PLANSTRATEGI

Transkript

1 PLANSTRATEGI

2 Innhold 1 Innledning Lovgrunnlaget Nasjonale og regionale føringer Ringsaker kommunes overordnede strategi Oppbygning av planstrategien Befolkningsutvikling og sammensetning Vurdering av gjeldende kommuneplan(er) Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Eksisterende planer og planbehov By- og tettstedsutvikling Brumunddal og Moelv Bygdesentre Ringsakerfjellet Mjøsa Boligutvikling Eksisterende planer og planbehov Samferdsel Tospors jernbane og firefelts E Kollektivtrafikk Eksisterende planer og planbehov Samfunnssikkerhet og beredskap Klimarelaterte skader Kommunal beredskapsplikt Eksisterende planer og planbehov Verdiskaping og næringsutvikling Næringsvennlig kommune Tradisjonelle og nye næringer Eksisterende planer og planbehov Klima og energi Energi- og klimaplan Eksisterende planer og planbehov Oppvekstkommunen Skole og barnehage Kultur Forebyggende arbeid Eksisterende planer og planbehov Gode velferdstilbud Endret befolkningssammensetning Befolkningens helsetilstand Ny strategi Eksisterende planer og planbehov Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitisk dokument Eksisterende planer og planbehov Kommunens langsiktige arealstrategi Arealstrategi Eksisterende planer og planbehov Forslag til prioritering av planoppgaver

3 1 Innledning 1.1 Lovgrunnlaget Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien skal ta for seg de viktigste utfordringene Ringsaker kommune står overfor, og hvordan en best kan løse disse. En kommunal planstrategi er altså ikke en plan i seg selv, men et hjelpemiddel for kommunen i den langsiktige planleggingen. En planstrategi kan utformes på ulike måter, men i henhold til ny plan- og bygningslov bør den inneholde en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Målet er å bedre legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Plan- og bygningslovens 10-1 angir hva som naturlig hører hjemme i en planstrategi: Drøfte kommunens strategiske valg a) Langsiktig arealbruk b) Miljøutfordringer c) Sektorenes virksomhet d) Vurdering av planbehov. Innhente synspunkter fra berørte parter og legge til rette for bred offentlig debatt Ta stilling til om gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner skal revideres Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 1.2 Nasjonale og regionale føringer Den nye plan- og bygningsloven fra 2009 har fått bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Et slikt dokument ble første gang utarbeidet våren 2011 og inneholder følgende tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De fleste av disse er allerede godt ivaretatt i Ringsaker, og det vil bli lagt vekt på føringene der det er naturlig i framtidig planlegging. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir ellers formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, veiledere og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlige fagmyndigheter i deres planlegging og forvaltning. 3

4 Parallelt med at kommunene skal utarbeide en planstrategi, skal fylkeskommunene utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Hedmark fylkeskommune sendte ut regional planstrategi på høring i februar Det er der foreslått fem hovedutviklingsområder for å nå en målsetting om innbyggere innen 2020: Verdiskapning Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Attraktivitet Energi og klima Det er føringer i en rekke regionale planer som påvirker planarbeidet i Ringsaker kommune. Eksempelvis kan nevnes SMAT-planen, regional plan for opplevelsesnæringer og fylkesdelplan for Rondane. Fylkeskommunen har også utarbeidet en regional samferdselsplan som ble sendt på høring mars Regionrådet for Hamarregionen har utarbeidet et nytt strategi- og handlingsprogram for perioden Den overordnede visjonen er Hamarregionen Innlandets beste!. Regionrådet har prioritert tre kjerneområder som det i så måte blir spesielt viktig å jobbe videre med: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Profilering Ringsaker kommune har avgitt høringsuttalelse til Regionrådet gjennom f.sak 72/2012, og kommunen støtter i det vesentlige Regionrådets prioriteringer. 1.3 Ringsaker kommunes overordnede strategi Kommunens visjon og overordnede mål framgår av kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen angir retningen i arbeidet for å realisere visjonen om vekst og utvikling ved at Ringsaker kommune skal: tilrettelegge for et mangfold av attraktive boområder i hele Ringsaker være næringslivets favorittkommune tilby et godt utbygget service- og tjenestetilbud sikre gode oppvekstmiljø sikre et bredt og mangfoldig kulturtilbud bygge opp kunnskap, kompetanse og utdanningstilbud sikre bærekraftig utnytting av ressursene synliggjøre og utnytte det mangfold av muligheter som finnes i kommunen spille på lag med innbyggerne, private og offentlige aktører Kommunens mer konkretiserte strategi er utledet med grunnlag i kommuneplanens føringer og utviklet gjennom de årlige budsjettprosessene. Ringsaker kommunes ambisiøse hovedmål er å oppnå minst landsgjennomsnittlig befolkningsvekst. Et tallfestet arbeidsmål er å nå innbyggere innen Strategien i arbeidet for videre vekst og utvikling i Ringsaker er stikkordsmessig beskrevet ved følgende oppsett: 4

5 Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene! Brumunddal og Moelv som attraktive steder byutvikling. God tilgang på attraktive boligtomter og mangfold i tilbudet. Bidrag til levende bygder. Fokus på Mjøsa og fjellområdene. Den næringsvennlige kommunen! Fokus på næringsutvikling vise handlekraft og initiativ i samarbeid med næringslivet. Infrastruktur og beliggenhet gir muligheter. Tilrettelegging av næringsarealer. Kompetanse, innovasjon og samarbeid. Oppvekstkommunen! Barnehageplass til alle. Økt læringsutbytte i skolen, basisfagene i sentrum. Utbygging og rehabilitering av skolebygg. Satse på kultur gode opplevelser, livskvalitet og oppmerksomhet. Kommunen med det gode tjenestetilbudet! En effektiv og målrettet pleie- og omsorgstjeneste. Ansatte som yter kommunale tjenester med høy faglig kvalitet. Kommunen med orden i sakene! Økonomien skal være i orden. Korrekt saksbehandling er en selvfølge. Kommunen som attraktiv arbeidsgiver. Godt vedlikeholdte og velstelte kommunale bygg og anlegg. Fremstå positivt og offensivt. Kommunens strategi ligger til grunn for alle planer og alt arbeid som gjøres i kommunen. I årsbudsjett og handlingsprogram med økonomiplan gjøres det grundig rede for innholdet i strategien, og hvordan kommunen jobber for å oppnå de ulike målene. Den gode sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlingsprogrammet begrenser behovet for tematiske planer og gjør at svært mye av den nødvendige utviklingen kan håndteres gjennom årsbudsjett og handlingsprogram. 1.4 Oppbygning av planstrategien De statlige føringene stiller ikke strenge krav til utformingen av planstrategien. Ringsaker er en stor kommune, både i innbyggertall og areal, og har et ganske omfattende planhierarki. Dermed vil også en planstrategi nødvendigvis bli relativt omfattende og inneholde mange momenter. En har likevel forsøkt å holde planstrategien på et begrenset nivå, da dette skal fungere som et arbeidsverktøy i videre planlegging, og ikke som en fullstendig beskrivelse av alle kommunens virksomhetsområder og planer. Herværende planstrategi gir en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer som kan ha betydning for vurdering av planbehovet i kommunen. Reguleringsplaner og arealplaner er som hovedregel ikke omtalt i dette dokumentet. Dette blir omtalt i revisjon av kommuneplanens arealdel. Alle reguleringsplaner og arealplaner er tilgjengelig på kommunens internettsider. 5

