Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015"

Transkript

1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015 Vedtatt i bystyret 26. mars 2015 Foto: Nils Skumsvoll, Varden Sammen om Porsgrunn

2 Innholdsfortegnelse DEL 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 4 DEL 2 INTRODUKSJON MED BESKRIVELSE AV BAKGRUNN, FORMÅL, FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER... 5 DEL 3 MANDATET FOR ARBEIDET... 5 Formål... 5 Organisering, roller og ansvar... 6 Budsjett og tidsplan... 6 DEL 4 KOMMUNEBESKRIVELSE INKLUDERT INFORMASJONSGRUNNLAG... 6 DEL 5 DELTAKERE I ARBEIDET OG HVORDAN ULIKE INTERESSENTER HAR VÆRT INVOLVERT... 9 Styringsgruppens medlemmer... 9 Prosjektgruppens medlemmer... 9 DEL 6 METODE OG BEGREPER... 9 Begreper som benyttes i rapporten... 9 DEL 7 IDENTIFISERING AV UØNSKEDE HENDELSER Vannforsyning Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre DEL 8 RISIKOANALYSE OG SÅRBARHETSVURDERING DEL 9 IDENTIFIKASJON AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK DEL 10 FREMSTILLING AV RISIKO- OG SÅRBARHETSBILDET VEGTRAFIKKULYKKE I KJØRHOLT-TUNNELEN - BRANN I KJØRETØY SKIPSULYKKE GASSTANKER I BRANN OG UTEN STYRING I BREVIKSTRØMMEN BORTFALL AV E-KOM UTOVER 24 TIMER KVIKKLEIRESKRED BORTFALL AV ENERGIFORSYNING UTOVER 12 TIMER EKSTREMVÆR ORKAN MED STORE NEDBØRSMENGDER FLOM-STORMFLO HELE FJORDOMRÅDET UTBRUDD AV PANDEMI SMITTSOM SYKDOM INDUSTRIULYKKE BRUDD PÅ LEDNING FRA AMONIAKKTANK TIL KULETANKER-YARA PORSGRUNN I HERØYA INDUSTRIPARK BRANN I FLERE BYGNINGER - BREVIK... 35

3 12 ULYKKE VED STORT ARRANGEMENT- ULYKKE VED STORT MUSIKKARRANGEMENT I RÅDHUSAMFIET I PORSGRUNN SENTRUM ATOMULYKKE UTSLIPP FRA SELLAFIELD MENNESKESKAPT TILSIKTET HENDELSE - SKYTING PÅ SKOLE DEL 10 HVORDAN DE ULIKE KRITISKE SAMFUNNSFUNKSJONER BLIR BERØRT AV DEN ENKELTE HENDELSE DEL 11 FORENKLET FREMSTILLING AV KONSEKVENSEN FOR ULIKE SAMFUNNSVERDIER Samfunnsverdi: Liv og helse Konsekvens: Dødsfall Samfunnsverdi: Stabilitet Konsekvens: Manglende dekning av grunnleggende behov Samfunnsverdi: Stabilitet Konsekvens: Forstyrrelser i dagliglivet Samfunnsverdi: Natur og miljø Konsekvens: Langtidsskader naturmiljø Samfunnsverdi: Natur og miljø Konsekvens: Langtidsskader kulturmiljø Samfunnsverdi: Materielle verdier Konsekvens: Økonomiske tap DEL 12 RISIKOHÅNDTERING PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG TIL MÅL, STRATEGIER OG TILTAK I PLAN FOR OPPFØLGING DEL 13 REFERANSER DEL 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Arbeidet med helhetlig ROS har pågått i siste halvår av 2014 og i starten av Analysene har ikke avdekket store nye utfordringer. Likevel har vi fått bekreftet at Porsgrunn kommune gjennom sin beliggenhet, demografi, topografi og brede virksomhet, står overfor mange potensielle uønskede kriserelaterte hendelser. To områder der vi opplever et økende trusselbilde, er hendelser som er menneskeskapte (terror og sabotasje) og naturbaserte hendelser på grunn av klimautviklingen. Vi blir påminnet om denne type hendelser flere ganger ukentlig gjennom media. Tradisjonelt sett kjennetegnes kommunen vår av betydelig industriell virksomhet, hovedsakelig lokalisert til Herøya Industripark og Norcem-området. Her finnes flere bedrifter som er definert som storulykkesbedrifter i henhold til storulykkesforskriften. Det er betydelige mengder farlige kjemikalier inne på disse områdene. Virksomheten genererer også stor aktivitet knyttet til transport av farlige kjemikalier langs veiene våre og via båttransport til Herøya og Rafnes i nabokommunen Bamble. Scenario 03 og 10 omhandler hendelser i forbindelse med denne virksomheten. Det er imidlertid ikke disse hendelsene som regnes som de som mest sannsynlig vil inntreffe. Bortfall av elektronisk kommunikasjon, ulykke ved arrangement og pandemi har den høyeste sannsynligheten. Vi ser også at ulike værtyper stiller kommunene overfor større utfordringer og Porsgrunn er intet unntak her. Det er viktig å følge opp dette arbeidet med et godt tilpasset kriseplanverk, en veldrevet kriseorganisasjon og jevnlige øvelser. Arbeid med nye og endrede tiltak for å redusere sannsynlighet og konsekvenser vil ha stort fokus i årene som kommer. 4

