Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold berørte vassdrag og i fjorden.

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING NYSET-STEGGJE-UTBYGGINGEN PLANENDRINGER Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold berørte vassdrag og i fjorden. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK OPPDRAGSRAPPORT 15-85

2 OPPDRAGSRAPPORT Rapportens tittel: NYSET-STEGGJE-UTBYGGINGEN. PLANENDRINGER MULIGE VIRKNINGER Pc4 VANNTEMPERATUR- OG ISFORHOLD I VASSDRAGET OG I FJORDEN Dato: Rapporten er: Apen Opplag: 70 SaksbehandlerForfatter A svarlig: Randi Pytte Asvall Iskontoret Syver Roen Oppdragsgiver: ASV NY3ET-STEGGJE KRAFT A.S. Sammendrag: Ardal og Sunndal verk har fått konsesjon på utbygging av Nyset- Steggje-vassaragene. De søker nå om planendring som vil påvirke vanntemperatur- og isforhold på Berdalsvatn og inntaksmagasinet til Fossdalen pumpestasjon, samt isforholdene på Ardalsfjorden. På Berdalsvatn er det søkt om en reguleringshøyde på 58 m. Ved nedtapping vil isen sprekke opp langs land, og smrlig der strendene er bratte ogeller ujevne, kan dette øke risikoen for overvann og vanskeliggjøre trafikk til og fra isen. Eventuell periodevis heving av vannstanden om vinteren vil forverre forholdene ytterligere. Dette gjelder også for Riskallsvatn. På inntaksmagasinet til Fossdalen pumpestasjon, som er et helt kunstig magasin, må en regne med usikker is, spesielt dersom det blir store og hyppige variasjoner i vannstanden. Kvitingselvoverføringen får ingen merkbar virkning på isforholdene hverken i Viervatn elier Storevatn. Full drift av Naddvik kraftstasjon, 12 m3s, i flere uker i kuldeperioder, må en regne med vil kunne føre til mer is i Ardalsfjorden. Det vil bli råk ut for Naddvik kraftstasjon. Planendringen medfører at magasinkapasiteten omtrent fordobles. Dette gjør at Naddvik kraftstasjon kan kjøres for full drift i betydelig lengre perioder, som igjen medfører at spesielt utbredelsen av is i fjorden vil øke kuldeperioder. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET ISBN

3 FORORD I forbindelse med konsesjon gitt 26. juni 1981 til utbygging av Nyset-Steggje-vassdragene har Iskontoret vurdert virkningen av utbyggingen på vanntemperatur- og isforholdene ( ). I foreliggende rapport har Iskontoret vurdert virkningen på vanntemperatur- og isforhold i vassdraget av de planendringer som det nå søkes om. For sammenhengens skyld har en sett virkningene av konsesjon gitt 1981 og planendringen i sammenheng. Det er også spesielt påpekt de virkninger planendringen alene vil gi på vanntemperatur- og isforhold. Oslo, oktober 1985 Ø. Aars ung. fagsjef

4 INNHOLD Side KORT OVERSIKT OVER VASSDRAGET OG TIDLIGERE KONSESJON FOR UTBYGGING 3 PLAN FOR UTVIDET REGULERING 3 VIRKNINGER PA VANNTEMPERATUR- OG ISFORHOLD 3.1 Virkninger på elvestrekninger med sterkt 3.2 redusert vassføring 3 Virkninger på magasiner Berdalsvatn Inntaksmagasin til Fossdal pumpestasjon Riskallsvatn Kvitingselvoverføringen Virkninger i Årdalsfjorden Ferskvannstilsig til Årdalsfjorden Isforhold i itrdalsfjorden før Nyset-Steggjeutbyggingen Isforholdene i Årdalsfjorden etter utbygging 10

