Skisser med relevans innenfor Bioressurser

Transkript

1 Skisser med relevans innenfor Bioressurser

2 Tabell: Oversikt over skisser med relevans for området Bioressurser Prosjekt nr. Prosjekttittel Søkerinstitusjon Prosjektleder Estimert søkt fra Forskningsrådet National Network of Advanced Proteomics Infrastructure EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre UiO (OUS, UiB, NTNU, UiT, NMBU) Tuula Nyman UiB (IMR, NTNU, UiT, UiO, NIVA, NOFIMA) Arild Folkvord Ancient DNA laboratory UNI RESEARCH (URK) Aud Larsen NOR-Openscreen II - The Norwegian EU-Openscreen node An integrated coastal observing system - COASTWATCH Norwegian coastal observing system of systems Norwegian Marine Data Centre - Interoperable Infrastructure SUSTAINHEALTH: Infrastructure for Food, Health, and Sustainability UiO (UiB, SINTEF, UiT, OUS) Kjetil Tasken IMR (MET, UiB, Akvaplan-NIVA, NERSC) IMR (NORCE (UniResearch, CMR, IRIS), UiB, NIVA) Frode Bendiksen Vikebø Henning Wehde IMR (NERSC, NINA, UIB, NP, NIVA, UiO, NORD, UNI, CMR, MET, NGU) Helge Sagen FHI (UiO, MT, IMR, UiT, OsloMet, UiB, UiA, NMBU, NIBIO, Nofima, SSB, RIVM, WUR) Geir Bukholm The FoodPilotPlant CÅ II-Infra Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås, Phase II NMBU (NOFIMA) Siv Skeie Norwegian Node of the Global Biodiversity Information Facility (GBIF-Norway) UiO (NHM) (NBIC, NTNU, NINA) Dag Endresen Nasjonal referansesamling for marint artsmangfold UiB (UiB) Aino Hosia Norsk senter for planktonteknologi-node bunndyr Etablering av SMART RASLab på Marineholmen i Bergen SINTEF OCEAN (NTNU) Gunvor Øie UNI Research ((NORCE-Uni Research), UiB, HVL, ilab) Sigurd Olav Handeland

3 Norwegian Bioscreening Platform for Laboratory Fish NMBU (UiO (MN), UiO (MED)) Charles McLean Press Living Norway Ecological Data Network NINA (NTNU, UiO (NHM), NBIC, UiB) Erlend Birkeland Nilsen Multisite facilities for urban bluegreen infrastructure research NIBIO (NMBU, NTNU) Roald Sørheim Arctic ACCESS: An integrated platform for autonomous surveys of the seafloor, water column and under-ice habitats of the Arctic Martin Ocean NTNU (UiT, SINTEF) Ludvigsen Det digitale havrom/møre Ocean Lab NTNU (Runde Miljøsenter, SINTEF Ålesund, NIVA, HI, Statens Vegvesen, Kystverket, UiB, MI, Ålesund Kunnskapspark) Hans-Petter Hildre Norwegian Plant Phenotyping Platform NMBU (UiO, NIBIO) Odd Arne Rognli SINTEF (NTNU, SINTEF) Tore Aunaas Ocean Space Field Lab The NORwegian NanoCELlulose Laboratory RISE-PFI Kristin Syverud ØSTFOLDFORSKNING (NMBU, NIBIO, SINTEF, Nofima, RisePFI, NILU, NIVA, NTNU, NIFU, Cicero, HiØ, Emballasjeforeningen, EPD Norge, Grønn Punkt Norge, Rambøll AS, COWI, Østfolk FK, Fredrikstad komm, Forskningsinfrastruktur for miljø- LCA.no, Geodata, PRé og ressursdata for bærekraftig Netherlands, Ole Jørgen innovasjon Ecoinvent) Hanssen Advanced European Research Infrastructure for Circular Bioeconomy SINTEF (NTNU, NMBU, IFE, SINTEF ENERGI, USN) Roman Tschentscher

4 National Bioprocessing & Fermentation Centre - NBioC NORSE (IRIS) (SINTEF, NIBIO, Nofima, Teknova NOR, UiT, UiB, UiS, NTNU, NMBU, UniResearch (NORCE)) Catherine Boccadoro Vibrational spectroscopy center for biochemical characterisation of intact biological systems on different scales NMBU (NOFIMA) Achim Kohler GreenMAT-BOX Lab, from Green bag To green BOX Laboratory Norwegian Marine Robotics Facility II: Autonomous Underwater Vehicle (AUV) for Marine Research (NORMAR II) IFE (Romerike biogassanlegg RBA- EGE, Zeg Power AS) UiB (HI, FFI, UiT, NTNU, CMR) Asuncion Aranda Rolf-Birger Pedersen Norwegian Microalgae Node Network- Algae 4 Norway Salmon Biobank Research Infrastructure Norwegian Infrastructure for Biodiversity Genomics Innovasjonssenter for biomasse NIBIO (NORD, NMBU, SINTEF, NTNU, UiT) Stig A. Borgvang NINA (KLV, NTNU, NIVA, Uni Research, UiO, UiT, NMBU- CIGENE, VI) Kjetil Hindar UiO (NSC/UiO, UiB, NTNU, UiT, NMBU, NIVA) Arild Johnsen NMBU (NIBIO, NTI, Innovsenter Campus Ås) Anders Qvale Nyrud MALDI-TOF for fingerprinting and imaging of marine microorganisms UiT (Marbank, Institute of Marine Research; SINTEF, UiT, BioteCon Diaganostics GmbH) Klara Stensvåg