6 2 Befolkningsutvikling og sammensetning Ringsaker kommune er den mest folkerike kommunen i Hedmark og Oppland, og en av de største når det gjelder areal. Kommunen må sies å ha et relativt desentralisert bosettingsmønster med to små byer og mange bygdesentre. Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i tettbebygde strøk. De to byene, Moelv og Brumunddal, er stasjonsbyer mellom Hamar og Lillehammer med relativt stor boligtetthet og et godt servicetilbud. De mange bygdesentrene ligger spredt rundt i kommunen, og varier i størrelse og boligtetthet. Befolkningsutviklingen er et viktig verktøy for planlegging både nasjonalt, regionalt og lokalt. I Norge forventes det at folketallet vil stige markant de neste tiårene. Det er stor usikkerhet rundt tallene, men SBB anslår at Norge i 2050 vil ha ca. 7 millioner innbyggere. De neste årene forventes det en økning i folketallet i alle landets kommuner, men veksten vil ventelig være størst i Oslo, Akershus og Rogaland. Tendensen til at veksten er størst i sentraliserte bosettingsstrukturer vil sannsynligvis fortsette. Gode stedskvaliteter, gode boliger, nærhet til familie, tilgang til gode tjenester og arbeid er viktige faktorer som påvirker valg av bosted. Det er også viktig hvordan veksten i befolkningen vil fordele seg blant ulike grupper. Befolkningen i fremtidens Norge vil etter all sannsynlighet være preget av en større andel innvandrere og en stadig større andel eldre. En ser mye av det samme mønsteret i Ringsaker som i landet for øvrig, selv om befolkningsveksten ikke er like sterk som landsgjennomsnittet tallet var en god periode for kommunen, og særlig industrien sto sterkt og genererte mange arbeidsplasser. På 1990-tallet opplevde kommunen en klar tilbakegang i folketallet. Dette hang blant annet sammen med tøffere tider for industrien. I perioden 2001 til 2004 var det en varierende befolkningsvekst i Ringsaker. I snitt økte folketallet med 16 personer i året i denne perioden, men i enkelte år opplevde kommunen en nedgang i folketallet. Fra 2005 til 2011 har Ringsaker hatt en positiv befolkningsutvikling. I snitt økte folketallet med snaut 170 innbyggere i året. Befolkningsveksten i kommunen har vært svært god de siste par årene. I 2010 opplevde kommunen en vekst på hele 318 innbyggere, og i 2011 var veksten på 349 innbyggere. Ved utgangen av 2011 var folketallet i kommunen , og en nærmer seg arbeidsmålet om innbyggere innen Figur1: Prosentvis årlig vekst i Ringsaker og landet

7 Tabellen over viser prosentvis årlig vekst for Ringsaker og landet som helhet. De aller fleste områdene i kommunen opplever vekst. I noen få områder ser man en liten tilbakegang. Byene Moelv og Brumunddal har hatt en positiv utvikling i folketallet de siste årene. Veksten er mest markant i Brumunddal. Befolkningsvekst er helt vesentlig for kommunen. Både for å skape attraktive og livskraftige lokalsamfunn, men også for å sikre kommunens andel av kommunesektorens frie inntekter. Positiv utvikling av innbyggertallet over tid er den fremste indikatoren på om kommunen lykkes med sin visjon om vekst og utvikling. Ringsaker kommune jobber målrettet for å oppnå befolkningsvekst. De viktigste vekstfaktorene er forankret i gjeldende kommuneplan, delplaner og handlingsprogram med økonomiplan. Dette arbeidet har høy prioritet de kommende fire år. 3 Vurdering av gjeldende kommuneplan(er) 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen for Ringsaker er kommunens overordnede plan og styringsdokument for utviklingen av Ringsaker-samfunnet og kommuneorganisasjonen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsprogram og en arealdel. Arealdelen er juridisk bindende, mens samfunnsdelen er retningsgivende for kommunens virksomhet. Plan- og bygningslovens kapittel 11 gir nærmere bestemmelser om krav til innhold, prosess og virkninger av kommuneplanen Gjennom planstrategien skal det tas stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Det er flere alternative løsninger på dette. Gjeldende kommuneplan kan videreføres i sin helhet, den kan revideres helt eller delvis, eller det kan være en revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Kommuneplan for Ringsaker kommune (2018) med samfunnsdel og arealdel ble henholdsvis vedtatt og Kommuneplanen må stimulere til vekst og gjennomgående være innrettet på en slik måte at den legger til rette for denne veksten. Den må ha tydelige føringer for de mest sentrale områdene, men samtidig være fleksibel nok til at kommunen aktivt kan forholde seg til endringer og utviklingen av samfunnet. 3.2 Eksisterende planer og planbehov Kommuneplanens samfunnsdel har mange målsettinger og føringer som står seg godt også i dag. Store deler av planen vil kunne fungere som et godt styringsverktøy også i den kommende fireårsperioden. Det er imidlertid tema som må vurderes om dekkes godt nok i gjeldende plan, som for eksempel byutvikling, samfunnssikkerhet/beredskap, forhold knyttet til samhandlingsreformen og folkehelse. Kommunestyret vedtok i k.sak 61/2011 å starte arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel før planstrategien er fastlagt. Planprogram har vært ute til offentlig ettersyn og ble sluttbehandlet i k.sak. 36/2012. Dette blir nærmere beskrevet i kapittel 10, om kommunens langsiktige arealstrategi. 7

