FORSKRIFT STYRING OG OPPLYSNINGSPLIKT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN MED MER (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Transkript

1 DEL I STYRING FORSKRIFT STYRING OG OPPLYSNINGSPLIKT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN MED MER (STYRINGSFORSKRIFTEN) KAPITTEL I STYRING AV RISIKO 1 Risikoreduksjon (SF 1) 2 Barrierer (SF 2) 3 Styring av helse, miljø og sikkerhet (SF 3) KAPITTEL II MÅL, KRAV OG BESLUTNINGSGRUNNLAG 4 Mål og strategier (SF 4) 5 Interne krav (SF 5) 6 Akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko (SF 6) 7 Måleparametere og indikatorer (SF 7) 8 Beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier (SF 8) KAPITTEL III RESSURSER OG PROSESSER 9 Planlegging (SF 9) 10 Arbeidsprosesser (SF 10) 11 Bemanning og kompetanse (SF 11) 12 (Tatt ut: Behandling av) Informasjon (SF 12) KAPITTEL IV ANALYSER 13 Generelle krav til analyser (SF 13) 14 Risikoanalyser og beredskapsanalyser (SF ) 15 Analyse av arbeidsmiljøet (SF 17) KAPITTEL V OPPFØLGING OG FORBEDRING 16 Innsamling, bearbeiding og bruk av data (SF 18) 17 Registrering, undersøkelse og gransking av fare og ulykkessituasjoner (SF 19) 18 Oppfølging (SF 21) 19 Avviksbehandling (SF 20) 20 Kontinuerlig forbedring (SF 22) DEL II OPPLYSNINGSPLIKT KAPITTEL VI MATERIALE OG OPPLYSNINGER 21 Tilrettelegging av materiale og opplysninger (OF 1) 22 Krav om samtykke til enkelte (tatt ut: petroleums)aktiviteter (OF 5 + MF 19) 23 Innhold i søknad om samtykke (OF 6 + MF 20) 24 Rapportering av arbeidstimer (OF 15) 25 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak vedrørende landanlegg (MF 23) KAPITTEL VII VARSLING OG MELDING 26 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner (OF 11 + MF 22) 27 Informasjon om oppfølging av fare- og ulykkessituasjoner (OF 12) 28 Melding om ulykke som har medført død eller personskade (OF 13 + MF 21) 29 Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom (OF 14) 30 Melding om dykkeroperasjoner i tilknytning til landanlegg (MF 21a) 1

2 KAPITTEL VIII RAPPORTERING OG INFORMASJON OM PETROLEUMSVIRKSOMHET TIL HAVS 31 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning (OF 9) 32 Rapportering av bemannede undervannsoperasjoner (OF 16) 33 Rapportering av skader på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer (OF 18) 34 Program for bore- og brønnaktiviteter (OF 7) 35 (tatt ut: Daglig) Rapportering av bore- og brønnaktiviteter (OF 17) 36 Brønnprogram ved arbeidskonflikt (OF 8) 37 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner (OF 10) 38 Offentlig tilgjengelige data om naturforhold og fullskalamålinger (OF 3) 39 Oppbevaring av materiale og opplysninger (OF 4) KAPITTEL IX IKRAFTTREDELSE 40 Ikrafttredelse (ny) 2

3 Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten med mer (styringsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-3 og 3-1, 5-2, 18-5, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 5, 6, 8, 20-25, 28 og 43, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2, 10 og 12, og forskrift. om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer 29, 43, 59 og 69 første ledd bokstav a. Fastsatt av Statens forurensningstilsyn. i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 9, 39 tredje ledd, 40 og 52 b, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester 8 siste ledd og forskrift.. om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer 69 første ledd bokstav a. Fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet. i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell 16 andre ledd og 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 1-2 tredje ledd og 8-4, og forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer 65 første ledd bokstav a. Fastsatt av. i medhold av lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret 61? og forskrifter? KAPITTEL I STYRING AV RISIKO 1 Risikoreduksjon Ved reduksjon av risiko som nevnt i rammeforskriften 12 om prinsipper for risikoreduksjon, skal den ansvarlige velge tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for at det oppstår feil og fare- og ulykkessituasjoner. I tillegg skal det etableres barrierer som a) reduserer sannsynligheten for at slike feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, b) begrenser mulige skader og ulemper. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene. De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. Kollektive vernetiltak skal foretrekkes framfor vernetiltak som er rettet mot enkeltpersoner. 2 Barrierer Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens eller landanleggets levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, jf. 1 om risikoreduksjon andre ledd, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer. 3

4 3 Styring av helse, miljø og sikkerhet Den ansvarlige skal sikre at styringen av helse, miljø og sikkerhet omfatter de aktivitetene, ressursene, prosessene og den organisasjonen som er nødvendig for å sikre forsvarlig virksomhet, kontinuerlig forbedring, jf. rammeforskriften 17 om plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem. Ansvar og myndighet skal være entydig definert og samordnet til enhver tid. De nødvendige styrende dokumentene skal utarbeides, og de nødvendige rapporteringslinjene skal etableres. KAPITTEL II MÅL, KRAV OG BESLUTNINGSGRUNNLAG (tatt ut: styringselementer) 4 Mål og strategier Den ansvarlige skal fastsette og videreutvikle mål og strategier for å forbedre helse, miljø og sikkerhet. Operatøren skal sikre at det er samsvar mellom kortsiktige og langsiktige mål på ulike områder, på ulike nivå og mellom ulike deltakere i (tatt ut: petroleums) virksomheten. Målene skal uttrykkes slik at det er mulig å ta stilling til graden av måloppnåelse. 5 Interne krav Den ansvarlige skal sette interne krav som konkretiserer krav i regelverket, og som bidrar til å nå målene for helse, miljø og sikkerhet, jf. 4 om mål og strategier. Dersom de interne kravene uttrykkes funksjonelt, skal det settes kriterier for oppfylling. Operatøren skal sikre at det er samsvar mellom egne krav og mellom egne og andre deltakeres krav. 6 Akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko Operatøren skal sette akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko. Akseptkriterier skal settes for a) personellet på innretningen eller landanlegget som helhet, og for personellgrupper som er spesielt risikoutsatt, b) bortfall av hovedsikkerhetsfunksjoner som nevnt i innretningsforskriften 7 om hovedsikkerhetsfunksjoner for petroleumsvirksomhet til havs, c) akutt forurensning fra innretningen eller landanlegget, d) skade på tredjepart. Akseptkriteriene skal nyttes ved vurdering av resultater fra (tatt ut: de kvantitative) risikoanalyser, jf. 14 om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Jf. også rammeforskriften 12 om prinsipper for risikoreduksjon. 7 Måleparametere og indikatorer Den ansvarlige skal etablere måleparametere (tatt ut: innenfor sine aktivitetsområder) for å overvåke forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet, deriblant graden av måloppnåelse, jf. 4 om mål og strategier og 5 om interne krav. 4

