Ønsker dere en riktig god jul!

Transkript

1 MENIGHETSBLADET Nr Årgang 76 Ønsker dere en riktig god jul! STØTT OSS PÅ VIPPS Vanse kirke Vestbygda kapell Herad kirke Frelserens kirke Spind kirke

2 DEN NORSkE kirke FARSUND PRESTEGJELD & LISTA PRESTEGJELD Lista kirkekontor Tlf Post og besøksadr: Prestegården, 4560 Vanse MENIGHETSBLADET FOR FARSUND kommune Farsund menighetskontor Tlf Postadr: Postboks 182, 4553 Farsund e-post: Lista menighets nettside: Kontortid: man - fre. kl LiSTA MENigHET telefon Kontoransatt: Ellen Jørgensen lista.menighet@farsund.kirken.no ellen@farsund.kirken.no Besøksadr: Kirkekontoret, 4550 Farsund e-post: farsund.menighet@farsund.kirken.no Kirketorgets nettside: Kontortid: man - fre kl Trosopplærer Elen Kristin Meberg Seim elen@farsund.kirken.no Menighetsrådsleder: Sissel Marthinsen Sissel.Marthinsen@ogrey.no Sokneprest: runar Foss Sjåstad runar@farsund.kirken.no Diakon: Svanhild Frøkedal svanhild@farsund.kirken.no Organist i Vanse og Herad kirke: greetje van der Wal Greetje.W@hotmail.com FArSuNd MENigHET telefon Kontoransatt: Merete Thorkildsen Salen farsund.menighet@ farsund.kirken.no merete@farsund.kirken.no Sokneprest: Kjell-Arve Vidringstad kjellarve@farsund.kirken.no Kirketjener: Benjamin Strandberg bstrandberg@yahoo.com Kirketjener: Terje Larsen Kirkeverge: Even Eftestøl post@farsund.kirken.no Organist i Vestbygda kapell: Bryan Breidenthal bryan@farsund.kirken.no Diakon: Astrid M. Nøtland astrid@farsund.kirken.no Musikkmedarbeider: Sigrid Kydland sigrid@farsund.kirken.no Menighetsrådsleder: Liv Torunn Stave liv.t.stave@uia.no Kirketjener: Villy Andersen Organist i Farsund og Spind kirke: Wim Treurniet wim.treurniet@icloud.com Trosopplæringsmedarb.: Kjell-Håkon Aalvik mailto:loaalvik@online.no Ungdomsarbeider: Margrete Ytterdahl Bjørndal Mbjoernd@gmail.com Kirkegårdsarbeidere tlf: Christine Sømme Anita Bryne

3 Menighetsbladet er utgitt av menighetsrådene i Lista og Farsund menigheter. redaksjonen består av: Hanne Kristin Lervik (redaktør) E-post: hannekristinlervik@gmail.com Hans Arne Rogn E-post: hanarr@online.no Synnøve Rydningen E-post: srydn@broadpark.no Even Eftestøl (regnskap/økonomi) E-post: post@farsund.kirken.no Åsa Skogen Vaagsvold E-post: skogenvaagsvold@gmail.com Randi Lohndal Frestad E-post: randilohndal@gmail.com Andre medhjelper: Elisabeth Rogn, Rune Nilsen, Ove Sletta og Asbjørn Skøien. Forsidefoto: Fra Liverpool katedralen jula 2016 Foto: Hanne Kristin Lervik Layout og trykk: Snartrykk AS, Farsund. Gaver til bladet tas imot med takk på bankkonto: eller Vipps Lista menighet har påtatt seg et ansvar for å støtte NMS arbeid på Madagaskar. Misjonsprosjekt Farsund menighet har påtatt seg et ansvar for også i bønn: - NMS - bibelskolen for blinde i Kamerun - Normisjon - ledertrening i Equador - Stefanusalliansen. «Stefanusbarna» i Egypt - Ungdomsarbeidet støtter Strømmestiftelsens prosjekt i Bangladesh, «Shonglap» - Den norske Israelmisjon prosjektet «BridgeBuilders» Neste menighetsblad kommer i februar. NB! deadline for innlegg er 10. januar! 2 Til ettertanke... TA BOLig i MEg Dagskorn for juledagene 24. desember Jesus, i dag ble du født. Ta mer og mer bolig i meg og i alt rundt meg. La verden mer og mer bli ditt hjem, din krybbe. Lukas desember Det vakreste. Slik tenkte du. Det vakreste må være et lite nyfødt, ubeskyttet barn. Så kom du. Jesaja desember Jesus, du er tilværelsens sentrum. Takk for at du blir født. At du kommer. At du blir her. Alltid. Lukas desember Når vi er i mørke holde fast ved at noe kan åpne seg, at lyset kan vende tilbake. Mørket har aldri siste ord. Jona desember Ditt ansikt søker jeg. Det vakreste, kjærligste som finnes. Ditt ansikt i alt. Åpenbaringen

4 R E D A K T Ø R S P A L T E N Gjør det lille du kan Mange bærer på en drøm om fred, rettferdighet og forsoning mellom mennesker, folkegrupper og nasjoner. Kanskje kommer disse tankene spesielt til oss nå når vi nærmer oss julehøytiden. Selv om vi her i Norge har vunnet i livets lotteri, og bor i et fredfullt hjørne av verden, så er realiteten ganske annerledes for veldig mange. Vold, terror og krig råder mange steder, rustningsindustrien går for fullt, og ordbruken både mennesker og nasjoner imellom er hard og fordømmende. Ved å bruke vold og være stygge mot hverandre har alle tapt. Alle har mistet noe. Noen mister sitt hjem, sine kjære, troen på livet og kanskje troen på menneskenes evne og vilje til å være gode mot hverandre. Andre taper sin anstendighet og kanskje hele sin menneskelighet. Vi ser i dag ofte at religion og tro blir brukt for å legitimere og rettferdiggjøre grusomheter. Samtidig vet vi også at mennesker blir uskyldig forfulgt for sin tro og religiøse tilhørighet. I Assisi i 2002 var ledere for de fleste religioner i verden samlet. Deres klare og entydige budskap til alle oss mennesker av god vilje, var at religioner og livssyn ikke får brukes til å legitimere vold, terror, krig og ondskap. Religioner og livssyn skal tvert imot være brobyggende og inngå i dialoger for å skape fred i verden. Dette var vakre ord, men de må følges av handling! Hvordan kan det bli fred i verden og forsoning mellom mennesker om ikke vi kan være gode mot hverandre? Unne hverandre alt godt? Det er et felles anliggende for ethvert menneske å ta aktiv avstand fra diskriminering, intoleranse, mobbing, vold, terror og krig. Som kristne må vi anvende vår tro og vårt livssyn til å arbeide for at menneskerettighetene skal blir respektert og for at alle mennesker skal få leve et godt liv på vår felles klode. Ikke bare ute i den store verden, men i gata der du bor. Ikke bare i jula, men hver dag året rundt. Det er vi, hvert enkelt menneske, som danner 4 grunnlaget for fred, forsoning og rettferdighet i verden. Gjør det du kan. Lite eller stort. For ingen gode gjerninger er for små eller forgjeves. Med ønske om en velsignet julefeiring og inngang til det nye året. Gjør det lille du kan. Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, stå ei ledig, mens dagene flyr! Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, og kan hende ny morgen ei gryr. Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, og din gjerning skal modnes i fred. Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på at så ringe og lite det er! Hvordan skulle du da med frimodighet gå dit din mester vil sende deg her? Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, vær tilfreds at til deg han det gav! Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud bare troskap hos alle vil se! Og vær glad du får gå med det ringeste bud, for han selv vil bestandig gå med. Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg: Hva du gjorde, du gjorde mot meg! Lina Sandell i 1885, oversatt til norsk i Hanne Lervik