8 Revisjon av kommuneplanens arealdel prioriteres i perioden. Revidering av kommuneplanens samfunnsdel er en svært omfattende prosess, og det vil være vanskelig å gjennomføre en slik revisjon parallelt med revisjon av arealdelen. Det er imidlertid viktig at det i perioden påbegynnes et arbeid med de områder som en ser ikke dekkes godt nok i gjeldende samfunnsdel. En vil derfor i inneværende periode begynne planleggingen av neste revisjon av samfunnsdelen og muligens påbegynne revisjonen mot slutten av perioden. Fremdriften i dette arbeidet vil avhenge av planleggingskapasiteten og hvordan behovet vurderes utover i perioden. Kommuneplanens arealdel (2018) Kommuneplanens samfunnsdel (2018) Overordnet strategisk plan for styring og utvikling av kommunen i et langsiktig perspektiv. Forvaltning av arealer og andre naturressurser. Overordnet strategisk plan for styring og utvikling av kommunen i et langsiktig perspektiv. Vedtatt av kommunestyret (k.sak 146/08). Vedtatt av kommunestyret (k.sak 98/2006). Revideres. Planprogram sluttbehandlet ved k.sak 36/2012 Videreføres, men arbeidet med å planlegge revisjon påbegynnes. Revisjon igangsettes dersom behov og kapasitet tilsier det. Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett for Økonomiplan som omfatter neste fire års periode. Bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett Vedtatt av kommunestyret (k.sak 81/2011). Revideres årlig 4 By- og tettstedsutvikling 4.1 Brumunddal og Moelv Utvikling av byene Moelv og Brumunddal er helt avgjørende for videre befolkningsvekst. Den klart største veksten i Ringsaker de senere årene har vært i Brumunddal. Moelv har med sin sentrale beliggenhet potensial for betydelig vekst framover. Byene må rustes opp funksjonelt og estetisk med gode servicetilbud og et bredt utvalg av aktiviteter. Sentrumsområdene skal fremstå som attraktive, tiltalende og funksjonelle. Nærheten til Mjøsa bør utnyttes bedre gjennom økt tilgjengelighet og bedre tilrettelegging. 4.2 Bygdesentre Ringsaker er en stor kommune med mange bygdesentre og små tettsteder. Tettstedene skal utvikles slik at de fremstår som attraktive, tiltalende og funksjonelle. Kommunens geografiske kvaliteter med spennet fra Mjøsa til fjellet gir muligheter for både bosetting, næringsutvikling og kulturtilbud. Det skal legges til rette for tilgjengelige og attraktive byggefelt i de områdene en forventer størst etterspørsel, og dette skal følges opp med infrastrukturtiltak i form av veg, vann og avløp. Den videre utviklingen av kommunens tettsteder og bygder vil være et viktig tema i kommuneplanens arealdel, og det er en målsetning at bygdesentrene skal videreutvikles. 8

9 4.3 Ringsakerfjellet Ringsaker er landets største hyttekommune. Ringsakerfjellet er et svært viktig område for kommunen, ikke minst med tanke på turisme og næringsliv. Utviklingen av fjellet vil være et viktig tema i revideringen av kommuneplanens arealdel, og temaet er omtalt i planprogrammet. Fast bosetting i fjellet vil utredes. 4.4 Mjøsa Mjøsa er en betydelig ressurs for kommunen. Ringsaker har en 11,4 mil lang strandlinje til Mjøsa, og utviklingspotensialet er stort. Utbygging og tilrettelegging i deler av strandsonen og arbeid med å øke tilgjengeligheten er et av kommunens satsingsområder. Bedre tilrettelegging for innbyggerne er viktig for å sikre befolkningsvekst og gode bo- og leveforhold. 4.5 Boligutvikling Det er viktig med en strategisk boligbygging. For å nå målet om en fortsatt sterk befolkningsvekst må kommunen legge til rette for at det kan bygges nye boliger. Det er viktig å legge til rette for fortetting i byene og bygdesentrene, samtidig som det også skal være større tomter tilgjengelig for eneboliger. Det er flere utfordringer knyttet til boligutvikling. Ikke minst gjelder dette hensynet til dyrkbar mark og kulturminner. Det er viktig å finne attraktive arealer hvor det samtidig er få konflikter med andre interesser. Det er samtidig et viktig poeng at kommunen tilrettelegger for ulike behov. Boligmarkedet for ungdom er en spesiell utfordring, og en ser et behov for flere små, rimelige og sentrumsnære boliger. Ringsaker kommune ønsker å ha varierte og gode tomter, i hele kommunen. Dette vil bli et viktig tema i arbeidet med å utarbeide kommuneplanens nye arealdel. Kommunen som planmyndighet må ha et avklart forhold til hvordan en ønsker å påvirke utviklingen i boligmarkedet. 4.6 Eksisterende planer og planbehov By- og tettstedsutvikling er et av de sentrale temaene i revisjon av kommuneplanens arealdel, og videre behov må utkrystalliseres gjennom arbeidet med arealdelen. Dette vil også være sentrale tema i en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. 5 Samferdsel 5.1 Tospors jernbane og firefelts E6 De to store samferdselsutfordringene er å legge til rette for raskest mulig utbygging av firefelts E6 og tospors jernbane sørfra gjennom Ringsaker og fram til Lillehammer. Dette er omfattende planarbeider som involverer mange aktører, deriblant kommunen. Begge planarbeidene er viktige med tanke på å bli prioritert i kommende Nasjonal transportplan (NTP) Planarbeidet med E6 er i gang og ledes av Statens vegvesen. Det er utarbeidet kommunedelplan for E6 for strekningen Hamar-Moelv, og arbeidet med reguleringsplaner er startet opp. For neste strekning Moelv-Biri er det et pågående arbeid med kommunedelplan. Jernbaneverket har gjennomført en konseptvalgutredning for Intercity-strekningene og en høyhastighetsutredning som er sendt på høring. Norsk Bane har kommet med innspill til planlegging av jernbane som supplement til Jernbaneverkets arbeid. 9

