REGULERINGSPLAN Ny dam ved Namsvatnet med tilhørende anleggsveg, steinbrudd og riggområder Nytt inntak for overføring av Namsvatnet til Vekteren

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Ny dam ved Namsvatnet med tilhørende anleggsveg, steinbrudd og riggområder Nytt inntak for overføring av Namsvatnet til Vekteren Tiltakshaver: NTE Energi AS, 7736 Steinkjer Konsulent: Selberg Arkitektkontor AS Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN HENSIKTEN MED PLANEN KUNNGJØRING OM IGANGSATT REGULERING VARSEL OM IGANGSATT REGULERING PLANSTATUS OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET EIENDOMSFORHOLD TEKNISK PLAN NY FYLLINGSDAM ANLEGGSVEG STEINBRUDD HJELPEANLEGG, RIGGOMRÅDER NYTT INNTAK FOR OVERFØRINGSTUNNELEN MELLOM NAMSVATNET OG VEKTEREN RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET AREALBRUK OMFANG AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET AREALDISPONERINGEN KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET DETALJPLANER REGULERINGSBESTEMMELSER KARTVEDLEGG AV REGULERINGSPLANEN BILAG

3 1. BAKGRUNN Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitektkontor AS, på vegne av NTE Energi AS (NTE) som tiltakshaver. 1.1 Hensikten med planen NTE har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å oppgradere eksisterende dam ved Namsvatnet slik at dammen tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Etter en samlet vurdering er det besluttet å bygge ny fyllingsdam ved Namsvatnet, rehabilitering av overløpsdammer og bygge ny veg frem til damanlegget. I tillegg skal det i tilknytning til anleggsarbeidene etableres områder for steinbrudd og nødvendige riggareal m.v. Videre skal det etableres nytt inntak for eksisterende overføringstunnel mellom Namsvatnet og Vekteren. Som følge av de planlagte anleggsarbeider har Røyrvik kommune tilrådd at det utarbeides reguleringsplan for området. Formålet med reguleringsplanen er å formalisere arealbruken for nytt damanlegget, inntak, anleggsveg, m.v. 1.2 Kunngjøring om igangsatt regulering Reguleringsplanen er kunngjort på følgende måte: Annonse med kunngjøring av oppstartet reguleringsplanarbeid ble varslet i Trønder Avisa og Namdalsavisa november Varsel om igangsatt regulering Følgende myndigheter, etater, institusjoner og berørte har blitt varslet om oppstart av reguleringsplanleggingen direkte. Varslet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Østre Namdal reinbeitedistrikt Den norske turistforening, Naturvernforbundet Berørte grunneiere Ved varsel om igangsatt planarbeid kom det inn brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Sektormyndighetene har kommentarer til at planen må vurderes i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Videre vises det til at det bør legges fram alternative løsninger for masseuttak, samt en vurdering av vegalternativer i forhold til bevaring av store naturverdier. Det vises til at området ligger inntil Børgefjell nasjonalpark og grenser til inngrepsfrie naturområder (INON-områder) som også representerer store nasjonale og internasjonale miljøverdier. Det forutsettes at berørte naturtyper, biologisk mangfold m.m. kartlegges i tråd med veileder fra Direktoratet for naturforvaltning. I løpet av planprosessen er det også fra en privat person kommet inn opplysninger om kalkgrotter i nærheten av området. 3

