Rapport om ekstern evaluering av bachelor- og mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/1668 AKJ000 Dato: SAK FS-17/2018 Til: Fakultetsstyret ved HSL Møtedato: 15. mars 2018 Rapport om ekstern evaluering av bachelor- og mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Ifølge kvalitetssystemet ved UiT Norges arktiske universitet skal fakultetene foreta ekstern evaluering av studieprogrammene (vedlegg 1: retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogram ved HSL-fakultetet). Høsten 2017 ble bachelor- og mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse evaluert av en ekstern komité (vedlegg 2 og 3: studieplaner). Studieprogrammene administreres av ISV Institutt for samfunnsvitenskap. Bakgrunnen for ekstern evaluering av studieprogrammene er at fagmiljøet ønsker å videreutvikle de to programmene, og derfor ønsker en helhetlig vurdering utenfra av studiene. Komité Følgende komité ble utnevnt for evaluering av bachelor- og masterprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse: - Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis, By- og regionplanlegging, Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Jon Paschen Knudsen, førsteamanuensis, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder - Rigmor Tonstad, seksjonssjef, Statens vegvesen Region nord - Ida Rabben Trælnes, bachelorstudent i arkeologi, HSL-fak, UiT Norges arktiske universitet Jon Paschen Knudsen ledet komitéen. Komitéen fikk tilsendt materiale som retningslinjer for evaluering, emnebeskrivelser, studieplaner, studenttall, bemanningsplan, eksamensresultater, gjennomføringstall og evalueringsrapporter. Den var på besøk ved universitetet ( ) Komitéen hadde møter med fagmiljøet, studenter, instituttledere, prodekan for utdanning og studieadministrasjon. Rapport om bachelor- og masterprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse I rapport mottatt beskriver komitéen sin vurdering av dagens situasjon i studiet og gir sine anbefalinger (vedlegg 4). Fagmiljøet har gitt sin tilbakemelding med forslag til tiltak i saksframlegg til programstyret (vedlegg 5). Komitéen beskriver bachelor- og masterprogrammenes fokus på den nordlige landsdelen, praksisorientering med god samfunnsrelevans og tverrdisiplinære trekk innenfor samfunnsvitenskap og delvis humaniora. Studentene trives og er fornøyde med varierte lærings- og undervisningsformer, samt mest bruk av hjemmeoppgave som eksamensform. Masterstudentene starter med prosjektbeskrivelse i 1. semester av masterstudiet, som gjør at de kommer tidlig i gang med masteroppgaven og sikrer god gjennomstrømming et eksempel som komitéen vil anbefale også for andre masterstudier. Studentene savner imidlertid metodefag knyttet til planlegging, mer fysisk planlegging og juss, særlig plan- og bygningsloven (PBL). Masterstudentene mener masterstudiet blir for teoretisk rettet mot en akademisk karriere, og ønsker også mer praktisk rettet utdanning mot yrket som planlegger, som de Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 fleste kommer til å jobbe som. I tillegg mener studentene det er litt mangelfull sammenheng mellom emnene. Studentene ønsker mer informasjon om utveksling, selv om det er få som reiser, det er flere studenter som kommer hit fra utlandet. Få ansatte og dermed få emner gjør at det er liten reell valgfrihet i emnetilbudet. Det er relativt få studenter, noe som skaper nærhet og gjør det lettere å ta kontakt med forelesere, samtidig som det kan være sårbart. Med små studentmiljø anbefaler den eksterne komitéen mer formelle, anonyme evalueringsformer, slik at det blir lettere å gi også mer kritisk tilbakemelding. Kulturforståelse og det samiske perspektivet bør integreres bedre i studiene, f.eks. med et mer sosialantropologisk perspektiv, og planlegging relatert til samiske forhold og reindriftsnæringen bør styrkes. Komitéen mener kompetanse i arealplanlegging og juss må vektlegges mer i begge studieprogrammene, og styrking av GIS geografisk informasjonssystem. Fagmiljøet er solid, både faglig godt kvalifisert og publiserer mye, med stort nettverk nasjonalt og internasjonalt. Det er god kobling mellom forskning og undervisning. På grunn av det relativt lite fagmiljøet og forestående generasjonsskifte anbefaler komitéen å styrke samarbeidet med andre fagmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Ved rekruttering av nyansatte får de inn kompetanse på andre områder, f.eks. om fornybar energi, samtidig som de kan styrke kompetanse i fysisk planlegging, f.eks. i samarbeid med ingeniørutdanningene i Narvik og NTNU. Samarbeidet med Roskilde og Malmö om nordisk byplanlegging anbefales videreført. Samtidig mener komitéen at det er viktig å videreføre dagens profil i studiet, og at nyansatte må ha kompetanse på minimum to av instituttets fagfelt. Fagmiljøets forslag til tiltak I forslag til tiltak melder fagmiljøet tilbake at de vil arrangere seminar for å foreslå hvordan sammenhengen mellom emner og mellom nivåene kan styrkes. De mener det er lagt god vekt på det samiske perspektivet, som de likevel ønsker å styrke og videreutvikle. Nå er det en førsteamanuensis under tilsetting som har kompetanse på samisk kultur og ressursforvaltning, samt at flere i staben har fokus på dette, og en som er spesialisert på etniske relasjoner og urfolks- og minoritetsrettigheter. Fagmiljøet vil styrke fokus på sammenhenger mellom landsdelsrelevante utfordringer, globalisering og regionalisering, samtidig som de vil spisse studienes internasjonale profil. De vil evaluere alle emner annethvert år og følge opp og gi tilbakemelding til studentene om tiltak, via informasjonssystemet Canvas. Denne teknologien muliggjør også anonyme evalueringer. Når det gjelder antropologisk perspektiv, ønsker fagmiljøet å utvikle tema med mer fokus på policy, forvaltning og plan-orientering, med mer vekt på kulturforståelse. Det er flere tiltak som er gjennomført eller planlegges, for å styrke fagmiljøet: