DET NORSKE UNIVERSITETSRÅD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE UNIVERSITETSRÅD 1977-2000"

Transkript

1 Appendiks til DET NORSKE UNIVERSITETSRÅD En dokumentasjon av virksomheten Per Nyborg Universitets- og høgskolerådet 2007

2 Innhold Appendiks 1: Universitetsrådets statutter Appendiks 2: Universitetsrådets formelle status Appendiks 3: Råd og utvalg under Universitetsrådet Nasjonale fagråd Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale råd for profesjonsutdanninger Immatrikuleringsutvalget Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener (NKU) Universitetsrådets studieutvalg Universitetsrådets forskningsutvalg Kontakt- og informasjonsutvalget for universitetspedagogikk (KIUP) Universitetsrådets EDB-komite (UREK) Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene Universitetsrådets internasjonale utvalg Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU) Appendiks 4: Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) Appendiks 5: Universitetsrådets ledere Appendiks 6: Universitetsrådets faste sekretariat Appendiks 7: Universitetsrådets rapportserie Appendiks 8: Dokumenterte rektormøter og Universitetsrådsmøter 2

3 Appendiks 1: Universitetsrådets vedtekter På det siste møtet av de norske universitets- og høgskolerektorer 14. juni 1977 ble det vedtatt reglement for den nye organisasjon som skulle avløse de faste rektormøtene: Reglement for Rådet for de norske universiteter og vitenskapelige høgskoler Vedtatt 14. juni Rådet for de norske universiteter og vitenskapelige høgskoler har til oppgave å bidra til en samordning på landsbasis av høgre undervisning og forskning ved å drøfte og uttale seg om saker av felles interesse for institusjonene, herunder - drøfte og uttale seg om langtidsplaner for de norske universiteter og vitenskapelige høgskoler, - etablere nødvendige koordineringsutvalg og -organer for høgre undervisning og forskning, - utpeke representanter til nordiske, europeiske eller andre felles organer, hvor norske universiteter og/eller vitenskapelige høgskoler bør ha en felles representasjon. Det forutsettes at uttalelser fra Rådet til overordnet myndighet om saker av større betydning i alminnelighet skjer på grunnlag av drøftelser og vedtak i de berørte institusjoner. 2 Rådet for de norske universiteter og vitenskapelige høgskoler har følgende medlemmer: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim, Universitetet i Tromsø, Norges Landbrukshøgskole, Norges Handelshøyskole, Norges Veterinærhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole og Norsk Studentunion. Hver medlemsinstitusjon har en stemme. Universitetene, Landbrukshøgskolen, Handelshøgskolen og Veterinærhøgskolen representeres ved rektor, Arkitekthøgskolen ved formannen i høgskolerådet, Idrettshøgskolen ved direktøren og Studentunionen ved lederen. Universitetsdirektørene, høgskoledirektørene, de administrative ledere ved de øvrige læreanstalter og inntil to til fra hver av læreanstaltene, samt inntil tre til fra Norsk Studentunion (alt etter nærmere bestemmelse av institusjonene) deltar i motene som rådgivere med tale- og forslagsrett. Delegasjonen fra Universitetet i Trondheim forutsettes sammensatt slik at den høgre tekniske utdanning kontinuerlig blir representert i rådet. 3 Etter nærmere bestemmelse av rådet, eventuelt av formannen, kan andre innbys til å delta i rådets møter eller i behandlingen av enkelte saker med tale- og forslagsrett. Rådet kan også bestemme at behandlingen av enkelte saker kan foregå for åpne dører. 4 Rådet velger formann og nestformann blant dem som representerer medlemsinstitusjonene. Valget gjelder for ett år med adgang til gjenvalg. 3

4 5 Rådet kan oppnevne et arbeidsutvalg og fastsette mandat for dette. 6 Rådet holder møter til tider det selv fastsetter, dog minst to ganger i året, og for øvrig etter innkalling av formannen. Formannen skal sammenkalle rådet når representanter for minst 1/3 av institusjonene forlanger det. Rådet er vedtaksført når minst 2/3 av medlemsinstitusjonenes representanter er til stede. Dagsorden for rådet gjøres kjent for institusjonene i rimelig tid før møtet. 7 I nødvendig utstrekning oppnevner rådet permanente utvalg og ad hoc-utvalg. Rådet etablerer et organisert samarbeid med de nasjonale fakultetsmøter og de nasjonale fagseksjoner. 8 Referat fra rådets forhandlinger og vedtak meddeles medlemsinstitusjonene og eventuelle andre interesserte. 9 Det opprettes et permanent sekretariat som ledes av en generalsekretær. Generalsekretæren deltar i rådets møter og er dets faste sekretær. 10 Utgiftene som er forbundet med den virksomhet som utøves av rådet og dets organer, dekkes av institusjonene. 11 For endringer i dette reglement kreves at endringsforslag først fremmes på et rådsmøte, deretter forelegges de representerte institusjoner til uttalelse og endelig bifalles med flertall av et derpå følgende rådsmøte. 12 Som overgangsbestemmelse gjelder: Inntil den nye struktur for Universitetet i Trondheim trer i kraft, skal dette universitet ha to stemmer i rådet og være representert ved rektor ved Norges tekniske høgskole og rektor ved Norges Lærerhøgskole. Ovenstående reglement ble vedtatt av møte av de norske universitets- og høgskolerektorer 14. juni 1977 og ble satt i kraft som en prøveordning for tre år regnet fra l. august Med mindre endringer var reglementet fra 1977 i bruk inntil etableringen av et styre og et fast sekretariat ble vedtatt i Samtidig ble utarbeidet nye vedtekter for Universitetsrådet. 4

5 Vedtekter for Det norske universitetsråd vedtatt i rådets møte 27. februar 1989 l. FORMÅL Det norske universitetsråd skal. på vegne av sine medlemmer, bidra til å utvikle og formidle en felles og samordnet målsetning for forskning og høyere utdanning i Norge. Rådet skal fremme sin målsetning overfor myndigheter og samfunnet ellers med sikte på utforming av den overordnete nasjonale politikk for forskning og høyere utdanning. Videre skal rådet fremme nasjonal koordinering og arbeidsdeling innenfor universitetssektoren. Rådet skal være et bindeledd mellom norske universiteter og vitenskapelige høgskoler og det internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø. 2 HOVEDOPPGAVER I tråd med sitt formål skal rådet særlig legge vekt på følgende oppgaver: - bidra til å utvikle langtidsplaner og fastlegge overordnete mål i en felles strategi for medlemmene, - avgi uttalelser om de årlige budsjetter og offentlige langtidsplaner og andre saker og utredninger av overordnet forsknings- og utdanningspolitisk karakter, - fungere som konsultativ instans for de sentrale myndigheter, og om forholdene tilsier det, selv å ta et initiativ i aktuelle saker av felles interesse, i form av utredninger, anbefalinger, resolusjoner o.l. - bidra til intern informasjon i enkeltsaker av prinsipiell betydning, så vel som til klarlegging av aktuelle politiske problemstillinger av felles interesse, - etablere utvalg, møter, råd og lignende - til styrking av den nasjonale faglige koordinering og til samordning innenfor forskning og høyere utdanning, - representere medlemsinstitusjonene internasjonalt, - utpeke representanter til nordiske, europeiske eller andre internasjonale organisasjoner hvor norske universiteter og vitenskapelige høgskoler bør ha en felles representasjon. 3 RÅDETS STATUS Rådet fungerer som et samarbeidsorgan for medlemmene. Forvaltningsloven gjelder i alminnelighet ikke for rådets og styrets vedtak, med unntak av tjenestemannssaker. Rådets beslutninger forplikter ikke det enkelte medlem uten for så vidt bindende tilsagn er avgitt, jfr. 12, in fine. 4 RÅDETS SAMMENSETNING a) Medlemmer Medlemmer av rådet er de norske universiteter samt selvstendige, statlige, vitenskapelige høgskoler med nasjonal status som gir organisert forskerutdanning og tildeler vitenskapelige grader. Dessuten er Norsk Studentunion medlem. Søknad om medlemskap skal forelegges rådet til avgjørelse. 5