4 2. PLANSTATUS Området er i dag uregulert og vist som landbruks, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel, Røyrvik kommune, vedtatt 1. gang , revidert 2. gang Planområdet berører to LNF-soner, sone 1: meget streng holdning og sone 3: mindre streng holdning. Det er utarbeidet sektorkart for de ulike kategoriene; dvs. naturforvaltning, reindrift, bergverk og landbruk. Arealene som berøres av ovennevnte damanlegg er i gjeldende kommuneplan kategorisert som områder med lav prioritet som landbruksformål. Innenfor planområdet dominerer områder med uproduktiv mark og annet skogareal. Ved utløpet av Namsvatnet inngår noe skogmark med høg og middels bonitet. I forhold til reindrift viser sektorkartet områder med lite streng holdning. Dette innebærer at det ikke må tas spesielle hensyn i forhold til reindrift, forutsatt at inngrepet ikke er så stort at ringvirkningene forplanter seg til øvrige områder. Planområdet er i sektorkart: bergverk vist som områder med uinteressant geologi. Deler av anleggsvegen i sør inngår i et område med interessant geologi. Med dette menes områder hvor geologien med utgangspunkt i dagens kunnskap synes aktuell i prosjekteringssammenheng (malmleting). Det meste av vegen i sør har ingen betydning for naturforvaltningen i følge sektorkartet i kommuneplanens arealdel. Områdene i tilknytning til selve fyllingsdammen inngår delvis i områder med viktige naturforvaltningsinteresser og områder som er sårbare og med svært store naturforvaltningsinteresser. Berørte overordnete planer, retningslinjer og normer Kommuneplanens arealdel Røyrvik kommune, vedtatt 1. gang , revidert 2 gang Sektorkart viser kvaliteter/verdier i ulike sektorer Kommentar LNF sone 3, mindre streng holdning LNF sone 1, meget streng holdning Naturforvaltning, reindrift, bergverk, landbruk 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger langs vestsiden og ved utløpet av Namsvatnet, i Røyrvik kommune. Området består av blandingsskog, dominert av fjellbjørkeskog på de høyeste partiene. Terrenget er småkupert, med noen større høyder/åser. 4

5 3.2 Eiendomsforhold Planområdet berører totalt 7 eiendommer, hvorav 2 eies av NTE. I tillegg har Østre Namdal reinbeitedistrikt rett til å utøve reindrift i området. Fortegnelse over berørte grunneiere og rettighetshavere fremgår av bilag TEKNISK PLAN Begrunnelsen for valg av alternativ for bygging av ny dam m.v. og veg frem til anleggsområdet ved utløpet av Namsvatnet fremgår av bilag 1: Ny dam Namsvatnet, teknisk/økonomisk plan. 4.1 Ny fyllingsdam Nåværende betongdam skal erstattes av en ny steinfyllingsdam med en kjerne av finknust fjell iblandet bitumen. Ny dam blir liggende like nedenfor eksisterende betongdam. Nåværende overløpsdammer ved Grønmyrvika opprettholdes, men forsterkes ved at det påstøpes ei betongkappe som forankres i fjell med bolter. 4.2 Anleggsveg Det bygges veg fra Nybekkvika frem til østre ende av ny fyllingsdam. Vegen bygges som skogsbilveg klasse III med 10 tonns aksellast, og med møteplasser for hver 300 m. Det bygges to lengre bruer nedstrøms overløpsdammene i Grønmyrvika. Anleggsvegen vil bli stengt for allmenn trafikk i anleggsperioden. Etter at anleggsperioden er avsluttet kan vegen i henhold til vassdragsreguleringslovens bestemmelser benyttes av allmennheten, dersom det ikke av hensyn til reindrifts- og miljøinteressene fremmes krav om at vegen skal holdes stengt. Fremtidig status for vegen må da avgjøres av Olje- og energidepartementet. 4.3 Steinbrudd Det skal etableres to steinbrudd, ett i tilknytning til damanlegget i nord (kartblad 6) og ett tilknyttet vegen (kartblad 4). Steinbruddene er vist som spesialområde; område for steinbrudd. 4.4 Hjelpeanlegg, riggområder Tekniske anlegg som vil være midlertidige under anleggsperioden skal fjernes etter anleggsperioden er avsluttet. Dette gjelder anlegg som verksted, forlegning, kontorrigg, midlertidige anleggsveger og lignende. 4.5 Nytt inntak for overføringstunnelen mellom Namsvatnet og Vekteren Det bygges nytt inntak ved siden av eksisterende inntak. 5