5 Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg skal etablere indikatorer for å overvåke endringer og trender i storulykkesrisikoen og miljørisikoen. 8 Beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier Før det treffes beslutninger skal den ansvarlige sikre at problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet, er allsidig og tilstrekkelig belyst. Beslutningskriteriene skal være basert på de fastsatte målene, strategiene og kravene for helse, miljø og sikkerhet og foreligge i forkant av beslutninger. Det skal sikres nødvendig samordning av beslutninger på ulike nivå og ulike områder slik at det ikke oppstår utilsiktede effekter. Forutsetninger som legges til grunn for en beslutning, skal uttrykkes slik at de kan følges opp. KAPITTEL III RESSURSER OG PROSESSER 9 Planlegging Den ansvarlige skal planlegge aktivitetene i (tatt ut: petroleums) virksomheten i henhold til de fastsatte målene, strategiene og kravene slik at planene ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet. De ressursene som er nødvendige for å utføre de planlagte aktivitetene, skal stilles til rådighet for prosjekt- og driftsorganisasjoner. Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg skal sikre at planer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet, samordnes, jf. 8 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier. 10 Arbeidsprosesser Den ansvarlige skal sikre at arbeidsprosessene og produktene fra disse ivaretar kravene til helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsprosesser som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet, og grenseflater mellom disse, skal være beskrevet. Detaljeringsnivået i beskrivelsen skal være tilpasset den helse-, miljø- og sikkerhetsmessige betydningen av prosessene. Arbeidsprosesser skal baseres på vurderinger av samspillet mellom menneskelige, teknologiske og organisatoriske ressurser som inngår i prosessen. 11 Bemanning og kompetanse Den ansvarlige skal sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse i alle faser av virksomheten, jf. rammeforskriften 13 om organisasjon og kompetanse. Det skal settes minimumskrav til bemanning og kompetanse for å ivareta funksjoner a) der feilhandlinger kan få store konsekvenser for helse, miljø eller sikkerhet, b) som skal redusere sannsynligheten for at feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, jf. 1 om risikoreduksjon og 10 om arbeidsprosesser. Ved bemanning av de ulike arbeidsoppgavene skal det sikres at personellet ikke blir tildelt oppgaver som er uforenlige med hverandre. Forutsetningene som er lagt til grunn for bemanning og kompetanse, skal følges opp. Ved endringer i bemanningen skal mulige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet utredes. 5

6 12 Informasjon Den ansvarlige skal identifisere den informasjonen som er nødvendig for å kunne planlegge og utføre (tatt ut: petroleums-)aktivitetene og forbedre helse, miljø og sikkerhet. Det skal sikres at den nødvendige informasjonen blir innhentet, bearbeidet og formidlet til relevante brukere til rett tid. Det skal etableres informasjons- og kommunikasjonssystemer som ivaretar behovet for innhenting, bearbeiding og formidling av data og informasjon. KAPITTEL IV ANALYSER 13 Generelle krav til analyser Den ansvarlige skal sikre at det utføres analyser som gir det nødvendige beslutningsgrunnlaget for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Ved utføring og oppdatering av analysene skal det brukes anerkjente og formålstjenlige modeller, metoder og (tatt ut: teknikker og de beste tilgjengelige dataene) data. Det skal gå klart fram hva som er formålet med den enkelte analysen og hvilke betingelser, forutsetninger og avgrensninger som er lagt til grunn. Den enkelte analysen skal presenteres slik at målgruppene får en nyansert og helhetlig framstilling av analysen og resultatene. (Tatt ut: Analyser skal oppdateres når endringer i betingelsene, forutsetningene og avgrensningene enkeltvis eller samlet påvirker resultatene av analysene, eller når det foreligger annen ny kunnskap som er av betydning for resultatene av analysene. Det skal sette kriterier for oppdatering av analyser). Det skal settes kriterier for utføring av nye analyser og/eller oppdatering av eksisterende analyser i forhold til endringer i betingelsene, forutsetningene, kunnskap og avgrensningene som enkeltvis eller samlet påvirker risikoen forbundet med virksomheten. Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg skal ha en samlet oversikt over de analysene som er utført og utføres. Det skal sikres nødvendig konsistens mellom analyser som utfyller eller bygger på hverandre. 14 Risikoanalyser og beredskapsanalyser Det skal utføres risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. Analysene skal være formålstjenlige i forhold til å gi beslutningstøtte relatert til den eller de operasjoner eller faser en står ovenfor. Risikoanalyser skal utføres for å identifisere og vurdere bidragsytere til storulykkes- og miljørisiko, samt vise hvilken effekt ulike operasjoner og modifikasjoner har på storulykkes- og miljørisikoen. Risikoanalysene skal a) identifisere fare- og ulykkessituasjoner, b) identifisere initierende hendelser og klarlegge årsakene til hendelsene, c) analysere ulykkessekvenser og mulige konsekvenser, og d) identifisere og analysere risikoreduserende tiltak. Det skal gjøres nødvendige (tatt ut: følsomhetsberegninger og) vurderinger av følsomhet og usikkerhet(tatt ut:- er). Risikoanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når en skal a) klassifisere områder, systemer og utstyr, b) vise at hovedsikkerhetsfunksjonene ivaretas, 6

7 c) identifisere og fastsette dimensjonerende ulykkeslaster, d) etablere krav til barrierer, e) fastsette operasjonelle betingelser og begrensninger, f) velge definerte fare- og ulykkessituasjoner. Beredskapsanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når en skal: a) definere fare- og ulykkessituasjoner, b) sette ytelseskrav til beredskapen, c) velge og dimensjonere beredskapstiltak. (Tatt ut: 15 Miljørettede risiko- og beredskapsanalyser Det skal utføres miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for den enkelte innretning og det enkelte landanlegg, jf. 14 om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Analysene skal utføres blant annet for akutt forurensning og for bakgrunnsbelastning. Det skal være mulig å sammenligne samme type miljørisikobidrag fra ulike innretninger og landanlegg på en entydig måte. Det skal utføres miljørettede beredskapsanalyser for innretningen og landanlegget. Før utføringen av beredskapsanalysene skal operatøren sette mål for beskyttelse av prioriterte, sårbare ressurser. Analysene skal omfatte kategoriene nær kilde, åpent hav, kyst- og strandsone og sikre at ulik sårbarhet i ulike geografiske områder ivaretas. Resultater fra karakterisering av olje og kjemikalier og reelle effektivitetstall for beredskapsmateriell skal inngå i analysegrunnlaget. Før analysen utføres skal ulike utstyrsalternativer og deres tilgjengelighet kartlegges, jf. innretningsforskriften 42 om materiell for aksjon mot akutt forurensning.) 15 Analyse av arbeidsmiljøet Det skal utføres nødvendige analyser som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø og gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger. Analysene skal blant annet bidra til å forbedre arbeidstakernes helse, trivsel og trygghet og til å forebygge personskader, dødsfall og arbeidsbetinget sykdom som følge av a) feilhandlinger som kan gi fare- og ulykkessituasjoner, b) eksponering og fysiske eller psykiske belastninger. KAPITTEL V (tatt ut: måling,) OPPFØLGING OG FORBEDRING 16 Innsamling, bearbeiding og bruk av data Den ansvarlige skal sikre at data som har betydning for helse, miljø og sikkerhet, blir samlet inn, bearbeidet og brukt til å a) overvåke og kontrollere tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold, b) utarbeide måleparametere, indikatorer og statistikk, c) utføre og følge opp analyser i ulike faser av virksomheten, d) bygge opp generiske databaser, e) sette i verk korrigerende og forebyggende tiltak, deriblant forbedring av systemer og utstyr. Det skal settes krav til dataenes kvalitet og validitet ut fra det aktuelle bruksbehovet. 7