5 Gamle merkedager og skikker i juletiden. Tekst: Synnøve Johanne Rydningen Illustrasjoner fra internett Vi tar ikke lenger del i naturens årlige kretsløp slik som før. Vår kunstige belysning i mørketida og alle våre tekniske hjelpemidler har tatt mye av magien ut av hverdagen. De gamle merkedagene ga anledning til å stoppe opp i dagens mange gjøremål og mante til ettertanke. Mange av meningene og holdningene våre forfedre forfektet, på godt og vondt, er glemt og har ikke lenger aktualitet i vår tid. De er likevel en del av vår kulturarv og preger især høytidene våre. 1.desember. En av årets «farlige» dager. Angivelig skal Sodoma og Gomorra ha blitt ødelagt på denne dagen. Alt arbeid som ble påbegynt, måtte også avsluttes denne dagen. Ellers betød det ulykke. 6.desember. Nilsmesse/Nikolausdagen. Dag til minne om biskop Nicolaus fra Myra i Lilleasia ( ) som ifølge legenden reddet et skip i storm og som derfor ble de sjøfarendes helgen. Han var også svært gavmild og skal ha hjulpet en fattig far med medgift til sine døtre. En legende sier at han kastet gullklumper inn gjennom skorsteinen som falt i døtrenes strømper som hang til tørk. Til minne om han var det i eldre tid skikk å gi gaver på Nilsmessedag. En så også for seg St.Nicolaus som en gammel mann med hvitt hår som vandret fra hus til hus og ga barna ris (juling) eller nøtter og epler etter som de hadde vært snille eller slemme i året som gikk. I disse skikkene aner vi vår tids julefeiring i dagene 24. og 25. desember. 13.desember. Lussimesse eller Lussinatt er en minnedag for den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som under keiser Diokletian ble tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av ild. Hun var angitt av sin forlovede fordi hun hadde gitt medgiften sin til de fattige. Hun ble dømt til døden, men døde fast i troen med en brennende lampe i hånden. Pga koblingen mellom Lucia og Lucifer og den mørke årstiden, har det vært knyttet mye overtro til Lussinatt da troll og annet skrømt var på ferde. (Lussi er en vette). Man beskyttet seg med kors på dørene og ved å holde seg inne. 5

6 1.januar. Åttende dag jul. I kirken er dette den dagen Jesus ble båret til tempelet og omskåret på den åttende dagen etter fødselen. Dette var en viktig merkedag hvor en tok værtegn for året som kom. Nordpå het det at pålandsvind ville gi godt fiske, motsatt ved fralandsvind. Mange stjerner nyttårsnatta skulle gi et godt multeår. Tjenestefolk kunne sies opp denne dagen etter å ha fått lønn for forrige år. Avstraffelser for forseelser begått i årets løp, ble også utført denne dagen. Lucia betyr «den lysende», og å feire dagen som en lysfest, kan ha sitt opphav i dette. Især i Sverige har denne tradisjonen slått rot. Lucia med lyskrans i håret og kvite klær sammen med alle sine terner synger og deler ut «lussekatter» tidlig på morgenen. 17.desember. Lasarusdagen. Til minne om Lasarus som ble vekket opp fra de døde. Han er skytshelgen for de syke. Ordene lasarett og lasaron er avledet av hans navn. 21.desember. Tomasmesse til minne om apostelen Tomas. Nå var det tid for å brygge juleølet og også for tøvær, «kakelinna». I norrøn tid ble julefreden lyst fra denne dagen. 24.desember. Julaften er vanligvis ikke avmerket på norske primstaver. Julen var knyttet til julenatt og juledag. I kristen tid ble julaften minnefest for Jesu fødsel. I Snorres saga om Håkon den gode fremkommer det at den hedenske julefeiringen med blot, drikkegilde og feiring av solens tilbakekomst fant sted til samme tid som den kristne feiringen. Julenatten var spesiell. Da var de onde maktene ute, og en beskyttet seg med å kaste stål i brønnen og male tjærekors på dører og dyr. 6.januar. Trettende dag jul. Eller hellig tre kongers dag. På primstaven merkes dagen med tre kors eller kroner til minne om de (tre) vise menn fra Østerland som kom for å hylle Jesus. Fra 300-tallet er dagen feiret i kirken som epifaniadagen åpenbarelsesdagen, dagen for Jesu åpenbarelse for den hedenske verden, representert ved vismennene. I gammel, norsk tradi sjon er dagen også kalt avfaredag fordi julefeiringa var slutt og gjestene skulle dra. 13.januar. Tyvendedag jul. Også kalt Knutsdag. «Tjuende dag jul ringer Knut jula ut». Fra Vest-Agder kjennes skikken med at en gikk med sopelimen og feide jula ut av huset fra de innerste krokene og helt ut. Dette var ofte en lek for barna, og en tok også på masker og gikk inn i naboenes hus og foretok utsopingen. I Setesdal jaget ungdommene jula ut med å ta smøret av bordet og tømme ut ølrestene. I Nord-Norge var «tjuanthelga» alt på 1500-tallet avreisedag for Lofotfiskerne. Hentet fra boka «Merkedager og gamle skikker» av Per Holck. Cappelen. 6

7 HVORFOR ET SKIP I KIRKEN? Tekst: Odd Skøie Foto: Rune Nilsen Kirkeskipet Gunda som henger i Vestbygda kapell Allerede et par århundre etter Kristus, i den senere romeralderen, finner en den tanke at fellesskapet av de troende er som et seilskip i opprørt hav. Dette er jo forståelig under alle de stormer som den gang gikk over den kristne menighet. Kirken var som et skip på alle verdens hav. Jesus Kristus var kaptein om bord, menigheten mannskapet, masten korset, seilene den evangeliske tro, drivkraften Den Hellige Ånd. Guds ord var kompasset, håpet var ankeret og bønnen var ankerkjettingen. Skikken med å henge ei skute inne i kirken, oppstod et par hundreår etter reformasjonen i Man finner den også i kirker i Portugal, på Færøyene, i Skandinavia, ja, også i Sveits. Man finner også skip i katolske kirker. I mesteparten av våre sjømannskirker og i kirkene langs kysten og i enkelte kirker i dalstrøkene innenfor finner man i dag skuter opphengt. Kirkeskipene var ofte gaver fra sjøfolk som var reddet fra skipsforlis. I sin nød ropte de på sin Gud om frelse fra undergang på samme tid som de ga løfte om en gave til sin hjemlige kirke. Disse gavene ble kalt «votivgave» og besto oftest av et selvlaget seilskip, fullrigger, skonnert eller bark. En del av skipene var utstyrt med kanon som synlig tegn på at de om bord hadde det beste vern mot onde makter. En tid gikk diskusjonen i kirken om en skulle henge skipet med breisiden eller baugen mot alteret. Men ettersom mesteparten av våre kirker har alteret vendt mot øst, ble det bestemt at skutene skulle henge som nå, med baugen vendt mot den oppgående sol i øst, mot Guds lyse land. Måtte så våre små kirkeskip føre sitt tause, men sterke språk om vårt livs seilas gjennom storm og stille, og måtte vi alle ende opp i Himmelens trygge havn hvor vi kan stå ytterst på piren og ta imot alle våre kjære som kommer etter. Jeg er en seiler på livets hav på tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse lande med livsens trær på de skjønne strande, hvor evig sol og sommer er. La ankret falle! Jeg er i havn i ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min frelsers favn, han som har hjulpet meg over. Og kjente, elskede stemmer kaller, mens ankret sakte og stille faller i evig hetens lyse land. Henry Albert Tandberg Første og siste vers. 7