4 DEL 2 INTRODUKSJON MED BESKRIVELSE AV BAKGRUNN, FORMÅL, FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Porsgrunn kommune har en ROS som ble ferdig i I forbindelse med Fylkesmannens tilsyn i 2014 og at det nå foreligger en ny veileder for gjennomføring av helhetlig ROS i kommunene, ble det vedtatt å gjennomføre en revisjon av eksisterende ROS. Ved utarbeidelsen av ny helhetlig ROS for Porsgrunn kommune, har vi i stor grad benyttet oss av metodikken som beskrives i «Veileder for Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb) i oktober Forskrift om kommunal beredskapsplikt beskriver minimumskrav til hva en helhetlig ROS skal inneholde. Punktene er listet opp her: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering DEL 3 MANDATET FOR ARBEIDET Her gjengis mandatet, slik det ble vedtatt av rådmannens ledergruppe i august 2014: Prosjektgruppen gis mandat til å revidere helhetlig ROS (fra 2012) for Porsgrunn kommune og dokumentere resultatet fra arbeidet i en rapport. Basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal prosjektgruppen lage forslag til plan for oppfølging for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme kravene i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Helhetlig ROS skal godkjennes av bystyret. Formål Formålet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er å: 5 gi en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen, og hvordan de påvirker kommunen avdekke sårbarhet og gjensidige avhengigheter foreslå tiltak for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres og håndteres gi planleggingsgrunnlag og beslutningsstøtte i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

5 Organisering, roller og ansvar Oppdragsgiver og eier av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er kommunens ledelse Rådmannens ledergruppe utgjør styringsgruppen og beredskapsutvalget utgjør prosjektgruppen. Prosjektleder vil være beredskapsleder. Prosjektgruppen har ansvar for å planlegge og gjennomføre den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen Prosjektleder skal holde styringsgruppen orientert om prosjektets status underveis Kommunen forplikter seg til aktiv deltakelse i de ulike aktivitetene i prosjektet Relevante offentlige og private aktører skal inviteres med i arbeidet med gjennomføringen. Dette kan f. eks. skje ved en høringsrunde. Prosjektleder skal presentere resultatene fra den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen, inklusive forslag til plan for oppfølging for kommunens ledelse Kommunens ledelse har ansvar for å fremme den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for bystyret og effektuere plan for oppfølging Budsjett og tidsplan Prosjektet skal ha oppstart uke 38 i 2014, og rapport skal leveres innen uke 4 i DEL 4 KOMMUNEBESKRIVELSE INKLUDERT INFORMASJONSGRUNNLAG Målet med ROS-analysen for Porsgrunn kommune er å gi en overordnet oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, det man kan kalle et lokalt risikobilde. Bakgrunnen er kommunens ansvar for å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Analysen skal være et verktøy for kommunens ledelse ved å gi et grunnlag for beslutninger om oppfølging av de risikovurderinger som analysen avdekker. En konsekvens av ROS-analysen er følgelig at kommunen ikke bare gis en oversikt over hvilket ansvar man har på området samfunnssikkerhet, men like mye en statusoversikt over kommunens arbeid på området (analyser, planer, organisering, rutiner o.l.). Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spilleren avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. I forbindelse med beredskapsplikten vil kommunen ha fire forskjellige roller: 1. En virksomhet som leverer tjenester 2. Et geografisk område 3. Planmyndighet i det geografiske området 4. Pådriver for andre tjenesteleverandører som leverer strøm, tele, forsyninger osv. i området 1. januar 2010 trådte bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i kraft. ( Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) ). Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldende fra 7. oktober

6 Det nye i loven er at kommunen pålegges en generell beredskapsplikt, noe den tidligere ikke har hatt. Lokale forhold Porsgrunn er Telemarks største industrikommune. Her ligger Herøya Industripark. De lange industritradisjonene gjør at parken har en velutviklet infrastruktur med kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er rundt 100 forskjellige virksomheter i parken. Til sammen har de cirka ansatte. Noen av virksomhetene har produksjons- og lageranlegg der det blir håndtert farlige kjemikalier som blant annet ammoniakk, nitrogenoksider, våtgasser (etan/propan/butan), vinylklorid, metanol og naturgass. Dette gjør at disse virksomhetene kommer inn under storulykkesforskriften. Den type bedrift finner vi også i Brevik. Elva og fjordene i Porsgrunn har betydd mye for kommunen. Her finner vi minner etter skipsfart og båttrafikk. Går vi hundre år tilbake i tid, var elva og fjorden hovedtransportåre gjennom Porsgrunn. Sjøfart og industri karakteriserer fremdeles byen vår. Området har godt utbygd havnestruktur med kaisystemer og god lagerkapasitet. Grenland Havn er hovedhavna i Telemark. Det er også Norges største bulk-/stykkgodshavn. Godsmengden over Grenland Havn er økende. Daglig er det containerskipsforbindelser til kontinentet (ca skipsanløp og rundt 25 mill. tonn gods håndteres årlig). Flere av havnene i kommunen er såkalte ISPS-sikrede havner. Det vil si at de følger ISPS-kode (The International Ship and Port Facilities Security Code). Et regelverk som stiller krav til beredskap og tiltak på skip i internasjonal fart, og havneterminaler som betjener disse skipene, for å hindre terrorisme. All sjøtransporten utgjør et stort ulykkes- og forurensningspotensiale. Transport inn, ut og gjennom kommunen utgjør også risiko. Vi har to flyplasser innenfor kort avstand, en firefelts motorveg (E18) mellom Porsgrunn og Larvik og en jernbane under utvikling. Den nye dobbeltsporede jernbane mellom Porsgrunn og Larvik er under bygging og skal stå ferdig i Strekningen vil bestå av 7 tuneller og 10 bruer. Porsgrunn kommune har et godt samarbeid med nabokommunene. Sammen med de andre kommunene i Grenland utgjør vi et felles bo- og arbeidsmarked. Mye trafikk foregår mellom Porsgrunn og nabokommunene i arbeidssammenheng. I tillegg har vi mye næringstrafikk som tar seg frem via kommunen og videre nordover mot Vestlandet (Rv 36). Faktaboks 1: Areal Totalt: 164,6 km² Land: 161,45 km² Vann: 3,15 km² Overskrift 22 private barnehager 15 kommunale grunnskoler 1 Internasjonal skole 2 Montessoriskoler Porsgrunn videregående skole Høgskolen i Telemark 6 sykehjem Sykehuset i Telemark avd. Porsgrunn 1 Kommunal legevakt Ca. 670 omsorgsboliger fordelt på ca.90 bygninger Desentralisert mottak av flyktninger ca. 150 Innbyggertallet i Porsgrunn er på (per 1. juli 2014). 7

