BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR/BNR 124/327 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN

Transkript

1 Innholdsfortegnelse SAKSLISTE - MØTE I FORMANNSKAPET DEN PS 31/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN PS 32/18 KLAGE PÅ JORDLOVSVEDTAK - FRADELING AV TUNBEBYGGELSEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 5 M.FL BNR. 21 M.FL I TYNSET KLAGE PÅ JORDLOVSVEDTAK - FRADELING AV TUNBEBYGGELSEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 5 M.FL BNR. 21 M.FL I TYNSET SÆRUTSKIFT AV FORMANNSKAPETS SAK 99/17 FORELØPIG KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 KOMMENTARER TIL FORELØPIG KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 UTFYLLENDE KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 KOMMENTARER TIL UTFYLLENDE KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 PS 33/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STRØMSENGBAKKEN, GNR 127 M.FL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STRØMSENGBAKKEN, GNR 127 M.FL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET - KART OVER EIENDOMMEN GNR. 127 M.GL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET PS 34/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - GNR/BNR 167/7 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - GNR/BNR 167/7 KART OVER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/7 KARTUTSNITT SOM VISER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/7 SAMT SØKERS ØVRIGE EIENDOM GNR/BNR 160/1 KART OVER SØKERS LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 132/1 M.FL. I MIDTRE GAULDAL PS 35/18 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR/BNR 167/294 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR/BNR 167/294 KART OVER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/294 I TYNSET KART OVER KONSESJONSSØKERS LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 1571 M.FL. I TYNSET PS 36/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - RAGNVALD VERDICH MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - RAGNVALD VERDICH PS 37/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JOHN HALVOR TÆRUD MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JOHN HALVOR TÆRUD PS 38/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JUUL-ARNE SINNERUD MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JUUL-ARNE SINNERUD PS 39/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NILS IVAR BØRLI MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NILS IVAR BØRLI PS 40/18 TILTAK I SØRSJØEN NATURRESEVAT - PREPARERE SKILØYPE - ODD ARNE RØNNING TILTAK I SØRSJØEN NATURRESEVAT - PREPARERE SKILØYPE - ODD ARNE RØNNING PS 41/18 BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON AVVIKENDE TAKFORM OG HØYDE GNR/BNR 39/494 BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON AVVIKENDE TAKFORM OG HØYDE GNR/BNR 39/494 B1 - DISPENSASJON.PDF D1 - SITUASJONSPLAN REV 1.PDF E1 - EOS A-41REV 2.PDF E2 - GARASJE PDF PS 42/18 BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR/BNR 124/327

2 BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR/BNR 124/327 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR7BNR 124/327 SITUASJONSKART, TEGNINGER SUPLERENDE OPPLSYNINGER BYGGESAK OVERSIKTSKART 1_10000 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER TYNSET KOMMUNE.PDF SVAR - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR/BNR 124/327 - HØRING

3 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00-15:00 Fondsstyret drøfting kulturfondsøknader Prosjekt tjenesteutvikling SAKLISTE Saksnr. 31/18 32/18 33/18 34/18 35/18 36/18 37/18 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN KLAGE PÅ JORDLOVSVEDTAK - FRADELING AV TUNBEBYGGELSEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 5 M.FL BNR. 21 M.FL I TYNSET SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STRØMSENGBAKKEN, GNR 127 M.FL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - GNR/BNR 167/7 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR/BNR 167/294 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 2

4 38/18 39/18 40/18 41/18 42/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON TILTAK I SØRSJØEN NATURRESEVAT - PREPARERE SKILØYPE BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON AVVIKENDE TAKFORM OG HØYDE GNR/BNR 39/494 BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - SAVALEN HESTESENTER - GNR/BNR 124/327 TYNSET, den Merete Myhre Moen (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 2

5 TYNSET KOMMUNE GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/315 Saksbehandler: Tone Bergfall MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Plan, byggesak og geodata informerer om status på kommunens planarbeid Til stede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Merete Myhre Moen Varaordfører Tone Hagen Medlem Stein Tronsmoen Medlem Per Hermann Køhn Hansæl FO Medlem Terje Hylen Medlem Margit Wang Medlem Berit Nordseth Moen Varamedlem Kjetil Lorentzen Per Hermann Køhn Hansæl Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 14

6 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 17/18 18/18 19/18 20/18 21/18 22/18 23/18 24/18 25/18 26/18 27/18 28/18 29/18 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD HYTTETUN FRA EIENDOMMEN GNR 71 BNR 265 I TYNSET SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM GNR/BNR 18/198 - JORDLOVEN SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - SKOG OG UTMARK - GNR 72 M.FL. BNR 103 M.FL. I TYNSET SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 4 M.FL. BNR. 159 M.FL. I TYNSET MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKNAD OM FRADELING AV TOMT FRA GNR/BNR 106/3 HØRING PÅ REVIDERT VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT GOKARTBANE SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING AV BUTIKK MED ALTERNATIVE MATVARER TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 2 av 14

7 30/18 SØKNAD OM STØTTE TIL GJENÅPNING AV CIRCLE K PÅ KVIKNE - ETABLERING AV KVIKNE AUTOSENTER TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 3 av 14

8 17/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /18 SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD HYTTETUN FRA EIENDOMMEN GNR 71 BNR 265 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Øyvind Hodal tillatelse til omdisponering og fradeling av en inntil ett dekar stor bebygd parsell fra sin landbrukseiendom gnr. 71 m.fl. bnr. 265 m.fl. i Tynset. Den bebygde parsellen er del av teigen gnr. 44 bnr. 540, og må tildeles nytt gnr/bnr samt sikres veirett via eksisterende adkomstveg til teigen. 2. Vedtaket omfatter inntil 1 daa dyrkbar mark med påstående hyttebebyggelse, og er fattet med hjemmel i jordloven, 9 og Vedtaket begrunnes med at fradelingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene i landbruket. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Øyvind Hodal tillatelse til omdisponering og fradeling av en inntil ett dekar stor bebygd parsell fra sin landbrukseiendom gnr. 71 m.fl. bnr. 265 m.fl. i Tynset. Den bebygde parsellen er del av teigen gnr. 44 bnr. 540, og må tildeles nytt gnr/bnr samt sikres veirett via eksisterende adkomstveg til teigen. 2. Vedtaket omfatter inntil 1 daa dyrkbar mark med påstående hyttebebyggelse, og er fattet med hjemmel i jordloven, 9 og Vedtaket begrunnes med at fradelingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene i landbruket. TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 4 av 14

9 19/18 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM GNR/BNR 18/198 - JORDLOVEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir foreningen Tron ungdomssenter tillatelse til fradeling av den 129,5 dekar store grunneiendommen gnr. 18 bnr. 198 i Tynset, på følgende måte: Den bebygde tundelen av parsellen deles fra på inntil 2 dekar stor tomt, og omdisponeres til fritidsformål. Omdisponeringen berører ca. 800 m 2 dyrkajord. Parsellen gis nytt matrikkelnummer, samt sikres veirett. Det øvrige arealet i teigen videreselges med tilliggende rettigheter til gårdsbruk i aktiv drift i området. 2. Så raskt som mulig etter at oppmåling og kartforretning er utført settes det vilkår for at de fradelte parsellene skal videreselges. Frist for videresalget settes til 1. september Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gårdsbruk i drift, sikre bosetting, samt at delingen ivaretar kulturlandskapet og hensynet til vern av arealressursene. Behandling: Kjetil Lorentzen, KrF, ble erklært habil. Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Saken utsettes. Forslaget fra Tronsmoen falt med 3 mot 4 stemmer. Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Endring punkt 1, kulepunkt 1: inntil 3,1 daa stor tomt, og Tillegg: Nytt punkt 4: Det forutsettes full rasjonalisering av eiendommen. Forslaget fra Tronsmoen punkt 1, kulepunkt 1 enstemmig vedtatt. Forslaget fra Tronsmoen nytt punkt 4 falt med 3 stemmer mot 4. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir foreningen Tron ungdomssenter tillatelse til fradeling av den 129,5 dekar store grunneiendommen gnr. 18 bnr. 198 i Tynset, på følgende måte: Den bebygde tundelen av parsellen deles fra på inntil 3,1 daa stor tomt, og omdisponeres til fritidsformål. Omdisponeringen berører ca. 1,6 daa dyrkajord. Parsellen gis nytt matrikkelnummer, samt sikres veirett. Det øvrige arealet i teigen videreselges med tilliggende rettigheter til gårdsbruk i aktiv drift i området. 2. Så raskt som mulig etter at oppmåling og kartforretning er utført settes det vilkår for at de fradelte parsellene skal videreselges. Frist for videresalget settes til 1. september TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 5 av 14

10 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gårdsbruk i drift, sikre bosetting, samt at delingen ivaretar kulturlandskapet og hensynet til vern av arealressursene. 20/18 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - SKOG OG UTMARK - GNR 72 M.FL. BNR 103 M.FL. I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Erling Birger Semmingsen konsesjon på erverv av skogeiendommen gnr. 72 bnr. 103 og gnr. 91 bnr. 193 i Tynset kommune, inkludert de rettigheter og forpliktelser som tilligger eiendommen. Avtalt pris for eiendommen er kr Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med konsesjonssøkers landbrukseiendom gnr. 135 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Erling Birger Semmingsen konsesjon på erverv av skogeiendommen gnr. 72 bnr. 103 og gnr. 91 bnr. 193 i Tynset kommune, inkludert de rettigheter og forpliktelser som tilligger eiendommen. Avtalt pris for eiendommen er kr Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med konsesjonssøkers landbrukseiendom gnr. 135 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser. 21/18 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 4 M.FL. BNR. 159 M.FL. I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ute Sturm og Ingo Kommnick konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømbu, gnr/bnr 4/159 m.fl. i Tynset, inkludert eiendommens rettigheter og forpliktelser. Følgende matrikkelnummer inngår i ervervet gnr. 3 bnr. 42, samt gnr. 4 bnr. 2, 36, 159, 164 og 169 i Tynset kommune. Avtalt pris for eiendommen er kr TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 6 av 14

11 2. Det er et vilkår for konsesjon at søkerne fra vedtak om konsesjon er gitt 15. februar 2018, fortsetter å bebo eiendommen i minimum 5 år. 3. Det er videre et vilkår for konsesjon at driveplikten opprettholdes. Ved eventuell utleie av dyrkajorda skal kopi av 10-årig leiekontrakt sendes kommunen. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet samsvarer med konsesjonslovens bestemmelser. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ute Sturm og Ingo Kommnick konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømbu, gnr/bnr 4/159 m.fl. i Tynset, inkludert eiendommens rettigheter og forpliktelser. Følgende matrikkelnummer inngår i ervervet gnr. 3 bnr. 42, samt gnr. 4 bnr. 2, 36, 159, 164 og 169 i Tynset kommune. Avtalt pris for eiendommen er kr Det er et vilkår for konsesjon at søkerne fra vedtak om konsesjon er gitt 15. februar 2018, fortsetter å bebo eiendommen i minimum 5 år. 3. Det er videre et vilkår for konsesjon at driveplikten opprettholdes. Ved eventuell utleie av dyrkajorda skal kopi av 10-årig leiekontrakt sendes kommunen. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet samsvarer med konsesjonslovens bestemmelser. 22/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: RAGNVALD VERDICH Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ragnvald Verdich dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter og ATV med belter, til transport av proviant, materialer og utstyr for vedlikehold av seterhus på Støsætra. Transporten vil på barmark følge kjørespor fra Nedre Dølvad til Støsætra, og på snødekket mark følge ubrøyta bilveg fra Orkelbogen til Nedre Dølvad, og videre etter kjørespor. Alternativ trasé vinterstid er fra brøyta vei ved Storinnsjøen, på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og videre etter Støsetereien til Støsetra. Grunnet omfattende kjøreskader i bløte myrpartier skal alt tyngre utstyr som materialer og lignende transporteres inn med snøskuter på frossen og snødekket mark 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Barmark Tillatelsen gjelder bruk av ATV med belter eller annet beltegående kjøretøy Det gis dispensasjon til én tur på barmark hver sesong i perioden Det skal ikke kjøres etter 31. oktober hvert år TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 7 av 14

12 Det skal føres kjørebok som fylles ut før hver tur. Kjørebok skal leveres Tynset kommune etter endt barmarkssesong, senest 1. november Kjøreskader fra tidligere transporter skal forsøkes flates ut ved at det kjøres slik at kanter og rygger på tidligere og nye kjøreskader blir klemt ned. På denne måten kan de gro igjen og bli borte etter hvert Snødekket mark Tillatelsen gjelder bruk av snøskuter på frossen og snødekket mark Det gis dispensasjon til inntil tre turer hver vintersesong, fra vårsesongen 2018 til april er stoppdato det enkelte år, eller 2. påskedag dersom denne kommer senere Det skal føres kjørebok ved hver tur. Kjøreboka fylles ut før hver tur. Kjørebok skal leveres Tynset kommune etter endt vintersesong, senest 1. juni Felles Dispensasjonen medbringes under kjøringa, i tilfelle kontroll Førere er Rune Storli, Per Olav Lyngstad og Rangvald Verdich All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker Dersom det oppdages villrein under kjøringa skal all transport umiddelbart stanses, og kjørerute legges slik at eventuell villrein i området forstyrres minst mulig 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. Behandling: Rådmannens innstilling falt enstemmig. 23/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: KJELL SCHÄRER Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kjell Schärer dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Bjørgan Søndre på Kvikne, langs Plasseterveien til seter ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 8 av 14