5 Prosjektnummer: National Network of Advanced Proteomics Infrastructure UiO Tuula Nyman OUS, UiO, UiB, NTNU, UiT, NMBU The National Network in Advanced Proteomics (NAPI) proposes a nationally coordinated investment in state-of-the art equipment, such as advanced mass spectrometers, for proteomics. The overarching goal of NAPI is to make proteomics, and the complementary methods and instruments at the different nodes, available to researchers all over Norway thus providing one nationally coordinated infrastructure and expertise platform. To do so, NAPI wishes to invest in next generation high-resolution MS-instruments, while at the same time developing a national competence plan so that the NAPI nodes use their infrastructure to specialize in particular areas of the proteome field. The instruments will be localized in different facilities, but unified through a common electronic booking system that ensures accessibility to all participants and takes full advantage of the instrument capacities. The unification will also lay the foundation for common problem solving, joint maintenance agreements and protocol and experience exchange between the nodes. NAPI will provide the infrastructure users expertise in quantitative proteomics, characterization of post-translational modifications, analysis of protein-protein interactions, proteome data analysis, and metaproteomics. We will run applications in all main fields of proteome analysis: shotgun and targeted quantitative proteomics, top-down proteomics, characterization of post-translational modifications, analysis of protein-protein interactions, metaproteomics in complex ecosystems, proteome data analysis and protein-quality (e.g. antibody) validation. The e-infrastructure of NAPI will use the NELS (Norwegian E-infrastructure for Life Science) which is part of the ELIXIR.NO and NorStore for data storage kroner Bioteknologi, medisin og helse Bioressurser, maritim teknologi, nanoteknologi og avanserte materialer

6 Prosjektnummer: EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre UiB Arild Folkvord IMR, NTNU, UiT, UiO, NIVA, Nofima The aim of this application is to develop and enhance research infrastructure in Norway for experimental and genomic studies of marine organisms from unique habitats and populations. The proposed research infrastructure will be organised as the Norwegian node of the ESFRI project European Marine Biological Resource Centre (EMBRC) and encompasses complementary facilities hosted by a consortium of Norwegian marine research institutions. EMBRC-NO will be the Norwegian node in the EMBRC-ERIC, with a focus on four service areas: 1) Ecosystem access, 2) Biological resources including model organisms, 3) Technology platforms which include experimental facilities imaging and genomic resources, and 4) training and supporting facilities for education activities with universities and institutions, as well as industries. Facilities for environmental experimental research: New facilities, upgrades and instrumentation at UiB, IMR, UiO/NIVA, and NTNU will lift experimental research to a new level by allowing multiple stressor experiments, a key challenge in the field. In general the facilities will also have available dedicated non-marine support facilities for processing, and analytical, molecular, and genomic analysis of sampled organism. The new/upgraded facilities in EMBRC-NO will provide the necessary tanks or enclosures of different types and scales (e.g. pelagic and hard sea bottom), to control several environmental parameters and equipment to monitor ecosystem and organismal responses. This is tightly coupled to access to unique fjord and Arctic habitats, making the infrastructure attractive in a European context. Facilities for experimental research on sustainable food sources: Investment into analytical equipment and specialized experimental units at NTNU, UiT, UiO and NIVA will open new possibilities for detailed studies on the physiological response of fish, marine invertebrates and phytoplankton to controlled nutrition, changing environmental parameters and pathogens and on the basic biology of marine organisms. Specialised laboratories: Investment at the Sars Centre for Marine Molecular Biology and the LiceLab at UiB, and the bioprospecting platform (UiT) promotes molecular and genomic approaches to address the biological functions of new marine model species, mostly invertebrates kroner Bioressurser, Bioteknologi, Klima og miljø Havteknologi 2

7 Prosjektnummer: Ancient DNA laboartory Uni Reserach Miljø Aud Larsen UNI Research Klima Betydningen av den pågående tilbaketrekning av havisen i Arktis kan bare forståes gjennom grundig forståelse av tidligere tiders klimaperioder. Likevel er nødvendige observasjoner av historisk havisutbredelse mangelvare - mye grunnet utilstrekkelig metodikk. Pålitelige indikatorer, eller «proxies» for å evaluere havisens naturlige variasjon og stabilitet, samt dens følsomhet for klimatiske endringer på ulike tidsskalaer, er nødvendig men metodikken som har vært brukt til nå har flere iboende svakheter/mangler. For å imøtekomme manglene har vi i Uni Research Miljø og Uni Research Klima valgt å utforske oppløseligheten og effektiviteten som ligger i den genetiske signaturen i planteplanktonet som finnes begravd i marine sedimenter (sedadna = sedimentary ancient DNA). DNA-et fra dette planteplanktonet kan (gjennom tilstedeværelse/fravær av særskilte is-indikatorarter) fortelle om vannsøylen over sedimentene var dekt med is eller ikke - en type informasjon som tidligere ikke har vært benyttet for rekonstruksjon av historisk isutbredelse. For å oppnå gode resultater når sedadna tilnærmingen benyttes, er vi avhengige av det forhistoriske DNA-et ikke forurenses av moderne-dna da selv ørsmå mengder vil kunne ødelegge for tolkningen. Det er utviklet strenge retningslinjer for å unngå dette, og i adnaprox prosjektet har vi testet og implementert egne rutiner for å minimere risikoen for forurensing med moderne DNA i de laboratoriefasilitetene vi benytter per i dag (Molecular Ecology Research Group, Uni Research Miljø, Bergen). Disse fasilitetene deles imidlertid med andre forskningsgrupper i avdelingen (Integrated Fish Biology, Uni Reserach Miljø, Bergen) samt ved Universitetet i Bergen (samlet under paraplyen Center For Sustainable Aquaculture Innovation, CSAI) som ikke har tilsvarende strenge krav til sitt arbeid. For at vårt arbeid fortsatt skal kunne levere resultater i forskningsfronten har vi derfor behov for å innrede et eget laboratorium, AGENSI-lab, dedikert til adna arbeid, med det utstyret og det begrensede adgang dette krever, og hvor vi selv har fullstendig kontroll over rutinene som følges kroner Klima og miljø, Bioressurser, samt Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi 3