8 KIRKESKIPENE I VÅRE FEM KIRKER Teksten er satt sammen av Synnøve Rydningen etter informasjon hentet fra Kåre Rudjords hefte om Frelserens kirke. Jakob Aa. Spinnangr har gitt alle opplysningene om båtene som har vært modell for kirkeskipene, deres byggeår og -sted, redere med mer. Odd Skøie, Ove Sletta og Abraham Larsen er også bidragsytere. Foto: Rune Nilsen «Memory» i «Memory» er også navnet på kirkeskipet og står skrevet på akterenden. Lauritz Stave har gjort et fint arbeide med å restaurere og ferdigrigge skipet for opphenging. VANSE KirKE Dette skipet er en modell av barken «Memory», bygd i 1873 ved Skjørvig, Kragerø, tilhørende redere Jens A. Samuelsen, Farsund, G. C. Brøvig, Farsund, C. Nielsen Kragerø og P. A. Pettersen, Kragerø. Solgt til opphugging i Modellen er bygd av Aslak Langeland etter hukommelsen mens han var til sjøs. Han hadde seilt med FrELSErENS KirKE Skipet er rigget som fullrigger med navnet «Farsund» framme langs skutesiden. Skuta er en kopi av fullriggeren «Gunda Brøvig», Farsunds siste seilende skip, bygd i 1890 ved Russell & Co, Port Glasgow. UK., tilhørende reder Th. Brøvig, Farsund. Opphugget i Det har ikke eksistert en fullrigger ved navn Farsund. Kirkeskipet ble gitt av Farsund Sjømannsforening, Farsund avdeling av Norges Rederforbund og Mosvold Farsund. Det ble innviet 2.juni HErAd KirKE Skipet bærer initialene NPSB 1692 og er gitt til kirken omkring av en mann fra Saltnes som hadde kjøpt det antikvarisk. Det ble reddet ut ved 8

9 verdifullt og skåret av en sjømann etter originale tegninger. Det fører Broderkretsen på havets flagg. Kaare Helle var hele sitt liv engasjert i Broderkretsen på havet og Sjømannskirken. Ib Andreassen og kona Gjertrud Helle Andreassen ga skipsmodellen til Kaare Helle, som igjen ga det til Spind menighet. Det ble overlevert søndag 4. august 1996 med store deler av familien Helle til stede. brannen i 1948 og montert i den gjenoppbygde kirken. Jakob Aa. Spinnangr opplyser at skipstypen er en «fløyten rigget» som ble brukt både som handels og krigsskip rundt tallet. Skipet er ukjent, mulig hollandsk. Av kirkeregnskapet fra fremgår det at det ble kjøpt ny «fløy» samt jernkroker til oppheng av skipet. SPiNd KirKE Sjømannsprest Kaare Helle med slekt fra Helle i Østre Spind ivret for å få et kirkeskip. Hans svigersønn, tidligere ambassadør for Danmark, Ib Andreassen, skaffet et gammelt skip i København. Ove Sletta forteller at det visstnok var slik at det fantes to eller flere modeller på Orlogsmuseet, og at han fikk (kjøpte) det ene. Skipet er rigget som fullrigger uten navn langs skutesiden. Det er meget VESTBYgdA KAPELL Skipet er en modell som Teodor Olsen, Borhaug laget til guttene sine. Da sønnen Fritjof døde, ga hans enke, Agnes Olsen, modellen til kapellet gjennom Jakob Vatne. Lauritz Stave restaurerte skipet slik at det kunne henges opp. Rolf Furesund laget opphenget. Blokker, jomfruer og ventiler er originale og håndlagde. Båten er en galeas. Navnet Gunda skal være tilfeldig valgt. Jakob Aa. Spinnangr opplyser imidlertid at det fantes en fullrigger med navn Gunda, eid av Farsundrederen Th. Brøvig, bygd i 1890 ved Russel & Co, Port Glasgow. UK. Opphugget i (Se Farsund) 9

10 Tekt og foto: Synnøve Johanne Rydningen K2 KONFIRMANTENE PÅ Ung Konfirmantene har hittil vært litt usynlige for menigheten bortsett fra noen få gudstjenester hvor de har deltatt. Fra i år av forsøker en å flette dem mer inn i både menighetsarbeidet og ungdomsarbeidet. Felles samlinger med ungdommene på torsdagskveldene på K2 er en slik «sammenfletting». Torsdag var rundt 50 personer inkludert voksenledere samlet til temakveld om selvbilde i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse. 1. Astrids undervisning startet med sangen om «Styggen på ryggen». Jeg så at mange kunne den utenat og sang med. Dette er en sang som veldig godt beskriver hvordan mange av oss har en indre kritiker som hele tida forteller oss at vi ikke er noe verdt og ikke er god nok. «Det er han jeg prater mest med», sier sangforfatteren. Det er vondt at mange har det slik, sa Astrid. Og ingen går helt fri, verken unge eller voksne. Astrid snakket mye om psykisk helse og hvordan ta vare på den. Hun satte til slutt Mesterens stemme som motvekt til Styggen på ryggens stemme. Gud sier vi er gode nok. Vi er skapt på forferdelig, underfullt vis, som det står i Bibelen. Vi er unike, hver og en. Samtidig som det er helt ok å være vanlig. Ingen trenger bli kjendis for å bli anerkjent av Gud. Lovsang ledet av et team med sangere og musikere, kveldsmat og litt koordinering av konfirmantenes deltakelse på søndagens guds - tjeneste utgjorde resten av programmet. De er så flotte, disse ungdommene. Lette å like. Glimt i øyet. Lydhøre. Og litt tøysete på en god måte. De er, som diakon Astrid sa, midt i en brytningstid, i ferd med å finne ut hvem de er og hva de skal bli. Ikke en lett tid, det vet alle som har prøvd det. De skal begynne å løsrive seg og stå på egne ben, og trenger samtidig masse støtte og trygghet fra den voksenverden de må løsrive seg fra. Det kan til tider bli konfliktfyllt. Husk på dem i bønn. Snakk med dem. De er kloke og morsomme og unike, hver og en. 10

11 Lovsangsteam: Fra v. Kjell-Håkon Aalvik, Nikolay Castberg, Lisen Masvie, Marie Storebø Viken 2. Bente Smit og Sofie Willumssen spiller til sangene. 3. Mari Vidringstad (til v.) og Marie Viken går i første klasse på Eilert Sundt. 4. Fra v. Hanne Gabrielsen, Emma Bjørnestad, Silje Rødseth, Gitte Drange Knopf 5. Fra v. Kristoffer Langøy, Fredrik Bjørnestad, Nikolai Ytterdahl, Martin Holteberg. 6. Vetle Berstad Mosby 7. Øyvind Vidringstad

