha brukere) Oppdateringsfrekvens på 2,5 sekunder Send pre-programmerte meldinger eller nødmelding via VHF Alpha til Alpha Geogjerde & radius alarm gir beskjed når hund går inn eller ut av definert område Fjernstyrt tone/vibreringskommando og LED-lampe fra Alpha Les mer på Europeisk rekreasjonskart og et årsabonnement på Birdseye satellittbilder Lik oss på Facebook Alpha 100 med T5 hundehalsbånd Forsidebilde: Foto: Tor Egil Gorostuen Hovedsponsor NEKF har inngått samarbeidsavtale med Premium Pet Products Norge AS.

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN HAR ORDET UTGIVELSER 2014 Materiellfrist: Utgivelse mnd: Nr 1 1. februar Mars Nr 2 1. mai Juni Nr 3 1. august September Nr oktober Desember ABONNEMENT Abonnementspris kr 300,- pr. år. Bestilles hos sekretæren. Postgirokontonr Bankgirokontonr ANNONSER 2014 Kommersielle annonser: Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf post@kreator.no Annonser leveres som høyoppløselig PDF-fil. Bilder i annonsen må være CMYK og i 300 dpi. Fonter skal være «embedded». Alle farger i PDFfila må være CMYK. Illustrator: HUSK! All tekst må være konvertert til kurver (outline). Rabatter: Ved årsavtale innrømmes 15 % rabatt 4-FARGER Pris Breddeformat (mm) Høydeformat (mm) Sisteside kr x mm utf. Side 2/ Nest siste side kr x mm utf. Helside kr x mm utf. 1/2 side kr x x 260 1/4 side kr x x 60 Klubb-/Medlemssider/Stoff: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Tlf.: rune@espegard.no Tekster: Word-dokument. HELST IKKE PDFdokumenter for resultater/medlemsstoff! Bilder: JPG-format Min. 300 dpi kvalitet og sendes separat IKKE limt inn i Worddokumenter. Rubrikkannonser: Én modul 8 linjer Medlemmer: kr 400,- Ikke-medlemmer: kr 500,- + kr 50,- pr. linje ut over 8 linjer. Championatpresentasjoner: Modul på 1/6 side inkl. 1 bilde: kr 700,- Valpekull Godkjente avlshunder Modul på 1/4 side inkl. 1 bilde kr 1.500,- PRODUKSJON Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf Opplag: eks Jeg tar meg i å lukte litt på olja i våpenskapet. Det sitrer litt i kroppen og spenninga mot jakta bygger seg opp. Ammunisjon, rifler og andre dipidutter er sjekka x-antall ganger. Alt funker, er godt vedlikeholdt og pleiet etter alle kunstens regler. Likevel, lukta fra våpenskapet pirrer spenninga like mye hver gang jeg åpner døra. Selv om jaktlysten kanskje var et par hakk høyere i yngre år, er det noe med forberedelsene mot årets høydepunkt som fasinerer. Ikke minst er følelsen av å ha godt trente bikkjer behagelig. De skal yte maks over lenger tid og må ha grunnlaget i orden for å kunne yte tilfredsstillende. Det hjelper ikke ha verdens beste bikkje om den ikke holder dag etter dag. Selvsagt skal de ha mye hvile og god mat, men hva hjelper det om labbene ikke holder? Mange elghundeiere hadde nok kunne hatt vesentlig bedre bikkjer, om det fysiske grunnlaget var bedre. Det er en kjensgjerning at NEKF har brukt mye penger og ressurser på å få et dataprogram for registrering av jaktprøver etc. Under årets RS ble det brukt mye tid på saken om nytt dataprogram, - eller snarere mangelen på et nytt program. Hvorfor har vi ikke fått det som er forespeilet og hvor har generalglippen skjedd? I alle miljø vil det være markante personligheter. Det er bra så lenge det jobbes mot et felles mål. Utfordringen kommer når en får for mange Alfa-hanner i hundegården og ingen vil gi seg. Alle som har noen bikkjer vet at dette fort ender hos dyrlegen. Overført til oss to-beinte kan det fort bli slik at problemene oppstår når alle mener å vite best, og ikke vil høre på andre. Jeg håper virkelig ikke det er slike problemer som har ført oss opp i den situasjonen vi er i! Det jobbes iherdig med å løse opp i datautfordringene og vi får håpe at dommerne som skal ut å dømme bikkjer til høsten, får et program de kan bruke. Utallige dommertimer legges ned gratis, til det beste for morgendagens hunder. Slike ildsjeler må ha tilgang til gode programmer, og de må føle at den jobben som legges ned ikke er forgjeves. Det skulle da bare mangle om vi ikke skulle ha gode dataprogram for å håndtere alle resultater godt nok. Det er ønskelig med en så bred base av avlshunder som mulig og da er det en selvfølge at vi har gode data på denne basen av avlsdyr. Så gjenstår det å se hva dommerne skal bruke av dataprogrammer til høsten! Lykke til under høstens jakteventyr! Rune La meg først takke for tilliten som årets RS gav meg og alle andre nyvalgte styremedlemmer. Jeg hadde for så vidt en grei hverdag nå og ikke alt for mange verv hengende over meg. Så det blir nødvendigvis noen endringer i dagliglivet etter at jeg frivillig sa ja til en slik «uriaspost» som det å være leder i NEKF kan være. Men vi hadde et godt RS, mange gode og saklige drøftinger på tross av at det for tiden er mange vanskelige saker som det må finnes løsninger på. Jeg er veldig glad for at RS ikke bare gav sterke føringer, men på mange punkter også gjorde klare vedtak for den videre drift av forbundet. Dette er en meget god ryggdekning å ta med seg. Litt om meg selv, jeg er godt og vel halvveis til 100 i alder og kommer fra Gjerstad i Aust-Agder. Jeg er født og oppvokst på gård, der skogbruk og melkeproduksjon har vært levevei. Jeg overtok gården i 1983 og drev med melkeproduksjon frem til kvota blei solgt for 3 år siden. I tillegg til melk og skog, så drev jeg i mange år et landbruksverksted pluss at vi drev som skogsentreprenører om vinteren. Jeg har også 20 år bak meg som politiker på lokal og fylkesplan. Nå jobber jeg på full tid med salg av Komatsu (Valmet) skogsmaskiner. Hos oss så er det løshund jakt som gjelder og vi har 4 grå i hundegårdene. Jeg har i mange år vært med i styret og jaktprøvekomiteen i AAEHK. Jeg har også praktisert som løshund-dommer i mange år. Når RS i 2012 vedtok nye nordiske jaktprøveregler (med virkning fra 2013), var det en forutsetning at det også skulle jobbes for en felles nordisk avlsdatabase. Så kjenner vi historien, i stedet for å jobbe mot en felles nordisk plattform, så ble det satt i gang et rent norsk arbeid som vi kjenner som Dog123-databasen. (Samarbeidsavtalen med Egmont HM). Dette hadde ikke forankring i RS og også svært dårlig formelle forankringer i forbundsstyret. I tillegg var den kommersielle delen av avtalen ikke i tråd med vårt frivillige dugnadsarbeid. Det var også andre uheldige sider ved inngåelse av dette avtaleverket. På bakgrunn av disse problemene og manglene, så gav et enstemmig RS i mai forbundsstyret i oppgave å avslutte Egmont HM-avtalen. Dette arbeidet er nå i gang og det er dialog i saken. Så erfarte vi også at det ble forsøkt laget et prøveregistrerings-program som skulle presenteres gjennom Dog123- basen. Det trengs ikke noe nærmere informasjon om dette, de fleste vet hvilke problemer vi fikk gjennom prøvesesongen og det er ennå en del «etterrakst» som må gjøres. Samtlige løshund-prøver må legges inn i på nytt da de mangler opplysninger om prøvemomentene. I tillegg er det feil med mange prøver. (spesielt 2-dagers prøver) Alle disse vil bli rettet opp og det vil også komme ut en årbok for sist prøvesesong så fort prøvene er riktige. Som et ledd i RS-vedtak 2012 om Nordisk samarbeid, gav årets RS klare signaler om at vi skulle intensivere det nordiske samarbeidet, også med tanke på prøveregistrerings-program for løshundprøver. Noen av klubbene brukte sist sesong en ikke fullt tilpasset norsk versjon av dette programmet (Nordisk Prøve Program) Nå er dette programmet «fornorsket» og tilpasset våre behov for seperatprøver og 2-dags prøver. Selve programmet er klart til bruk, og det er dette som skal brukes fra og med denne høsten. Dette programmet, altså NPP (Det Finske prøveregistreringsprogrammet) er det som er best tilpasset de målbare avlsmessige kriteriene som vi ønsker at skal styre utviklingen fremover. I forbindelse med innføringen av gjeldende jaktprøveregler (vedtatt i 2012 og tatt i bruk i 2013) så forsvant også den verbale delen i skogsprotokollen. Nå SKAL det, ved alle løshundprøver føres SKOGSKORT på papir i skogen, eller umiddelbart etter prøven, og det er opplysningene fra dette som overføres til den elektroniske prøveregistreringen. Det er også opplysningene fra dette kortet som vil komme frem på prøvereferatet som hundefører vil få. Nå er det altså slutt på forskjellige dommeres varierte prosaversjoner av skogsprotokoller. Dette er overtatt av «Sammendrag av Prøven» der tallmateriale fra prøven er listet opp fra A-Å. Dette er en fantastisk base for å hente ut statistikk, og erfaring fra Finland som har gått over prøver med dette systemet, er at elghund folket lærer seg disse kodene veldig fort, og vet hva de skal se etter. Som med jaktprøver, så ønsker Forbunds-styret også å fjerne flest mulig tilfeldigheter fra avlsarbeidet. Det er jobbet frem klare retningslinjer som klassifiserer kull og avlshunder etter de prestasjoner som ligger til grunn. Vi starter i det små med å indeksere egenskaper som vi vet er arvbare i tillegg til hundenes egne utstillings- og jaktprøveresultater og helsemessige status. Vi vil også klassifisere dokumenterte bruksegenskaper ut fra om det er en bandhund eller en løshund. Og det er selvsagt viktig å få lovende unghunder tidlig ut i avl. Dette blir en prioritert oppgave, og her må nok avlsutvalgene ha litt hjelp av klubbene og dommerne. Vi ønsker at områdeklubbene oppnevner rasekontakter Forts. side 10