10 Det er behov for forbedringer både på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Dette håndteres i kommunens økonomiplan og trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram, samt fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveger og i Nasjonal transportplan. 5.2 Kollektivtrafikk God kollektivtrafikk er utfordrende i vårt område hvor folk bor spredt, og det er til dels store avstander. Dersom kollektivtrafikken skal bli mer attraktiv, må infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken prioriteres ut over tospors jernbane nevnt over. Dette er tenkt ivaretatt gjennom utarbeidelse av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, noe som primært er et regionalt og statlig ansvarsområde, men kommunen vil være en pådriver og samarbeidspartner. 5.3 Eksisterende planer og planbehov Utarbeidelsen av en kommunedelplan for E6 på strekningen Moelv-Biri vil være viktig. Det samme gjelder utarbeidelsen av reguleringsplaner for E6 på strekningen Hamar-Moelv. I perioden vil det også være aktuelt å påbegynne arbeidet med en kommunedelplan for framføring av tospors jernbane gjennom kommunen. Det er behov for å rullere Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram. Utover dette vurderes det ikke å være ytterligere planbehov i perioden. Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram Rulleres i Kommunedelplan E6, Hamar Moelv Kommunedelplan E6, Moelv Biri Kommunedelplan tospors jernbane Redusere antall ulykker i trafikken. Sikre trygge skoleveier. Sikre opphold og trygg ferdsel mellom boligområder, sentrumsområder og aktivitetsarenaer. Forebygge ulykker gjennom holdningsskapende arbeid. Legge til rette for utbygging av firefelts E6 frem til Moelv. Legge til rette for kryssing av Mjøsa. Legge til rette for utbygging av tospors jernbane til Lillehammer (k.sak 26/2006). Handlingsprogrammet vedtatt av kommunestyret (k.sak 62/2010) (k.sak 22/2009). Planprogram for kommunedelplan vedtatt av planutvalget (PU-46/2011). Vurderes påbegynt i perioden. Følges opp av tre reguleringsplaner: 1. Arnkvern-Tjernli 2. Tjernli-Botsenden 3. Botsenden-Moelv Planen legges ut til off. ettersyn desember 2012/ januar Samfunnssikkerhet og beredskap 6.1 Klimarelaterte skader Klimarelaterte skader er en ny og økende utfordring for samfunnet. Dette gjelder både for infrastrukturen og for liv og helse. Store, konsentrerte nedbørsmengder kan forårsake skader på arealer, veier, jernbaner, broer og bygninger. Vann- og avløpsnettet kan bli overbelastet på grunn av innlekking av fremmedvann. Ekstremværet utgjør også en risiko for sikkerheten med tanke på flom, ras og skred. Flommen våren 2011 aktualiserte disse problemstillingene i Ringsaker. 10

11 6.2 Kommunal beredskapsplikt Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft Det stilles krav til at kommunen ivaretar innbyggernes sikkerhet og trygghet. Med bakgrunn i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal det utarbeides en beredskapsplan med langsiktige mål, strategier og prioriteringer for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. 6.3 Eksisterende planer og planbehov Innen samfunnssikkerhet og beredskap er det et eget planhierarki. Dette er illustrert nedenfor. PLAN FOR KRISELEDELSE BRANN- ORDNINGEN VANN- FORSYNING AVLØPS- SYSTEMET HELSE OG SOSIAL SKOLE og BARNEHAGE EVAKUERING KRISE- INFORMASJON ATOMBERED. veileder PLEIE OG OMSORG SMITTEVERN PANDEMI TUBERKULOSE- KONTROLLPROG PSYKOSOS. KRISEGRUPPE Erosjon og flom er viktige elementer i samfunnssikkerhet og beredskap. Dette synes ikke i planhierarkiet ovenfor, men ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel. Beredskapsplanene er under kontinuerlig revisjon, og de fleste planer er nylig ajourførte. Det vil bli foretatt en ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), og det er behov for en helhetlig strategi for samfunnssikkerhet og beredskap. På sikt må dette innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Beredskapsplan. Plan for kriseledelse Ansvarsforhold og rutiner for å takle en krisepreget hendelse (k.sak 50/2002). Revideres minst en gang i året, jf. Siv. beskyttelsesloven 15. Sist ajourført mars Brannplan Beskrive kommunes brann og feiervesen og dokumentere at dette er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende (k.sak 35/1999). Sist revidert av kommunestyret Revidert februar Beredskapsplan for vannforsyning Beredskapsplan for avløp Sikre vannforsyningen ved en krisesituasjon Sikre miljøet mot ytre forurensing (k.sak 107/2003). Vedtatt i delegert økonomisak 480/2003. Revidert 2011 som følge av fylkesmannens beredskapsøvelse. Kontinuerlig. 11

12 Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan med pandemiplan Delplan for evakuering Plan for kriseinformasjon Helhetlig strategi for samfunnssikkerhet og beredskap Skal sikre befolkningen helsetjenester og sosiale tjenester i krisesituasjoner. Verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres. Sikre at kommunen setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet. Ansvarsforhold og rutiner ved evakuering fra et geografisk område. Ansvar, organisering og rutiner ved etablering og drift av informasjonskontor under en krisepreget hendelse. Langsiktige mål, strategier og prioriteringer for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Vedtatt av formannskapet (f. sak 32/2005). Vedtatt av formannskapet (f.sak 49/2012) (k.sak 50/2002). Vedtatt av rådmannen mars Vurderes utarbeidet i perioden. Oppdateres kontinuerlig. Revideres hvert tredje år. Under revisjon. Oppdateres kontinuerlig. Revideres hvert tredje år. Revideres minst en gang i året, jf. Siv. beskyttelsesloven 15. Ajourført mars Revideres minst en gang i året, jf. Siv. beskyttelsesloven 15. Sist ajourført mars 2012 Vil kunne inngå som en del av revidert versjon av kommuneplanens samfunnsdel. 7 Verdiskaping og næringsutvikling 7.1 Næringsvennlig kommune Ringsaker ønsker å være en næringsvennlig kommune, og har som mål at næringslivet skal oppfatte kommunen som en attraktiv samarbeidspartner. Det er viktig å være offensiv, handlekraftig og resultatorientert, og ikke minst gi næringslivet gode rammebetingelser. En positiv næringsutvikling er en viktig bidragsyter til befolkningsvekst i kommunen, og kommunen satser derfor bredt opp mot næringslivet. Et av Ringsakers viktigste fortrinn er den strategiske beliggenheten. Det er viktig å markedsføre dette overfor potensielle nye næringsaktører, og samtidig legge til rette for en god tilgang på attraktive tomter. Tilbakemeldinger fra næringslivet tyder på at kommunen i stor grad lykkes med denne satsingen, men det er et klart mål å bli enda bedre. 7.2 Tradisjonelle og nye næringer Ringsaker er en av Norges største landbrukskommuner og en stor industrikommune. Tradisjonelt har det vært høy sysselsetting innen disse næringene. Det er fortsatt mange viktige arbeidsplasser innen industri og landbruk i kommunen, men her som andre steder i landet, ser en at sysselsettingen i denne type bransjer er synkende. En viktig utfordring for kommunen er derfor å tiltrekke seg nye typer næringer, og ikke minst skape flere kunnskapsintensive arbeidsplasser i kommunen. 12