6 5. RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET 5.1 Arealbruk Hovedmålsettingen med reguleringsplanen er å klarlegge arealdisponeringen for å bygge ny dam ved Namsvatnet, nytt inntak for overføring av Namsvatnet til Vekteren med nødvendig infrastruktur og hjelpeanlegg. 5.2 Omfang av planområdet Totalt regulert areal for planområdet utgjør til sammen 952 daa. 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Arealdisponeringen Området reguleres til følgende formål: Landbruksområder 397 daa Fareområder Høyspenningsanlegg Spesialområder Privat veg Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) Steinbrudd Friluftsområde i sjø og vassdrag 41 daa 300 daa 70 daa 144 daa Kombinert formål Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag, se spesialområde over. 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Tiltakene som omfattes av denne planen utløser ikke krav om konsekvensutredninger, jfr. forskrift om konsekvensutredninger fastsatt i henhold til plan- og bygningslovens I tilknytning til planene har SWECO Grøner gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i de berørte områder. Jfr. bilag 2: Ny dam ved Namsvatnet med vei og masseuttak, konsekvenser for biologisk mangfold. Fra sammendraget i rapporten siteres: Området er relativt rikt med hensyn på botaniske forekomster. Myrområdene er de som utpeker seg som mest spesiell. De fleste myrene i området er tidligere blitt slått til fôr for husdyr. Veialternativ 1 er foreslått lagt et stykke fra vannet og opp mot fjellfoten. Dette 6

7 alternativet berører færre myrområder, og vil dermed unngå de mest sårbare områdene. Veialternativ 2 er lagt nærmere Namsvatnet, og berører myrene i større grad. Lengst nord vil alternativ 2 være i konflikt med fauna, spesielt i forbindelse med kjent hekkelokalitet for smålom i tjernet ved Grønvika. For INON (inngrepsfrie naturområder) er alternativ 1 en dårligere løsning enn alternativ 2. Selv om alternativ 1 medfører en større reduksjon av inngrepsfrie områder, vil alternativ 2 ha større negative konsekvenser for naturmiljøet enn alternativ 1, og dette bør veie tyngre enn INON i dette tilfellet. Steinbruddet vil få middels negative konsekvens for karplanter. For de øvrige tema vil konsekvensene bli lavere. Forslag til vegtrase i rapporten er innarbeidet i reguleringsplanen. Øvrige avbøtende tiltak som er foreslått i rapporten vil bli vurdert i forbindelse med utforming av detaljplaner. Registrering av kulturminner i tilknytning til planene er tatt opp med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Jfr. bilag 3: Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av og bilag 4: Brev fra Sametinget av Utenom å minne om en generell aktsomhetsplikt har Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget ingen merknader til planene. Kalkgrotter som det er kommet innspill om, ligger utenfor de områdene som omfattes av denne reguleringsplanen og vil således ikke bli berørt. 8. DETALJPLANER Samtlige tiltak i denne planen har sammenheng med NTEs konsesjon for regulering og overføring av Namsvatnet, gitt ved kgl. res av 25. juni 1948 og kgl. res av 10. juli I henhold til plan- og bygningslovens forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK, kap. II, 7), tilligger det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å godkjenne alle detaljplaner som har vært underlagt konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Etter at reguleringsplanen er godkjent vil tiltakshaver derfor forelegge alle detaljplaner for godkjenning av NVE. Dette gjelder utforming av nytt damanlegg, adkomstveg, steinbrudd og nødvendige hjelpeanlegg, m.v. Videre vil detaljplanene inneholde forutsetninger for opprydding, arrondering og istandsetting av alle berørte områder. 7

8 9. REGULERINGSBESTEMMELSER Disse bestemmelsene gjelder for det planområdet som er avgrenset med reguleringsgrenser som vist på plankart, datert GENERELT Planområdet reguleres til følgende formål: Landbruksområder, jord- og skogbruk Fareområder, høyspentledning Spesialområder Privat veg Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) Steinbrudd Friluftsområde i sjø og vassdrag Kombinert formål Annet kombinert formål: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag. 2 LANDBRUKSOMRÅDER I områdene skal jordlovens bestemmelser fortsatt gjelde. Eventuelle terrengskader utbedres etter at anleggsperioden er avsluttet. 3 FAREOMRÅDER Området gjelder eksisterende høgspentledning med spenningsnivå 22 kv. Byggeforbudssonen er 6 meter fra de ytre ledningene. Byggeforbudet gjelder for viktige bygninger. 4 SPESIALOMRÅDER I spesialområder for privat veg anlegges adkomstveg fra Nybekkvika frem til østre ende av ny fyllingsdam. Vegen bygges som skogsbilveg klasse III med 10 tonns aksellast. I annet spesialområde: kraftutbygging anlegges ny fyllingsdam ved Namsvatnet og nytt inntak for overføringstunnelen mellom Namsvatnet og Vekteren. Videre sprenges ny tunnel for tapping av minstevannføring og gjennomføres kanaliseringsarbeider i elveløpet for Namsen. Innenfor området etableres også tekniske anlegg som vil være midlertidige og som skal fjernes etter at anleggsperioden er avsluttet. Dette gjelder anlegg som verksted, forlegning, kontorrigg, midlertidige anleggsveger og lignende. I spesialområder for steinbrudd anlegges uttak av steinmasser for vegbygging og ny dam. Etter ferdigstillelse av veg og damanlegg skal steinbruddene istandsettes, arronderes og revegeteres. 5 KOMBINERT FORMÅL Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag gjelder selve Namsvatnet. Her tillates etablert to midlertidige vegfaringer tilknyttet overløpsdammmene i Grønmyrvika. Det vil bli gjennomført opprensking av vannløpet under HRV (høyeste regulerte vannstand) ved den sørligste overløpsdammen. Sprenging av tappetunnel til Namsen vil også bli gjennomført. Den gamle betongdammen vil bli revet og fjernet etter at ny fyllingsdam er bygget ferdig. 8