8 17 Registrering, undersøkelse og gransking av fare- og ulykkessituasjoner Den ansvarlige skal sikre at inntrufne fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre eller har medført skade eller forurensning, blir registrert og undersøkt for å hindre gjentagelse. Situasjoner som opptrer hyppig eller som har stor faktisk eller potensiell konsekvens, skal undersøkes grundig ved gransking. Det skal settes kriterier for hvilke situasjoner som skal registreres, undersøkes og granskes, samt settes krav til omfang og organisering. Operatøren skal ha en samlet oversikt over inntrufne fare- og ulykkessituasjoner. 18 Oppfølging Den ansvarlige skal følge opp at alle elementene i eget og andre deltakeres styringssystem er etablert og fungerer etter hensikten, og at det er et forsvarlig helse-, miljø- og sikkerhetsnivå. Oppfølgingen skal bidra til å identifisere tekniske, operasjonelle eller organisatoriske svakheter, feil og mangler. Metoder, hyppighet og omfang av oppfølgingen, og graden av uavhengighet i utføringen, skal tilpasses elementets betydning for helse, miljø og sikkerhet. 19 Avviksbehandling Den ansvarlige skal registrere og følge opp avvik fra krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, deriblant avvik fra interne krav som er av betydning for å oppfylle krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Det skal tas stilling til avvikenes betydning for helse, miljø og sikkerhet enkeltvis og i forhold til andre avvik. Avvik skal korrigeres, årsakene skal klarlegges, og korrigerende tiltak skal settes i verk for å hindre at avviket oppstår igjen. Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil avvik er korrigert skal det settes i verk nødvendige kompenserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helse-, miljø- og sikkerhetsnivå. Det skal settes i verk nødvendige forebyggende tiltak for å hindre andre potensielle avvik. Den ansvarlige skal ha oversikt over statusen for avvik i egen virksomhet. Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg skal ha en samlet oversikt. 20 Kontinuerlig forbedring Den ansvarlige skal kontinuerlig forbedre helse, miljø og sikkerhet ved å identifisere de prosessene, aktivitetene og produktene der det er behov for forbedring, og sette i verk nødvendige forbedringstiltak. Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Det skal stimuleres til at den enkelte tar aktivt del i å identifisere svakheter og foreslå løsninger, jf. rammeforskriften 15 om god helse-, miljø- og sikkerhetskultur. Det skal legges til rette for at erfaringskunnskap fra egen og andres virksomhet kan bli brukt i forbedringsarbeidet. 8

9 DEL II OPPLYSNINGSPLIKT KAPITTEL VI MATERIALE OG OPPLYSNINGER 21 Tilrettelegging av materiale og opplysninger Opplysninger som nevnt i rammeforskriften 23 om generelle krav til materiale og opplysninger første ledd, skal normalt gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene som dokument og på et dokumentformat som tilsynsmyndighetene kan bruke. Omfanget av direkte tilgjengelige opplysninger skal være avgrenset i forhold til forespørselen. Dokument skal være a) en avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde, b) framstilt for et bestemt formål, c) framstilt i et anerkjent lagringsmedium, d) egnet for senere bruk, (tatt ut: herunder) deriblant lesing, avspilling (tatt ut: avlytting), framstilling, overføring eller annen gjenskaping. For dokumenter i endelig versjon skal det brukes et anerkjent dokumentformat som gjør at framstillingen ikke endres vesentlig ved lesing, lagring eller utskrift. Dokumenter som gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene, skal klart vise a) dokumentutsteder og godkjennende enhet i den organisasjonen som avgir dokumentet, b) tidspunktet for godkjenning, c) om det er endelig eller foreløpig versjon. Materiale og opplysninger skal forvaltes med tanke på fellesløsninger og senere bruk. 22 Krav om samtykke til enkelte (tatt ut: petroleums)aktiviteter Operatøren må i tilstrekkelig tid før planlagt start sende inn søknad om samtykke til Petroleumstilsynet. Søknad om samtykke kan omfatte flere aktiviteter som naturlig hører sammen. 1. Operatøren må ha samtykke a) før innretninger, landanlegg eller deler av disse tas i bruk, b) før utføring av større ombygginger eller endring av bruksformål hvis ikke disse er dekket i godkjent plan for utbygging og drift (PUD), c) før vesentlige endringer i aktiviteter som følge av nye krav eller tillatelser fra andre myndigheter, og d) før bruk av innretninger og landanlegg ut over den levetiden og de forutsetningene som er lagt til grunn for godkjennelse av PUD, PAD eller hovedsøknad. (tatt ut: plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum) Søknad om samtykke etter nr. 1 bokstav d må sendes inn ett år før den planlagte levetiden utløper. 2. For petroleumsvirksomheten til havs må operatøren i tillegg ha samtykke a) før gjennomføring av undersøkelser der det skal bores dypere enn 200 meter under sjøbunnen, b) før gjennomføring av leteboringer, c) før gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner, d) før disponering av en innretning, selv om det er fattet disponeringsvedtak etter petroleumsloven 5-3, e) før fjerning eller flytting av en innretning som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon, og som ikke omfattes av et disponeringsvedtak etter petroleumsloven 5-3. f) før fjerning eller endring av bruken av et fartøy som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon i petroleumsvirksomheten. 9

10 3. Dersom forutsetningene for samtykkene som er gitt i medhold av denne paragrafen endres vesentlig, kan (tatt ut: tilsynsmyndighetene) Petroleumstilsynet kreve at operatøren henter inn et nytt samtykke før aktivitetene føres videre. 23 Innhold i søknad om samtykke 1. Alle søknader om samtykke etter 22 om krav om samtykke til enkelte (tatt ut: petroleums)aktiviteter, skal inneholde a) opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført, b) en beskrivelse av aktivitetene som omfattes av søknaden, og framdriftsplanen for disse aktivitetene, c) en oversikt over styrende dokumenter for aktivitetene som omfattes av søknaden, d) en beskrivelse av styringssystemene for aktivitetene som omfattes av søknaden, jf. også 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet, e) en oversikt over gitte unntak etter helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, f) opplysninger om det er inngått avtaler med entreprenører, og (tatt ut: i tilfelle) eventuelt hvem som er å regne som hovedbedrift i forbindelse med disse avtalene, jf. også rammeforskriften 33 om flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, hovedbedrift, g) en beskrivelse av analysene og vurderingene som er gjort med hensyn til helse, miljø og sikkerhet for aktivitetene og innretningene eller landanleggene som omfattes av søknaden, og resultatene og tiltakene som skal settes i verk som en følge av disse vurderingene, h) en beskrivelse av resultatene fra intern og ekstern oppfølging, jf. 18 om oppfølging av styringssystem og rammeforskriften 19 om verifikasjoner, og en beskrivelse av planlagte oppfølging med aktivitetene som omfattes av søknaden, i) oversiktstegninger av innretningen eller landanlegget, j) en uttalelse om søknaden fra arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. også rammeforskriften 9 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning, k) en oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene, jf. 15 om særskilte krav om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser, samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt på de områdene hvor resultatene også har betydning for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø, og l) en oversikt over hvilke andre tillatelser til virksomhet som er gitt. Ved søknad om bruk av rørledningssystemer etter 22 (tatt ut: første ledd bokstav d,) skal søknaden også inneholde koordinatene for rørledningssystemet. Ved søknad om ombygging etter 22 (tatt ut: første ledd bokstav e,) skal operatøren opplyse hvordan samtidige aktiviteter er planlagt utført, jf. aktivitetsforskriften 27 og teknisk og operasjonell forskrift 46 om samtidige aktiviteter. 2. Søknad om samtykke for petroleumsvirksomhet til havs skal i tillegg inneholde: a) et program for den første brønnen dersom søknad omfatter bore- og brønnaktiviteter for én eller flere brønner, jf. også 34 om program for bore- og brønnaktiviteter, og b) samsvarsuttalelse for innretninger som omfattes av denne ordningen, jf. rammeforskriften 25 om søknad om samsvarsuttalelse. (Tatt ut: I de tilfeller der aktivitetene det søkes samtykke om etter 23 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal søknad om tillatelse etter aktivitetsforskriften 56, 57, 62, 64, 65, 68 og 69 inngå i søknad om samtykke.) 24 Rapportering av arbeidstimer Operatøren skal sikre at antall arbeidstimer blir rapportert til Petroleumstilsynet for det arbeidet som utføres på en innretning eller et landanlegg. Petroleumstilsynet skal ha mottatt rapporten senest 14 dager etter utgangen av hvert halvår (tatt ut: kvartalsutgang). 10