13 Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kjell Schärer dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Bjørgan Søndre på Kvikne, langs Plasseterveien til seter ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. 24/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: ARNE INGVAR NYMOEN Rådmannens innstilling: TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 9 av 14

14 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Arne Ingvar Nymoen dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Didrikshaug på Kvikne, langs Plasseterveien til seter ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. desember april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Arne Ingvar Nymoen dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Didrikshaug på Kvikne, langs Plasseterveien til seter ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. desember april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 10 av 14

15 25/18 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: CONRAD SCHÄRER Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Conrad Schärer dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Utgård på Kvikne, langs Plasseterveien til seter og jaktbuer ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Conrad Schärer dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, samt materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge ubrøyta vei fra Utgård på Kvikne, langs Plasseterveien til seter og jaktbuer ved Grønntjønnan. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november april vintersesongene 2017/18, 2018/19 og 2019/20 Det gir tillatelse til fire turer i året Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 11 av 14

16 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus i aktiv landbruksdrift er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter. 26/18 SØKNAD OM FRADELING AV TOMT FRA GNR/BNR 106/3 Rådmannens innstilling: Søknad fra Svein Støre Dolven om dispensasjon til fradeling av en parsell på 2000 m2 fra eiendommen gnr/bnr 106/3 som omsøkt jfr. plan- og bygningslovens 19-2 avslås. Avslaget begrunnes med at søknaden om dispensasjon tilsidesetter planbestemmelsene i vesentlig grad. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknad fra Svein Støre Dolven om dispensasjon til fradeling av en parsell på 2000 m2 fra eiendommen gnr/bnr 106/3 som omsøkt jfr. plan- og bygningslovens 19-2 avslås. Avslaget begrunnes med at søknaden om dispensasjon tilsidesetter planbestemmelsene i vesentlig grad. 27/18 HØRING PÅ REVIDERT VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK Rådmannens innstilling: Formannskapet slutter seg til framlagte vegnettsplan med følgende forslag til endringer: Lokal adkomstvei Fv. 715 Åkrann x Midtmoen Rv. 3 oppgraderes til funksjonsklasse D, omkjøringsvei for nasjonal veg Rv. 3. Jernbaneundergangen på Fv. 30 samt rundkjøringa i krysset Fv. 30 Tynset x Fv. 681 Tolga grense må prioriteres høyt for å fjerne kritisk flaskehals for tungtrafikk ved omkjøring for Rv. 3. Endringene begrunnes med behovet for å sikre framkommelighet for nasjonal hovedveg. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 12 av 14

17 Vedtak: Formannskapet slutter seg til framlagte vegnettsplan med følgende forslag til endringer: Lokal adkomstvei Fv. 715 Åkrann x Midtmoen Rv. 3 oppgraderes til funksjonsklasse D, omkjøringsvei for nasjonal veg Rv. 3. Jernbaneundergangen på Fv. 30 samt rundkjøringa i krysset Fv. 30 Tynset x Fv. 681 Tolga grense må prioriteres høyt for å fjerne kritisk flaskehals for tungtrafikk ved omkjøring for Rv. 3. Endringene begrunnes med behovet for å sikre framkommelighet for nasjonal hovedveg. 28/18 SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT GOKARTBANE Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune bevilger kr til Nord-Østerdal Motorsport. Beløpet skal benyttes som delfinansiering av nødvendig planarbeid for etablering av felles baneareal for NAFs øvingsbane og gokartbane. 2. Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. Behandling: Terje Hylen, H, ble erklært habil. Endringsforslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: 1. Tynset kommune bevilger kr til Nord-Østerdal Motorsport. Forslaget fra Tronsmoen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune bevilger kr til Nord-Østerdal Motorsport. Beløpet skal benyttes som delfinansiering av nødvendig planarbeid for etablering av felles baneareal for NAFs øvingsbane og gokartbane. 2. Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. 29/18 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING AV BUTIKK MED ALTERNATIVE MATVARER Rådmannens innstilling: Søknaden om støtte til etablering av butikk med mat for innvandrere imøtekommes med TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 13 av 14

18 kr Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. Behandling: Endringsforslag fra uavhengig representant Berit Nordseth Moen: Søknaden om støtte til etablering av butikk med mat for innvandrere møtekommes med kr Forslaget fra Nordseth Moen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknaden om støtte til etablering av butikk med mat for innvandrere imøtekommes med kr Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. 30/18 SØKNAD OM STØTTE TIL GJENÅPNING AV CIRCLE K PÅ KVIKNE - ETABLERING AV KVIKNE AUTOSENTER Rådmannens innstilling: Søknaden om støtte til gjenåpning av Circle K på Kvikne og til etablering av Kvikne Autosenter AS imøtekommes med et tilskudd på kr Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. Behandling: Terje Hylen, H, ble erklært inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknaden om støtte til gjenåpning av Circle K på Kvikne og til etablering av Kvikne Autosenter AS imøtekommes med et tilskudd på kr Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon på faktiske utgifter foreligger. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 14 av 14

19 KLAGE PÅ JORDLOVSVEDTAK - FRADELING AV TUNBEBYGGELSEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 5 M.FL BNR 21 M.FL I TYNSET Arkiv: GAR 5/21 Arkivsaksnr.: 17/977 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Kortversjon av saken: Formannskapet i Tynset ga den , sak 99/17 Jon Harald Nybroen samtykke til oppdeling av landbrukseiendommen gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tylldalen i Tynset. Vedtaket innebar at eiendommens bebyggelse på inntil 3,5 dekar tunareal ble omdisponert til boligformål, og at de resterende landbruksarealene med eventuelle rettigheter ble videresolgt som tillegg til eiere av aktivt drevne gårdsbruk i området innen Innen klagefristen kom det klage på formannskapets vedtak fra søkerens datter. Klagens innhold er vurdert, og rådmannen har konkludert med at det ikke foreligger nye momenter av betydning i klagen. Rådmannen innstiller på at klagen ikke imøtekommes, og at formannskapet opprettholder sitt tidligere vedtak i sak 99/17. Vedlegg 1. Særutskrift av formannskapets sak 99/17, vedtatt Preliminær (foreløpig) klage på vedtak i formannskapets sak 99/17, fra Bistand Stein Egil Raassum, på vegne av Siw Jeanett Ljøner, datert Kommentarer til innkommet klage på formannskapets vedtak i sak 99/17 fra advokat Berit V J Stubsjøen, på vegne av Jon Harald Nybroen, datert Utfyllende klage på vedtak i formannskapets sak 99/17 fra Deloitte Advokatfirma AS, på vegne av Siw Jeanett Ljøner, datert 20. oktober Kommentarer til utfyllende klage på fradelingsvedtak i formannskapets sak 99/17 fra advokatfirmaet Consensus ANS v/advokat Lars Østby-Deglum, på vegne av Jon Harald Nybroen, datert Andre dokumenter i saken 1. Søknad om fradeling av tunbebyggelsen fra gnr/bnr 5/21 - jordlovsbehandling, datert Foreløpig svar på søknad om fradeling av tunbebyggelsen fra gnr/bnr 5/21 - jordlovsbehandling, datert Søknad om fradeling av tunbebyggelsen, gnr 5 bnr 21, i Tynset - jordlovsbehandling, datert Klage på formannskapsvedtak sak 99/17, datert Foreløpig svar på klage på formannskapets vedtak i sak 99/17 den , datert Begjæring om kopi av søknad om konsesjon, datert Innsyn i gjenpart av kjøpekontrakt - ref. 17/977-11, datert Vedrørende forespørsel om innsyn i kopi av kjøpekontrakt, datert Utfyllende klage på vedtak - fradeling av tunbebyggelsen fra gnr/bnr 5/21 - jordlovsbehandling, datert Vedrørende utfyllende klage på formannskapets vedtak i sak 99/17 - fradeling av tunbebyggelsen på gnr/bnr 5/21 m.fl. i Tynset, datert Bytte av advokat og utsatt svarfrist - fradeling av tunbebyggelsen fra gnr/bnr 5/21 - jordlovsbehandling, datert

20 12. Vedrørende forespørsel om utsatt svarfrist på utfyllende klage på formannskapets vedtak i sak 99/17 - fradeling av tunbebyggelsen på gnr/bnr 5/21 m.fl. i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til: Deloitte advokatfirma AS v/advokatfullmektig Trond Eivind Johnsen, representant for Siw Jeanett Ljøner Advokatfirmaet Consensus ANS v/advokat Lars Østby-Deglum, representant for Jon Harald Nybroen Kopi til: Advokatkonsult v/advokat Berit V J Stubsjøen, representant for Mali Hagen Hogstad og Ronny Hogstad Saksopplysninger Tynset formannskap fattet den , sak 99/17, følgende vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Jon Harald Nybroen samtykke til oppdeling av driftsenheten gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tynset. Gardsbebyggelsen på inntil 3,5 dekar tunareal omdisponeres til boligformål. Den bebygde parsellen gis nytt gnr./bnr, og arealformålet skal fortsatt være LNF-formål. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens øvrige areal av fulldyrka jord-, skog- og utmarksteiger, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området innen 01. januar Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og omfatter inntil 0,5 dekar fulldyrka jord og inntil 0,7 dekar dyrkbar mark. 4. Vedtaket begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed gi grunnlag for fortsatt bosetting. Delingen anses å ivareta hensynet til vern av arealressursene Tynset kommune mottok den en preliminær (foreløpig) klage på formannskapets vedtak fra Siw Jeanette Ljøner, representert ved Bistand Stein Egil Raassum. Siw Jeanette Ljøner er datter av Jon Harald Nybroen, og har odelsrett til eiendommen. Det ble i denne foreløpige klagen bedt om utsatt klagefrist for innsending av en mer utdypende klage. I svarbrev fra kommunen, datert , ble det slått fast at Siw Jeanett Ljøner ikke har klagerett i saken gjennom sin odelsrett. Kommunen innrømmet henne imidlertid å ha «rettslig klageinteresse» i saken siden delingsvedtaket i formannskapets sak 99/17 innebærer at hun som odelsberettiget mister muligheten til å overta odelseiendommen med bygninger. I samme skriv ble forespørselen om en forlenget klagefrist innvilget. Kommentarer til foreløpig klage Samme dag, , oversendte kommunen den foreløpige klagen på delingsvedtaket til Jon Harald Nybroen v/advokat Berit V J Stubsjøen i Advokatkonsult. Gjennom skrivet ble søker orientert om den innkomne klagen, og gitt anledning til å komme med eventuelle kommentarer til denne.

21 Kommunen mottok kommentarer til den foreløpige klagen i skriv datert fra advokat Berit V J Stubsjøen. Kommentarene ble sendt på vegne av både søker Jon Harald Nybroen, og aktuelle kjøpere av eiendommens landbruksarealer Mali Hagen Hogstad og Ronny Hogstad. I sine kommentarer skriver advokat Berit V J Stubsjøen at formannskapets vedtak bør opprettholdes, da en oppdeling av eiendommen innebærer en løsning som totalt og samfunnsmessig sett er bedre enn om eiendommen opprettholdes som i dag. Eiendommens bebyggelse og ressurser tilsier at dens avkastningsevne er ytterst beskjeden. Videre anføres det at eiendommen gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i realiteten har tjent som en ren boligeiendom i snart 40 år, og at delingssamtykket kun innebærer en formalisering av dagens realitet (se vedlegg 3). Utfyllende klage Klager Siw Jeanett Ljøner skiftet advokat i oktober 2017, og kommunen mottok utdypende klage fra Deloitte Advokatfirma AS den , dvs. innenfor den satte klagefristen. I den utfyllende klagen begjæres kommunens vedtak opphevet, da klager mener at vedtaket bygger på feil forutsetninger. En stor del av argumentasjonen går på at kommunen ikke har forsøkt å avklare odelsspørsmålet på eiendommen i forbindelse med behandlingen av delingssaken, og at saken derfor er for dårlig utredet. I den forbindelse vises det også til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt (se vedlegg 4). Innholdet i den utfyllende klagen beskrives nærmere og diskuteres under sakvurderingen. Kommentarer til utfyllende klage Den utfyllende klagen ble den oversendt søker v/advokat Berit V J Stubsjøen, for eventuelle ytterligere kommentarer, med svarfrist Grunnet helsemessige årsaker ønsket advokat Berit V J Stubsjøen å overføre oppdraget til advokat Lars Østby-Deglum i advokatfirmaet Consensus ANS. Kontakt dem imellom ble opprettet den , og advokat Berit V J Stubsjøen oversendte saksdokumentene allerede den Av ulike uheldige omstendigheter mottok ikke advokat Lars Østby-Deglum disse saksdokumentene før den , dvs. etter fristen for innsending av eventuelle ytterligere kommentarer til kommunen. Grunnet de beviselige uheldige omstendighetene rundt advokatskiftet, ga Tynset kommune i brev datert , advokat Lars Østby-Deglum utsatt frist fram til med å sende inn eventuelle kommentarer til klagen. Kommunen mottok utfyllende kommentarer til klagen fra advokatfirmaet Consensus ANS den I sine kommentarer viser advokat Lars Østby-Deglum til kommunens vedtak, og mener vedtaket er korrekt både av hensyn til jordlovens bestemmelser og politiske føringer for styrking av landets jordbruksressurser. Videre legges det i kommentarene vekt på sakens forhistorie, forholdet mellom vedtak og lovhjemmel og mulige odelssøksmål, og advokaten kommenterer også Høyesteretts avgjørelse i den nevnte dommen i Rt (se vedlegg 5). Videre saksgang/behandling Kommunen sendte den brev til partene i saken ved deres respektive advokater, hvor det ble opplyst at klagen ville ble lagt fram for politisk behandling i Tynset formannskap i februar eller mars Siw Jeanett Ljøners advokat fikk for øvrig oversendt skriv med innkomne kommentarer fra Jon Harald Nybroens to advokater, både til den foreløpige og til den utfyllende klagen på delingsvedtaket, til orientering.