8 Prosjektnummer: NOR-Openscreen II - The Norwegian EU-Openscreen node UiO Kjetil Taskén og Johannes Landskron UiB, UiT, SINTEF, OUS NOR-Openscreen is an already existing national distributed infrastructure that received phase 1 funding for its implementation and is part of the roadmap for Norway s strategy to strengthen the life science and bioprospecting sector (2014 call, funding from 2016). Nor-Openscreen has nodes at the Universities of Oslo (UiO), Bergen (UiB) and Tromsø (UiT), SINTEF (Trondheim) and Oslo University Hospital (OUH, to be established) and is part of the ESFRI infrastructure EU-Openscreen (established as ERIC 2018). NOR-Openscreen offers competence, services and access to state of the art instrumentation in the area of chemical biology, bioprospecting, high throughput screening, early drug-development, drug repurposing and precision medicine to academic and industrial users. Offering these services depends on costly instrumentation and a specialized competence, that otherwise would not be accessible for academia or SMEs. NOR- Openscreen is intimately connected to EU-Openscreen (see below). NOR-Openscreen/EU- Openscreen also connects to and/or collaborates with EATRIS (translational research), EuroBioImaging (high content screening, NALMIN in Norway), ELIXIR (chemoinformatics and virtual screening), INSTRUCT, NOR- CRYST and NNP (structural biology and NMR) and EMBREC (marine organisms) and other bioprospecting initiatives as well as zebrafish initiatives and more kroner to instrument investments at the different nodes Bioteknologi, medisin og helse, bioressurser IKT 4

9 Prosjektnummer: An integrated coastal observing system - COASTWATCH Havforskningsinstituttet Frode Bendiksen Vikebø IMR, MET, UiB, Akvaplan-Niva, NERSC Research and development associated with climate change, marine pollutants, blue growth and ecosystem management greatly benefit from accurate descriptions of the physical state of the ocean, that is, ocean currents, salinity, temperature, mixing, sea ice, and sea surface height. The strongest currents and overall highest variability is found on the continental shelf and along the shelf break, where large contrasts between coastal and open ocean water masses reside. In the very nearshore region, the complex geometry of the coastline leads to the creation of small-scale circulation features, which are important for nearshore spreading and dispersion. These different processes make coastal regions and the shelf seas particularly challenging to resolve in numerical models. Increasing levels of activities at the interface between fjords and the coastal sea also place a clear demand on the accuracy in predictions of e.g. marine ecosystem connectivity and pollutant exchange. We propose an integrated coastal observing system COASTWATCH. The main components of this system are: HF-radars for monitoring surface currents, continous operation of coastal gliders, a framework for utilizing user observations. The integrated observing system will be hosted by UiB/IMR (glider component) and MET Norway (HFradars), and the data distribution will be developed within existing e-infrastructures. Additional sea surface characteristics through remote sensing will be provided by NERSC, while Akvaplan-Niva will add observations from emerging technology and platforms supporting water-column and nearshore data. The infrastructure therefore consists of instruments and technical personnel kroner Klima og miljø, Bioressurser, Petroleum Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi

10 Prosjektnummer: Norwegian coastal observing system of systems Havforskningsinstituttet Henning Wehde IMR, NORCE (Uni Research, CMR, IRIS), UiB, NIVA NCOSS is planned to be national RI that will built upon three pillars: 1. Increasing the value of the coastal components of existing national marine RIs (NACO-glider fleet (UiB), ICOS-ERIC (UiB/Uni Research), NORMAR (UiB), NorSOOP (NIVA), LoVe (IMR), VAMS and moorings (IMR), SIOS (NFR), NMDC (IMR)) through scientifically-sounded cooperation and their integration into a national coastal observing system of systems, supporting an ecosystem-based approach in the coastal zone. 2. Complementing the existing RIs with key new multidisciplinary components (so-called supersites), in the form of strategically located long-term moorings and fjord laboratories, equipped with a comprehensive package of sensors allowing the 3 dimensional and temporal description of physical, biogeochemical and biological variability and coupled coastal processes. 3. Enabling proof-of-concept, testing and demonstration of emerging marine observing technologies in natural environments (up to TRL7), thereby accelerating innovations on marine technologies kroner Klima og miljø Bioressurser, samt Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi

11 Prosjektnummer: Norwegian Marine Data Centre - Interoperable Infrastructure Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk institutt for naturforskning (NINA), Nansen Environmental and Remote Sensing Centre (NERSC), Norsk Polar Institutt (NP), Universitetet i Bergen (UiB), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Oslo (UiO), Nord Universitetet (NORD), Uni Research Climate (UNI), Christian Michelsen Research (CMR), Meteorologisk Institutt (MET), Norges Geologisk Undersøkelser (NGU) Seamless access to marine data is the vision of the national research infrastructure Norwegian Marine Data Centre (NMDC) established in Marine research is by nature multi-disciplinary, combining physical, geological, chemical, and biological knowledge and data. High quality and efficient marine research requires easy and rapid access to marine data across institutions and disciplines. The cooperation through NMDC has identified several challenges that need to be addressed in future work and a way of achieving this is to upgrade and further develop the established infrastructure by: Making data collected by other countries in Norwegian waters accessible Developing cooperation between NMDC and the European Science Cloud initiatives Adding newly gathered data to the list of available datasets Develop user-friendly applications on top of the datasets Giving access to raw data collected by partners Giving access to aggregated datasets Seeking cooperation with other European infrastructures Develop use-cases in close cooperation with researchers Further develop and upgrade the data portal Making best practices for using data licenses on partner datasets Identifying new possible partners and making their data available Since the establishment of NMDC the situation has changed dramatic, and the world looks different. There has been an explosion of high resolution data generation. To tackle this and to overcome the identified challenges listed above we will therefore apply for an upgrade and further development of the infrastructure NMDC kroner Klima og miljø, Bioressurser, einfra, samt Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi 5