Det er under tilsetting en førsteamanuensis som skal ha ansvar for undervisning i geografisk informasjonssystem, slik at det kan tilbys mer relevante GIS-emner og styrke redskapsfag og fysisk planlegging. Flere av de ansatte deltar i nasjonalt forskningsarbeid for å evaluere plan- og bygningsloven, deres bøker med analyser fra dette blir integrert i studieprogrammene. Fagmiljøet vil styrke samarbeid med FUS Forum for utdanning i samfunnsplanlegging, og med universitetene i Roskilde og Malmö gjennom et felles mastergradsprogram: Nordic Urban Planning Studies som er under planlegging. Videre vil de utvikle samarbeid med juss-miljøet ved UiT om planrelevant lovforståelse. Fagmiljøet ser ikke relevansen med ingeniørutdanningen i Narvik, som er mer rettet mot bygningskonstruksjon, men de ønsker å samarbeide med landskapsarkitekturutdanningen i Tromsø, som har mer fokus på det romlige. De vil også vurdere å bruke aktører som jobber med praktisk planlegging i undervisningen. De faglig ansatte vil videreføre planforskningskompetansen ved nyansettelser: Det er vektlagt ved utlysing av en ARC-stilling som nå er under tilsetting (Arctic Centre for Sustainable Energy fokus på satsing på fornybar energi), og i betenkning til ny amanuensisstiling. Programstyret vil jobbe videre for å sikre den tverrfaglige kompetansen, med vekt på både plan- og kulturkompetansen. Dekanens vurdering Etter dekanens syn har den eksterne komitéen foretatt en grundig evaluering av bachelor- og mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Komitéen har kommet med konstruktive anbefalinger for både de to studieprogrammene og for fagmiljøet. Videre mener dekanen at fagmiljøet har foretatt gode grep for å forbedre både studiene og å styrke fagmiljøet. De melder tilbake om tiltak for å styrke både fysisk planlegging og å integrere kulturforståelse i studiene, samt tverrfaglighet, landsdelsrelevans og antropologisk fokus, blant annet med mer vekt på det samiske perspektivet. Fagmiljøet bes fortsette med videreutvikling av studieprogrammene og ivareta og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 styrke relevant kompetanse i staben. Det er ønskelig å få tilbakemelding på oppfølging av det videre arbeidet. Det gjelder også om hvordan de styrker det praktiske fokuset i bachelor- og masterprogrammet, slik at det utdannes kandidater, også på masternivå, med god kompetanse på det praktiske arbeidet som samfunnsplanleggere. Arbeids- og samfunnslivsrelevans er et viktig kriterium for godkjenning av studieprogram. Instituttet har også fått klare signaler fra departementsnivå om at det er behov for å utdanne flere samfunnsplanleggere. I stortingets behandling av stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikt, sak om økt utdanning av planleggere, ble det fattet beslutning om at «Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging», vedtak 708 (vedlegg 6). Forslag til vedtak 1. Styret vurderer de framlagte planene fra fagmiljøet som positive tiltak og konstruktiv oppfølging av anbefalinger fra den eksterne evalueringen. 2. Fakultetsstyret ber om en tilbakemelding innen utgangen av 2018 om oppfølgingen av evalueringene. Tromsø, Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen konst. fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogram ved HSL-fakultetet 2) Studieplan for bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 3) Studieplan for mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 4) Rapport om ekstern evaluering av ble bachelor- og masterprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 5) Tilbakemelding fra fagmiljøet om tiltak for studieprogrammene i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 6) Informasjon om stortingets vedtak 708 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Sist justert Universitetet i Tromsø UiT Norges arktiske universitet Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogrammene 1. Bakgrunn og hensikt Hensikten med den eksterne programevalueringen er å foreta en helhetlig og ekstern vurdering av et eller flere studieprogram, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker studieprogrammenes kvalitet. Bachelor-, master- og ph.d.-program skal eksternevalueres. 2. Utvelgelse av studieprogram som skal eksternevalueres Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning skal det gjennomføres min. fire eksterne evalueringer i løpet av kalenderåret. Forslag på studieprogram som skal evalueres eksternt behandles hos dekan, etter forslag fra instituttene/sentrene. Fakultetet sender årlig ut informasjon til instituttene/sentrene om mulighet til å foreslå program. Funn som lite rekruttering, dårlig gjennomføring, høyt frafall, problemer med samkjøring av emner osv. kan være avgjørende for utvelgelsen. Utvelgelsen av program skal begrunnes, og den eksterne evalueringsrapporten skal vedtas i sin helhet av fakultetsstyret. 3. Oppnevning av ekstern evalueringskomité Den eksterne evalueringen foretas av en evalueringskomité som normalt skal bestå av fire medlemmer. Komitéen skal bestå av: - 2 eksterne med minimum førstekompetanse på fagfeltet, samt undervisningserfaring på universitets- og høgskolenivå - 1 fra aktuell del av arbeidslivet - 1 student ved HSL-fakultetet, som ikke følger det aktuell studieprogrammet Programstyrene instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av prodekan for utdanning. 4. Grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Kvalitetssikring: - Evalueringsplan - Kvalitetssikringsrapporter, både fakultetsrapporter og programrapporter 3. Nøkkeltall: - Opptak - Gjennomstrømming / frafall - Karakterfordeling / ph.d.-bedømmelser 4. Oversikt over uteksaminerte kandidater og tematisk innretting på masteroppgaver/ph.d.-avhandlinger de siste to årene. 5. Bemanningsplan 6. CRISTIN-liste over publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. 5. Mandat for ekstern evaluering 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført

5 studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess. I tillegg vil det være naturlig at evalueringen tar i betraktning NOKUTs kriterier for revisjon av akkreditering av studietilbud: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Det er kapitel som er relevant for dette formålet. Studieprogrammene kan komme med ønsker til vekting av de ulike punktene i mandatet og forslag til tema de ønsker at den eksterne komiteen skal se på spesielt utover mandatet. For eksempel må mandatet ved ekstern evaluering av ph.d.-programmet vektes og tilpasses egenarten til det programmet. Det vil også være relevant å be komiteen se spesielt på de forhold som var bakgrunnen for utvelgelsen av det aktuelle studieprogrammet. 6. Programbesøk Idet komiteen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minimum en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved det/de studieprogrammene som evalueres. Komiteen skal ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. 7. Formell behandling og oppfølging Foreløpig rapport oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles så i fakultetsstyret.

6 Studieplan Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse UiT Norges arktiske universitet Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2016

7 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Nynorsk: Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståing Engelsk: Bachelor s Degree Programme in Community Planning and Cultural Understanding Oppnådd grad ved fullført studium Bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfrist Søknadsfristen er 15. april. Elektronisk søknad via Samordna opptak. Omfang 180 studiepoeng (ECTS), normert studietid er 3 år. Yrkesmuligheter Gjennomført bachelor gir jobbmuligheter innen offentlig planlegging og administrasjon, i organisasjoner og næringsliv. Du kan også ta praktisk pedagogisk utdanning og bli kvalifisert for lærerstilling i skolen. Kompetansemål Etter fullført grad skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: - grunnleggende forståelse av det metodiske og teoretiske grunnlaget for samfunnsanalyse - innsikt i bidrag fra og samspillet mellom, ulike fagdisipliner - kunnskap om planlegging som virksomhet og de kulturelle, sosiale, økonomiske og geografiske sammenhengene som planlegging utføres innenfor - grunnleggende forståelse for verdien av demokratisk deltakelse i plan- og utviklingsprosesser Ferdigheter: - oppøve ferdigheter i selvstendig oppgaveløsning og i gruppearbeid med prosjektkarakter - kunne anvende og oppøve en kritisk holdning til grunnleggende metoder og teknikker i samfunnsplanlegging - gjennomføre et selvstendig faglig arbeid basert på egen datainnsamling Kompetanse: - kompetanse til å delta i plan- og prosjektarbeid - tilrettelegge for deltakelse, samarbeid og konflikthandtering i planprosesser Faglig innhold UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 2

8 Vil du være med på å forme framtidas samfunn? Over hele landet er det et stort behov for fagfolk som kan lede og gjennomføre planleggings- og utviklingsarbeid. Dagens planleggere må håndtere komplekse saksfelt, der hensyn til sosial fordeling, økonomisk vekst, kulturelt mangfold, klimahensyn og miljø ivaretas. Samfunnsplanlegging og kulturforståelse er et studie som gir deg innsikt i hvordan samfunn endres, samt verktøy til å planlegge og styre utviklingen i en bærekraftig retning. Studiet gir både breddekompetanse og mulighet til fordypning i problemstillinger som er særegne for mindre lokalsamfunn, storbyer, nasjonalt og internasjonalt arbeid. I dette studiet inngår et feltkurs, og i 3. studieår får studentene tilbud om å gjennomføre "praksissemester" på en relevant arbeidsplass. Bachelorstudiet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse gir en innføring i samfunnsvitenskap. Studiet er tverrfaglig oppbygd, med fokus på planteori og kulturteori, og med viktige bidrag fra fag som samfunnsgeografi, statsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi. Et praksissemester inngår som del av bachelorstudiet, og i siste semester skriver studenten en bacheloroppgave. Studiet retter spesiell oppmerksomhet mot samfunnsplanlegging som virksomhet. Studentene får et innblikk i det teoretiske grunnlaget for planlegging, lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) og ulike metoder som brukes for å sikre medvirkning og en bærekraftig samfunnsutvikling. Det legges vekt på å vise hvordan samfunnsplanlegging foregår i spenningsfelter mellom det lokale nivå og nasjonale og globale prosesser, mellom sentrum og periferi og mellom fagkunnskap og demokratisk deltakelse. Undervisningen er knyttet tett opp til aktuell forskning, og til virksomhet i plan- og utviklingsarbeid. Oppbygging av studiet Studieprogrammet består av obligatoriske emner, samt 30stp valgfrie emner. Emnet SPL-2004 Praksissemester/Internship (30 stp.) er en valgfri mulighet for studenter som tar dette studieprogrammet. Praksissemesteret anbefales for å gjøre studenten mer fortrolig med arbeidsoppgaver og problemstillinger innen planlegging og prosjektarbeid. For mer informasjon om oppbygging av studiet, se tabellen under. For øvrig krever emner på 2000-nivå at emner på 1000-nivå er gjennomført. Det anbefales at valgfrie emner tas innen relevante fag, evt. som utenlandsstudier. Lærerutdanning kan inngå i bachelorgraden ved at 60 (valgfrie) poeng avlegges i et annet undervisningsfag (utenom samfunnsvitenskap) og praktisk-pedagogisk utdannelse. I bacheloroppgaven 6.semester vil det være mulig å anvende et tverrfaglig perspektiv eller fordype seg innen ett av de fire disiplinfagene, men da forutsettes det at studentene har tatt emner fra det aktuelle faget innen den valgfrie delen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 3