4 Tradisjonen tro ble møtet åpnet av forbundssekretær Arild Visdal som gav ordet til leder Nils Erik Haagenrud. Han ønsket alle velkommen og det ble holdt et minutts stillhet for de av våre medlemmer som har gått bort siste år. Lederen ga RS noen betraktninger omkring året som har gått, men vil komme tilbake til mer detaljert i forhold til dette under behandlingen av Årsmeldingen for Haagenrud ga deretter ordet til ordførerbordet med RS-ordfører Ivar Horrigmo og Vise-RS-ordfører Stein Briskeby. Fullmaktskomiteen leverte fullstendig liste over klubbenes delegater, med følgende resultat: Komiteen registrerte 89 stemmeberettigede RS-delegater med stemmer, av disse møter 14 gjennom fullmakter. Det var ingen innsigelser på innkalling eller saksliste. Disse ble godkjent uten kommentar. Fornøyde premievinnere med hedersplakett Det 37. ordinære Representantskapsmøte RS valgte Kjell Haugen fra Aust Agder EHK til ny leder i Norske Elghundklubbers Forbund. Det 37. ordinære Representantskapsmøte (RS) ble avholdt Lørdag 20.mai 2014 på Thon Hotel, Gardermoen. Arild Visdal, Forbundssekretæren og Jan Lien, Gudbrandsdal EHK ble valgt til protokollførere. Lasse Bærstad, Telemark EHK, Jan Helge Nordby, Gudbrandsdal EHK og Svein Arne Føyen, Hordaland EHK ble valgt til tellekorps. Videre ble Erik Asklund, Nord-Trøndelag EHK og Gry Bodil Ås, Hedmark EHK valgt til å undertegne protokollen. Leder av kontrollkomiteen Knut Ole Røed refererte erklæringen fra Lov- og kontrollkomiteen 2013, som enstemmig ble tatt til etterretning. Årsberetningen godkjent av RS, men med føringer for videre arbeid. Nils-Erik Haagenrud gjennomgikk årsberetningen og orienterte om utfordringer i hunde Norge, som inkluderer NKK og NEKF, spesielt i forhold til økonomi og synkende medlemsantall. NEKF har som ett av få forbund en marginal økning i medlemsmassen siste år. Haagenrud ga RS orientering omkring avtalen mellom NEKF og Egmont HM AS, herunder forhistorien til inngått avtale som han på vegne av styret i NEKF stoppet i januar 2014 grunnet blant annet manglende inntekter og dårlig funksjonalitet. Grunnet inntektssvikten som DOG123 skulle gi ble det i desember 2013 betalt en faktura til Egmont HM AS på kr ,-. Avtalen løper til ut 2016 og med en årlig forpliktelse for NEKF på kr ,-. Dette er manglende inntekter for Egmont HM AS fra portalen som er utviklet. Disse inntektene skulle blitt generert av vår bruk av portalen, sponsorinntekter, godtgjørelse fra forskning og utviklingsmidler og sparte kostnader til blant annet medlemsinfo som f.eks. årboka skulle legges inn digitalt på portalen. I den forbindelse er årboka 2013 ikke utgitt i papirversjon i år. En medvirkende årsak har også vært at dataprogrammet til NKK som også er utviklet av Egmont og ligger i DOG123, har fungert dårlig for flere klubber når løshund prøvene skulle legges inn. Arne Sandin Hadeland EHK etterlyste årboka i papir og oppfordret det nye styret til å utgi denne da det er eneste historiske dokument fra jaktprøvesessongen 2013 og viktig i fremtidig avlsarbeid. Nils Erik Haagenrud redegjorde videre for vår del av avtalen med Egmont HM AS og oppfordret til at denne forble stoppet til den utløper i NEKF har ikke penger til å gå løs på så store IT prosjekter. Det stjeler for mye av kassa som skulle gått til drift av våre aktiviteter. Det nye styret oppfordres til å få til en utkjøpsordning av avtalen. Noe det sittende styret hadde forsøkt med negativt resultat. Jaktprøveregistrerings modul er eid av NKK og de har betalt Egmont for utviklingen av denne. Det er også i fremtiden NKK sitt ansvar å ha et slikt program slik at vi kan overføre våre prøver til NKK sitt system. Mediegruppen som ble oppnevnt for å skaffe inntekter til DOG123 ble også evaluert i forhold til sin rolle så langt og behovet fremover. Det ble også registrert en skepsis fra bandhund miljøet med tanke på hvilket system som skulle brukes høsten 2014 for å legge inn løshund prøver. Viktig og ikke å splitte løs og bandhund prøver i 2 forskjellige systemer. Forbundsstyrets årsberetning ble godkjent av RS 2014 med følgende fotnoter: - Det påtroppende styret henstilles til å utgi Årboka »Mediegruppa avvikles med øyeblikkelig virkning. - RS henstiller til det påtroppende styret om å avslutte samarbeidet med Egmont HM AS, snarest på den best mulig økonomisk måte. RS-ordfører holdes løpende orientert. - NEKF tar umiddelbart kontakt med den Finske Jamt- og Gråhundklubben for å kartlegge mulighetene for å kunne ta del i det dataprogrammet som de i dag benytter. (Mot 5 stemmer) Det tas sikte på at dette programmet kan benyttes fra prøvesesongen Så snart dette er avklart, skrinlegges bruken av Dog123. (Mot 6 stemmer) Årsmelding fra komiteer og utvalg Årsmeldingene for løshund komiteen ble gjennomgått og det hadde i 2013 også vært møter i «Nordisk Union» uten at det ble gjort endringer på regelverket for løshund prøver. Ivar Tørresdal, Østerdal EHK tok opp hvorvidt søksturen som fører til uttak skal telle som søkstur i gjennomsnittsberegningen. Da dette hadde vært oppe på RS for noen år siden og vedtatt at den skulle telle med. Nå er det nye regler og Tørresdal s forslag falt. Slik at det er kun «tørre» søksturer som teller i moment 1 også for Årsmeldingen til avlsutvalget for norsk elghund grå ble gjennomgått av Nils Erik Haagenrud hadde på vegne av styret en bekymring for manglende engasjement og funksjonelle avlsutvalg. Dette gjelder alle raser. Arne Sandin, Hadeland EHK var betenkt over hvor lite det stod om NEG i årsmeldingen. Den inneholdt hovedsakelig fremtidige visjoner om forskning. Ingen fra avlsutvalget forklarte tanken bak årsmeldingen. Bård Johnsen og redegjorde for årsmeldingen til NES. Årsmelding for Svensk Hvit Elghund og Laikarasene var ikke representert på RS Årsmelding ettersøksutvalget ble redegjort for av Knut Juvet. Utfordringene er at NEKF ikke er direkte høringsinstans men representert av jakthundkomiteen i NKK. Dette vanskeligjør arbeidet vårt. Uansett er det nå toget går og beslutninger fattes så det er viktig å holde trykket oppe og samtidig å dokumentere det arbeidet våre medlemmer gjør hver gang vi kalles ut til ettersøk. Det oppfordres til å registrere alle ettersøk på NEKF sin hjemmeside. Regnskap og budsjett Regnskapet og revisors rapport ble gjennomgått av Arild Visdal. Regnskapet preges av store utgifter til kurs/seminar og DOG123. Overskuddet for 2013 ble kr. 5986,-. Mot budsjett kr ,-. Nils Erik Haagenrud gjentok at det ikke måtte brukes penger til seminarer/kurs før det er skaffet til veie penger til det. Utvikling av registreringssystem for jaktprøver må avklares med NKK da de eier og er økonomisk ansvarlig for dette. Det finnes også penger i dette systemet for seminarer men det må avklares i forkant i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder budsjett 2014 ble dette justert med vår forpliktelse til Egmont HM AS på kr ,-. Regnskap2013 og budsjett 2014 enstemmig vedtatt. Kontingenten ble vedtatt hevet med kr. 15,-. Til kr. 175,-. for Dette også enstemmig. Øvrige RS saker Øvrige RS saker gikk i all hovedsak på jaktprøve-, championat- og utstillingsregler. - Hadeland EHK hadde et forslag på å endre tidligere RS vedtak hvor det kreves at en av jaktprøvene må være gått før for at hunden kan oppnå jaktchampionat. Datoen foreslåes endret til grunnet mangel på terreng og dommere som har utvidet jakt. Forslaget vedtatt mot 7 stemmer. Alle disse sakene ble oversendt løshund komiteen for videre behandling: - Gudbrandsdal EHK krav om jaktchampionat før utstillingschampionat blir utløst. Saken oversendes utvalget som skal se på championatreglene. - Østerdal EHK forslag om å øke elgarbeidstiden for å få prøvd hunder fullt ut. - Østerdal EHK forslag til at det i tillegg til forenklede dommermøter skal arrangeres dommermøte i prøvesessongen. - Hedemark EHK sitt forslag: Gjeninnføring av skogsprotokoll som grunnlag ved gjennomgang på dommermøtet. - Elever og Aspiranter må få tilgang til registreringssystemet. - Presisering av den nye løshund reglene. Der det legges vekt på å få en så lik praktisering av momentene som mulig og som er i samsvar med hvordan Finland og evt. 6 7

5 Avtroppende styre, Jørn K. Remlo, Marianne Holmli og Nils Erik Haagenrud. Sverige hvis de også vedtar de nordiske reglene, praktiserer de forskjellige momentene. - Kurs i hvordan legge inn jaktprøver i Dog123 før neste prøve sesong. - Gudbrandsdal EHK forslag om at ved januar prøver skal hunder under 3 år prioriteres. Brukervennlig elektronisk dataløsning: Nord Trøndelag EHK fremmet forslag om at NEKF skal jobbe for at det utarbeides en brukervennlig elektronisk registreringsløsning for løshund prøver, med elektronisk registreringsbilde som er tilpasset gjeldende skogskort. Dette ble enstemmig vedtatt. Felles avlsdatabase Nord Trøndelag EHK forslag om felles avlsdatabase NEKF tar initiativ og jobber opp mot Nordisk Elghund union med målsetting om å lage en felles avlsdatabase for elghundrasene som integreres mot respektive lands kennelklubbers databaser. Valg av database bør være basert på tidligere utarbeidede og utprøvde løsninger, og innenfor økonomiske forsvarlige rammer. Forslaget støttes av RS. Uttaksregler Norsk- og Nordisk Mesterskap: Aust Agder EHK fremmet forslag om at uttaksregler til Norsk mesterskap og til Nordisk mesterskap løshund, gjennomgås og reguleres av Forbundsstyret. Likelydende forslag for bandhund. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Funksjonstid i råd og utvalg: Hadeland EHK s forslag om Funksjonstiden i råd/ utvalg som er oppnevnt av Forbundsstyret skal søkes begrenset til maksimalt 4 år. Utskiftingene skal skje suksessivt, slik at man er sikret kontinuitet, og vedtaket iverksettes ved at det medlemmet med lengst tjenestetid ut over 4 år viker sete først. RS vedtok forslaget mot 6 stemmer. Hvis ikke dette følges lovet Arne Sandin at det kom et tilsvarende forslag neste år hvor søkes var byttet ut med skal. Valg 2013 forløp slik og gav følgende styresammensetning Leder for 1 år Kjell A Haugen, Aust Agder EHK Nestleder Kjell Kruke, Gudbrandsdal EHK (ikke på valg) Styremedlem Knut Juvet, Buskerud EHK Styremedlem Eivind Haugset, Østerdalen EHK 1 vara Knut Herland, Follo og Øsfold EHK 2 vara Jostein Dale, Nord Trøndelag EHK Vidar Huse var ikke på valg, men trakk seg under RS og følgelig blir begge vararepresentanter fast i styret. Ny leder i lov og kontrollkomiteen: Arne Sandin, Hadeland EHK 1 vara til lov og kontrollkomiteen: Jon Stene, Sør Trøndelag EHK. Medlem valgkomiteen: Ivar Tørresdal, Østerdalen EHK Varamedlem valgkomiteen: Bjørn I Krabbesund, Aust Agder EHK Revisor: Ernst & Young RS ordfører Ivar Horrigmo, Telemark EHK. RS viseordfører Stein Briskeby, Hadeland EHK NEKF representanter til NKK s RS Forbundsstyret gis fullmakt til å velge representanter. Valgkomiteens forslag til honorarer i 2014 ble enstemmig vedtatt: Honorar leder av NEKF kr ,00 Honorar nestleder NEKF kr ,00 Møtehonorar, styremedlemmer kr ,00 pr. møte Under festmiddagen ble avtroppende leder Nils Erik Haagenrud, styremedlem Marianne Holmli og Jørn Remlo hedret for sin innsats for NEKF Videre ble avtroppende leder Knut O Rød takket for sin innsats i lov og kontrollkomitéen. Ralf Champell og Nils Erik Haagerud mottok også forbundets hederstegn i gull for sin mangeårige innsats for våre elghunder. ÅRETS OPPDRETTERPRIS Skinnemoen Kennel Leif Eidal, Kull født INT UCH NUCH NJ(B) CH Skinnemoens Eida Mortendallias Kennel Svein Kyrre Jakobsen, kull født 18/ INT NUCH NJ(B)CH SV-07 NORDV- 07 WW-08 NV Kato N J(B)CH NUCH Mortendalslia Roxi Sleppåsen Kennel Ellen Krogstad, kull født 5/ NJ(B)CH Midtskogmarkas Tira NUCH NJ(L)CH Vamyras I-Birk Høgåsknappens Kennel Per Toni Grundt, kull født 5/ FI JCH FIUCH Maentaustan Pinna FI JCH FIUCH Novikan Niki Havahaugens Kennel Leif Landrø, Kull født 26/3-11 NUCH NJ(B)CH Havahaugens Raisa N J(B)CH Kvernmomarkas P-G Plugg Kullskogen Kennel Arnfinn Kullerud, kull født 21/ Kullskogens Ft Bjora INT N UCH Svart Hundens Brage Harvehaugens Kennel Lisbeth og Sverre Høivik, Kull født N INT UCH NORDV-06 NV-07 Maija av Havahaugen NUCH Svart Hundens Castor Bjørnhjellens Kennel Liv og Arne Sandin N S J(L)CH N S UCH Bjørnhjellens Jenta N S J(L)CH Larsuddens Balo 1 Fra «lederen» side 5 Det har også vært mye fokus på HD siste tiden. Mange var kanskje ikke klar over at HD ikke kun er genetisk, men kan i stor grad også utvikles gjennom miljø. Det blir nå vurdert å åpne for avl på hunder med HD status «C uten anmerking» på hoftene. Dette pga. utviklingen og usikkerheten rundt metodikken på avlesning m.m. Harehundmiljøet og det finske jakthundmiljøet har gjort dette lenge, uten at det har ført til negativ utvikling på HD frekvensen. Avlsutvalgene gjør endelig vedtak på dette for hver enkelt rase. Vårt ettersøksutvalg og Forbundsstyret har i sommer/høst måttet bruke mye tid på regelverk og tolkinger av gjeldende og kommende lovverk når det gjelder ettersøk og også hvem som er kvalifisert til å dømme/godkjenne fersksporprøver. Her virker det som noen andre aktører ÅRETS UTSTLLINGSHUND NORSK ELGHUND GRÅ INT NORD N UCH NJV -11 DKV -12 NJ(B)CH N VCH SEV-13 Sleppåsens T-S Eline Eier: Rune Myrhaug 207 p. NORSK ELGHUND SORT NJV-12 N UCH Frolingens Frøken Eier Heidi Karin Bech Halvorsen 95 p. JÄMTHUND N UCH Hallehøjdens Loka Eier: Thea Østgård, Poeng: 131 ÅRETS JAKTHUND NORSK ELGHUND GRÅ BANDHUND N J(B)CH Mia Eier: Bjørn Sæta, Otta Poeng: 6 LØSHUND N J(L)CH N UCH Nelli Eier: Kristian Amundrød. 14 p. har påvirka de som lager lovverket og elghund-norge har dessverre ikke vært aktive nok, eller kanskje ikke fulgt god nok med i utviklingen. I ytterste konsekvens kan fortolkninger her være særdeles negativt for oss som driver med elghunder, og i neste omgang kan dette gå ut over skadet vilt fordi det ikke finnes nok godkjente ekvipasjer for gode og effektive ettersøk. Vi får håpe i det lengste at vi får gjennomslag for våre viktigste saker. Det er tross alt elghundrasene og våre hundeførere som har best erfaring og best kompetanse på ettersøk av hjortevilt. Det er som sagt viktig at vi kan få inn faktaopplysninger om våre hunder i form av konkrete resultater. I Norge går vi årlig litt i overkant av 1000 jaktprøver. Til sammenligning går finnene ca prøver. Det sier seg selv at Påtroppende formann, Kjell Arild Haugen. NORSK ELGHUND SORT ÅRETS HUND JAKT 2013 INT NORD UCH DKV-12 NV-12 SV-13 HEV-13 NORDV-13 FIV-13 LASSERUDS ATHENE NO38752/11 Eier: Thor Johan Rønås, 2022 Gjerdrum Poeng: 12 nøyaktigheten i statistikk fra jaktprøver og utstilling avhenger av at flest mulig stiller sin hund på jaktprøve og utstilling. Derfor håper vi at flest mulig hundeeiere deltar på prøver og utstillinger. Dette er faktisk den eneste måten vi kan få testet egenskapene og i neste omgang slik vi kan få fremgang i avlen. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å lese artikkelen til Jukka Immonen i denne utgaven av Elghunden. Her er det særdeles mye å lære både for nybegynnere og for drevne hundefolk! Lykke til med prøvesesongen og skitt jakt! Med vennlig hilsen Kjell Haugen 8 9