12 Prosjektnummer: SUSTAINHEALTH: Infrastructure for Food, Health, and Sustainability Folkehelseinstituttet Geir Bukholm UiO, MT, IMR, UiT, OsloMet, UiB, UiA, NMBU, NIBIO, Nofima, SSB, RIVM, WUR Overall aim: To build a data and knowledge infrastructure that supports transdisciplinary research and development, bridging food security, food safety, health and sustainability. Healthy societies depend on sustainable food systems, but threats such as climate change, pollutants, ecosystem degradation, poverty/inequalities and overpopulation, are getting ever more serious, underscoring the importance of prioritizing planetary sustainability. Currently, we lack many of the tools for the comprehensive research needed to attack these problems in an efficient and persistent way. We need efficient access to co-ordinated and updated databases and metadata, and tools to utilize the data. This project will provide the research community, health authorities and general public with a data- and knowledge infrastructure that links diet, food, health and environmental information and constitutes a basic, maintainable element in a sustainability research toolset. The infrastructure will provide three types of services: Data: Selection of basic data prepared in advance, frequently updated Query results: Extracts of underlying data, results of model runs/computations, or combinations Methods: Procedures to be run on data, as provided or compiled by user Linking diet, health and environmental data has the potential to provide unique insights to a critical knowledge challenge facing society. Thus, investing in this research infrastructure will facilitate highcalibre research and attract international partners, top researchers and students. The infrastructure will be useful for researchers within public health and health analysis and sustainability projects, and will be valuable to the public, health personnel, health authorities and a number of international bodies. This infrastructure will be relevant for other data- and serviceoriented systems in EFSA and in EU projects utilizing and supplementing available sources of data and services, delivering comparable data at an international level kroner Medisin og helse Bioressurser, klima og miljø 6

13 Prosjektnummer: Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås, Phase II NMBU Siv Skeie Nofima Infrastrukturen består av pilotskala utstyr for prosessering av næringsmidler og restråstoffer lokalisert i pilot prosesshaller ved NMBU og Nofima. Pilothallene ved NMBU dekker i dag et areal på 1050 m2 og pilothallene ved Nofima dekker et areal på 1500 m2. Pilothallene har en moderne, fleksibel og hygienisk utforming og oppfyller nasjonale og internasjonale krav til prosessering av mat. Deler av infrastrukturen har godkjenning for kommersiell produksjon av mat. Infrastrukturen danner en multidisiplinær arena for forskning på mat og matprosessering der flere forskningsinstitusjoner på Ås er integrert; NMBU, Nofima, NIBIO og Veterinærinstituttet i tillegg til eksterne partnere fra næringsliv og organisasjoner. Fase II i Matpilot CÅ vil støtte opp om eksisterende anlegg og bidra til en betydelig oppgradering av matpilotene gjennom innvestering i ny teknologi og vesentlige forbedringer på analyse av de ulike prosessene som sammen bidrar til bedre prosesskontroll (1) Meieri: Oppgradering og nye produksjonslinjer for: Melkebehandling, filtrering, ysting, tørking, fermentering og UHT prosessering, 2) Bryggeri: Oppgradering og supplering av utstyr for råvarehåndtering og prosessering av øl og cider. 3) Bioraffineri: Ekstruder for produksjon av fôr for testing av prosessert restråstoff i fòranvendelser. On-line analyse for avansert prosesskontroll av fermentering og filtrering. 4) Emballering Supplering av maskiner/utstyr for emballering av mat 5) Patogen pilot plant: Nytt utstyr for studier av sykdomsfremkallende bakterier i matproduksjon vekst, overlevelse og drap ved bruk av ulike teknologier 6) Planteprosessering: Oppgradering og supplering av utstyr for tørrfraksjonering og ekstrudering av cerealer, belgfrukter og restråstoff 7) Kjøtt: Nytt spektroskopisk on-line utstyr for prosesskontroll 8) Fisk: Slaktelinje, kjølelinje, homogeniseringslinje knyttet til ny fiskelab, samt Online analyseutstyr). Infrastrukturen skal levere mulighet for å kunne gjøre pilotskala forsøk med prosessering av matvarer og utnyttelse av restråstoff fra matproduksjon. En oppgradering vil sette Matpiloten CÅ i stand til å leverefullstendige prosesser, og dette vil gjøre forskning og industri i stand til å gjøre forsøk i pilot skala. Dette vil kreve mindre ressurser og gi mindre svinn enn å gjøre forsøk i større skala. Fagområder som matvitenskap og bioteknologi vil kunne nyttiggjøre seg infrastrukturen og brukere er forskningsmiljøer knyttet til matvitenskap og bioteknologi samt næringsmiddelindustri og organisasjoner knyttet til disse fagområdene. Industrien har behov for et nivå mellom labskala og industriell pilotskala når forskningsresultater skal tas over i en innovasjonsfase, og Matpiloten CÅ bidra til å styrke norsk konkurransekraft ved å gi næringen tilgang til oppdatert utstyr i liten pilotskala kroner Bioressurser, Bioteknologi Klima og miljø 7

14 Prosjektnummer: Norwegian Node of the Global Biodiversity Information Facility (GBIF- Norway) Universitetet i Oslo Dag Endresen Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), NTNU Science Museum (NTNU VM), Norwegian Institute for Nature Research (NINA) The Global Biodiversity Information Facility (GBIF) is an international e-infrastructure with the mission to facilitate free and open access to biodiversity research data online for anyone, anywhere. This concept note describes continued operation of the Norwegian Participant Node in GBIF as a national research e-infrastructure to be hosted by the UiO Natural History Museum in Oslo (UiO- NHM) in close collaboration with the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), the NTNU Science Museum, and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA), all located in Trondheim. Norway joined GBIF in 2004 and the Participant Node (GBIF-Norway) was established in 2005 at the UiO Natural History Museum as a research project funded by the Research Council of Norway. An upgrade of the GBIF Node (GBIF-Norway) is described in another concept note submitted for this call for a Norwegian Ecological Data Network (Living Norway). Living Norway describes a strengthened Norwegian participation in the global biodiversity e-infrastructure of GBIF in interaction and liaison with other and similar international e-infrastructures for biodiversity data, including Biodiversity Information Standards (TDWG), LifeWatch infrastructure for biodiversity and ecosystem research, Long-Term Ecosystem Research (LTER), Distributed Systems of Scientific Collections (DiSSCo), and Research Data Alliance (RDA). The inclusion of GBIF-Norway in the planned Living Norway is intended as our first priority for the next phase of GBIF-Norway. However, this concept note describes an alternative, limited continuation of the Norwegian participation in GBIF as a second, less prioritized option kroner Klima og miljø, einfra, Bioressurser 8