12 Andakt ved Stein Reinertsen «Husk nåderike Jesus, jeg er din reises årsak» Disippelen Johannes beskriver julens mysterium med disse ordene: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» Vi kaller julens store hendelse for inkarnasjonen, at Gud ble menneske, født som en av oss i en stall. Dette er større enn tanken vår kan fatte. Kirkefader Tertullian sier derfor om dette ufattelige som vi nå skal feire at «dette er så utrolig at det må være sant.» Hva var det som «det sanne lys» viste? Ordet fotografere er sammensatt av de to greske ordene «lys» og «skrive». Direkte oversatt betyr det «å skrive med lys». Jesus fotograferer Gud. Han tegner et sant bilde av hvordan Gud er. Det som ikke var mulig tidligere, å se Gud, ble nå mulig. Jesus sier om seg selv: «Den som har sett meg, har sett Far.» Johannes skriver derfor i sitt evangelium og i sine brev om det han har sett og hørt. Han så hvordan Jesus møtte mennesker med verdighet. Hvordan han førte de som var utenfor fellesskapet inn i fellesskapet. De som kom med skyld, ble tilgitt og satt fri. De som manglet håp, fikk håpet tilbake. De som manglet mening, gav han mening med livet. Det var det de kunne se med egne øyne. De så at Guds navn er barmhjertighet. En kvinne ble en gang spurt: «Hva var det som kjennetegnet Jesus?» Hun svarte: «Han snudde aldri ansiktet sitt bort fra noe menneske.» Julens budskap gir oss bilde av Gud, men det sier også noe mer. I Mozarts Requiem synger koret «Husk nåderike Jesus (pie Jesu), jeg er din reises årsak.» Det var altså menneskenes frelse som var grunnen til at Han som var i begynnelsen hos Gud, la ut på reisen ned til oss her på jorden. Til hyrdene på Betlehemsmarken sier engelen derfor: «I dag er det født dere en frelser i Davids by. Han er Messias, Herren.» Jesus kom ikke bare for å gi oss et bilde av Gud. Han kom for å frelse. I dette året har vi markert at det er fem hundre år siden reformasjonen startet. Et av reformasjonens kjerneord er ordene «troen alene». Det er ved troen på Jesus at Gud tilbyr oss sin frelse. Ikke ved vår egen innsats. Jesus utfordrer oss til å respondere på at han kom til jorden. Sagt med Johannes sin versjon av juleevangeliet: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark 12

13 HÅNDBRODERTE dåpsservietter fra Madagaskar Har du lagt merke til dåpsserviettene som brukes i kirkene våre? Barna som bæres til dåp blir tørket med en hvit serviett, påsydd en hvit due i det ene hjørnet. Tekst og foto: Sissel A. Marthinsen Serviettene blir brodert på Madagaskar, og i sommer var vi flere fra Farsund og Lista som fikk mulighet til å besøke den dyktige sydama og bedriftseieren Fanza som er opphavet til dåpsserviettene. Hun fortalte om det omfattende arbeidet hun driver og viste oss rundt i lokalene sine i Antsirabe. for salg og distribusjon av dåpsserviettene, og overskuddet går til misjonen og brukes til kristent arbeid i søsterkirker i andre land. Tusen takk til vår gode venninne og lokalkjente guide, Solveig K. Hansen, som presenterte oss for Fanza og det flotte arbeidet hun driver! Fanza startet opp for 25 år siden og har sakte, men sikkert bygget opp bedriften sin. I dag eier hun et hus i Antsirabe. Her kommer det over 40 damer hver dag, som tjener til livets opphold ved å sy dåpsservietter og andre håndbroderte varer. Fanza har et stort hjerte og et ønske om å hjelpe, og hver dag serveres det et varmt måltid til alle syerskene og barna deres som kommer fra skolen. Hver mandag morgen starter med gudstjeneste, og mandag ettermiddag er det undervisning. Da inviterer hun gjerne noen som kan fortelle, informere eller undervise i ulike temaer, som for eksempel hygiene, barneoppdragelse, førstehjelp, ernæring osv. Fanza organiserer også andre sammenkomster, og blant annet er julefest med god mat, gaver og godterier til barna et høydepunkt. Broderi av dåpsservietter til Norge og Danmark utgjør ca 75% av produksjonen. I tillegg tar de bestillinger fra både lokale og norske kunder. Bedriften er blitt tatt opp som medlem av Fair Trade, et solid «stempel» som betyr at både produktkvalitet, arbeidsmiljø og personalledelse er godkjent av Fair Trade og at bedriften driver rettferdig handel. Så neste gang det er dåp, kan vi også bli minnet om at kvinner på Madagaskar får et arbeid å gå til og kan brødfø familien sin. I Norge er det NMS som står Fra v. Solveig Hansen, Rambolamamama Fanjanirina (Fanza) og Sissel Marthinsen viser fram dåpsservietter inne i systua. 13

14 Tekst: Asle Krogevoll, Strand i Ryfylke. Innledning v/ Åsa Skogen Vaagsvold under et besøk på Tau i ryfylke i vår, fann eg i det lokale menighetsbladet for Strand, ein interessant artikkel om Jenny Viken frå Spind, den unge frelsesarmè-offiseren som kom til bygda i Heime att fekk eg kontakt med lokale folk som kjende Jenny, som hugsa henne og familien hennar sine besøk i heimbygda, og song- og musikkmøtene dei var med på om somrane i Spind kyrkje. Jenny kom frå Viga i Spind, der ho voks opp saman med tri søstre, Margit, Emmy og Asta, og to brør, Martin og Jakob. Dei er alle døde nå, men Judith, kona til Jakob, lever og bur på Nøtland. Jenny sine to barn, Leif Braathen og Eva Konradsen bur i Nord- Noreg. Som ung kom Jenny til Farsund i teneste hos Randi og Harald Brøvig. I den tida blei ho kjend med Frelsesarmèen, organisasjonen der ho skulle få si livsoppgave. Ho og mannen hennar, Arne Braathen, vart stasjonerte på ulike korps i landet, dei siste åra av tenesten hadde dei i Oslo. Mannen hennar arbeide då ved hovedkontoret, og han var involvert i oppstartinga av det nye bygget til Frelsesarmèen i Farsund. Jenny blei 80 år gamal. Historien om hennar teneste som ung frelsesarmèoffiser i Strand i Ryfylke, er skrive av Asle Krogevoll. Far hans var ein av dei som kom med i vekkinga han fortel om. Asle Krogevoll har gitt oss høve til å trykkja artikkelen sin i menighetsbladet vårt, og han har skaffa oss bilete av den unge Jenny. Han skriv: Hausten 1947 vart ei spesiell tid for folket på Fiskå. Ei ung frelsesarmèdame, Jenny Viken, kom for å ha møte på bedehuset. Ei vekking tok til som etter kvart breidde seg ut over Strand. Jenny Viken vart fødd i Spind i Ho tok Frelsesarmèen sin krigsskule allereie som 18-åring, noko som var uvanlig ungt. Ho hadde nok eit forkynnartalent frå unge år. Ho arbeidde i Nord-Noreg i oppryddinga etter krigen, før ho kom som korpsleiar til frelsesarmèkorpset på Jørpeland sommaren Fiskå bedehus var ein såkalla utpost for Frelsesarmeen på Jørpeland. Av den grunn hadde dei sporadiske møte her. Slik var det at Jenny Viken kom til Fiskå bedehus hausten Det blei fortalt at det kom svært få til det første møtet. Ein gut stod på bedehushaugen og ropa til folk som gjekk på vegen at dei måtte kome, for her var så lite folk! Men dette endra seg fort, snart strøymde folk til frå alle kantar. I starten kan det synast å vera flest unge som gav seg over til Gud. Jenny i Frelsesarmèens uniform 14