6 kjøpernes forventninger og derfor har man mye å gjøre for å forbedre situasjonen. Finsk avl av løs hunder er målretta og systematisk Finnene kan vise til % jaktpremierte hunder av et årskull blant jämthunder. For Norsk elghund grå, litt lavere. I Sverige regner de inn all premiering og har med den regnemetoden hatt % jaktpremiering i et årskull jämthunder siden TEKST: JUKKA IMMONEN, OVERSATT/REDIGERT AV JON ERLING SKÅTAN I Norge regner en med at ca. 40 % av elghundene brukes som bandhunder, det er derfor vanskelig å få reindyrket statistikk for bare en av jaktformene. Men det opereres med ca. 20 % jaktpremiering på den andelen av et årskull med gråhunder som brukes som løshunder. Dette gjør at mange løshundjegere ser til Finland når de skal ha valp eller pare sin tispe. Jukka Immonen som har vært en av arkitektene bak den finske avlen, forteller her om arbeidet og hva de har lagt vekt på. Hovedteksten er hentet og oversatt fra det svenske bladet «Alt om Jakt & Vapen» i Vi takker redaktør Erik Walin og Jukka Immonen for å få lov til å bruke dette materialet og Jukka for nye og oppdaterte figurer. Mitt mål med denne artikkelen er å behandle elghundavl og dermed ulike praktiske spørsmål rundt avl. Jeg skal konsentrere meg om jämthundsrasen, men prinsippene er nok de samme for andre raser. Portrett av FI JCH FI UCH Rusmosan Kamu (FIN22632/04). Denne hunden til Jukka Immonen har avla mange gode jakthunder og finnes nå bak mange gode hunder, også i Norge. Om vi tar 100 jämthundsvalper og følger dem gjennom hele livssyklusen, tror jeg at man på grunn av alvorlige sjukdommer tar bort et individ. På grunn av feil eksteriør tar en trolig ikke bort noen. Men på grunn av manglende jaktegenskaper kommer 30 individer til å bli avlivet. Den sistnevnte grunnen gjør at man burde ta bort ytterligere 20, om man var hard nok og fikk lov hjemme. Av dette følger at avlsfokus bør ligge på jaktlige egenskaper på 30 mot 1. Kanskje kommer ikke halvparten av valpene til å oppfylle Tidlig jakt avgjørende Om man vil høyne rasens jaktlige nivå, er nøkkelspørsmålet arvelig jaktlyst. Men hvordan kan man da måle den arvelige jaktlysten? Det er helt sikkert at om hunden gjør lange elgarbeider allerede som ung, uten mye trening, kan man påstå at det skyldes arvelige egenskaper og jaktlyst. Ettersom jaktegenskaper måles på jaktprøver og en unghund ikke har rukket å lære seg så mye, er prøveresultatet fra unge hunder den best mulige måten å måle på. Kullverdiene er også viktige, det er jo spørsmål om arvelighet. Man kan sammenfatte det slik at en hund som har fått 1. premie (eller helst flere) når den er 1,5 år og har kullsøsken som har gjort det samme, er en potensiell avlshund. Når man jobbet med jaktegenskapens BLUP-indeks (se egen rammesak), merket man at det er svært arvelig å starte ung. Derfor bør man starte på prøve med en gang hunden er i stand til å jobbe med elg i fem timer. Det ville tjene avlen mest. På prøver skulle man også forsøke å la hunden arbeide alle fem timene før man kobler hunden. Og selv om hunden ikke er avlshund (på grunn av eksteriør, eller en annen feil), burde man starte for å få premie på jaktprøve. Konkurranser er noe helt annet. Unghunden skal utvikles og bli ferdig for konkurranser med samarbeid og andre finesser som har veldig lite å gjøre med avl. Konkurranser er likevel interessante og kan øke interessen for å starte med hunder, og det er bra! Et eksempel fra årgang 2010 i Finland er kombinasjonen JCH Siimeksen Jannu og JCH Onnivaaran Odessa. Det ble 14 valper i kullet, av disse fikk 8 1. premie på jaktprøve innen året var slutt og valpene 10 måneder gamle. Et tydelig eksempel på medfødt jaktlyst. Det viktige søket Søkets omfang er en relativt arvelig egenskap og man kan avle denne egenskapen om man vil. Vi har skutt ned elgstammen (i alle fall her i Finland), så hundene må være i stand til å søke selvstendig på store områder. Områdene varierer selvsagt og om man har mindre terreng, kan det holde med et kortere søk. Men for de helt små markene er kanskje en spisshund ikke rette typen elghund? Kanskje en støtende hund kunne være bedre? Når elgstammen er mindre, bruker elgene også å være ganske lette på foten og da kan avstand til uttaket være avgjørende når det gjelder muligheten for å få elgen til å stå i uttaket. Jeg anser at jämthunden skal være en hund med reelt søk og ha den selvstendige storvilthundens måte å arbeide på. Det er et spørsmål om nyanser om man prioriterer hunder som sporer opp elgen eller bruker overvær for å finne den. For bjørnejakt er den sporende typen et «must». Men for elgjakt er hunder som bruker overvær, ofte raskere til å finne elg enn hunder som bare bruker spor. Om hunden kan begge deler, kan den være veldig effektiv. Man kan utnytte BLUPindeks for å avle søk

7 Jukka Immonen holder et godt tak rundt sin avlsstjerne FI JCH FI UCH Rusmosan Kamu (FIN22632/04). Kamu er nå 10 år gammel og har over 130 avkom i hjemlandet og over 70% er jaktpremiert. Det er særdeles høy premieringsgrad på avkomma og det har ikke gått upåakta hen. Kamu er også brukt i Sverige og Norge med samme gode resultat. Stålos i uttaket Elgarbeid av høy kvalitet begynner med los i uttaket. Det er en veldig viktig egenskap. Men man skal huske at elgstammens sammensetning og størrelse samt mulige forstyrrelser betyr veldig mye. Om elgen allerede ligger og drøvtygger, er forutsetningene betydelig bedre. Men hundens kunnskaper om å arbeide med elg er selvfølgelig også avgjørende. Hundene lærer seg å lose på elg på rett måte, ved nettopp å lose på elg. Forutsetningene hunden har for å lære og for å utvikle seg, er betydelig bedre om elgstammen er bra. Selv om enkelte evner er medfødt, har alle hunder mye å lære seg i skogen. Ganske mange bra avlstisper har til å begynne med vært for hete når de finner elg. Det kan ha noe å gjøre med mye jaktlyst. Derfor vil jeg ikke ta hete tisper som har stor jaktlyst ut av avlen. Men jeg ville finne en hann med rolig elgarbeid for en sånn tispe. Selv tror jeg ikke like mye på hete hanner. Det finnes også hunder som blir tause med en gang elgen rører på seg. For en sånn hund ville jeg ikke velge en lik partner. Jaktlig er det bedre om hunden har ganglos. En unghund kan ganske ofte være tause ved sine første elgkontakter. Men en 1,5 år gammel hund bør begynne å lose. Man kunne ikke vise at stålos i uttaket var arvelig ifølge tusenvis av finske prøver. Det kan skyldes at miljøfaktorene har størst betydning, kanskje større betydning enn hunden. Liten elgstamme, rovdyrrike områder osv. Man kan si at visse hunder har en svært god evne til å stille elg i uttaket, men dessverre ser det ikke ut til at denne evnen er sterkt arvelig. Derfor bør man ikke legge for stor vekt på dette momentet i jaktprøven. Bra påhengelighet i tidlig alder For en bra elghund er interessen for å følge etter flyktende elg lenge nok og evne til å få ny stålos, veldig viktig. Man lykkes Jukka Immonen (høyre) er med og velger ut en valp som skal til Norge hos kennelen Elimon Salon og eier Aki Oinone (venstre). Elimon Salon er en av flere kenneler i Finland som kan skilte med svært høy premiegrad på sine valper. Flere kenneler har kull der en viss andel er premiert alt første høsten og etter hvert hele eller nesten hele kullet. Innehaver av Onnivaaran kennel, Jarmo Kontanen med en av sine avlstispe, FI JCH FI UCH Onnivaaran Oosa (FIN FIN19287/08). I Norge finnes noen hunder fra Onnivaaran kennel og mange norske jämthunder har Onnivaaran i sine stamtavler. ikke alltid med å skyte i los på uttaksplassen. God påhengelighet allerede når hunden er ung, viser at hunden har stor jaktlyst. Om hunden avbryter forfølgelsen raskt og kommer tilbake, kan man si at hunden ikke har nok jaktlyst. Sånn er det bare, helt enkelt! Hva er BLUP? I teksten nevner Jukka Immonen flere ganger BLUP-indeks. BLUP er en forkortelse for Best Linear Unbiased Prediction. Det kan kort sies å være et tall som framkommer ved en statistisk regnemetode. Tallet uttrykker dyrs avlsverdi for en eller flere egenskaper i forhold til gjennomsnittet. Snittet i populasjonen er til enhver tid 100. Er BLUP-indeksen over 100, er altså dyret bedre enn gjennomsnittet for denne arvelige egenskapen. Under 100, så er det dårligere enn snittet. En hovedsak er at man korrigerer bort miljøfaktorer med denne metoden. Her regnes egne resultat inn og også søskens, foreldres og eventuelle avkoms. Husdyravl generelt skjøt voldsomt fart når BLUP-indekser ble tatt i bruk og brukes nå for elghundene i Finland med suksess. Om hunden har medfødt interesse til å spore, henger hunden også ganske ofte bra på. Hunder som har riktig stor jaktlyst og gjerne sporer, kan henge på flyktende elg veldig lenge. Men en uerfaren hund som bare bruker vind, kan miste spor eller vitring, selv om jaktlysten er sterk. For en som loser på bjørn, er viljen og kunnskapen om å forfølge veldig, veldig viktig! Påhengeligheten er en egenskap som er ganske arvelig. For eksempel har JCH Tainion Roni avkom etter seg som gjerne henger på. De kan lett henge på springende elg i jaktprøvens alle fem timer, om elgen ikke stopper. Skal kunne lose hele dagen Den andre saken etter støkking, er selvsagt evnen til å få elgen til å stå igjen. Det fins store forskjeller mellom hunder. Men ifølge forskerne kunne man dessverre ikke konstatere høy arvelighet. Viktig er det at hunden har lang, sammenhengende lostid slik at den loser hele lyse dagen uten å avbryte om føreren ikke kaller inn hunden. Det er ganske arvelig om hunden loser lenge før man har jaget den inn ordentlig. Derfor må man kreve av en avlshund at den lett kan lose hele dagen uten avbrudd. Personlig forstår jeg ikke oppdrettere eller hannhundeiere som annonserer at hunden er med når man kommer hjem fra skogen. Det kan være et tegn på manglende jaktlyst. I alle fall er det en alarmklokke for meg. Jeg må si at en avlshund ikke alltid er den triveligste jakthunden. Den kan ha litt for selvstendig søk og det er ganske ofte vanskeligheter med å få den fra losarbeidet. Det er ganske vanlig at de beste nedarverne har hatt litt dårlig samarbeid med fører når de arbeider med elg. Faktum er at avkommet sjelden er like sta. Trolig er høyst et par per kull likedan, flesteparten er brukbare å jakte med, heldigvis er det ofte bare noen enkelte som ikke jakter. Lostettheten arvelig Hundens los skal muliggjøre at jegeren kan smyge seg på skuddhold og gi mulighet til å skyte i los. Dessverre har en del jämthunder altfor glissen los nå for tiden bjeff/minutt er jo ganske kjedelig å høre på. Det bør være bjeff/minutt, da er det en glede å høre på når man sitter ved bålet i skogen, og lettere å smyge fram og få anledning til å skyte. Hørbarheten er ofte tilstrekkelig, men losen bør også være utholdende. Det bør være tett og hørbart hele lyse dagen. Dersom hunden loser døgnet rundt, kan losmålet selvsagt bli litt hest. Lostettheten er ganske arvelig. Og man bør aldri pare en tispe som skjeller glissent med en lik hann. Avl aldri på samarbeid En bra elghund blir betydelig bedre om den har bra samarbeid med føreren. Men bra samarbeid har veldig lite å gjøre med elghundavl. Prøv derfor aldri å avle på samarbeide, det betyr nesten alltid at du også avler på middels jaktlyst. 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. premie vinnere pr. årsklasse Jämthund Karelsk bjørnehund Fig. 2 Jämthund Fig. 1 Norsk elghund grå Utviklingen av antall registrerte hunder for de tre største rasene Fig. 3 Norsk elghund grå Karelsk bjørnehund Figur 1 Utviklingen av andelen 1. premievinnere av hver årsklasse, for de tre største rasene med elghunder i Finland. Jämthunden har på hele 2000 tallet ligget markert over de andre rasene og det kan være en av årsakene til at den i perioden har økt i popularitet slik figur 2 viser. Merk at i 2013 hadde 5% av dette årskullet med jämthunder fått 1. premie samme år de var født. Figur 2 Antallet registrerte hunder av de tre største rasene i Finland viser at Jämthunden har vært jevnt økende i antall, mens antallet Norsk elghund grå og Karelsk bjørnehund har avtatt noe. Utviklingen andelen av jämthunder med HD-feil Figur 3 Kurven viser en fallende tendens av individer med HD-feil (C og D hofter) for jämthund i Finland. HD har altså ikke blitt dårligere i Finland selv om de ikke har individuelle krav til A eller B hofter for avlshunder, slik det er i Norge og Sverige. Det finske kravet er at BLUP-indeksen (se egen boks) samlet for tispa og hannhunden skal være minst 190. Dette kravet er altså litt under gjennomsnittet i rasen, men de fleste parringene gir et høyere snitt og dermed har de oppnådd det de er ute etter: å holde nivået. Jukka Immonen sier at det er nesten ingen jämthunder som har problemer med å jakte p.g.a. hoftene, dermed er det ingen grunn til å redusere utvalget av avlshunder p.g.a. fokus på HD