9 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.sem (høst) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten EXF-0710 Examen facultatum for samfunnsvitenskapelige fag SPL-1001 Plan, kultur og næring 2.sem (vår) SPL-1002 Samfunnsgeografi en innføring SPL-1003 Kulturforståelse og lokale prosesser SPL-2010 Plan- og nettverksstyring 3.sem (høst) SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode SPL-2001 Regional analyse med feltkurs 4.sem (vår) SOS-2001 Sosiologiske analysemåter SPL-2009 Kommunikativ planlegging SPL-2011 Bærekraftige samfunn 5.sem (høst) Utveksling / valgfrie emner eller SPL-2004 Praksissemester/Internship 6.sem. (vår) SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid I. SPL-2003 Bacheloroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieretninger Ingen Undervisnings- og eksamensspråk Norsk. Undervisnings- og eksamensformer I tillegg til ordinære seminarer og forelesninger benyttes gruppearbeid og prosjektarbeid, under veiledning. Prosjektorienterte arbeidsformer vil bli vektlagt, blant annet i forbindelse med feltkurs og (valgfritt) praksissemester. Eksamensformer vil være både hjemmeeksamener og skoleeksamener. Karakterskala A-F og bestått / ikke bestått. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum en gang i løpet av programperioden. Evaluering består av student- og faglærers evaluering. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 4

10 Utenlandsopphold Utenlandsopphold er anbefalt lagt inn i 5.semester. Studentene på dette studieprogrammet kan benytte seg både av instituttets avtaler og avtaler som er inngått av andre institutt. Videre studier Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til toårig masterstudium i samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og i samfunnsgeografi. Graden kvalifiserer også for opptak til Master's of Philosophy in Visual Cultural Studies, Master's of Philosophy in Indigenous Studies og Master's of Philosophy in Peace and Conflict Transformation ved UiT Norges arktiske universitet. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 5

11 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks:

12 Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse UiT Norges arktiske universitet Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013

13 Oppnådd grad ved fullført studium Master i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Opptakskrav For opptak til mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse kreves avlagt bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse eller bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner inngår, eller tilsvarende. Eksamen i sosiologiske analysemåter (SOS-2001 eller tilsvarende) skal inngå i fordypningen. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Studenter som ikke har bachelor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse må gjennomføre bachelorstudiets feltkurs før avslutningen av masterstudiet. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene. Tilleggsinformasjon: Studenter som ikke har feltkurs i sin bachelorgrad må gjennomføre bachelorstudiets feltkurs før avslutningen av masterstudiet. Studenter som ikke har planleggingsemner i sin bachelorgrad, må velge et planleggingsemne i løpet av mastergraden. Søknadsfrist: Lokalt opptak med søknadsfrist 15.april. Omfang 120 studiepoeng (ECTS), normert studietid er 2 år. Yrkesmuligheter Master i samfunnsplanlegging og kulturforståelse gir gode yrkesmuligheter innen plan- og utviklingsarbeid, i offentlig administrasjon og i organisasjons- og næringsliv. Samtidig danner mastergraden et grunnlag for videre forskerutdanning med sikte på arbeid i instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler. Kompetansemål Etter fullført grad skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: - Innsikt i tverrfaglig samfunnsvitenskap på et høyt nivå. - Evne til kritisk refleksjon over fagstoff og en bred metodisk skolering. Ferdigheter: Kunne utforme forskbare problemstillinger og tilrettelegge for empiriske undersøkelser. - Kunne produsere et sjølstendig forskningsforberedende arbeid basert på innsamlet materiale. - Kunne formidle forskningsresultater til et bredere publikum. - Ha oppøvd et kritisk blikk på anvendelse av kunnskap og egen rolle i politiske og samfunnsmessige sammenhenger. Kompetanse: - Være kvalifisert for opptak til videregående forskerutdanning (phd-studium). - Utføre faglig baserte utredninger, selvstendig eller i team. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 2

14 - Kunne lede prosesser knyttet til planlegging og utvikling. - Kunne gjøre bruk av tverrfaglig tilnærming i plan- og utviklingsarbeid. Faglig innhold Vil du være med på å forme framtidas samfunn? Mastergradsprogrammet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse gir bred kompetanse i plan- og utviklingsarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Som masterstudent blir du del av et forskningsmiljø og får aktiv oppfølging fra våre faglige ansatte. Ved dette studiet starter arbeidet med masteroppgaven i første semester, og vi arbeider målrettet for å utvikle metodisk- og empirisk sterke studentprosjekter. Vi tilbyr et bredt spekter av kurs, med tema som globalisering og hverdagsliv, miljø- og ressursforvaltning, planlegging og demokrati, innovasjon, næringsutvikling og kulturelt mangfold. Studiet er tverrfaglig, men gir også mulighet for faglig fordypning. Studiet kan tas på heltid (2 år) eller som distansestudium over 3-4 år. Masterstudiet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse gir studentene kvalifikasjoner for å utføre forskningsbaserte plan- og utredningsoppgaver. Samfunnsplanlegging som virksomhet forutsetter evne til tverrfaglig analyse, kommunikasjon og samarbeid. Studiet er derfor bygget opp med utgangspunkt i relevante bidrag fra sosiologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi og sosialantropologi. Studentene blir gjort fortrolige med teori og forskningsmetoder som går på tvers av faggrensene, men kan også fordype seg teoretisk og metodisk på ett av studiets disiplinområder. Studiet er innrettet mot sektorovergripende prosesser, i spenningsfeltet mellom dagligliv, næringsliv og offentlig politikk. Slike prosesser studeres gjennom case-studier og sammenliknende studier med utgangspunkt i stedssamfunn, regioner, men også for eksempel i forhold til næringsliv eller i andre organisatoriske sammenhenger. Fagmiljøet er aktivt i forskning på prosesser knyttet til stedsutvikling, satt inn i større regionale og globale rammer og endringer, både i nordområdene og i sør. Studiet består av masteroppgave (60 sp), obligatoriske emner (40 sp) og valgfrie emner (20 sp). De frie emnene gir både en mulighet for spesialisering og for å oppnå faglig bredde. I de obligatoriske emnene inngår et fagretningsemne hvor du kan velge mellom fire ulike retninger: kultur, samhandling & sosiale prosesser, samfunns-og kulturgeografi, planlegging & demokrati og innovativ bedriftsorganisering. Etter søknad kan andre emner godkjennes som tilsvarende fagretningsemner. Studentene velger selv tema for masteroppgaven. Forslag til aktuelle tema vil også bli presentert for studentene. Arbeidet med masteroppgaven starter i første semester med å utforme en problemstilling og skrive et prosjektnotat. Ved begynnelsen av 2. semester tildeles individuell veileder. Feltarbeid eller annen datainnsamling foregår i siste del av andre semester og i sommermånedene etterpå. I 3. semester skrives et analysenotat. I 3.semester er det valgfritt med utenlandsopphold eller arbeid med fritt valgte emner ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging eller ved andre institutter. Emnene må godkjennes på forhånd. I 4. semester får studentene individuell veiledning fram til innlevering av masteroppgaven i mai. Masteroppgaven skal være på sider (dvs. tekstdel inkludert litteraturliste og noter). Pensum til masterstudiet vil tilsvare det som utgjør pensum på de obligatoriske og de valgfrie emnene som inngår i studiet, samt 1500 sider valgfritt pensum tilknyttet masteroppgaven (SPL 3900), herav 500 sider knyttet til den kvalitative metodedelen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 3