15 Gamle folk har fortalt at alle i bygda på ulikt vis var berørt av denne vekkinga. Det er ikkje til å stikka under stol at vekkinga innleiingsvis møtte noko motstand lokalt, men dette la seg etter kvart som ein såg fruktene av arbeidet. Jesus-sentrert. Kva var så spesielt med Jenny Viken? Ho hadde nok eit svært vinnande vesen. Elles var talane hennar korte, gjerne berre ti minutt, og dei var Jesussentrerte med ei klar innbyding. Songen hadde stor plass i dette arbeidet, kor same songane lett gjekk igjen i møte etter møte akkompagnert av Jenny på trekkspel. «Jeg har et emne å synge om» var ein av desse gjengongarane. Elles var Jenny ei ung, flott dame som kom frå ein lokalt relativt ukjend organisasjon. Ein var ikkje ukjend med vekkingar, som det var fleire av i området på denne tida, men ikkje på denne måten, og heller ikkje av så stort omfang. Og talaren var til og med ei dame! dei obligatoriske salme - versa. Elevane hadde meir lyst til å syngje dei glade og lettsungne Jesussongane, noko ein lett kan forstå. Elles kan ein gjerne spørje seg kvifor dette starta akkurat på Fiskå. Det er Ikkje sikkert det var heilt tilfeldig. Det var nok eit godt etablert kristent arbeid på Fiskå på denne tida. At krigen nettopp var over, kan også ha spela ei rolle. Jenny fortalde sjølv at det kjendest som om ho tok del i eit innhaustingsarbeid der andre hadde sådd. Jenny med trekkspillet var et kjent syn Det blir fortalt at Jenny hadde eit stort hjarte for dei som sleit med ulike ting i liva sine, kanskje då særskilt alkohol. Fleire med dette problemet tok imot Jesus, og fekk «nye» liv, som også blei lagt merke til i omgjevnadene. På tokt seint og tidlig. Jenny var ute på tokt seint og tidlig, var ofte på kaien og ved butikken som var ein samlingsstad på Fiskå. Ho hadde ei eiga evne til å kome i kontakt med folk. Ho ferdast i stor grad rundt på sykkel med trekk - spelet sitt. På ein av desse sykkelturane blei ho svært alvorleg skadd, med kraniebrot. Men Jenny blei helbreda ved eit under! Ho tok også stålverksbussen til Jørpeland og song og vitna for stålverksarbeidarane. Etter avhalde møte på bedehus, kunne ho gjerne i helgene reise til «Heiadansen» og spørje om å få syngje og vitne der, noko ho sjølsagt fekk. Eit innhaustingsarbeid. Ei dame fortalde at den elles så avhaldne læraren deira, Josef Ramsfjell, hadde vore nokså frustrert over kor vanskeleg det i denne tida blei å læra elevane Den spesielle kysehatten Bedehusa opna opp. Det som synest å vera spesielt, er at Fiskå bedehus var det einaste bedehuset i regionen som var ope for dissentarar (pinsevenner, Frelses armèen m.fl.). Dette blei nedfelt i statuttane då bedehuset blei kjøpt, tidleg på 1900-talet. Bedehuset var gjeve til alt kristenfolk i bygda. Slik hadde Jenny fri tilgang til bedehuset, og ho kunne uhindra halde møte etter møte. Bedehusa omkring opna også etterkvart opp for Jenny. Det vert fortalt at på Heia var det ca. ti vaksne menn som kom med i denne vekkinga. Også frå øyane i Ryfylke vart det rapportert om at folk kom til tru. Jenny arbeidde ved Jørpeland korps fram til tidleg på sommaren Ho gifta seg med Arne Braathen seinsommaren det året. Mange frå Fiskå var inviterte i bryllaupet, og drog i veg. Det høyrer også med at ho utsette bryllaupet grunna vekkinga ho stod i lokalt. Etter endt teneste her, reiste ho og ektemannen til Odal i Hedemark. Eg er personleg glad for den reiskapen Jenny Viken fekk vera i Guds rikes arbeid her hjå oss. Vi kan framleis i rikt mon sjå spor etter denne vekkinga i regionen vår. 15

16 JULETREFESTER I FARSUND Bjørketun: Fredag 5.januar kl Påmelding til Tønnes Jørgen Mygland: eller Monica Torp Rullestad: Bedehuset: Torsdag 28.desember kl Kirketorget/kirken: Fredag 29.desember kl Hjertelig Velkommen! ADVENTS- MARKED PÅ KIRKETORGET Adventsmarkedet er i år lørdag 2.desember kl Det blir adventstanker, sang, utlodning, salg av varer og selvsagt kaffe, smørbrød og kaker. Det er mye å velge i, den kreative markedsgjengen har vært i sving. Mye håndarbeid, kaker, hvetebakst, hjemmesyltet. Et lite «loppebord» og andre varer for salg. Her er julegaver i fleng. Skattekiste for barna hvor alle vinner. Adventsmarkedet er blitt en godt besøkt tradisjon og møtested for barn, voksne og eldre. Om du ikke har vært med før, så unn deg den gleden i år. JULETREFESTER PÅ VANSE BETEL, VANSE: Søndagsskolens juletrefest Juletrefest for alle LANGELAND BEDEHUS: Storfamiliejuletrefest kl GULLSMEDBAKK: Søndagsskolens juletrefest Familejuletrefest BETLEHEM BREKNE: Søndagsskolens juletrefest kl Juletrefest «Vi over 60» SIGERSVOLL BEDEHUS: kl LINDLAND BEDEHUS: kl SPEIDERNES UTENDØRS JULETREFEST, VANSE kl

17 Døpte barn siden sist Vigde VANSE KirKE I våre menigheter siden sist Menighetsblad SPiNd KirKE Ida Christine Svendsen og Eivind Johannes Albrektsen VESTBYgdA KAPELL Alva Kjørkleiv- Danielsen Ingrid Bergersen Brandrud Lukas Ytterdahl Wehus Jenny Berntsen Bendik Bjørgan FrELSErENS KirKE Mathea Hogg DØPT UTEN BILDE FRELSERENS KIRKE Simon Ahlsen Mosvold Emma Louise Pedersen-Briseid HERAD KIRKE Jonah Sundt VANSE KIRKE Amalie Tollisen Stenmark VESTBYGDA KAPELL Knut Olav Berg Døde Fra våre menigheter siden sist Menighetsblad Thomas Vik f Ingrid Petra Tønnessen f Aslaug Ore f Sverre Tveit f Annbjørg Johannesen f Kåre Gunnar Tønnessen f Johan Albert Grimsby f Arne S. Velle f Magne Johannesen f Karl Håkon Kjeksrud f Harry Arnfinn Havås f Leif William Johansen f Kirsti Margrethe Bryne f Inger Johanne Konradsen f Jan Sveinung Heggland f Jon Årstad f Åge R. Sakariassen f Herborg Haukland f Theis Salvesen f