11 Timene skal rapporteres på det skjemaet som er lagt ved forskriften eller på det elektroniske formatet som Petroleumstilsynet bestemmer. 25 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak vedrørende landanlegg Operatøren skal sikre (tatt ut: virksomheten skal uoppfordret sørge for) at personer som kan bli berørt av ulykker tilknyttet (tatt ut: petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land) landanlegg, blir gitt nødvendig informasjon om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en ulykke inntreffer. KAPITTEL VII VARSLING OG MELDING (tatt ut: rapportering) 26 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner Operatøren skal sikre koordinert og umiddelbar varsling per telefon til Petroleumstilsynet ved fare- og ulykkessituasjoner som har ført til, eller under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til a) alvorlig og akutt skade, b) akutt livstruende sykdom, c) alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre barrierer, slik at innretningens eller landanleggets integritet er i fare, d) akutt forurensning. Varselet skal bekreftes skriftlig. Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning på eller fra landanlegg skal også varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd bokstav a til og med d, men av mindre alvorlig eller mindre akutt karakter, skal operatøren gi enkeltvis skriftlig melding til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget. Tilsynsmyndighetene fastsetter nærmere format for det skriftlige varselet som nevnt i første ledd, og meldingen som nevnt i tredje ledd. 27 Informasjon om oppfølging av fare- og ulykkessituasjoner Inntil situasjoner som nevnt i 26 første og tredje ledd om varsling om alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner er normalisert, skal operatøren holde tilsynsmyndighetene løpende orientert om utviklingen, og om hvilke tiltak som planlegges satt i verk. Før operatøren avslutter normaliseringen etter alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner (tatt ut: som nevnt i aktivitetsforskriften 68 bokstav e om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner) skal det gis melding til tilsynsmyndighetene. Ved aksjoner mot akutt forurensning fra innretninger og fartøy (tatt ut:på sokkelen) til havs skal operatøren sikre at planen for gjennomføring av aksjonen som nevnt i aktivitetsforskriften 75 om aksjon mot akutt forurensning sendes til Kystdirektoratet. 28 Melding om ulykke som har medført død eller personskade Ved ulykker i virksomheten skal arbeidsgiveren eller den som representerer arbeidsgiveren på stedet, sende skriftlig melding til Petroleumstilsynet om ulykker som har medført: a) død, b) alvorlig personskade, c) arbeidsuførhet med fravær, 11

12 d) medisinsk behandling. Dersom skaden skjer til havs skal meldingen også sendes til NAV Madla trygd på Arbeids- og velferdsetatens skjema NAV Dersom skaden skjer på landanlegg skal meldingen også sendes til det lokale trygdekontoret på skjema NAV For personer som er under forhøyet atmosfærisk omgivelsestrykk, skal det også gis skriftlig melding om personskader som har krevd førstehjelp. Hovedbedriften og operatøren skal ha kopi av meldingen som den enkelte arbeidsgiveren sender til myndighetene. 29 Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at en arbeidstaker kan lide av en arbeidsbetinget sykdom, skal melde dette skriftlig til Petroleumstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 5-3. Meldingen skal gis på Petroleumstilsynets og Arbeidstilsynets skjema 154 b senest én måned etter at sykdommen ble avdekket. Legen skal gi melding om yrkessykdommer på Arbeids- og velferdsetatens skjema NAV for petroleumsvirksomhet til havs og NAV for virksomhet på landanlegg. Arbeidstakere som mener at de lider av en arbeidsbetinget sykdom, skal melde dette til arbeidsgiveren eller den som representerer arbeidsgiveren. Dersom arbeidstakeren samtykker i det, skal arbeidsgiveren melde slike tilfeller videre til helsepersonalet i egen virksomhet. Helsepersonalet skal gjøre en faglig vurdering og eventuelt gi melding til Petroleumstilsynet. Helsepersonalet skal alltid gi melding om gjenopptreden av sykdommen dersom arbeidstakeren har vært uten de aktuelle plagene i minst tolv måneder. Det skal gis melding om mulig arbeidsbetinget sykdom som nevnt i første og andre ledd, uavhengig av om myndighetene er varslet om forholdet tidligere, jf. 26 om varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner første ledd. 30 Melding om dykkeroperasjoner i tilknytning til landanlegg Operatøren eller den som står for driften av et landanlegg skal sende skriftlig melding til Petroleumstilsynet om alle dykkeroperasjoner som det ikke kreves samtykke for. (Tatt ut: etter sokkelregelverket.) Meldingen skal sendes i henhold til frist fastsatt av Petroleumstilsynet og skal inneholde opplysninger om dykkersted, aktører som deltar, aktiviteten som skal utføres og tidsplan for operasjonen. KAPITTEL VIII RAPPORTERING OG INFORMASJON OM PETROLEUMSVIRKSOMHET TIL HAVS 31 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning Operatøren skal sende følgende materiale og opplysninger til Statens forurensningstilsyn: a) resultater fra overvåking av det ytre miljøet som nevnt i aktivitetsforskriften kapittel X-I om overvåking av det ytre miljøet. Resultatene fra overvåking som nevnt i aktivitetsforskriften 52 om grunnlagsundersøkelser andre ledd og 53 om miljøovervåking, skal sendes inn i henhold til aktivitetsforskriften vedlegg 1 om krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Øvrige resultater fra overvåking som skal sendes inn så snart de foreligger: b) opplysninger om endringer i risikoen for forurensning. Opplysningene skal omfatte årsakene til endringen og iverksatte korrigerende tiltak, c) rapport om årlige utslipp i henhold til vedlegg til denne forskriften om krav til rapportering fra petroleumsvirksomhet. Rapporten skal sendes inn innen første mars det påfølgende året, 12

