Redigert Møteinnkalling

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Møtested: Rådhus IA Kantina Tidspunkt: 13:00 Innbyggernes spørretime Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Dokumentene er utlagt på kommunens hjemmeside FO Forespørsel/interpellasjon FO 15/10 Interpellasjon til kommunestyret - Dyrevelferd FO 15/11 Interpellasjon - Harstad kommune i Hålogaland Lagmannsrett i saken mot M3 Anlegg A/S FO 15/12 Interpellasjon -. Reguleringssak Rødmyrstua FO 15/13 Interpellasjon - Frisknærvær/sykefravær FO 15/14 Spørsmål vedrørende Helsehuset FO 15/15 Spørsmål vedrørende bredbånd i distriktene FO 15/16 Spørsmål vedrørende Strandryddedagen - Miljødugnad FO 15/17 Spørsmål vedrørende reservefergeproblematikken Stornes - Bjørnerå Saksnr Tittel PS 15/29 Ny eiendomsskattesats for bolig og fritidseiendommer for kvartal PS 15/30 Behandling av ny selskapsavtale KomRev NORD IKS PS 15/31 Deltakelse i fase 2 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Byregionprogrammet PS 15/32 Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad for 2014 PS 15/33 Status internasjonal skole i Harstad PS 15/34 Orientering. Produksjon, utkjøring og klargjøring av middag i institusjon og hos hjemmeboende PS 15/35 Delegering av myndighet og fullmakt til valgstyret PS 15/36 Valg: Stemmesteder og tidspunkt for stemmegivning PS 15/37 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Valg av stemmestyrer PS 15/38 Forslag til representanter til styret for Harstad Kulturhus AS PS 15/39 TV-Aksjonen Opprettelse av kommunekomité PS 15/40 Suppleringsvalg meddommer Trondenes Tingrett PS 15/41 Søknad om fritak meddommer Trondenes Tingrett PS 15/42 Forslag til uttalelse Stopp raderingen av Forsvaret i Nord-Norge Harstad, 30. april 2015 Marianne Bremnes Ordfører Side1

2 Gruppemøter Høyre: Møtested: Ikke fast. Mandag Kl 1800 Arbeiderpartiet: Formannskapssalen Mandag kl 1800 Fremskrittspartiet: Kantina, Rådhuset Mandag kl 1900 Senterpartiet: Rådhus IB, 2. etg. Møterom BYG Mandag kl 1800 Venstre: Rådhusfoajéen Mandag kl 1900 Krf. Rådhus IB, 2. etg. Møterom BYG Mandag kl 1800 RØDT Skrubbhågvn. 27B Tirsdag kl 1900 SV 2 Side2

3 Side3

4 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2054 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: V40 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /10 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRET DYREVELFERD I SIRKUS Saksopplysninger Interpellasjon: Dyrevelferd i sirkus Maria Serafia Fjellstad, gruppeleder Venstre Sirkuslivet kan være spennende for mennesker, men for dyr er all opplæringen, transporten og fraværet av naturlige omgivelser problematisk. Både det fysiske og psykiske miljøet er mangelfullt, og i Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd blir det konstatert at "det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og atferdsmessige behov i sirkus". Det eksisterer i Norge i dag ikke noe forbud mot bruk av ville dyr på sirkus. Det har over år vært satt fokus på dyrevelferd i sirkusmanesjen, og i 2009 ble et forbud mot elefanter i sirkus foreslått fra Mattilsynet. Både Mattilsynet, Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for Dyreetikk er enige i at elefanter i sirkus aldri kan bli forenlig med god dyrevelferd, uansett regelverk. Bruk av elefanter i sirkus er av dyrevelferdshensyn forbudt i en rekke land: Finland, Østerrike, Bolivia, India, Bosnia-Herzegovina, Kina, Peru, Hellas, Nederland, Slovenia, Costa Rica, Kypros, Belgia, Katalonia, El Salvador, England, Tyskland og Panama. Såvidt jeg forstår er også et forbud i Sverige planlagt/vedtatt. Siden et norsk forbud lar vente på seg har nå flere norske kommuner tatt initiativet innenfor eget regelverk og muligheter; og valgt å knytte dette opp mot utleie av kommunal grunn. Dette gjelder kommuner som Oslo, Arendal, Tromsø og Vestvågøy. I England har tilsvarende 200 lokalmyndigheter lignende vedtak, noe som deretter ledet til gjennomslag nasjonalt. Jo flere kommuner som innfører slike lokale vedtak, jo tydeligere vil Landbruksdepartementet kunne se at et nasjonalt forbud mot ville dyr i sirkus er på overtid. Denne saken handler ikke om kroner og ører, men om en annen type verdier. Det hører også hjemme i politikken. Venstre mener derfor at Harstad kommune må gå foran og vise at vi ikke ønsker ville dyr i sirkus, og som en følge av det slå fast at kommunen ikke leier ut kommunal grunn til sirkus med ville dyr. Venstre foreslår derfor følgende vedtak: 1. Rådmannen bes sikre at det ikke benyttes ville dyr i sirkusforestillinger som finner sted på tomter eller i bygg som leies ut av kommunen, og orientere kommunestyret om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Side4