8 Man har ikke kunnet konstatere arvelighet når det gjelder samarbeid. Trolig burde hundeeierne undervises i hvordan man trener sine hunder. Det er jo mulig å trene samarbeid. Unghundgranskinger Potensielle avlshunder må først prøves. For dette må en ha kriterier for en potensiell avlshund. Vesentlige kriterier er tidlig og stor jaktlyst samt bra kullverdi allerede som ung. 1. premie på jaktprøve allerede ved 1,5 års alder bør være et krav for en potensiell avlshund. I kullet bør det også finnes flere individer med samme egenskaper. I Finland har FJGK i flere år arrangert faste unghundgranskinger. Avlskomiteen velger ut 25 hanner for gransking blant de 50 beste i sitt årskull ifølge prøveresultatene. Man forsøker å velge hanner etter ulike linjer, derfor blir en del veldig bra hanner ikke innbedt. Visse hanner kommer selvsagt til å få sine fem parringer og de behøver da ikke granskes. Derimot granskes de hanner som man vil vekke tispeeiernes interesse for og som er viktige for det genetiske mangfoldet. Et av de viktigste målene for granskingen er å beholde arvelig variasjon. Særlig bra alvshanner bør ha betydelig flere avkom enn middelmådige. Middelmådige kan ha fem kull, altså avkom, men det er egentlig altfor mye. Man kan si at hunden er en bra nedarver om over halvparten av avkommene har fått 1. premie på jaktprøver. I tillegg kan man kreve at en veldig bra nedarver kan få fram minst en avlshann som er like bra eller bedre enn sin far. I Finland anbefaler man at en avlshann (jämthund) bør ha høyst 150 avkom i Finland. Man kan dog pare noen svenske og norske tisper i tillegg. Prøv unge hanner Man bør heller prøve en ung hann enn å pare ei tispe med en middelmådig, eldre hann. Oppdretterne og valpekjøperne vil ha kvalitet. De fleste kjøper valper for å få en bra jakthund. En kjent nedarver er da et sikkert valg for oppdretteren og valpekjøperen. Om en tispe ikke har fått fram klart bedre resultater enn gjennomsnittet i rasen, etter sine to første valpekull, skal man ikke ta flere valpekull etter tispen. Tiden mellom generasjonene bør være så kort som mulig for å få rask arvelig framgang. Derfor skal nye hanner som prøves, være unge. Man skal helst pare de første tispene når hunden er 1,5-2,5 år. I Finland er tiden mellom generasjonene ganske kort og jeg tror at det er en årsak til at man har lykkes med å få større framgang enn andre nordiske land. I gjennomsnitt er det omlag fire år mellom generasjonene i Finland, men for de beste linjene er tiden enda kortere. Kullstørrelsen for jämthund er betydelig større enn for gråhunden. Jeg tro at det har stor betydning og derfor har jämthund som rase raskt gått fram ved siden av gråhund, sågar forbi. De beste avlstispene har hatt ganske store kull med bra kullverdi og derfor har neste generasjon hatt mye bra avlsmateriale å bruke. Ønsket antall valper har kunnet produseres med færre antall tisper sammenlignet med gråhund. Derfor har man kunnet beholde tispenes kvalitet på ganske høyt nivå. En frisk rase Jeg har hittil ikke berørt sjukdommer blant jämthunder. Det er heller ikke noe avgjørende problem i jämthundrasen i dag. Man skal selvfølgelig hele tiden følge med på helsesituasjonen, men mest krefter bør legges på å øke det jaktlige. I moderne tid er hundeavlen for forskerne, og til og med for media, først og fremst en kamp mot genetiske sjukdommer og mentale problem. Vi behøver naturligvis som jakthundoppdrettere å ta hånd om hundenes temperament og helse, men problemet er langt fra som det har blitt framført i media for visse raser på de britiske øyene. Våre hunder er jo en svært primitiv type. Alle hunder avstammer fra sørøst-asia og forfaren var antagelig en lokal ulv. Det er også enkelt å innse at ulven er stamfar til jämthunden. Nyere forskning av professor Hannes Lohis gruppe har også kommet til den konklusjon at både gråhundens og jämthundens forfar har blitt krysset med ulv igjen ( år siden). Det er veldig viktig at en jakthund er strukturelt frisk og at den er helt frisk når den brukes til jakt. En sjuk hund kan ikke være en effektiv jakthund. Ettersom det er spørsmål om jakthunder, må man selvfølgelig være observant på faktorer som påvirker hundens mulighet til å jakte. Jämthunden er en frisk rase. Sjuke hunder (fenotypisk) er veldig uvanlige. Kanskje en prosent lider av øyesjukdommer og det finnes også en mindre mengde som er mye plaget av hofteleddsdysplasi. Det finnes betydelig flere som har C hofter eller dårligere, trolig ca. 10 prosent av hundene. Jämthunden er en frisk rase. Sjuke hunder (fenotypisk) er veldig uvanlige. Om hunden har C hofter, kan den nesten alltid jage normalt. Hunder som har D hofter eller dårligere er antagelig under en prosent, og selv de fleste av dem kan brukes som jakthunder. Ettersom hofteleddsdysplasi ikke er noe problem for rasen, bør man ikke prioritere hofter så høyt som man har pleid å gjøre. Jeg anser at man bør ha et pragmatisk syk på sjukdommer. Om man leser elghundblader eller oppdretternes hjemmesider, virker det til å være sånn at røntgenresultat er viktigere enn jaktprøveresultat. Selv Svenske elghundklubben (SÄK) krever at minst halvparten av kullet er røntgenfotografert før hunden kan tas inn på unghundlister, men det holder at en av kullsøsknene er jaktpremiert. Hver og en kan fundere på om prioriteringen virkelig er den rette? Kontroll på situasjonen Øyeundersøkelser bør gjøres og hoftene røntgenfotograferes. Resultatet bør overvåkes, særlig på rasenivå. Om trenden er urovekkende, dvs. at antallet sjuke øker, bør man prioritere om på avlen for å minske denne sjukdommen. Det kommer ikke til å være effektivt eller ikke engang ønskelig å forsøke å avle alle detaljer med en gang. Det er umulig med nåværende kunnskap å nå en situasjon der alle hunder er 100 prosent friske. Man kan bare påvirke mot arvelige sjukdommer gjennom avlen. Ifølge eksperter har hver hund 5-7 «feilgener» som disponerer for at sykdom kan bryte ut. Størstedelen av feilgenene kan man ikke identifisere før hunden er sjuk og ganske ofte rekker ikke hunden bli sjuk i sin levetid. (Foto Jon Erling Skåtan) NJ(L)CH Högviltets Lucky (SE33241/10) i los med to dyr på sin andre prøve, tre måneder etter han ble sluppet første gang. Lucky er sønnesønn av Jukka Immonen sin avelsstjerne Rusmosan Kamu. De fleste i kullet starta tidlig å jage slik finnene er opptatt av og fem av syv er JCH

9 Raikukorven Napoleon (FIN30654/07) er eksempel på en Finsk jämthann som er tatt inn til Norge og som har bidratt i avlen her. Den finskfødte INT NORD UCH SE FI J(LÖ)CH Lehtikankaan Niki er en gråhund som er tatt inn til Norge og har gitt mange gode avkom her. Den er også lånt tilbake til Finland for avl der. (Foto: Leif Skiaker) Avlen bør ikke konsentreres på å unngå feil. Man bør akseptere en viss feilprosent. Målet bør være at feilprosenten ikke skal øke, for det handler jo om en frisk rase. BLUP-indeksen kan brukes som et middel når det gjelder polygenisk arvelige sjukdommer og også når det gjelder egenskaper, er BLUP-indeksen det beste verktøyet. Også gjennom å sikre den genetiske variasjonen, spesielt innenfor autoimmunale gener (såkalt MHC-kompleks, «Major Histocompactibility Complex»), gir BLUP mulighet til å forhindre genetiske sjukdommer. Faktisk trenger en ikke BLUP-indeks, dersom man forsøker å forhindre sjukdommer som f.eks. «myocitis» (muskulær betennelse), hvilket ganske sikkert er en sjukdom som har mye å gjøre med autoimmunalt system (Immunsystemet angriper friske celler i kroppen ved en «feiltakelse»). Man bør forsikre seg om en tilstrekkelig stor genetisk variasjon innenfor autoimmunale gener. Man kan gjøre dette gjennom å ta gentester og også granske litt mer om det finnes «farlige» kombinasjoner. Selvfølgelig kan også homosygoti være risikabelt. Men man har ikke tilstrekkelig sjuke hunder til å regne BLUP-indeks for disse sjukdommer. Heldigvis, må jeg jo si. Man registrerer litt over 3000 jämthunder årlig. Man har derfor arvelig variasjon. I Finland har FJGKs (Finska Jämt- och Gråhundklubben) hensikt vært at hofteleddsdysplasien ikke skal bli mer allmenn enn den har vært. Krav for registrering har vært at man må ta røntgen av hoftene på hunden før man kan få andre valpekullet. Faktisk resultat må være kjent før parring, men resultatet spiller ingen rolle. Fra 2004 har man benyttet HD BLUP-indeks. Figur 3 viser utviklingen fra år til år av hunder med hd-feil av hunder som det er tatt røntgen av. Man kan se med en gang at røntgenresultatet ikke har blitt verre og målet er oppnådd. I Finland har man også gransket rasens genetiske variasjon. Spesielt når det gjelder MHC-kompleks. Man tok bare 40 blodprøver og derfor er resultatet litt usikkert. Men i alle fall virker det å være slik at den genetiske variasjonen for jämthund i Finland ikke er mindre enn hos andre raser, f.eks. gråhund. Noen svenske importhunder eller deres avkom var med. Det skulle vært interessant å granske rasens genetiske variasjon i Sverige også! Rasetype og frisk struktur er viktigste når det gjelder eksteriør. Den største forskjellen mellom Sverige og Finland er at i Sverige er hundene ett nummer større. Når man har lånt hanner fra Sverige på 2000-tallet, har størrelsen økt i Finland også. Rasetypen er tilstrekkelig bra. Da behøver man ikke avle sterkt på eksteriøret. Mentalt er rasen veldig bra. Og sånn må det være. Det er jo snakk om en stor rase! Mer samarbeid behøves Man har hittil samarbeidet veldig lite mellom landenes hundeorganisasjoner (dvs. FJGK og SÄK). Det har vært dårlig med informasjonsbytte. FJGK har lånt noen avlshanner fra Sverige for å senke innavlsgraden i hele rasen. Men alt har gått gjennom hundeierne, svenske organisasjoner har ikke vært med. Men hundene som ble lånt til Finland har som regel lykkes ganske bra. FJGK har på 2000-tallet lånt JCH Kastor, DCH Rvikens Viktog, JCH Spets-Lappens Sakke, DCH Jojje og DCH Selbergets Jäger. Jeg vil takke hundeeierne for at de har lånt ut sine fine hanner! Disse har vært veldig viktige for rasen i Finland. Man har også kjøpt ferdige hunder mellom landene, hovedsaklig fra Finland til Sverige og den siste tiden også til Norge. JCH Holmsjöns Talo kjøpte man fra Sverige til Finland og han har vært en riktig bra avlshann. Han loste jo på sine første elger straks etter sin første fødselsdag. Man har også kjøpt valper fra andre land, ofte ganske framgangsrikt. Jeg ønsker at avlssamarbeidet også burde bedrives mellom organisasjoner. Når man henter «fremmed» blod utenlands, er det sikrest å bruke kjente nedarvere. Begrensninger i andre land kan forhindre muligheter til å bruke det beste mulige materiale. Bare de beste avkommene skal ha mulighet til å reprodusere seg. Man burde også genteste hanner man skal låne for å være sikker på at hunden har fremmed blod sammenlignet med den hjemlige populasjonen. Man burde også bruke mer inseminasjon for å bytte avlsmateriale mellom landene. Parringsreiser som tar flere dager, er for lange for de fleste oppdrettere. Og jeg synes at man bør bytte avlsmateriale mellom de beste hannene og tispene. 17

10 Fakta Foto: Tore Mælumsæter Marte Wetten Marte Wetten (Dr. Scient) er ansatt i Geninova AS for å jobbe fulltid med elghund. Marte har sin utdannelse fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, med fordypning i seleksjon og innavl. Hvor arvbare er jaktegenskapene? MARTE WETTEN, GENINOVA AS Som en del av det pågående prosjektet for å utvikle et avlsprogram på de norske elghundrasene har jeg begynt å analysere jaktegenskapene på rasen norsk elghund grå. Dataene er samlet inn i løpet av årene I denne artikkelen skal jeg presentere noen av de resultatene jeg har fått. Har dere spørsmål, svarer jeg mer enn gjerne på det. Dere kan kontakte meg på følgende marte.wetten@norsvin.no eller under «Avlshjørnet» på Geninova AS Geninova AS er et datterselskap av de to avlsselskapene Norsvin SA og Aqua Gen AS. Norsvin er et avlsselskap som eies av norske svineprodusenter og som driver avlsarbeid på gris. Aqua Gen AS er verdens største avlsselskap på laks og regnbueørret. Geninova AS ble stiftet for å drive med prosjektbasert forskning og utviklingsarbeid innenfor avl. Hensikten er å utnytte eierselskapenes kompetanse og erfaring på ulike områder innen genetikk, statistikk og avlsteknologi til å skape økt avlsfremgang og konkurransekraft for eierne. Datagrunnlag Dataene som inngikk i disse analysene var resultater fra jaktprøver med løshund, og baserer seg på prøveregler som gjaldt frem til Tilgang til dataene ble gitt av NEKF. Det var tilsammen 4467 prøver fra 1841 hunder med i analysene. I tillegg til prestasjon (poeng) på hvert enkelt moment, hadde jeg også informasjon om kjønn, eier, dommer, alder på hunden, sesong (innen år), antall jaktprøver hunden har gått tidligere, markforhold, elgbestand og føreforhold. Momenter som var registrert med verdien 0 ble satt til «manglende», da dette betyr at momentet ikke var prøvd. Datamodell Dataene ble analysert med en statistisk modell som utnytter både informasjon om dyret selv, men også informasjon på alle hundens slektninger (en såkalt dyremodell). Ved hjelp av resultater fra denne modellen kan man beregne hvor arvelige de ulike egenskapene er (arvbarhet). En arvbarhet forteller hvor stor andel av den totale variasjonen vi observerer på en egenskap som kan forklares av genetikk. Arvbarheter presenteres som et tall mellom 0 og 1, eller mellom 0 og 100 hvis det oppgis i prosent. I den samme analysen kan man også få svar på hvilke andre faktorer (miljøfaktorer) som kan påvirke prestasjonen til hunden på ei jaktprøve. De faktorene som jeg vurderte var: kjønn, dommer, alder på hunden, antall jaktprøver hunden har gått tidligere, sesong, markforhold, føreforhold og elgbestand. Faktorer som påvirker prestasjonene Resultatene viser at det er en liten (men statistisk sikker) forskjell mellom hannhunder og tisper i hvordan de presterer på ei jaktprøve på de 6 første momentene. Hannhundene var i gjennomsnitt 0,5 poeng bedre enn tispene. For sumpoeng var hannhundene 4,4 poeng over tispene. Forskjellene er altså veldig små. Både eier og dommer påvirker resultatene til hunden, men på grunn av datastrukturen kunne bare dommer inkluderes i analysene. Årsaken til dette er at mange hunder kun har en gått ei jaktprøve, samt at enkelte hundeeiere også kun har testet én hund. Modellen ble derfor ikke løsbar. Alder på hunden hadde ingen påvirkning på jaktprøveresultatene, så lenge jeg hadde med antall tidligere gåtte jaktprøver i analysene. Alder på hundene ble derfor utelatt fra modellen, mens antall gåtte prøver var med. Arvbarheter Arvegradene (h2)for jaktegenskapene er generelt lave, og tydeliggjør behovet for å bruke avlsverdier som et verktøy i avlen. Arvbarhetene er i størrelsesorden 2-14 %. Det betyr at 2-14 % av den variasjonen som observeres kan forklares av genetikk. Slike lave arvbarheter er ikke uvanlig i avl, og betyr IKKE at egenskapene ikke kan avles på. Men for egenskaper med lave arvbarheter er det særdeles viktig å benytte informasjon fra slektninger for å få til en god seleksjon. Det er derfor viktig å få økt antall hunder som gjennomfører ei jaktprøve. Den mest arvelige egenskapen er moment 8: Hørbarhet. Denne egenskapen har en arvbarhet på 14 %. Den minst arvbare egenskapen er moment 9: Samarbeid (h2=1 %)). Selve jaktegenskapene har en arvbarhet på 2-7 %. Sammenlikning med finske studier Det har blitt publisert arvbarheter på Elghund Grå i Finland av Liinamo (2009), med sammenliknbare studier. De rapporterte også generelt lave arvbarheter for jaktegenskaper (< 5 %), selv om arvbarheter på egenskapen Søk på 6 % og på egenskapen lyden av målet på 22 % ble presentert. Disse resultatene samsvarer veldig godt med resultatene i denne studien, hvor Moment 1: Søk hadde en arvbarhet på 7 % og moment 8: Hørbarhet har en arvegrad på 14 %. Oppsummering De lave arvbarhetene demonstrerer viktigheten av å introdusere avlsverdier i avlsarbeidet for jaktegenskaper på elghund. Det er også viktig å få flere hunder til å gjennomføre jaktprøver. Resultatene stemmer godt overens med tidligere publiserte resultater fra den Finske elghund populasjonen. I det videre arbeidet vil jeg jobbe mer med modellevalueringer samt estimere arvbarheter på båndhund-egenskapene og genetiske sammenhenger mellom de ulike momentene som registreres. I august reiser jeg til Canada for å presentere resultatene mine på en verdenskongress i genetikk (World Congress on Genetics Applied on Animal Production). Der håper jeg å knytte sterkere kontakt med andre forskere som jobber med avlsarbeid på hund. Referanse: Liinamo, A. E. (2009). Meetings/2009Barcelona/Papers/07_Liinamo.pdf/ Accessed on Feb Fakta Arvbarhet En arvbarhet forteller hvor stor andel av den totale variasjonen vi observerer på en egenskap som kan forklares av genetikk