6 b) Stemmerett Hver medlemsinstitusjon samt Norsk Studentunion har en stemme. De respektive rektorer - eller ledere i tilsvarende verv - samt lederen av Norsk Studentunion eller den noen av disse i sitt fravær gir fullmakt, utøver stemmeretten. Ved stemmelikhet er rådslederen s stemme avgjørende. c) Møterett Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø har anledning til å møte med sine rektorer, prorektorer og universitetsdirektører. Universitetet i Trondheim har anledning til å møte med universitetsrektor og administrasjonssjef samt de to høgskolerektorer og de to høgskoledirektører. De vitenskapelige høgskolene møter med sine høgskolerektorer - eller ledere i tilsvarende verv - samt sine høgskoledirektører eller tilsvarende administrative ledere. Norsk Studentunion møter med sin leder samt to representanter. Representanter uten stemmerett har tale- og forslagsrett. d) Rådets leder og nestleder Rådet velger sin leder og nestleder blant de representanter som forvalter stemmeretten. Representanter for Norsk Studentunion er ikke valgbare. Valget gjelder for 2 år med adgang til gjenvalg. Jfr. 7, litra b. 5 RÅDETS FORRETNINGSORDEN Rådet holder faste møter 2 ganger i året. Frist for innkalling til ordinære møter skal ikke være kortere enn 2 måneder. Sakliste med dokumenter skal være medlemmene i hende senest 3 uker før møtet. Rådets leder skal innkalle rådet til ekstraordinært møte når minst 4 av rådets medlemmer krever det. Frist for innkalling til ekstraordinært møte skal ikke være kortere enn 3 uker dersom ikke særlige grunner gjør en kortere frist nødvendig. Saksdokumenter til ekstraordinære møter bør være medlemmene i hende senest l uke før møtet. Rå det er beslutningsdyktig når minst 2/3 av de stemmeberettigede representanter møter samt når enten rådets leder eller nestleder er blant de fremmøtte. En avstemning skal være skriftlig dersom rådets leder eller 3 medlemmer krever dette. Referat fra rådets forhandlinger og vedtak sendes medlemmene samt andre etter rådets bestemmelse. Referatet bør utsendes senest 2 uker etter avholdt møte. 6 INVITERTE DELTAKERE TIL RÅDETS MØTER Rådet eller rådets leder kan invitere også andre enn medlemmene til å delta i rådets møter, eller i behandlingen av enkelte saker, som observatør med talerett. Rådet avgjør om møter eller behandlingen av enkelte saker skal foregå for åpne dører. 7 STYRETS SAMMENSETNING a) Medlemmer Styret skal ha 7 medlemmer hvorav de 4 er rektorene ved universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Som personlige varamedlemmer for universitetsrektorene 6

7 fungerer de respektive prorektorer, dette med unntak for Universitetet i Trondheim hvor universitetsrektoren utpeker sin vararepresentant blant universitetets to høgskolerektorer på omgang. To styremedlemmer velges av og blant høgskolerektorene - eller ledere i tilsvarende verv- Av og blant høgskolerektorene velges også personlige vararepresentanter for de høgskolerektorer som har plass i styret. Dersom en høgskolerektor er valgt til rådets leder eller nestleder, skal det til styret bare foretas valg av ytterligere en høgskolerektor. Valgene gjelder for 2 år med adgang til gjenvalg. Lederen for Norsk Studentunion har også sete i styret. b) Styrets leder og nestleder Rådets leder og nestleder skal samtidig fungere som henholdsvis styrets leder og nestleder. 8 STYRETS OPPGAVER - Styret er rådets utøvende organ og har følgende hovedoppgaver: - forberede saker for rådet og så langt mulig foreslå vedtak i konkrete saker. Styret har ansvaret for iverksettelse av rådets vedtak, - utarbeide forslag til rådets strategi i undervisnings- og forskningspolitiske spørsmål av langtrekkende og prinsipiell karakter, - gjøre vedtak innenfor de fullmakter rådet gir generelt eller i enkeltsaker, - som operativt organ samarbeide med og bistå sentrale forvaltningsorganer, forskningsråd og nærings- og arbeidslivets organisasjoner i spørsmål av felles interesse for rådets medlemmer, herunder påta seg utredningsoppgaver og informasjonsoppdrag. - ta initiativ i enkeltsaker og ved høringsrunder til rådets medlemmer/medlemsinstitusjoner, sikre en rask saksbehandling i saker som angår medlemmenes/medlemsinstitusjonenes felles interesser, - være talerør for rådet i tiden mellom de faste rådsmøter. Jfr. 10 og 11, in fine. 9 STYRETS FORRETNINGSORDEN Styrets leder innkaller til møter så ofte han finner dette påkrevd eller når minst 2 av de øvrige styremedlemmer krever det. Til styremøte skal det normalt innkalles med 8 dagers frist. Sakliste med dokumenter skal så vidt mulig være styremedlemmene i hende senest 3 dager før styremøtet. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 styremedlemmer møter samt når enten styrets leder eller nestleder er blant de fremmøtte. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Referat fra styrets forhandlinger og vedtak sendes samtlige medlemmer av rådet umiddelbart etter møtet. Styrets faste møtested skal være rådets sekretariat. 7

8 Uttalelser fra styret på rådets vegne, i tilfelle hvor saksforholdet ikke har vært endelig drøftet i rådet, skal vedtas med minst 2/3 flertall. I tilfelle av at det ikke oppnås full enighet blant styrets medlemmer skal dette komme til uttrykk i styrets uttalelse. Etter utløpet av hvert kalenderår fremlegger styret revidert regnskap for sekretariatets virksomhet for godkjennelse i rådet. For øvrig fremlegger styret årlige budsjettforslag for rådet. 10 OPPNEVNING AV UTVALG Styret kan oppnevne ad hoc-utvalg til løsning av oppgaver innenfor sitt virkefelt. Medlemmene i disse utvalg kan hentes også utenfor rådet. Styret holder seg orientert om virksomheten i de faste utvalg som rådet oppretter. 11 GENERALSEKRETÆREN Styret utlyser stillingen som rådets generalsekretær og avgir innstilling og forslag om lønn og arbeidsvilkår til rådet som foretar ansettelse. Generalsekretæren ansettes på åremål for en 6 års periode med adgang til en gangs fornyet ansettelse. Generalsekretæren har den daglige ledelse av rådets sekretariat og deltar så vel i rådets som i styrets møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett, og fungerer som disse organers faste sekretær. Styret fastsetter nærmere instruks for generalsekretæren. 12 VEDTEKTSENDRINGER Forslag til endringer i vedtektene kan fremsettes av enhver som har møterett i rådet, jfr. 4, litra c. Endringsforslag fremmes i rådsmøte og kan med simpelt flertall besluttes forelagt medlemsinstitusjonene til uttalelse. I det påfølgende rådsmøte kreves 2/3 flertall for gjennomføring av den foreslåtte vedtektsendring. 13 IKRAFTTREDEN Disse vedtekter trer i kraft med virkning fra l. juni Fra samme tidspunkt oppheves rådets vedtekter av 14. juni Vedtektene fra juni 1989 gjaldt med mindre endringer inntil nye vedtekter ble vedtatt i rådets møte 11. desember Her ble det bl.a. bestemt at Universitetsrådets faste organer skulle være representantskapet og styret. Det ble innført et skille mellom Universitetsrådet som organisasjon og de halvårlige møtene som nå ble representantskapet med funksjoner som mer lignet på en generalforsamling enn på et organ som skulle ta stilling til enkeltsaker. Dette ble gjort fordi det ble stadig tydeligere at Universitetsrådet som organisasjon måtte være kontinuerlig i stand til å ta initiativ og beslutninger. I praksis betydde dette større makt til styre og generalsekretær. 8

9 Vedtekter for Det norske universitetsråd vedtatt i rådets møte 11. desember FORMÅL Det norske universitetsråd er et samarbeidsorgan for norske universiteter og vitenskapelige høgskoler (medlemsinstitusjonene), jf. Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Universitetsrådet skal bidra til å utvikle felles målsettinger for forskning og høgre utdanning og til en nasjonal forsknings- og utdanningspolitikk. Universitetsrådet skal fremme koordinering og arbeidsdeling innenfor universitetssektoren og i forhold til andre nasjonale aktører. Universitetsrådet skal være et bindeledd mellom universitetssektoren i Norge og det internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø. 2. HOVEDOPPGAVER I tråd med sitt formål skal Universitetsrådet i samarbeid med medlemsinstitusjonene bl.a.: - bidra til å fastlegge overordnete mål og utvikle en felles strategi for universitetssektoren, - avgi uttalelser om de årlige budsjetter og offentlige langtidsplaner og andre forhold og utredninger av overordnet forsknings- og utdanningspolitisk karakter, - fungere som konsultativ instans for de sentrale myndigheter og selv ta initiativ i aktuelle saker av felles interesse, i form av utredninger, anbefalinger, resolusjoner o.l. - bidra til informasjon om enkeltsaker av prinsipiell betydning, så vel som til klarlegging av aktuelle politiske problemstillinger av felles interesse, - etablere utvalg, møter, råd o.l. til styrking av den nasjonale faglige koordinering og til samordning innenfor forskning og høgre utdanning, - representere universitetssektoren internasjonalt, - utpeke representanter til nordiske, europeiske eller andre internasjonale organisasjoner hvor universitetssektoren bør ha en felles representasjon. 3. ORGANER Universitetsrådets faste organer er representantskapet og styret. 4. REPRESENTANTSKAPET a) Medlemmer Representantskapet består av faste representanter for medlemsinstitusjonene og for Norsk Studentunion. - For universitetene møter rektor, prorektor og administrerende direktør. - For de vitenskapelige høgskolene møter rektor og administrerende direktør. - For NSU møter leder, universitets- og høgskoleansvarlig og internasjonalt ansvarlig. b) Funksjoner Representantskapet velger Universitetsrådets leder og nestleder blant medlemsinstitusjonenes rektorer. Valget gjelder for 3 år (tilsvarende rektorperioden) uten adgang til gjenvalg. 9