7 Flertallet bor i byområdet som strekker seg fra Brevik i sør, til Porsgrunn sentrum i nord. Det et også noen mindre bygdesamfunn som omkranser byen. Et eksempel er Bergsbygda, der det bare er én veg ut og inn av bygda. Vi har også fastboende ute på øyene i skjærgården. Disse er avhengig av båt for å benytte seg av alle kommunens tilbud. Det går fjordbusser mellom øyene og Brevik. Den største ferja tar 97 passasjerer og 6-7 biler. Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Det er også en høyere andel mennesker som bor alene sammenliknet med resten av landet. Kommunen har registrert verneverdig tett trehusbebyggelse. Blant disse er museumsområdet på Frednes, Helleberget, Osebro-området, Vestregate/Klyvegata/Smedgata, Brevik sentrum og Sylterøya, Osebakken, Bråthen, Tuftekås, Bjørntvedt og Sundjordet. Områdene som er registrert med fare for områdebrann er Brevik sentrum/øya, Vestregate/Byebakken, Osebro, Osebakken og Kirkehaugen/Helleberget. Faktaboks 2 Antall innbyggere: (pr ) Arbeidsledighet: Ca 4% Trygghetsalarmbrukere: Ca. 800 Lengste tunnel: 2200 m Sysselsatte fordelt på næring: Industri, bergverk: 19% Helse/sosial: 17% Forretningsmessig tjenesteyting: 15% Varehandel: 13% Bygg/anlegg: 9% Undervisning: 7% Offentlig administrasjon: 3% Siste års erfaringer og forskning viser oss at klima- og naturbaserte hendelser er økende. Klimaet i Norge blir våtere, varmere og villere. Klimaendringer medfører at man i større grad må legge vekt på naturhendelser generelt. De kvalifiserer i seg selv ikke å bli tatt med i denne ROS-analysen med det mandatet vi har. Vår oppgave har vært å se på lokale scenarier. De representerer imidlertid et utall risiko og sårbarheter som kommunen må forberede seg på. Infrastruktur som vann, samferdsel og energitilførsel er kritiske områder som medfører store konsekvenser ved svikt. Man må derfor ha tilstrekkelig beredskap dersom det oppstår en uønsket hendelse. De færreste av oss lever direkte farlig, men mange lever mer sårbart enn vi liker. Vi tenker blant annet på terrorisme, industrispionasje, ran, innbrudd, cyber-kriger, overfall og organisert kriminalitet. Av menneskeskapte hendelser er det vanlig å skille mellom villede ondsinnede handlinger og ikke-villede handlinger. Den siste tidens oppmerksomhet knyttet til radikalisering og ekstremisme viser at kommunen også må ta hensyn til nye samfunnstrekk i sin helhetlige ROSanalyse. Analysen har i utgangspunktet et kommuneperspektiv, men vil til en viss grad også måtte omfatte virksomhet utenfor kommunens grenser som kan påvirke kommunen. Den har hovedfokus på større hendelser som har et omfang som gjør at kommunens kriseledelse blir involvert. Vi snakker om kriser som skiller seg vesentlig fra de hendelser som rutinemessig håndteres i det daglige uten behov for ekstraordinær innsats. Større hendelser vil i denne sammenheng typisk kunne berøre et større antall 8