15 Prosjektnummer: Nasjonal referansesamling for marint artsmangfold Universitetsmuseet i Bergen Aino Hosia Universitetet i Bergen Infrastrukturen skal betjene behov for kunnskap om miljø og ressurser i havet og vil ha flere funksjoner som forsknings- og forvaltningsressurs. Den er basert på konserverte samlinger av marine organismer og betjener norsk og internasjonal forskning på marint biomangfold. Den består av lagringsfasiliteter og personell som samler, sorterer, identifiserer, katalogiserer, og dokumenterer prøver av marine arter med åpne databaser og andre publiseringsmedier. Senteret skal forsyne grunnforskningen med materiale som tilfredsstiller behovene til moderne biodiversitetsforskning og sørge for maksimal utnyttelse av prøver fra kostbare, offentlig finansierte forskningstokt og annen innsamling. Senteret utfører egen grunnforskning på marint artsmangfold og tilrettelegger og organiserer forskning, undervisning, og formidling ved å sortere, identifisere, tilgjengeliggjøre og ivareta materiale, ved å arrangere «work-shops», motta gjesteforskere og studenter, og foreta utlån av materiale. Den sørger for at ny artskunnskap formidles gjennom ulike media og dokumenteres med referanse til materielle prøver gjennom ulike databaser (Artsdatabanken, BOLDSYSTEMS, GBIF, MUSIT, GenBank). I tillegg til å være ressurs for forskning, vil senteret primært være en nasjonal referansesamling for identifikasjon og kunnskapsutvikling om marine arter og for økosystembasert forvaltning av marint miljø. Standardisert metodologi som inkluderer taksonomisk identifikasjon er også en fundamental forutsetning for å oppdage og observere regionale flora- og faunaendringer. Samlingen vil spille en sentral rolle for samordnet forståelse av artsdiversiteten i norske hav, blant de mange aktører som driver inventering og overvåkning i marint miljø. Med tilstrekkelig tilførte ressurser vil samlingen også kunne videreutvikles som referansesamlinger for internasjonal virksomhet, etter modell av det arbeidet som museet har bidratt til EAF-Nansenprogrammet kroner Klima og miljø, einfra og Bioressurser Bioteknologi, Medisin og helse, Miljøvennlig energi, Petroleum, samt Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi 9

16 Prosjektnummer: Norsk senter for planktonteknologi-node bunndyr SINTEF OCEAN Gunvor Øie NTNU Skissen gjelder oppgradering og en utvidelse av den eksisterende infrastrukturen Norsk Senter for Planktonteknologi. Norsk senter for planktonteknologi består i dag av en node for mikroalger, en node for makroalger, en node for dyrking av dyreplankton, en node for høsting av plankton fra sjøen og en node for preprosessering av marin biomasse. En node for marine bunndyr samt tilskudd til hold av stamkulturer vil gi senteret en større bredde. Det er i dag bl.a. stort fokus på bruk av slam fra oppdrettsnæringen, og i den forbindelse er ny kunnskap om bunnlevende dyr viktig. Infrastrukturen består av en utstyrspark for dyrkningsutstyr og analyseverktøy til forskning på marine organismer på lavt trofisk nivå kroner Bioressurser Klima og miljø 10

17 Prosjektnummer: Etablering av SMART RASLab på Marineholmen i Bergen NORCE (Uni Research) Olav Handeland UiB, HVL, ilab Havbruksnæringen har et klart vekstpotensial når vi ser på utviklingen i etterspørsel og markedsmuligheter. Satsing på akvatiske matproduksjon er også et av de viktige bærekrafts målene til FN, et område hvor Norge er langt fremme både kunnskapsmessig og teknologisk. Det er beregnet en omsetningsvekst på inntil 5 ganger dagens nivå frem mot år Samtidig står næringen ovenfor flere utfordringer når det gjelder miljøbelastning fra åpne oppdrettsanlegg, herunder rømming, svinn, lakselus mm. Dette krever en omstilling i næringen, blant annet utvikling av nye produksjonssystem i form av lukkede produksjonsanlegg. Havbruksnæringen investerer nå flere milliarder NOK i resirkuleringsanlegg (RAS) for laks og ørret, RAS-anleggene er teknisk avanserte, kostbare å bygge, krevende å drifte og setter helt nye krav til kunnskap, forskning, utprøving og verifisering. Driften av RAS-anleggene er ikke problemfri, verken teknisk eller biologisk. Det er derfor en økende etterspørsel fra havbruksnæringen etter fasiliteter og forsknings-kompetanse til å gjennomføre kontrollerte RAS-forsøk. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å etablere ett SMART RAS Laboratorium på marineholmen i Bergen for forskning og innovasjon innen ny produksjons-teknologi (RAS). Laboratoriet vil øke den nasjonale kapasiteten for forskning og for utdanning av neste generasjonen oppdrettere og ansatte i næringen. Infrastrukturen vil bestå av et modulbasert RASanlegg, utstyrt med kontrollsystem for overvåking av vannkvalitet, produksjon, integreringssystem og bruk av det siste innen smarte sensorer (IoT/AI). Den planlagte SMART RASLab vil bygges på en slik måte at det tilfredsstiller alle krav til individuelle tilpasninger til de ulike brukerne (studenter, forskere og næringsaktører). SMART RASLab vil være en nasjonal plattform for forskning og innovasjon innen ny produksjonsteknologi for oppdrettsnæringen. Laboratoriet vil øke den nasjonale kapasiteten for forskning og undervisning innen lukkende anlegg og som for tiden er begrenset til Nofima sitt anlegg på Sunndalsøra og SeaLab i Trondheim kroner Bioressurser einfrastruktur, IKT 11