9 10. KARTVEDLEGG AV REGULERINGSPLANEN 1. Kart over anleggsveg og område for nytt inntak ved Namsvatnet 2. Kart over anleggsveg 3. Kart over anleggsveg 4. Kart over anleggsveg og spesialområde for steinbrudd/masseuttak 5. Kart over anleggsveg 6. Kart over anleggsveg og spesialområde for høyspentanlegg, kraftutbygging, steinbrudd og friområde/kraftutbygging 7. Kart over riggområder og hjelpeanlegg, m.v. 11. BILAG 1. NTE notat: Ny dam Namsvatnet, teknisk/økonomisk plan 2. SWECO Grøner: Rapport om biologisk mangfold 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Brev av Sametinget: Brev av NTE notat: Liste over berørte grunneiere 9

10 BLANK SIDE

11

12

13

14

15

16

17

18 BLANK SIDE

19 Forum: Ny dam Namsvatnet + Overføring Namsvatnet - Vekteren Til: Vedlegg til reguleringsplan Dato: Fra: Terje Eliot Flåtter Arkivsak: Kopi til: Arkivnr.: /TEF NY DAM NAMSVATNET - TEKNISK / ØKONOMISK PLAN I forbindelse med bygging av ny dam ved Namsvatnetet og etablering av nytt inntak i overføringstunnellen mellom Namsvatnetet og Vekteren er det utarbeidet et forslag til felles reguleringsplan for berørte områder. 1. NY DAM NAMSVATNET 1.1 Kort historikk Reguleringen (1952) Namsvatnet er det høyestliggende reguleringsmagasinet i Namsen og ligger i Røyrvik kommune, nær grensen til Nordland fylke og Børgefjell nasjonalpark. Namsvatnet ble regulert for å sikre et reguleringsmagasin for Fiskumfoss- og Aunfoss kraftverker. Reguleringen ble tatt i bruk våren Før den store overføringen i 1963 ble alt vannet tappet ned Namsen den naturlige vannveien. Den store overføringen (1963) Den store overføringen, som trådte i kraft i 1963, innebærer en overføring av vatnet fra Namsvatnetet gjennom overføringstunnel til Vekteren og i transitt om Limingen til Tunnsjø kraftverk. Deretter nyttes vannet i Tunnsjøfoss og Tunnsjødal kraftverk, før vannet slippes ut i Namsen. Namsvassdammen Namsvassdammen regulerer Namsvatnetet og dammen er en kombinert plate- og hvelvdam med et flomoverløp på vestsiden av dammen. Dammen er utstyrt med to store tappeluker. Disse ble, før den store overføringen sto ferdig i 1963, brukt til tapping fra magasinet på vinters tid. Etter 1963 har lukene primært vært brukt til flomavledning og tapping av minstevannføring til Namsen. I tillegg til Namsvassdammen består damanleggene ved Namsvatnetet av 2 mindre massive overløpsdammer beliggende i Grønmyrvika vest for hoveddammen. Namsvassdammen er i dag klassifisert i høyeste risikoklasse 3, men vil når de nye forskriftene trer i kraft ved årsskiftet , bli plassert i risikoklasse 4 som er en ny klasse for dammer med ekstra stor bruddkonsekvens.