15 Se tabellen under for mer informasjon om oppbyggingen av studiet. Oppbygging av studiet Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.sem (høst) 2.sem (vår) SPL-3002 Vitenskapsteori for plan- og kulturstudier SVF-3004 Kvantitative forskningsmetoder SVF-3003 Kvalitative forskningsmetoder Ett av emnene: SPL-3004 Samfunns- og kulturgeografi SPL-3005 Planlegging og demokrati SPL-3006 Regional næringsutvikling SPL-3010 Culture, Politics and Planning SPL-2009 Kommunikativ planlegging SPL-3900 Masteroppgave (prosjektskisse) SPL-3900 Masteroppgave (kvalitativ metode og feltmetodikk) 3.sem (høst) Valgfritt emne / utveksling SPL-3900 Masteroppgave (analysenotat) 4.sem. (vår) SPL-3900 Masteroppgave Undervisnings- og eksamensspråk Norsk Undervisnings- og eksamensformer Undervisningen foregår gjennom forelesninger, veiledningsseminar, individuell veiledning og praktiske øvelser. Gjennom korte framlegg til seminarer, mer omfattende skisser og essays legges det vekt på å utvikle analytisk presisjon og skriftlig fremstillingsevne. Det innledende emnet SPL-3002 Vitenskapsteori for plan-og kulturstudier, avsluttes med et selvvalgt skriftlig arbeid innenfor de tema som tas opp i forelesninger og pensum. Det skriftlige arbeidet evalueres samlet med karakter A - F. SPL-3900 Masteroppgaven vurderes formativt etter karakterskalaen A - F. Den endelige mastereksamen består av en prøveforelesning på 30 minutter UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 4

16 over et oppgitt tema, samt en muntlig eksamen der masteroppgaven og prøveforelesning legges til grunn. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum en gang i løpet av programperioden. Emneevaluering består av student- og faglærers evaluering. Utenlandsopphold Instituttet har inngått samarbeidsavtaler med utenlandske universitet. Det gjelder universitetet som inngår i Nordplus-nettverket i regional utvikling og samfunnsgeografi: Roskilde Universitetscenter, Uppsala Universitet, Universitetet i Joensuu og Islands Universitet. Videre har instituttet inngått samarbeidsavtale med Universitetet i Ngaoundèrè, Kamerun og Universitetet i Accra, Ghana. Studenter kan i tillegg benytte seg av avtaler som er inngått av andre institutter. Videre studier Mastereksamen i samfunnsplanlegging og kulturforståelse kan gi grunnlag for forskerutdanning (PhD) i samfunnsvitenskap. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no 5

17 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks:

18 Evaluering av bachelor- og masterprogrammene i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og kulturforståelse 1. desember 2017 Komiteens sammensetning: Jon P Knudsen, førsteamanuensis, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder (leder) Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Rigmor Tonstad, seksjonssjef, Statens vegvesen, Region nord Ida Rabben Trælnes, bachelorstudent i arkeologi, HSL-fakultetet, UiT Norges arktiske universitet Sammenfatning Komiteen ble oppnevnt våren 2017 med mandat om å evaluere bachelor- og masterutdanningene i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT. Komiteen har fått tilsendt nødvendig underlagsmateriale om studiene og fagmiljøet. Komiteen gjennomførte intervjuer ved UiT 13. september Det øvrige arbeidet i komiteen har foregått ved hjelp av skype- og telefonmøter og som utveksling av elektronisk tekst. Seniorrådgiver Anne Kjøsnes har vært komiteens kontaktperson ved UiT. Bachelor- og masterutdanningene i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT representerer en særegen og markant tradisjon i norsk planleggingsutdanning. Studienes organisering og innretning er nært knyttet til etableringen og fremveksten av universitetet i Tromsø, og til den landsdels- og praksisorienterte innretningen utdanningene har fått der. Faginnretningen er også utpreget tverrdisiplinær innenfor samfunnsvitenskap og til dels humaniora. Disse trekkene er bevart gjennom ulike politiske og faglige konjunkturer fram til i dag. Fagmiljøet står nå overfor et generasjonsskifte, og det er komiteens oppfatning at det derfor er spesielt viktig å bruke denne situasjonen til en strategisk drøfting av fagmiljøets og studienes videre utvikling. Det er et generelt inntrykk at begge studieprogrammene holder høy kvalitet, faglig som pedagogisk. Studiene gis av en høyt kvalifisert, engasjert og godt publiserende fagstab med stor nasjonal og internasjonal kontaktflate. Et relativt lavt studenttall, sett i forhold til andre norske universiteter, gir stor grad av nærhet til og oppfølging av studentene, men kan også representere sårbarhet når det gjelder mangfold og fremtidig utvikling, særlig på masternivå. Det er lagt mye feltarbeid og praksisutveksling inn i utdanningsløpene, særlig på bachelornivå. Dette gir styrke til utdanningene og bidrar til legitimitet for utdanningene og for UiTs samfunnsoppdrag. Komiteen anbefaler at utdanningsprogrammene videreutvikles innenfor den tradisjon de står i, men vil samtidig også peke på noen forbedringspunkter. Det er en del å hente på å bedre integreringen mellom de enkelte kursene. Det er videre behov for å styrke og målrette redskapsfagene i utdanningsporteføljene; særlig gjelder dette for GIS-undervisningen på bachelor-utdanningen. Det er også rom for utvikle det samiske perspektivet i utdanningene 1