13 Reiseliv blir stadig viktigere, og næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vokser frem. Dette er en god måte å ivareta det flotte kulturlandskapet i innlandet, samtidig som det gir tradisjonelle næringer flere ben å stå på. Reiseliv er et område kommunen vil satse spesielt på i årene som kommer. 7.3 Eksisterende planer og planbehov Strategisk næringsplan ble vedtatt Den har vært gjenstand for bred involvering fra blant annet kommunens politikere og næringsliv. Tiltak i planen vil rulleres årlig gjennom budsjett og handlingsprogram. Nye næringsarealer vil avklares gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Utvikling av næringsarealer må skje løpende gjennom hele perioden. Det bør i perioden vurderes en samordnet plan for området Nydal/Olrud/Trehørningen med tanke på videreutvikling av området. Strategisk næringsplan Utvikle en helhetlig næringspolitikk som er et konkret og målrettet styringsverktøy for kommunens engasjement (k.sak 67/2012). Ikke behov for rullering i perioden. Plan for Nydal, Olrud og Trehørningen En samordnet plan for videre utvikling av området slik at Hamar og Ringsaker i fellesskap kan tilby attraktive arealer for etablering. Vurderes utarbeidet i perioden. 8 Klima og energi 8.1 Energi- og klimaplan Det er anslått at 20 prosent av Norges klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Staten har oppfordret kommunene til å utarbeide lokale energi- og klimaplaner som et bidrag til at Norge når sine klimamål. Kommunestyret i Ringsaker vedtok kommunedelplan for energi og klima i k.sak. 59/2010. Planen beskriver status for energibruk og utslipp av klimagasser i Ringsaker, energiog klimautfordringer, samt mål og tiltak for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Tiltak innenfor kommunens organisasjon skal følges opp gjennom kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Energi- og klimaplanen ble fulgt opp av en handlingsplan vedtatt av kommunestyret i k.sak. 27/2012. Energiforbruket og klimagassutslippene i kommunen er gjennomgått i planen. Ringsaker har som mål å redusere klimagassutslippene med 20 prosent av totalt utslipp i 2006 innen Dette er et ambisiøst mål og vil kreve innsats på flere områder. Blant annet må fossilt brennstoff til oppvarming fases ut samtidig med at elektrisitetsforbruket ikke kan økes vesentlig. Utslipp fra landbruket må reduseres med 15 prosent, og det samme gjelder transportsektoren. For å nå reduksjonsmålet skal det i tillegg settes i verk tiltak for å binde CO 2 ved å øke tilveksten i skogbruket og øke bruken av tre som byggemateriale. Det synes realistisk å kunne oppnå en reduksjon på om lag 10 prosent gjennom kommunale virkemidler. For å kunne oppnå målsettingen om en reduksjon på 20 prosent kreves det økt satsing fra statlig og regionalt hold, ikke minst på transportsiden. For en mer detaljert beskrivelse av tiltakene henvises det til Energi- og klimaplanen. 13

14 Også innlandet må regne med å bli påvirket av klimaendringene i årene som kommer gjennom mildere vintre, og økt flom- og skredfare. Disse momentene må tas med i beregningen i den kommunale planleggingen blant annet innen områdene helse, arealplanlegging, infrastruktur og landbruk. 8.2 Eksisterende planer og planbehov Det jobbes aktivt med å vurdere miljøaspektet i all kommunal planlegging. Energi- og klimaplanen ble vedtatt sent i 2010, og fulgt opp med en handlingsdel i En vurderer derfor at planen ikke har behov for rullering eller oppdatering i neste fireårsperiode. Ved utarbeidelse av neste planstrategi må en vurdere en rullering av denne planen. De samme vurderingene gjelder kommunedelplanen for Ringsakerfjellet. I og med at denne planen ble vedtatt i 2012 anser en at det ikke er behov for rullering i kommende fireårsperiode. En vurderer at miljøhensynet er godt ivaretatt i arealplanleggingen i Ringsaker kommune. Energi- og klimaplanen angir klare retningslinjer for kommunens ansvar på dette området. Gjennom årsbudsjettet og handlingsprogram med økonomiplan følges dette opp i den daglige driften. Energi- og klimaplan (kommunedelplan) Et bidrag til at Norge når sine mål om utslipp av klimagasser (k.sak 59/2010). Ikke behov for rullering i perioden. Kommunedelplan for Ringsakerfjellet En plan for nye og eksisterende hyttefelt. Utreder bl.a. VA, energibruk, avfallshåndtering, trafikk, estetikk med mer (k.sak 62/2011). Ikke behov for rullering i perioden. 9 Oppvekstkommunen 9.1 Skole og barnehage Barn og unge i Ringsaker skal ha gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Oppvekstkommunen Ringsaker satser ekstra på skole, barnehage og kultur. Det skal være attraktivt for familier å bosette seg i kommunen. Full barnehagedekning er sentralt for å være attraktiv for barnefamilier. I 2011 var 88,7 % av barn i alderen 1-5 år i barnehage i Ringsaker kommune. Alle barn som har lovfestet rett til plass, fikk tilbud, og i tillegg ble det gitt tilbud til flere yngre barn samt søkere gjennom året. Barnehagetilbudet skal ha høy kvalitet, og det foregår et kontinuerlig arbeid med å heve kvaliteten på det pedagogiske tilbudet bl.a. ved å øke kompetansen til de ansatte, styrke læringsmiljøet og sikre en god sammenheng mellom barnehage og skole. Ringsaker kommune har et lavt utdanningsnivå sammenliknet med landssnittet. I 2010 hadde 19 % av befolkningen i Ringsaker utdanning fra høyskole eller universitet. Gjennomsnittet for Hedmark fylke er 21 % mens gjennomsnittet for landet er 28 %. Det er en utfordring at for mange elever fra kommunen ikke fullfører videregående opplæring. Det systematiske arbeidet med økt læringsutbytte i barnehage og skole er nødvendig for å sikre at flere elever rustes til å fullføre videregående skole og motiveres til å ta høyere utdanning. I tillegg er Ny Giv iverksatt som eget tiltak for å bedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Det planlegges også et mulig nytt prosjekt med innføring av et frivillig 11. skoleår. 14