11 Fakta Odd Vangen Odd Vangen er avlsforsker ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (tildligere Norges Landbrukshøgskole), og har forsket på kvantitative egenskaper og forelest om de fleste husdyrarter. Odd Vangen har vært Professor i husdyravl & genetikk siden Han har skrevet lærebøker i husdyravl og hesteavl og startet genetiske analyser av jakthundegenskaper på Engelsk Setter allerede på tidlig 1980-tallet. Senere har han hatt flere prosjekter med bruks- og rasehundklubber, både som rådgiver og som forsker på analyser av arvelighet på bruksegeskaper på hund. Odd Vangen er nå en viktig ressurs i prosjektgruppa til det nyoppstartede prosjektet på Norsk Elghund i samarbeid med NEKF og avlsmiljøet på Hamar/Ås. Framtidsrettet hundeavl ODD VANGEN Avlsarbeid er spennende og gir store muligheter for å avle bedre hunder hvis en er enige om avlsmål og hvor en vil med rasen. Det krever operative databaser med slektskap, samt prestasjoner på de viktige egenskapene en vil avle for. Her har hundeavlen mye å lære fra husdyravlen for øvrig. Vi må vite om de genetiske sammenhenger mellom egenskapene, slik at vi ikke drar på oss mange defekter fordi vi avler for feil eksteriør. Vi må kontrollere innavlen og sørge for å bevare den genetiske variasjonen i rasene for framtidig bruk og utnyttelse. Vi må også innse at hundeavlen har vært preget av alt for stor vektlegging av eksteriør og hundeutstillinger, og for lite vekt på helse, bruksegenskaper og lynne. Et bedre avlsarbeid for disse egenskapene kan bare gjøres gjennom fellesskapsløsninger og høy kompetanse på avl og genetikk. I det siste har det vært mye negativ fokus på hundeavl i ulike media. Overdreven raseavl på eksteriøre egenskaper, overdreven praktisering av innavl, utvikling av usunt eksteriør og atferd, samt økning av genetiske defekter er godt dokumentert, ikke minst i EUs dokumenter som omtaler mer enn 400 sykdommer/genetiske defekter på hund. En framtidsretta hundeavl bør ta inn over seg de feil som er gjort og forsøke å forbedre helsa i mange hunderaser. Dette kan gjøres gjennom å endre rasestandarder i mer funksjonell retning, samt gjennom å avle for bedre helse gjennom å bruke de avlsteoretiske verktøy som har vært så suksessfylte i annen husdyravl. Brukshundmiljøene har alltid naturlig nok vært mindre opptatt av eksteriøregenskaper, og mer opptatt av de spesielle bruksegenskapene som er avgjørende for en hund som skal være jakthund, sledehund, gårdshund, gjeterhund eller bare en all-round brukshund, enn selskapshundmiljøene. Noen av raseklubbene har i flere tiår drevet «eget» avlsarbeid for bruksegenskaper, basert på genetiske studier av arvelighet av de viktigste bruksegenskapene for deres rase, i de fleste tilfeller utført av vårt forskningsmiljø på NMBU (tidl. Norges landbrukshøgskole). Disse initiativene har vært drever av ildsjeler i raseklubbene. Men ildsjeler kommer og går, det er derfor behov for mer systematiske satsinger innenfor dette området. Avlsarbeid er et sterkt hjelpemiddel for å forbedre alle typer egenskaper. Et effektivt avlsarbeid er avhengig av at avlerne har en felles målsetting, dvs. felles avlsmål, og at en er enige om hvilke enkeltegenskaper en ønsker å forbedre. Med et felles avlsmålsfundament og en genuin interesse for å forbedre egenskapene hos hund, har avlsforskningen de hjelpemidler som skal til for å få til en forbedring av egenskapene hos hund. Genetisk endring skapes når vi velger nye avlshunder. Den forbedringen vi kan oppnå er avhengig av arvelighet (arvbarheten av egenskapene), variasjon i egenskapene, hvor sterkt vi kan selektere i rasen, hvilket generasjonsintervall vi har og den innavlen som skapes gjennom seleksjonen: Genetisk endring = (arvbarhet(sikkerhet)x seleksjonsstyrke x variasjon )/generasjonsintervall - innavlsøkning Arvbarheten forklarer hvor stor del av den variasjonen i en egenskap som skyldes genenes additive effekt. Vi kan kompensere for lav arvbarhet ved å inkludere informasjon om slektningers prestasjoner, og øke sikkerheten på den måten. Arvbarheten kan vi påvirke gjennom å standardisere bedømmelsen av egenskapen, enten det betyr å måle eksteriør mer objektivt eller å få jakthunddommerne til å poengsette egenskapene på samme måte, slik at for eksempel en 4-er i jaktlyst betyr det samme uavhengig av hvem som har bedømt hunden. Arvbarhetene for de fleste jaktegenskaper viser seg å stort sett å ligge på mellom 0,02 og 0,30. For helseegenskaper har noen egenskaper en enkel nedarving, dvs at egenskapen bestemmes av ett eller få gener. DA er det enkelt å drive avl. Men for de fleste helseegenskaper, inkludert HD, er den genetiske årsaken multigenetisk, dvs. bestemt av mange gener. DA klarer vi oss ikke med enkle tester, men må bruke informasjon om slektninger i tillegg til hunden selv. Typisk eksempel er at for å redusere HD omfang og selektere mot HD må en inkludere slektningsinformasjon og ikke bare avgjøre hundens genetiske status basert på egen fenotype (dvs. HD-status bare på hunden selv). Den fjerde gruppe av egenskaper på hund (i tillegg til eksteriør, bruksegenskaper og helse) er atferd/lynne/mentalitet (kjært barn har mange navn). For brukshundrasene er det riktige lynne selvsagt det som matcher gode bruksegenskaper, men på selskapshundrasene kan lynne ha en egenverdi som må tas hand om gjennom avlsarbeidet hvis en ønsker sosiale hunder som fungerer i samfunnet, sammen med andre hunder og mennesker. Resultat fra mentalitetstester kan selvsagt brukes i avlsarbeidet, problemene i dag er at testene er veldig omfattende, men begrenset omfang. Uavhengig av hvilken egenskap vi snakker om er det viktig å registrere egenskapene på mange hunder, både for å få større sikkerheter og for å kunne drive sterkere utvalg av avlshanner. Innavl er et problem i all husdyravl med begrensende antall dyr i rasen. På hund er problemene enda større fordi innavl har vært brukt omfattende som avlsmetode. Innavl er et problem av to årsaker; vi får innavlsdepresjon og vi får opphopning av uønskede enkeltgen i dobbel dose. Innavlsdepresjon gir nedgang i vitalitet, fruktbarhet etc., og uønskede enkeltgen i dobbel dose kan gi død eller alvorlig sykdom. Samtidig konsoliderer innavl de eksisterende egenskapene, og har selvsagt vært viktig for standardisering av eksteriøre trekk hos hunderasene våre. Avlsarbeid er spennende, og bruk av gode statistiske verktøy gjør at en kan oppnå ønskede endringer selv ved lave arvbarheter. Dette krever at en også bruker tilgjengelige data fra slektninger. Gjennom det nye prosjektet Fra fenotype til genotype-utvikling av avlsprogram for de norske elghundrasene skal dere som hundeeiere tilbys mulighet til å ta i bruk slike verktøy for å endre rasene deres i ønsket retning, slik at vi i fellesskap kan forvalte nasjonalrasene våre

12 Espegard ATV-HENGERE Våre gode kvalitet kombinert med konkurransedyktige priser har gjort Espegard til en ledende leverandør av ATV-hengere i Norge. Vi har ulike modeller til ulike behov. Medlemstilbud! Fra forbundet blir det nå satt stor fokus på avlsarbeid innen våre raser. Hovedmålsettingen vil være å kunne presentere hundens faktisk dokumenterte egenskaper som grunnlag for utvelgelse av neste generasjon elghunder. V.nr. 850 Espegard Elghenger Flerbrukshenger tilpasset kjøring i skogen. Rullevalse og fotbrett er standardutstyr. Leveres med baklem til elgkjøring og en tett lem til øvrig bruk. Dekk 22x10-10 Rullevalse for enklere inntauing. Kan også ettermonteres på eldre hengere. V.nr. 886 Espegard Tømmerslede til snøscooter Leveres med bakvogn som kan frakobles ved behov Ål, Telefon post@espegard.no KUN FÅ IGJEN! 9.900, Inkl. store dekk Praktisk fotbrett til å stå på , 3.290, Praktisk redskap for frakt av tømmer og materialer på vinteren. V.nr. 885 Espegard Snøscooterslede Solid vareslede med fjæring i både drag og oppheng til skiene. Kan enkelt kobles til snøscooter eller ATV til transport av diverse utstyr. Galvanisert. AVLSARBEID I FOKUS! Forbundsstyret har nå gitt klare føringer for ønsket retning innen avlsarbeid. Det skal blåses nytt liv i avlshund-lister og unghund-lister, og det skal lages et klassifiseringssystem for valpekull. Grunnlaget for indekseringen skal hentes fra hundens avlslinjer, fra hundens egne oppnådde prøve- og utstillingsresultater og fra hundens helsestatus. De nye avlsutvalgene ( se forbundets hjemmesider) overtar stafettpinnen og skal utvikle de endelige kriterier. De skal også vurdere hvordan disse opplysningene skal synliggjøres. De får også støtte fra andre komiteer som jobber med IT-løsninger. Det er også startet et arbeid med å kartlegge hvilke egenskaper som er de mest arvbare hos våre jakthunder. Det er selvsagt disse egenskapene som må ha de høyeste vekttallene i indekseringen. Her vil det hentes erfaringer fra de øvrige nordiske landene som er kommet langt på dette området, og selvsagt også fra Forskningsprosjektet på NEG og NES som NEKF er deltaker i. HD Den siste tiden er det blitt mye snakk om HD. Før var det enten konstatert HD, eller «HD-fri». I dagens system opereres det med klasse A og B som kan betegnes som HD-fritt, og klasse C,D og E som definisjon for grader av påvist HD. De siste årene har det blitt en kraftig økning i antall HD-tilfeller. I 2012 ble det for eksempel røngtet 370 NEG hunder, og av disse så fikk ca 15,5 % påvist HD. I 2013 ble 284 NEG avlest og hele 23,2 % fikk påvist HD. Det var særlig «C-hofter uten anmerkning» som hadde den største økningen. Det har også vært stor fokus på avlesningsmetoder ( Norbergs vinkel )og på andre årsaker til HD. Det er klart at omlegging av metoder, og andre uforklarlige årsaker kan være en medvirkende til den kraftige økningen. Det er i alle fall lite sannsynlig at vi skal ha en så stor økning i våre populasjoner løpet av noen år. Med dette som bakgrunn har Forbundsstyret åpnet for å bruke hunder med «C-hofter uten anmerkning» i avl. Avlsutvalgene vil med det første behandle dette i sine respektive utvalg, og komme med sin innstillig for hver enkelt rase. Det forutsettes likevel at kombinasjonen (hann/tispe) for eks. har en samlet HD-verdi på over 210 for NEG og 205 for NES. Både utenlandske elghund miljøer og andre norske hunderaser har fulgt denne regelen i flere år, og har ikke hatt noen oppgang i HD, snarere tvert om siden de får større bredde i avlsmaterialet. Bandhund / Løshund Våre elghund-raser brukes i 2 forskjellige «idretter», og dette må selvsagt reflekteres i avlsarbeidet. Det vil derfor bli laget egne lister for bandhund og egne lister for løshund. Dersom en hund har dokumenterte egenskaper i begge prøveformer, så kommer den selvsagt på begge listene. Indekseringsarbeidet vil starte så fort som mulig. Det vil i første omgang brukes kriterier som vi vet er arvbare, og i neste omgang vil dette utvikles til også å omfatte flere egenskaper. Her jobber flere av våre utvalg sammen, for å finne de riktige momenter. For at resultatene skal bli så gode som mulig er det avgjørende at flest mulig stiller sine hunder på prøver og utstillinger. Jo flere hunder som blir prøvd, jo sikrere blir resultatene og tendensene. Alle priser er eks mva og frakt 23