5 2. Rådmannen bes sørge for at kommunen, der det er relevant, stiller krav om at god dyrevelferd dokumenteres ved utleie av kommunal grunn. Dette bør sees i lys av arbeidet med ny statlig forskrift om dyr i sirkus og dyreparker som er til behandling i Landbruks- og matdepartementet. 3. Rådmannen bes utarbeide etiske retningslinjer i forbindelse med kommunestyresak om prinsipper for utleie av kommunal grunn. Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side5

6 Saksdokument Saksmappenr: 2009/4624 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: M21 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /11 INTERPELLASJON - HARSTAD KOMMUNE I HÅLOGALAND LAGMANNSRETT I SAKEN MOT M3 ANLEGG A/S Interpellasjon Kommunestyret 30. april 2015 Fullstendig tap for Harstad kommune i Hålogaland Lagmannsrett i saken mot Bodøfirmaet M3 Anlegg A/S Etter at kommunens adm. omsider har erkjent det tragiske utfallet for kommunen i rettsaken mot M3 Anlegg A/S, vil det være nødvendig at kommunestyret får kjennskap til hvordan adm. har tenkt at dommens konsekvenser skal løses. Spørsmål 1. Vil adm. framlegge et spesifisert regnskap for kommunens samlede kostnader i forbindelse med saken? Spørsmål 2. Vil adm. komme med forslag til kommunestyret hvordan disse kostnadene planlegges dekket inn budsjettmessig? Når det gjelder den personalmessige siden har rådmannen i avisintervju uttalt at dommen ikke skal få personalmessige konsekvenser. Er det nå blitt slik i Harstad Kommune at rådmannen føler seg personlig og stillingsmessig bemyndiget til å gi fritt leide for ansatte som begår lovbrudd, og at lovbrudd ikke skal få konsekvenser for den ansatte det gjelder? Spørsmål 3. Har rådmannen vurdert om tiden er inne for han til omgående å foreta en slik opprydding med f. eks. omplassering av ansvarlig enhetsleder til annen og kanskje mer passende stilling? Jostein Rasmussen Kommunestyrerepr. FrP. Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side6