15 Det omfattende arbeidet som er igangsatt for å bedre resultatene inkluderer tett oppfølging av skolene fra skoleeier, kompetanseheving for lærere, systematisk kartlegging og oppfølging av elevene og konkrete tiltak i klasserommet innenfor basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Tilstandsrapporter de siste to år viser at satsingen gir resultater, og elever på 5. trinn i Ringsaker hadde i 2011 resultater over landsgjennomsnittet i både lesing og regning. De siste årene har kommunen rehabilitert og bygget flere nye skoler og barnehager. Utbygging og rehabilitering av bygningsmassen i grunnskolen er en stor utfordring, og det vil ta tid før målet om tilfredsstillende og tidsmessige skolebygninger er nådd. Det er vedtatt en rehabiliterings- og utbyggingsplan for skolene i kommunen, og fire store byggeprosjekter skal i gang i løpet av de neste årene. 9.2 Kultur Kommunen skal tilrettelegge for kulturaktiviteter der alle har mulighet til å delta. Kulturtilbudet i Ringsaker spenner svært vidt, og omfatter mange grupper. Satsing på kulturhusene, Prøysenjubileet, ungdomstilbud og idrettsarrangement vil være prioriterte i perioden. Engasjementet, eierskapet og begeistringen kultursatsingen skaper, gjør kulturtilbudet helt sentralt i strategien for å oppnå vekst og utvikling. 9.3 Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid har høy prioritet. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er sentralt. Det er blant annet igangsatt et prosjekt, Tidlig intervensjon unge og rus, der målet er å forebygge at ungdom som har debutert med narkotika, utvikler problemer knyttet til avhengighet og kriminalitet. Tett samarbeid mellom forebyggende instanser som barnehager, skoler, helsestasjoner og barnevern er nødvendig for å sikre god oppvekst. 9.4 Eksisterende planer og planbehov Planleggingen av virksomheten i barnehage og skole og kulturtilbudet ivaretas i dag gjennom føringer gitt i de årlige rulleringer av handlingsprogrammet og gjennom enkeltprosjekter. Det vurderes ikke å være behov for nye planer, men det er behov for revidering av enkelte av de eksisterende planene, jf. tabellen nedenfor. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Rehabiliterings- og utbyggingsplan for grunnskolen Gi føringer for arbeidet med kompetanseheving i skole, særlig til etter- og videreutdanning knyttet opp mot nasjonal strategiplan og årlig tildeling av statlige kompetansemidler. Avklare rekkefølgen for rehabilitering og utbygging av grunnskolen. Vedtatt av formannskapet (f.sak 78/2009) (k.sak 43/2008). Revideres i 2012 i forbindelse med revisjon av nasjonal strategiplan. Følges opp fortløpende med egne saker for hvert enkelt prosjekt. Ungdomspolitisk plan , med handlingsprogram. Fokus på oppvekstkommunen og ungdommenes situasjon innenfor skole/arbeid/fritid. Mål for kommunens ungdomspolitikk (k.sak 84/2008). Videreføres uten revisjon i perioden. 15

16 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Stimulere til idrett og fysisk aktivitet ut fra ulike behov, interesser og forutsetninger. En plan- og målstyrt utbygging av anlegg, og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet (k.sak 34/2008). Utbyggingsprogrammet revideres årlig, planen hvert fjerde år. Planprogram vedtatt Revisjon i 2012/ Gode velferdstilbud 10.1 Endret befolkningssammensetning Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden, og den øker fortsatt. Dette er en positiv utvikling, men den fører også med seg en del utfordringer for samfunnet. I tiårene fremover vil Norge få en betydelig eldre befolkning. Antall personer over 67 år vil bli nesten fordoblet, samtidig vil andelen eldre over 80 år øke. Denne utviklingen, ofte kalt eldrebølgen, vil få stor betydning for hvordan en må planlegge byer, boliger, tjenester og infrastruktur. Kommunene vil i årene fremover oppleve større etterspørsel etter tjenester og tilrettelegging. Å ivareta innbyggernes helse har høy prioritet på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Hovedmålet er å sikre flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte helseforskjeller i befolkningen. Selv om helsetilstanden i den norske befolkningen generelt sett er god, ser en økt sykdomsutvikling knyttet til livsstil og større andel eldre. En ser også at sosiale ulikheter kan medføre helseforskjeller. Det er fortsatt et potensial til å bli enda bedre på helsefremmende og forebyggende arbeid. Fysisk aktivitet, kosthold, røyking og bruk av rusmidler er viktige innsatsområder Befolkningens helsetilstand Fra januar 2012 skal kommunene ha oversikt over befolkningens helsetilstand og hvilke faktorer som kan påvirkes. Statistikken viser at Ringsaker kommune har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet, flere som har videregående som høyeste fullførte utdanning og at Ringsaker har flere røykere enn landsgjennomsnittet. Dette resulterer blant annet i at kommunen har flere personer med hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes 2 enn gjennomsnittet. Disse problemene må en jobbe med å redusere. Det forebyggende arbeidet blir svært viktig. På den annen side trives ungdom i Ringsaker bedre på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, det er relativt sett færre personer som lever i husholdninger med lav inntekt, og færre personer legges inn på sykehus på grunn av skader etter ulykker. Disse positive elementene må en bygge videre på Ny strategi Ringsaker skal være kommunen med det gode tjenestetilbudet det skal være mangfoldig og godt utbygget. Pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at alle som har behov for det, får nødvendig og individuelt tilpassede tjenester, uavhengig av alder, bosted og ressurser. De siste årene har etterspørselen etter tjenester innen pleie- og omsorgssektoren økt. Dette skyldes til dels flere eldre, men også at man får inn yngre brukere med tunge behov. Disse utfordringene må løses gjennom effektivisering, utvikling av nye tjenestetilbud og ved å påvirke etterspørselen. 16