22 Saksvurdering Foreløpig klage I den foreløpige klagen fra Bistand, Stein Egil Raassum, datert , avviser klageren formannskapets vedtak i sak 99/17. Kommunens vedtak blir begjært tilsidesatt inntil odelssøksmål er fremmet. Videre blir det begjært utsettelse av klagebehandlingen på formannskapets vedtak i sak 99/17 fram til 7. mars 2018, dvs. 6 måneder etter at klager ble gjort kjent med vedtaket i Tynset formannskap den , sak 99/17 (vedlegg 2). Utfyllende klage Den utfyllende klagen, datert , fra Deloitte Advokatfirma AS starter med å vise til den tidligere innleverte preliminære klagen fra Bistand, Stein Egil Raassum, og kommunens svar på denne. Deretter vises det til bakgrunnen for vedtaket, dvs. innholdet i kommunens påklagede vedtak i sak 99/17. Klagens avsnitt Begrunnelse for klagen åpnes med at klager begjærer kommunens vedtak i sak 99/17 opphevet fordi det bygger på feil forutsetninger. Det påpekes at kommunens begrunnelse om at delingen vil styrke eksisterende gårdsbruk i drift og dermed gi grunnlag for fortsatt bosetting, er tatt på sviktende grunnlag ettersom den delen som skal styrke eksisterende bruk vil bli løst på odel av klager. Siw Jeanett Ljøner er eldste barn av eier Jon Harald Nybroen, og i klagen påpekes det at det ikke er aktuelt for henne å si fra seg odelsretten til eiendommen. Som en følge av dette vil hun gjøre odelsretten gjeldende mot enhver eventuell ny eier av eiendommen. Virkningen av vedtaket vil derfor bli en svekkelse av både eksisterende gårdsbruk i drift og grunnlaget for fortsatt bosetting. Det vises i den forbindelse til odelslovens ulike bestemmelser om odelseiendommer, odelsrett og odelsløsning, og deretter en beskrivelse av de negative virkningene av at odelsretten benyttes av klager. I et eget avsnitt i klagen er det påpekt at en delingssak etter jordloven 12 skal vurderes i lys av landbruksmessige forhold som faller inn under formålsparagrafen i jordloven, 1. I den forbindelse mener klager at kommunen skulle ha vurdert odelsrettens innvirkning på de forutsetningene som ble satt for vedtaket, dvs. vilkåret om salg av landbruksarealene til naboeiendommer i drift. Det hevdes at så lenge dette ikke er gjort, har ikke kommunen gjort de nødvendige vurderinger som kreves i en slik delingssak. I klagen står det videre at hvis kommunen hadde ønsket å avklare odelsspørsmålet i saksbehandlingen kunne kommunen ha «oppfordret eier» til å framsette tilbud til odelsberettiget, jf. odelsloven 20. Videre påstås det at når dette ikke ble gjort er saken for dårlig utredet, jf. forvaltningsloven 17, hvor det står om forvaltningsorganets plikt til å sørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». I denne forbindelse viser klager til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt Klager konkluderer med at Høyesteretts avgjørelse i den nevnte saken tilsier at kommunen må ha bygget sitt vedtak i sak 99/17 på gale forutsetninger, og at konsekvensene av at odelsretten vil bli benyttet skulle vært med i vurderingen. Klager mener derfor at vedtaket bygger på sviktende forutsetninger, og at det derfor ikke kan opprettholdes. Klagen avsluttes med at klager må tilkjennes saksomkostninger, jf. Forvaltningsloven 36, første ledd. Det vises for øvrig til vedlegg 4 i sin helhet.

23 Rådmannens kommentarer og vurdering av innkommen klage I kommunens behandling av søknad om deling av landbrukseiendommen gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tynset, er det lagt vekt på jordlovens bestemmelser, 1, 9 og 12, rundskriv M- 1/2013 fra det kongelige Landbruks- og Matdepartement, samt kommunens vedtatte retningslinjer for behandling av jordlovssaker. Kommunen har i sin behandling lagt vekt på å opplyse saken best mulig før vedtak ble fattet, jf. Forvaltningsloven 17. Det er gitt opplysninger om eiendommens totalareal, bebyggelsen på eiendommen, planstatusen for området som omfattes av søknaden, formålet med fradelingen og hvordan eventuelle rettigheter tilknyttet eiendommen skal fordeles mellom fradelt areal og gjenværende eiendom. Det er videre lagt ved kart over både det omsøkte tunet og hele eiendommen, gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tynset. I vurderinga av delingssaken har kommunen blant annet lagt til grunn jordlovens 12, tredje avsnitt som sier følgende: «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Søknaden er vurdert ut fra lovens formål om en tjenlig og variert bruksstruktur, hensynet til arealressursene, driftsmessige gode løsninger og eventuelle drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ut fra en helhetlig vurdering har kommunen konkludert med at omsøkte deling samsvarer godt med de landbrukspolitiske føringene i lovverket. Kommunen har videre lagt til grunn føringene i rundskriv M-1/2013, pkt Andre hensyn, tredje punktum, som sier følgende om vurdering etter 12 i Jordloven: «Formuleringen «mellom anna» i tredje punktum viser at oppramsingen ikke er uttømmende. For at det ikke skal være tvil om hva som kan trekkes inn går det fram av tredje punktum at det ved vurderingen av hva som er en tjenlig variert bruksstruktur også kan legges vekt på «andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Det innebærer at det ved vurderingen etter tredje ledd ikke kan tas hensyn til andre momenter enn de som faller inn under 1 i jordloven. Andre samfunnshensyn, for eksempel hensynet å skaffe tomter til næringsvirksomhet som ikke er landbruk, faller utenfor tredje ledd. Slike bruksendringer må skje gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven hvis jordloven 12 tredje ledd er til hinder for delingen. Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Det betyr at det kan tas hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Det kan for eksempel være tale om å hindre tap og skader på kulturminner og kulturmark. Det at fradeling berører eventuelle odelsrettshavere, er ikke relevant å ta med i vurderingen. Delingssaken skal vurderes i lys av landbruksmessige forhold som faller inn under formålsparagrafen i jordloven 1. Odelsrettshavere kan imidlertid ha en klagerett, jf. punkt 4.3. (rådmannens utheving)

24 Det er en objektiv faglig vurdering som skal foretas. Subjektive hensyn kan i høyden få betydning dersom avgjørelsen ellers byr på tvil.» Dette innebærer at påstanden i klagen om at kommunen skulle ha vurdert odelsrettens innvirkning på de forutsetninger/vilkår som ble satt for vedtaket, eller at odelsrettsspørsmålet burde vært avklart i kommunens saksbehandling, ikke er relevante. Avklaring rundt disse spørsmålene hører ikke hjemme i behandlingen av delingssaken. Odelsrett og løsning av en eiendom på odel er en ren privatrettslig sak. For å kreve en eiendom på odel, må man ta ut stevning ved tingretten og få dom på at eiendommen skal skjøtes over mot odelstakst. Det er denne rettssaken som kalles en løsningssak. Når en eventuell ny eier har tinglyst skjøte på eiendommen, så har de odelsberettigede seks måneder på å ta ut stevning om odelsløsning. Verken aktuelle kjøpere eller kommune har plikt til å varsle de odelsberettigede om et salg. I enkelte tilfeller kan domstolene nekte odelsløsning i sak, selv om den som ønsker å løse har best odel. Odelsloven 21 bestemmer at odelsløsning kan nektes hvis det er klart urimelig. Dette er et strengt krav. Et typisk tilfelle kan være der et yngre barn har hjulpet til på gården og nå overtatt den fra foreldrene, mens det eldre barnet har flyttet hjemmefra og har et annet yrke. Da kan retten nekte det eldre barnet å løse gården fra det yngre. Ved lovendringen 1. juli 2009 ble adgangen til å nekte løsning utvidet til å gjelde også der den nye eieren ikke er eierens yngre barn. Urimelighetsregelen kan brukes til fordel for en ny eier lenger ut i odelsrekkefølgen, eller overfor en som ikke har odelsrett. I klagen er det argumentert med de negative virkningene som følger av at klager uansett vil gå til løsningssak mot alle eventuelle nye eiere av eiendommens arealer. Ovenstående innebærer imidlertid at en odelsberettiget ikke nødvendigvis når fram i enhver løsningssak. De nevnte negative virkningene som er opplistet i klagen kan derfor ikke tillegges reell vekt i en sak hvor kommunen setter vilkår om videresalg av arealer i en delingssak, med begrunnelse om at dette vil styrke både andre landbrukseiendommer og bosettingen i et område. I rundskriv M-1/2013 står det at det i delingssaker hvor kommunen mottar søknad om fradeling av bebyggelsen på landbrukseiendom og hvor eiers intensjon er å selge resten av eiendommen som tilleggsjord, i noen tilfelle, av hensyn til partene, vil være riktig å orientere søker om tilbudsregelen i odelsloven 20. Dette er ikke gjort i forbindelse med kommunens behandling av denne delingssaken. Kommunen er imidlertid ikke pliktig til orientere partene om tilbudsregelen i odelsloven, og det er uansett ikke kommunens oppgave «å oppfordre» søker til å benytte den nevnte tilbudsregelen i odelsloven, slik det skrives i klagen. I delingssøknaden til kommunen har søker klargjort sitt formål med søknaden. Søker vil fortsette å bo på eiendommens gårdstun, men videreselge eiendommens landbruksarealer med det formål å styrke eksisterende gårdsbruk i aktiv drift i Tylldalen. Dette er forhold søker også ga klart uttrykk for da saksbehandler var på befaring av eiendommen sommeren At søker ikke har hatt noe ønske om å overdra landbrukseiendommen, gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tynset til sin eldste datter Siw Jeanette Ljøner, bekreftes gjennom vedleggene til kommentarskrivet fra advokat Lars Østby-Deglum, datert (se vedlegg 5). Vedleggene viser korrespondansen mellom søker og hans eldste datter som beskriver

25 søkerens opprinnelige planer for framtidig eierskap på eiendommen, gnr. 5 m.fl. bnr 21 m.fl. i Tynset. Dette er imidlertid privatrettslige forhold som ikke ligger under kommunens myndighetsområde, og som kommunen heller ikke har vektlagt i sin behandling av delingsspørsmålet. Etter rådmannens vurdering har det forhold at kommunen ikke har orientert søker om tilbudsregelen i odelsloven 20, uansett ikke hatt noen betydning for utfallet av saken. Når det gjelder klagens henvisning til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt , avviser rådmannen klagens påstand om at denne avgjørelsen tilsier at vedtaket i sak 99/17 i Tynset formannskap er bygd på gale forutsetninger. Rådmannens oppsummering/konklusjon Rådmannen mener at kommunen i sin behandling av søknad om deling av landbrukseiendommen gnr. 5 m.fl. bnr. 21 m.fl. i Tynset har oppfylt kravet til å opplyse sak 99/17 best mulig før vedtak ble fattet i Tynset formannskap den Klager sin begjæring om oppheving av kommunens vedtak i sak 99/17, fordi vedtaket bygger på feil forutsetninger, tilbakevises dermed. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det ikke framkommer nye opplysninger i Siw Jeanett Ljøner sin klage som tilsier omgjøring av formannskapets vedtak i sak 99/17. Rådmannen innstiller derfor på at klagen ikke imøtekommes, og at saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, tar ikke klagen fra Siw Jeanett Ljøner, datert /20, til følge. 2. Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 99/17 3. Klagen oversendes Fylkesmannen i Hedmark, som klageinstans, for endelig avgjørelse.