8 personer, flere sektorer, og som fordrer en ekstraordinær og koordinert innsats, spesiell kompetanse og langvarig innsats. DEL 5 DELTAKERE I ARBEIDET OG HVORDAN ULIKE INTERESSENTER HAR VÆRT INVOLVERT Styringsgruppens medlemmer Per Wold, rådmann Inger Lysa, kommunalsjef barn og unge Ingrid Kåss, kommunalsjef helse og velferd (frem til ) Aud Fleten, kommunalsjef omsorg Morten Næss, kommunalsjef by og kulturutvikling Prosjektgruppens medlemmer Fred Inge Skjærum, beredskapsleder (prosjektleder) Hege Schjøth Øverås, informasjonsrådgiver Bente Aasoldsen, virksomhetsleder for legetjenester og miljørettet helsevern Jon Erik Bergendahl, leder av forebyggende avdeling i Porsgrunn brannvesen Terje Odden, IKT-sjef Torbjørn Krogstad, virksomhetsleder kommunalteknikk Marius Lid, avdelingsleder plan og miljø, Byutvikling Anne-Karin Nordmo, HMS-sjef Grunde Grimsrud, virksomhetsleder NAV Ved arbeidet med utfylling av analyseskjemaene, har det blant annet vært utstrakt dialog med aktører i bedrifter, næringsliv, nødetater og nabokommunene Skien og Bamble. Se også under referanser bakerst i rapporten. Det ble gjennomført en høring blant eksterne medlemmer av beredskapsrådet Temaet var kun valget av de 14 scenariene. Hele rapporten ble sendt på høring til en rekke instanser i slutten av januar 2015, se oversikt bak i rapporten. DEL 6 METODE OG BEGREPER I oktober 2014 publiserte DSB sin nye veileder for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Denne veilederen danner grunnlaget for den rapporten som nå foreligger. Vårt oppsett er i stor grad hentet fra denne veilederen. Begreper som benyttes i rapporten Risiko Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensene vil bli og usikkerhet knyttet til dette. Sannsynlighet Sannsynlighet brukes som mål på hvor trolig vi mener det er at en bestemt hendelse vil inntreffe, innenfor et tidsrom, gitt vår bakgrunnskunnskap. 9

9 Sårbarhet Sårbarhet er et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24). Sårbarhet sier med andre ord noe om hvilken evne systemet har til å motstå en hendelse, og systemets evne til å tåle en hendelse hvis den først inntreffer. Et system kan i denne sammenheng være både tekniske delsystemer (for eksempel infrastrukturer) og større organisatoriske systemer som en kommune. Usikkerhet Usikkerheten knytter seg til om, og eventuelt når, en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe og hva konsekvensene av denne hendelsen vil bli. Angivelsen av usikkerhet handler om kunnskapsgrunnlaget for risiko- og sårbarhetsvurderingen av hendelsen. Er relevante data og erfaringer tilgjengelige? Er hendelsen/fenomenet som vurderes godt forstått? Er deltakerne enige? Hvis svaret er nei på ett eller flere av disse spørsmålene, vurderes usikkerheten som høy. Styrbarhet Styrbarheten sier noe om i hvilken grad kommunen kan kontrollere/styre risikoen knyttet til en gitt hendelse. Hvor lett er det å implementere tiltak som reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe? Hvor lett er det å sette i verk tiltak for å redusere konsekvenser av hendelsen, eller tiltak for å høyne beredskapen? Styrbarheten kan angis med en tredeling: lav, medium eller høy. Kritiske samfunnsfunksjoner Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Samfunnsverdier og konsekvenser Når vi skal vurdere de ulike hendelsenes konsekvenser, knyttes disse opp mot samfunnsverdiene liv og helse, stabilitet, natur og miljø og materielle verdier. Disse består igjen av ulike konsekvenstyper. Se tabell nedenfor. Tabell 1 Kritiske samfunnsfunksjoner relevant for Porsgrunn kommune Kritiske samfunnsfunksjoner 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendige helse- og omsorgstjenester 10. Nød- og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledelse og krisehåndtering 10

10 Tabell 2: Samfunnsverdier og konsekvenstyper Befolkningens sikkerhet og trygghet Samfunnsverdi Konsekvenstyper Liv og helse Dødsfall Skader og sykdom Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet Kommunens omdømme Kommunal tjenesteproduksjon Natur og miljø Langtidsskader på naturmiljø Langtidsskader på kulturmiljø/kulturminner Materielle Økonomiske tap verdier Samfunnsmessig økonomisk tap 11

11 DEL 7 IDENTIFISERING AV UØNSKEDE HENDELSER Følgende kriterier er lagt til grunn for å identifisere uønskede hendelser: uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen En rekke kilder er benyttet for å velge ut de mest aktuelle uønskede kriserelaterte hendelsene i Porsgrunn kommune: -Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsgrunn kommune (2012) -Nasjonalt risikobilde (DSB, 2013 og 2014) -Risiko- og sårbarhetsanalyse for Telemark, Fylkesmannen i Telemark 2012-senere revidert -Aktuelle hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt -Medlemmer av beredskapsutvalget i Porsgrunn kommune -Risiko- og sårbarhetsanalyser i nabokommunene Skien og Bamble -Medlemmer av beredskapsrådet i Porsgrunn kommune Vannforsyning Det foreligger egen beredskapsplan for vannforsyningen i Porsgrunn. Denne dekker alle kritiske hendelser i vannforsyningssystemet, fra nedbørfelt via vannbehandling og ledningsnett. Ved totalt bortfall av vann med drikkevannskvalitet, er Porsgrunn med i samarbeidet om nødvannsforsyning. Dette er et samarbeid mellom Drammensregionen, Vestfold og Nedre Telemark om utveksling av blant annet utstyr ved kriser. Derfor vil ikke bortfall av vann med drikkevannskvalitet medføre en så alvorlig situasjon at kriseledelsen blir involvert. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Mot nord grenser Porsgrunn til Skien kommune. Skien kommune vil vedta ny helhetlig ROS i Mange av de uønskede hendelsene som beskrives i Skien, vil være like de som omfattes av vår helhetlige ROS. Skien har ikke storulykkesbedrifter, etter at Union ble lagt ned for noen år siden. På Geiteryggen er det flyplass med aktivitet av småfly og fast rute til Bergen, som opereres av Widerøe. Det knytter seg i 2015 stor usikkerhet til om denne aktiviteten blir opprettholdt i årene som kommer. Så lenge det foregår flytrafikk der, vil det være mulighet for ulykker knyttet til denne virksomheten. Teoretisk sett kan denne aktiviteten ramme vår kommune, dersom et fly skulle styrte innenfor vår kommunegrense. I sør grenser vår kommune mot blant annet Bamble kommune, som vedtok ny helhetlig ROS i Flere av de kriserelaterte uønskede hendelsene som beskrives i Bamble, finner vi igjen i vår egen helhetlige ROS. Bamble har ikke togtrafikk, men en lang kystlinje. Mye av skipstrafikken i Brevikstrømmen har storulykkesbedriftene i Bamble som mål. Ulykker knyttet til denne trafikken kan ramme vår kommune. Det samme kan hendelser ved den petrokjemiske virksomheten på Rafnes og 12

