Tienden og de hellige gaver. Tienden i nytestamentets tanke og lys.

Transkript

1 Tienden og de hellige gaver. Tienden i nytestamentets tanke og lys. 1.) Velsignelse i lydighet til tiende.1.mos.28.k v. kontrast se i Luk.6.k v. 2.) Lov om tienden og gaver...3.mos.27.k v. kontrast se i Rom.8.k.2-4.v. 3.) Lønn tilbake for lydighet...4.mos.18.k og 24-29v. kon.1.kor.3.k.5-9.v. 4.) Du skal ikke ete av tienden...5.mos.12.k v. kontrast se i Matt.15.k v. 5.) Den hellige avgift...nehemias.13.k.4-5.v. kontrast se i Matt.17.k v. 6.) Ulydighet mot tienden...malakias.3.k.7-12.v. kontrast se i 1,kor.9.k.7-14.v. 7.) Abraham og Melkisek...Hebr.7.k.1-28.v. kon. Matt.22.k v Luk.11.k.41.v. 8.) Ve dere skriftlærde som gir tiende. Matt.23.k.23-25v. kontrast se i Filip.2.k.1-2.v. 9.) Skryter av tienden og sin rettferd. Luk.18.k v. kontrast se i Ap.gj.20.k v. 1.) Velsignelse i lydighet med tiende: 1.Mos.28.kap v. Kommer under prinsippet gi og få i D.N.T. I Luk.6.kap v. står det slik "Vær barmhjertige mot hverandre, liksom deres Fader er barmhjertig, døm ikke, så skal dere ikke dømmes fordøm ikke, så skal dere ikke fordømmes forlat, så skal dere forlates. Gi så skal dere gies! et godt, stoppet, rystet overfylt mål skal gies, dere i fanget, for med det samme mål som dere måler med, skal dere måles igjen. Dette var så og høste loven. Hva Gud har behag i som et offer er se salm.51,17-19.v. Herre opplat mine leber; så skal min munn kunngjøre din pris. 18. For du har ikke lyst til slakteoffer, ellers ville jeg gi deg det, i brennoffer har du ikke behag. 19. Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. Les i Matt.9.kap.13.v. hvor det står "Men gå bort å lær hva det er; Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. I 2.kor.9.kap.1-15.v. Dette kapitlet må du slå opp å lese, det vil vise deg klart og tydelig hvordan nådens tids pengegaver er i forhold til loven og tienden. 2.) Lov om tienden ved Moses: 3.Mos.27.kap v. Det var viktig å følge Guds instrukser som var foreskrevet i Moses lov, som han selv hadde gitt til Moses. Det var vanskelig for Israel å følge disse lover med sitt kjød. Derfor kom Gud med nåden som erstattet loven, eller han oppfylte den å gav oss et nytt hjerte fylt av Guds kjærlighet som skulle elske Gud Fader, hans bud og lover. Denne kjærligheten ble lovens oppfyllelse se i Rom.13.kap.7-10.v. Med det Gud har gjort for oss så ble vi løst ifra den kjødelige lov, som vi stod maktelseløse over for. Loven den oppfylte Jesus for oss, men en ny lov kom, etter dette la Jesus vekt på kjærlighet, og at vi skal også oppfylle loven med kjærligheten, se i Matt.22,kap v. og Gal.5.kap.14.v. og Rom.8.kap.2-4.v. skjedde den store forandringen, vi er fri til å elske uten tvang, og alt vi gjør må gjøres i sannhet fra et rent, og ikke et egoistisk hjerte.