10 Representantskapet vedtar budsjett og godkjenner regnskap for Universitetsrådets drift. Representantskapets medlemmer skal holdes orientert om styrets virksomhet (se nedenfor). Styrets årsberetning fremlegges for representantskapet. Representantskapet kan uttale seg om alle saker av prinsipiell karakter innenfor Universitetsrådets saksområde. Representantskapet avgjør alle spørsmål om medlemskap i Universitetsrådet. Vedtak om medlemskap krever 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigete og tilslutning fra 2/3 av medlemsinstitusjonene. Vedtektsendringer gjøres av representantskapet med 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigete og krever tilslutning fra 2/3 av medlemsinstitusjonene. c) Forretningsorden Representantskapet møtes ordinært to ganger i året. Ordinære møter fastlegges minst 2 måneder i forveien. Sakliste med dokumenter sendes ut 3 uker før møtet. 5. STYRET a) Medlemmer Styret skal ha 7 medlemmer. - Universitetsrådets valgte leder og nestleder (se 4, bokstav b, 1.avsnitt) er leder og nestleder for styret. - De fire universitetsrektorene skal alle være medlemmer av styret, med prorektorene som sine personlige varamedlemmer. - To styremedlemmer med personlige varamedlemmer velges av og blant rektorene for de vitenskapelige høgskolene. Dersom rektor for en vitenskapelig høgskole er valgt til rådets leder eller nestleder velges bare ytterligere èn høgskolerektor. Valgene følger rektorperioden. - Lederen for Norsk Studentunion er også medlem av styret, med universitetsog høgskoleansvarlig i NSU som personlig vararepresentant. b) Funksjoner Styret er Universitetsrådets utøvende organ og har følgende hovedoppgaver: - utarbeide rådets strategi i undervisnings- og forskningspolitiske spørsmål av langtrekkende og prinsipiell karakter, - utvikle samarbeidet mellom medlemsinstitusjonene, - forestå samarbeidet med den sentrale statsforvaltning, Forskningsrådet og andre nasjonale og internasjonale organisasjoner i spørsmål av felles interesse for medlemsinstitusjonene, - forberede møtene i representantskapet, - fungere som Universitetsrådets talerør utad. c) Forretningsorden Styret innkalles til møter så ofte dette er påkrevd. Sakliste med dokumenter utsendes en uke før styremøtet. 10

11 Styrets leder kan innkalle en eller flere av institusjonenes direktører for å redegjøre for en sak eller til konsultasjon. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 styremedlemmer møter og enten styrets leder eller nestleder er blant de fremmøtte. Hvert medlem i styret har en stemme. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Vedtak som gjelder koordinering og arbeidsdeling mellom medlemsinstitusjonene forutsetter konsensus mellom de berørte institusjonene. Styrets faste møtested skal være ved rådets sekretariat. Hvis det ikke oppnås full enighet blant styrets medlemmer skal det protokolleres hvordan det enkelte medlem har stemt. Uenigheten skal da også komme til uttrykk i styrets uttalelse. Referat fra styrets forhandlinger og vedtak sendes ut snarest mulig etter møtet. d) Utvalg Styret kan oppnevne faste utvalg og ad hoc-utvalg til løsning av oppgaver innenfor virkefeltet. Medlemmene i disse utvalg kan hentes også utenfor rådet. Generalsekretæren holder styret orientert om virksomheten i utvalgene. 6. GENERALSEKRETÆREN Styret er ansvarlig for tilsettingen av Universitetsrådets generalsekretær. Generalsekretæren tilsettes på åremål for en seks års periode med adgang til èn gangs fornyet tilsetting. Generalsekretæren tilsetter og leder personalet i Universitetsrådets sekretariat. Generalsekretæren deltar i representantskapets og i styrets møter uten stemmerett, men med taleog forslagsrett, og fungerer som disse organers faste sekretær. Styret fastsetter nærmere instruks for generalsekretæren. 7. VEDTEKTSENDRINGER Forslag til endringer i vedtektene kan fremsettes av enhver som har møterett i representantskapet. Endringsforslag tas først opp i styret, som forelegger det for medlemsinstitusjonene samt NSU til uttalelse. Vedtektsendringer må vedtas av representantskapet med 2/3 flertall av de fremmøtte stemmebererettigete og krever tilslutning fra 2/3 av medlemsinstitusjonene. 8. IKRAFTTREDEN Disse vedtektene trer i kraft med virkning fra 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves rådets vedtekter av 14. juni 1977 med senere endringer, senest 22. mai

12 Appendiks 2: Universitetsrådets formelle status I forbindelse med etableringen av Universitetsrådets faste sekretariat og tilsetting av generalsekretær hadde det vært både interne drøftinger i Universitetsrådet og drøftinger med departementet om hvordan dette mest hensiktsmessig kunne gjøres. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet besluttet at departementets bidrag til driftsutgiftene skulle dekkes over kap.322 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler. Opprettelsen av det faste sekretariatet ble gitt som begrunnelse for Regjeringens forslag i St prp nr 1 ( ) om å etablere åremålsstilling for Universitetsrådets generalsekretær. Stillingen ble utlyst av Universitetsrådet, men da kontrakt skulle skrives, var departementets vurdering at departementet selv måtte være kontraktspart. Dels var dette begrunnet i ansvaret for åremålskontraktens bestemmelser, men det ble også uttalt fra departementet at Det norske universitetsråd ikke hadde noen formell plattform i statsforvaltningen og følgelig ikke kunne foreta tilsetting i en stilling opprettet ved vedtak i Stortinget. Kontrakten mellom departement og generalsekretær slo imidlertid fast at generalsekretæren skulle rapportere til Universitetsrådets styre. Senere delegerte departementet tilsettingsmyndigheten for sekretariatets øvrige personale til generalsekretæren. Økonomiforvaltningen ble imidlertid lagt til Universitetet i Bergen. På denne måten fant man pragmatiske løsninger for etableringen og driften av sekretariatet uten å ta stilling til hva som var Universitetsrådets formelle stilling. Etter hvert som aktiviteten økte og det formelle og økonomiske ansvar for avgjørelser tatt i Universitetsrådet og i underliggende organer ble ganske omfattende, dukket spørsmålet om Universitetsrådets formelle status opp igjen: Hvilket personlig ansvar hadde styremedlemmene for slike avgjørelser? Hvilket ansvar hadde medlemsorganisasjonene? Universitetsrådets styre vedtok på møte å få utredet Universitetsrådets formelle status, bl.a. med sikte på en avklaring av hvilket ansvar styrets medlemmer kunne ha for Universitetsrådets økonomiske disposisjoner. Den konkrete bakgrunnen for denne beslutningen var at styret så behov for en nærmere avklaring av ansvaret for Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). SIU ble etablert av Universitetsrådet for å forvalte internasjonale samarbeidsprogrammer som Universitetsrådet hadde avtaler med UD og KUF om. (Ansvaret for SlUs økonomi- og personalforvaltning er imidlertid etter avtale overlatt til Universitetet i Bergen.) Universitetsrådets formelle status kunne også ha betydning i forholdet til arbeidet i Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener (NKU). Dette utvalget under Universitetsrådet hadde som en av sine oppgaver å gi råd til departementet i forbindelse med private høgskolers søknader om eksamensrett etter Privathøgskoleloven. Her kunne noen komme i skade for å pådra seg et erstatningsansvar. Professor dr. juris. Geir Woxholth utarbeidet på henvendelse fra Universitetsrådet en juridisk betenkning om Det norske universitetsråds formelle status.. Hans konklusjon at Universitetsrådet måtte anses som et forvaltningsorgan, at dette burde fremgå klart av vedtektene og at man måtte tilpasse saksbehandlingen etter Forvaltningslovens regler. Det måtte gjøres klart i SIU og i URs underutvalg at dette var enheter som inngikk som en del av UR: Myndighet og ansvar måtte tilpasses slik at det ikke er tvil om at dette til syvende og sist ligger hos UR, med den følge at UR formelt hadde en 12