5 1. KORT OVERSIKT OVER VASSDRAGET OG TIDLIGERE KONSESJON FOR UTBYGGING Steggjevassdraget munner naturlig ut midt på Ardalsvatn. Nedslagsfeltet er i alt 60 1cm2, hvorav 18 km2 tidligere er overført til Tyin kraftstasjon, men tillates ifølge konsesjon gitt 26. juni 1981 utnyttet i Naddvik kraftstasjon. Av de gjenværende 42 km2 er det i samme konsesjon tillattoverført 28,6 km2 til Riskallsvatn. Berdalsvatn har normalvannstand 1012 m og er tillatt senket 20 m og demmet 5 m. Nysetvassdraget munner naturlig ut i Ardalsfjorden ved Naddvik ca. 7 km fra Ardalstangen. Nedslagsfeltet er i alt 111 km2. Av dette er det gitt konsesjon på utnyttelse av avløpet fra i alt 89,7 km2 for magasinering i Riskallsvatn som er hovedmagasin reguleringen. Riskallsvatn har normal vannstand 945 m og er tillatt demmet opp 35 m. Naddvik kraftstasjonfår utløp rett vest. for Nysetelvas utløp i Ardalsfjorden. Kraftstasjonen er planlagt med en maksimalvassføring på 12,5 m3s, men det er oppgitt at vassføringen sjelden vil overstige 10 m3s. 2. PLAN FOR UTVIDET REGULERING Det reviderte planforslaget er vist i fig. 1. De planendringer som har betydning for vanntemperatur- og isforhold er følgende: ytterligere demming åv Berdalsvatn, foreslåtte reguleringsgrenser er HRV = 1060 m og LRV = 1002 m bygging av Fossdalen pumpestasjon med inntaksmagasin overføring og pumping av Kvitingselvfra Viervatn til Storevatn bygging av Nyset kraftstasjon muligheter for endret vinterdriftved Naddvik kraftstasjon: Det er oppgitt ønske om flere ukers full drift (12 m3s) i. kuldeperioder og flere ukers stillstand i andre perioder. Eksklusiv overføringen fra Tyin medfører planendringen en økning i magasinkapasiteten fra 37,1106m3 til 75,6.106m3. 3. VIRKNINGER PA VANNTEMPERATUR- OG ISFORHOLD 3.1 Virknin er å elvestreknin er med sterkt redusert vassførin I Nysetelvanedstrøms Riskallsvatn og i Steggjeelv nedstrøms Berdalsvatn blir isproduksjonen mindre som følge av redusert vassføring i den konsesjonsgitte utbygging. Rett nedstrøms dammen vil det bli tørt i elveleiet, men etter hvert som tilsig fra bekker og grunnvann kommer til vil det bli isproduksjon i kuldeperioder. Er imidlertid grunnvannstilsiget betydelig, kan det bli helt isfritt. Dette er observert i flere kystvassdrag der vassføringen er sterkt redusert.

6 ÅRDALS- FJORDEN $ NA00vIN. KNAF ISIAIJON VIII VA. IN PuMPE SIASJON SMORHOLA 1$ L EI1012ESNI RISKALLSNa IN NYSE T LV FOSIL IIERDALSWIIN FOSS0A-L PUNPE11$1.10N IN 1.611,1IVAIN VIE 1 b neoulert INNS411INIF 00 Hav vait I NEOuLE111 INNIN EOULENI INNSm1 - F ONENSE VANN unne IIISISYIRLNOE IUNOLINNIAK...1 au4 - neoutmareo VEI -- ANLEGOSVEI ILINJE VANNTIMMIL K014$4u14E NEDBORFELI NAGASINsuLPAIIIE v.11 Ni 11100ELIILSIG vui1 aik 1110 TII NV1 IINCISELV Coiewa Plirt 2$1JON 08, 100 IFN j ÅRGAL 100N 00 FJONCLINI f*Fj «,;'. : ;, " ert ROAL$1ANOEN v1 v1111pili NE01( FELT wavacanosoma LEII04Y1N NAI1v OYALI vie I NAINIvimST I 14$ ,3 1 $ , , ? Ite $1.11 I ii `---.i? i' AL awmax.i 1114, )"%. 1f FV03114, I %..- 4 ( ' NYSe IELV F 211.) ) roas IN r yll I fiale-- ---' i Iffil li IP LIG 1.0, 1, -- F ( 1..`,. v Lo 0 1L - -, I I I I im I.I.I.I..1" ,,.. LII..."" ' INIIKALLSvIIN 111$2 ml ,04$ åt eeo,3 F LS r- IIIIRLEI wwuprm,,,,,: 'Avam. 44,.. -I --, frunit k.'1.. 1,- (, --, F _,.. L i 4".N... all v ILV LvZ iiiiiill.rn i F L1 ) I N I ) i, Haim A ,Irt 4L stiten...ae Kaed.»1!... -, r' -.., 1 N i...,,,,.>, li.eiscir u zaar ima rev ityp l IN ; ovl KONSESJONSTEGNING eleN ora igiew M a 01=11 Aidiog Stinndel Wik aa Mel ftline wai No-002 PLANER PLAN OVER UTIDYGGINGSOIIRÅDET ffill ffl N Fig. 1. Figuren viser den reviderte plan for utbygging.