18 Prosjektnummer: Norwegian Bioscreening Platform for Laboratory Fish (LABFISH) NMBU Veterinærhøgskolen Charles McLean UiO (MN), UiO (MED) The LABFISH platform will be a national bioscreening infrastructure for translational and bioscience research. LABFISH will use laboratory fish models (primarily zebrafish and medaka) to accelerate the discovery of bioactive small molecules and natural bioresources with significant commercial potential as pharmaceuticals or as functional food/feed ingredients. For this purpose, the platform will deliver high throughput whole-organism bioassay systems and protocols, which will also be used to screen and identify environmental factors/multiple stressor effects on ecosystems as well as on animal and human health in a One Health perspective. Laboratory fish will be used to study the effect of environmental, pharmacological and anthropogenic perturbations to assess the impact of pollutants, radiation, drugs and disease, as well as subtle changes in environmental parameters, such as climate change, on a suite of physiological responses including metabolism, locomotor activity and behavior. The LABFISH platform will enable bioscreening studies in infectious diseases, pathogen-host interactions, bio-nanotechnology and vaccinology, within human and veterinary medicine, biosciences and aquaculture. The equipment and competence installed by LABFISH will include automated and robotic equipment for husbandry, maintenance and experimentation: -aquaculture systems with automated feeding units, -pipetting robots, -embryo and cell sorters, -microinjection robots, -high-throughput bioimaging systems, -quarantine facility, -infection facilities, -cryopreservation facility. LABFISH will offer its services to users from both academic and non-academic R&D communities including universities, government laboratories and pharma/biotech companies in Norway and the EU kroner Bioressurser, Medisin og helse Bioteknologi, Klima og miljø 12

19 Prosjektnummer: Living Norway Ecological Data Network Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Erlend Birkeland Nilsen NTNU, UiO (NHM), NBIC, UiB The aim of the Living Norway Ecological Data Network (short name: Living Norway) is to provide the infrastructure to store, curate and make available the data needed for cutting edge ecology and biodiversity science. A core ambition will be to provide the research community access to documented and standardized data from a much wider set of ecological studies and monitoring programs than is currently available. Currently data on observations of species are available through GBIF: Living Norway will continue to support this, and also provide the infrastructure to enhance observational data with e.g. quantitative data from structured monitoring programs. Furthermore, Living Norway will provide a platform for integration and interoperability of classic biodiversity data with other data types currently only available in either private or public unstructured repositories, metadata catalogues or from fragmented infrastructures, such as from biotelemetry and biologger projects, molecular data and DNA barcoding data, and ecological trait data. Living Norway will provide services for archiving and publishing of these data as well as facilitate integrated search and download across data-types and datasets. In addition, we will provide technological services that will greatly enhance the value of data collected through citizen science programs, such as tools for quality control of the data. The infrastructure will be closely integrated with leading international initiatives within the field, and part of the global Living Atlas (biodiversity atlas) community. All technological developments within this community is based on open-source software. Living Norway will contribute to the community by focusing on data types and services particularly important for the Norwegian research community. We will rely on international recognized standards (such as Darwin Core, Darwin Core archive, EML and ISO), and we will contribute actively to further developments of these standards. We will increase the impact of the infrastructure by contributing to the education of future scientists, managers, and other end users. The project will achieve its goals by bringing together core national competence centres in bioinformatics, ecological research, natural history, taxonomy and education, which together provide an ideal platform for a successful integration of the proposed e-infrastructure into tomorrow's cutting edge biodiversity research kroner Klima og miljø, Bioressurser einfra 13

20 Prosjektnummer: Multisite facilities for urban blue-green infrastructure research NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Roald Sørheim NMBU, NTNU At present, we do not have enough knowledge to understand and predict how climate, vegetation and biotic and abiotic soil conditions and technical solutions interact to impact blue-green system performance along large climatic gradients. This shortage of knowledge limits the implementation of cost-efficient and reliable solutions for green roofs, tree planting systems, green walls, vegetated infiltration and retention systems, and road verges - systems that provide stormwater management, aesthetics and resources for biodiversity. Optimal implementation of such nature-based systems are cost-efficient compared to grey solutions and has the potential to provide multiple ecosystems and ecosystem services through their multifunctionality. Further knowledge development would strengthen the development of technology and proper management to the benefit of end-users, primarily in the public sector, but requires a research strategy involving new research infrastructure. As the costs involved are well beyond funding capacities of these users, it is of national interest to establish infrastructure to provide this knowledge. As the interactions between climate, grey technology, soil and vegetation are the core of the system functions, we need a distributed multisite facility incorporating major climatic gradients with possibilities to manipulate the key components of technical solutions, soil characteristics, hydrological regime and vegetation composition. Full instrumentation is required to follow the dynamics of biotic and abiotic conditions in and above soil over time. The regional structure of NIBIO makes us the only candidate to handle this infrastructure in the long term. It is of prime interest for NIBIO to get this established in co-operation with NMBU and NTNU as the major national institutions researching urban greening and urban hydrology kroner Klima og miljø Bioressurser 14