20 2 1.2 Pålegg fra NVE Vedtak Med hjemmel i 3-4 i sikkerhetsforskriften avgjøres med dette at NVE skal ha innsendt planer for fornyelse av dammen. Planene skal omfatte tiltak i forbindelse med svakheter og avvik som er avdekket i revurderingsrapportene, samt ta hensyn til jordskjelvslaster og til tiltak relatert til sårbarheten for eksplosjonslaster. Bakgrunnen for vedtaket er en rapport fra revurderingen av dammen i , utført av Norconsult AS. Her konkluderer man med at dammens lavere partier, ikke tilfredsstiller de nye forskriftskravene som ble gjort gjeldende i Videre krever NVE at dammen nå også kontrolleres for jordskjelv- og eksplosjonslast. Det er det siste kravet som betinger en omfattende oppgradering av dammen da denne type platedammer normalt er lite egnet til å motstå denne type laster. Etter nye forskrifter vil NVE ikke godkjenne denne type dammer i bruddkonsekvensklasse 3 og 4. En revurdering er en omfattende faglig gjennomgang av damanlegget i forhold til dammens sikkerhet og oppfyllelse av krav gitt i gjeldende lovverk. Kun firma godkjent av NVE kan utføre revurderinger på norske dammer. Rapport fra gjennomført revurdering sendes NVE for godkjennelse. Lovverket pålegger dameier å gjennomføre revurderinger av klassifiserte dammer ca. hvert 15. år. 1.3 Forprosjekt med alternative løsninger CM Consulting ble i 2006 engasjert for å utrede ulike alternativ for å tilfredsstille NVEs krav. Deres rapport skisserte 2 alternative løsninger. Alternativ 1 går ut på å bygge ny fyllingsdam nedstrøms eksisterende dam. Med denne løsningen vil vannivået i Namsvatnetet ikke bli påvirket av byggeaktivitetene og kraftproduksjonen kan foregå som normalt ved at eksisterende dam benyttes som fangdam. Alternativ 2 går ut på å oppgradere eksisterende dam slik at denne tilfredsstiller de nye kravene. Denne løsningen krever at man arbeider tørt på dammens vannside og at Namsvatnetet av denne grunn holdes nede på et lavere nivå enn normalt. Dette vil gi en redusert kraftproduksjon over de årene det tar å bygge dammen. Ser vi bort fra tapt produksjonstap ved at Namsvatnetet må holdes nede i byggeperioden skiller det ca. 10 mill. kr. mellom disse to alternativene i favør av alternativ 2. Men når produksjonstapet, som er i størrelsesorden > 200 mill. kr tas med, vil alternativ 1 med en ny fyllingsdam være den billigste løsningen totalt sett. Fyllingsdammer anses i dag rent sikkerhetsmessig som en mer hensiktsmessig løsning enn eksisterende damtype. Alternativ 1 legges derfor til grunn i det videre planleggingsarbeidet. Tiltaket forutsetter at det bygges veg fram til damstedet. Vegen er å betrakte som et hjelpeanlegg til dammene (prosjektering og bygging vil gjennomføres innenfor gjeldende konsesjon og i henhold til NVEs regelverk). Vegen har ikke bare betydning i anleggsfasen, men den ivaretar også kravet i nye forskrifter om at Det skal etableres nødvendig atkomst for tilsyn, drift og vedlikehold, ref. 5-6 i damsikkerhetsforskriften. 2