2 Side 2. 3.) Lønn for lydighet i tiende og i å tjene. 4.Mos.18.kap v. I 1.kor.3.kap.5-9.v. Det står i vers 5. Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem dere kom til troen, og det etter som Herren gav enhver, i vers 6. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. 8. Men den som planter, og den som vanner er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. 9. For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds akerland, Guds bygning. Dette er det viktigste i Guds rike, og det er det som gir oss lønn, og det å gi er under kjærlighetens virksomhet, som er handlinger utfra åndens frukter,drevet av den i sin helhet, som det står i Rom.8.kap.14.v. 4. Du skal ikke ete av tienden, (såkornet.) 5.Mos.12.kap v. I Matt.15.kap v. I denne beretning, så vil Jesus etter å ha forkynt for flere tusen mennesker, gi dem mat å spise. Hadde Jesus og disiplene satt seg alene bak åskammen og spist disse 7 brød og noen få fisker, da hadde Jesus og hans disipler spist opp alt, for der var det ikke stort mer enn de orket å spise. Da hadde de spist opp også det de skulle ha sådd ut, men først etter dem delte ut mat så kom deres høst av det og det ble hele syv korver i velsignelse med mat tilbake, det de sådde det høstet dem. Se dette i et bilde av kornet som vi sår ut om våren gir oss en høst med mange ganger mer korn enn vi sådde ut.i dette tilfelle, av å så ut i ånden er også ut penger eller kjærlighet. Du vil høste, mange ganger mer en du sår ut. Det et menneske sår vil det også høste se i Gal.6.kap.7.v. Derfor må du ikke bruke opp ditt såkorn, for da får du ingen ting å så med, og da får du ikke noe å høste inn. Det å gi penger eller andre gaver idag under nådens tid er på en sterk måte, virksomt til hjelp andre og deg selv, og det finnes ingen krav bakom spørsmålet om å gi, det kommer fra ånden i ditt hjerte med glede. 5. Den hellige avgift: Nehemias.13.kap.4-5.v. Ifra D.G.T. Nehemias bok.13.kap.blir tienden kalt den hellige avgift til prestene, avgiften kan sees som skatter, en avgift er koblet til tvang da den er blitt lovfestet til å bli drevet inn. Slik kjenner vi avgiftene her i Norge. På Jesus tid var det noe som heter tempelskatt og den var på 10%. En dag blir disiplene spurt," betaler ikke Jesus skatt", les om samtalen i Matt.17.kap v. Da svarer Jesus i vers 25 "av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? er det av sine barn eller av de fremmende?" I det her tilfelle er de fremmende ikke av Israelske folk, men barna er israelske innbyggere.guds menighet er også inkludert i Israel, for det Jesus henvender seg til her, er det åndelige.et annet sted kaller Jesus hedningene for hunder, og Israel for barna, som var Israels hus, se Matt.15.kap.26.v. Svaret Jesus fikk på sitt spørsmål er at det var de fremmende, "da svarte Jesus, da går jo barna fri, Det betyr ingen presteavgift eller tempel-skatt i denne nådens tid skal kreves av Guds barn. Vi som er frelste hendningsfolk er vi blitt podet inn på det Israelske vintre og har del i den samme frelse, så Jesus svarte for oss alle. Det betyr ikke at vi ikke skal gi gaver og penger, men det ordner D.H.Ånd som bor i vårt hjerte og vil tale til oss hva vi skal gi. 6. Ulydighet imot tienden: Malakias.13.kap.7-12.v. Ordet ifra Malakias er det tøffeste ordet vi har som angriper vår samvittighet, men husk hvilken tid dette er ifra, det var ifra tiden før Jesus ble født og var kommet til. I vers 7. starter det med at tidligere slekt har veket bort fra Herrens lover og ikke holdt dem.på dette tidspunktet var tienden lovisk og måtte overholdes. I seks vers er det bare snakk om de vanskeligheter som de selv hadde ansvar for. Siden det er så stor forskjell på lovens tid og nådens tid, så blir det farlig å bruke noe av loven for å tvinge mennesker til å gi. For de som ikke er