18 GUDSTJENESTELISTE FOR SPIND, FARSUND, HERAD, VANSE OG VESTByGDA Velkommen til Gudstjenester FRELSERENS KIRKE Søndag 3. desember Familiegudstjeneste kl v/ove Sletta LysVåken Takkoffer: Trosoppl.arbeidet Farsund Omsorgssenteret Søndag 17. desember kl v/paul Daasvand Åpen gudstjeneste på Omsorgssenteret. Søndag 17. desember kl v/paul Daasvand Vi synger julen inn. Takkoffer: Trosopplæringen Julaften Familiegudstjeneste kl Takkoffer: Trosoppl./Kirkens Nødhjelp Julaften Familiegudstjeneste kl Takkoffer: Ungdomsarb/Kirkens Nødhjelp 1. Juledag Høytidsgudstjeneste kl Takkoffer: Menighet. arb. Nyttårsaften Gudstjeneste kl Takkoffer: Diakonien Søndag 14. januar Gudstjeneste kl Søndag 21. januar Gudstjeneste kl Bibeldagen Takkoffer:Bibelselskapet Søndag 28. januar Familiegudstjeneste kl Takkoffer: Trosopplæringen SPIND KIRKE Søndag 10. desember Takkoffer: Spind Kr.Ungdomsforening Julaften Familiegudstjeneste kl v/ Ove Sletta Takkoffer: Kirkens Nødhjelp 2. Juledag Høytidsgudstjeneste kl Takkoffer: Normisjon Søndag 7. januar Gudstjeneste kl Konfirmantene deltar. Takkoffer: Ungdomsarbeidet 18 HERAD KIRKE Søndag 10. desember Gudstjeneste kl Vi synger julen inn. Takkoffer: F-16 Julaften Familiegudstjeneste kl v/ Runar Foss Sjåstad Takkoffer: Mandagsskolen Søndag 21. januar Gudstjeneste kl Takkoffer: Vest-Agder søndagsskolekrets VANSE KIRKE Søndag 03. desember Gudstjeneste kl. 11:00 v/sigurd Skjelsbæk 1. Vanse Speidergruppe deltar Takkoffer: 1. Vanse Speidergruppe Listaheimen Søndag 17. desember Gudstjeneste kl. 11:00 v/sigurd Skjelsbæk og Svanhild Frøkedal

19 Julaften Familiegudstjeneste kl. 16:00 Takkoffer: Misjonsprosjektet på Madagaskar 1. Nyttårsdag Høytidsgudstjeneste kl. 12:00 Takkoffer: Kirkens Nødhjelp Søndag 7. januar Gudstjeneste kl. 11:00 Søndag 21. januar Familiegudstjeneste kl. 11:00 11-årsbibel FøLg MEd i AViSEN LiSTEr FOr EVENTuELLE FOrANdriNgEr i gudstjenestelista VESTBYGDA KAPEL Søndag 10. desember Gubbagudstjeneste kl. 11:00 6-årsbok Takkoffer: Søndagsskolene Søndag 17. desember Gudstjeneste kl. 17:00 v/sigurd Skjelsbæk Vi Synger Julen Inn Takkoffer: Betlehem Brekne Julaften Familiegudstjeneste kl. 14:30 Takkoffer: Misjonsprosjektet på Madagaskar Julaften Familiegudstjeneste kl. 16:00 Takkoffer: Misjonsprosjektet på Madagaskar 1. Juledag Høytidsgudstjeneste kl. 12:00 Takkoffer: Diakonien Søndag 14. januar Gudstjeneste kl. 11:00 Søndag 28. januar Gudstjeneste kl. 11:00 P R E K E N T E K S T L I S T E Søndag 03. desember 1. søndag i adventstiden Luk 4, 16-22a Søndag 10. desember 2. søndag i adventstiden Luk 21, Søndag 17. desember 3. søndag i adventstiden Luk 3, 7-18 Julaften Luk 1, Juledag Joh 1, Juledag Matt 10, Nyttårsdag Matt 1, 20b-21 Søndag 07. januar Kristi åpenbaringsdag Luk 2, Søndag 14. januar 2. søndag i åpenbaringstiden Mari 1, 3-11 Søndag 21. januar 3. søndag i åpenbaringstiden Joh 4, 4-26 Søndag 28. januar Såmannssøndag Mark 4, Søndag 04. februar Kristi forklarelsesdag Mark 9,

20 3.klassinger forteller hva misjon er. INNHOLDSRIK GUDSTJENESTE Tekst og foto: Synnøve Johanne Rydningen Familiegudstjenesten 15. oktober viste fram mange av de gode aktivitetene i menigheten. Barnekorene Fryd og Sifa, ungdomskoret og årets tredjeklassinger deltok med kropp og sjel sammen med prest Ove Sletta og gjorde dette til en varm og god høytidsstund for alle de frammøtte. Tredjeklassingene har hver høst tilbud om å lære om misjon av tidligere misjonærer som sammen med trosopplæreren forteller om denne delen av kirkens arbeid. Under gudstjenesten viste de noe av det de hadde lært med å framsi misjonsbefalingen og å gi korte stikkord om hva misjon er. De var også med som kirkeverter og ønsket velkommen til kirken, samlet inn offeret og leste bønner under forbønnsdelen av liturgien. Ove fortalte fra misjonsarbeidet i Kamerun, hvor de tok i bruk alt fra brev, telegram, lastebiler og Barnekoret Fryd 3.klassinger i Kamerunklær sier fram misjonsbefalinga 20

21 NOrdVESTEN Ungdomskoret helikopter for å nå ut til landsbyer med Guds ord. En av landsbyboerne sa noe Ove har husket siden: Når Guds ord kom til dem med noe så flott som et heli - kopter, da måtte det være verdi - fullt. Og det er det i sannhet. Også for oss som nærmest vasser i det og har tilgang på bibler og kirker og forsamlingshus i stort antall. Fordi det er verdifullt, vil vi gjerne dele det med den oppvoksende generasjon og driver derfor et allsidig barne- og ungdomsarbeid. Det gode vi deler med dem, får vi mangfold tilbake når de gleder oss med sin naturlige væremåte og lager en hel gudstjeneste for oss. Takk til barna og ungdommene og ikke minst takk til lederne deres som legger ned så mange frivillige timer i dette arbeidet. «Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Gud, gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høgt i ære. Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død; o Gud hvordan det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves.» Tre Sifasolister: Fra v.: Sigrid Turøy, Anne Litland, Regine Vik. Nå går det mot jul! Sangkoret Nordvesten har som fast innslag i våre førjulsaktiviteter å opptre både på Omsorgssenteret og Listaheimen. Her veksler vi mellom korsang og allsang, og det er alltid like populært. I år besøker vi Omsorgssenteret og Lista heimen onsdag 6. desember etter første søndag i advent. Vi er glade for å kunne videreføre tradisjonen å synge i Herad kirke tredje søndag i advent, 10. desember, kl Sangkoret Nordvesten har i mer enn tretti år holdt Romjulskonsert. Vi vil også i år takke for året som er gått med vår tradisjonelle Romjulskonsert i Vanse kirke, den 28. desember. Vi ønsker alle en fin adventstid! 21

22 Få en vakker start på julefeiringen med tradisjonelle julevandringen Res Miranda i Frelseresn kirke eller Vestbyda kapell. Vi gleder oss til å oppleve de vakre melodiene og tekstene til ettertanke igjen. Fremføringen er et samabeid mellom ungdomskoret Sundtianerne og Vanse Guttekor Deo Gloria. Tidligere sangere er velkommen med hvis de kan møte på øvelse og gir beskjed på mail til Bryan Breidenthal: bryan@sang.no F R E L S E R E N S K I R K E FrEdAg 22. DESEMBER Kl V E S T B Y G D A K A P E L L LørdAg 23. DESEMBER Kl NYTTÅRSAFTEN PÅ KIRKETORGET Gled deg. Det blir fest i år også med tre retters middag og deilig kakebord. Variert program og avslutning i kirka fram mot midnatt. Vi begynner kl Påmelding til Kirkekontoret ( ) eller Sissi Kydland ( ) Velkommen til en god avslutning på «gamleåret». 22