19 ytterligere. Videre vil komiteen peke på muligheten for å kople seg tettere mot fysisk planlegging for å utvikle nye faglige tilbud i samarbeid med UiTs campus i Narvik og ingeniørtradisjonene der innenfor bygg, kommunalteknikk og kaldt klima. Komiteens vurderinger og anbefalinger er enstemmige. Nærmere om de enkelte vurderingspunktene i mandatet 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Studieplanene for både bachelorgradsprogram og mastergradsprogram gir en god oversikt over studienes mål knyttet til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Det var likevel vanskelig for komiteen å skaffe seg samlet oversikt over studienes organisering og sammenheng i det tilsendte materialet. Fagets særpreg og kjerne er samfunnsplanlegging, med vekt på den politiske dimensjonen, noe som er programmets styrke, og som det er viktig å ta vare på også framover. Kulturforståelse, som også inngår som uttalt dimensjon for studieplanene, kan integreres klarere i målformuleringene. I samtalene, særlig med studentene, kom det fram at studieplanene ikke er tydelig nok med hensyn til forholdet mellom kunnskaper og ferdigheter knyttet til planlegging, samt til forholdet mellom samfunnsplanlegging og fysisk planlegging. Studentene synes generelt fornøyd med hovedfokuset på samfunnsplanlegging, men påpekte likevel en generell mangel på metodefag knyttet til planlegging og behov for noe mer innføring i fysisk planlegging og juss, særlig i plan- og bygningsloven (PBL) som ramme for planleggingen. Mangel på metodefag og fag knyttet til fysisk planlegging så ut til å være særlig følbart for masterstudentene, hvor flere av dem som rekrutteres ikke har noe planfag fra før. Studieplanene henger stort sett godt sammen. Kulturforståelse oppleves likevel av studentene til ikke å være like godt sammenvevd med de andre fagene, mens det ellers ses en rød tråd gjennom fagene. Målene i masterprogrammet gjenspeiler at kandidatene særlig dyktiggjøres for en akademisk karriere. Det er også viktig å forberede studentene til stillinger som praktikere innenfor planlegging, da flere velger slike yrker etter endt utdanning. For dem som ikke har kunnskap om planlegging før de begynner på masterstudiet, ble det påpekt et behov for innføring i metoder og juss for planlegging. Studentene ga her uttrykk for at de «savner verktøy i kassa». Studieprogrammene har et viktig ansvar for å sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft innenfor de berørte fagområdene i Nord-Norge, og en viktig utfordring er derfor samiske forhold og reindrift som er knyttet til store deler av arealene i nord. Her ligger det et potensial i å kople areal- og samfunnsplanlegging tettere med kulturforståelse for å kunne håndtere disse utfordringene på en god måte. Her er det også et potensial å kople inn jussfag ved UiT både generelt og mer spesifikt knyttet til bl.a. eiendoms- og bruksrettigheter. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? 2

20 Komiteen oppfatter at begge studieprogrammene holder høy faglig kvalitet. Det er stor variasjon i læringsformer som tavleundervisning, workshops, gruppearbeid, samt rolle- og forhandlingsspill. Det er også stor grad av praksisinvolvering i form av feltkurs og praksisplasser. Dette fremheves av studentene som særlig utbytterikt, og bidrar også til å skille studieprogrammene fra andre studier ved UiT og fra tilsvarende studier ved andre læresteder. Aktivisering av studenter er viktig, og studentene jobber store deler av studiet med egne prosjekter, og tilegner seg kunnskap i tråd med dette. Studentene opplever lærerne som faglig sterke. Studentene var likevel misfornøyd med GIS-undervisningen. Den var i utgangspunktet utformet for arkeologi-studentene, og ble opplevd å møte planleggingsstudentenes behov dårlig. Komiteen erfarer at universitetet nå har konkrete planer om å styrke dette faget gjennom en ny stilling ved instituttet. Det ligger også en utfordring i å kople GISundervisningen bedre på som relevant fag i samfunnsplanleggingen. Det er relativt få studenter ved studieprogrammene. Særlig er kullene små ved masterstudiet. Dette må ses i sammenheng med rekrutteringsgrunnlaget i landsdelen og konkurransesituasjonen mot andre fag og læresteder. På den ene siden gjør dette miljøet sårbart for svingninger i søkningen, samtidig som det gir begrensninger i valgmuligheter med hensyn til kurs. På den annen side oppstår det nære relasjoner mellom studenter og ansatte, noe som oppfattes som en styrke for læringsmiljøet. Terskelen blir lav for å stikke innom hvis det er noe å spørre om. Det finnes rutiner for evaluering og tilbakemelding på undervisningen. Disse er dels formelle, dels uformelle, som f.eks. ved kahoot eller questback. Den uformelle evalueringen er mye opp til den enkelte emneansvarlige å utforme. En utfordring kan være å gi åpen tilbakemelding i et miljø som er så lite. Komiteen mener det er spesielt viktige å bruke skriftlige tilbakemeldinger. Komiteen opplever de tilsendte eksemplene på formell evaluering som gode og konstruktive. 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet til å nå læringsmålene som er satt for studiet? Eventuelt hvilke arbeids- og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? Arbeids- og vurderingsformene synes å være i stor endring over tid. Fagmiljøet har nettopp skiftet e-læringsplattform og gått over fra fronter til canvas. Innholdsmessig har det skjedd en endring fra mye bruk av bestått/ikke bestått til graderte karakterer. Den siste utviklingen har både vært drevet fram av Nokuts krav til institusjonen og av studentenes egne ønsker. Graderte karakterer er også innført for evaluering av praksissemesteret. Det brukes mye hjemmeeksamen, noe studentene opplever som ønskelig. Dette gir fleksibilitet for studenter som bor langt fra studiestedet. Studentene opplever også at det gir kontroll over egen arbeidssituasjon når eksamenene fordeles over noe tid. Staben ved instituttet har satt erfaringer ved bruk av hjemmeeksamen i forhold til læringsmål opp som eget tema ved instituttseminaret i Paris (oktober 2017). Studentene er noe usikre på egen innflytelse på den faglige innretningen av programmene. Studentene bekrefter at de blir spurt og får komme med synspunkter, men er usikre på 3