13 instruksjons- og omgjøringsrett i forhold til SIU og URs underutvalg, og også en rett og plikt til å holde seg løpende orientert om hva som skjedde i disse organene. Professor Woxholth uttalte i sin betenkning av bl.a.: Det er i norsk rett ingen typetvang når det gjelder valg av organisasjonsform, og umiddelbart er det ikke lett å avgjøre om UR må anses som en privatrettslig organisert enhet eller et offentlig organ. Det er likevel klart at UR ikke kan anses som et selskap eller en stiftelse - dette går jeg derfor ikke nærmere inn på. Dersom UR er å regne som en privat sammenslutning, reiser det seg flere spørsmål. Av disse er det to som er grunnleggende: Det ene er om UR kan regnes som en egen juridisk person, det andre er hvilken form for sammenslutning man i tilfelle står overfor. Med egen juridisk person siktes det her til at enheten kan ha rettigheter og plikter, inngå avtaler i eget navn, eie en formue den selv forvalter mv. (Andre betegnelser for det samme er at enheten er et selvstendig rettssubjekt, har selvstendig rettssubjektivitet mv). I drøftelsen av disse to spørsmålene er det to forholdsvis klare utgangspunkter. Hvis det først legges til grunn at UR er en egen juridisk person, vil det mest nærliggende være å anse den som en en privat forening. Kan UR ikke anses som et selvstendig rettssubjekt, bortfaller i praksis foreningsalternativet. Det aktuelle vil i tilfelle bli at UR blir ansett som en uselvstendig enhet der (bare) "medlemmene" har rettssubjektiviteten. Det som blant annet kan tale for at UR er en forening er bruken av terminologien "medlemmer", se særlig vedtektenes l og 4.1 samme retning trekker det forhold at UR er utstyrt med styrende organer med vedtektsendringskompetanse, se 4, 7, 9 og 12. Mot en slik rettsanvendelse taler for det første det forhold at medlemmene ikke betaler kontingent, men mer direkte er med på å finansiere UR gjennom innbetaling av omkring halvparten av det beløp som etter budsjettene er nødvendig for driften. Et mer vesentlig argument i samme retning er likevel det forhold at UR ikke synes å være en selvstendig juridisk person overhodet. UR har ingen selvstendig formueforvaltning og eier ikke selv aktiva. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at UR helt og holdent er finansiert gjennom offentlige midler (tilskudd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) og bidrag fra medlemmene som selv er offentlige organer (dog med unntak av NSU). Regnskapet føres av UiB og de aktuelle aktiva og passiva inngår som en del av regnskapet til UiB, ikke som poster som skal tilregnes UR som sådan. UR har heller ikke lenger noen egen bankkonto - også dette taler for at formueforvaltningen ikke er selvstendig. Det forhold at UR ikke har noen selvstendig formueforvaltning, er i seg selv tilstrekkelig til at rådet ikke kan sies å være en egen juridisk person. Drøftelsen foran vil vise at UR ikke er en egen juridisk person. Dette innebærer at det ikke vil være nærliggende å anse UR som en forening. Jeg går derfor ikke mer detaljert inn på en drøftelse av de rettslige kriteriene for et slikt rettssubjekt. Vi står etter dette igjen med to alternativer - enten er UR å anse som et uselvstendig rettssubjekt der det i realiteten er medlemmene som vil være forpliktet i henhold til de avtaler mv som UR har inngått og hefte for UR's gjeld, eller er UR å regne som et 13

14 forvaltningsorgan. Jeg er lite i tvil om at det er det siste alternativ som er det aktuelle - at UR er et forvaltningsorgan - og skal begrunne dette nærmere. Forvaltningsloven (og offentlighetsloven) l bestemmer at lovene gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer. I annet punktum er det bestemt at som forvaltningsorgan regnes "ethvert organ for stat eller kommune". Om UR er et forvaltningsorgan i de nevnte lovers forstand, må avgjøres på grunnlag av en konkret vurdering av tilknytningsforholdet mellom rådet og det offentlige. De momenter som vil være relevante ved vurderingen er i første rekke hvordan rådet er opprettet, hvordan det finansieres, hvordan det er sammensatt (medlemmene) og dets virkeområde. Hvis enheten er opprettet med hjemmel i lov, forskrift eller annet ensidig vedtak fra forvaltningens eller Stortingets side, trekker dette i retning av at man har å gjøre med et "forvaltningsorgan". Rådets myndighet er ikke hjemlet i lov eller annet offentlig regelverk. Disse forholdene trekker isolert i retning av at rådet er en uselvstendig privat enhet, jfr. foran, og ikke et forvaltningsorgan. Jeg nevner i denne forbindelse at rådet ikke - som først planlagt - ble opprettet i medhold av en kgl. res. Det var undervisningsinstitusjonene selv som opprettet rådet og utformet dets vedtekter. Det er likevel klare grenser for hvor langt dette synspunktet rekker. Dersom UR's vedtekter hadde uttalt at UR var å anse som en "privatrettslig forening" e l, ville argumentet stått atskillig sterkere. [ ] Det er ganske åpenbart at det offentlige har sterke interesser i den virksomhet rådet driver. Det gjelder både for flere departementer og for medlemmene, som i seg selv er offentlige organer (med unntak av NSU). Det offentliges interesser i virksomheten kommer i dag særlig til syne gjennom de funksjoner rådet har som høringsinstans og premissleverandør i sentrale utdanningspolitiske spørsmål. Disse funksjonene viser seg i forhold til departementet og andre offentlige organer, og i noen grad også overfor medlemmene - som i det alt vesentlige er offentlige organer. Også i forbindelse med etableringen av rådet viste det offentlige interesse for dets formål og virksomhet. I en samlet vurdering kan det derfor ikke tillegges særlig vekt at rådet ikke har en mer rendyrket offentlig beslutning som stiftelsesgrunnlag. Dette skyldes i særlig grad at de andre argumenter som kan anføres, nokså entydig trekker i retning av at rådet er et forvaltningsorgan. Dersom enheten helt eller i det vesentlige har medlemmer som er forvaltningsorganer, skal det mye til før det lar seg gjøre å anse den som privatrettslig organisert. Det forhold at alle medlemmene av rådet selv er offentlige organer, med unntak av NSU, utgjør derfor et relativt sterkt argument i retning av at rådet selv må anses som et forvaltningsorgan. [ ] Det moment som i praksis ofte tillegges avgjørende vekt i vurderingen av organisasjonsspørsmålet er hvordan enhetens drift finansieres. Skjer finansieringen helt eller i det vesentlige over statsbudsjettet eller på annen måte gjennom offentlige midler, blir det gjerne ansett som tungtveiende i retning, av at enheten er et offentlig organ. UR finansieres 100 % av offentlige midler, dels gjennom direkte tilskudd fra Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet og dels gjennom bidrag fra medlemmene som selv er offentlige organer, jfr. foran. (Praktisk sett kan det bortses fra de midler som kommer fra NSU som er et privat rettssubjekt). 14