26 Vedlegg for KLAGE PÅ JORDLOVSVEDTAK - FRADELING AV TUNBEBYGGELSEN PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR 5 M.FL BNR. 21 M.FL I TYNSET: SÆRUTSKIFT AV FORMANNSKAPETS SAK 99/17 FORELØPIG KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 KOMMENTARER TIL FORELØPIG KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 UTFYLLENDE KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17 KOMMENTARER TIL UTFYLLENDE KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 99/17

27 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STRØMSENGBAKKEN, GNR 127 M.FL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET SØKER: TAVONNA NIRA SIVERTSEN Arkiv: GAR 127/3 Arkivsaksnr.: 18/293 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Kortversjon av saken: Tavonna Nira Sivertsen har søkt konsesjon på erverv av eiendommen Strømsengbakken, gnr. 127 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset. Søker skal bosette seg på eiendommen sammen med sin familie, men trenger noe tid på å sette i stand bolighuset til bedre standard enn i dag. Hun søker derfor om utsatt tilflyttingsfrist til eiendommen. Omsøkte erverv sikrer bosetting på landbrukseiendommen, og ivaretar de øvrige hensyn som skal vektlegges i konsesjonslovens 9. Rådmannen innstiller på at søknaden innvilges, og at søker får utsatt tilflyttingsfrist fram til Vedlegg 1. Kart over eiendommen gnr 127 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset Andre dokumenter i saken 1. Søknad om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr 127 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset - Tavonna Nira Sivertsen, datert Foreløpig svar på søknad om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr 127 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset, datert Melding om vedtak sendes til Tavonna Nira Sivertsen, Odins gate 4, 0266 OSLO Kopi Christian Fredrik Steenland, 2500 TYNSET Ketil Koppang Landbruks- og Næringsmegling as Saksopplysninger Tavonna Nira Sivertsen har søkt konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr. 127 m.fl. bnr. 3 m.fl. i Tynset. Søknaden er registrert mottatt i kommunen den Vedlagt søknaden følger takst og kopi av kjøpekontrakt. Selger er Christian Fredrik Steenland, og kjøpesummen er avtalt til kr Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen Strømsengbakken ligger ved RV 3 om lag 1 km nord for brua over til Auma. I følge matrikkelen består eiendommen av følgende gnr/bnr: 124/57, 124/69, 127/3 og 127/5. I følge databasen Gårdskart fra NIBIO består eiendommen Strømsengbakken av 43,7 dekar fulldyrka jord, 0,1 dekar overflatedyrka jord, 6 dekar innmarksbeite, 134,4 dekar produktiv skog av middels og lav bonitet, 72,9 uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark, samt 1,3

28 dekar bebygd areal. Eiendommens totale areal er dermed 258,4 dekar, og kart er lagt ved saken. Kort historikk Selger Christian Fredrik Steenland ervervet eiendommen Strømsengbakken i 2011 som tilleggsareal til eiendommen Strømsås, jf. formannskapets vedtak i sak 3/11. I mai 2015 fikk så Steenland tillatelse til å dele Strømsengbakken fra driftsenheten Strømsås, jf. formannskapssak 57/15, og konsesjonseiendommen ble igjen en sjølstendig driftsenhet. Den , sak 50/17 imøtekom formannskapet søknad fra Christian Fredrik Steenland om endring av konsesjonsvilkår om bosetting satt i sak 57/15. Driveplikten på eiendommen har i selgers eierperiode blitt overholdt ved egen drift eller utleie til gardsbruk i aktiv drift i området. Om konsesjonssøkerne Søkeren Tavonna Nira Sivertsen (født 1983) er opprinnelig fra USA, men har bodd i Norge i flere år. Hun har samboer og barn, og er bosatt og har arbeid i Oslo. De venter nå barn nummer to, og ønsker derfor å pusse opp våningshuset på Strømsengbakken før de flytter til eiendommen. Familiesituasjonen med to små barn tilsier at oppussingsarbeidet vil ta noe tid, og hun ber derfor om utsatt tilflyttingsfrist i 2-2 1/2 år. Søkerens planer for eiendommen er fast bosetting, og plante- og husdyrproduksjon tilpasset eiendommens størrelse. Driveplikten vil bli ivaretatt ved fortsatt bortleie av jorda fram til de sjøl tilflytter eiendommen. Søker har praktisk erfaring som gartner og noe husdyrproduksjon, og hun oppgir at hun er oppvokst på gårdsbruk. Samboeren har praktisk erfaring fra gård- og planteproduksjon, samt hestehold. Konsesjonssøker har for øvrig fått innvilget lån i Innovasjon Norge til delfinansiering av eiendomskjøpet. Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet». Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

29 Når det gjelder priskontroll ble loven endret sist gang 1. september 2017, og i henhold til konsesjonsloven 9 a heter det at det ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. I forarbeidskommentarene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelsene etter loven skal bygge på helhetsvurderinger uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Selv om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i konsesjonssak skal skje etter en «individuell og konkret vurdering» der det «bare er adgang til å velge en løsning som er mest gagnlig for samfunnet», jf. Ot.prp.nr 79 ( ). Forarbeidene viser at det skal være adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndigheten mener vil være enda bedre, selv om konsesjon til søkeren også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9 første ledd. Konsesjonsloven 11 gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til konsesjonslovens bestemmelser er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda slik til rette at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden Eiendommen Strømsengbakken er en forholdsvis liten landbrukseiendom, men likevel stor nok til at ervervet må konsesjonsbehandles. I Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet, fulldyrket jord og beløpsgrense ved priskontroll, 6 a, står det at prisvurdering etter konsesjonsloven 9 a skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen er under 3,5 millioner kroner. I denne saken kan det diskuteres om bolighuset er brukbart eller ikke etter dagens generelle krav til boligstandard. Etter rådmannens vurdering har våningshuset på Strømsengbakken lav boligstandard og bygningen har stort behov for utbedringer, men huset er likevel i såpass stand at det kan bebos. Den avtalte prisen på kroner tilsier dermed at prisvurdering ikke er aktuelt for denne konsesjonssaken. Det har vist seg å være et visst marked for kjøp av slike mindre landbrukseiendommer som Strømsengbakken, da slike småbruk kan være attraktive for livsstilbosetting med f.eks. hund, hest, e.l. Omsøkte eiendom har stått ubebodd forholdsvis lenge, og den har i lengre tid ligget ute for salg. Det er derfor positivt at Strømsengbakken nå blir solgt til noen som ønsker å bosette seg på og drive eiendommen.

30 Eiendommen Strømsengbakken er av en slik størrelse at den i prinsippet bør bebos. Selger fikk, som tidligere nevnt, fritak fra boplikten på eiendommen i 2017, jf. formannskapets vedtak i sak 50/17. Dette var et vedtak som gjaldt Christian Fredrik Steenland personlig. Sakens argumenter for å imøtekomme søknad om endring av konsesjonsvilkåret om bosetting handlet imidlertid om, i tillegg til selgerens livssituasjon med arbeid langt fra Tynset, eiendommens beliggenhet og bygningsmassens forfatning. Spesielt det sistnevnte argumentet tilsier at konsesjonssøker bør få innvilget sitt ønske om utsatt tilflyttingsfrist til eiendommen. Ervervet ivaretar hensynet både til bosetting og til en helhetlig ressursforvaltning, og bidrar til en driftsmessig god løsning. Alt dette er momenter som taler for å innvilge konsesjon. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Bruken av arealene vil med innvilget konsesjon forbli mye likt som i dag, og ved aktiv bosetting og drift vil både kulturlandskap og gårdens ressurser bli godt ivaretatt. Dette er positivt, og det er ingen momenter i saken som tilsier at ervervet vil få negative konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens konklusjon Konsesjonssaken omhandler en mindre landbrukseiendom som har stått ubebodd i lengre tid. Det omsøkte ervervet ivaretar føringene i så vel konsesjonslovens som jordlovens bestemmelser, og rådmannen konkluderer med at søknaden bør innvilges. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tavonna Nira Sivertsen konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr 127 m.fl. bnr 3 m.fl. i Tynset, inkludert eventuelle rettigheter. Følgende matrikkelnummer inngår i ervervet: gnr/bnr 124/57, 124/69, 127/3 og 127/5. Avtalt pris for eiendommen er kr Det er et vilkår for konsesjon at søkeren bosetter seg på eiendommen innen , og deretter bebor eiendommen sammenhengende i minimum 5 år. 3. Det er videre et vilkår for konsesjon at driveplikten opprettholdes. Ved eventuell utleie av dyrkajorda skal kopi av 10-årig leiekontrakt sendes kommunen. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet samsvarer med konsesjonslovens bestemmelser.

31 Vedlegg for SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STRØMSENGBAKKEN, GNR 127 M.FL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET -: KART OVER EIENDOMMEN GNR. 127 M.GL. BNR. 3 M.FL. I TYNSET

32 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - GNR/BNR 167/7 Arkiv: GAR 167/7 Arkivsaksnr.: 17/1769 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Kortversjon av saken: Stein Haanshus, eier og driver av landbrukseiendommen gnr/bnr 132/1 m.fl. i Midtre Gauldal kommune, har søkt om konsesjon på erverv av gnr/bnr 167/7 i Kvikne i Tynset kommune. Konsesjonseiendommen består av ca dekar skog og utmark, og er omsøkt ut fra at søkers familiebruk har vært medeier i gnr/bnr 160/1 i Tynset, med seter på Haanshusvangen i Kvikne, i nærmere 200 år. Denne eiendommen ligger innimellom konsesjonseiendommens teiger. Til ervervet hører også andel i fjellsameie, samt alle disse arealenes tilhørende utmarksrettigheter. Rådmannen mener ervervet bidrar til en god arronderingsmessig løsning i området, og selv om de omsøkte arealene vil bli eid og drevet av en aktiv bruker utenfor Kvikne/Tynset, vil ervervet sikre framtidig bosetting og landbruksdrift på søkerens landbrukseiendom i Midtre Gauldal. Samtidig gir ervervet en driftsmessig god løsning i området. Rådmannen konkluderer med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser, og har innstilt på at konsesjon gis. Vedlegg 1. Kart over konsesjonseiendommen gnr/bnr 167/7 i Tynset, inkludert søkers øvrige eiendom i området. 2. Kartutsnitt som viser søkers øvrige eiendom i Tynset, parsellen gnr/bnr 160/1 hvor søker eier en ideell halvpart 3. Kart over søkers landbrukseiendom gnr/bnr 132/1 m.fl. i Midtre Gauldal kommune Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV JORD, SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - DEL AV GNR/BNR 167/7, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV JORD, SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - DEL AV GNR/BNR 167/7, datert Melding om vedtak sendes til Stein Haanshus, Haanshus Søndre, 7288 SOKNEDAL Hans Ivar Odden, 2512 KVIKNE Midtre Gauldal kommune, landbruksenheten, Rørosveien 11, 7290 STØREN Saksopplysninger Stein Haanshus i Soknedal i Midtre Gauldal kommune har søkt om konsesjon på erverv av gnr/bnr 167/7 i Kvikne i Tynset kommune, bestående av 124 dekar produktiv skog, samt dekar uproduktiv skog og anna utmark. Arealet er omsøkt som tilleggsareal til søkers landbrukseiendom med driftssenter i Midtre Gauldal, gnr/bnr. 132/1 m.fl., men hvor søkers familiebruk hatt seter på Haanshusvangen i Kvikne i nærmere 200 år. Haanshusvangen ligger i parsellen gnr/bnr 160/1, hvor søker eier en ideell halvpart, og denne parsellen ligger i kartet innimellom konsesjonseiendommens teiger. Til ervervet hører også andel i et umatrikulert fjellsameie, samt alle disse arealenes tilhørende utmarksrettigheter.

33 Søknaden ble registrert hos kommunen den Selger er Hans Iver Odden, og avtalt pris er satt til kr Kjøpekontrakt er vedlagt saken. Konsesjonssøknaden følger opp vilkår satt i delingssak for Nordre Odden, formannskapets sak 141/17, hvor det i forbindelse med jordlovsbehandlingen ble gjort følgende vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Hans Ivar Odden tillatelse til deling av eiendommen, gnr 167 bnr 7 i Tynset, på følgende måte: Eiendommens hovedbøl Helgesgård deles fra og omdisponeres til boligformål Bebyggelsen på Nordre Odden deles fra på inntil 2 dekar tomt og omdisponeres til fritidsformål. Fritidstomta må sikres vegrett. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens øvrige arealer med fulldyrka jord, skog og utmarkareal, samt beite- og jaktrettigheter, selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift, innen 01. mars Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gårdsbruk i drift, og at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene. Det kan ellers nevnes at det i tillegg er levert egen konsesjonssøknad fra Harald Svergja og Anne Mette Grøtli, på Nordre Oddens inngjerdede arealer med jord/utmark, totalt 69 dekar, også dette i tråd med konsesjonsvilkåret. Dette arealet er ikke endelig målt opp, men er gitt eget matrikkelnummer gnr/bnr 167/294, og er omsøkt uten utmarksrettigheter eller rettigheter til beite i utmark. Svergja og Grøtli sitt erverv fremmes for konsesjonsbehandling parallelt med denne saken. Ved kontroll av arealene tilhørende de omsøkte konsesjonseiendommene er det framkommet noe misforhold, da totalt omsøkt areal overstiger de faktiske forhold i kartet. Dette er oppklart mellom søkerne og selger, og Hanshuus sin søknad er følgelig noe redusert slik at den omfatter et totalareal på ca dekar. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen gnr/bnr 167/7 består av fem teiger (se kartvedlegg). Etter fradelingen av tunet på Nordre Odden til fritidseiendom, samt dyrkajorda med tilstøtende arealer er teigens størrelse anslått til ca dekar. Nøyaktig arealstørrelse vil ikke framkomme før etter endelig oppmåling og kartforretning sommeren/høsten 2018, men ut over ca. 3 dekar innmarksbeite er arealet anslagsvis på ca. 115 dekar produktiv skog, samt rundt dekar uproduktiv skog, myr, fastmark og bebygd areal som vei, vann o.l. Totalt blir dette ca dekar. Som opplyst avviker dette noe fra opplysningene gitt i konsesjonssøknaden, men kommunen har i saksbehandlingen forholdt seg til arealene som er oppgitt i kartdatabasen, og disse er også akseptert i dialog med partene. Endelig areal og fordeling vil bli klargjort i forbindelse med oppmåling av fradelte jord/innmark, samt tun. Om konsesjonssøkeren Stein Haanshus eier og driver landbrukseiendommen gnr./bnr 132/1 m.fl. i Midtre Gauldal. Driftsformen på familiebruket er husdyrhold med ammeku, grasproduksjon, samt eggproduksjon. I tillegg driver Haanshus skog og utmark aktivt.