3 Side 3. kommet dit i sin tro, så er det med og gir dårlig samvittighet, og ekstra med sjeliske plager, som stadig vil rive dem ned sjeliskt og åndelig. Det å gi på den tiden var delt opp i avdelinger, det første var uforandrene 10%. Det andre ble kalt de hellige gaver, gavene var av deres eiendomer og eiendeler krydder og skatter av gul og sølv, med ulike mengder og størrelser av hva de skulle gi. IMatt.13.kap.44.v.kommer Jesus med en lignelse og sier "himmelens rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant, tok og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte akeren. Akeren kostet alt hva du eier inkludert ditt liv og familie. 10% er for lite, prisen er 100% for å få Guds rike. Dette er frelsen, Jesus sier også at vi er dyrt kjøpt. Det betyr at vi ikke eier oss selv engang. Han eier alt vi har. Det er Han som må fortelle oss hva vi skal gi av hans eiendomer inkludert penger. I 1.kor.9.kap.7-14.v. står det at Gud sørger for dem som arbeider i Guds rik og alle er med å gi inn, slik at de som tjener Gud med å forkynne får lønn, også vi får lønn når vi arbeider i Guds rike, om det så er, bare gi penger, Herren velsigner tilbake. 7. Abraham og Melkisedek: Hebr.7.kap.1-28.v. Abraham symboliserer Israel og oss som menighet og enkelt-personer. Melkisedek symboliserer Jesus. Vi som menighet eller hver person, skal komme på samme måte som Abraham gjorde etter han vant seier over konger, så bar fram offer, det er tiende av alt han hadde som et svar på sin takknemlighet, at Gud hadde vært med ham, så han seiret, et takksigelses-offer. Vi skal også vinne seiere idag, først over vårt kjød se Rom.12.kap.1.v. Da har Gud større muligheter med oss, gi det Gud er, til Gud se i Matt.22.kap v. kommer det fram at skatten ligger ikke på Jesu hjerte, men du og jeg vil Han ha, se også Luk.11.kap.41.v. Det er oss som person han vil ha som almisse, så vi gir hele vårt hjerte. Prisen vi må betale med er vårt kjødelige liv, da mister vi også vår gjerrighet, som er kjødelig og egoismen blir borte og vi får Kristi natur som er Guds natur. 8. Ve de skriftlærde som gir tiende av mynt og anis: Matt.23.k Gud vil ikke først og fremst ha våre penger, men ditt hjerte. Han vil at alle hans barn skal ha det godt. Så når vi gir oss selv helt til ham, så sørger Herren for at vi skal ha det godt. De skriftlærde fulgte loven når det gjaldt å gi, de levde i lovens tid. Jeg henviser til Matt. 5.kap.20.v. dette ordet forteller oss om hvilket liv vi skal ta avstand ifra. Fariseerene og skriftlærde eide ikke Guds KJÆRLIGHET se i Matt.23.kap v. uten kjærlighet betydde det ingen ting hvor mye de gav til Gud enten det var tienden eller hellige gaver.han så jo hjertene. Se 1.kor.13.kap.3.v. slik står det, "Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og jeg gir mitt legeme til å brenne, men ikke har kjærlighet da gagner det meg intet. Jesus kalte over dem forbannelse og sa ve dere skriftlærde. Som svar på disse skriftsteder fra Matt.23.kap v. så etterlyser Paulus disse ting i Filip.2.kap.1-2.v. nemlig kjærlighetens husvalelse, medfølelse og barmhjertelighet for dette er Kristi sinn. Det spørs ikke etter dine penger, for i nådens tid har ikke Gud noen krav til oss, bare tilbud av hjelp til å bli forandret og bli god. Vi skal bli lik Gud i hans natur, slik Jesus var, dette kan skje gjennom D.H.Ånd når Han har fått ditt hjerte helt; har Han også alt det du har i penger og eiendommer. 9. Å skryte av sin rettferdighet og tiende: Luk.18.kap v. Se Ap.gj.20.kap v. om Paulus fornedrelse, ydmykhet og tilintetgjørelse av seg selv. I Luk.18.kap v. forteller Jesus om en Fariseer som i sitt hovmodige hjerte, takker for at han ikke er som andre, han faster to ganger i uken gir tiende av all sin inntekt, dette er forkastelig. Jesus anbefaler oss når vi skal gi penger se i Matt.6,kap.1-4.v. står det bl.a. at din venstre hånd ikke skal vite hva din høyre gjør. Se opp for øyetjenester, det å bli lagt