21 Prosjektnummer: Arctic ACCESS: An integrated platform for autonomous surveys of the seafloor, water column and under-ice habitats of the Arctic Ocean) NTNU Martin Ludvigsen UiT, SINTEF Infrastrukturen i Arctic ACCESS vil gi tilgang til datafangst under havis som er ikke er tilgjengelig fra verken satellitt, skip eller isplatformer. Norge er i ferd med å få en ny isbryter (FF Kronprins Haakon) som vil gi norske forskningsmiljøer en helt ny tilgang til Arktis og nordlige farvann. Samtidig utvikles det ny nasjonal infrastruktur for innfrysning av is-observatorier som skal kunne gi data fra vannkolonnen under havisen. Dette er viktige fremskritt. Allikevel vil vår kunnskap om biologi, geologi og fysikk i polhavet være å se på som punktmålinger, enten i tid eller rom. Det er et stort behov for infrastruktur som kan gi en romlig og temporær forståelse av prosesser og forhold i de områdene som er dekket av is hele eller deler av året. Arctic ACCESS vil gi en slik tilgang. Arctic ACCESS vil være et viktig komplementært element til de eksisterende metodene for datainnsamling (skip, isplatformer og satellitt). Dette vil være av uvurderlig betydning for å bidra til både en økt forståelse av de prosessene som karakteriserer polhavet i dag og ikke minst bidra med viktig informasjon for å kunne modellere fysiske, kjemiske og biologiske prosesser nå og i fremtiden. Arctic ACCESS vil bestå av to hovedkomponenter; et integrert navigasjons- og observasjonsnettverk bestående av rigger utplassert på havbunnen, is-platformer og nano-satelitter og en flåte med instrumentbærende Autonome Undervannsfarkoster (AUVer). Observasjons- og navigasjonsnettverket vil gjøre det mulig for AUV-er å nå minimum 100 km inn under den Arktiske havisen. Det legges opp til å bruke to mellomstore AUVer og åtte mindre AUVer. Prosjektet inneholder også nano-satelitter for datakommunikasjon med bøyene og måling av isforhold i området for å gi kost-effektiv datainnsamling, komplementerende informasjon og øke sikkerheten i operasjonen. Det planlegges tre utskytninger av nano-satelitter i prosjektet. Bøyerigger vil utplasseres med akustiske sendere for å understøtte underis navigasjon for farkostene. Disse bøyeriggene vil være bunnfaste, med bøye på ca 20 meters dyp og utstyrt med instrumenter for navigasjon med lang rekkevidde. Det er også planlagt å utvikle en mobil dokkingstasjon for å lette utsetting og henting av farkoster i områder med drivis. Denne stasjonen kan senkes ned fra et forskningsskip eller monteres på en bøyerigg. Infrastrukturen skal opereres og drives i samarbeid mellom NTNU (prosjekteier) og UiT. Ansvarsfordeling for operasjoner mellom disse to institusjonene vil hovedsakelig være at NTNU opererer og drifter de mobile platformene (inkl satelitter), mens UiT vil operere de stajonære platformene kroner Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi Bioressurser, Klima og miljø 15

22 Prosjektnummer: Det digitale havrom / Møre Ocean Lab NTNU Hans Petter Hildre Runde Miljøsenter, SINTEF Ålesund, NIVA, Havforskningsinstituttet, Statens Vegvesen, Kystverket, Universitetet i Bergen, Meteorologisk Institutt, Ålesund Kunnskapspark Prosjektet, Møre Ocean Lab, handler om å bygge en testarena i havet. En arena til å kunne teste skip, skipsutstyr, fiskeriutstyr, oppdrettsanlegg, bølgekraft og utprøvingfor teknologi til å instrumentere og overvåke havet. Det er umulig for de enkelte aktører å etablere infrastruktur for dette med egne midler. Det er derfor nødvendig å etablere nasjonal infrastruktur for å dekke behovet som næringslivet og FOU miljøene har for slike fasiliteter. Infrastrukturen vil består av følgende komponenter: 1. Sensorer til å måle met data (vind, styrke og retning, ståling), oseanografiske data (bølger, strøm, tidevann, salinitet, temperaturer, næringssalt), akustikk, navigasjon, biomasse (planteplanton, zooplanton) og utbredelse av ulike forurensninger. 2. Infrastruktur i havrommet. Bøyer, kabling og nettverk. Fartøy til feltarbeid, drift og vedlikehold, AUV/AUS, kai/småbåthavn og verksted. 3. Data- og simuleringssenter med målinger og visualiseringsteknologi åpent for næringsliv, forskning og undervisning. 4. Virtuelt havrom som en digital tvilling. Egenskaper i havrommet gjenskapes digitalt ved hjelp av sensorer i det virkelige havrommet. Punkt 2 og 3 er dekket i det som ligger i Fjordlab Ålesund som inngår som en del av Ocean Space Centre. Denne søknaden omfatter derfor punkt 1 og 4. Havrommet beskrevet i denne søknaden er Storfjorden og området mellom Ålesund og Runde kroner Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi IKT/e-infrastruktur, Bioressurser, Klima og miljø 16