21 3 Vegadkomst er også mest hensiktsmessig for å ivareta dammene rent beredskapsmessig, da fyllingsdammer i en beredskapssituasjon vil kunne betinge stor innsats med bruk av tyngre maskinelt utstyr. 1.4 Vegløs gjennomføring NTE er av fylkesmannens miljøvernavdeling bedt om å se på et alternativ med vegløs gjennomføring. En vegløs gjennomføring vil, pga. snø- og isforhold ved Namsvatnet, medføre at dammen ikke er tilgjengelig store deler av året. Dette en lite ønskelig situasjon da man i en beredskapssituasjon vil være avhengig av å kunne frakte inn tyngre maskinelt utstyr og materiale. Med bakgrunn i type dam og dennes plassering i strengeste risikoklasse vil en vegløs løsning ikke være et reelt alternativ i denne sammenhengen. Også økonomisk er en løsning uten veg lite relevant, da merkostnadene ved en slik løsning beløper seg til godt over 30 mill. kr eks. mva. En vegløs løsning innebærer: - Å støpe påkjøringsramper ved overløpsdammene i Grønmyrvika, ved hoveddammen og ved Naustervika. Disse rampene utføres i betong og må ivareta forskjell i vannstandsnivå på 7-8 m. Med stigning for disse på 1:7, vil dette gi en rampelengde på rundt 50 m. - Etablere et område i Naustervika som sikrer omlasting, på- og avkjøring på lekter. Det er videre et behov for parkeringsplasser til folk som skal over på den andre siden av vatnet for å arbeide. - For å kunne ivareta ferdselen over Namsvatnetet fra Naustvika til damstedene må det benyttes slepebåt med lektere for transport av materialer. Slikt utstyr finnes ikke i området og må derfor fraktes inn. - Det må bygges veger mellom dammene og faringer fram til riggområder samt til masseuttaket ved fyllingsdammen. - Av driftsutstyr som må fraktes på vann med tilhørende lasting og lossing nevnes: Borerigger, strømaggregat, lastebærere, mobilt knuseverk, stasjonær kran, mobilkran, vibrovalse, gravemaskiner, asfaltverk. - Av materialer og utstyr som blir en del av damkonstruksjonene: Armering, betong, forskaling, bitumen, luker i omløpstunnel med tilhørende føringsskinner. - Utstyr for personal og service for anleggsutstyr: Innkvarteringsrigg, kontorrigg, spisebrakke, lager og kontorbygg. Videre vil det være behov for båttransport av sprengstoff og diesel. 3

22 4 Stipulerte merkostnader med å gjennomføre tiltakene vegløst er anslått som følger: KOSTNADSBÆRER SUM Ramper 3,7 mill. kr Båttransport 26,5 mill. kr Driftsutstyr 1,7 mill. kr Brakkerigg/verksted 3,2 mill. kr Materialer 9,1 mill. kr Diesel/sprengstoff 0,8 mill. kr Ekstra reisetid, folk 2,3 mill. kr Besparelse med ikke å bygge adkomstveg -13,6 mill. kr TILLEGGSKOSTNAD 33,8 mill. kr 1.5 Framdrift Før vi kan sette i gang arbeidene må det foreligge godkjent reguleringsplan for de berørte områdene. Instans for godkjenningen av reguleringsplanen er Røyrvik kommune. Den videre framdrift i prosjektet forutsetter at reguleringsplanen behandles og godkjennes i løpet av vinter 08/09. De fysiske byggearbeidene kan tidligst starte sommeren 2009 med bygging av vegen fram til dammene. Damarbeidene forventes å starte i 2010 og være avsluttet innen Siste del av arbeidene blir å rive eksisterende dam. En endelig investeringsbeslutning må også godkjennes i NTEs styre. 2. OVERFØRING NAMSVATNETET VEKTEREN I 2009 planlegges oppstart av arbeidet med å etablere nytt inntak i overføring Namsvatnetet Vekteren. Dette til erstatning for det eksisterende inntaket som har behov for omfattende rehabilitering. For å kunne opprettholde kraftproduksjonen i byggetiden, er et nytt inntak ved siden av eksisterende den beste løsningen. Adkomsttunellen vil kreve et påhogg vest for dagens lukehus. Det vil bli sprengt ut en omløpstunnel vest for eksisterende tunnel med inntak i tilsvarende dybde som dagens løsning. I omløpstunnelen plasseres fire luker som styres fra overliggende lukehus. I gjennomføringen av dette tiltaket kreves det rigg-områder og det må opparbeides adkomstvei til påhugget av adkomsttunnelen. Sprengsteinsmasser fra tunneldrivingen vil bli nyttet til opprusting av kommunal veg fra fylkesvegskrysset til vegkrysset kommunal og privat veg. Vi vil videre oppruste egen adkomstveg fram til eksisterende lukehus. Dette for å sikre transport av betong, armering og luker. Også disse arbeidene forutsetter at reguleringsplanen behandles og godkjennes i løpet av vinter 08/09. Terje Eliot Flåtter prosjektansvarlig 4

23 BLANK SIDE

24 Nord Trøndelag Elektrisitetsverk Ny dam ved Namsvatnet med vei og masseuttak Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke - konsekvenser for biologisk mangfold