13 PÅ POST...! Kjell Arild Haugen Takk til Egil Skogum for utfordringen til å komme med frie tanker og historier fra jaktmiljøet. Undertegnede har passert 54 år og alle disse årene har jeg vært nær knyttet til skog og til jakt. Som skogeier, melkebonde og skogsarbeider. Melkekvota ble solgt for 3 år siden, så nå er det jobben som selger av skogsmaskiner som er min hovedgeskjeft. På tunet har vi (jeg og min datter) nå «bare» 4 gråhunder. Eldstemann Varg er passert 12 år, men like kvikk og som alltid en bankers til å finne elg. Men senere i høst kommer hund/valp nr 5, en parrings valp etter unghunden Klosterkollens Tiko. Rekruttering er viktig! Jeg bor i Gjerstad Kommune helt øst i Aust-Agder. Dette er et område som betegnelsen «før og etter elgjakta» har vært gjeldende i mange år. På slutten av 80-årene og nesten hele 90-tallet hadde vi en særdeles stor elgstamme. Vi var i noen jaktlag nede mot 600 daa pr elg i fellingsløyve. Og det var ingen problem å fylle kvotene. Senere ble stammen redusert, ikke bare litt, men i dag så er den faktisk langt under ønskelig nivå. Jeg vil bruke denne spalten på å fortelle/drøfte litt om kalveskyting. Jeg skal ikke gå inn på hvorvidt det er riktig eller ikke, men ser klart at kalveskyting kan brukes som et bestandsregulerende tiltak. I dag har vi hos oss en alt for lav elgstamme, og det vil være feil å skyte produserende kuer og kalver hos oss. Jeg tror mange undervurderer verdien av å ha gode kalveproduserende kuer i terrenget. Vår erfaring er også at de er ganske stedbundne, og dermed viktige for total elgstamme. Som eksempel kan jeg nevne at vår nabokommune Vegårshei hadde et elgmerkingsprosjekt med oppstart i Vårt jaktlag grenser mot Vegårshei og en av de merkede kuene har holdt seg i vårt jaktlag i alle år. Den var ca 5 år når den ble merket og hadde allerede hatt noen kalver. Vi har registrert denne kua med tvilling kalver de fleste åra etterpå og noen få år med single kalver. Det vil si at denne kua alene har produsert ca 20 nye elg alene, - hittil! Og den kjenner alle mine elghunder fra samme epoke etter utallige timers los og mange overnattinger sammen med dem. Tidlig på 90-tallet hadde vi fortsatt «rettet avskytning» hos oss. Vi ble hvert år tildelt kalver i tillegg til voksne dyr. Vi utnyttet oss ikke så mye av dette da vi mente at det ble feil å ikke la dyrene bli slaktemodne, altså vente til neste høst. I ettertid ser vi jo klart at dette var medvirkende årsak til en eksplosjonsartet økning i stammen! Den gangen hadde det selvsagt vært riktig å skyte noen kalver for å redusere stammen og trykket på vinterbeitene. Men ett år, på begynnelsen av 90-tallet, bestemte vi oss for å ta ut de 4 kalvene vi hadde på kvota. Dette ble en frivillig sak å være med på siden flertallet var skeptiske til kalveskyting. En lørdag etter at «den ordentlige jakta» var over, reiste jeg og to andre jegere på jakt med kalveskyting på agendaen. Som løshund-mann mener jeg at et godt «tørt søk» (leting etter elg uten lukt eller spor) er den aller viktigste egenskapet en god løshund kan ha. Jeg vet ikke om jeg hadde gode søk på bikkjene den gang, for om det ikke var los innen 10 min, så var det noe galt. Likeledes denne lørdagen, etter første slipp gikk det bare 10 min så var det los som var litt urolig og dyrene kom etter hvert rett i fanget mitt, og den første kalven ble skutt. Jeg fikk tak på bikkja, tatt ut av kalven og forflyttet meg noen hundre meter før neste slipp. Etter nye 10 minutter var det ny los som ble stående i uttaket, ikke langt fra de to postene. Når jeg kom innpå losen etter en liten time var der en hel elgfamilie og kalv nr 2 ble skutt. Bikkja ville etter stut og ku, men jeg fikk kobla og tatt ut av kalven. Nå kom de to andre jegerne og vi gjorde opp en varme og det ble kaffe og mat. De ble overrasket når jeg kunne fortelle at dette var kalv nr 2 for dagen. De hadde ikke hørt noe skudd og jaktradioer fungerte ikke så godt den gangen. Det var ennå tidlig på formiddagen og på en ås rett ved hadde vi registrert ku med tvilling kalver tidligere i jakta. Denne gangen gikk vi i følge bort mot åsen og slapp bikkja der sammen. Nok en gang gikk det bare 10 minutt så var det los. Bonzo sto dønn stille i los på toppen av heia og vi tenkte at dette var typisk ku med tvilling kalver. Jeg utfordret de to andre jegerne til å stille innpå losen. Min bror, som var en av dem, fikk «æren» av å prøve. Losen sto i et tett plantefelt og han brukte laaang tid på å krabbe inn. Han telte etterhvert 12 elg bein, og etter litt venting fikk han skutt den ene kalven. Da var klokka halv 12 og vi hadde altså skutt 3 elg i 3 forskjellige loser på en halv dag. Til sammenligning kan vi i dag jakte en hel langhelg uten å få skutt noen dyr. Resten av den dagen og mye av kvelden gikk til å dra kalver langs blaute myrer og over heier. Den gang var kalvene tunge og vi hadde ikke tilgang til så mye trekkraft. Og selvsagt var alle kalvene skutt veldig langt til skogs og vi var kun 3 personer. Jeg har skutt mange kalver opp gjennom tidene og har mange ganger opplevd det som sikkert veldig mange andre jegere har opplevd. Kua syter med å reise fra kalven, den hopper opp og ned på kalven i lenger tid og det er ikke bestandig den vil reise så langt. Jeg har ved flere anledninger opplevd at ku uten kalv, som går sammen med ungdyr (kalv fra i fjor), reagerer på samme måte når jeg skyter ungdyret. Instinktene er på plass. Som sikkert de fleste løshund jegere har også jeg mange «nær-elg» historier og jeg har måttet forlate bakkenivå ved flere anledninger. Men den mest ubehagelige opplevelsen jeg kan huske kom samme høsten som jeg alt har fortalt om. Unghunder og unge jegere får litt særbehandling hos oss, og den 4. kalven på kvota dette året skulle jeg jakte på med en unghund. Tidlig en søndags morgen i slutten av oktober slapp jeg Birk og etter litt lek og moro reiste han ut og om en stund ble det et urolig uttak bare 300 meter unna. Det løsnet etter bare noen minutter, men ble stående bare en liten kilometer vekk. Når jeg var inne på losen første gangen registrerte jeg at det var ku, høyst sannsynlig med tvilling kalver. Men kua dekte kalvene hele tiden, og de var veldig urolige. Losen løsnet og flyttet gang på gang, jeg var innpå mange ganger men hver gang stod kalvene bak. Det nærmet seg mørkets frembrudd siste gang jeg var inne på losen. Denne gangen ville jeg prøve en ny taktikk med å trosse vinden litt og prøve å stille inn fra en annen side. Jeg brukte lang tid og var til slutt inne på 80 meter og hadde åpen bane til losdyra. Men jammen så stod ikke kalvene bak kua nå også. Jeg hadde bare denne sjansen, og måtte bare vente. Etter ca en halvtime, da kua vridde seg litt mot Birk som stod bak og losa, så stakk hals og hode av den ene kalven frem foran bringa til kua. Da smalt det og kalven gikk rett i bakken. Problemet var at kua flytta seg bare ca 10 meter bakover og Birk ble enda mer gira og losa på ku og den andre kalven. Etter at jeg ventet litt og skumringa seig på måtte jeg, med ladd våpen og sikring av dra kalven 20 meter bort til en furu med «klatrekvist». Kua blåste i nasa hele tiden og fulgte etter og sto på 15 meter når jeg tok ut av kalven. Da hadde jeg prøvd skremmeskudd og andre skremmemetoder. Ho gjorde kun et utslag mot meg men det var bare halvhjertet. Men ho stod helt stille, la på ørene og blåste i nesa hele tiden. Når jeg var ferdig med vomming, så dro jeg kalven 200 meter ned til en myr og la den i et dike med mye vann. Her fløyta jeg kalven 300 meter i bekken til enden av myra og en traktorvei. Da var det stup mørkt og kua og den andre kalven gikk i ganglos bare 20 meter parallelt med meg hele tiden. Dette var ingen hyggelig opplevelse og jeg hadde nok agert noe annerledes på en slik situasjon i dag. Kanskje venta med å frakte kalven til neste morgen? Det hører med til historien at losen hadde flyttet seg 200 meter når jeg senere på kvelden var inne med traktoren for å hente kalven. Birk kom på innkalling da, men det var antakelig siste gang jeg kunne kalle han inn fra «Selv om jeg har nesten 100 slike på samvittigheten, så er det like moro hver gang. Og det er MIN elg» hilsen Varg 12 år

14 los. Dessverre ble Birk bare 3 år da jeg måtte avlive han pga sykdom. Jeg har de senere år både jaktet, stilt på jaktprøver og dømt på jaktprøver mange steder i Norge. Jeg opplever meget stor variasjon i elgstammen og selvsagt stor variasjon i adferdsmønsteret til elgen. Blant annet så har et større innslag av rovdyr endret jaktopplevelsene våre betraktelig. Ikke langt fra oss, nærmere bestemt Åmli, på grensen mot Evje ble det i høst funnet hele 18 elgkadaver som var tatt av ulv. Det var nesten ikke elg igjen i området og de få som var igjen var så lette på bena at de tok rett ut og holdt det gående i flere mil. I samme område herjet ulven i saueflokker og regelrett slaktet ned og drepte et stort antall bufe. Det ble også registrert ulv og ulvespor langs gjerdene på barnehager et par plasser i distriktet. Og her er det egentlig en ulvefri sone!! Jeg skal ikke dra denne diskusjonen videre her, men vi har mange store utfordringer i fremtiden! Min utfordring i «På Post»- spalten går videre til Jon Erling Skåtan som bor i Lyngdal. Han har jobbet med elghunder i mange år og har sikkert noen tanker å dele med oss! Profine er basert på rene råvarer med en tilnærming til naturen Neste «På Post!»: Jon Erling Skåtan Inngangsluke Tett, lydløs og slipper inn lys. 4 standard størrelser. Kan skreddersys. Hytar ' n Spruter vann på hunden når den bjeffer Varmeelement 24 volt godkjent for bruk i hundehus. Oppvarmet vannskål Holder vannet isfritt! 24 volt Priser fra kr 399,- pr 15 kg Rabatter for forhandlere og storforbrukere Profine er utviklet i overensstemmelse med nyeste vitenskapelige forskning om hundens næringsbehov. Profines primære mål er å tilby naturlig og sunn ernæring gjennom en hunds livsløp. Profine inneholder de beste og ferskeste animalske råvarer som kylling, kyllinglever, lam, kalkun, laks, fjørfefett og lakseolje. Profine har en unik oppskrift med lavt korninnhold og vegetabilske råvarer som består av poteter, som er bearbeidet for å gi hunden en sunn bakterieflora i tarmen og derav optimalt opptak av næringsstoffer. Inneholder også mais, tomater, tørkede epler og yucca schidigera ekstrakt. Unike råvarer som tilfører hunden energi som effektivt blir fordøyet uten bivirkninger som matallergi, matintoleranse eller fordøyelsesproblemer. KK Import VI HAR OGSÅ: Rimelige hundegårdselementer Golvvarme Hundehus Vestliveien 3, 1960 Løken Mobil: Fax: Tlf E-post: willkri@online.no Internett: NY IMPORTØR: TINES HUND & KATT AS, Nordre Kullerød 17C, 3241 Sandefjord post@tineshundogkatt.no Tlf

15 PORTRETTET Arne Olav Vårtun Navn: Arne Olav Vårtun Født: 1964 Bor: Folldal, Hedmark Sivilstatus: Samboer med Ingvild Barn: Mari, Elin og Ola Klubb: Østerdalen Elghundklubb Interesser: Musikk, kultur, hund og jakt Med hjartet på rette staden I denne utgaven av Elghunden har vi møtt en ildsjel for kultur og avl av hvit elghund. - Jeg er ikke «rasefanatiker» i forhold til svensk hvit elghund, jeg er vokst opp med grå elghund og liker både den, svart og jämt, forteller Arne Olav Vårtun som sitter i avlsrådet i den svensk hvite elghund klubben og driver Kennel Kollutholen. AV LINN AUTHEN utstillingschampion. Jeg kjente godt at hun også ble brukt som bandhund, da hun hadde god kontakt med meg som fører og hun var en dreven jakthund, så utrolig moro å få lov å gå med henne. Hundepraten gikk og det var ikke så nøye å prate om Arne Olav og hans oppvekst, for engasjementet rundt hund var det vi snakket om. Besteforeldrene til Arne Olav bygde gården Øystad i Folldal. Arne Olav bygget nytt hus på gården til besteforeldrene. Da jeg flyttet hit drev bestefar med kuer, når jeg tok over gården gikk jeg over til sau. Sauen går i fjellet nå, men jeg har fått et lam som har en spesiell farge som får gå hjemme i sommer. Praten sporer raskt tilbake til hund og jakt. Arne Olav har fem års fartstid i avlsrådet for Svensk Hvit Elghund, det er spennende og interessant, spesielt med en slik rase som svensk hvit elghund som ble grunnlagt så sent som 1993 og i Norge 1995 forteller Arne Olav. - Vi ser mer av hva avl gjør og hvor viktig det er med jaktprøver og utstilling for å finne de beste individene til videre avls arbeid, fortetter han. Et problem er at vi ikke får nok hundeeiere til å stille på jaktprøver og utstilling, noe som er veldig viktig, spesielt med så lite antall hunder i Norge, Sverige og Finland. Vi er helt klart avhenging av at hundeeiere tar ansvar for rasen de har valgt og hjelper til med arbeidet slik at vi kan avle videre på de beste hundene, og unngå for stor innavl. Rasen har i dag 1661 registrerte hunder født etter I Norge har vi 390 hunder (402 i Finland og 869 i Sverige) i løpet av 2013 ble det registrert 131 valper, 21 kull med gjennomsnittlig 6,2 valper. Elghunden lurer på om ikke Arne Olav kan gi oss noen råd. Det er ingen hemmelighet at ansvaret ligger hos oppdretteren og at oppfølgning av valpekjøperen er viktig. Det å prioritere valpekjøpere som ønsker å bruke hundene aktivt til jakt, HD - røntgen av hundene og stille disse på jaktprøver og utstillinger er det viktigste vi gjør som oppdretter for å bevare rasen og ivareta de mål som er satt for vår avl. Arne Olav klarer ikke presisere det nok hvor viktig det er med jaktprøver og utstillinger. Selv når man har mange hunder å velge i er det ikke slik at det ikke er så nøye med hvordan hundene ser ut eller hvordan de opptrer på jakt, genetikken slipper vi ikke unna. Det er viktig uansett rase og et ansvar vi som hundeiere må ta med på kjøpet når vi kjøper oss hund. Og spesielt viktig når vi har en så liten populasjon som vi har på svensk hvit elghund. Så kom dere ut på jaktprøver og utstillinger, det er både gøy sosialt og man lærer noen hver gang, og man får masse erfaring og tips fra dommer. De er her for å hjelpe oss og hunden til en best mulig prøve. Dem biter ikke og det er bare hyggelig å gå jaktprøver, men også spennende. Så kom dere ut i skogen og få dere noen fantastiske opplevelse. Arne Olav hadde et godt forhold til hundene sine og hundene var hele tiden opptatt av han, det var ikke vanskelig å se at disse hadde vært på tur før. Arne Olav gikk med sitt eget oppdrett på turen Kollutholens Raia hun har 1.pr på bandhundprøve og 2.pr på løshundprøve og er datter av Lussi. Elghunden lurer på hvorfor valgte du denne rasen? Jeg kom bort i rasen ved en tilfeldighet, da en nabo hadde kull. Vi valgte å kjøpe en valp da vi ble introdusert for rasen som hadde de kvalitetene jeg var ute etter, god jakthund, både løs og i band og som ikke er bjeffete, men rolig, trygg og en god familiehund. Jeg er oppvokst med gråhund, men etter at vi skaffet oss hvit elghund er ikke valget vanskelig lenger, smiler Arne Olav med glimt i øyet. Jeg er ikke «rasefanatiker» i forhold til svensk hvit elghund, jeg er vokst opp med grå elghund og liker Elghunden svinger opp fra Ringebu retning Folldal. Reisen over Rondane tar pusten fra meg, det er så vakkert. Det er flott vær, varmt og det er tidlig på morgenen. Sauene og kuene på fjellet ligger rett ut i vei banen, og bilene finner stier blant dyra for å kunne passere. Ingen plaget de, bare lært å leve i pakt med fjell livet og husdyrene som går løse rundt i fjellet. En følelse av harmoni kommer til overflaten. I dag skal vi møte Arne Olav i Folldal, han er rektor på kulturskolen i Folldal. Han er glad i musikk og dirigent for skolekorpset og janitsjarkorpset i Folldal de siste 25 årene. Elghunden lurte på om ikke vi skulle ta med oss hundene ut på en tur i det flotte været og de naturskjønne omgivelsene. Vi tok hver vår hund og gikk oss en tur i terrenget der Arne Olav jakter til vanlig. Kollutholen er navnet på åsen der vi gikk med bikkjene som Arne Olav har brukt som kennel navn på sitt oppdrett. Hundene hadde nesa i bakken og i været og de var på jobb ja, veldig til markering på turen, hadde ikke skravla gått, så hadde vi nok fått sett dyr, for ferske spor og ivrige hunder fortalte oss at her er det dyr. Elghunden fikk gå med ho gamle mor Sætertunets Lussi, hun har 1 pr. som løshund og er Arne Olav Har ønsket å gi ungene interesse for friluftsliv og jakt. Det har aldri vært snakk om tvang, men alle 3 tok jegerprøven da de ble gamle nok, og jakter fortsatt både storvilt- elg og rein, og småvilt. Her er bildene av første storbukk på rein for jentene, samt Ola med sin andre okse, begge skutt i los for NUCH Sætertunets Lussi