4 Side 4. merke til, se igjen i Matt.5.kap.20.v.. Dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærde og fariseerne, kommer dere ingenlunde inn i himlens rike. Ydmyk og ikke aktet sitt liv noe verdt se Ap.gj.20.kap v. Faderen gav oss alt ikke bare 10% og noen små gaver, men gav alt nemlig JESUS sin eneste sønn. Vi vokser oss fram til å bli lik vår himmelske Far og ikke sparer på noe. Han sparte ikke sin sønn, men gav han for oss alle. Ilikhet til dette bilde, så står det skrevet om den første menighet, som ble tienden og de hellige gavers i endemåls fulkommenhet for de kroner og midler som skulle være til å hjelpe hverandre med det som Guds tanke var se:ap.gj.2.kap v.hvor det var ingen som manglet noe, de hadde alt felles Tienden skulle virke frem at det alltid var mat i hans hus, så Gud i sin kjærlighet kunne møte de som hungrer etter mat, som det står skrevet, det skulle være mat i hans hus alltid. Ap.gj. De solgte ikke sine ting for å gjøre apostlene rike, men de delte likt med hverandre i Salm.23, står det bl.a. at vi mangler ingenting altså alle våre behov er tilfredstilt. Det var fordi Herren var deres hyrde. Da er det hyrden som har oppgaven med fordelingen eller å sørge for at fårene får hva de trenger. Når det gjelder det å bygge opp en menighet fra grunn av, er det viktige ting og ta hensyn til. Et punkt er stol ikke på folks gaver med penger, slik som tienden og andre gaver, gjør man det, blir du lik det som står beskrevet i Jeremias 17.kap.5-8.v. les dette nøye og la dette være våre grunnprinsipper. Tienden har vært menighetenes melke-ku, uten å vite at det var noe galt med det, men Herren vil bygge sin menighet da sørger han for god økonomi, han er avhengig at vi lever i rette forhold i det åndelige livet, da kommer velsignelsene fra himmelen. Se menigheten ut fra et legeme med mange lemmer som ordet sier, og alle lemmene hører fra hode Kristus når det gjelder å gi, hode kjenner til menighetens behov. Hyrden må gjøre seg avhengig av hode. her kommer den åndelige trygghet og harmoni. Definer tienden i sin helhet ifra historien: Utrykket "tienden" betegner den tiende (10 %) av naturprodukt, budskap o.s.v. frembåret som skatt eller gave, i første rekke til den offisielle kult til prester og tjeneste-menn. I oldtiden var det vanlig at konger og herskere tok tienden av sine underordnende, noe som Samuel referer til i sin tale til Israel, da folket ba om å få en Konge i likhet med alle andre folk. I 1.Samuel 8.kap v. Dette sted viser tiende som en form for beskattning, og vi ser her at det også kunne forekomme profan tiende, uten om den religiøse som tillfalt dens kultiske tjeneste og dens utøvere, Den sist nevnte er imidlertid den dominerende i bibelens omtale av tiende. Første gang tiende omtales i bibelen er i 1.Mos.14.kap.20.v. der det fortelles at Abraham (Abram) etter sitt seiersrike krigstog mot Elams konge Kedorlaomir og hans allierte (v.14-16) ga prestekongen i Salem, Melkisedek (v.18) tiende av alt byttet. Ennå et belegg for at tiende forekom i den eldste tid, finner vi i kap.28.vers.20-22; ifølge dette sted gjorde Jakob et løfte til Gud om å gi ham tiende av alt, dersom han kom vel hjem igjen etter sin reise til Mesopotania. Til grunn for forskriftene om tiende ligger dette at Israel som Guds eiendoms-folk ikke fritt disponerte over sitt liv og sine eiendeler. De sto ansvarlig overfor Herren for sin forvaltning av de timelige gaver, fordi hele jorden egentlig hører Herren til. Se f.eks. 2.Mos. 19.kap.5.v. 3.Mos.25,kap.23.v. 5,Mos.8.kap v. og 28.kap.1-14.v. Ifølge Moseloven var all landets tiende av jordens grøde og av trærnes frukt helliget Herren, dvs, utskilt og innviet til Herren for å brukes i hans tjeneste. 3.Mos.27.kap v. Det samme gjaldt all tiende av storfe (hornkveg) og småfe (får og geit) som ble utskilt ved at en lot dyrene ett for ett passere under hyrdestaven, v.32. Tiende av avlingen kunne erstattes ved en gave i penger til et beløp som var1/5 høyere enn verdien av det som skulle