7 I den isfrie perioden vil vanntemperaturen generelt påvirkes raskere av de ytre forhold enn før reguleringen. Dette medfører at døgnvariasjonene kan bli større. Den omsøkte planendring medfører ikke endringer på disse strekningene. Ved planendringen vil Nysetelva, fra inntaket til Nyset kraftstasjon til Riskallsvatn, også få sterkt redusert vassføring, og om vinteren bli tilnærmet tørr på denne strekningen. 3.2 Virknin er å ma asiner Berdalsvatn Her er NV = 1012 m, og vannet er tidligere tillatt regulert mellom LRV = 992 m og HRV = 1017 m. I planendringen er det søkt om tillatelse til ytterligere oppdemming til HRV = 1060 m, og senkingen reduseres til 10 m slik at LRV blir 1002 m, altså en reguleringshøyde på 58 m. Islegging skjer normalt på tilnærmet fullt magasin og vannet er etter planendringen da betydelig større og dypere enn under nåværende forhold (fig. 2). Dette vil forsinke isleggingen, spesielt dersom det er urolig vær i isleggingstiden. Under ugunstige isleggingsforhold må en regne med at isleggingen kan BERDALSVATN f211.0 IJIM 10,7. g - - HR V1060 (.48)1 LRM (-10) I ; g ' N ', r -) - ( ) tr,. L <44, 50,a Fig. 2. Figuren viser nåværende vannstand samt høyeste og laveste regulerte vannstand etter planendringen.

8 forsinkes 1-2 uker. Isveksten etter at vannet er islagt vil ikke påvirkes merkbart. Den konsesjonsgitte heving av vannet til HRV = 1017 m vil gi ubetydelig virkning på isleggingstiden. Etter hvert som magasinet tappes ned blir isen liggende delvis på land og føre til at isen sprekker i strandsonen. På steder hvor stranden er bratt kan iskantene og sprekkene dessuten skape vansker for trafikken til og fra isen. Det blir lett overvann langs land. Ved eventuell heving av vannstanden om vinteren vil forholdene forverres. Temperaturforholdene i vannet vil påvirkes ved at det trekkes ut vann fra et nivå under LRV i stedet for overflatevann. Dette dypvannet er om vinteren varmere og om sommeren kaldere enn overflatevannet Inntaksmagasin til Fossdal pumpestasjon Inntaksmagasinet til Fossdalens pumpestasjon etableres i et flatt parti av Fossdalen (fig. 3). Det søkes om en reguleringshøyde på 6 m, det b1ir altså et relativt grunt og helt kunstig magasin. 92Ç0 9.1s 0 I. _ fl, ) ( 923 AVD ROR f-1, 2 2 0,0 + 2,0 ( ANIE GSVEI _ ' q V _ 8 0 0;, Fig. 3. Figuren viser høyeste reguleringsgrense for inntaksmagasinet til Fossdalen pumpestasjon.

9 Det er uttrykt at vannstanden om vinteren skal holdes så konstant som det er praktisk mulig. I sørlige del av magasinet vil isforholdene bli omtrent som på andre grunne vann i området. Variasjoner i vannstanden vil føre til overvann langs land. Ved kortvarige og hyppige variasjoner i vannstanden på mer enn ca. 0,5 m må en regne med at isen mange steder kan bli usikker og landløs. Det vil bli åpent vann i innløpsosen til Fossdøla og svakere is fra osen til inntaket til Fossdøla pumpestasjon. Da magasinet er meget grunt vil isen i dette området neppe bli trafikksikker selv ved stabil vannstand Riskallsvatn Her er det ingen endringer i reguleringshøyder i forbindelse med planendringen. Vannet har NV = 945 m og det er gitt konsesjon på en regulering mellom LRV = NV = 945 og HRV = 980 m, altså en reguleringshøyde på 35 m. Riskallsvatn er uregulert forholdsvis lite og grunt (Eig. 4). Ved oppdemmingen demmes en større del av dalbunnen omkring vatnei ned, og det nye magasinet blir betydelig større og dypere enn det uregulerte Riskallsvatn. Isleggingstiden vil forsinkes merkbart de fleste år og mest når det er mye vind i isleggingstiden. Ved utløpet fra Nyset kraftstasjon vil det bli en større os. Hår vannet tappes ned vil isen sprekke opp langs land og det kan bli overvann. På steder hvor stranden er bratt kan iskantene og sprekkene dessuten skape vansker for trafikken til og fra isen. Når det ved nedtappingen oppstår grunnere partier vil isen svekkes ved at varmere vann føres opp og bmrer på isen. Denne effekten forsterkes av planendringen på grunn av økt gjennomstrømming som følge av økt magasin i Berdalsvatn. Også i området rundt inntaket til Naddvik kraftstasjon kan isen bli usikker, smrlig på lavere vannstander. Som i Berdalsvatn vil eventuell heving av vannstanden om vinteren forverre forholdene Kvitingselvoverføringen Kvitingselvas nedslagsfelt ovenfor ca. kote 1030 overføres til Storevatn via en grøft. Avløpet herfra og ned til Viervatn pumpes fra Viervatn til Storevatn delvis i et nedgravd rør og delvis en grøft (fig. 5). Midlere vintervassføring for overføringen er i alt 0,1 m3s hvorav ca. 23 pumpes fra Vlervatn. Viervatn reguleres + 0,25 m. Bortsett fra små åpne oser ved overføringen til Storevatn blir det ingen endringer i vanntemperatur- og isforhold Storevatn om vinteren.