25 RAPPORT Rapport / aktivitet nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 / Oppdragsnavn: Vei langs vestsiden av Namsvatnet i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Konsekvenser for biologisk mangfold Kunde: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Emneord: Vei, Steinbrudd, Biologisk mangfold, Namsvatnet, Røyrvik Sammendrag: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat om å oppgradere den eksisterende Namsvassdammen for å tilfredsstille dagens krav til damanlegg. Det skal anlegges ny fyllingsdam ved utløpet av Namsvatnet. Det er i den forbindelse ønskelig med ny vei fram til der dammen skal anlegges. Det er antydet to alternative traseer på det meste av strekningen, men i den nordre delen er det foreslått tre traseer. Til sammen er det ca 17 km vei som skal utredes med hensyn på biologisk mangfold. I tillegg er området for steinbrudd og anleggsområde vurdert. De biologiske undersøkelsen viser at området er relativt rikt med hensyn på botaniske forekomster. Myrområdene er de som utpeker seg som mest spesiell. De fleste myrene i området er tidligere blitt slått til fôr for husdyr. Veialternativ 1 er foreslått lagt et stykke fra vannet og opp mot fjellfoten. Dette alternativet berører færre myrområder, og vil dermed unngå de mest sårbare områdene. Veialternativ 2 er lagt nærmere Namsvatnet, og berører myrene i større grad. Lengst nord vil alternativ 2 være mer i konflikt med fauna, spesielt i forbindelse med kjent hekkelokalitet for smålom i tjernet ved Grønvika. For INON er alternativ 1 en dårligere løsning enn alternativ 2. Selv om alternativ 1 medfører en større reduksjon av inngrepsfrie områder, vil alternativ 2 ha større negative konsekvenser for naturmiljøet enn alternativ 1, og dette bør veie tyngre enn INON i dette tilfellet. Steinbruddet vil få middels negativ konsekvens for karplanter. For de øvrige tema vil konsekvensene bli lavere. Konklusjon: Alternativ 1 er bedre enn alternativ 2 på de fleste fagtema, unntatt for INON. Alternativ 2 anbefales ikke å gå videre med. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Kjell Tore Hansen Kontrollert av: Per Ivar Bergan Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Per Ivar Bergan SWECO GRØNER Olav Tryggvasons gate 24b Postboks 744 Sentrum, 7407 Trondheim Telefon Telefaks Kjell Tore Hansen Telefon kjell.tore.hansen@sweco.no SW ECO Grøner AS Org.nr NO MVA Et selskap i SWECO konsernet

26 INNHOLD Vei langs vestsiden av Namsvatn 1. INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKTBESKRIVELSE FORMÅL METODE DATAGRUNNLAG KONSEKVENSVURDERING REGISTRERING OG VERDIVURDERING OMFANG AV PÅVIRKNING OG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) DAGENS SITUASJON OG VERDIVURDERING KONSEKVENSVURDERING BIOLOGISK MANGFOLD INNLEDNING INFLUENSOMRÅDE NATURGRUNNLAG VERDIFULLE NATURTYPER / VEGETASJONSTYPER KARPLANTER FAUNA FISK SAMLET VERDI OG KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK KILDER OG LITTERATUR...20 SWECO Grøner AS Side 2

27 Vei langs vestsiden av Namsvatn 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat om å oppgradere den eksisterende Namsvassdammen for å tilfredsstille dagens krav til damanlegg. Det skal anlegges ny fyllingsdam ved utløpet av Namsvatnet. Det er i den forbindelse ønskelig med ny vei fram til der dammen skal anlegges. Det er antydet to alternative traseer på det meste av strekningen, men i den nordre delen er det foreslått tre traseer. Til sammen er det ca 17 km vei som skal utredes med hensyn på biologisk mangfold. I tillegg skal område for steinuttak og anleggsområdet ved dammen utredes med hensyn på biologisk mangfold. SWECO Grøner AS miljøavdeling ved Trondheimskontoret er engasjert for å foreta vurderinger av anleggelse av vei og dens konsekvenser for biologisk mangfold. Miljøavdelingen ved Trondheimskontoret består av erfarne økologer. Prosjektleder har vært Cand. scient. Per Ivar Bergan. Han er utdannet ferskvannsbiolog fra Universitetet i Trondheim (1985), og har ca 14 års erfaring fra offentlig miljøforvaltning og åtte års erfaring fra rådgivningsbransjen. Han er gruppeleder for vann- og miljøgruppa ved Trondheimskontoret. Rapporten er skrevet av Cand. scient. Kjell Tore Hansen, som har ca 8 års erfaring fra offentlig forvaltning og miljøforvaltningen. SWECO Grøner AS Side 3