16 Ny modell Meostar R2 med 6xzoom både den, svart og jämt. Men de hvite har alle de egenskapene jeg liker, god psyke, flotte familiehunder, stor jaktiver, kan brukes både som løshund og bandhund og er «stille» i hundegården. Arne Olav forteller at det er spesielt gøy og morsomt når noen av de unge eller nye på jaktlaget får skyte elg for hundene, enten i los eller etter godt bandhundarbeid. Arne Olav har 3 barn og alle er like opptatt av jakt. Elghunden lurte på om ikke Arne Olav har noen bilder av han ved et fall, men vi lyktes ikke med det. Han har vært mest opptatt av å ta bilder av barna og de andre jaktkompisene. En ildsjel. Tiden flyr av gårde når man treffer engasjerte ildsjeler, Arne Olav har blant annet blitt utnevnt til æresmedlem i Folldal skolekorps i 2005 og i Folldal Janitsjarkorps i Jeg har vært Rennleder for skiskyting i Folldal idrettsforening, blant annet under NM senior i 2007 og flere ØM og Norges cuper. I 2007 fikk Arne Olav Frivillighetsprisen fra Hedmark fylke for arbeidet med sang, musikk og idrett. Arne Olav vil gjerne benytte sjansen å si litt om Svensk Hvit Elghund. Rasen er kjent for sin kontakt- og samarbeidsvillighet under jakt. Den er lett å trene og fungerer godt både som løs- og bandhund, samt ettersøkshund - ofte i en og samme hund. Selv om dens interesse først og fremst er rettet mot elg, er den også anvendelig for jakt på andre dyr som lar seg stille som bjørn, grevling og gaupe. Rasens økende popularitet skyldes i stor grad dens utmerkede gemytt. Den bjeffer ikke i utide, er lett dressert, rolig og tålmodig med barn. Ottsjö-Jim, som ble født på begynnelsen av 40-tallet, regnes som rasens stamfar. Det ble skutt over 100 elg for han. Han ble far til mange gode elghunder, og finnes også bak mange jämthunder. Han var selv grå, men ble bl.a. far til to hvite valper på 50-tallet, en tispe og en hannhund som fikk navnet Tass. I 1960 ble det født to hvite valper hos Lars Jönsson; Vita og Snögubben, også disse bak Ottsjö-Jim. Vita ble parret med Tass. Slik startet Lars Jönsson sitt pionerarbeid med oppdrett av hvite elghunder. Den Svenske Hvite Elghunden ble godkjent så sent som i 1993 i Sverige og i 1995 i Norge. Elghunden vender nesa hjemover til Østlandet hvor jeg sitter igjen med et inntrykk av en ildsjel med en god porsjon tålmodighet og engasjement for alt rundt seg og uansett hva han driver med så er det gjennomført og ikke stort er lagt til tilfeldighetene. En ydmyk kar med hjertet på den rette staden. EUROPEAN OPTICS since 1933 Importør: Vaabenhuset Nygård AS Ny stjerne blant håndkikkerter Tlf.: VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET 192x126_meopta_adv_02.indd :50:46 Vi ønsker lykke til med videre avls arbeid og ikke minst skitt jakt. Takk for oss. Arne Olav passer godt på lammet med de flotte tegningene og den spesielle fargen. 30

17 Norge på langs med Jämthund at en skal gå med tung sekk og hund mellom Hennings vær og Kalle i Lofoten. Kroppen hennes ellers gikk det også fint med. Selvsagt var hun litt stiv innimellom, akkurat som meg, men ikke mer enn at det kan sies å ha gått knirkefritt. Ikke bare er Wilma sterk og utholdende på innsiden, men også på utsiden; det skal mye til før vær og vind biter på den frøkna. Selv da vi lå værfast og det snødde og blåste storm utenfor teltet, var dagens høydepunkt for Wilma de gangene hun fikk gå ut og røre på seg. For Wilma var det mer slitsomt da snøen forsvant og det ble varmere i været. Da ble redningen hennes å legge seg ned i bekker, myrer og sølepytter som vi gikk forbi, for å avkjøle seg. Å gå på snø er ikke alltid like spennende for en jakthund, da det er lite å lukte på. Etter hvert var derfor alt som rørte på seg rundt oss av interesse, enten det var en barkbit som blåste bortover på snøen, ei rype eller, best/verst (ettersom hvem av oss du spør) av alt, et reinsdyr. Jo lenger nord vi kom, jo flere reinsdyr møtte vi på. Det skal sies at selv om jeg syntes det var kjekt av hun fant noe av interesse, er det ganske slitsomt å ha en hund, hvis lidenskap i livet er å jakte hjortevilt, med på tur i reinsdyrenes land. Wilma ble helt fra seg da hun så rein, og bjeffet og grein og dro meg nesten overende. Hver eneste gang. Underveis på turen har vi sovet i telt, på DNT-hytter, private hytter, fått overnatte hos gjestmilde folk og, når været har tillatt det, under åpen himmel. Å ha med Wilma har gjort teltlivet, og livet generelt, mye koseligere. Etter bare noen dager på tur skjønte Wilma hvordan rutinene var, og innordnet seg etter det, og det var ikke bare jeg som satt pris på å krølle meg sammen i soveposen da kvelden kom. Det hendte mer enn én gang at hun maste pent på om hun ikke kunne få lov til å gå inn og legge seg i Jervehiet sitt snart. Ellers har vi slappet av i solveggen sammen, jobbet oss gjennom tung snø sammen, delt lunsj, gleder og sorger, og generelt hatt en knakandes fin tur. Etter et halvt år med planlegging, tok jeg i februar med meg familiens Jämthund på langtur og realiserte med det en av mine drømmer. Planen var å gå Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp, og det klarte vi jammen meg også. Wilma benytter enhver mulighet til å kjøle seg ned i myrhull o.l. Wilma soler seg på toppen av Snøhetta TEKST/FOTO: LENE BERGLI Wilma er ei flott tispe på 4 år, dog noe større enn hun ideelt sett skulle være og litt over gjennomsnittet bedagelig. Jeg var derfor litt spent på hvordan det skulle bli å ta henne med på en sånn tur. Det gikk imidlertid over all forventning, og vi stiller nok med en blodtrimma hund til jakta i år. Til å begynne med på vår lange vandring, tok vi det veldig rolig; Wilma fikk gå uten kløv og dagsetappene var korte. Etter hvert ble kløven tatt i bruk, og jeg økte vekten på den sakte, men sikkert, til hun berte sin egen mat. En godt trent kløvhund skal kunne bære opp mot halvparten av sin egen vekt, noe som for Wilma ville betydd ca. 18 kilo. Jeg valgte heller å ta noen kilo ekstra selv, enn å lesse det på Wilma. Det var kanskje en av grunnene til at jeg hadde med meg en frisk og rask hund hele veien. Den eneste gangen hun var sårbeint, var etter en lang dag med gåing i fjæra i Lofoten. Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg aldri gått der, men en lærer så lenge en lever, og nå vet jeg at det ikke er meningen Turkompiser Litt ruskevær biter ikke på Wilma Teltlivet 32 33

18 20 år med godkjent ettersøkshund endringer er på gang AV SOLVEIG HAUGAN JONSEN Det er 20 år siden kravet om tilgang på godkjent ettersøkshund for å jakte elg, hjort og rådyr ble innført. Forskriften om ettersøkshund ble gjort gjeldene fra , men kravet var allerede hjemlet i Hjorteviltforskriften fra Den som var deltaker på et møte i en lokal Elghundklubb på den tida kunne ikke unngå å høre ukvemsord om det nye regelverket med krav som som innebar at hunden i tillegg til å avlegge fersksporprøve også skulle testes på et kunstig utlagt blodspor den gangen kalt viltspor. Det ble argumentert med at våre elghunder var avlet fram for å spore elg gjennom flere hundre år. I tillegg hadde et stort antall gjennomførte jaktprøver fra starten av 1950-tallet og framover gitt betydelige bidrag til avls-arbeidet. Det ble også vektlagt at Norske Elghundklubbers Forbund allerede i 1973 innførte regler for sporprøvebevis. Det ble derfor hevdet at en ny godkjenningsordning for ettersøkshund ikke var nødvendig for hunder av elghundrasene. - Det burde være mer enn godt nok at elghundene våre var jaktpremiert, hadde utstedt sporprøvebevis og i tillegg kunne stille elgen i los om den var skadd! Motstanden mot kravet om godkjent blodspor i tilegg til ferskspor var nok medvirkende årsak til at det i perioden fram til ble en overgangsordning for hunder av elghundrasene som med sporprøvebevis fikk status som godkjent ettersøkshund i eget jaktfelt. Disse hundene beholdt sin godkjenning så lenge hunden levde. Fra var det ikke lenger nok med godkjent sporprøve. Godkjenningen av ettersøkshund for eget jaktfelt og forutsatte heretter at elghunden var jaktpremiert og hadde avlagt fersksporprøve med minimum 7 poeng i sporing. Kravet til generell godkjenning som ettersøkshund forutsatte derimot at hunden hadde avlagt fersksporprøve med minimum 7 poeng i sporing og i tillegg hadde minst 2. premie på blodsporprøve. Ettersøkshundene følger ikke sporet av friske dyr Det lå i kortene allerede når forskriften om ettersøkshund ble innført i 1994 at ordningen skulle evalueres etter noen år. Direktoratet for naturforvaltning (DN) nedsatte i 2010 en kontaktgruppe bestående av representanter fra DN, Norges Jeger- og Fiskerforbund samt Norsk Kennel Klub i den hensikt å evaluere den nåværende ordningen med opplæring og godkjenning av ettersøkshunder. Kontaktgruppa ønsket i sitt arbeid å se nærmere på om hunder godkjent etter ulike godkjenningsordninger fungerte etter hensikten. Dette oppdraget ble satt bort til NINA å gjennomføre. Undersøkelsen ble gjennomført ved å teste godkjente ettersøks-ekvipasjers evne til å spore 13 GPS merka elger i Gardermoen-området og 5 radiomerka hjorter i Hordaland. Hvordan testen ble gjennomført er beskrevet i NINA rapport 688: I forkant av testene ble elgene eller hjortene oppsøkt og skremt av en person, hvorpå dyreindividets siste posisjon før skremming ble merket, og den umiddelbare fluktretningen ble registrert. Hvert av ettersøksdyrene ble observert direkte for å forsikre oss om at ingen medfølgende, umerka individer skulle kunne villede hunden. Ettersøksekvipasjen ble siden satt til å sporedyret etter en tidsforsinkelse på 2-22 timer, og fikk anledning til å holde på i en time før ettersøket ble avsluttet. Oppsummert konkluderer NINArapporten med at det kun var en av hundene som under tvil fulgte sporet den var satt på. Et stort flertall av hundene byttet over til annet ferskere spor i løpet av sporingen. Det konkluderes derfor med at ettersøksekvipasjene i liten grad evner å følge ettersøksdyret de var satt til å spore. Det settes derfor store spørsmålstegn ved om dagens godkjenningsordning og opptrening er det som sikrer gode og pålitelige ettersøkshunder. Rapporten gjør videre oppmerksom på at det er mulig at hunder har bedre evne, og større iver i å spore skadde dyr, men at dette ikke har vært mulig å avklare. NINA ønsker større fokus på individtrening slik at hunder fra start av lærer å skille mellom ulike individ innen samme art. Praktiske ettersøk er vellykkede Måten undersøkelsen er gjennomført på og konklusjonene i NINArapporten har møtt betydelig motstand både i jegerkretser og i hundemiljøet. Mange frykter at rappporten skal bli brukt som et sannhetsvitne om hvordan ettersøkshundene fungerer. Det hevdes at det sporingsundersøkelsen i virkeligheten viser er hvor viktig det er at ettersøkshunden kommer raskt til skadestedet. Jo lenger tid det går fra dyret er påskutt eller påkjørt, jo større utfordring er det for ettersøkshunden at ferskere spor krysser sporet. Det blir også pekt på at et stort antall av gjennomførte praktiske ettersøk tross alt er vellykkede, og at mange praktiske ettersøk nettopp viser at hunden har større lyst og evne til å følge spor og vitring av skadde dyr, enn av ferske friske dyr. Dokumentasjon av gjennomførte ettersøk Om kontaktgruppen nedsatt av DN (nå Miljødirektoratet)har hatt nytte av NINA-rapporten i sitt arbeid er ikke kjent. Det som savnes er imidlertid en evaluering av ettersøkshunden/ekvipasjen basert på statistikk og faktiske opplysninger om gjennomførte ettersøk basert på opplysninger fra kommunale fallviltgrupper, eller basert på statistikk innhentet direkte fra ettersøks-ekvipasjene rundt omkring i landet. En slik statistikk burde inneholde opplysninger om hunderase, godkjennings-år og type godkjenning, antall gjennomførte ettersøk det enkelte år, årsak til det enkelte ettersøk, oppdragsgiver, vilt-art, utfall av hvert ettersøk, eventuell årsak til negativt resultat. Norske Elghundklubbers Forbund har i flere år oppfordret til registrering av ettersøk med elghundrasene på sin webside. Hensikten er å bruke de innkomne opplysninger som dokumentasjon og som grunnlag for argumentasjon i debatten om ettersøkshund. Det er så langt ikke publisert data basert på disse registreringene, men dette er uansett er godt tiltak som fortjener god oppslutning. Godkjenning av ettersøkshund for eget jaktfelt fjernes Hjorteviltforskriften ble endret i Desember Denne endringen innebærer blant annet at godkjenningsordningen Ettersøkshund godkjent for eget jaktfelt og nabojaktfelt bortfaller fra Hunder som er godkjent før denne dato beholder sin godkjenning så lenge de lever. Etter den dato må alle hunder avlegge både blodsporprøve og fersksporprøve i samsvar med NKKs Regler for blodspor og ferskspor, og oppfylle krav til premiering for godkjenning av ettersøkshund. Kravet til premiering er ikke endret. Det vil si at godkjenning forutsetter minst 7 poeng på fersksporprøve og 2. premie på blodspor. Jaktprøvedommere kan ikke dømme ettersøkshund Instruks for prøving og godkjenning av ettersøkshund (Vedlegg til Veileder til Hjorteviltforskriften) fastsatt av Miljødirektoratet 1. Desember 2013 er gjort gjeldene allerede fra Her er det fastsatt at det kun er NKKs autoriserte ettersøksdommere som kan dømme blodspor og ferskspor som grunnlag for godkjenning av ettersøkshund. NKKs jaktprøvedommere, som er autorisert for å dømme ferskspor, kan heretter kun dømme ferskspor som grunnlag for godkjenning av ettersøkshund i eget lag så lenge ordningen varer. Deretter kan disse dommerne kun dømme ferskspor som grunnlag for jaktprøver for elghundrasene. Ingebrigt Stensaas i Miljødirektoratet begrunner endringen med at det er slik Miljødirektoratet har tenkt helt siden forskriften om ettersøkshund ble innført. Det vil si at ettersøksdommere skal dømme ettersøkshund og elghunddommere skal dømme elghund. Han innrømmer at han er ukjent med utdan ningsløpet som fører fram til autorisasjon som jaktprøvedommer løshund og bandhund. Denne endringen virker provoserende på mange jaktprøvedommere fordi utdanningsløpet for å dømme ferskspor i egenskap av ettersøksdommer eller jaktprøvedommer er likt, mange jaktprøvedommere har dømt fersksporprøver i årevis og alle fersksporprøver gjennomføres etter nøyaktig det samme regelverket. Dagens fersksporprøve er til og med basert på det samme regelverket som tidligere lå til grunn for å utstede sporprøvebevis. Noen spør seg nok også hvem det er pr dato som gjen- nomfører og dømmer flest fersksporprøver på elg og hjort som grunnlag for godkjenning av ettersøkshund. Desssverre har ikke NKK kapasitet til å hente ut denne statistikken. Mange mener at det vil merkes at jaktprøvedommere, løshund og bandhund ikke lenger kan dømme ettersøkshund på ferskspor. Kapasiteten til å gjennomføre fersksporprøver vil bli svekket samtidig som regelendringen fra 2016 fører til økt behov for godkjenning av nye hunder/ ekvipasjer. Mer fokus på ettersøksekvipasjen Instruksen for prøving og godkjenning av ettersøkshund omtaler også et punkt som går på instruktøropplæring og kursing av hundeførere. Tidligere har nesten alt fokus vært rettet mot hunden, heretter settes det også krav til at ekvipasje som påtar seg oppdrag, og skriver avtale med andre/det offentlige, skal ha gjennomført et standard kursopplegg for å bli kompetent fører av ettersøkshund. Det vises her til kursopplæring gjennom NJFF eller kurs arrangert av Norsk Schweisshundklub etter opplegg godkjent av Miljødirektoratet. Flere har pekt på at Norske Elghundklubbers Forbund bør sørge for å utarbeide et tilsvarende kursopplegg for å utdanne førere av ettersøkshund. Fra må hunden gjennomføre både blodsporprøve og fersksporprøve med oppnådd krav til premiering for å bli godkjent ettersøkshund. Siste nytt hvem kan dømme ferskspor I august 2014 sendte NKK et brev til Miljødirektoratet der de orienterer om at NKK inntil videre også vil godkjenne alle avlagte fersksporprøver med jaktprøvedommer autorisert for å dømme ferskspor. NKK avventer en avklaring i saken fra Miljødirektoratet