23 Lista Menighet Nytt misjonsprosjekt: Tekst: Åsa Skogen Vaagsvold. Foto: Victor Pedersen i flere år har Lista menighet hatt som sitt misjonsprosjekt å støtte NMS sitt arbeid i Laos. For dette ble det takket i gudstjenesten i Vanse Kirke den 15. oktober. Helene Kristiansen fra NMS var til stede for sammen med menighetsrådsleder Liv Torunn Stave å under - tegne den nye avtalen, -støtte til NMS sitt arbeid på Madagaskar! Helene Kristiansen orienterer om prosjektet For 150 år siden reiste de første norske misjonærene til denne øya. I dag har landet en levende kirke, Den gassisk-lutherske (FLM) og 41 prosent av innbyggerne er kristne. Madagaskar er rikt på naturressurser, men er et fattig land. En av tre gassere er analfabeter, og kun 65 prosent av barna går på skole. Halvparten av alle barn under 5 år er underernærte. NMS og FLM samarbeider blant annet om landsbyutvikling, evangelisering og kirkebygging, undervisning på bibel- og presteskoler, helse for mor og barn og skoler for hørsels- og synshemmede. Dette er arbeid som store og små i Lista menighet skal få være med å bidra inn i de neste årene. Liv Torunn Stave og Helene Kristiansen undertegner den nye avtalen 23

24 SØNDAGSSKOLENS DAG Tekst og foto: Helene Tunheim Tjørn Søndagsskolens dag ble dette året arrangert i Listahallen søndag 27.august. Det var samlet over 300 personer for å være med på Kick-off starten for alle søndagsskolene i Farsund kommune. I år var det Viggo Klausen som var det store trekkplasteret. Han bidro med både dukketeater, leker, sang og en kreativ andakt. Tema for andakten var: Hvem er Jesus? Ved hjelp av drama og bilder snakket han om hvordan vi kan tro på Jesus idag. På møtet var det ellers mye flott lovsang av unge musikere og sangere. Møtet ble ledet av to spreke ungdommer fra Farsund. De tre maskotene Elefine, Gulliver og Ready hadde også tatt turen til Listahallen for å skøye og leke med barna. ellers hygget seg med mat og aktiviteter etter møtet. Det var satt opp gratis buss denne dagen som man kunne benytte seg av for kjøring til og fra Listahallen. Denne store happeningen er et samarbeid mellom alle menighetene i kommunen. Det er et samarbeid som har fungert veldig bra i flere år og som vi satser på skal kunne fungere i mange år framover også. Etter møtet var det salg av lapskaus, pølser og kaker. Mange barn og voksne hygget seg i svømmehallen. De minste barna syntes det var ekstra gøy å hoppe i de to hoppeslottene eller å løpe og klatre i Tarzan-løypa i hallen. I år var det ekstra hyggelig at mange av våre nye landsmenn kom og deltok på møtet og Gulliver, Elefine og Ready er tre maskoter som tilhører de ulike søndagsskolene i kommunen. Det var samlet over 300 personer i Listahallen. 24

25 Matsalget i kafeen ble ledet av Randi Hansen. 2. Viggo Klausen i aksjon 3. Hoppeslottet var ekstra populært for de små barna. 4. Mange av de større barna lekte med ball og klatret i Tarzanløypa i hallen. 5. Det var både små og store som benyttet seg av gratis bading i svømmehallen denne søndagen. 6. Det var fin sang og musikk fra unge musikere ledet an av Fredrik Fossland. 6 25

26 VESTBYGDA KAPELL I Tekst og foto: Anne Marie Lorentzen og Oddvar Larsen. Arkivfoto. «BYGDA DER INGENTING ER UMULIG» Omkring århundreskiftet 1900 var der stor aktivitet i Vestbygda, og bygdefolket ønsket seg sterkt eget kapell. Det var vanskelige kirkelige forhold her med stor avstand til Vanse. Opplysningsvesenets fond, Sognerådet, kommunen og Kirkestatsråden var alle imot byggingenutrolig nok. dessuten forteller kildene at det også i bygda var delte meninger om byggingen. Spesielt Tjørve-folk ville ikke ha nytt kapell her ute! Listamannen og kirkeminister Abraham Berge skriver: «Trangen til at faa egen kirke i vestre utbygd eller Vestbygda vokste sig dog saa sterk, at bygningen blev fuldført. Det var skolekredsen, som saavidt vites uten kommunebidrag, reiste kapellet til bruk for den tætbebyggende Borhaug grænd». Kapellet ble bygget ferdig i Men selve innvielsen ble ikke foretatt før 18. mai Biskop Schelderup talte ved gudstjenesten, og faktisk var 700 mennesker til stede! opprinnelige form til Deretter utbedret og i bruk til Det ble da erstattet av elektropneumatisk orgel. FOrNYELSE i 1921 og 1968 Sitat: «Kapellet har lett for å fornye seg. Hele tre ganger på 100 år har kapellet fått nye farger og nytt interiør. Hver generasjon har fått anledning til å sette sitt preg på kirkerommet». dette leser vi i Jubileumsheftet. Den første større fornyelse ble gjort i Kapellet ble malt innvendig for første gang. Interiøret i starten var veldig enkelt. Veggene var ikke malt, og altertavla var uten bilde. Orgelet ble bygget av den lokale orgelbyggeren Daniel Vindheim, som også var organist. Det var i bruk i sin 26

27 Ny altertavle kom på plass. Den ble malt av Lindesnesmaleren Rasmus Strømme. Motivet er Kristi oppstandelse. Maleriet er en kopi av Adolf Tidemanns bilde som henger i Bragenes kirke. Ca. 70 andre kirker har tilsvarende kopier. All dekorasjon ellers ble utført av den svenske maleren Sjøholm. Han bodde på den tiden i Vestbygda, og han har også malt det store Jesusbildet bak talerstolen på Betlehem Brekne. Opprinnelig prekestol og døpefont var i samme stil. En total renovering skjedde i 1968, og kapellet ble nesten ikke til å kjenne igjen. Det mørke inntrykket fra tidligere ble borte med lyst panel på veggene. Store søyler som holdt taket opp ble tatt bort. Alterpartiet ble gjort mye enklere, og prekestolen og døpefonten ble byttet ut. Ingen større utbedringer er gjort siden. I jubileumsåret - ble det igjen fornyelse. Tak og vegger ble malt hvitt, kun brutt av blanke og matte flater. Mye teknisk utstyr kom på plass. FOLKET, BYgdA Og KAPELLET Sitat fra jubileumsheftet: «i 100 år har kapellet stått solid plantet midt i bygda og midt i livet. Her har kapellet vært med på å forme bygdas og enkeltpersoners identitet.» Interessen for kapellet har vist seg også ved gaver fra enkeltpersoner og foreninger. Gaver er mottatt fra Musikkorpset, Mannslaget, Husmorlaget, Sanitetsforeningen, Kirkeringen og Bondekvinnelaget. Det har alltid vært godt samarbeid med Bedehuset og Borhaug skole. Yrkesskolen har laget flere av gjenstandene i kapellet. Flere privatpersoner har gjennom tidene gitt gaver. Gammel altertavle Gammel døpefont. Står bak i kapellet FrAMTidSBYggET ble oppført i 2013 vegg i vegg med kapellet. En gammel drøm gikk i oppfyllelse! Bygget er i flittig bruk. En mengde ildsjeler har lagt ned mye arbeid for å få bygget realisert. det blir brukt til en mengde aktiviteter året rundt til glede for menighet og bygda, og bærer sitt navn med rette! For utfyllende stoff om Kapellet, les gjerne kapellets Jubileumsheftet for 2009 som ligger på hjemmesiden: Listamenighet.no Dagens altertavle Brudestolene gitt av Bondekvinnelaget er eksempel på gaver Kirkeskipet 27