7 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2645 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /12 INTERPELLASJON - REGULERINGSSAK RØDMYRSTUA Interpellasjon kommunestyret april Planutvalget har en merkelig praksis. De vil ta det private reguleringsforslaget fra Br. Killi, ved Asplan viak, til politisk behandling uten å se etter hva som har skjedd på Rødmyrstua. Dette kan skape en uholdbar praksis, der bedrifter og enkeltpersoner nå faktisk inviteres til å søke om tilgivelse i stedet for å søke om tillatelse. Ut fra det som har kommet frem om Rødmyrstua og endringene her, så burde Harstad kommune stoppet reguleringsarbeidet for å få avklart hva som er utført og gjort før endringene, og om noe av dette er ulovlig. Å vurdere den selvtekt som her er utført, en gang i ettertid etter at området er omregulert, blir meningsløst og setter en urimelig presedens for fremtidige reguleringssaker. På folkemøtet orienterte Asplan viak. Her ble det bl.a. sagt at reguleringsplanen for området har to avkjørsler som i dag. At den ene avkjørselen nylig er anlagt ulovlig, ble ikke nevnt. At den andre avkjørselen er anlagt til helt annet bruk av området, ble også underslått. Det ble hevdet at området har vært brukt til dette formålet i lang tid. Den kan hende at det gjelder eiendom 68/6 (nytt nr. 103), men her er eiendommene 68/8 (nytt nr. 104) og eiendommen 68/38, også tatt i bruk til industriformål uten at de er omregulert. Dette er et grovt eksempel på selvtekt av ny eier. Hele området innbefatta alle tre eiendommene, er regulert til LNF-området. Det vil si Landbruks-, natur- og friluftsområder. I områder som er lagt ut til LNF-område er det ikke tillatt med veger, parkeringsplasser eller annen bygge og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytting til landbruk eller stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Det vil si at samtlige veger og bygg som er tegna inn på kommunens grunnkart i dag på eiendom 68/104, er ulovlig anlagt og ulovlig satt opp. I et LNF-område kan det tas masseuttak til husbehov i jord og skogbruk. Andre terrenginngrep er ikke i samsvar med LNF-kategorien som råstoffuttaking. Masseuttak og fyllinger som ikke har direkte tilknytting til landbruksvirksomhet er ikke tillatt. Det er kommunens ansvar å forfølge overtredelser av disse bestemmelsene. Kommunen som plan og bygningsmyndighet bør derfor vurdere strafferammen for de overtredelsene som her er gjort først, før en regulerer området etter de endringer ny eier har gjort. Det er kommunestyret som nå er ansvarlig for at lov respekteres. Rødt Harstad fremmer derfor forslag om at planprosessen med Rødmyrstua stoppes til ulovlighetene er utredet. Dessverre er området i dag ødelagt som LNF-området og kan vanskelig settes tilbake, men kommunen bør vurdere om området kan omreguleres til andre formål som f.eks. boligområde. En bør ikke belønne utbygger med å omregulere eiendommen i tråd med de endringene som er gjort uten at dette er utredet først. Det vil være å åpne for ulovlige tilstander. Harstad Rødt. Kirsten Evjen Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side7

8 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2644 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: 461 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /13 INTERPELLASJON - FRISKNÆRVÆR/SYKEFRAVÆR I nærmere 20 år har vi i kommunen brukt mye tid på sykefraværet. Hele denne tida har den kvartalsvise statistikken vist oss resultatet. Nå har vi enheter med fravær opp imot og over 20 %, og flere enheter enn før har tosifrete fraværstall dette siste kvartalet. Når man leser spørreundersøkelsen for ansatte, ser man ikke straks noen kobling til sykefravær. Vi vet at spørsmål som brukes, blir laga ut fra en teori, en hypotese, og svarene tolkes ut ra den samme hypotesen. Hvilken teori om årsaker til sykefravær ligger til grunn når man lager spørsmål til ansatteundersøkelsen; og seinere tolker de samme spørsmålene? Flere ganger har kommuneledelsen trekt fram satsinga på lederutdannelse som har vært gjort, som et middel mot høyere fravær. Undersøkelsen inneholder som regel et par generelle spørsmål om nærmeste leder. Mener ordføreren at to spørsmål til ansatte om nærmeste leder gir grunnlag godt nok til å få et bilde av hva de ansatte har igjen for at lederen deres har gjennomgått omfattende skolering? Vet kommunen noe om hvordan ansatte har opplevd og erfart satsinga på lederutdanning? Harstad Rødt Kirsten Evjen Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side8