15 Det må også tillegges vekt at UR videreformidler offentlig bevilgede midler. Dette innebærer at UR ikke bare har rådgivende funksjoner, men også forestår mer typiske forvaltningsoppgaver. Dette skjer gjennom Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Jeg har forstått det slik at SIU fungerer som "operatør" for de programmer UR inngår avtale med UD og KUF om. Ett blant flere elementer i denne virksomheten er det såkalte NUFU-programmet (Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning). NUFU - som er et underutvalg av UR forvaltes så vidt jeg forstår av SIU. SIU er på sin side et organ som også har sitt utspring i UR, for så vidt som det er opprettet av UR. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid at SIU/NUFU forestår formidling av så meget som NOK 175 millioner over en femårs periode i støttetiltak til undervisning og forskning i utviklingsland. Uavhengig av om den formidling SIU/NUFU her foretar skjer i form av et forvaltningsvedtak eller ikke, vil funksjonen som videreformidler av offentlig bevilgede midler, klart trekke i retning av at UR er å anse som et forvaltningsorgan. Det er nemlig ikke til å komme forbi at SIU/NUFU opptrer for UR i disse relasjonene. [ ] Foran er det forutsatt at SIU og NUFU er underorganer for UR. Dette anses jeg som rimelig klan - i forhold til NUFU er det udiskutabelt. NUFU er etter sine egne vedtekter et underutvalg for UR og dets reglement er fastsatt av UR. Jeg kan ikke se at forholdet ligger annerledes an i forhold til SIU. Det kan ikke tale avgjørende for en annen løsning at man ikke formelt har gjort SIU til et underutvalg, og heller ikke at SIU er etablert med eget styre. Det sentrale må være at SIU er opprettet for å ha ansvar for visse, utvalgte funksjoner, som ellers hadde ligget under UR. SIU kan neppe anses som et eget forvaltningsorgan, men inngår som en del av UR's organisasjon. Dette får blant annet den konsekvens at styret i SIU ikke har ubegrenset selvstendig myndighet og ansvar, men må innrette seg etter instrukser mv som eventuelt gis av UR. Det vil til syvende og sist være styret i UR som er ansvarlig for de beslutninger mv SIU foretar seg, og som har det avgjørende ord ved eventuell uenighet innen SIU. Etter min mening er det viktig at både UR's ledelse og SIU er klar over disse forholdene, og tar hensyn til det i den daglige forvaltningen. For ordens skyld tilføyer jeg at UR's medlemsorganisasjoner normalt ikke vil bli ansvarlige for feil mv som måtte bli begått av deres representanter i UR, og for eventuelle angripelige disposisjoner fra SIU's side. Det er UR som eget forvaltningsorgan som vil være ansvarlig for de disposisjoner UR's medlemmer gjør i styrende posisjoner i og for UR, samt for de disposisjoner SIU foretar seg. Endelig trekker det i retning av at UR er et forvaltningsorgan at det er departementet som har ansatt og har arbeidsgiveransvaret for generalsekretæren. Det vil være vanskelig å forene et privatrettslig organisasjonsmønster med den omstendighet at den administrative lederen er ansatt av det departement enheten har nær tilknytning til og forbindelser med, iallfall når dette ses sammen med de andre argumenter som taler for at UR er et forvaltningsorgan. At UR selv har arbeidsgiveransvaret for de andre medarbeiderne i organet, har ingen betydning i denne sammenheng. En annen sak er at dette er med på å skape et uklart organisasjonsmønster. Konklusjon: Jeg er på bakgrunn av drøftelsen foran kommet til at UR er et forvaltningsorgan. Konsekvensen av at UR må anses som et forvaltningsorgan er det til dels redegjort for foran. Det er grunn til å supplere med følgende: De avtaler mv som inngås av UR 15

16 blir ikke direkte berettigende og forpliktende for medlemmene, men bare for forvaltningsorganet UR som sådant. Medlemmene vil normalt heller ikke kunne holdes økonomisk ansvarlig for UR's gjeld og forpliktelser. Som påpekt vil UR derimot hefte for og være ansvarlig for vedtak mv som dets underutvalg treffer. Det er et spørsmål for seg om UR er et uavhengig forvaltningsorgan, eller om det kan instrueres mv av departementet. Jeg er usikker på hvor stort behovet er for å gå i dybden på denne problemstillingen, man kan iallfall nevne at departementet ikke vil ha instruksjons- og omgjøringsrett i spørsmål der UR har en rent rådgivende funksjon. En helt annen sak er at departementet selvsagt ikke er forpliktet til å følge rådene - og dette innebærer i og for seg at det heller ikke er behov for noen instruksjons- og omgjøringsmyndighet i forhold til de rådgivende funksjoner UR har. I den grad UR eller dets organer treffer enkeltvedtak - som f eks når det utdeles midler under NUFU programmet - må det derimot antas at departementet kan instruere generelt om hva disse midlene skal gå til, og også mer spesifikt hvilke grupper av land, prosjekter mv som skal/ikke skal bli tildelt støtte. Det vil antagelig også være adgang for departementet til å instruere spesifikt om at den og den skal/ikke skal få motta støtte. Jeg skal til slutt komme med noen tanker om hvordan UR bør organiseres. Det som synes klart, er at dagens organisering skaper uklare linjer. Det er betegnende at man så vidt jeg forstår ikke har vært klar over at UR i realiteten er et forvaltningsorgan. Når allerede dette har vært uklart, sier det seg selv at det ikke er mulig å oppnå en klar organisasjonsstruktur innad i UR og i forhold til SIU og underutvalgene. Det er et prinsipielt spørsmål om man vil fortsette som et forvaltningsorgan, eller bli omorganisert til en forening, stiftelse mv. Til grunn for slike vurderinger ligger ofte politiske preferanser, og dette forutsetter vurderinger jeg verken kan eller vil foreta. De vesentligste rettslige forskjellene mellom forvaltningsorganmodellen og forening/ stiftelsesmodellen er imidlertid muligheten for offentlig innflytelse. Denne vil være redusert, dersom UR organiseres privatrettslig, fordi departementet i tilfelle må ha et annet kompetansegrunnlag enn sin organisasjons- og instruksjonsmyndighet for å gripe inn i forhold til UR's virksomhet. Dette kan til dels oppnås gjennom styrerepresentasjon og i forbindelse med vilkår som stilles for bevilgninger mv, men muligheten for styring vil reduseres vesentlig i forhold til dagens modell. En helt annen sak er at behovet for styring av UR neppe kan sies å ha vært til stede i særlig grad, når det tas i betraktning den forholdsvis passive holdning departementet har hatt i forhold til UR's indre anliggender frem til i dag. Men dermed er det ikke sagt at departementet vil avskjære seg fra muligheten for effektiv styring gjennom en privatrettslig organisering av UR - snarere tvert i mot må man kunne presumere. Foreningsmodellen kan ikke anbefales, fordi en forening ikke er underlagt et betryggende regelverk (ingen særlig lovgivning). Det som eventuelt kan vurderes, er om UR bør omorganiseres til en stiftelse. Stiftelsesloven gir klare regler for stiftelsene, men legger opp til et meget autonomt organisasjonsmønster: Det er etter stiftelsesloven stiftelses styre som har det siste ord i alle saker - det er med andre ord ikke uten særlov e l lett å etablere en prosess der utenforstående (herunder det offentlige) kan påvirke styringen av en stiftelse. Et annet forhold er at stiftelsesformen i første rekke er aktuell der det er tale om å forvalte en formuesmasse. Dette ligger litt på siden av det formål UR har hatt frem til i dag. 16

17 [ ] I det følgende vil jeg forutsette at man opprettholder organiseringen av UR som et forvaltningsorgan, og kort se på konsekvensene av dette. Det som er klart, er at det er negativt at det ikke eksisterer klarere organisasjonsmønstre innen UR enn det gjør i dag. Det bør fremgår klart av vedtekter m v at UR er et forvaltningsorgan, og man må tilpasse saksbehandlingen til forvaltningslovens regler. (Et alternativ er å søke Justisdepartementet om dispensasjon fra reglene om begrunnelsesplikt og klage, men det skal i praksis mye til før en slik søknad innvilges). Det må gjøres klart i SIU, underutvalgene mv at dette er enheter som inngår som en del av UR: Myndighet og ansvar må tilpasses slik at det ikke er tvil om at dette til syvende og sist ligger hos UR, med den følge at UR formelt har en instruksjons- og omgjøringsrett i forhold dl SIU og UR's underutvalg, og også en rett og plikt til å holde seg løpende orientert med hva som skjer i disse organene. Dette kan utmerket godt forenes med at SIU og underutvalgene står for de faktiske aktiviteter og kommer med forslag til beslutninger, avtaler mv, som dog formelt bør sluttes i UR's navn. Den nærmere arbeidsfordelingen må finne sin løsning i praksis. Det er videre grunn til å sørge for at UR løsrives administrativt fra UiB, siden UR er et eget forvaltningsorgan. Offentlige midler til UR bør derfor ikke kanaliseres gjennom UiB, men gå direkte fra departementet til UR (Hvordan ordningen er i dag, kjenner jeg ikke til). Regnskap og budsjett bør ikke føres via UiB. UR bør som andre forvaltningsorganer komme under Riksrevisjonens overoppsyn. Det bør videre formaliseres at UR selv har ansettelsesmyndighet og øvrig arbeidsgiveransvar for ansatte. Forholdet til departementene bør også formaliseres (ansvar og myndighet). Universitetsrådets styre behandlet saken om Universitetsrådets formelle status. Styret tok professor Woxholths betenkning og konklusjoner til etterretning. Styret forutsatte imidlertid for sin del at Universitetsrådet ville være å oppfatte som et uavhengig forvaltningsorgan og ville på førstkommende rådsmøte fremme forslag om endringer i Universitetsrådets vedtekter i overensstemmelse med dette. Departementet fikk oversendt professor Woxholths utredning og styrets vurdering med brev av På møte i departementet umiddelbart etterpå ble det sagt at departementet ville følge opp saken. Det kom imidlertid ingen videre reaksjoner fra departementet. Det 35 møte i Det norske universitetsråd 5-6 mai 1994 tok professor Woxholths betenkning og dens konklusjoner til etterretning. Rådet anså at Universitetsrådet ville være å oppfatte som et uavhengig forvaltningsorgan. Rådet vedtok å ta ut følgende passus av vedtektenes 3: Forvaltningsloven gjelder i alminnelighet ikke for rådets og styrets vedtak, med unntak av tjenestemannssaker. 17