34 Bakgrunnen for søknaden er ifølge søker å forsterke ressursgrunnlaget for hans eiendom, for å sikre dette som et fortsatt heltidsbruk. Familiegården i Midtre Gauldal kjøpte seter i Prestlia i Kvikne for rundt 180 år siden, derav den ideelle halvparten i gnr/bnr 160/1. Haanshus-familien drev her aktiv setring fram til 1956, og setra fikk navnet Haanshusvangen. Gården fortsatte med slipp av beitedyr i området fram til sent på 1980-tallet, og slik utmarksbeiting vurderes nå gjenopptatt. Gnr/bnr 160/1 er i Gårdskart fra NIBIO oppført med 19,2 dekar innmarksbeite ved setervangen, samt 1 158,7 dekar uproduktiv skog, 768,2 dekar myr, 783,6 dekar jorddekt fastmark, 1 089,3 ikke klassifisert areal, samt 2,2 dekar bebygd som vei, eller som vann o.l. Totalarealet på teigen er dermed 3 821,2 dekar. I tillegg kommer et ikke matrikulert fjellsameie, grensende inntil søkers eiendom gnr/bnr 160/1 og konsesjonsteigene. Det er her noe usikkerhet om arealstørrelsen, og søker har signalisert vilje til å få gjennomført en jordskiftesak og matrikulering av området, inkludert bruksordninger for utmarksarealene. Søkers eiendom gnr/bnr 160/1 er i likhet med konsesjonseiendommen gnr/bnr 167/7 en del av grunneierlaget Odden-Prestlien. Søker er agronom og har drevet sin landbrukseiendom siden Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter.

35 Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest gagnlig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd. Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden De omsøkte arealene dreier seg i all hovedsak om skog og utmark og er således ikke underlagt priskontroll jfr. endringene i konsesjonsloven med virkning fra 1. september 2017, rundskriv M-3/2017. Omsøkte erverv gir en arronderingsmessig gevinst ved at konsesjonseiendommen grenser inntil skog- og utmarksteigen gnr/bnr 160/1, hvor søker fra før eier en ideell halvpart. I tillegg er søker medeier i et større fjellsameie, hvor søker ønsker å få gjennomført et jordskifte for å sikre matrikulering og bruksordninger for arealene. Søker har sin landbruksdrift i Midtre Gauldal, men eiendommen er gjennom generasjoner knyttet til seterdrift og beiting i områdene ved Haanshusvangen i teigen gnr/bnr 160/1. Det omsøkte ervervet vil styrke søkers ressursgrunnlag totalt sett, samt øke sannsynligheten for at aktivt utmarksbeite tas opp igjen i området. Dette sammen med planer om både skogsdrift og utnytting av jakt og fiskeressursene tilhørende arealene, vil sikre inntektsgrunnlaget og dermed bosetting og drift av søkers eiendom. På tross av at denne ligger i annen kommune, vil ervervet like fullt være i tråd med konsesjonslovens formål. Søkeren anses for øvrig godt skikket til å eie og drifte arealene, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Konsesjonseiendommen vil bli benyttet til samme formål som i dag, men med sannsynlighet for økt utmarksbeiting. Konsesjonsteigene ligger for øvrig over verneskoggrense. Hogst i

36 verneskog er meldepliktig, og skogeier er pliktig til å ta miljøhensyn når det foretas hogst. De omsøkte teigene har ellers rester av gruvedrift i og rundt seg, samt at det er gjort en del observasjoner av bl.a. jerv og bjørn i området, jfr. Miljødirektoratets opplysninger. En innvilget konsesjon vurderes likevel ikke å ha negative konsekvenser for klima og miljø i området. Området er heller ikke del av rovdyrsone som gir rovdyr fortrinn i forhold til potensielt økt utmarksbeitetrykk med ammeku/storfe. Rådmannens konklusjon Ut fra at ervervet omhandler kun skog/utmark i et område hvor søkeren allerede er aktiv eier av landbruksarealer, anser rådmannen at en innvilget konsesjon vil bidra til en god arronderingsmessig løsning. De omsøkte arealene vil riktignok ikke bli eid og drevet av en aktiv bruker i Kvikne/Tynset, men søker og hans familietilhørighet til området gjennom generasjoner gjør likevel at ervervet kan forsvares. Ervervet sikrer en framtidig bosetting og landbruksdrift ut fra søkerens landbrukseiendom i Midtre Gauldal, samtidig som det gir en god driftsmessig løsning i området. I tillegg ivaretar ervervet hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rådmannen konkluderer ut fra dette med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens føringer i 1 og 9. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Stein Haanshus konsesjon på erverv av gnr. 167 bnr. 7 i Tynset. Ervervet omfatter totalt ca dekar skog og utmark med alle tilliggende rettigheter, samt andel i et umatrikulert fjellsameie. Kjøpesummen er kr Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives som en del av landbrukseiendommen gnr. 132 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Midtre Gauldal kommune. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens landbrukseiendom og at ervervet gir gode drifts- og arronderingsmessige løsninger, samt ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet i området.

37 Vedlegg for SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOG OG UTMARK, SAMT ANDEL I FJELLSAMEIE - GNR/BNR 167/7: KART OVER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/7 KARTUTSNITT SOM VISER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/7 SAMT SØKERS ØVRIGE EIENDOM GNR/BNR 160/1 KART OVER SØKERS LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 132/1 M.FL. I MIDTRE GAULDAL

38 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR/BNR 167/294 Arkiv: GAR 157/1 Arkivsaksnr.: 18/209 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Kortversjon av saken: Anne Mette Grøtli har søkt om konsesjon på erverv av gnr/bnr 167/294 i Kvikne i Tynset kommune, bestående av rundt 42 dekar dyrket jord og 27 dekar uproduktiv skog/utmark. Arealet på er i søknaden omtalt som den inngjerdede innmarka etter delingen av Nordre Odden, gnr/bnr 167/7. Ervervet er omsøkt som tilleggsareal til søkernes landbrukseiendom gnr/bnr. 157/1 m.fl, beliggende sør for Kvikne sentrum i Tynset. Rådmannen mener ervervet tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendom i området, samt bidrar til en god driftsmessig løsning og styrker ressursgrunnlaget på søkernes eiendom. Dette ivaretar hensynet til bosetting og fortsatt drift, og ervervet ivaretar også hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ut fra dette konkluderer rådmannen med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens føringer i 1 og 9, og at konsesjon bør gis. Vedlegg 1. Kart over konsesjonseiendommen gnr/bnr 167/294 i Tynset 2. Kart over konsesjonssøkers landbrukseiendom gnr/bnr 1571 m.fl. i Tynset Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV DEL AV GNR/BNR 167/7, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV DEL AV GNR/BNR 167/7, datert KOMMENTAR AREALAVVIK I SØKNAD OM KONSESJON AV GNR/BNR 167/7, datert KOMMENTARER VEDR. AREALAVVIK IFT KONSESJONSSØKNAD NORDRE ODDEN, datert Melding om vedtak sendes til Anne Mette Grøtli og Harald Svergja, 2512 KVIKNE Hans Ivar Odden, 2512 KVIKNE Stein Haanshus, Haanshus Søndre, 7288 SOKNEDAL Saksopplysninger Anne Mette Grøtli har søkt om konsesjon på erverv av gnr/bnr 167/294 i Kvikne i Tynset kommune, bestående av omlag 42 dekar dyrket jord og 27 dekar uproduktiv skog/utmark. Arealet er i søknaden omtalt som den inngjerdede innmarka etter delingen av Nordre Odden, gnr/bnr 167/7. Ervervet er omsøkt som tilleggsareal til søkernes landbrukseiendom gnr/bnr. 157/1 m.fl., beliggende i Grøtlia, øst for rv. 3 like sør for Yset og Kvikne sentrum. Søknaden ble registrert hos kommunen den Selger er Hans Iver Odden, og avtalt pris er satt til kr Det inngår ikke beiterettigheter eller andre utmarksrettigheter til ervervet. Kjøpekontrakt er vedlagt saken. Konsesjonssøknaden følger opp vilkår satt i delingssak for Nordre Odden, formannskapets sak 141/17, hvor det i forbindelse med jordlovsbehandlingen ble gjort følgende vedtak:

39 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Hans Ivar Odden tillatelse til deling av eiendommen, gnr 167 bnr 7 i Tynset, på følgende måte: Eiendommens hovedbøl Helgesgård deles fra og omdisponeres til boligformål Bebyggelsen på Nordre Odden deles fra på inntil 2 dekar tomt og omdisponeres til fritidsformål. Fritidstomta må sikres vegrett. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens øvrige arealer med fulldyrka jord, skog og utmarkareal, samt beite- og jaktrettigheter, selges som tillegg til gårdsbruk i aktiv drift, innen 01. mars Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gårdsbruk i drift, og at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene. Skog og utmark fra den oppdelte landbrukseiendommen Nordre Odden gnr/bnr 167/7, er omsøkt konsesjon fra Stein Haanshus i Midtre Gauldal, se egen sak. I dette ervervet er alle rettigheter til beite og utmark inkludert. Grøtlis omsøkte areal er nylig gitt eget matrikkelnummer gnr/bnr 167/294. Ved kontroll av arealene tilhørende de to omsøkte konsesjonseiendommene kom det fram noe misforhold knyttet til areal. Dette er oppklart i dialog med begge søkerne og selger, og Hanshuus har innfunnet seg med noe mindre areal knyttet til sin søknad. Det omsøkte arealet fra Grøtli er i tråd med søknaden. Om konsesjonseiendommen Etter fradelingen av tunet på Nordre Odden til fritidseiendom (gnr/bnr 167/293), samt salg av all skog og utmark til annen søker, er den såkalte inngjerdede innmarka som denne saken gjelder gitt gnr/bnr 167/294. Ervervet er på totalt ca. 69 dekar, hvorav ca. 42 dekar er fulldyrka jord (se kart). Resten er uproduktiv skog og utmark. Nøyaktig areal vil ikke framkomme før etter endelig oppmåling og kartforretning sommeren Om konsesjonssøkeren Anne Mette Grøtli eier landbrukseiendommen gnr/bnr 157/1 m.fl. med hovedbøle i Grøtlia, sør for Kvikne sentrum. Grøtli driver eiendommen sammen med sin mann Harald Svergja, og driftsformen på familiebruket er husdyrhold med ammeku og full framfôring, samt ca. 45 vinterfôra sau. Bakgrunnen for søknaden er ifølge søker å styrke ressursgrunnlaget på eiendommen, og det er spesielt pekt på behov for mer egeneid jord. Dette er forsterket etter at et mindre nabobruk nylig er solgt, hvor eksisterende leieavtale på jorda her trolig vil opphøre om noe tid. Mye av Grøtli/Svergjas arealer er brattlendt og tungdrevne, og noe areal ligger høyt med tilsvarende kortere vekstsesong. Det pekes derfor på at de er avhengige av å sikre seg et tilstrekkelig jordgrunnlag for å kunne opprettholde driften. Ervervet vil bidra til å sikre et slikt driftsgrunnlag. Gnr/bnr 157/1 er i Gårdskart fra NIBIO oppført med 113,9 dekar dyrkajord, 6,8 dekar innmarksbeite, samt 267,7 dekar produktiv skog. Videre er det 879,4 dekar uproduktiv skog,

40 121 dekar myr og 132,7 dekar fastmark. Drøyt 11 dekar er bebygd. Totalt er landbrukseiendommen på dekar. I forbindelse med søknad om produksjonstilskudd i oktober 2017 ble det fra søkerparet søkt på 457 dekar fulldyrka jord, 24 dekar overflatedyrka jord og 7 dekar innmarksbeite, noe som illustrerer leiejordsandelen på eiendommen. Søkerparet har drevet garden Grøtli ytre gnr/bnr 157/1 m.fl. siden overtagelsen i Saksvurdering Om lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for «å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet», blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det, i henhold til konsesjonsloven 9, i vurderingen legges særlig vekt på: 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller at antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til de som har yrket sitt i landbruket. Priskontrollen i loven ble endret sist gang 01. september I henhold til konsesjonsloven 9 a skal det, ved avgjørelse av søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, i tillegg til momentene som er nevnt i 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom eller en eiendom uten produktive arealer, eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Landbruks- og matdepartementet har i tillegg gitt forskrift om at prisvurdering skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen ikke overstiger kr I forarbeidene til konsesjonsloven 1 er det uttalt at avgjørelser etter loven skal bygge på helhetsvurderinger, uten at enkelte av de samfunnshensyn som nevnes i lovteksten er tillagt større vekt enn andre. Dette innebærer at sjøl om søkerens formål med ervervet er av sentral betydning, må dette veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen i en konsesjonssak skal skje etter «en individuell og konkret vurdering», der det bare er adgang til å velge en løsning som er «mest gagnlig for samfunnet», jf. Ot.prp. nr. 79 ( ). Forarbeidene viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndighetene mener vil være bedre enn den omsøkte løsningen, sjøl om omsøkt konsesjon også vil fremme hensynene som er nevnt i konsesjonsloven 9, første ledd.