9 Saksdokument Saksmappenr: 2012/1763 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: 039 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /14 SPØRSMÅL VEDRØRENDE HELSEHUSET Saksopplysninger Spørsmål Maria Serafia Fjellstad, gruppeleder Venstre Inneværende år arbeides det med en forprosjekt for Helsehuset, slik det også ble gjort vedtak om i sak 24/2014, I saken der forstudien ble behandlet, som altså la grunnlaget for forprosjektet, kom det også et oversendelsesforslag med ønske om et eget temamøte om Helsehuset. I vedtakets punkt 2 står følgende: Forprosjektet begrenses til forstudiets forslag om etablering av Helsehus nr. 1 med sentrale funksjoner som oppgitt under saksopplysninger. I Rådmannens saksfremlegg står det også konkretisert at funksjoner som ikke er foreslått til nytt helsehus kan vurderes i egen utredning på et senere tidspunkt. De konkrete funksjonene som nevnes i saksopplysningene det vises til er: intermediærenhet, rehabiliteringsenhet, Frisklivssentral, legevakt, koordinerende enhet, kommunal akutt døgnenhet, fag- og opplæringssenter med simuleringssenter og kontor til brukerorganisasjoner. Det beskrives videre muligheter for et helsehus 2 med funksjoner som barne- og ungdomstjenesten, familiens hus osv. I vedtakets punkt 4 begrenses det hele til total kostnadsramme på 69 millioner kroner. Forprosjektet er nå godt i gang. Kommunestyret har ikke blitt invitert til et temamøte som skissert i oversendelsesforslaget. Kommunestyret har ei heller behandlet eventuelle endringer i hverken de finansielle eller innholdsmessige rammene. Så vidt meg bekjent, er slike endringer heller ikke behandlet i Helse- og omsorgsutvalget. Slik jeg ser det er fortsatt vedtaket fra det gjeldende vedtaket om rammene for Helsehuset. I det politiske miljøet, og da også ofte nevnt i flere saker, er Familiens hus løftet fram som et viktig konsept, med ønske om å etter hvert kunne ta tak i forstudien på dette temaet, samt også vedtak om oppføring fra 2010, og bringe dette videre. Jeg registrerer nå at man i skissene for det nye Helsehuset har tatt vekk legevakt/øyeblikkelig hjelp- funksjon, og kontinuerer leieavtale med UNN. Jeg registrerer at man har lagt inn Helsestasjonens funksjoner; men ikke øvrige funksjoner tilhørende Familiens hus-konseptet. Dette oppfatter jeg som store endringer sett utfra det opprinnelige vedtaket på forstudien. Mine spørsmål er da: - På hvilken måte er en slik endring politisk behandlet? - Hvis den ikke er politisk behandlet; hvorfor ikke? - Hvilken konsekvens vil endringen ha for de økonomiske rammene? - Hvilken avveining er gjort opp mot ønsket om etablering av Familiens hus? - Når er temamøtet om Helsehuset tenkt gjennomført? Side9

10 Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side10

11 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2670 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: L64 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /15 SPØRSMÅL VEDRØRENDE BREDBÅND I DISTRIKTENE HARSTAD KOMMUNE MÅ SØKE PÅ DEN STATLIGE STØTTEORDNINGEN FOR BREDBÅND I DISTRIKTENE Fra 2015 har det kommet en ny statlig tilskuddsordning for utbygging av bredbånd i distriktene. Det totale tilskuddsbeløpet er i år 110 millioner kroner. Formålet med ordningen er å bidra til at flest mulig husstander, får tilbud om bredbånd av grunnleggende god kvalitet. Det kan også gis tilskudd for å øke kapasiteten for bredbånd i områder hvor det ikke kan ventes å komme nye kommersielle tilbud i de nærmeste årene. Tilskuddsordningen vil være søknadsbasert og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, (tidligere Post- og teletilsynet), skal forvalte tilskuddsordningen. Søknadsfrist for innsending av søknad fra kommunene er 15. mai En av forutsetningene for å søke om statlig tilskudd fra denne ordningen er at kommunen må kunngjøre hvilke geografiske områder i kommunen ordningen skal gjelde for. Harstad senterparti mener at Harstad kommune må søke på disse midlene, da det er mange områder i kommunen som har veldig dårlig internettdekning. Det er selvfølgelig vanskelig å avgrense hvilke geografiske områder søknaden skal gjelde for, slik det kreves i forutsetningene for søknaden, men Harstad senterparti mener at områder nord i kommunen må prioriteres. For eksempel: Stornes Ervik Høgda Kasfjord, mot kommunegrensen til Kvæfjord. Begrunnelse: Samarbeid med Kvæfjord kommune vil være effektivt og gunstig for videre utbygging av bredbånd mot Borkenes. Grytøya. Begrunnelse: Det ligger allerede en kabel med meget stor kapasitet gjennom bygdene på Grytøya, som det vil være lønnsomt og lettvint «å ta hull på» for utbygging av bredbånd til alle husstander og næringsaktører. (Bjarkøy og Sandsøy har tidligere fått utbygd bredbåndskapasitet.) Harstad senterparti mener også at Harstad kommune må ta et offensivt initiativ til samarbeid mellom de ulike aktørene i IKT-markedet, eksempelvis Telenor og Hålogaland Kraft, for å få utbygd bredbånd i alle deler av Harstad kommune. Når Alta kommune får til utbygging i bygda Korsfjord, må Harstad kommune kunne mestre utbygging i Distrikts-Harstad. Hva vil Ordføreren gjøre i denne sakens anledning? Harstad senterparti v/eddmar Osvold Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side11