12 Rønningen gjøre. I øst grenser vi mot Larvik kommune, men her foregår det ikke virksomhet som vil påvirke oss. Utover dette vil klimabaserte forhold kunne påvirke oss, noe som er behørig dokumentert i denne rapporten. Vi har også sett hvordan askeskyer fra Island kan skape utfordringer for flytrafikken, men også gi andre konsekvenser for kommunen dersom vulkanutbruddene er store nok. Fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer Hva fremtiden vil bringe, er kommentert flere steder i denne rapporten. Vi ser økende frekvenser av menneskeskapte, ondsinnede handlinger. Det er liten tvil om at vårt land vil bli rammet av terrorhandlinger og sabotasje i tiden som kommer. Vi ser skremmende eksempler av anslag mot skoler og andre virksomheter der mange barn rammes. Selv om ikke vår kommune er den meste værutsatte foreløpig, registrerer vi flere tilfeller av ekstremnedbør, kraftig vind og flomtilstander. Vinteren 2014 så vi også kraftige branner i terrenget i kombinasjon med sterk vind, da disse områdene tradisjonelt sett skulle være tildekket av snø. Dette vil vi nok se mer av fremover. Eidangerparsellen står ferdig i 2018 og vil gi oss økt togtrafikk i høye hastigheter over broer og i tuneller. En sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen kan bli en realitet i vår kommune. Dette vil gi oss økt togtrafikk gjennom kommunen. Sykdomsutbrudd og pandemier som vanskelig lar seg behandle ser vi også økte tendenser til. Slike hendelser vil også kunne bli en realitet i Norge og i vår kommune. Økt reiseaktivitet på tvers av landegrenser øker risikoen for smittsomme sykdommer. Vi har gjort oss stadig mer avhengig av elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder ikke bare for å kommunisere med hverandre, men sårbar elektronikk styrer produksjonsprosesser, alarmsystemer, bankvirksomhet og trafikkovervåkning, for å nevne noe. Bortfall av e-kom er et eget scenario i vår helhetlige ROS og tendensen er at vi blir mer og mer avhengig av at denne fungerer og at et bortfall derfor vil bli enda mer dramatisk i årene som kommer. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre Det er viktig å være bevisst på at en uønsket hendelse kan utløse følgehendelser. Dette vil være tilnærmet likt for alle kommuner av vår størrelse. Et eksempel er at kraftig snøfall vinterstid kombinert med sterk kulde medfører langvarig bortfall av energi fordi ledningsnettet blir betydelig ødelagt og reparasjoner tar tid grunnet vanskelig fremkommelighet. Dette vil igjen føre til at bøndenes husdyrhold kan trues fordi temperaturen faller kraftig i driftsbygningene og nødslakting må kanskje gjennomføres. Dette kan igjen påvirke forsyning av melk og kjøtt. Kommunenes kriseledelse må ha et spesielt fokus på slike følgehendelser. 13

13 DEL 8 RISIKOANALYSE OG SÅRBARHETSVURDERING I arbeidet er det foretatt vurderinger av hvilke hendelser som kan inntreffe, sannsynligheten for at de inntreffer og hvilke konsekvenser disse hendelsene kan få. Sårbarhetsvurderingen tar utgangspunkt i systemene som utsettes for hendelser (påkjenninger). Systemene kan være både tekniske delsystemer (for eksempel infrastrukturer) og større organisatoriske systemer (som for eksempel en kommune). Sårbarhetsvurderingen skal si noe om hvor motstandsdyktige systemene er for påkjenninger og evnen til gjenopprettelse. Hva tåler de, og når svikter de? Egenskaper både ved hendelsen og systemet som rammes påvirker sannsynligheten for at uønskede hendelser kan skje, og hvilke konsekvenser disse hendelsene får dersom de inntreffer. Figuren under beskriver prosessen, fra forebyggende tiltak til hendelser inntreffer og hvilke konsekvensreduserende barrierer som finnes. Sannsynlighetsreduserende barrierer Konsekvensreduserende barrierer Årsak 1 Konsekvens 1 Årsak 2 Årsak 3 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Årsak 4 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Usikkerhet Figur 1: Sløyfediagram som beskriver prosesser før og etter en uønsket hendelse DEL 9 IDENTIFIKASJON AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Eksisterende risikoreduserende tiltak fremkommer for hver hendelse på det enkelte analyseskjema. Forslag til nye og/eller endrede tiltak fremkommer også på skjemaene. I tillegg presenteres disse samlet i del 12 av rapporten. 14