17 Sektoren har en del utfordringer knyttet til økonomi. Aktiviteten innen pleie og omsorg har i flere år vært i utakt med de økonomiske rammene, noe som har ført til behov for årlige økninger av rammene og inndekking av underskudd. Det er utarbeidet en overordnet strategi for helse-, pleie- og omsorgstjenestene. Hovedmålet er å kunne tilby gode tjenester til kommunens innbyggere også i fremtiden samtidig som en har god styring med ressursbruken. Strategien skal primært ta for seg perioden frem til 2022, men vil også trekke linjer lenger frem i tid. Strategien utarbeides med utgangspunkt i lovverk, nasjonale føringer, kommunale planer og utredninger. Den nye samhandlingsreformen vil også bli integrert i strategiarbeidet. Også barnevernet i Ringsaker står i en utfordrende situasjon. Det er særlig tre hovedutfordringer for barneverntjenesten; høye meldingstall, mangel på gode hjelpetiltak og store utgifter til plasseringstiltak utenfor hjemmet. En jobber målrettet med å forbedre situasjonen i barnevernet, og en egen plan for dette arbeidet ble vedtatt i kommunestyret Ringsaker kommune er med i Husbankens Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO). Her jobber en systematisk for å finne nye løsninger på boligsosiale utfordringer i kommunen. Innen dette området er det flere utfordringer å ta tak i, blant annet vedlikehold, bedre botilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet og behovet for en mer strategisk plan for det boligsosiale arbeidet. Det er ansatt en egen prosjektleder for dette arbeidet. Programplanen for prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i februar En del av dette arbeidet vil være å ta stilling til hvordan en skal videreføre Boligsosial handlingsplan Eksisterende planer og planbehov Planarbeidet innenfor helse og omsorg vurderes i stor grad ivaretatt gjennom utarbeidelsen av en overordnet strategi for helse og omsorg. Det er nylig vedtatt en barnevernplan, og en strategi for boligsosial utvikling utarbeides som en del av det igangsatte prosjektarbeidet. Utover dette vurderes ikke å være behov for nye planer, men det er behov for revidering av enkelte av de eksisterende planene, jf. tabellen nedenfor. Boligsosial handlingsplan Barnevernplan Ruspolitisk handlingsplan Beskrive og vurdere forhold knyttet til bolig, låne- og tilskuddsordninger for vanskeligstilte på boligmarkedet samt organisering av boligforvaltningen og det boligsosiale arbeidet i kommunen. Sikre en barneverntjeneste med forsvarlig kvalitet, effektiv tjenesteproduksjon og forsvarlig forvaltning. Heve debutalderen for alkohol. Redusere den totale rusmiddelbruken i kommunen. Forebygge negativ utvikling av rusproblem og misbruk av rusmidler. Gi omsorg til dem med alvorlig rusproblem. Programplan vedtatt av kommunestyret (k.sak 4/2012). Vedtatt av kommunestyret (k.sak 35/2012). Vedtatt i kommunestyret (k.sak 60/2007). Følges opp gjennom BOSO-prosjektet. Planen skal evalueres i Skal i henhold til planen rulleres hvert 4. år, og vil bli rullert i løpet av perioden. 17

18 Plan for fysioterapitjenesten Strategiplan for pleie og omsorg Ringsaker kommune skal tilby en fysioterapitjeneste tilpasset brukernes behov, basert på godt samarbeid og høy faglig kompetanse. Det er et mål at alle tilgjengelige ressurser i PLO skal virke sammen på en slik måte at det skapes trygghet for innbyggerne, som igjen skal bidra til vekst og utvikling. Plan utarbeidet etter interpellasjon i kommunestyret 7. mars 2006 Vedtatt i kommunestyret , ved k.sak 48/2012 Rullering av planen blir håndtert inn under arbeidet med den overordnede strategien for helse og omsorg Ikke behov for rullering i perioden. 11 Arbeidsgiverpolitikk 11.1 Arbeidsgiverpolitisk dokument Arbeidsgiverpolitisk dokument ble vedtatt av kommunestyret i k.sak 47/2009. Dokumentet gir overordnede føringer på det personalpolitiske området og er forutsatt revidert i sammenheng med kommuneplanen. Dokumentet skisserer aktuelle virkemidler innenfor 12 ulike tema. Innenfor flere av temaene er det skissert utfordringer som gjør at det er behov for å vurdere utarbeidelse av egne planer Eksisterende planer og planbehov Arbeidsgiverpolitisk dokument som overordnet styringsdokument bør revideres i forbindelse med en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Revisjon av lederutviklingsprogram, arbeid med informasjonsstrategi og handlingsplaner for livsfasepolitikk, HMS-arbeid m.m. forutsettes håndtert administrativt gjennom perioden. Det bør i planperioden utarbeides en strategisk kompetanseplan med strategier for å rekruttere, beholde og mobilisere ønsket kompetanse. En slik plan må være langsiktig, men må følges opp av egne kompetanseplaner for virksomhetsområder og resultatenheter som administrativt bør rulleres årlig. Det skal utarbeides en likestillings- og diskrimineringsplan med mål for likestillingsarbeidet knyttet til kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Lønnstrategisk plan skal rulleres hvert annet år, og neste rullering skal være i 2013, jf. f.sak 210/2011. Arbeidsgiverpolitisk dokument Gi overordnede føringer på det personalpolitiske området og angi hvilke felt som skal følges opp med egne handlingsplaner/reglementer/ bestemmelser Vedtatt i kommunestyret (k.sak 47/2009) Forutsettes i dokumentet vurdert i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Lønnsstrategisk plan Sikre en helhet, kontinuitet, forutsigbarhet, oversikt og innsyn i arbeidet med lokal lønnsfastsetting og lokale lønnsforhandlinger. Gjeldende plan vedtatt forlenget til 2013 i f.sak 210/2011. Rulleres i