12 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2743 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: K21 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /16 SPØRSMÅL VEDR. STRANDRYDDEDAGEN - MILJØDUGNAD Saksopplysninger Harstad KrF er kjent med at foreningen «Hold Norge rent» tar initiativ til Strandryddedagen 2015 den 9. mai i år. Strandryddedagen er en årlig, landsomfattende miljødugnad der man rydder Norges strender frie fra plast og søppel. Dette burde være spesielt motiverende å gjennomføre når vi er inne i friluftslivets år og nå har erklært Harstad som Friluftslivets År-kommune. 1. Derfor spør vi ordføreren om Harstad kommune vil engasjere seg i denne aksjonen eller planlegger andre former for strandryddingsaksjon denne våren? Harstad KrF har brakt i erfaring at oppryddinga i fjære på Ytre Grytøy etter forliset med ambulansebåten «M/S Øyfart» 6. jan ikke er forsvarlig avsluttet. En av motorene ligger fortsatt igjen i fjæra sammen med masse skrogbiter. Store mengder ledning og kabler fra det elektriske anlegget om bord ligger fortsatt igjen i flomålet. Folk spør seg hvem som har ansvaret for oppryddinga her og Harstad KrF bringer spørsmålet videre til ordføreren. 2. Vil ordføreren gjennom Harstad kommune ta initiativ som fører til at forurensende part rydder opp etter seg? Per Pedersen (Gruppeleder Harstad KrF) Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side12

13 Side 13

14 Side 14

15 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2473 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: N33 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /17 SPØRSMÅL VEDR. RESERVEFERGEPROBLEMATIKKEN STORNES - BJØRNERÅ Saksopplysninger Rederiet Norled har kontrakt med Troms Fylkeskommune/Troms Fylkestrafikk om drift av fergesambandene i Vågsfjordbassenget. Denne kontrakten ble inngått mellom Norled og det forrige Fylkesrådet i Troms. I fergesambandet Stornes Bjørnerå er det kontraktsfestet en reserveferge med kapasitet til 20 personbiler. Denne reservefergekapasiteten har vist seg å være alt for liten, og hver periode det har vært satt inn reserveferge har det mildt sagt vært kaotisk i fergesambandet, med fortvilte og sinte pendlere, næringsaktører og andre som har måtte vente i timevis i kø. I forbindelse med denne spørsmålstillingen, må det nevnes at Harstad kommune har ansvar for sikkerhet og beredskap til alle innbyggerne i kommunen, og man må bare være sjeleglad for at det ikke har vært behov transport av brannbil, ambulanse eller politibil på fergesambandet Stornes Bjørnerå i de periodene reserveferge har trafikkert sambandet. Harstad senterparti vil gi ros til Ordfører Marianne Bremnes, som tok initiativ til et møte med Fylkesråd for samferdsel, for å diskutere saken og prøve å finne løsninger på utfordringene. Møtet ble avholdt 27. april, og Harstad senterparti mener det er på sin plass at Harstad kommunestyre får en kort redegjørelse fra Ordføreren om utfallet av møtet. Hva vil bli gjort for å få en egen reserveferge, med kapasitet til minimum 40 personbiler, på plass i Vågsfjordbassenget så raskt som mulig? Hvordan vil Ordføreren følge opp denne saken videre? Harstad Senterparti v/anne Margrete Eneberg Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side15