21 hvordan dette blir tatt videre. Komiteen mener det kanskje kan være behov for å drøfte mer formelle regler for hvordan evalueringene av de enkelte emner skal tas videre ved instituttet. Arbeidet med masteroppgaven synes unikt ved studiet. Her leveres et prosjektnotat som danner utgangpunkt for masteroppgaven ved slutten av første semester. Noen bytter i etterkant, men de fleste holder fast ved det opprinnelige. Dette skaper modning i arbeid med oppgaven og oppleves også å ha en positiv effekt på gjennomstrømningen ved studiet. Dette er ordning som med fordel kan prøves ut også ved andre læresteder. 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? Ledelsen ved instituttet er opptatt av det tverrfaglige og diskuterer ofte sammensetningen av emner. Over tid har det skjedd en viss dreining i faglig profil og innretning Denne kan bl.a. beskrives som en viss faglig forflytning fra lokalsamfunnsorientering til kulturforståelse. Ledelsen opplever at studentene ønsker mest mulig pensum på norsk og i bokform. Pensumet blir imidlertid mer og mer gitt i form av artikler, ofte på engelsk, for å sikre mest mulig oppdatert innhold. Mye bruk av artikler gjør at pensum kan oppfattes som fragmentert, og det er særlig utfordrende at «grunnboka» ikke finnes i et tverrfaglig studium. Det er heller ingen egen lærebok i «samfunnsplanlegging og kulturforståelse». Etter hvert blir det mange pensumlister, og det kan være arbeidskrevende å sikre god sammenheng. Oppdelingen i 10- poengsenheter stykker også opp, mens det tidligere i større grad kunne settes sammen ulike deler til større enheter. På masternivå er det stort sett engelsk litteratur. Programevalueringene viser at studentene opplever at emnene henger sammen. Studentene vi snakket med oppgir at de ser helheten i sammensetningen av emnene og at det finnes en rød tråd. Det kom fram at studentene ønsker seg mer fag som er rettet mot fysisk planlegging og arbeidslivet, og at de ønsker mer undervisning om planprosesser, GIS og prosjektledelse. Studiene inneholder ikke egne kurs i plan- og bygningsloven, men det finnes et todagers introduksjonskurs på masterprogrammet. Dette kurset ble av studentene vurdert som for faglig lett til å være særlig nyttig. Ved UiT er det et juss-miljø som bl.a. fokuserer på de spesifikke utfordringene i Nord-Norge knyttet til samers rettigheter til land og vann, samt knyttet til fiskeri og havbruk. Det ligger et potensial i å kople denne ressursen eksplisitt til programmet. Fagdagene får god omtale. Da kommer det foredragsholdere bl.a. fra alumniforeningen som gir nyttig læring og tilbakemelding fra ulike deler av arbeidslivet. Studentene oppgir praksisperioden som en god mulighet for læring, men vektlegger også at dette avhenger av praksissted og muligheter for gode fadderordninger. Feltarbeidet oppfattes også som en sentral del av studiet. Det framkom også under intervjuene at informasjonsflyten kanskje kunne vært bedre knyttet til utveksling. Det synes å være flere muligheter knyttet til studiet enn masterstudentene selv opplever. Manglende utveksling kan skyldes små miljøer, at det til tross for tett dialog stadig kommer til nye studenter, og at det kan være lett å glemme at det ligger muligheter i å gjøre andre valg. Det er formelt store muligheter for utveksling. Det er få studenter som benytter 4