14 DEL 10 FREMSTILLING AV RISIKO- OG SÅRBARHETSBILDET 01 VEGTRAFIKKULYKKE I KJØRHOLT-TUNNELEN - BRANN I KJØRETØY Helhetlig ROS - Analyseskjema Nr. 1 Uønsket hendelse VEGTRAFIKKULYKKE I KJØRHOLT-TUNNELEN - 1 BRANN I KJØRETØY Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold Første fredag i fellesferien klokka er det saktegående trafikk i sørgående retning. Et kjøretøy i høy hastighet i nordgående retning skjærer inn i køen, ca midt i tunnelen, med påfølgende brann og røykutvikling. Røyken beveger seg sydover. Flere personer blir alvorlig skadet. I tunnelen befinner også Sørlandsekspressen seg og den er nesten full av passasjerer. Det er også en minibuss med bevegelseshemmede personer fra en av kommunens institusjoner. I nordgående løp er det noen kjøretøyer. Det er en rømningstunnel omtrent midt i hovedtunnelen. Alternative omkjøringsveier finnes. Årsaker Menneskelig svikt, høy hastighet, teknisk svikt, rus, selvmordsforsøk Identifiserte eksisterende tiltak Rømningstunnel, bommer og vifter, romlefelt, beredskapsplaner og innsatsplaner, tilsyn, objektsyn, øvelser, brannslukningsapparater og SOS-telefoner, havari-nisjer, evakueringslys, innsnakksystem (FM-radio), TETRA, mobiltelefondekning, pe-skum dekket med sprøytebetong Sannsynlighet A B C D E Forklaring 1 gang i løpet av år Begrunnelse for sannsynlighet Vi viser til Statens Vegvesen og deres ROS. Sannsynlighet for brann i et kjøretøy i Kjørholt-tunnelen er vurdert til middels sannsynlig (1 hendelse pr år). 30% av ulykkene vil skje i de første og siste 150 meter av tunnelen. Sårbarhetsvurdering E-18 vil bli stengt i noen dager og det vil bli redusert fremkommelighet på omkjøringsveier. Kommunens EPS tilbyr de evakuerte varme og tilstrekkelig forpleining. Kommunens psykososiale kriseteam er etablert, og vil blant annet oppsøke den rammede institusjonen. Tiltak for å ivareta håndbok N500 fra Statens vegvesen(veituneller) og forskrift om minimumssikkerhetskrav til visse veitunneler er ikke gjennomført. Kriseledelsen blir etablert, kriseledelsen Statens Vegvesen blir etablert, ulykkeskommisjonen blir involvert og kontakter geolog, entreprenør blir rekvirert av Vegtrafikksentralen til skilting og opprydding. Konsekvensvurdering 15 Kjørholttunnelen av Jarle Vines Jarvin Jarle Vines. Lisensiert under CC BY 3.0 via Vikimedia Commons

15 Samfunnsverdi Konsekvenstype Forklaring Liv og helse Dødsfall X Mer enn 10 døde Skader og sykdom Mer enn 100 skadde Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Mindre enn 200 personer i mindre en 1 dag Forstyrrelser i dagliglivet Redusert fremkommelighet vil forekomme i mer enn 7 dager for mer enn 1000 personer Kommunens omdømme Hendelsen har liten påvirkningskraft overfor kommunens omdømme Kommunal tjenesteproduksjon Hendelsen har lav innvirkning på kommunal tjenesteproduksjon Natur og miljø Langtidsskader - naturmiljø Avrenning fra kjøretøyer og slukkevann kan påvirke naturmiljøet i en viss grad Langtidsskader - Ingen Materielle verdier kulturmiljø Økonomiske tap Mer enn 100 millioner kroner Samfunnsmessig Mer enn 100 millioner kroner økonomisk tap Samlet begrunnelse av konsekvens I dette scenarioet kan opp mot 500 mennesker befinne seg i tunnelen og det er stor fare for tap av mangemenneskeliv. Det vil bli store forstyrrelser i dagliglivet og meget store økonomiske tap. Ut i fra dette vurderer vi hendelsen til å være katastrofal. Det vil i lengre tid bli økt trafikk på veger som ikke er dimensjonert for dette. Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Nei Kun av tunnelen og tunnelåpningene Usikkerhet Høy Begrunnelse Styrbarhet Lav Begrunnelse Det er lite tilgjengelig statistikk for ulykker i tunneler Kommunen kan ikke påvirke Statens veivesen i så stor grad at risikoen blir nevneverdig redusert. Forslag til tiltak Statens Vegvesen: Bygge to-løps tunnel Gjennomføre tiltak for å oppnå sikkerhetsnivået til håndbok N500 og forskrift om minimumssikkerhetskrav til visse veitunneler. Forbud mot transport av farlig gods i vegtunneler Omkjøringsplaner Utarbeide ROS og sikkerhetsrapporter Overførbarhet Stor overføringsverdi til andre vegtunneler i kommunen og til et scenario som inkluderer tankbilvelt med lekkasje av drivstoff som deretter antennes 16