18 Appendiks 3: Råd og utvalg under Universitetsrådet Nasjonale fagråd Så tidlig som i september 1965 anbefalte det XIII rektormøtet at institusjonene burde ta initiativ til opprettelse av nasjonale fagseksjoner og fastsatte retningslinjer for slike faglige samarbeidsorgan. Fire år senere kunne generalsekretæren meddele at 14 fagseksjoner var i arbeid og ytterligere 5 var under forberedelse. Fagseksjonenes virksomhet har gjennom årene vært avhengig av innsatsen til entusiaster i fagmiljøene har variert sterkt, ikke bare mellom ulike fag, men også over tid. På 90-tallet fikk de nasjonale fagseksjonene, eller fagrådene som de da ble kalt, nye oppgaver i forbindelse med samarbeid og arbeidsdeling i Norgesnettet og forbindelsen til de nasjonale fakultetsmøtene ble styrket. I 1999 var det i alt 36 fungerende fagråd innenfor følgende områder: Allmenn litteraturvitenskap, arkeologi, arkitektur, biologi, drama- og teaterfag, engelsk, etnologi og folkloristikk, filosofi, geofysikk, geografi, geologi, gresk og latin, historie, helsefag(hovedfag), idrett, informasjonsvitenskap, informatikk, kjemi, kristendomskunnskap og religionsvitenskap, kunsthistorie, lingvistikk, mediestudier, nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk, universitetenes praktisk-pedagogiske utdanning, romanske språk og litteratur, samisk og finsk, slavisk og baltisk, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, tysk, utdanningsvitenskap, foruten Norsk fysikkråd og Norsk matematikkråd. Formål iflg. standardreglement for nasjonale fagråd fastsatt ( tidligere reglement av , og ): De nasjonale fagrådene under Det norske universitetsråd er samarbeidsorganer for de faglige grunnenhetene under universitetenes fakulteter og for tilsvarende fagmiljø ved andre høgre læresteder. De nasjonale fagrådene skal gi råd i spørsmål av faglig art etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Det norske universitetsråd eller fra vedkommende nasjonale fakultetsmøte. De kan også på eget initiativ eller etter anmodning fra andre faglige organer ta opp saker innenfor sitt virkeområde. Fagrådene har til oppgave å drøfte og gi råd om koordinering av utdanning og forskning innen sine fag. De kan også uttale seg om andre spørsmål innen det fag de representerer. De skal dessuten fungere som gjensidig informerende organer for medlemsinstitusjonene. Av aktuelle saker kan nevnes: - Studieplaner og andre undervisningsspørsmål innen faget; - Forskning, forskeropplæring og forskeropplæringskurs, rekruttering innen faget; - Samarbeid og oppgavefordeling mellom institusjonene, herunder: Utvikling og styrking av Norgesnettet innenfor faget, Langtidsplaner innen faget, Internasjonalt samarbeid; - Fagets stilling i samfunnet, herunder skolens fagplaner. Nasjonale fakultetsmøter I 1971 kunne generalsekretæren for rektormøtene berette at en del dekanmøter allerede var holdt for medisin og filologi og planlagt også for realfag. Dekanmøtene levde åpenbart sitt liv relativt uavhengig av rektormøtene. Men i desember 1985 fastsatte det

19 universitetsrådsmøte reglement for de nasjonale fakultetsmøtene i historisk-filosofiske fag og i samfunnsvitenskapelige fag. Da Norgesnettet i 1991 ble et viktig tema i oppfølgingen av Hernes-utvalget, ble de nasjonale fakultetsmøtene sentrale aktører i Universitetsrådets nettverksbygging. Foruten de nasjonale fakultetsmøtene i historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskaplige fag og realfag, påtok dekanmøtet i medisin seg en tilsvarende rolle innen sitt fagfelt. Senere ble det også etablert nasjonale fakultetsmøter i juridiske fag og i odontologiske fag, 6 nasjonale fakultetsmøter var da i aktivitet. Formål, iflg. standardreglement for nasjonale fakultetsmøter fastsatt (justert ), tidligere reglement av : De nasjonale fakultetsmøtene er opprettet av Det norske universitetsråd for å samordne høyere utdanning og forskning innenfor det fagområde som er organisert under universitetenes fakulteter. De skal gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, Det norske universitetsråd eller de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet. Fakultetsmøtene kan på eget initiativ ta opp saker innen sine fagområder. Oppgavene er bl.a.: - å vurdere behovene for utvikling av forskning og undervisning i nye fag eller fagområder på landsbasis, - å drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, reglementer o.l. - å ta initiativ og medvirke til nasjonalt samarbeid og nasjonal samordning innenfor fagområdet, særlig innenfor forskerutdanning og utviklingen av Norgesnettet, - å bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet innenfor sitt fagområde, - å ta initiativ til opprettelse av nasjonale fagråd innefor fagområdet, - å ha en overordnet rolle i forhold til de av de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet, - å samarbeide med forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. Nasjonale råd for profesjonsutdanninger På slutten av 90-tallet opprettet Det norske universitetsråd nasjonale råd for profesjonsutdanninger for å samordne høyere utdanning og forskning innenfor profesjonsfagområder som ikke var organisert under nasjonale fakultetsmøter. Dette gjaldt sivilingeniørutdanning, psykologiutdanning, farmasiutdanning og designutdanning. I følge standardreglementet for nasjonale råd for profesjonsutdanninger på universitetsnivå fastsatt skulle disse organene gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål, vurdere behovene for utvikling av vedkommende profesjonsstudium på landsbasis og ellers ha tilsvarende funksjoner som de nasjonale fakultetsmøtene. Sammenslutningen av Universitetsrådet og Høgskolerådet i 2000 førte sivilingeniørutdanningen inn i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, de andre nevnte utdanningene har fortsatt sine profesjonsråd under UHR. Immatrikuleringsutvalget Den komiteen som det XXVI rektormøte tok initiativ til i juni 1972 for å vurdere opptak på grunnlag av realkompetanse etter Nordland-komiteens vei III, rapporterte tilbake til rektormøtet året etter. Komiteen, hadde da realitetsvurdert de 40 søkerne som universitetene 19

20 hadde henvist til vurdering under vei III og på dette grunnlag utarbeidet retningslinjer for slik vurdering. Komiteen påpekte at det ville være behov for et permanent immatrikuleringsutvalg. Det XXVI rektormøte i mai 1973 godkjente retningslinjene og Immatrikuleringsutvalget ble et permanent organ under rektormøtene og senere under Universitetsrådet. Universitetsrådets styre fastsatte revidert mandat for Det nasjonale immatrikuleringsutvalg: - På vegne av rådet og dets medlemsinstitusjoner skal utvalget følge utviklingen i den videregående skole og vurdere nye fagplaner som kompetansegrunnlag for opptak til høyere utdanning. - Utvalget skal på vegne av medlemsinstitusjonene vurdere etatsskoler og annen utdanning som opptaksgrunnlag. - Utvalget kan etter henvendelse fra medlemsinstitusjonene bistå med koordinering av behandlingen av individuelle søkere, herunder en nasjonal vurdering og anbefaling i klagesaker på forespørsel fra de lokale klagenemndene Universitetsrådets årsmelding 1994 påpekte at Norgesnettet forutsatte en koordinering av opptaksreglene som hittil hadde vært tatt hånd om av Immatrikuleringsutvalget. Under den nye loven ville departementet ivareta koordineringsfunksjonen og selv overta det ansvarsområdet som hadde vært koordinert av Immatrikuleringsutvalget. Immatrikuleringsutvalgets arbeid hadde vært betraktet som meget nyttig, bl.a. fordi det var behov for samordning av saksbehandling institusjonene imellom. Arbeidet i utvalget hadde imidlertid i den senere tid i hovedsak konsentrert seg om behandling av store mengder individuelle søknader/klager, mens det generelle arbeidet med å følge utvikling i videregående skole var kommet i bakgrunnen. Enkeltinstitusjonenes saksbehandling kunne imidlertid ikke delegeres til et utvalg under Universitetsrådet. I desember 1994 vedtok derfor styret å avvikle Det nasjonale immatrikuleringsutvalg pr som et organ under Det norske universitetsråd. Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener (NKU) Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener (NKU) ble opprettet av Det norske universitetsråd i 1973 for å sikre at universiteter og vitenskapelige høgskoler fulgte en enhetlig praksis ved fritak for deler av studiet på grunnlag av eksterne eksamener. De første, midlertidige retningslinjene ble godkjent av rektormøtet i mai I juni 1977 vedtok rektormøtet nye retningslinjer og disse ble senere justert flere ganger, bl.a. som en følge av revisjoner i lovgivningen. Gjennom sin virksomhet slo NKU fast vittige prinsipper som har blitt lagt til grunn for senere vurderinger. Fra 1986 ble NKU også blitt benyttet som rådgivende instans av departementet i forbindelse med godkjenning av private høgskoler etter privathøgskoleloven. Da det i statsråd ble vedtatt at universitetslovens kapittel 11 om eksamener og grader skal gjelde for alle statlige regionale høgskoler, fikk det den konsekvens at NKUs arbeid for ettertiden først og fremst berørte privat høyere utdanning. På denne bakgrunn fant Universitetsrådet at en revisjon av NKUs mandat var påkrevd. Nytt mandat ble vedtatt av Universitetsrådets styre : NKU skal være Universitetsrådets rådgivende organ når det gjelder vurdering av utdanning ved norske utdanningsinstitusjoner utenfor virkeområdet av Universitetslovens Kap. 11 (nedenfor kalt eksterne institusjoner). 20