19 SUKSESS Når det beste innen sikkerhet og perfekt ergometri møtes, kan jegeren bruke alle sine sanser på det som betyr mest nemlig jakten. Med det unike DURA SAFE konseptet på SAUER 101 låses selve tennstiften. Den kan oppheves lydløst og komfortabelt. Dette gir deg en trygghet, som gjør at du er klar når det teller. Våpen selges kun til personer med gyldig våpentillatelse. Vil prege hunden til å bli spornøye AV SOLVEIG HAUGAN JONSEN Kongsvinger er den kommunen i landet hvor det blir ihjelkjørt flest elg av bil. Som eksempel nevnes at det fra våren 2010 til våren 2011 ble ihjelkjørt 35 elger og 60 rådyr. De fleste meldinger går via Politiet på Hamar eller Kongsvinger til leder i fallviltgruppa, Kjell Hauger. Noen meldinger kommer også inn direkte fra den som har kjørt på dyret, men alt skal registreres ved melding til Politiet. Kjell Hauger har gjennomført ettersøks-oppdrag for Viltnemnda tilbake til 1995 og senere som medlem av fallviltgruppa. Kjell har trent ettersøkshund til godkjenning siden ordningen ble innført, og er kanskje mer positiv til å trene blodspor enn gjennomsnittet av de som bruker elghund i jakt. Mange ettersøksoppdrag i året gir maksimale forhold for å trene hund. Topsy, den forrige hunden til Kjell, ble aktivt brukt som ettersøkshund i 11 år, både på trafikkskadd elg og i forbindelse med ettersøk i jaktsammenheng. -Topsy reagerte bare telefonen ringte. Hun visste hva ordet elg betydde, sier Kjell Hauger. Fokus på å gå sakte på sporet Kjell Hauger har arbeidet i skogen hele livet og har vært aktiv orienteringsløper med gode plasseringer i NM. Han husker tilbake til de første årene med jakt med elghund i bånd og stor fart i sporet. Før tenkte vi kun på å finne elg og jage elg, sier Kjell. Med fokus på ettersøksjakt ble farta i skogen satt betydelig ned. Nå er fokuset på å gå sakte! Flere har prøvd å rekruttere den erfarne hundefører n til å gå jaktprøver, men Kjell vil først og fremst prege sine hunder på å bli spornøye siden de brukes helårs som ettersøkshunder. Kjell frykter at preging på overvær ikke er rette opplæringen, og at hundene lett vil kunne svitsje over til andre dyr enn det som er skadd. Det har han sett flere eksempler på. Kjell vil først og fremst ha en hund som er spornøye, en hund som markerer blod, hår og andre mulige tegn på at det er sporet av det rette dyret de følger. Trener blodspor og gamle elgspor Når Kjell Hauger lærer opp en valp starter han med å gå blodspor og får hunden godkjent på blodspor i så ung alder som mulig. Han har likevel ingen problemer med å få hunden til å følge elgspor. Kjell har tidligere opplevd at gamle hunder som er brukt mye i jakt helst vil lete opp og følge nye spor. Derfor har han de siste årene blitt mer bevisst på å trene hunden på gamle elgspor. Det vil si at han søker opp terreng og finner elg kvelden før. Dagen etter får hunden i oppgave å finne og følge sporet. Har det travelt i elgjakta Kjell Hauger har vært jaktleder og hundekar på Lystad Skog jaktlag i 46 år. Han føler ikke at det er noe motsetningsforhold mellom det å bruke elghunden i jakt og på ettersøk. Han legger til at dette nok er vanskeligere å kombinere når det gjelder rådyrhunder. Dette fordi en rådyrhund brukt på jakt har lett for å lose. Utfordringen for Kjell Hauger er størst når han selv har vakt for Kongsvinger Ettersøksring og et ettersøksoppdrag kommer midt i elgjakta. Samtidig kommer det kanskje inn melding om påkjørt vilt. Kjell mener at mange elgjaktlag som har avtale om ettersøkshund gjerne kunne ha nedlagt et større arbeid med å trene opp ettersøkshund i eget lag. - Noen prøver å finne elgen med egne ikke godkjente hunder først. Hunder og gubber tramper rundt i terrenget. Først når alt annet ikke lykkes tilkalles ettersøksekvipasjen. Hvis de ikke stoler på egne hunder er det bedre at ettersøksekvipasjen kontaktes straks, sier Kjell. Valgte unghunden ElghundtispaTopsy viste hva hun dugde til bare 7 mnd gammel. Da fikk Kjell forespørsel fra Viltnemnda etter at et jaktlag hadde skadeskutt en elg på Finnskogen. Ettersøket etter elgen hadde allerede pågått i 3-4 dager. Elgen var dyktig skremt, og Tekst til bildet: Kjell Hauger med unghunden Kaisa er klar for ettersøksoppdrag. Kjell gir honnør til de andre 4 medlemmene av fallviltgruppa i Kongsvinger som aldri sier nei til å dra ut på oppdrag selv om det er midt på natta. elgen sto ikke for løshund. Kjell hadde valget mellom å bruke den gamle rutinerte hunden sin eller unghunden. Han valgte unghunden fordi sporene var gamle. Topsy fulgte villig sporene, fant blod og liggebuser. Dag ble natt og dag igjen. Det viste seg at elgen hadde gått mot en bekk, og så fulgt bekken et langt stykke før den gikk tilbake på samme side som den kom fra. Ny postrekke ble satt ut, men elgen hadde igjen dratt ut. Topsy fulgte etter på sporet og til slutt fikk ettersøksekvipasjen elgen på skuddhold. Det viste seg at elgen hadde en skuddskade i låret slik at den ikke trådde normalt på klauva. Kjøttet ble vraket, men lidelsen ble avkortet. Hunden må ikke slippes for tidlig Kjell har erfart og lært mye om skadde dyrs oppførsel i løpet av årene med ettersøksjakt. - Er elgkua skadd lokker den aldri kalven til seg. Er derimot kalven skadd, går aldri kua fra kalven. I noen tilfeller er dyr skadd på en slik måte at dyret bare går unna. Kjell har ikke noe imot at det slippes hund for å stoppe elgen, men har sett flere eksempler på at hunden slippes for tidlig. Mange har også brent seg på å slippe hunden direkte på skuddplass eller der påkjørsel har skjedd. Kjell mener at hunden ikke skal slippes før en finner liggeplass med blod i. - Først da er en sikker på at det er rett dyr. Da kan det mange ganger være fordelaktig å slippe en hund, sier Kjell, som er godt kjent med at flere har gode løshunder som også sporer og fungerer bra på ettersøksjakt. Ideelt sett ønsker Kjell seg 2 hunder til å gjennomføre ettersøket. En løshund som en kan slippe når den skadde elgen er på beina. Sjøl vil han gjerne gå etter med en sporhund for å kontrollere. 37

20 EKTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Kart som viser elgens bevegelser under ettersøket (inntegnet i ettertid) Løshunden ga ikke opp den skadde elgen Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler og sparer mye penger... Valpepakker levert på døren, GRATIS Gode oppdretter priser, eksklusivt for våre medlemmer For å søke om medlemskap i Eukanuba Breeders Club se www. petproducts.no eller kontakt oss på telefon AV SOLVEIG HAUGAN JONSEN Høsten 2013 fikk Lars Anton Steinsholt i Hvarnes en opplevelse med ettersøksjakt han aldri vil glemme. Som medlem av fallviltgruppa i Lardal ble han tilkalt fordi en elg var skadeskutt i jakt på østsida av Numedalslågen. Etter påskyting så elgjaktlaget at elgen dro ut den bratte lia ned mot Lågen. Jaktlaget sporet etter med hund og kunne slå fast at elgen hadde svømt over elva. Lars Anton og den godkjente ettersøkshunden Zita fant sporene etter elgen på vestsida av Lågen. Sporene krysset riksvei 40 og etter 1-2 km sporing slapp Lars Anton hunden. Elgen hadde da tilbakelagt en strekning på 5 km fra skuddplass uten å ha lagt seg, etterlatt blod eller andre tegn på skade. Elgjaktlaget var nå likevel ikke så sikker på at elgen var skadd. Hunden ble sluppet ca klokka midt på dagen. Lars Anton kunne følge Zitas bevegelser på peiler n. Han så at mellom 1,5 og 2 km fra der hunden ble sluppet sto elgen i los. Denne losen varte i et kvarter før det igjen løsnet. Lars Anton fulgte etter og stusset over det GPS peiler n viste. hundens bevegelser på kryss og tvers langs blåmerka løyper og langs bilveier, grusveier og traktorveier. Underveis trodde Lars Anton at hunden hadde gitt opp, og gjorde seg klar til å koble hunden. En kar han møtte i bil hadde sett hunden i det den dro inn på blåmerka løype. Nærmere sjekk viste at det også var ferske elgspor i den blåmerka løypa. Langs vei var det umulig å se spor. Elgen gikk nå mot Siljan og hunden hang fortsatt på. Klokka 18 på ettermiddagen ble elgen skutt i los på en grusvei. Da hadde den skadde elgen delvis stått i los og gått i 5 timer med hunden etter seg. Peiler n viste at hunden hadde tilbakelagt en strekning på 23,9 km! Hunden gjorde jobben alene Det viste seg at elgen hadde skudd i en ryggtakk. Kula satt fortsatt i elgen. Hunden gjorde hele jobben alene. Lars Anton tviler på om alle hadde stolt på en ettersøkshund i bånd som bare ville følge merka løyper og vei? Dessuten ville det tatt tid, og spørsmålet er om noen hadde kommet på skuddhold av den skadde elgen uten for-poster Elgen fulgte veier og merka løyper i 24 km Til fots og i bil kunne Lars Anton følge Lars Anton Steinsholt og gråhundtispa Zita har også gjort det bra i utstillingsringen Gråhundtispa Zita ved elgfall i ordinær løshundjakt, foto: Lars Anton Steinsholt 39