5 Side 5 frembæres, v.31. Det var imidlertid ikke mulig å innløse tiende av buskapen, og hvis en byttet ut et godt dyr med et dårlig, skulle begge dyrene være helliget Herren, v.33. All tiende som var helliget, skulle frembæres til levittene som betaling for deres tjeneste i tabernaklet, 4.Mos.18.kap.21.v. Dette var noe som tilfalt Levi stamme istedenfor landområder, v sml. 5.Mos.10.kap.8-9.v. (Legg merke til uttrykket:"herren er hans arv"). Av den tiende som levittene fikk fra folket, skulle de gi en tiendedel, den beste del, til prestene, 4.Mos.18.kap v. Her omtales bare tiende av markens grøde, se v I 5.Mos.gis nærmere forskrifter om hvor og hvordan Israel skulle frembære sine tiender. Setrum for dette liksom for alle former for gudstjenest og offer skulle være det sted Herren Israels Gud, utvalgte til bolig for sitt navn se kap.12.versene I tilknytning til ofringen av tienden m.m. skulle de ofrende - i glede og takknemlighet over Herrens velsignelse av deres arbeid - feire et måltid sammen med levittene, v og 17-19; kap v.v Av sistnevnte skriftsted og av kap v. fremgår tiende skulle gis av markens grøde: korn, most og olje. Hvis noen hadde altfor lang vei til helligdommen, kunne han gjemme selge sin tiende og - når han kom fram - for pengene kjøpe matvarer til samme verdi, i14.k v. Flere fortolkere mener at det her dreier seg om en årlig ekstra tiende til sentralhelligdommen, i tillegg til den som ifølge 4.Mos.18.kap.21.v. fg.utelukkende var tiltenkt levittene og prestene (se ovenfor) I 5.Mos.14.kap ; 26.kap v. nevnes at tienden av årets avling skulle legges til side hvert tredje år, oppsamles lokalt i de forskjellige byer for å gis til føde for levitten, den fremmede, den farløse og enken, ifølge en oppfatning som bl.a. støttes av historie-skriveren Josefus, har vi her å gjøre med en tredje tiende som skulle deles mellom levittene og alle fattige og trengende sml. Den apokryfiske Tobias'bok der hovedpersonen omtaler en første tiende dom henga til levittene, en andre tiende som han solgte for å bruke pengene til årlig høytidsfeiring i Jerusalem og en tredje tiende som henga "til dem som dem tilkom" dvs. de fattige i Tob.1.k.6-8. Maimonides og andre framragnende kommentatorer mener imidlertidig at den andre tiende hvert tredje år skulle deles mellom de fattige og levittene. Under alle omstedigheter har vi her et eksempel på tiendens sosiale sikte:de velstående skulle dele med dem som mangler det de trengte til opphold, slik det ble i den første apostolske menighet som delte alt. de rike hjalp de fattige. Vi vet svært lite om hvordan tiendeofringen i Israel fungerte i praksis. Det ligger imidlertid nær å tro at tiende-forskriftene ble mer eller mindre neglisjert under det forfall som kjennetegnet tiden etter rikets deling. Profeten ironiske ord til det gudeløse gudsfolk i Amo.4.kap 4-5.v, synes dog å vise at mann i Nordriket også etter bruddet med templet i Jerusalem, frembar tienden og andre offer i sin rikshelligdom i Betel sml. 7,13; 1.kong. 12, I den senere jødiske tradisjon forekommer en omfattende diskusjon om tienden. Denne ble etterhvert nedtegnet og samlet i Talmud. Noen gikk meget langt og ga tiende av all sin inntekt. Av Jesu ord til de skriftlærde og fariseerne fremgår det at de t.o.m. kunne gi tiende av de minste grønnsaker, noe som ifølge Jesus var til ingen nytte fordi de samtidig forsømte det som veier tyngre i loven: det er rett, barmhjertelighet og trofasthet, Matt.23.kap.23.v. se også Luk.11.kap.42.v. Tiende var i det gamle pakt et utrykk for gudsfolkets bekjennelse til Herren som sin Gud og for dets takknemlighet for hans rike gaver, samtidig som den var en form for beskatning innenfor den israelitiske samfunnsordnig, tienden var et tegn på Israels avhengighet av Gud og få folkets ansvarlig i både det religiøse og sosiale henseende. Når tiende ikke blir påbudt i D.N.T. henger dette sammen med et troens liv i Kristus som ikke er bundet til en nasjonal samfunnordning, blir fremstilt som et liv i full og hel tjeneste for Herren og medmenneskene. Alt er gaver fra Guds hånd, og enhver skal derfor med glede dele med seg av sine timelige goder. En giver etter Guds hjerte, er en som ikke har noen grenser for hvor mye som skal gis, men gir av glede det de får til.