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utd.

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utd. Fagstrategiske enheter: Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale råd Nasjonale profesjonsråd Historisk filosofisk Realfag Samfunnsvitenskapelig Jus Odontologi Dekanmøtet i medisin Helse- og sosialfagutdanning

Detaljer

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning Fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer Vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre 17. oktober 2005 Endring vedtatt i møte 31. mai 2006 ( 5, Nasjonale råd) Revidert versjon vedtatt av UHRs

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Vedtatt av styret 29.09.2010 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, myndighet, oppgaver

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 2015-2017 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd,

Detaljer

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Dette reglement bygger på Normalregler for institutter ved Universitetet i Oslo. Se lenke: http://www.uio.no/om/regelverk/orgadm/normalreglerinstitutter.html

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO)

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19.12.1997. Fremmet av Barne- og familiedepartementet. 1. Instituttets formål Statens institutt for forbrukforskning

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 2 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Formål Unio skal være den hovedorganisasjonen

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Vedtatt av styre 17. oktober 2005 Justert 14. oktober 2008 Administrasjonsutvalg Bibliotekutvalg Forskningsutvalg Museumsutvalg Utdanningsutvalg 1 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet 11.04.16 1 NAVN Foreningens navn er Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) 2 FORMÅL Foreningens formål er å Samle byggherrer,

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 1 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Hovedmål Unio er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon med følgende hovedmål: å bedre medlemmenes

Detaljer

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Vedtatt av UHRs 17. oktober 2005 Justert 14. oktober 2008 Endret ved vedtak 3. februar 2011 Administrasjonsutvalg Bibliotekutvalg Forskningsutvalg Museumsutvalg

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011)

LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011) LOVER FOR GEOMATIKKBEDRIFTENE (Vedtatt i generalforsamling 7. mars 2001, sist endret 6. april 2011) Foreningens navn er Geomatikkbedriftene Som medlemmer av foreningen kan opptas alle norske firmaer som

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017.

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. 1. Instruksens formål Styret skal utøve sin virksomhet innenfor rammen av lov om stiftelser, Stiftelsestilsynets retningslinjer, (stiftelsesdokumentet)

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Saksnr./dok.nr.: 2011/316 Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Vedtatt av lokalstyret 27.10.2008, sak PS 064/08 Endret av lokalstyret 17.11.2009, sak PS 56/09 Endret

Detaljer

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter Råd, utvalg m.m Møtested Møtedato Kirkerådet Oslo 06.-07.09.02 Saksbehandler: Kristin Fæhn Sak nr. KR 41/02: Godkjenning av vedtekter for Kirkens

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016

Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016 Statutter for Norsk Plastikkirurgisk Forening Vedtatt ved Generalforsamling 27. oktober 2016 1 Foreningens navn Foreningens navn er Norsk plastikkirurgisk forening, forkortet NPKF. På engelsk betegnes

Detaljer

Vedtekter for HEISTADMOEN VEL stiftet 27/ Vedtatt den 25/09-07 med senere endringer, senest av 27/02-08, 24/02-09 og 11/04-12

Vedtekter for HEISTADMOEN VEL stiftet 27/ Vedtatt den 25/09-07 med senere endringer, senest av 27/02-08, 24/02-09 og 11/04-12 Vedtekter for HEISTADMOEN VEL stiftet 27/06-2007. Vedtatt den 25/09-07 med senere endringer, senest av 27/02-08, 24/02-09 og 11/04-12 1. Navn Foreningens navn er Heistadmoen Vel 2. Formål og virkemidler

Detaljer

1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med landsmøtet 2016. 1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

Vedtekter. for Norsk kulturskoleråd

Vedtekter. for Norsk kulturskoleråd Vedtekter for Norsk kulturskoleråd Vedtatt av Norsk kulturskoleråds landsmøte, 20. oktober 2016 1 VEDTEKTER Innhold KAPITTEL 1: NAVN OG ORGANISASJONSFORM... 3 1.1 Navn... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Organisasjon...

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 Side 1 Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar 2004. Vedtektene ble

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

ILNs styreseminar februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle

ILNs styreseminar februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle ILNs styreseminar 13. 14. februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle 1 Instituttstyrets mandat: Normalregler for instituttene ved Det humanistiske fakultet 2 Instituttstyret

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE

VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE KAPITTEL I: (Vedtatt på årsmøte 18. april 2007 med senere endringer, siste gang på årsmøtet 23. nov 2012.) GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål og visjon Rådet for psykisk

Detaljer

Norsk spesialistforening i pedodonti (NSP)

Norsk spesialistforening i pedodonti (NSP) Norsk spesialistforening i pedodonti (NSP) Vedtekter Vedtatt på generalforsamling 07.11.2013 1 FORENINGENS NAVN Foreningens navn er Norsk spesialistforening i pedodonti (NSP) Internasjonalt benevnes foreningen

Detaljer

Kap. 1 Firma. Kontorkommune. Formål. VEDTEKTER FOR KOMPLETT BANK ASA (org nr.: 998 997 801) Sist endret 22.03.2017 1-1 Komplett Bank ASA er et allmennaksjeselskap. Bankens forretningskontor (hovedkontor)

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN 03.05.16 Vedrørende: STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om styrets ansvar, oppgaver og rolle til orientering. Vedlegg:

Detaljer

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 1 FORENINGENS (FORUMETS) NAVN Norsk Algeforening 2. VISJON OG FORMÅL 2.1 Visjon: Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge 2.2. Formål: Norsk Algeforening skal

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017)

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017) VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA (Per 28. april 2017) Kap. 1 Firma. Forretningskontor. Formål. 1-1 Bankens navn er Skandiabanken ASA ( Banken ), og er stiftet den 17. april 2015. Banken har sitt forretningskontor

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Vedtekter for Statens vegvesens pensjonistforbund (SVP).

Vedtekter for Statens vegvesens pensjonistforbund (SVP). Vedtekter for Statens vegvesens (SVP). Vedtatt på stiftelsesmøtet på Norsk vegmuseum 20. juni 1998 (Sist endret på Landsmøtet 2. juni 2016) Kollektivt innmeldt i Pensjonistforbundet pr. 1.1.2011. 1. Formål.

Detaljer

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren.

Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Instruks for årsmøtets ordfører Vedtatt på Norsvin SA sitt årsmøte 23.03.2010 Det henvises til 3 i vedtekter for Norsvin SA, der Norsvins årsmøte vedtar instruks for ordføreren. Årsmøtets ordfører er hovedansvarlig

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den [ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE /

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE / MANDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE 1 2007/3603-61 1 VALG OG SAMMENSETNING Utvalg og råd med folkevalgt representasjon i Mandal kommune, velges av bystyret,

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI (NOR) Sist endret av faggruppens styre 2.mars 2016

VEDTEKTER FOR NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI (NOR) Sist endret av faggruppens styre 2.mars 2016 VEDTEKTER FOR NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI (NOR) Sist endret av faggruppens styre 2.mars 2016 1 Formål Faggruppe NOR skal bidra til å oppfylle NFFs formål i samsvar med forbundets

Detaljer

VEDTEKTER (sist endret ) 1 FORMÅL

VEDTEKTER (sist endret ) 1 FORMÅL VEDTEKTER (sist endret 22.03.2017) 1 FORMÅL NHO Reiseliv Region Innlandet er partipolitisk nøytral og har i tillegg til NHO Reiselivs vedtekter 17 til oppgave å ivareta alle reiselivsbedrifters interesser

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

Minst 50 % av de oppnevnte skal være medlemmer av sentrale eller regionale kirkelige organ på valgtidspunktet.

Minst 50 % av de oppnevnte skal være medlemmer av sentrale eller regionale kirkelige organ på valgtidspunktet. Valgregler til KAs landsråd (jf. Vedtekten 7c) Vedtatt av Landsråd 2016. Valgregler til landsråd for nasjonalt rettssubjekt 1. Det nasjonale rettssubjekt ved Kirkerådet oppnevner/velger 1 medlem pr. 93

Detaljer

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING Side 1 av 5 Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF

STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF VEDTATT AV STYRET I SYKEHUSET I VESTFOLD DEN 22 MAI 2002 I MEDHOLD AV HELSEFORETAKSLOVEN AV 15. JUNI 2001 NR. 93 1. FORMÅL MED STYRETS ARBEID... 3 1.1 Formål med

Detaljer

Vedtekter. for. Transportbedriftenes Landsforening

Vedtekter. for. Transportbedriftenes Landsforening Vedtekter for Transportbedriftenes Landsforening Ajourført 8.6.2009 2 FORMÅL 1-1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet. Landsforeningen skal virke for at medlemsbedriftene

Detaljer

Vedtekter for foreningen Ålesund Studentsamfunn

Vedtekter for foreningen Ålesund Studentsamfunn Vedtekter for foreningen Ålesund Studentsamfunn 1 Foreningens navn Foreningens navn er: Ålesund Studentsamfunn og ble stiftet 28.10.2009 Organisasjons nr: 982754399 2 Formål 2.1 Ålesund Studentsamfunn

Detaljer

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 16. juni 2015 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004, 3. juni 2009 og 16. juni 2015 1. Organisasjon Det Kongelige

Detaljer

VEDTEKTER FOR STILLASENTREPRENØRENES FORENING. Endret i generalforsamling 2012.

VEDTEKTER FOR STILLASENTREPRENØRENES FORENING. Endret i generalforsamling 2012. VEDTEKTER Side 1 av 5 FOR STILLASENTREPRENØRENES FORENING Endret i generalforsamling 2012. 1 Navn og Formål Foreningens navn er Stillasentreprenørenes Forening. Foreningens formål er: a) å ivareta medlemmenes

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG r i I fl I LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Endring vedtatt av årsmøte 11. mars 2012 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 1 GJELDENDE LOVER FOR FROL IDRETTSLAG Vedtatt den 03.12.90, med senere

Detaljer

Vedtekter. Vedtatt på årsmøte 13.3.2010. Utarbeidet av. 4.2.2010 Frank Hatlø Revisjon 3-11.5.2010 FH

Vedtekter. Vedtatt på årsmøte 13.3.2010. Utarbeidet av. 4.2.2010 Frank Hatlø Revisjon 3-11.5.2010 FH BULANDET GRENDALAG Stiftet i 1989 Vedtekter Vedtatt på årsmøte 13.3.2010 Utarbeidet av 4.2.2010 Frank Hatlø Revisjon 3-11.5.2010 FH 1 1. Navn Grendalagets navn er Bulandet Grendalag. Vedtekter For Bulandet

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40 Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013 Kapittel 1 Om Misjon 10/40 1-1 Subjekt for vedtektene Misjon 10/40 er et privat initiativ, organisert som en forening og godkjent av styret for

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 21. april 2016), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Opplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark. Vedtatt av Generalforsamling. 20. mai 1996 (revidert mai 2002)

Opplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark. Vedtatt av Generalforsamling. 20. mai 1996 (revidert mai 2002) OK Opplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark Vedtatt av Generalforsamling 20. mai 1996 (revidert mai 2002) OPPLÆRINGSKONTORET, FOR OFFENTLIG SEKTOR FINNMARK, Postboks 253,

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING

VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING Vedtekter for Sossvika Båtforening, vedtatt på stiftelsesmøte i Båtforeningen den 20. november 2007 Skifte av navn til Stokkøy Marina AS, er innsatt i vedtektene 1 juli

Detaljer

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen.

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen. Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013 1 Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål

Detaljer

Innkalling til generalforsamling 2013

Innkalling til generalforsamling 2013 Innkalling til generalforsamling 2013 8.august 2013 Avholdes 19.september 2013 kl.17.15 til 18.45 Radisson Blu Hotell, Tromsø Deltakerne på generalforsamlingen må ha betalt kontingent for 2013 Saksliste

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER.

FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER. FORTIDSMINNEFORENINGENS LOVER. Vedtatt av Representantskapsmøtet 2016 (revidert pr. 4. juni 2016) Forrige revisjoner foretatt: Lovendringer vedtatt av representantskapsmøtet 4. juni 2016 Lovendringer vedtatt

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer

Lover for GJØVIK HUNDEKLUBB stiftet Vedtatt av årsmøtet den 30. september Sist endret av Ekstraordinært Årsmøte 6. juni 2012.

Lover for GJØVIK HUNDEKLUBB stiftet Vedtatt av årsmøtet den 30. september Sist endret av Ekstraordinært Årsmøte 6. juni 2012. Lover for GJØVIK HUNDEKLUBB stiftet 1976. Vedtatt av årsmøtet den 30. september 1976. Sist endret av Ekstraordinært Årsmøte 6. juni 2012. Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub 26.02.2015 Kap 1 Innledende

Detaljer

VEDTEKTER Vedtatt april 2009

VEDTEKTER Vedtatt april 2009 VEDTEKTER Vedtatt april 2009 1 NAVN Forbundets navn er Norges Parkinsonforbund (NPF). Felles logo for Norges Parkinsonforbund og alle fylkesforeninger/lokalforeninger fastsettes av landsmøtet. Kun godkjent

Detaljer

VEDTEKTER FOR STATSAUTORISERTE TRANSLATØRERS FORENING (STF)

VEDTEKTER FOR STATSAUTORISERTE TRANSLATØRERS FORENING (STF) VEDTEKTER FOR STATSAUTORISERTE TRANSLATØRERS FORENING (STF) vedtatt på årsmøtene i 1969, 1970, 1973, 1980, 1985, 1988, 1992, 1994, 1998, 1999, sist endret i 2011 1 Translatørforeningen ble stiftet den

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

INNKALLING. Årsmøte i Sola Golfklubb. Torsdag 26 Februar kl. 19:00. I Klubbhuset

INNKALLING. Årsmøte i Sola Golfklubb. Torsdag 26 Februar kl. 19:00. I Klubbhuset INNKALLING Årsmøte i Sola Golfklubb Torsdag 26 Februar kl. 19:00 I Klubbhuset Forslag og saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest 12.februar 2015. Saker kan sendes til post@solagk.no

Detaljer

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer.

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer. VEDTEKTER FOR NORSK ELBÅTFORENINHG 1. NAVN 1.1 Navnet på organisasjonen skal være Norsk Elbåtforening heretter referert til som "Elbåtforeningen" og den skal være hjemmehørende i Oslo. Den ble stiftet

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Vedtekter for Tjøme Skolemusikk

Vedtekter for Tjøme Skolemusikk Vedtekter for Tjøme Skolemusikk Vedtatt på årsmøte 08.02.07. (Revisjon av vedtekter datert 23.09.97) l. Organisasjon. Organisasjonens navn er Tjøme Skolemusikk (heretter kalt skolemusikken). Skolemusikken

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Stiftet 15. november 1999. Org. nr 981 310 950. Foreningen er selveiende. 1. Navn 1-1 Organisasjonens navn er Norsk kommunikasjonsforening. Navnet kan forkortes

Detaljer

Grunnregler. for SØNDAGSSKOLEN NORGE

Grunnregler. for SØNDAGSSKOLEN NORGE Grunnregler for SØNDAGSSKOLEN NORGE GRUNNREGLER FOR SØNDAGSSKOLEN NORGE 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 SØNDAGSSKOLEN NORGE SØNDAGSSKOLEN NORGE er en sammenslutning av innmeldte søndagsskoler og barnegrupper.

Detaljer