41 Konsesjonsloven 11gir videre hjemmel til å sette vilkår for konsesjon, når vilkår «finnes påkrevd» av hensyn til de formål loven skal fremme. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Om søknaden De omsøkte arealene dreier seg om ca. 42 dekar fulldyrka jord samt 27 dekar uproduktiv skog inklusive litt myr. Ervervet er omsøkt med en pris på kr Arealene ligger på rundt 750 moh. Landbruksforvaltningen har beregnet avkastningsverdi for arealene på følgende måte: 42 dekar dyrkajord kr dekar uproduktiv skog/myr kr Anslått avkastningsverdi for konsesjonseiendommen kr Den beregnede verdien samsvarer godt med avtalt pris for konsesjonseiendommen, og rådmannen mener derfor at ervervet tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Omsøkte erverv sikrer videre søkerne gras-/beitearealer som de i utgangspunktet har for lite av, jfr. den store leiejordandelen. Adkomstveien inn til konsesjonseiendommen ved Nordre Odden passerer søkernes hovedbøle i Grøtlia, men avstanden inn til konsesjonseiendommen er forholdsvis lang, anslagsvis 8-9 km målt i kartet. Søkerne har ikke annen grunneiendom i området, men har som nevnt brukt konsesjonseiendommen til sitt husdyrhold siden På tross av en litt ugunstig arrondering anses ervervet å bidra til en driftsmessig god løsning. Ervervet vil slik bidra til å styrke søkernes ressursgrunnlag totalt sett, og ut over dette anses søkerne godt skikket til å eie og drifte arealene. Rådmannen mener ellers at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Konsesjonseiendommen vil bli benyttet til samme formål som i dag, innvilgelse av konsesjon vurderes ikke å ha endrede, negative konsekvenser for klima og miljø i området. Rådmannens konklusjon Rådmannen finner at ervervet tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendom i området. Videre bidrar ervervet til en god driftsmessig løsning og styrker ressursgrunnlaget på søkernes eiendom. Dette ivaretar hensynet til bosetting og fortsatt drift av landbrukseiendommen. Ervervet ivaretar også hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ut fra dette konkluderer rådmannen med at ervervet er i tråd med konsesjonslovens føringer i 1 og 9.

42 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Anne Mette Grøtli konsesjon på erverv av gnr. 167 bnr. 294 i Tynset. Ervervet omfatter ca. 42 dekar dyrka jord, samt 27 dekar uproduktiv skog og myr. Kjøpesummen er kr Det er et vilkår for konsesjonen at arealet legges til og drives som en del av landbrukseiendommen gnr. 157 m.fl. bnr. 1 m.fl. i Tynset kommune. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens landbrukseiendom, gir en driftsmessig god løsning, samt ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet i området.

43 Vedlegg for SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR/BNR 167/294: KART OVER KONSESJONSEIENDOMMEN GNR/BNR 167/294 I TYNSET KART OVER KONSESJONSSØKERS LANDBRUKSEIENDOM GNR/BNR 1571 M.FL. I TYNSET

44 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: RAGNVALD VERDICH Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/1621 Saksbehandler: Tale Nedberg Andre dokumenter i saken 1. Motorferdsel - søknad om leiekjøring Ragnvald Verdich, datert Motorferdsel -videresending av søknad om dispensasjon - Knutshø LVO, datert Motorferdsel - søknad om dispensasjon - Ragnvald Verdich, datert Motorferdsel - søknad om dispensasjon søker: Ragnvald Verdich, datert Vedrørende avslag på søknad om dispensasjon - knutshø LVO - Ragnvald Verdich, datert Motorferdsel - søknad om dispensasjon søker: Ragnvald Verdich, datert Motorferdsel - søknad behandla etter vernemyndighet - Knutshø LVO, datert Melding om vedtak sendes til Ragnvald Verdich Alvheimveien 9 E 0198 OSLO Kopi Fylkesmannen I Oppland Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Lars Børve 2604 LILLEHAMMER Fylkesmannen I Hedmark Miljøvernavdelinga Postboks HAMAR Kvikne Utmarksråd Vollan Gård 2512 KVIKNE Saksopplysninger Ragnvald Verdich søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder bruk av snøskuter på snødekket mark og annet beltegående kjøretøy på barmark for transport av proviant, gass, parafin og materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus på Støsetra i Kvikne vestfjell. Setra brukes i dag til fritidsformål. Transporten vil sommerstid foregå etter bilveg fra Orkelbogen til Nedre Dølvadsetra, og videre på kjørespor etter Støseterveien til Støsetra (se kart, rød linje). Vinterstid vil transporten foregå med snøskuter på ubrøyta veg fra Orkelbogen (blå linje), og følge Støsetereien til Støsetra (rød linje). Alternativ trasé vinterstid er fra brøyta vei ved Storinnsjøen, på ubrøyta vei til Øvre Dølvad (blå linje) og videre etter Støsetereien til Støsetra (rød linje).

45 Det søkes om å kjøre fire turer per år for årene , og søker opplyser at transportene fortrinnsvis vil foregå på vinterføre for å unngå skader i terrenget. Søker har hatt tillatelse til tilsvarende transport tidligere, sist behandla av Tynset formannskap i På vinterføre er det benytta leiekjører til transporten og vedkommende har levert kjørebøker. I 2014 og i 2017 ble det ikke utført noen transport. Førere av motorkjøretøy opplyses å være Rune Storli, Per Olav Lyngstad og Rangvald Verdich. Støsetra ligger innenfor Knutshø landskapsvernområde, og søknad om transport er behandla etter verneforskriften av Dovrefjell nasjonalparkstyre. På grunn av store kjøreskader i myrdrag etter tidligere transport i området er det ønskelig med minst mulig transport med ATV på barmark. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga tillatelse til tre turer med snøskuter på vinterføre, og én tur med beltekjøretøy på barmark (eks ATV med belter) per år i Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdsellovverket Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på

46 annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker er eier av setereiendom på Støsetra, og i den forbindelse er det behov for transport ved, gass, proviant, samt materialer og utstyr i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner m.m. Det finnes ikke alternativ opparbeidet kjøretrasé enn kjørespor til Støsetra til bruk ved slik transport. På grunn av nevnte kjøreskader i myrområder er det fornuftig at hovedmengden transport foregår på snødekket mark. Denne typen behov for transport vurderes som et «særlig behov». Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området og om konsekvensene av den omsøkte kjøringa, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og barmarksbeite til villreinen i Knutshø. Vinterstid vil ikke villreinen bli forstyrra av transporten da denne foregår på en tid av året da reinen ikke oppholder seg i området. Sommerstid vil villrein på sommerbeite i nærheten av kjøresporet muligens kunne forstyrres av transporten. Likevel er transporten av såpass beskjedent omfang at det virker å være uproblematisk dersom det ikke kjøres etter 31. oktober hvert år. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Tillegges liten vekt i denne saken da en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den omsøkte kjøringa vil ha for naturmangfoldet i området. På snødekket og frossen mark er det lite sannsynlig at terreng og landskap vil skades. Det er registrert kjøreskader i flere myrområder av transport med ATV tidligere år. Hovedmengden av transporten bør derfor foregå på snødekket mark, mens transport på barmark bør foregå med beltekjøretøy. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla belastninga som følge av den omsøkte motorferdselen blir ikke for stor 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår mest mulig på frossen og snødekket mark, og med beltegående kjøretøy på barmark.

47 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten foregår på foregår etter ubrøyta vegtrasé på snødekket og frossen mark Søknader om motorferdsel innafor et verneområde må først behandles etter verneforskrift av vernemyndighet før kommunen kan behandle den etter motorferdsellovverket. Vedtaket etter verneforskrift er avgjørende for hva kommunen kan gi tillatelse til etter motorferdsellovverket. Kommunens tillatelse bær være likelydende som vernemyndighetens. Innafor Knutshø LVO gis det tillatelser som varer i maksimalt fire år, og siste dato for kjøring på våren er 20. april. Det er da hensiktsmessig at Tynset kommune gir tillatelser med samme varighet og stoppdato. Dette innebærer at søknader i de ulike verneområdene vil operere med ulik varighet og ulik stoppdato. På bakgrunn av vurderinger etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven mener rådmannen at søknad om motorferdsel kan innvilges med tre turer med snøskuter på snødekket mark og én tur med beltegående kjøretøy på barmark i vintersesongene 2017/18, 2018/19, 2019/20 og 2020/21 og barmarkssesongene 2018, 2019, 2020 og Dersom det er aktuelt å søke på nytt etter at tillatelsen har utgått i 2020, bør kjøreskadene i myrområdene befares og vurderes på nytt. Dersom kjøreskadene er like omfattende som i dag, bør det vurderes om all transport skal foregå med snøskuter på frossen og snødekket mark. Dispensasjoner fra forbudet mot motorferdsel i utmark knyttes til navngitte personer som sjåfører av kjøretøy. Det er derfor viktig at søker oppgir hvem som er fører(e) av kjøretøy og at dette presiseres i kommunens vedtak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Konsekvenser for klima og miljø er gjennomgått i vurdering etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ragnvald Verdich dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter og ATV med belter, til transport av proviant, materialer og utstyr for vedlikehold av seterhus på Støsætra. Transporten vil på barmark følge kjørespor fra Nedre Dølvad til Støsætra, og på snødekket mark følge ubrøyta bilveg fra Orkelbogen til Nedre Dølvad, og videre etter kjørespor. Alternativ trasé vinterstid er fra brøyta vei ved Storinnsjøen, på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og videre etter Støsetereien til Støsetra. Grunnet omfattende kjøreskader i bløte myrpartier skal alt tyngre utstyr som materialer og lignende transporteres inn med snøskuter på frossen og snødekket mark 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Barmark Tillatelsen gjelder bruk av ATV med belter eller annet beltegående kjøretøy Det gis dispensasjon til én tur på barmark hver sesong i perioden Det skal ikke kjøres etter 31. oktober hvert år

48 Det skal føres kjørebok som fylles ut før hver tur. Kjørebok skal leveres Tynset kommune etter endt barmarkssesong, senest 1. november Kjøreskader fra tidligere transporter skal forsøkes flates ut ved at det kjøres slik at kanter og rygger på tidligere og nye kjøreskader blir klemt ned. På denne måten kan de gro igjen og bli borte etter hvert Snødekket mark Tillatelsen gjelder bruk av snøskuter på frossen og snødekket mark Det gis dispensasjon til inntil tre turer hver vintersesong, fra vårsesongen 2018 til april er stoppdato det enkelte år, eller 2. påskedag dersom denne kommer senere Det skal føres kjørebok ved hver tur. Kjøreboka fylles ut før hver tur. Kjørebok skal leveres Tynset kommune etter endt vintersesong, senest 1. juni Felles Dispensasjonen medbringes under kjøringa, i tilfelle kontroll Førere er Rune Storli, Per Olav Lyngstad og Rangvald Verdich All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker Dersom det oppdages villrein under kjøringa skal all transport umiddelbart stanses, og kjørerute legges slik at eventuell villrein i området forstyrres minst mulig 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter.

49 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: JOHN HALVOR TÆRUD Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/317 Saksbehandler: Tale Nedberg Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JOHN HALVOR TÆRUD, datert Melding om vedtak sendes til: John Halvor Tærud, Bråteveien 169, 2013 SKJETTEN Kopi Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelinga, 2306 HAMAR Saksopplysninger John Halvor Tærud søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder bruk av ATV med belter for transport av ved under hogst på eiendommen til Morten Storeng i Brydalen (se kart). Søker opplyser om at vedhogsten vil foregå i ei havning, og er å betrakte som landskapspleie. Det søkes om tillatelse til å kjøre fem turer per vintersesong i perioden 1. november 15. april årene Saksvurdering

50 Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). I henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3 bokstav g kan motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til nødvendig transport av ved fra egen eiendom til fast bopel. Transport av ved utover transport fra egen eiendom til fast bopel må behandles etter forskriftas 5 bokstav e: transport av ved utover det som følger av denne forskrifts 3 første ledd bokstav g. Tillatelser gitt etter 5 bokstav e gjelder kun bruk av snøskuter. I dette tilfellet søkes det om bruk at ATV med belter og dermed må søknaden behandles etter 6 «særlige behov» Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker skal drive vedhogst vinterstid på annenmanns eiendom og ønsker å bruke ATV med belter til uttransport av tømmer. Dette anses å være en kurant dispensasjonsgrunn og et særlig behov. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området og om konsekvensene av den omsøkte kjøringa, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Det er ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten.