28 28

29 En hilsen i Advent- tida En hilsen nå i advents-tida, jeg gjerne sende vil. For midt i travle julestria, vi venter på en høytid gild. Dagen er kort og kvelden lang vi styrer og steller i stua. Fra radio`n høres en julesang, Det brenner lystig på grua. Den gode duft seg i huset sprer, fra baksten og alt som vi lager. Vi ordner med gaver og kjøper litt fler, og strever med det noen dager. Og ute i grana vi fuglen ser, de venter på neket og gilde. Mon tro om snøen snart daler ner, og lager så fint et bilde. Tiden går snart må treet inn, det pyntes med stas og glitter. Når freden senkes i alle sinn, vi skuer mot toppen der stjerna sitter. Vi tenker både på fjern og nær på alle kjente og kjære. Og dem som ikke i blant oss er, I høytiden de savnes så mere. Men la oss synge så godt vi kan, om stjernen, krybben og engler i skjul. Og ønsker barn, kvinne og mann En riktig god og fredfull jul! Lokal innsender som vil være anonym 29

30 Glimt fra Spind Godt åresalg BASAR PÅ UNGDOMSHUSET i slutten av september pleier det å være basar på ungdomshuset i Spind, så også i år. Tekst og foto: Hans Arne Rogn Mange unge og eldre hadde tatt turen til Ungdomshuset denne kvelden. Kveldens andaktsholder var Ove Sletta, og han hadde bygd andakten over sangen: «La oss leve i lyset..», en fin måte å få fram budskapet på. Vi sang et vers, så sa Ove litt, så sang vi neste vers, så sa han noe om det osv. Her fikk vi lære hvem Jesus er og hvordan vi skal forholde oss til Ham og hans ord. Hygge og prat Så var det åresalg, og mange flotte gevinster. Vi hadde mange flinke små hjelpere som sprang med gevinster. Midt i det hele ble det servert god mat og drikke, og til sist, det mest spennende, de flotteste gevinstene ble trukket på bøkene. Hygge og god stemning pleier det å være på disse basarene, og i år var intet unntak. Ikke alle kom hjem med gevinst, men trøsten var at pengene Og mat må vi ha gikk til en god sak, Ungdomshuset. På vegne av husets styre, skal jeg overbringe en stor takk til alle som var med. 30

31 Gudstjeneste på GRENDEHUSET Spindsdagen var 24. september i år, og som alle tidligere år, startet den med gudstjeneste. Sletta i aksjon Ungprestene i distriktet er alle sykemeldte, men vi har heldigvis noen seniorprester i kommunen som kan steppe inn når det trengs. Ove Sletta ledet gudstjenesten og talte denne søndagen, og det var ingen dårlig erstatter. Spindsfolket er glade i gamlepresten sin. Det er andre i dette bladet som har skrevet litt om seniorprestenes betydning i denne vanskelige tiden, og vi i Spind kan bare understreke at deres innsats er uvurderlig. Vi vil rette en stor takk til Ove Sletta og de andre seniorene. Det ble en fin og verdig start på Spindsdagen. Vi fikk høre liturgien og synge kjente sanger akkompagnert av vår dyktige organist Wim. Talen denne dagen var fra Mark. 7 der Jesus helbreder en døvstum mann. Jesus kan helbrede også i dag, men det viktigste av alt er at Han vil frelse oss og ha oss med til Himmelen. Møteleder takket prest og organist, og etter Sletta var det lapskaus! Noen av tilhørerne Julearrangementer i Spind 10. desember kl Vi synger julen inn i kirken 27. desember kl Juletrefest på Betania, Bjørnevåg 28. desember kl Juletrefest på ungdomshuset 31

32 Glimt fra Herad Takk for aktive Tekst: Randi Lohndal Frestad Foto: Randi L. Frestad/Synnøve J. Rydningen pensjonistprestar! Me som høyrer til i Farsund, Herad, Spind og Lista, må vere spesielt glade for at me har aktive pensjonistar som også er prestar. Akkurat i år må me vere ekstra takksame. Paul Daasvand og Ove Sletta har stilt opp og halde den eine gudstenesta etter den andre. Det er ille nok at det har blitt lyst ut prestestillingar i det meste av dette året utan at nokon har blitt tilsette. Når sjukdom i tillegg rammar dei to prestane me er så heldige å ha att, og det attpåtil samstundes, har Farsund og Lista sokn vore heilt utan prest på ettersommaren og hausten. Då er det desse to har stilt opp. Ikkje éin gong, men fleire. Så vidt eg veit, har ei gudsteneste i Vanse blitt avlyst og ei familiegudsteneste i Vestbygda har blitt halden utan prest. Sidan eg bur i Herad, kjenner eg best til den delen av kommunen. Paul Daasvand har halde dei to gudstenestene me har hatt i Herad kyrkje etter sommargudstenesta den 30. juli, nemleg 2. september og 8. oktober. Begge søndagane har det vore dåp av barn som er knytte til bygda. På Barnas misjonsdag, 8. oktober, gledde Vinnarlaget kyrkjelyden med song. Daasvand kommenterte og roste namnet på barnekoret, og det fekk i alle fall meg til å kjenne at dette er eit godt namn, eit namn som skal vere med på å gje barna tru på eiga verd og eigen dugleik. Ved denne gudstenesta var det spesielt mange barn, sidan det både var dåp og barnekoret bidrog. Det tok Daasvand spesielt omsyn til då han fortalde Stolte foreldre med dåpsbarnet 32 om korleis Samuel blei kalla til profet. Han brukte daglegdagse ord og formidla såleis teksta på ein måte som også mindre barn kunne forstå. At det er litt uro under slike gudstenester, må me vaksne tole. Me skal vere glade for at foreldra tek barna med til gudsteneste, og at dei bruker tid og tek på seg køyring for å late barna vere med på måndagsskulen og i barnekoret Vinnarlaget. Eg er fullt klar over at det er mykje godt dugnads - arbeid som blir utført i kommunen, og at pensjonistar står bak mykje av dette, men akkurat denne gongen fokuserer eg på dei to prestane våre som stiller opp. Endå ein gong: Takk for at me har dei! Takk for at dei er viljuge til å forrette gudstenester! Takk for at dei framleis er så friske at dei kan! PS Også andre pensjonerte prester har holdt gudstjenester både i Herad og i de andre kirkene. Det betyr mye for menighetene at det er gudstjenester på søndagene, og derfor vil vi takke hver og en som har bidradd for deres tjenestevillighet. Red.anm. 32

33 Juletrefestar i Herad 3. juledag kl. 17 arrangerer Mandagsskolen juletrefest for seg sjølv og andre i Herad kyrkje. Alle er velkomne! Fredag 5. januar 2018 arrangerer Herad Bygdelag juletrefest for barn frå klokka 17 til 19 i kommune lokalet på Sande. Nissen kjem med pakkar til barna. Derfor må du melde barnet eller barna på til Tor Salvesen på mobil eller e-post: torsalvesen@hotmail.com BØNN Kjære Jesus. du har sagt at alle er velkommen til deg, og nå vil jeg komme. Jeg vet at du ga livet ditt for å sone menneskenes synd, og jeg tror at du også døde for meg. Jeg ber om tilgivelse for det jeg har gjort galt. Jeg vet at du kom for å åpne veien for meg helt inn til guds nærhet; og jeg forstår at jeg trenger deg. Takk for at du elsker meg, både på grunn av og på tross av. Takk for at du vil komme inn i livet mitt og hjelpe meg til å tro og til å leve. Takk for at du frelser meg nå og gir meg din velsignelse. 33