16 02 JERNBANEULYKKE I STORBERGET-TUNNELEN - TOGAVSPORING Helhetlig ROS - Analyseskjema Nr. 2 Uønsket hendelse JERNBANEULYKKE I STORBERGET-TUNNELEN TOGAVSPORING Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold Et Flirt-tog med dobbelt vognsett og 200 passasjerer(maksimal kapasitet er 1500 passasjerer)kjører i 250 km i timen i Storberget-tunnelen i retning Porsgrunn. Toget sporer av ca 1000 meter fra vestlig tunnel-portal. Hendelsen medfører at noen dør og mange blir skadd. Ca 60% av passasjerene starter selv-evakuering. Det er fare for overslag/kortslutning i kjøreledningen. Årsaker Mekanisk svikt, blokk-nedfall Identifiserte eksisterende tiltak Beredskapsplaner, øvelser, tilsyn, objektsyn, parallell rømningstunnel, nødbelysning, togradio, nødkommunikasjon, vannuttak, røykventilasjon, kurs og øvelse som leder for el-sikkerhet/jording av kjøreledning Sannsynlighet A B C D E Forklaring 1 gang pr år Begrunnelse for sannsynlighet Vi baserer oss på Jernbaneverkets beregninger og fylkes-ros for Telemark. Nasjonal ulykkesstatistikk beskriver 3 avsporinger i året på hele jernbanenettet. Sårbarhetsvurdering Jernbanen vil bli stengt i noen dager og det vil bli satt inn buss for tog. Kommunens EPS tilbyr de evakuerte varme og tilstrekkelig forpleining. Kommunens psykososiale kriseteam er etablert og legevakta bistår. Kriseledelsen blir etablert, kriseledelsen for NSB blir etablert, ulykkeskommisjonen blir involvert, entreprenør blir rekvirert av Jernbaneverket til opprydding. Konsekvensvurdering 17 Foto NSB

17 Samfunnsverdi Konsekvenstype Forklaring Liv og helse Dødsfall Mer enn 10 døde Skader og sykdom skadde Stabilitet Manglende dekning av personer mindre enn en dag grunnleggende behov Forstyrrelser i Mer enn 1000 personer i 2-7 dager dagliglivet Kommunens Blir ikke rammet omdømme Kommunal tjenesteproduksjon Natur og miljø Langtidsskader - naturmiljø Langtidsskader - kulturmiljø Materielle Økonomiske tap verdier Samfunnsmessig økonomisk tap Samlet begrunnelse av konsekvens Kun kortvarig belastning på kriseorganisasjonen Mer enn 100 millioner kroner Mer enn 100 millioner kroner En stor ulykke med jernbane vurderes samlet sett til å være katastrofal. Togene vil når den nye Eidangerparsellen står ferdig, kjøres i høy hastighet og en avsporing blir derfor svært dramatisk Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Nei Ja, av togpassasjerer Usikkerhet Lav Begrunnelse Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan ikke påvirke Jernbaneverket/Jernbaneforetak i så stor grad at risikoen blir nevneverdig redusert. Forslag til tiltak Beredskapsplaner og kriseplaner, øvelser, tilsyn, objektsyn med tilhørende objektplan, Jernbaneverket Overordnet beredskapsplan Kartlegging, fjerning og utbedring av risikopunkter som kan føre til uhell og ulykker Hendelsesdetektering Ansvar for opplæring av brannvesen som leder av el-sikkerhet og jording av kjøreledning Jernbaneforetak Skal ha risikovurdering og beredskapsplaner Statens Jernbanetilsyn Kontroll- og tilsynsmyndighet Overførbarhet Stor overføringsverdi til andre jernbanetunneler. 18

18 03 SKIPSULYKKE GASSTANKER I BRANN OG UTEN STYRING I BREVIKSTRØMMEN Helhetlig ROS - Analyseskjema Nr. 3 Uønsket hendelse SKIPSULYKKE GASSTANKER I BRANN OG UTEN STYRING I BREVIKSTRØMMEN Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold To skip kolliderer i tett tåke i Brevikstrømmen og gasstankskipet «BREIM» mister styringen ved Breviksbrua en mandag i mai klokka Det er brann om bord og skipet er ikke mulig å manøvrere. Det har kurs mot land på Breviksiden. Skipet er lastet med 7000 tonn propangass som skal til Nor- Etyl på Rafnes. Situasjonen om bord er ikke under kontroll, med åpne flammer og røyk. Trafikken har stanset opp på Breviksbrua og Grenlandsbrua. Innbyggere i Brevik og på Stathelle er i ferd med å starte selv-evakuering. Det er laber bris fra sør, med en temperatur på 16 grader. Brevik trafikksentral ligger bare noen hundre meter fra der skipet befinner seg og er truet av hendelsen. Årsaker Værforhold, tekniske feil, menneskelig svikt Identifiserte eksisterende tiltak Taubåtassistanse, anløpsprosedyrer, høye krav til teknisk standard (doble skrog, doble sett motorer og styremaskineri), losing, trafikkovervåking, beredskapsplaner, øvelser, Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Sannsynlighet A B C D E Forklaring 1 gang i løpet av år Begrunnelse for sannsynlighet Sannsynligheten for dette settes til 1 gang pr år, men sannsynligheten for en skipsulykke med f.eks. utslippsproblematikk er høyere. Med de siste års erfaringer settes denne til D (1 gang i løpet av år). Sårbarhetsvurdering Verst tenkelige scenario er at gasstankene om bord i båten eksploderer og vi får en BLEVE (boiling liquid epanding vapour eplosion). En ildkule utvikles i forbindelse med eksplosjonen og vil forårsake enorm skade i form av trykkbølge og brann i en radius av minimum 3 km. Hendelsen vil skade infrastruktur som veier og broer og hindre fremkommelighet. Svært mange bygninger (offentlige/private) vil bli ødelagt og skadet. Barnehage, skole og sykehjem blir ødelagt eller må evakueres. Kommunalt tjenestetilbud vil bli rammet på kort og lengre sikt. Konsekvensvurdering 19