22 utvekslingsmulighetene internasjonalt. Det kan være særlig vanskelig å reise ut når masterkullene er så små som de er. Med kull på rundt fem studenter, vil én student ut, gi en betydelig reduksjon i kullet. Det blir også opplevd at å reise til f.eks. Berkeley, blir dyrt og rent planfaglig for magert til å forsvare å gjøre det. Slik det er nå, tar instituttet inn flere studenter på utvekslingsavtaler enn de som drar ut. 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? Valgfriheten i studiet hindres av mangel på ansatte og fag, dette er noe som de ansatte selv er bevisste på. Det er også noe blant annet administrasjonsansatte mener er vanskelig å gjøre noe med på grunn av regler fra UiT med tanke på oppstart av nye fag, der de må legge ned gamle fag om man skal starte opp noen nye. Gitt kullenes størrelse, og de rådende økonomiske rammer for drifting av små kurs i UoH-sektoren, er det vanskelig å se hvordan valgmulighetene skal økes annet enn ved å tilby valgemner fra tilgrensende fag. Studieadministrasjonen nevnte at de tidligere hadde hatt studiepoeng i valgfrie emner, mens de nå hadde noen emner de følte var så viktig for studentene å få med seg, at de gjorde dem obligatoriske. Det nevnes også at studentene kan finne erstatningsfag for obligatoriske emner om de ønsker det. Masterstudentene vi snakket med, mente at det i realiteten ikke fantes valg, de hadde to valgfrie fag, men de hadde i realiteten bare to fag som de kunne velge inn. Selv om det ikke er eget fag innenfor prosjektstyring og lignende, så er dette noe som fagmiljøet mener er bakt inn i andre fag i programmet. Det kan vurderes om dette i fremtiden bør gjøres til eget i fag i porteføljen. 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? Masterstudentene har fått justert pensum i forhold til tidligere, og de er også fornøyd med at det i stor grad brukes artikler i sammenheng med forelesninger. Det er lite administrativ og faglig koordinering av pensumlister. I de tilsendte pensumlistene virker det som om det er noe ulik praksis med omfang og form på disse, uten at dette behøver å være problematisk. Det blir fra studentene uttrykt ønske om mer pensum knyttet til PBL og planleggingsrettet GIS. Komiteen oppfatter at faglig stab er opptatt av å realisere dette. Det mangler også relevant pensum om reindriftsloven og andre juridiske forhold som er viktig for samfunnsplanlegging i landsdelen; dette er en utfordring siden en del studenter skriver om slike temaer på masterstudiet. Feltkurs og praksissemester har en fremtredende plass i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. De forskningsansatte mener at praksisfeltet gir et godt grunnlag for tverrfaglighet. Studentene synes, uavhengig av ønsket om mer redskapsfag, at det er god variasjon mellom disiplin- og redskapsfagene. De har også fag som inneholder både disiplinog redskapselementer. Fagmiljøet bruker mye tid på å kommunisere med kommunene for å vite hva disse har behov for med hensyn til praksis-delen av studiet. Studentene følte på sin side at de manglet relevante planleggingsverktøy da de skulle ut i arbeidslivet gjennom praksis-semesteret. De er usikre på om de er klare for arbeidslivet etter endt utdanning. Dette er et moment det er behov 5

23 for å ta tak i for videre utvikling av studiene. Det er her viktig å skille mellom bachelor- og masterstudiene. Særlig for bachelor-studiet oppfatter komiteen at det er stor usikkerhet knyttet til kandidatenes praktiske planleggingsoppgaver. Kartlegging av studentenes karrierer, viser at de etter endte studier havner i svært varierte stillinger. De finnes i alt fra Jernbaneverket til EU-kommisjonen. Mange går ut i arbeidslivet etter endt bachelor, og noen av disse kommer tilbake noen år senere for å ta master. Det er en stor overvekt av kandidatene som finner jobb i offentlig sektor. 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget. Instituttet har flere dyktige og nasjonalt ledende og internasjonalt kjente planforskere. Disse driver relevant forskning og publiserer mye. Både ansatte og studenter var fornøyd med hvordan man kopler forskningen i undervisning og veiledning. Studieadministrasjonen mente at de ved instituttet var de beste på hele fakultetet på akkurat dette. Et lite miljø hvor det er tett og godt samarbeid mellom studenter og lærere, kan være med å forsterke effekten av denne koplingen. Mye av forskningen er også landsdelsrelevant, og dette gjenspeiler seg også i undervisningen. Mens fagmiljøet tidligere var sterkt orientert mot problemstillinger knyttet til rurale problemstillinger, er det i senere tid også kommet mer forskning på urbane problemstillinger. Dette gjenspeiles også i undervisningen. Ansatte som ikke primært driver med planforskning mente imidlertid at deres forskning i liten grad ble koplet til undervisningen fordi den ikke passer helt inn. Komiteen opplever likevel at det er en tydelig regionalt orientert plankjerne i fagmiljøets forskning. Med tanke på at fagmiljøet står foran et generasjonsskifte, vil komiteen peke på behovet for å sikre at fagmiljøet fortsatt kan ha en sterk forskningsprofil. Et så lite miljø som det her er snakk om, vil ha problemer med å hevde seg i den nasjonale kampen om studenter og ressurser dersom det skulle miste nasjonal og internasjonal betydning som forskningsmiljø. Det er en oppgave for UiT samlet å sikre at så ikke skjer. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. Hovedinntrykket er at fagmiljøet er godt tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. Det kom imidlertid fram at kulturforståelse i noen grad ble oppfattet som et vedheng til de andre fagene, og at dette emnet med fordel kunne ha blitt bedre integrert og koplet inn i undervisning og veiledning. Her ligger det også et potensial i en enda bedre kopling til sosialantropologi, noe som bl.a. kan bidra til å styrke kunnskapen om samisk kultur og reindriftsnæring. En utfordring nå er generasjonsskiftet i staben, hvor man nødvendigvis ikke får erstattet det samme stillingsinnholdet, men ofte får nye fagområder inn. Et eksempel på det er satsingen på fornybar energi gjennom Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC). Dette innebærer også nye, framtidsrettede muligheter for utdanningen. Fagmiljøet er, som nevnt flere ganger, lite og sårbart, og det er viktig å styrke samarbeidet med andre miljøer. Det samarbeides en del med andre fag på UiT som fiskerifag, etc. Det er så vidt også startet opp et samarbeid med Narvik, som bl.a. har ingeniørutdanning. Her ligger det potensial for å kunne styrke fysisk planlegging rettet mot behovene man har i landsdelen ved å se planmiljøet i Tromsø i sammenheng med den sterke orienteringen mot bygg- og 6