13 d) oppsummering som nevnt i aktivitetsforskriften 69 av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene, samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt. 32 Rapportering av bemannede undervannsoperasjoner Operatøren skal sende Petroleumstilsynet en aktivitetsrapport om bemannede undervannsoperasjoner fra innretninger eller fartøy. Petroleumstilsynet skal ha mottatt rapporten senest 14 dager etter kvartalsutgang. Operatøren skal også sende Petroleumstilsynet en erfaringsrapport ved utgangen av hvert kalenderår eller ved avslutningen av en bemannet undervannsoperasjon. 33 Rapportering av skader på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer Operatøren skal (tatt ut: rapportere) sikre at skader på og hendelser i forbindelse med bærende konstruksjoner og rørledningssystemer rapporteres til Petroleumstilsynets database Corrosion and Damage (CODAM). Rapporteringen skal være i henhold til de kriteriene og det formatet som er gitt i brukerveiledningen for databasen som nevnt i første ledd. 34 Program for og opplysninger om bore- og brønnaktiviteter Program for og opplysninger om bore- og brønnaktiviteter skal sendes til Petroleumstilsynet i henhold til frister fastsatt av Petroleumstilsynet. (Tatt ut: Operatøren skal sikre at program for og opplysninger om bore- og brønnaktiviteter som nevnt i aktivitetsforskriften 72 om brønnprogram og 73 om brønnens lokasjon og bane, blir sendt i henhold til frister fastsatt av Petroleumstilsynet.) 35 (Tatt ut: Daglig) Rapportering av bore- og brønnaktiviteter Operatøren skal rapportere bore- og brønnaktiviteter daglig til Petroleumstilsynets database (tatt ut: Common Drilling Reporting System (CDRS), og) innen kl 1200 på hverdager. Rapporteringen skal bruke brønn- og brønnbanebetegnelsen samt klassifiseringen som nevnt i forskrift 18. juni 2001 nr. 749 for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften) 10 om brønn- og brønnbanebetegnelser m.v. Rapporteringen skal være i henhold til de kriteriene og det formatet som er gitt i brukerveiledningen for databasen som nevnt i første ledd. 36 Brønnprogram ved arbeidskonflikt Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå en arbeidskonflikt, skal operatøren sende Petroleumstilsynet en oversikt over pågående og planlagte bore- og brønnaktiviteter som kan påvirkes av arbeidskonflikten (tatt ut: et resymé av brønnprogrammet for pågående aktiviteter) senest sju dager etter tidspunktet for varsel om plassoppsigelse. Operatøren skal (tatt ut: sende Petroleumstilsynet) ha tilgjengelig et program for tilbakeplugging av de aktuelle brønnene, jf. også aktivitetsforskriften 84 om sikring av brønner, innen fire dager etter varsel om plassfratredelse. (Tatt ut: Petroleumstilsynet skal ha mottatt tilbakepluggingsprogrammet innen fire dager etter at det er gitt varsel om plassfratredelse.) Programmet for tilbakeplugging skal 13

14 være diskutert med arbeidstakernes tillitsvalgte. (Tatt ut: Ved arbeidskonflikter skal aktivitetsplaner som er diskutert med arbeidstakernes tillitsvalgte, sendes Petroleumstilsynet.) En oversikt over konsekvenser av sikringsarbeidet i brønner som kan bli iverksatt som følge av arbeidskonflikten, skal sendes Petroleumstilsynet innen fire dager etter varsel om plassfratredelse. 37 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner Operatøren skal sikre, innenfor de fristene som måtte være gitt, at a) resultater fra forundersøkelser (traséundersøkelser) som nevnt i aktivitetsforskriften 14 om forundersøkelser, blir sendt til Statens kartverk Sjø, b) prøver fra forundersøkelser som nevnt i aktivitetsforskriften 14 om forundersøkelser, som viser havbunnens beskaffenhet, blir tilbydd Norges geologiske undersøkelser når laboratoriearbeidet med disse prøvene er avsluttet, c) informasjon om plassering av permanent plasserte og flyttbare innretninger som nevnt i rammeforskriften 46 om plassering av innretninger, trasévalg, samt midlertidig sikret og forlatte brønner som nevnt i aktivitetsforskriften 84 om sikring av brønner, blir gitt til Etterretninger for sjøfarende og fiskeripressen, og at kopi blir sendt til Petroleumstilsynet, d) utlegging og fjerning av sjømerker blir kunngjort på forhånd i Etterretninger for sjøfarende, e) etablering av sikkerhetssoner og opphevelsen av dem som nevnt i rammeforskriften kapittel IX om sikkerhetssoner, blir kunngjort i Etterretninger for sjøfarende og i fiskeripressen, f) meteorologiske og oseanografiske data med rapporter om datakvaliteten som nevnt i innretningsforskriften 17 om instrumentering for overvåking og registrering, og årsrapporter om datainnsamling blir sendt til Meteorologisk institutt, og at slike rapporter om oseanografiske data blir sendt til Havforskningsinstituttet, g) seismologiske data som nevnt i innretningsforskriften 17 om instrumentering for overvåking og registrering, blir sendt til Institutt for den faste jords fysikk eller NORSAR, h) opplysninger om merking av innretninger som nevnt i innretningsforskriften 72 om merking av innretninger, blir sendt til Kystdirektoratet, i) plan for gjennomføring av aksjon mot akutt forurensning blir sendt til Kystdirektoratet. 38 Offentlig tilgjengelige opplysninger om naturdata og fullskalamålinger Rapporterte data om naturforhold som nevnt i innretningsforskriften 17 om instrumentering for overvåking og registrering, som er av betydning for sikkerheten ved utføring av petroleumsvirksomhet, skal være offentlig tilgjengelig. Den ansvarlige for målingene skal gjøre viktige resultater fra fullskalamålinger av bærende konstruksjoner offentlig tilgjengelig, senest fire år etter at målingene er utført. 39 Oppbevaring av materiale og opplysninger (tatt ut: -stid og kassering) Materiale og opplysninger etter 21 om tilrettelegging av materiale og opplysninger skal oppbevares så lenge det er nødvendig av hensyn til en forsvarlig virksomhet. Spesielt skal a) alle som driver undervannsentreprenørvirksomhet, oppbevare operasjonsloggen fra bemannede undervannsoperasjoner i 40 år fra siste registrering, b) operatøren eller den (tatt ut: entreprenøren) som står for driften av en innretning oppbevare meteorologiske og oseanografiske data til de er overlevert Det norske meteorologiske institutt, c) operatøren oppbevare materiale og opplysninger om permanent tilbakeplugging av brønner, d) operatøren oppbevare materiale og opplysninger om innretninger og avfall som er midlertidig etterlatt på havbunnen, e) operatøren oppbevare materiale og opplysninger om akutt forurensning og aksjoner mot akutt forurensning med tilhørende etterkantundersøkelse, f) operatøren oppbevare materiale og opplysninger om miljøovervåking, 14

15 g) operatøren oppbevare materiale og opplysninger om utslipp av olje og om forbruk og utslipp av kjemikalier, h) den ansvarlige oppbevare materiale og opplysninger om fare- og ulykkessituasjoner, samt ethvert alvorlig tilløp til slike fare- og ulykkessituasjoner, i) operatøren og arbeidsgiveren oppbevare kartleggingsresultater som viser i hvilken grad arbeidstakere har vært eksponert for mulige helsefarlige arbeidsmiljøfaktorer. Oppbevaringstiden skal stå i forhold til de antatt helseskadelige langtidsvirkningene av eksponeringen. Ved utløpet eller oppgivelsen av utvinningstillatelsen og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven 4-3, skal den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtaket etter petroleumsloven 5-3, ha ansvaret for å oppbevare materiale og opplysninger som nevnt i første ledd. I avslutningsplanen skal rettighetshaveren gjøre rede for det materialet og de opplysningene som operatøren skal oppbevare etter at disponeringsvedtaket er gjennomført. Når petroleumsvirksomheten opphører, kan tilsynsmyndighetene pålegge overlevering til seg av materiale og opplysninger som nevnt i første ledd. Materiale og opplysninger som ikke skal oppbevares eller overleveres etter første til og med fjerde ledd, kan kasseres og makuleres. KAPITTEL IX IKRAFTTREDELSE Denne forskriften trer i kraft 40 Ikrafttredelse 15