16 Saksdokument Saksmappenr: 2015/1719 Saksbehandler: Jan-Inge Lakså Arkivkode: 232 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /29 NY EIENDOMSSKATTETASATS FOR BOLIG OG FRITIDSEIENDOMMER FOR KVARTAL Ingress: Utskriving av eiendomsskatt 2015 i Harstad kommune ble for høy i forhold til vedtatt inntektsmål (69,3 millioner) i virksomhetsplanen. Skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer foreslås redusert for terminene 2-4 i Rådmannen tilrår kommunestyret å sette ned skattesatsen fra 3,3 til 3,11. Rådmannens tilrådning: Skattesats eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer reduseres til 3,11 for terminene 2-4 i Saksopplysninger I kommunestyrets møte den ble spørsmålet om eiendomsskatt brakt på bane gjennom et spørsmål. I behandlingen av dette fremmet Frp v/hanne Simonsen Iversen fremmet oversendelsesforslag: «Harstad Frp. ber seg forelagt sak for justering av eiendomsskatt i førstkommende kommunestyre med den hensikt å fjerne økningen.» Forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt administrasjonen. Rådmannen fremmer nå sak til kommunestyret med forslag om å justere satsen for terminene 2-4 i Endring av skattegrunnlag hvilke utslag har dette gitt? Databasen for beregning av eiendomsskatt har vært sendt til leverandøren for nærmere analyse. Ca 7250 skatteobjekter har fra skatteåret 2015 fått endret sin eiendomsskattetakst fra kommunens regime pr 2006 til Skatteetatens formuesgrunnlag pr Beregningen bygger på kjøringen for 1. termin 2015 med skattesats 3,3. Antall skatteytere som har 1741 fått mer enn 5% reduksjon Antall skatteytere ligger i 1326 midten mellom 5% reduksjon til 5% økning Antall skatteytere som har 4183 fått mer enn 5% økning Sum 7250 Tabellen viser at ca 60 % av skatteyterne hvor formuesgrunnlagene er tatt i bruk har fått økt eiendomsskatten med mer enn 5 % fra skatteåret 2014 til Klager på formuesgrunnlagene. Skatteetaten opplyser at det er mottatt ca klager fra skatteyterne i Harstad kommune. 6 klager er ferdigbehandlet og Harstad kommune har mottatt kopi av Side16