51 9 Føre-var-prinsippet: Tillegges liten vekt i denne saken da en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den omsøkte kjøringa vil ha for naturmangfoldet i området. På snødekket og frossen mark er det lite sannsynlig at terreng og landskap vil skades. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla belastninga som følge av den omsøkte motorferdselen blir ikke for stor 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår på frossen og snødekket mark. 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår på frossen og snødekket mark. På bakgrunn av vurderinger etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven mener rådmannen at søknad om bruk av ATV med belter til uttransport av tømmer under vedhogst i Brydalen kan innvilges med fem turer hver vintersesong i perioden 1. november 15. april vintersesongene 2017/ /22. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Konsekvenser for klima og miljø er gjennomgått i vurdering etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir John Halvor Tærud dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av ATV med belter til transport av tømmer under vedhogst. Transporten vil foregå på eiendommen til Morten Storeng i Brydalen. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Det gis tillatelse til å kjøre fem turer per vintersesong Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november april vintersesongene 2017/ /22 Det skal føres kjørebok, som fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Begrunnelsen for vedtaket er at transport med ATV med belter under vedhogst anses som kurant dispensasjonsgrunn og et «særlig behov»

52 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: JUUL-ARNE SINNERUD Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/461 Saksbehandler: Tale Nedberg Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - JUUL-ARNE SINNERUD, datert Melding om vedtak sendes til Jul Arne Sinnerud Husantunveien ALVDAL Kopi: Fylkesmannen I Hedmark Miljøvernavdelinga 2306 HAMAR Fylkesmannen I Oppland Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Lars Børve 2604 LILLEHAMMER Saksopplysninger Juul-Arne Sinnerud søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder bruk av snøskuter for transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold fra Gardvikåsen i Alvdal kommune til seter ved Vesle Marsjøen i Tynset kommune. Transporten vil gå gjennom Rødalen via Fallet og til Vesle Marsjøen (se kart). Det er kun kjørespor til setra slik at transport bør foregå på vinterstid. Søker opplyser om at det er behov for tre turer med snøskuter i vintersesongen 2017/2018.

53 Vesle Marsjøen ligger innafor Knutshø landskapsvernområde. Søknad om transport ble behandla av Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2015, og det ble gitt tillatelse til å kjøre fire turer årlig i fire år, til og med sesongen 2017/218. Tynset kommune behandla også søknad fra Sinnerud i 2015, men ga tillatelse i kun tre sesonger. Denne søknaden om motorferdsel gjelder kun én sesong, slik at eventuelle senere vedtak fra kommune og fra vernemyndighet fra sesongen 2018/2019 vil være like lange. Søknaden må også behandles i Alvdal kommune. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker påviser et særlig behov i forbindelse med transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold til ei seter der det ikke er veg sommerstid. Transport på snødekket mark vil være mest skånsomt for terreng. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området og om konsekvensene av den omsøkte kjøringa, slik at det ikke er

54 nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og helårs beiteområde til villreinen i Knutshø. Villrein som oppholder seg i området vinterstid vil kunne bli berørt av transporten. Transporten foregår helt i ytterkant av området og er av såpass besjedent omfang at det vurderes til ikke å være av vesentlig betydning. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Tillegges liten vekt i denne saken da en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den omsøkte kjøringa vil ha for naturmangfoldet i området. På snødekket og frossen mark er det lite sannsynlig at terreng og landskap vil skades. Ettersom kjøresporet inn til setra stedvis går over bløte myrpartier, bør hovedmengden av transporten bør foregå på frossen og snødekket mark. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla belastninga som følge av den omsøkte motorferdselen blir ikke for stor 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår på frossen og snødekket mark. 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten foregår på foregår etter ubrøyta vegtrasé og på snødekket og frossen mark Det kjøres opp skiløype i vegtraseen fra Gardvikåsen og nordover mot Rødalen, men dersom snøskuteren kjører midt mellom sporene, vil ikke dette skade opparbeida skiløype. Videre bør fører av snøskuter vise hensyn til eventuelle skiløpere som befinner seg i løypene. På bakgrunn av vurderinger etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven mener rådmannen at søknad om bruk av snøskuter til transport av ved, proviant og materialer kan innvilges med fire turer vintersesongen 2017/2018. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Konsekvenser for klima og miljø er gjennomgått i vurdering etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Jul Arne Sinnerud dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge kjørerute fra Gardvikåsen i Alvdal kommune via Rødalen, Fallet og inn til seter ved Vesle Marsjøen i Tynset kommune. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. januar april 2018 Det gir tillatelse til inntil fire turer i året Jul Arne Sinnerud og Arne Jakob Sinnerud kan benyttes som sjåfører Det skal føres felles kjørebok i Tynset og Alvdal. Kjøreboka skal fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Alvdal kommune etter endt sesong, senest 1. juni

55 All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av ved, proviant, og materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus er å anse som et «særlig behov» Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter.

56 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON SØKER: NILS IVAR BØRLI Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/459 Saksbehandler: Tale Nedberg Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NILS IVAR BØRLI, datert Melding om vedtak sendes til Nils-Ivar Børli, Fridtjofsvei 21, 1404 SIGGERUD Kopi: Kvikne Utmarksråd Vollan Gård, 2512 KVIKNE Saksopplysninger Nils-Ivar Børli søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder transport av ved i sekk, proviant, gass og materialer til generelt vedlikehold. Det søkes også om transport i forbindelse med vedhogst på egen eiendom. Transporten vil foregå etter ubrøyta veg/kjørespor fra gården Børlia på Kvikne, etter Nappsjølivegen til seter ved Nappsjøen i Kvikne Østfjell (se kart). Vegen er bratt og kronglete og det er vanskelig å komme frem med snøskuter med lass. Tidspunkt for kjøring er vanskelig å tidsbestemme ettersom det er avheng av vær og kjøreforhold. Det er ikke veg helt fram til setra slik at transport må foregå på vinterstid. Søker opplyser om at det er behov for fire til seks turer i sesongen i perioden 1. januar til 20. april årene Nils-Ivar Børli og Marianne Børli oppgis som sjåfører. Saksvurdering

57 Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker påviser et særlig behov i forbindelse med transport av ved, proviant, gass og materialer til vedlikehold til ei seter der det ikke er veg sommerstid. Transport på snødekket mark vil være mest skånsomt for terreng. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området og om konsekvensene av den omsøkte kjøringa, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og vinterbeiteområde til villreinen i Forollhogna. Villrein som oppholder seg i området vinterstid vil kunne bli berørt av transporten. Transporten foregår helt i ytterkant av området og er av såpass beskjedent omfang at det vurderes til ikke å være av vesentlig betydning. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Tillegges liten vekt i denne saken da en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den omsøkte kjøringa vil ha for naturmangfoldet i området. På snødekket og frossen mark er det lite sannsynlig

58 at terreng og landskap vil skades. Ettersom kjøresporet inn til setra stedvis går over bløte myrpartier, bør hovedmengden av transporten bør foregå på frossen og snødekket mark. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla belastninga som følge av den omsøkte motorferdselen blir ikke for stor 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår på frossen og snødekket mark. 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten foregår på foregår etter ubrøyta vegtrasé og på snødekket og frossen mark På bakgrunn av vurderinger etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven mener rådmannen at søknad om bruk av snøskuter til transport av ved, proviant, gass og materialer kan innvilges med seks turer per vintersesong i årene Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Konsekvenser for klima og miljø er gjennomgått i vurdering etter motorferdsellovverket og naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Nils-Ivar Børli dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av proviant, gass og materialer til vedlikehold av seterhus. Transporten vil følge kjørerute fra Børlia til seter ved Nappsjøen. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. januar april årene og Det gir tillatelse til seks turer i året Nils-Ivar Børli og Marianne Børli kan benyttes som sjåfører Det skal føres kjørebok som skal fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transport av ved, proviant, gass og materialer og utstyr til vedlikehold av seterhus er å anse som et «særlig behov» da det ikke finnes opparbeida veg sommerstid Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Dette betyr at det må innhentes tillatelse fra grunneier før transporten starter.

59

60 TILTAK I SØRSJØEN NATURRESEVAT - PREPARERE SKILØYPE SØKER: ODD ARNE RØNNING Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/228 Saksbehandler: Tale Nedberg Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SKILØYPE I SØRSJØEN NATURRESERVAT - ODD ARNE RØNNING, datert MOTORFERDSEL - SKILØYPE I SØRSJØEN NATURRESERVAT - ODD ARNE RØNNING, datert Melding om vedtak sendes til Odd Arne Rønning, 2500 TYNSET Kopi Fylkesmannen I Hedmark, Miljøvernavdelinga 2306 HAMAR Kvikne Utmarksråd, Vollan Gård 2512 KVIKNE Saksopplysninger Odd Arne Rønning søker på vegne av Nytrøa løypelag i brev datert om tillatelse til motorisert ferdsel i Sørsjøen naturreservat i forbindelse med oppkjøring av skiløyper. Nytrøa løypelag kjører skiløyper i nærområdet, og Rønning opplyser i søknaden at dette også berører Sørsjøen naturreservat (se kart, reservatet er skravert rødt område, skiløype er blå strek). Sjåfører opplyses å være Bernt Ola Aurtande, Roar Nilsen og Roar Bangen, i tillegg til Rønning.

61 Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter naturmangfoldloven 48 Formålet med opprettelsen av Sørsjøen naturreservat er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjon, det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knytta til området. Reservatet har funksjon både som rasteplass og hekkeområde. Betydninga som rasteplass synes å variere fra år til år, avhengig av snøsmelting og isgang. Brunnakke, krikkand og toppand er de mest tallrike endene på vårtrekk. Sørenden av Stubsjøen er grunn og næringsrik og trekker til seg en rekke arter av våtmarksfugler på leting etter næring. I nedbørfattige sommerperioder blottlegges store mudderflater, hvor mange vadefugler kan observeres. Ellers er vannvegetasjonen høy og tett og gjør området lite oversiktlig. Både her og langs Gløta med tilhørende dammer, og langs vassdraget ovenfor og nedenfor Sørsjøen hekker flere andearter, med brunnakke og krikkand som de mest tallrike. Motorferdsel i naturreservatet er forbudt, men naturmangfoldlovens 48 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Videre dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Etter naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området og om konsekvensene av den omsøkte kjøringa, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Det er ikke registrert arter eller vegetasjonstyper som kan ta skade av oppkjøring av skiløyper vinterstid. 9 Føre-var-prinsippet: Tillegges liten vekt i denne saken da en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den omsøkte kjøringa vil ha for naturmangfoldet i området. Bakgrunnen for vernet i Sørsjøen er for å ivareta våtmark med sitt spesielle fugle- og dyreliv. Det er lite sannsynlig at oppkjøring av skiløyper vinterstid på frossen og snødekket mark vil skade områdets verneverdier. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla belastninga som følge av den omsøkte motorferdselen blir ikke for stor 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant da transporten foregår på frossen og snødekket mark 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten foregår på eksisterende stier på frossen og snødekket mark i en tid på året da det er lite fugleliv i området. På bakgrunn av ovenstående mener rådmannen at søknad om bruk av snøskuter til oppkjøring av skiløyper innenfor Sørsjøen naturreservat kan tillates som omsøkt. Av hensyn til viltet i området bør ikke kjøring tillates etter 20. april. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø

62 Konsekvenser for klima og miljø er gjennomgått i vurdering etter naturmangfoldloven. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Nytrøa løypelag tillatelse til bruk av snøskuter i Sørsjøen naturreservat for oppkjøring av skiløyper. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår Oppkjøring av skiløyper kan foregå i tidsrommet 1. november 20. april vintersesongene 2017/2018, 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021 Tillatelsen gjelder de som kjører løyper for Nytrøa løypelag Transporten skal foregå på godt snødekket mark for ikke å skade vegetasjon og terreng Dispensasjonen må medbringes ved kjøring i tilfelle kontroll Transport skal begrenses til det nødvendige og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48

63 SØKNAD OM DISPENSASJON - AVVIKENDE TAKFORM, HØYDE OG BYGGETS PLASSERING Arkiv: GID 39/494 Arkivsaksnr.: 18/155 Saksbehandler: Bjørn Magne Brekken... Sett inn saksutredningen under denne linjen Kortversjon av saken: Dispensasjonssøknaden gjelder oppføring av bolig og garasje i Bjønnkroken i Haverslia. Bygningene er omsøkt med pulttak med en takvinkel på 5 grader. Dette er ikke i tråd med reguleringsplanen R17H som gjelder for området som krever saltak med en vinkel på minimum 18 til 35 grader. Omsøkt bygning er på 2 etasjer pluss sokkel, noe som gir en front mot nord på 3 etasjer. Andre etasje er trukket inn med en takterrasse over 1. etasje i front. Gjeldende reguleringsplan oppgir at 1 etasje pluss sokkel er tillatt. Videre eier søker to tomter ved siden av hverandre og bygget ønskes plassert på midten, på regulert tomtegrense. Rådmannen innstiller på å innvilge søknad om dispensasjon, mottatt og og begrunner dette med at fordelen etter en samlet vurdering ansees klart større enn ulempene. Vedlegg 1. B1 - dispensasjon.pdf 2. D1 - situasjonsplan rev 1.pdf 3. E1 - eos a-41rev 2.pdf( Tegninger bolig) 4. E2 - garasje pdf Melding om vedtak sendes til Norske Hus Boligsystem AS Stiklestadveien 3, 7041 TRONDHEIM Kristian Lund-Vang Pb.38, 2501 TYNSET Bakken Barbro Nesseth Jørn Randmæl Nordengen Hilde Dalbakk Nordengen Jørn Olsson Ingunn Strand Olsson Jan Roger Tynset Kommune Andreassen Kine Eidsvåg Christian Findahl May Silje Findahl Trond Borgos Hans P Almåsvold Borgos Åse Ingeborg Øverli Erik Morten Saksopplysninger Søknad om dispensasjon og tiltak er registrert her Norske Hus Boligsystem AS søker på vegne av Kristian Lund-Vang om dispensasjon for oppføring av enebolig og garasje på gnr./bnr. 39/494 i Haverslia.