19 Strategisk kompetanseplan Strategier for å anskaffe, beholde og mobilisere kompetanse. Vurderes utarbeidet i perioden. Likestillings- og diskrimineringsplan Gi mål og føringer for likestillingsarbeidet både i forhold til kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Vurderes utarbeidet i perioden. 12 Kommunens langsiktige arealstrategi 12.1 Arealstrategi Ringsaker kommune vedtok i k.sak 30/2011 revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette er fulgt opp i k.sak 61/2011 der arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel ble vedtatt igangsatt, og forslag til planprogram for revisjonsarbeidet ble lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunens utfordringer, muligheter og planbehov vedrørende langsiktig arealbruk er beskrevet i planprogrammet og drøftes derfor ikke nærmere i herværende planstrategi. I planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel er det satt fokus på følgende tema for å bygge opp under ønsket vekst: Gode og mangfoldige boområder. Kommunen må tilrettelegge og sikre nye boområder for å gjøre Ringsaker mer attraktiv for nye innbyggere. Målet er å tiltrekke seg folk i ulike aldersgrupper til hele kommunen. Attraktive byer og tettsteder. En ønsker å videreutvikle Moelv og Brumunddal. Kommunens byer og tettsteder må fremstå som attraktive og funksjonelle, og ha et godt utbygd servicetilbud. Vekst og utvikling i næringslivet. Næringslivet trenger gode rammer og vekstvilkår. Kommunen ønsker å være en god støttespiller for nye og eksisterende næringsaktører. Samferdsel en effektiv infrastruktur. Ringsaker har en svært god beliggenhet, med kort avstand til blant annet Gardermoen og flere store byer. Det er viktig å legge til rette for videreutvikling av de gode kommunikasjonsmulighetene i vårt område. Godt kommunikasjonstilbud er viktig både for næringslivet og befolkningsvekst. Tilgjengelighet til Mjøsa og tilrettelegging av strandsonen. Her har kommunen et stort utviklingspotensial. En ønsker å bedre tilgjengeligheten til Mjøsa for å sikre gode bo- og leveforhold for befolkningen. Utvikling og vern av Ringsakerfjellet. Ringsaker er landets største hyttekommune, og Ringsakerfjellet er svært viktig for turistnæringen. En utfordring i årene som kommer er å balansere utbygging og bevaring. Landbruks-, natur-, kultur- og friluftsområder. Ringsaker er en stor landbrukskommune, og det foregår landbruksproduksjon innen et bredt spekter. Kommunen har ansvaret for å forvalte de naturgitte verdiene. En må sikre at kommunens natur- og kulturverdier sikres for fremtiden, samtidig som en legger til rette for vekst og utvikling. 19

20 12.2 Eksisterende planer og planbehov Revisjon av kommuneplanens arealdel ivaretar planbehovet innenfor langsiktig arealstrategi. Arealdelen følges opp med reguleringsplaner. Kommuneplanens arealdel (2018) Overordnet strategisk plan for styring og utvikling av kommunen i et langsiktig perspektiv. Forvaltning av arealer og andre naturressurser. Vedtatt av kommunestyret (k.sak 146/08) Revideres. Planprogram sluttbehandlet ved k.sak 36/ Forslag til prioritering av planoppgaver Det vises til drøftingene i de enkelte kapitler. Ut fra dette er det i inneværende kommunestyreperiode ønskelig å prioritere følgende planoppgaver 1 : Plantype Hensikt med plan Tidsestimat Kommuneplanens samfunnsdel Overordnet strategisk plan for styring og utvikling av kommunen i et langsiktig perspektiv. Revisjon igangsettes i løpet av perioden dersom behov og kapasitet tilsier det. Kommuneplanens arealdel Felles kommunedelplan for vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan E6, Moelv Biri Kommunedelplan tospors jernbane Plan for Nydal, Olrud og Trehørningen Overordnet strategisk plan for styring og utvikling av kommunen i et langsiktig perspektiv. Forvaltning av arealer og andre naturressurser. Ivareta investering, drift og vedlikehold på eksisterende anlegg, investeringer for å møte framtidige behov og gebyrpolitikken overfor abonnentene. Stimulere til idrett og fysisk aktivitet ut fra ulike behov, interesser og forutsetninger. En plan- og målstyrt utbygging av anlegg, og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Legge til rette for kryssing av Mjøsa. Legge til rette for utbygging av tospors jernbane til Lillehammer. En samordnet plan for videre utvikling av området slik at Hamar og Ringsaker i fellesskap kan tilby attraktive arealer for etablering. Revisjon påbegynt i Planprogram vedtatt Planforslag sendes på høring juni 2013 med mål om endelig planvedtak oktober/november Planprogram vedtatt Planen revideres i 2012/2013. Planprogram for kommunedelplan vedtatt (PU-46/2011). Legges ut til off. ettersyn desember 2012/januar Vurderes påbegynt i perioden. Oppstart avhenger av bevilgninger til NTP i Søkes påbegynt i løpet av perioden. 1 Reguleringsplaner, med unntak av de omfattende reguleringsplanene knyttet til E6-utbyggingen, er ikke omtalt i planstrategien, men vil prioriteres i henhold til vedtatte mål og strategier. 20

21 Plantype Hensikt med plan Tidsestimat Reguleringsplaner for E6 på strekningen Arnkvern-Moelv Legge til rette for utbygging av firefelts E6 frem til Moelv. 1. Arnkvern-Tjernli off. ettersyn juni Tjernli-Botsenden off. ettersyn desember Botsenden-Moelv off. ettersyn mai 2013 Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram Barnevernplan Strategisk kompetanseutvikling i grunnopplæringen Arbeidsgiverpolitisk dokument Lønnsstrategisk plan Strategisk kompetanseplan Likestillings- og diskrimineringsplan Ruspolitisk handlingsplan Redusere antall ulykker i trafikken. Sikre trygge skoleveier. Sikre opphold og trygg ferdsel mellom boligområder, sentrums-områder og aktivitetsarenaer. Forebygge ulykker gjennom holdningsskapende arbeid. Sikre en barneverntjeneste med forsvarlig kvalitet, effektiv tjenesteproduksjon og forsvarlig forvaltning. Gi føringer for arbeidet med kompetanseheving i skole, særlig til etter- og videreutdanning knyttet opp mot nasjonal strategiplan og årlig tildeling av statlige kompetansemidler. Gi overordnede føringer på det personalpolitiske området og angi hvilke felt som skal følges opp med egne handlingsplaner/ reglementer/bestemmelser. Sikre en helhet, kontinuitet, forutsigbarhet, oversikt og innsyn i arbeidet med lokal lønnsfastsetting og lokale lønnsforhandlinger. Strategier for å anskaffe, beholde og mobilisere kompetanse. Gi mål og føringer for likestillingsarbeidet både i forhold til kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Heve debutalderen for alkohol. Redusere den totale rusmiddelbruken i kommunen. Forebygge negativ utvikling av rusproblem og misbruk av rusmidler. Gi omsorg til dem med alvorlig rusproblem. Rulleres i Evalueres i 2014 Revideres i 2012 i forbindelse med revisjon av nasjonal strategiplan. Forutsettes vurdert i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Rulleres i Utarbeides i 2013 Utarbeides i 2014 Vil bli rullert i løpet av perioden. 21