28 Vei langs vestsiden av Namsvatn Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Figur 1. Kartet viser prosjektområdet med de ulike alternativene for veitraséer. Namsvatnet (vassdragsnr. 139.H11) er regulert 14 m ved hjelp av en demning i utløpet av vannet ( moh.; figur 1). SWECO Grøner AS Side 4

29 1.2. Prosjektbeskrivelse Vei langs vestsiden av Namsvatn I forbindelse med byggingen av ny dam ønskes det å etablere atkomstvei langs vestsiden av Namsvatnet frem til demningen. NTE har foreslått to alternative trasseer langs det meste av strekningen og tre traseer i den nordre delen, nord for Grønmyrbekken (se figur 1). For å bygge den nye dammen, vil det bli behov for å ta ut stein ved Namsvassdammen, samt benytte et anleggsområde ved dammen (figur 2). Figur 2. Anleggsområdet ved Namsvassdammen. Kart fra NTE Formål Denne rapporten skal identifisere viktige områder for biologisk mangfold, og vurdere konsekvensene av en gjennomføring av prosjektet. Rapporten skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget. 2. METODE 2.1. Datagrunnlag Som grunnlag for vurderingene ligger både eksisterende skriftlig materiale og databaser, samtaler med ressurspersoner og egne observasjoner gjort i juli Konsekvensvurdering Et sentralt trekk ved utredningene er inndelingen i fire faser: registreringsdel verdisetting omfangsutredning konsekvensutredning SWECO Grøner AS Side 5

30 Vei langs vestsiden av Namsvatn Å framskaffe full oversikt over det biologiske mangfoldet innen et geografisk område av en slik størrelse er en uoverkommelig oppgave innenfor forsvarlige rammer. Denne utredningen konsentreres derfor om naturtyper, vegetasjonstyper, karplanter, fisk og fugl når det gjelder egne undersøkelser og vurderinger Registrering og verdivurdering Kartleggingen av biologisk mangfold blir i registreringskapitlet omtalt slik situasjonen er i dag innenfor utredningsområdet. Denne delen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Registreringene kan deles inn i en overordnet beskrivelse og registreringer av enkeltobjekter. Det faglige grunnlaget for verdivurderingene for det enkelte fagtema fremgår av kapittel 3. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større sammenheng lokalt og regionalt. I tillegg blir det vurdert eventuelle enkeltobjekters forekomst i influensområdet. I Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok for kartlegging av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning, 2006), er det beskrevet en metode for verdsetting av verdifulle områder for biologisk mangfold. I en slik kartlegging er det de verdifulle områdene som skal identifiseres og verdivurderes. I denne rapporten er det et gitt område som skal vurderes med hensyn på verdi for biologisk mangfold. Oppgaven blir derfor litt forskjellig fra det som er utgangspunktet for naturtypekartlegging, men viktige naturtyper angis likevel i henhold til DNs håndbok. Det velges imidlertid en annen verdifastsetting enn det som er gjort i håndboka. Skalaen for verdivurderingene er lik for alle fagtema som vurderes i denne rapporten. Verdivurderingen gis i en firedelt skala: ingen, liten, middels og stor verdi Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av tiltaket konkret vil påvirke det biologiske mangfoldet. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for tiltaket, og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase der dette er hensiktsmessig. Graden av påvirkning blir angitt etter en firedelt skala på samme måten som verdivurderingen: ingen, liten, middels og stor positiv eller negativ påvirkning. Tiltak som gir positivt omfang for naturmiljø er sjeldent, men riving av kraftlinjer er et eksempel. Konsekvensvurderingen innebærer at konsekvensen uttrykkes som en funksjon av prosjektets influensområdets verdi for et fagtema og tiltakets grad av påvirkning av samme fagtema. Figur 3 viser prinsippet, illustrert med samme figur som Statens vegvesen (2006) benytter for konsekvensanalyser. SWECO Grøner AS Side 6