16 Vedlegg til Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel 16

17 Krav til rapportering I henhold til forurensningsloven skal operatøren rapportere utslipp til luft og vann fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Operatørene skal utarbeide utslippsrapporter hvor all akutt forurensning og alle operasjonelle utslipp rapporteres for hvert felt i henhold til Oljedirektoratets oversikt over feltnavn. Operatørene skal legge inn alle kvalitetssikrede utslippsdata og all tekst som er nødvendig for generering av utslippsrapporten i den felles utslippsdatabasen EnvironmentWeb (EW) innen 1.mars det påfølgende år. Tekstdelene som legges inn i EW, og som skal inngå i den ferdige utslippsrapporten, skal være skrevet på norsk. Rapporten skal være oversiktlig og gjenspeile feltets utvikling både for produksjon, boring og utslipp. Hvert felt skal levere egen rapport. Når et selskap har gjennomført letevirksomhet skal det utarbeides en egen rapport for utslipp fra letevirksomheten, herunder brønntesting. Det skal komme tydelig frem av rapporten hvilke brønnummer den omfatter. Det skal oppgis en eller to kontaktpersoner som spørsmål angående rapporten kan rettes til. Operatørene er ansvarlig for at det gjennomføres en ekstra kvalitetskontroll av dataene som rapporteres inn i EW innen 1. april i rapporteringsåret. Dersom noen kapitler ikke er relevante for enkelte felt/installasjoner, skal det kort angis hvorfor. Tabellene må ikke endres. Inndeling av kjemikalier i svart, rød, gul og grønn kategori er omhandlet i aktivitetsforskriften kapittel FELTETS STATUS Kapittelet skal være kort, informativt og bør begrenses til fire sider. Operatøren skal gi en kort og generell beskrivelse av feltet. Blant annet: hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter eventuell nedstengning av deler av feltet/installasjonene oversikt over utslippstillatelser på feltet hvilke grenseflater feltet har mot andre felt nye installasjoner etc operative i rapporteringsåret milepeler i feltets historie, forventet avslutningstidspunkt hvor/hvordan olje/gass blir levert Det skal også gis korte opplysninger om produksjonen på feltet: olje, gass, kondensat og vann historiske produksjonsdata og prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) Alle avvik fra gjeldende tillatelser eller krav skal rapporteres i kapittel 1 og det skal beskrives om avvikene er internt avviksbehandlet. Status for nullutslippsarbeidet Operatøren skal gi en kort og informativ beskrivelse av status for nullutslippsarbeidet for det aktuelle feltet. Blant annet: Feltvise planer og tiltak for nullutslipp innenfor kategoriene boring/brønnoperasjon, produksjon og rørledning Fremdriftsplan med tidsplan for når tiltakene planlegges implementert Forklaring av endringer i forhold til plan 17

18 Gjennomførte tiltak Iverksatte tiltak Forkastede tiltak, med begrunnelse, og eventuelt nye tiltak Informasjonen skal være kort og informativ. En tabellarisk oversikt over kjemikalier som i henhold til SFTs krav skal prioriteres for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (Handelsnavn) KAP II2 UTSLIPP FRA BORING Kapittelet skal gi opplysninger om boring med vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. Videre skal disponering av avfallet som genereres i forbindelse med boring beskrives. Akutt forurensning fra boring skal ikke rapporteres her, men under kap Større endringer i utslippene fra foregående år skal forklares. For brønner som bores over et årsskifte kan selskapene velge om de vil rapportere utslippene i rapporten for det året utslippet skjer eller i rapporten for det året brønnen ferdigstilles. Hvilken rapporteringsmåte som er valgt skal beskrives i utslippsrapporten. Mengde kaks/borevæske som slippes ut fra boring av fra topphullsseksjonen skal rapporteres. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Totalt forbruk av borevæske Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land for avfallsbehandling Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon 2 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m 3 ) Total mengde kaks generert Importert kaks fra annet felt (1) Eksportert kaks til annet felt (2) Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land (1) Dette er kaks med vedheng av borevæske som tas i mot fra f. eks en borerigg for injeksjon på feltet i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. 18

19 (2) Dette er kaks med vedheng av borevæske som leveres til en plattform for injeksjon i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. II-II2.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Totalt forbruk av borevæske Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land for avfallsbehandling Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m 3 ) Total mengde kaks generert Importert kaks fra annet felt (1) Eksportert kaks til annet felt (2) Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) (3) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks (3) (1) Dette er kaks med vedheng av borevæske som tas i mot fra f. eks en borerigg for injeksjon på feltet i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. (2) Dette er kaks med vedheng av borevæske som leveres til en plattform for injeksjon i stedet for at den sendes i land eller slippes ut. (3) Gjelder ved utslipp av kaks og kaksvedheng < 1 g/kg II-III2.3 Boring med syntetisk borevæske Tabell 2.5 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med syntetisk borevæske Brønnbane Totalt forbruk av borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land for avfallsbehandling Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m 3 ) Total mengde kaks generert Importert kaks fra annet felt (1) Eksportert kaks til annet felt (2) Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) (3) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks (3) (1) Dette er kaks med vedheng av borevæske som tas i mot fra f. eks en borerigg for injeksjon på feltet i stedet for at den sendes til land eller slippes ut. (2) Dette er kaks med vedheng av borevæske som leveres til en plattform for injeksjon i stedet for at den sendes i land eller slippes ut. (3) Gjelder ved utslipp av kaks og kaksvedheng < 1 g/kg eller etter særskilt tillatelse Boreavfall sendt til land kan gjenvinnes/gjenbrukes eller disponeres på annen måte. Endelig disponering av avfallet sendt til land skal beskrives i kapittel 9. 19

20 KAP III3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER Kapittelet skal gi opplysninger om hvilke utslippstrømmer feltet har og hvordan hver utslippstrøm renses. Dersom en stor andel av noen komponenter kommer fra enkelte utslippstrømmer skal dette angis. Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis. Ved utregninger av mengder skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsert vann. For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner skal det i dette kapittelet rapporteres samlet utslipp på feltet. Utslippstall for hver installasjon skal oppgis i kapittel 10; Vedlegg Ved større endringer i utslippene fra foregående år skal det gis en kort begrunnelse for endringene. Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel Utslipp av olje Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Felt Midlere oljeinnhold [mg/l] Totalt vannvolum [m 3 ] Olje til sjø [tonn] Oljeindeks (5) Dispergert olje(6) Oljeindeks (5) Dispergert olje(6) Injisert vann [m 3 ] Vann til sjø [m 3 ] Eksportert prod vann [m 3 ] Importert prod vann [m 3 ] Sum produsert (1) (1) (2) (2) vann Sum fortrengningsvann Sum drenasjevann Sum jetting (3) (3) (4) (4) Sum 1) Årsgjennomsnitt for oljeinnhold i produsert vann som slippes ut fra feltet. Oppgi om utslipp av olje med produsert vann inkluderer olje fra jetting. Hvis dette er tilfelle, skal rubrikken for oljekonsentrasjonen i utslipp fra jetting stå åpen 2) Mengden olje som slippes til sjø med produsert vann. Oppgi om utslipp av olje med produsert vann inkluderer olje fra jetting. Hvis dette er tilfelle, skal rubrikken for olje til sjø i utslipp fra jetting stå åpen 3) Vedheng av olje på sand fra jetteoperasjoner, oppgis som gram per kilo tørr masse 4) Utslippene av olje som vedheng på sand fra jetting skal rapporteres i denne rubrikken 5) Oljeindeks er det som måles med ISO metoden eller metoder kalibrert mot denne 6) Dispergert olje uttrykker verdien som er fremkommet tidligere med IR / freon kalibrert med feltspesifikk olje og er definert som oljeindeks korrigert med feltspesifikk faktor evt. målt direkte med alternativ metodikk. Vann i olje eksportert [m 3 ] Månedsoversikt for hver vanntype og hver installasjon skal oppgis i tabell Overskridelser på månedsbasis (40 mg/l) skal nevnes her i kapittel 3. Overskridelser per jetting (1 % per jobb) skal også nevnes her i kapittel 3. Måleprogrammet skal kort gjengis, inkludert: Analysefrekvens for olje i vann Aromatanalyser, frekvens Kontroll av analysemetode for olje i vann (analyse av uavhengig lab) Analyseprosedyrer for jetting 20