64 Eiendommen omfattes av reguleringsplan R17H Haverslia II, med tilhørende bestemmelser. Plangrunnlag: Gjeldende plan R17H Haverslia II er vedtatt , med mindre endring i plankart datert Gesimshøyde i planen settes til maks 6m, tilsvarende 2 etasjer, men det åpnes for bygging av sokkeletasje, dvs. underetasje pluss 1 etasje. Bygningene skal ha saltak med en vinkel mellom 18 og 35 grader, møneretningen skal som hovedregel følge terrenget. I følge 2 punkt 2 så sier bestemmelsen i planen også at «Det faste utvalget for plansaker kan tillate annen takform.» Bestemmelsene fastslår at ny bebyggelse skal tilpasses bebyggelsen i strøket for øvrig med hensyn til takform, materialbruk og farge. Dispensasjonssøknad Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2, punkt 2, benevnt Rammer for bebyggelse. Det ønskes oppført enebolig og garasje med annen takform og byggestil enn det som er oppført i strøket for øvrig. Eneboligen er planlagt med pulttak med en takvinkel på 5 grader. Garasjen er også planlagt med samme takform. Se vedlagte fasadetegninger. Omsøkte bygg skal føres opp over to eksisterende tomter, med gnr/bnr. 39/494 (841m²) og 39/496 (1 113m²). Det foreslåtte tomtearealet vil da være 1 954m². Parallelt med byggesaken ble det søkt sammenføyning av tomtene. Det skal i henhold til plankartet bygges en boenhet per tomt. Søknaden om sammenføyning skal ifølge søker være trukket. Plantegningen viser en utleieenhet i kjelleren. Situasjonsplanen viser to innkjørsler til tomta, og det er lagt opp til garasjeløsning ved begge innkjørsler fra nord inn i sokkeletasje og fra søndre innkjørsel i frittstående garasje. Garasjen i sokkelen er tilknyttet hovedetasjen med innvendig trapp. Det er derfor ikke lagt til rette for garasje tilknyttet til sokkelleiligheten. Situasjonsplan Den ble det mottatt en tilleggssøknad om dispensasjon for å bygge huset på grensen mellom de to tomtene.

65 Det søkes herved om dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan, huset ønskes jf. innleverte situasjonsplan plassert på tomtegrensen mellom Bjønnkroken 20 og 22. Det vil da komme i konflikt med eiendomsgrensene i gjeldene reguleringsplan. Søkere eier begge tomtene og ut i fra terrengsituasjonen på tomtene er det mest hensiktsmessig å plassere huset som omsøkt. Leilighet i kjelleren vil få innkjørsel på den nederste tomta, og hoveddelen vil få innkjørsel på den øverste tomta. Det er tidligere i 2007 gitt dispensasjon til et hus med delvis flatt tak, beliggende lengere opp i terrenget, sør for omsøkte bolig. Før den tidligere dispensasjonssaken ble behandlet, ble det sammen med den daværende administrasjon og tiltakshaver gjort en endring fra flatt tak på hele bygget til bare en fløy med flatt tak, denne fløyen ligger på baksiden av huset sett fra veien. Taket på dette huset som vises fra veien er delt pulttak. Derfor ble ikke det opprinnelige forslaget med flatt tak for hele bygget fremmet for det daværende formannskap. Det er også to nabogarasjer på vertikaldelt bolig sørvest for veien med pulttak. Øvre/sørlige del av området preges av store eneboliger dels med 2 etasjes flatmarkshus, dels med sokkeletasje og 1,5 etasje over sokkelen. Det vil si 2 og en halv etasje i front. Mot nord/nordvest er det flere flatmarkshus med 1-1,5 etg. Eiendommen ligger i nordvendt skrånende terreng, med en høydeforskjell på 7 m fra topp til bunn av de to tomtene. Terrengmessig ligger tomtearealet i et søkk i terrenget. Ut fra fasadeoppriss med angitte høyder ser det ikke ut som det er planlagt store terrengendringer rundt bygget. Det er etter varsling av naboer ikke kommet inn merknader. Saken er ikke sendt på høring til regionale myndigheter da regionale eller nasjonale hensyn ikke berøres. Saksvurdering Plan- og bygningsloven 19-2 sier at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlings-regler. Søknaden omhandler dispensasjon fra takform og høyde, samt en planmessig vurdering av sammenslåing av to tomter til bruk ved bygging av en bolig.

66 Omsøkte bygning har en takform som ikke er i tråd bestemmelsene, men som det finnes eksempler på i tilstøtende eiendommer, riktignok med brattere vinkler (20 grader). Det er i Haverslia gitt tillatelse til oppføring av flere boliger som avviker fra gjeldende reguleringsplan med hensyn til takform. Dette gjelder for det meste halv- og helvalmet tak, men også pulttak som er bygget mot hverandre. I forhold til byggeskikk er det også oppført bygninger i mange stilarter. Det finnes delvis flatt tak på en bolig i nabolaget. Reguleringsbestemmelsene angir at ny bebyggelse skal tilpasses bebyggelsen i strøket for øvrig med hensyn til takform, materialbruk og farge. Omsøkte tiltak vil harmonisere med omliggende bebyggelse i materialbruk, og med hensyn til takform så er det som tidligere beskrevet allerede mange ulike takformer i området. Ingen bygg i området har et pulttak med en takvinkel så lav som 5 grader. Bygningen vil få en høy nordvendt fasade, da det her blir tre fulle etasjer som vises. Men tomtens utforming er slik at bygningen ligger i et søkk. Dette vil være med på å dempe inntrykket av fasaden noe. I tillegg så er øverste etasje trukket inn slik at sett forfra så vil taket komme litt bakgrunnen. Oversiktskart som viser de to tomtene som er søkt sammenføyet. Dette gjelder Bjønnkroken 20 og 22.

67 I utgangspunktet så skal hver tomt kunne bebygges med hver sin bolig, dette i henhold til reguleringsplan. I denne saken er det søkt om å føre opp boligen på tomtegrensen mellom Bjønnkroken 20 og 22. Boligen som skal oppføres har 2 innkjørsler til hver sin boenhet. Boenheten i sokkelen har et bruksareal på 34 m 2, og er mindre enn hovedboenheten som har et bruksareal på 206 m 2. Selv om boenheten i første etasje kun er på 34 m 2, så blir det i praksis 2 boenheter som kan knyttes til hver sin tomt. Reguleringsplanen sier ikke noe om hvor stor en boenhet som knyttes til hver tomt skal være. Med denne begrunnelsen mener rådmannen at dispensasjon om oppføring av bolig på tomtegrensen kan innvilges, uten at vesentlige hensyn blir tilsidesatt. Hensynene bak bestemmelsen om takform og høyder må være å ta hensyn til en harmonisk utforming av bygningsvolumene i området. Rådmannen mener at omsøkte tiltak er godt gjennomarbeidet og godt tilpasset tomta, selv om den fraviker reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan R17H. Det er stor variasjon i stilarter fra før i området og det er på grunn av dette vanskelig å være restriktiv i forhold til utforming og stil på nye tiltak så lenge disse forholder seg i preg og uttrykk til omliggende bebyggelse. Rådmannen mener derfor at det ikke kan sies at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon i saken er klart større enn ulempene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket anses å ikke ha konsekvensers for klima eller miljø.... Sett inn saksutredningen over denne linjen Rådmannens innstilling: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen 1. Tynset kommune, Formannskapet, innvilger søknad om dispensasjon, mottatt , om dispensasjon reguleringsplanen R17H gjeldende bestemmelser om: a. Takform og høyde for Bjønnkroken 20 og Tynset kommune, Formannskapet, innvilger søknad om dispensasjon, mottatt , om dispensasjon reguleringsplanen R17H gjeldende bestemmelser om: a. Regulert tomtegrense og byggets plassering. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at fordelen etter en samlet vurdering ansees klart større enn ulempene. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen

68 Vedlegg for BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON AVVIKENDE TAKFORM OG HØYDE GNR/BNR 39/494: B1 - DISPENSASJON.PDF D1 - SITUASJONSPLAN REV 1.PDF E1 - EOS A-41REV 2.PDF E2 - GARASJE PDF

69 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR SAVALEN OG REGULERINGSPLAN FOR SAVALEN HESTESENTER Arkiv: GID 124/327 Arkivsaksnr.: 18/167 Saksbehandler: Bjørn Magne Brekken Kortversjon av saken: Jan Klemmetvold ved Savalen hestesenter søker om dispensasjon til å sette opp en driftsbygning i forbindelse med driften av hestesenteret. Bygningen er ikke i tråd med reguleringsbestemmelsene når det gjelder plassering og volum (høyde og areal). Rådmannen anbefaler at formannskapet gir dispensasjon fra planbestemmelsene. Det anbefales at tiltakshaver fremmer en reguleringsendring framfor å søke dispensasjon for eventuelle framtidige tiltak. Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - Savalen hestesenter gnr/bnr 124/ Situasjonskart, tegninger 3. Supplerende opplysninger byggesak 4. Oversiktskart 1_ Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - Savalen hestesenter 124/327 Tynset kommune.pdf (uttalelse fra Fylkesmannen) 6. Svar - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - Savalen hestesenter - gnr/bnr 124/327 høring (uttalelse fra Fylkeskommunen) Melding om vedtak sendes til: Savalen Hestesenter, Jan Klemmetvold, Olaf Røsts gate 30B, 2500 TYNSET Fylkesmannen I Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark Fylkeskommune, Postboks 4404, 2325 HAMAR Saksopplysninger Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplan R74 Svalen hestesenter til oppføring av nytt bygg som skal brukes i forbindelse med driften av senteret. Bygningen skal inneholde blant annet lager, garasjer og oppstalling for hester på utegang. Det er Jan Klemmetvold ved Savalen hestesenter som søker. Det vises til vedlegg 1 og 3 for den fulle og hele dispensasjonssøknaden. Utdrag fra dispensasjonssøknaden: Savalen hestesenter kjøpte eiendommen 0437/124/327 i 2003 for å utvikle denne til et hestesenter. Eiendommen er på 44,5 dekar, og hele eiendommen er tenkt benyttet til virksomheten. Det var på dette tidspunktet ikke mange kunder. I dag er ca 3000 kunder med sitt følge innom senteret. Det betyr at ca mennesker er innom i løpet av et år. På dette grunnlag er det derfor stort behov for en ny service/fasilitetsbygning. Bygget som skal bygges er en gammel tømmerbygning som er restaurert over flere år. Den er nå klar for oppsetting. Bygget vil passe svært godt inn i miljøet både praktisk og estetisk.

70 Alle hus hos oss er bygd av tømmer og brukes aktivt i formidling av historie rundt gårdsbruk, tømmerdrift og aktivt jordbruk. Jeg driver i dag ca 220 dekar jord. Produktet Savalen hestesenter selger er opplevelser på gården og området rundt, med dyr og bygninger. Dette er viktig supplement til de som driver med annen turisme, f.eks. hotell, hytteutleie eller hytteutbygging. Slik vi ser det er det nye bygget en naturlig del av hestesenteret. Vi definerer det som en driftsbygning, og mener derfor denne kan bygges innenfor NLF -område. Savalen hestesenter har hatt en rivende utvikling de siste årene. For å kunne ivareta driften i dag er det plassert to brakker på eiendommen. Disse blir brukt til skifterom og lager. Det er et uttalt mål at disse brakkene skal vekk. Mange av kundene ønsker nye tilbud og senteret trenger muligheter for å kunne utvikle seg i takt med det som etterspørres i markedet. Nybygget er en stor investering og vil ferdigstilles over tid. Bygget vil settes opp slik at vi på sikt er fleksible i forhold til hvilke funksjoner bygget vil ha. Dette er viktig i forhold til å utvikle bedriften vår. Det søkes om dispensasjon fra 3.2. og 3.3 i reguleringsplanen. 3.2 Ingen bebyggelse kan ha større bebygd grunnflate enn 100 m 2 Kuskhyttene kan maksimalt ha en bebygd grunnflate på 50 m Bebyggelsen skal oppføres i en etasje. Maksimal tillatt husbredde settes til 7 m. Maksimal tillatt gesimshøyde er 4 m og maksimal tillatt mønehøyde er 5,5 m. Hus med tverrøste/oppstuggu som går ut over maksimal tillatt mønehøyde skal kunne godkjennes. Bygningen er ikke i tråd med reguleringsbestemmelsen når deg gjelder høyde og areal. Kjeller/sokkel som er omsøkt har et areal 162 m 2, en gesimshøyde på 7 m og en mønehøyde på 9 m. Dette fra ca. gjennomsnitt terreng. Den største mønehøyden imot vest er ca. 11 meter og inn mot de andre bygninger (mot øst) er på ca 7 meter. Selve bygget som er omsøkt og skal oppføres på sokkelen har et bebygd areal BYA på 143 m 2. Bebygd areal BYA er beregnet ut fra alle deler som er under tak frem til understøtting av taket. Se vedlegg 2 for tegninger. Bygningen består av delvis gammelt tømmer bortsett fra kjeller/sokkel som vil bli støpt. Det er ikke opplyst om sokkelen skal forblendes.

71 Fig 1. Bygning sett fra vest. Bygningen er plassert over grensen av området som er avsatt til hestesenter og inne på det som er avsatt til LNF formål, se fig 2. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gardens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. «Veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss» fra 2005 sier at Anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, inkl. utleie/utlån, hvis anlegget er tilpasset brukets størrelse og drift. faller inn under LNF- formålet. Situasjonskart (nord opp) fig2.