10 FRA BERDALSVATN SE TEGN. NR. Na ,110,7 -( ( ' ) - ) - nwo nso 1050 R I KALL,SVATN D M u wp.r 34.5 f -- se' R skulksvoain I4.5 3 HRV980,3 RV 945,3 1 ( -. ', 2g5 J øoa m Fig. 4. Figuren viser høyeste og laveste regulerte vannstand for Riskallsvatn. Det er her ingen senking slik at nåværende normalvannstand tilsvarer laveste regulerte vannstand.

11 GRdpr Siore.atil =_ P047 KVITNGSELV 313 OVERFORINGSGR6F-T----- sfr, _ ki> m. Fi. 5. Figuren viser planen for Kvitingselvoverføringen.

12 Virknin er i Ardalsf orden Ferskvannstilsig til Årdalsfjorden Avløpet fra Tyin kraftverk utgjør hovedmengden av ferskvannstilførselen til Årdalsfjorden. Tyin kraftverk har jevn drift og avløpet varierer mellom mjs. Ferskvannstilførselen om vinteren fra restfeltene til Årdalsfjorden ut til sammenløpet med Lusterfjorden er anslått til 4-5 m3s, slik at nåværende tilsig om vinteren er ca m3s. Det er i planendringen oppgitt at det om vinteren i kuldeperioder kan bli flere ukers kontinuerlig drift på full last som tilsvarer en driftsvassføring på 12 m3s. Dette medfører ca. 50% økning i ferskvannstilførselen Isforhold i Årdalsfjorden før Nyset-Steggje-utbyggingen Isforholdene i Ardalsfjorden er kartlagt fra vinteren Alle vintrer har det vært isdannelse 1 Ardalsfjorden. De fleste vintrer har også hele fjorden vært islagt, bortsett fra råk ut for, Årdalstangen som følge av driften ved Tyin kraftverk. Oversikt over observerte isforhold i Ardalsfjorden er vist i fig. 6.. Isen er vanligvis forholdsvis tynn, men kan av og til bli så tykk at bare større båter kan ta seg frem. Det er perioder hver vinter da mindre båter og båter som tåler is dårlig.(spesielt hurtigbåter) hindres. Større ferger og lastebåter kan normalt forsere den isen som dannes. Det er ingen organisert isbrytertjeneste i fjorden. larigheten av sammenhengende isdekke over hele fjorden kan variere fra noen få dager til henimot 2 uker Isforholdene i Årdalsfjorden etter utbygging Målinger viser at saltholdigheten i Ardalsfjorden vanligvis er 250oo eller høyere. Bare i det helt øvre laget (over 0,5 m) er det av og til målt lavere saltholdigheter. Det blir imidlertid likevel isdannelse hver vinter. I kaldt stille vær, spesielt med nedbør, når forholdene ligger til rette for isdannelse, er det imidlertid tilstrekkelig med et meget tynt brakkvannslag for at fjorden skal fryse til. I den konsesjonsgitte utbygging er det planlagt en maksimalvassføring på 12 m3s. Dette er vurdert til å kunne føre til noe større isproduksjon i fjorden. Når det etter planendringen i kuldeperioder kan bli sammenhengende drift i flere uker av gangen med et avløp på 12 m3s vil mulighetene for isdannelse i fjorden øke ytterligere. En må regne med at større deler av fjorden islegges når betingelsene for isdannelse er til stede og det blir mulighet for at isdekket kan bli noe mektigere. Ut for utløpet av kraftstasjonen vil det være en råk når stasjonen er i drift.

13 11 ÅRDALSFJORDEN oop 0 00esp 0 00sol delvis helt manglende islagt islagt isoppl. drivis Fig. 6. Figuren viser oversikt over isforhold i Årdalsfjorden ut til sammenløpet med Lusterfjorden. Utformingen av utløpet fra kraftstasjonen har betydning for hvordan driftsvannet blandes med sjøvannet. Ved en god blanding påvirkes isforholdene mindre. Dersom driftsvannet føres ut i fjorden i et konsentrert løp med relativ stor fart, blir blandingen mye bedre enn når driftsvannet føres ut gjennom en kanal med lavere hastighet. Planendringen medfører at magasinkapasiteten omtrent fordobles. Dette gjør at Naddvik kraftstasjon kan kjøres for full drift betydelig lengre perioder, som igjen medfører at spesielt utbredelsen av is vil øke i kuldeperioder. 8426oLRH