17 vedtakene. Klagene har alle ført fram med varierende reduksjon i formuesgrunnlagene. Det er opplyst at resterende klager vil bli ferdigbehandlet i løpet av Eiendomsskattekontoret har beregnet ny skattesats med utgangspunkt i følgende: utskrevet eiendomsskatt på 1. termin 2015 vedtatt inntektsmål på 69,3 millioner ny skattesats er kun beregnet for bolig- og fritidseiendommer næringseiendommene forutsettes uberørt med skattesats på 7. Anslag på at 300 klager i gjennomsnitt får redusert eiendomsskattetaksten med kr Reduksjonsfaktor. Gjeldende eiendomsskatteregime ( ) i Harstad kommune har aldri hatt reduksjonsfaktor. Kommunestyret kan vedta å innføre reduksjonsfaktor for resterende del av 2015 altså for 2-4. termin Utfordringene blir da at dette da SKAL komme ALLE skatteytere til gode uansett om det er skrives ut eiendomsskatt for bolig-, fritidseller næringseiendom. Administrasjonen har ikke gjennomført beregninger på dette. Slike beregninger og vurderinger er ressurskrevende. Øke bunnfradraget. Bunnfradraget har siden 2006 vært på kr ,-. Dette kommer til fradrag på eiendomsskattegrunnlaget pr bolig. Et boligbygg bestående av 4 leiligheter får automatisk beregnet kr i bunnfradrag. Det er ikke gjennomført beregninger på økning av bunnfradraget. Vurdering Utlignet eiendomsskatt totalt sett er 71,5 mill kr. Andel klager er betydelig mindre enn tidligere år (2006 og 2008) da Harstad kommune har utstedt nye eiendomsskattetakster. Alle klagene skal saksbehandles av Skatteetaten. Den utlignede eiendomsskatten er 2,2 mill mer enn budsjettert for hele Harstad kommune. Inntektene fra eiendomsskatt fra eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er 1,7 mill kr, noe som er 1,3 mill kr lavere enn tidligere anslag på 3 mill kr. Også dette før klagebehandling. Nye formuesgrunnlag på boligeiendommer og fritidshus har gitt ca 3 mill kr / 7 % mer i utskrevet eiendomsskatt for eiendommene i tidligere Harstad kommune i 2015 enn i Dette til tross for at eiendomsskattesatsen er redusert med 29 % fra, 4,66 til 3,3. Eiendomsskattesatsen kan justeres i ettertid, men bare til gunst for skatteyterne. Prinsippene for verdifastsetting kan ikke endres i skatteåret. Harstad kommune har valgt å benytte Satteetatens formuesgrunnlag som utgangspunkt for utskrivning av eiendomsskatten. Rådmannen tilrår ikke at det innføres verken reduksjonsfaktor eller at bunnfradraget økes. Dette av hensyn til helheten i systemet og at dette kan gi store og uheldige utslag. Rådmannen anbefaler at eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendommer reduseres fra dagens 3,3 til 3,11 for terminene 2-4 i Dette gir en gjennomsnittlig eiendomsskattesats på 3,16 for Dette vil gi en reduksjon av eiendomsskattesatsen for en bolig med en takst på kr på kr 280,- på årsbasis. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side17

18 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2161 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: 216 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /30 BEHANDLING AV NY SELSKAPSAVTALE KOMREV NORD IKS Vedlegg: Selskapsavtale for KomRev NORD IKS Ingress: KomRev NORD ISK har fått henvendelse fra åtte kommunestyrer om at de har vedtatt å bli nye eiere av selskapet. Dette gjør at ny selskapsavtale må vedtas blant våre nåværende eiere. Lov om interkommunale selskaper krever at samtlige eierkommuner må behandle den nye selskapsavtalen i sine kommunestyrer/fylkesting. I den anledning anmoder vi dere om å behandle vår nye selskapsavtale så raskt som mulig. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre godkjenner ny selskapsavtale for KomRev Nord IKS. Saksopplysninger KOMREV NORD IKS nye eiere KomRev NORD IKS sin strategi er å bygge kompetanse gjennom samarbeid med andre selskap eller få flere eiere i eget selskap. Dette vil styrke kompetansen i selskapet og øke kvaliteten på tjenestene til våre eiere. Det er derfor hyggelig å meddele at åtte kommunestyrer har vedtatt at de ønsker å bli eier av KomRev NORD IKS. Dette gjelder sju kommuner i Troms fylke som tidligere var eiere av Sør- Troms kommunerevisjon IKS (selskapet er vedtatt avviklet). Bardu kommune Dyrøy kommune Gratangen kommune Ibestad kommune Lavangen kommune Salangen kommune Skånland kommune I tillegg har Hemnes kommunestyre i Nordland vedtatt at de ønsker å bli eier i vårt selskap. Med dette vil KomRev NORD få åtte nye eierkommuner og dermed bli et sterkere selskap som kan øke sin kompetanse ytterligere. Lov om interkommunale selskaper 4 krever at kommunestyret skal vedta selskapsavtalen. Endringer av deltakere medfører etter samme bestemmelse behov for ny selskapsavtale. Med bakgrunn i dette ber vi om at oppdatert selskapsavtale legges fram til behandling i kommunestyret. Side18

19 Innstilling: Harstad kommunestyre godkjenner ny selskapsavtale for KomRev Nord IKS. Hugo Thode Hansen Rådmann Marianne Bremnes ordfører Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side19