21 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER Utslipp av tungmetaller (tabell 3.2), aromater og alkylfenoler (tabell 3.3) skal beregnes på grunnlag av mengde vann sluppet ut. Vann som eksporteres eller reinjiseres skal ikke regnes med til disse utslippene. For felt som mottar vann fra andre felt/installasjoner, skal utslippene av dette vannet rapporteres her i kap. 3. Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Mengde produsert vann til sjø: X m 3 Tungmetaller Konsentrasjon(1) Utslipp [kg] Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Sum tungmetaller 1) Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Oppgi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren. I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene. Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i tungmetallutslipp med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares. 3.3 UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Forbindelser Konsentrasjon (1) Utslipp [kg] BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Sum BTEX PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen 21

22 C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Sum NPD Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Sum 16 EPA-PAH (med stjerne) Fenoler Organiske syrer Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer (når relevant) Sum Organiske syrer Radioaktivitet Ra 226 (2) (3) (1) Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Angi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren. (2) Konsentrasjonen angis i Bq/l (3) Utsluppet mengde angis i Bq I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene. Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i totalutslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år skal forklares. 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 22

23 Kapittelet skal gi opplysninger om forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Videre skal samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra de forskjellige funksjonsgruppene innenfor de ulike bruksområdene oppgis. Kjemikaliemengdene skal angis i tonn. Grensesnitt mellom installasjonene og samarbeid mellom operatører skal beskrives for felt hvor dette er aktuelt. Større endringer i kjemikaliebruk og -utslipp fra foregående år skal forklares. Forklaringen gis under tabellene for de aktuelle bruksområdene. For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i kapittel 4 rapporteres samlet for feltet. I kapittel 10.2, Vedlegg skal utslippene fra de enkelte installasjonene spesifiseres. Rapportering av de installasjonsspesifikke utslippene skal sees i sammenheng med og relateres til miljøovervåkingene. Operatøren skal kontrollere at tallene som oppgis i tabell stemmer med tallene angitt i tabell 4.1. Utslippstallene i kapittel 4 skal stemme med utslippstallene som angis i kapittel 5 og 6. Se OLFs veileder for definisjon av hvilke kjemikalier som skal inn under de ulike bruksområdene i kap Akutt forurensning av kjemikalier skal rapporteres under kap Ved bruk av beredskapskjemikalier skal mengde og bruksområde angis i rapporten. 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (1) Utslipp (1) Injisert (1) A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier (2) C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier (3) E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier (4) G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (5) H Kjemikalier fra andre produksjonssteder (6) K Reservoarstyring SUM 1) Oppgis med vann 2) Også kjemikalier som injiseres for å øke produksjonen. 3) Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstengning av rørledninger 4) Vaskemidler, BOP, hydraulikkvæsker, osv. 5) Flytforbedrere, hydrathemmere, korrosjonshemmere osv. 6) Kjemikalier som mottas fra andre produksjonssteder via prosesstrøm osv. En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til produksjonsmengder for feltet for de siste årene skal utarbeides hvis relevant. Figurene kan fremstilles med totalt utslipp og forbruk per produsert enhet. For rapportering av sporstoff vises til tabell 4.10 og BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i bore- og brønnoperasjoner Funksjonsgruppenummer Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert (2) Funksjonsgruppe (1) 23

24 Sum (1 )Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene. (2) Gjelder i tilfeller der kjemikaliene er tilbakeprodusert for så å bli injisert En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til antall brønnoperasjoner på feltet for de siste årene skal utarbeides hvis relevant. 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER Som for kap INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER Som for kap RØRLEDNINGSKJEMIKALIER Som for kap GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER Som for kap HJELPEKJEMIKALIER Som for kap KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN Som for kap Det gjøres spesielt oppmerksom på at kjemikalier som følger eksportstrømmen gjennom rørledning til andre installasjoner eller landanlegg skal rapporteres. 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER Som for kap BRUK OG UTSLIPP AV VANNSPORSTOFFER Bruk og utslipp av vannsporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres. På samme måte som for kap.4.2 skal bruk, utslipp og injeksjon beskrives. Mengdene angis i kg. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injeksjon (kg) 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Kapittelet skal angi utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Utslippene inndeles etter oppsettet vist i tabell 5.1. Dersom det rapporteres om utslipp av kjemikalier i kategorien tillates ikke sluppet ut skal det gis en forklaring på utslippet og refereres til gyldig utslippstillatelse. For hver av kjemikaliegruppene angitt under kap. 5.2 til 5.9 skal tabeller og spørsmål stilt i kap. 5.1 besvares. Prosentandelen av komponentene i produktene skal normaliseres til 100%. 24

25 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE Tabell 5.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter deres miljøegenskaper (6). Utslipp Kategori (1) Farge kategori Mengde stoff brukt [tonn] VANN Kjemikalier på PLONOR listen Stoff som er antatt å være eller er 1 arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (2) Liste over prioriterte kjemikalier som 2 omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 21 ( ) Bionedbrytbarhet < 20 % og log Pow 5 3 (3) Bionedbrytbarhet < 20 % og giftighet EC 50 4 eller LC mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60 6 %, logpow 3 og molekylvekt > 700, EC 50 eller LC mg/l (3) Uorganisk og EC 50 eller LC 50 1 mg/l 7 Bionedbrytbarhet < 20 % (3) 8 Mengde sluppet ut [tonn] Andre kjemikalier (4) Sum (5) Mengde kjemikalier rapportert i kategori 6, 7, 8 og andre kjemikalier som også står på OSPARs tainting liste 1) Kategori i tabell 5.1 relateres til kategori i tabell 6.1 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to tabellene. 2) Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser samt stoff med lignende effekter. Polymerer av stoffene skal også rapporteres under denne kategorien. 3) Data for nedbrytbarhet og bioakkumulering skal være ihht. godkjente tester for offshorekjemikalier. 4) Andre kjemikalier er de som faller utenfor kategoriene nevnt over i tabellen. 5) Sum skal stemme med tallet for kjemikalieutslipp rapportert i kap. 4. 6) Tabell skal ha samme form som tabell 5.1 Tabell 5.1: de ulike radene bør gis farge i henhold til SFTs klassifisering av offshorekjemikalier. Kategoriene overlapper for noen kjemikalier. Kjemikaliene skal ikke dobbeltrapporteres. For stoffer som ikke er PLONOR forbindelser skal flytdiagrammet benyttes for valg av hvilken kategori stoffene skal rapporteres under i tabell 5.1. Høyest prioriterte kategori først. Hormonforstyrrende stoffer Ja Rapporteres i kategori 1 Nei St.melding nr. 25 ( ) Ja Rapporteres i kategori 2 Nei Bionedbrytbarhet < 20 % og Log Pow 5 Ja Rapporteres i kategori 3 Nei 25