19 Samfunnsverdi Konsekvenstype Forklaring Liv og helse Dødsfall Mer enn 10 døde Skader og sykdom Mer enn 100 skadde Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Mer enn 1000 personer kan oppleve dette i mer enn 7 dager Forstyrrelser i dagliglivet Mer enn 1000 personer kan oppleve dette i mer enn 7 dager Kommunens omdømme Kommunens omdømme kan bli påvirket fordi kommunalt tjenestetilbud kan bli sterkt redusert over tid Kommunal Blir kraftig redusert over lengre tid tjenesteproduksjon Natur og miljø Langtidsskader - Ved et totalforlis vil det bli utslipp til sjø Materielle verdier naturmiljø Langtidsskader - kulturmiljø Økonomiske tap Det kan bli omfattende ødeleggelser av fredete og verneverdige kulturminner/hus. Mer enn 100 millioner Samfunnsmessig Mer enn 100 millioner økonomisk tap Samlet begrunnelse av konsekvens Ved en BLEVE blir tap av menneskeliv svært høyt, dersom man ikke får et forhåndsvarsel og kan gjennomføre total evakuering i det berørte området. En BLEVE vil forårsake meget store ødeleggelser på infrastruktur og bygninger, natur- og miljø. Utslipp fra et forlis vil bety forurensning på kort og lang sikt. Nabokommunen Bamble vil også bli rammet av hendelsen. Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Ja Ja Usikkerhet Høy Begrunnelse Relevante data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan ikke påvirke Forslag til tiltak Samhandlingsøvelser med eksterne beredskapsaktører (Kystverket, losbåt og Redningsselskapet) Kommunale beredskapsplaner Overførbarhet Hendelsen er overførbar til andre hendelser til sjøs. Porsgrunn har stor trafikk av lasteskip og det går passasjerferjer fra Brevik til øyene i skjærgården. 20

20 04 BORTFALL AV E-KOM UTOVER 24 TIMER Helhetlig ROS - Analyseskjema Nr. 4 Uønsket hendelse BORTFALL AV E-KOM UTOVER 24 TIMER Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold Lørdag 3. oktober klokken I forbindelse med en oppgradering som skulle rette en mindre feil, oppstår en større logisk feil i programvaren sentralt i Telenor sitt Mobilnett. Feilen medfører at ingen av Telenor sine kunder, eller kunder av operatører som benytter Telenor sitt nett kan ringe, sende SMS eller bruke data i mobilnettet. Ingen feil i fastnett eller med nødnummer. Feilen er avgrenset til Telemark og Vestfold. Årsaker Menneskelig svikt, teknisk svikt, programvarefeil, virus/sabotasje, strømbrudd Identifiserte eksisterende tiltak Varsling, Telenors beredskapsplan, Telenors SLA (Service Level Agreement), kommunal beredskapsplan, fylkeskommunal beredskapsplan, alternative kommunikasjonsmuligheter finnes i noen grad. Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av år Begrunnelse for sannsynlighet Klimaendringer, systemenes sårbarhet og økende ytre trusler danner begrunnelsen for sannsynlighetsnivået. Sårbarhetsvurdering Majoriteten av telefonsamtaler går nå på mobiltelefon, og færre og færre har fasttelefon hjemme. Det vil ikke være mulig fra mobiltelefon å nå viktige instanser slik som politi, sykehus, brannvesenet og legevakt. Innkalling av kriseledelse, Røde kors, ekstramannskap vil være vanskelig. Det samme gjelder kommunal bygningsvakt, IKT-vakt, barnevernsvakt og psykososialt kriseteam. Brannalarmer, heisalarmer, tekniske alarmer og trygghetsalarmer basert på mobiltelefoni vil ikke fungere. Konsekvensvurdering 21 Foto: Telenor

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

TEMA. helhetlig risiko- og. rapportmaler. sårbarhetsanalyse. denne boksen. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen

TEMA. helhetlig risiko- og. rapportmaler. sårbarhetsanalyse. denne boksen. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen TEMA Tittel Veileder 30 til pt for helhetlig risiko- og rapportmaler sårbarhetsanalyse skrives i kommunen inni denne boksen Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen Utgitt

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge

Detaljer

Transport - jernbane

Transport - jernbane Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Hamar Sentrum Byutvikling ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni 2010 2 Innhold 1. Forord 4 2. Formål 4 3. Tiltaket 5 4. Influensområde

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005 GeoKlar 2014 Sundvolden Hotell 10. desember Thor-Aage Solberg Fredrikstad kommune 1.Legionellautbruddet 2005 2.Øvelse «Kemira» 3.Beredskapspc

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for vurderinger og vurderingsgrunnlag

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Aria AS Rapporttype ROS-analyse 2013.05.15 DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Bortfall av elektronisk kommunikasjon

Bortfall av elektronisk kommunikasjon Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer

Detaljer