20 SELSKAPSAVTALE for KomRev NORD IKS 1 Selskapet KomRev NORD IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Selskapsavtalen er opprettet med hjemmel i 4 loven. Selskapet har følgende deltakere pr : Troms fylkeskommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bardu kommune Berg kommune Bø kommune Dyrøy kommune Evenes kommune Kåfjord kommune Gratangen kommune Harstad kommune Hemnes kommune Ibestad kommune Karlsøy kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Lavangen kommune Lenvik kommune Lyngen kommune Lødingen kommune Målselv kommune Narvik kommune Nordreisa kommune Salangen kommune Skjervøy kommune Skånland kommune Sortland kommune Storfjord kommune Sørreisa kommune Tjeldsund kommune Torsken kommune Tranøy kommune Tromsø kommune Tysfjord kommune Side20

21 KomRev NORD IKS selskapsavtale 2 Rettslig status KomRev NORD IKS er et eget rettssubjekt, og styret har arbeidsgiveransvaret. 3 Hovedkontor KomRev NORD IKS har sitt hovedkontor/forretningsadresse i Harstad kommune. 4 Formål og ansvarsområde KomRev NORD IKS har som oppgave å utføre revisjon i (fylkes-)kommuner i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) med senere endringer, og skal sikre de deltakende eiere revisjon i egen regi. KomRev NORD IKS skal tilby deltakerne tjenester i samsvar med forskrift om revisjon av nr Arbeidsområdet er nærmere definert i samme forskrift. Selskapet kan også utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Selskapet kan tilby revisjonstjenester til andre der selskapet er valgbar som revisor, samt utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper, kommuner mv. Selskapet skal være på vakt for fellesskapets verdier, og selskapet skal gjennom dialog og samhandling med folkevalgte og administrativt nivå i eierkommunene, og gjennom sin revisjon- og kontrollaktivitet, bidra til å styrke tilliten til kommunal forvaltning. Selskapet skal levere sine tjenester til selvkost, og har ikke erverv til formål. Avtale om revisjon inngås mellom oppdragsgiverne og selskapet ved daglig leder. Side 2 av 7 Side21

22 KomRev NORD IKS selskapsavtale 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd på kroner ,- firemillioner åttehundreognittentusen syvhundreogni 00/100,- til selskapets frie egenkapital. Troms fylkeskommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bardu kommune Berg kommune Bø kommune Dyrøy kommune Evenes kommune Kåfjord kommune Gratangen kommune Harstad kommune Hemnes kommune Ibestad kommune Karlsøy kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Lavangen kommune Lenvik kommune Lyngen kommune Lødingen kommune Målselv kommune Narvik kommune Nordreisa kommune Salangen kommune Skjervøy kommune Skånland kommune Sortland kommune Storfjord kommune Sørreisa kommune Tjeldsund kommune Torsken kommune Tranøy kommune Tromsø kommune Tysfjord kommune eier 20,75 % av selskapet eier 0,93 % av selskapet eier 2,32 % av selskapet eier 1,45 % av selskapet eier 0,44 % av selskapet eier 1,30 % av selskapet eier 0,73 % av selskapet eier 0,93 % av selskapet eier 0,96 % av selskapet eier 0,73 % av selskapet eier 9,48 % av selskapet eier 1,76 % av selskapet eier 0,83 % av selskapet eier 1,01 % av selskapet eier 1,29 % av selskapet eier 0,59 % av selskapet eier 0,62 % av selskapet eier 4,55 % av selskapet eier 1,31 % av selskapet eier 0,93 % av selskapet eier 2,81 % av selskapet eier 4,67 % av selskapet eier 1,94 % av selskapet eier 1,26 % av selskapet eier 1,24 % av selskapet eier 1,35 % av selskapet eier 3,86 % av selskapet eier 0,76 % av selskapet eier 1,35 % av selskapet eier 0,93 % av selskapet eier 0,46 % av selskapet eier 0,69 % av selskapet eier 24,84 % av selskapet eier 0,93 % av selskapet Endringer i eierandeler kan skje ved inn- og uttreden av deltakere i selskapet. Side 3 av 7 Side22