26 Bionedbrytbarhet < 20 % og giftighet EC 50 eller LC mg/l Ja Rapporteres i kategori 4. Nei Oppført på OSPARs til enhver tid gjeldende tainting liste Ja Rapporteres i kategori 5 Nei To av tre kategorier: bionedbrytbarhet < 60 % logpow 3 Ja Rapporteres i kategori 6 EC 50 eller LC mg/l Nei Uorganisk og EC 50 eller LC 50 1 mg/l Ja Rapporteres i kategori 7 Nei Bionedbrytbarhet < 20 % - Ja Rapporteres i kategori 8 Det skal lages en figur som viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell 5.1 til og med rapporteringsåret. 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER Under dette kapittelet skal kun utslipp av bore- og brønnkjemikalier rapporteres. På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av bore- og brønnkjemikalier beskrives og evalueres. Mao: - Utslipp fordelt i henhold til miljøegenskaper - Hva er oppnådd siden forrige år? - Hva forventes oppnådd i kommende år? Det anbefales at operatøren lager en figur som fordeler de totale utslippene innen bruksområdet frem til rapporteringsåret etter utslippenes miljøegenskaper. 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av produksjonskjemikalier beskrives og evalueres. 5.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av injeksjonsjonskjemikalier beskrives og evalueres. 5.5 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av gassbehandlingskjemikalier beskrives og evalueres. 5.6 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av rørledningskjemikalier beskrives og evalueres. 5.7 HJELPEKJEMIKALIER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av hjelpekjemikalier beskrives og evalueres. 5.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN 26

27 Det skal normalt sett ikke forekomme utslipp fra offshoreinstallasjonen i denne kategorien. Utslipp av flytforbedrere, korrosjonshemmere etc i eksportstrømmen fra andre installasjoner skal rapporteres under kap Dersom det har forekommet utslipp av kjemikalier som normalt ville gått med eksportstrømmen til andre installasjoner eller til landanlegg, skal det beskrives og evalueres her. 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder beskrives og evalueres VANNSPORSTOFFER På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av vannsporstoffer (tracere) beskrives og evalueres. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet danner grunnlaget for SFTs videre rapportering til OSPAR om kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. I tabell 6.1 skal alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over føres opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, skal også føres i tabell 6.1. Kapittel 6.1 kan inneholde konfidensielle opplysninger. SFT vil derfor unnta disse opplysningene fra offentlighet. Tabell 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Produk t Kate gori 2 Toksisitet 5 Miljøfarlig kompo nent 1 CAS -nr eller anne n id. 3 Operasjon / bruksområde 4 Bioakkum u- lerings pot. 6 Nedbryt barhet 7 Karsinoge n mutagen teratogen 8 Mengd e brukt 9 (kg) Mengd e sluppet ut 10 (kg) 1) Komponentens kjemiske navn 2) Kategori skal være i overensstemmelse med kategoriene i tabell 5.1. Eksempelvis er forbindelser med nedbrytbarhet <20 % gitt kategori 8 i tabell 5.1. Tilsvarende skal det i kategorikolonnen i tabell 6.1 anføres 6 for å forenkle koblingen med tabell ) CAS-nummer eller annen entydig identifikasjon 4) Beskriver hvor kjemikaliet brukes. Operasjonene spesifiseres som i kap ) EC50 or LC50 avhengig av hvilke arter som er testet. Testarten må spesifiseres. (SFT vil inntil videre ikke kreve denne rubrikken utfylt) 6) Log Pow skal være spesifikk for den miljøfarlige komponenten. 7) Bionedbrytbarhet i prosent i løpet av 28 dager (OECD 306 test protokoll) må være spesifikk for den miljøfarlige forbindelsen 8) Indiker om forbindelsen er karsinogen (K), mutagen (M) eller teratogen (T) med en bokstav. 9) Total mengde miljøfarlig forbindelse brukt 10) Ved beregning av mengden miljøfarlig forbindelse sluppet ut, må total mengde av blandet produkt, innhold av miljøfarlig forbindelse i produktet og andelen av produktet som slippes ut (målt eller beregnet) tas med i beregningene. Det er mulig å bruke mengde sluppet ut som beregnet i CHARM. Andelen released-formulas som beskrevet i CHARM kan brukes. 27

28 Straffetillegget på 10 % i CHARM modellen skal imidlertid ikke tas med i disse beregningene. Ved bruk av andre metoder skal disse beskrives. 6.2 FORBINDELSER SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN, ST.MELD. NR. 25 ( ), SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER En samlet oversikt over utslipp av forbindelser som står på Prioritetslisten i St meld. nr. 25 ( ) skal gis i de to neste tabellene, henholdsvis som tilsetninger og forurensninger i produkter Tabell 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter (kg) Stoff/komponent A (1) B C D E F G H Sum (kg) (2) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener (3) Alkylfenolforbindelser PAH Sum 1) Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1 2) Sum av komponent 3) Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her Beregning av utslippene foretas på grunnlag av komponentens normaliserte vektprosent (se kap. 5) og utslippet av kjemikaliet. Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra utslipp av gjengefett eller andre kjemikalier. Tabell 6.3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/komponent A (1) B C D E F G H Sum (kg) (2) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener (3) Alkylfenolforbindelser PAH Sum 1) Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1 2) Sum av komponent 3) Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her 28

29 Beregning av utslippene skal gjøres med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Hvis produktet er angitt til å inneholde trace (<100 ppm) av den aktuelle komponent skal 50 ppm brukes for utregning av mengde. Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Dette innebærer blant annet at det skal klargjøres hvorvidt rapporterte tungmetaller stammer fra forurensning i vektmateriale eller lignende. 7 UTSLIPP TIL LUFT For felt som ligger på grenselinjen til andre lands sokler skal det rapporteres utslipp i forhold faktiske utslipp fra innretninger plassert på norsk sokkel (geografisk splitt). Utslipp fra mellomliggende kompressorstasjoner og norske mottakerterminaler på rørledningssystemet skal også rapporteres. 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger rapporteres i tabell 7.1a. Tabellen skal også omfatte utslipp fra flyttbare innretninger som er tilknyttet en permanent plassert innretning med broforbindelse, dvs. virksomheten som er underlagt CO 2 -avgiftsloven. Utslipp fra frittgående flyttbare innretninger som borer utvinnings- og injeksjonsbrønner skal rapporteres i tabell 7.1b, dvs. virksomhet som er fritatt CO 2 -avgift. Utslipp fra operatørselskapets leteaktivitet fra flyttbare innretninger skal rapporteres etter samme mal som tabell 7.1b, men i egen rapport. For beregning av CO 2 utslipp fra gassturbiner og motorer skal brenngassens faktiske sammensetning, inklusive det naturlige innholdet av CO 2, legges til grunn. Opplysninger slik at de faktorer som er benyttet lett kan regnes ut skal være tilgjengelig i EW. Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde Mengde Utslipp luft flytende brenngass brennstoff [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] Fakkel Turbiner Motorer Fyrte kjeler Brønntest/ opprensking Andre kilder Sum alle kilder Dioksiner [kg] Utslipp sjø Fallout olje ved brønntest Tabell 7.1b: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger. Norsk andel i % Mengde Mengde Utslipp til luft Utslipp brennstoff brennstoff sjø 100 % [tonn] [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH Kilde [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] Motorer Oljevarmere Brønntest/ opprensking Andre kilder Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest 29