23 Prosjektnummer: Norwegian Plant Phenotyping Platform NMBU Odd Arne Rognli UiO, NIBIO Det søkes om etablering av PheNo (Norwegian Plant Phenotyping Platform), en infrastruktur for høyoppløselig fenotyping av planter. Med fenotyping menes detaljert karakterisering av planters vekst, utvikling, struktur og funksjon, og bruk av moderne imaging-teknologier til å foreta nøyaktig målinger av kvantitative parametere som inngår i mer komplekse egenskaper som f. eks. stresstoleranse og avling. Kombinasjonen av imaging, sensorteknologi og dataanalyse gjør det nå mulig å foreta high-throughput fenotyping på alle nivåer fra røtter, skudd og hele planter, til plantebestand i åkeren.nnye og oppgraderte fasiliteter for fenotyping av planter er helt avgjørende for å kunne utnytte genominformasjon til utvikling av nye planteprodukter, og vil styrke norsk forskning på effekter og tilpasning til endret klima. Infrastrukturplattformen vil utvikles i tilknytning til eksisterende infrastruktur for planteforskning på Campus Ås (SKP senter for klimaregulert planteforskning), og ved tilsvarende planteforskningsanlegg ved UiO og NIBIO Holt, Tromsø. Infrastrukturen vil bestå av utstyrsenheter som er distribuert på de tre institusjonene (nodene), og som driftes som en felles infrastruktur fra vertsinstitusjonen NMBU basert på SKP sitt veletablerte driftssystem. En utstyrsenhet, PlantEye (phenospex.com/products/plant-phenotyping/scienceplanteye-3d-laser-scanner/) for høy-oppløselig 3D-skanning, er planlagt etablert ved alle nodene. Dette gjør at man kan gjennomføre sammenliknbare forsøk på flere lokaliteter samtidig, eventuelt kombinert med endrede klimaparametere (lys, temperatur etc.). Denne enheten er fleksibel og kan benyttes både inne i veksthus og ute i felt. Ved NMBU vil hovedfokus være etablering av infrastruktur for fenotyping i felt, og dette vil omfatte en 3Dskanner (PlantEye) tilpasset roboten Thorvald (sagarobotics.com). Denne roboten er utviklet ved Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) ved NMBU, og innledende forsøk med fenotyping har vært utført med denne roboten i et samarbeid mellom planteforskere og ingeniørmiljøet ved NMBU. I tillegg til denne enheten planlegges det innkjøp sensorer og droner, GPS styrt traktor, såmaskin, skurtresker og selvgående såmaskin (Digital Farm), sensorer for måling av jordfuktighet, luftfuktighet og temperatur, samt utstyr for studier av røtter i felt (rhizotron). Ved UiO vil det i tillegg til en PlantEye 3D-skanner etableres et integrert robotsystem for høyoppløselig automatisk digital fenotyping under kontrollerte betingelser i vekstkammer (PlantScreenTM Phenotyping System), tilpasset små til mellomstore planter, f.eks. modellplanten Arabidopsis (plantphenotyping.com). Denne enheten vil kun etableres ved UiO og vil tilby unik og komplementær infrastruktur til feltfenotypingsplattformen ved NMBU. I tillegg vil det ved UiO installeres vekstkammer (Conviron GH50) med mulighet for tilsetning av CO2 etc., LED belysning, mikroskalautstyr for fenotyping av frøspiring og rotvekst (komplementær til rhizotron i felt ved NMBU), og et spesialvekstkammer for mikroskalautstyret (Conviron A1000). Ved NIBIO Holt vil det i tillegg til 3D-skanneren PlantEye investeres i ulike sensorer for måling av forskjellige plantefysiologiske parametere, så som fotosyntese, respirasjon og plantevekst kroner Bioressurser Bioteknologi, Klima og miljø 17

24 Prosjektnummer: Ocean Space Field Lab SINTEF Ocean AS Tore Aunaas NTNU, SINTEF Digital, SINTEF Ålesund Ocean Space Field Lab Trondheimsfjorden søkte infrastrukturmidler 2016 og ble en av søknadene som havnet på reservelista. Skissen som nå leveres er en beskrivelse av denne søknaden og søknaden vil, med noen små innholds-endringer og formelle organisatoriske endringer, bli sendt som ny søknad Det skal bemerkes at store deler av denne infrastruktursøknaden ble innlemmet i den nye konseptskissen for Ocean Space Centre som ble levert inn til Nærings- og Fiskeridepartementet våren Dersom søknaden om midler til storskala forskningsinfrastruktur innvilges, vil denne investeringen betraktes som en del av utviklingen av fullskala feltlaboratorier i Ocean Space Centre. Ocean Space Field Lab vil fokusere på instrumentering som skal støtte framtidig verdiskapning fra havrommet den blå økonomien. Framtidsvisjonene peker på behov for økt grad av automatisering og digitalisering av havnæringene og forutsetter større grad av integrert teknologiutvikling innenfor næringene. En suksessfylt utvikling av havnæringene forutsetter også bærekraftig samspill med økosystemet og at næringene forstår og ivaretar de miljømessige faktorene ved valg av teknologi og operasjoner. Ocean Space Field Lab vil i stor grad instrumenteres for å ivareta slike forhold. Infrastrukturen vil bestå av 4 hoved-hubber med egnet instrumentering: 1) Sub-sea testområde for forsknings på undervannsteknologi og operasjoner 2) Nasjonalt testområde for autonome skip 3) Industriskala feltlaboratorium for havbruk 4) Distribuert hav-/fjordobservatorium for miljø- og økosystemovervåkning. Disse 4 hubbene vil settes opp med et trådløst kommunikasjonsnettverk og en integrert e- Infrastruktur (Hub 5) kroner Havteknologi og maritim innovasjon / Maritim teknologi bioresurser, IKT 18

25 Prosjektnummer: The NORwegian NanoCELlulose Laboratory RISE PFI Kristin Syverud Norwegian Nanocellulose Laboratory shall be the fundament for developing new, and further improve and upscale existing processes for production of nanocellulose and nanocellulose based derivatives, as well as developing novel applications of nanocellulose in a wide range of fields, for production and commercialization in Norway. The laboratory will comprise three categories of infrastructure: i) production and processing of nanocelluloses, ii) production of nanocellulose-based materials and structures and iii) characterization of nanocellulose and structures made thereof. Suitable building and location is available for the new infrastructure, and there is no need for reconstruction of the existing buildings. The needs for e-infrastructure, e.g. for control of equipment, are incorporated in each equipment unit. Production and processing of nanocellulose: The NORCELlab will comprise equipment for nanocellulose production and processing. This includes a microfluidizer with sterilization unit, a cleanroom, equipment for separation of the fibrillated material into size fractions (screening and sentrifugation) and equipment for drying. The possibility to sterilize the equipment is particularly important when nanocellulose is to be used in food and for medical applications. A sterile environment, i.e. a cleanroom with necessary sterile equipment, is therefore required Production of nanocellulose-based materials and structures: The equipment includes an advanced freeze dryer, an extruder, an advanced 3D printer and a dynamic film forming and coating equipment. Characterization of nanocellulose and structures made thereof: Advanced equipment for material characterization complementary to the existing characterization tools already available at RISE PFI /NTNU. This includes characterization on molecular level (FTIR), dynamic interactions between molecules and nanocellulose (Surface Plasmon Resonance), analysis of particle size, analysis of surface area (BET), physical characterization of material properties (Dynamic Mechanical Analyzer and texture analyser) kroner Nanoteknologi og avanserte materialer Bioressurser, Klima og miljø, Medisin og helse, Petroleum 19