Spørsmål vedrørende fjerde jernbanepakke

Transkript

1 Stortinget v/ Utredningsseksjonen Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Deres ref Vår ref 16/ Dato 26. april 2018 Spørsmål vedrørende fjerde jernbanepakke Samferdselsdepartementet viser til henvendelse fra Stortingets utredningsseksjon av 13. april i år, bl.a. med spørsmål angående EUs fjerde jernbanepakke. Departementet har følgende svar på spørsmålene: Hva er status for behandlingen av jernbanepakke 4 i EU? Fjerde jernbanepakke består av seks rettsakter: 1) Direktiv (EU) 2016/798 av 11. mai 2016 om jernbanesikkerhet (omarbeiding). Senest 16. juni 2019 skal medlemsstatene ha gjennomført direktivet, og fra samme dato skal Det europeiske jernbanebyrået (ERA) utstede felles sikkerhetssertifikat. Medlemsstatene kan ensidig forlenge denne fristen med ett år. 2) Direktiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i EU (omarbeiding). Senest 16. juni 2019 skal medlemsstatene ha gjennomført direktivet, og fra samme dato skal ERA utstede tillatelser til å bringe kjøretøyer i omsetning. Medlemsstatene kan ensidig forlenge denne fristen med ett år. 3) Forordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om det europeiske jernbanebyrået og oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004. Forordningen er trådt i kraft i EU, og ERA skal utføre sine nye oppgaver fra senest 16. juni ) Direktiv (EU) 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av markedet for innenlands persontransport med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Direktivet skal være gjennomført innen 25. desember 2018, men bestemmelsene om fri tilgang skal gjelde med virkning for ruteplaneperioden som begynner 14. desember ) Forordning (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016 om endring av forordning (EU) 1370/2007 med hensyn til åpning av markedet for innenlands persontransport med jernbane. Forordningen trer i kraft 24. desember 2017, og nye krav til avtaler om Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Kollektivtransport- og baneavdelingen Saksbehandler Erik Syvertsen

2 offentlig tjeneste vil gjelde fra 3. desember Avtaler om offentlig tjeneste kan direktetildeles frem til 24. desember 2023 med en varighet på inntil ti år. Senest fra 25. desember 2023 må avtaler om offentlig tjeneste tildeles etter konkurranse. 6) Forordning (EU) 2016/2337 av 14. desember 106 om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1192/69 om felles regler for standardisering av jernbaneforetaks regnskaper. Denne har ingen reell betydning for Norge, og er allerede tatt inn i EØSavtalen og gjennomført i norsk rett. I EU arbeider ERA og Kommisjonen med å forberede innføringen. Dette består særlig i utarbeidelse av og vedtak om utfyllende rettsakter på de områdene Kommisjonen har myndighet til det, opprettelse av praktiske ordninger for de nye oppgavene til ERA og forberedelser av avtaler mellom ERA og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Statens jernbanetilsyn deltar aktivt i dette arbeidet, og Norge er representert i de relevante foraene som behandler disse sakene. Når vil saken bli fremmet til behandling i Norge? Samferdselsdepartementet planlegger å sende forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre fjerde jernbanepakke i norsk rett på alminnelig høring i mai. Med bakgrunn i høringen vil departementet forberede en lov- og samtykkeproposisjon som kan sendes Stortinget innen utgangen av Må saken til Stortinget eller kan jernbanepakke 4 implementeres ved forskrift? Etter departementets vurdering er det flere forhold ved jernbanepakken som krever Stortingsbehandling i form av lovendringer, og dermed også samtykke til å ta de enkelte rettsaktene inn i EØS-avtalen. Hovedtyngden av de materielle endringene kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift. Statens jernbanetilsyn har gjort et grundig forberedende arbeid, og vil sende utkast til nye forskrifter på det tekniske området på alminnelig høring kort tid etter at departementet har sendt utkast til lovendringer på høring. Dersom pakka blir implementert i Norge, kan vi likevel ha direkte tildeling av kontrakter for persontrafikk uten at det må settes ut på anbud? Som det fremgår av det første svaret, vil nye krav til avtaler om offentlig tjeneste gjelde fra 3. desember 2019 (dette gjelder i EU. Hvis pakken tas inn i EØS-avtalen før dette vil fristene gjelde tilsvarende for Norge). Avtaler om offentlig tjeneste kan direktetildeles frem til 24. desember 2023 med en varighet på inntil ti år. Senest fra 25. desember 2023 må avtaler om offentlig tjeneste som utgangspunkt tildeles etter konkurranse. Endringsforordningen til gjeldende kollektivtransportforordning innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane (konkurranse om sporet), på lik linje som for andre kollektivtransporttjenester på vei og bane. Side 2

3 Eventuelt, hva må settes ut på anbud og hva kan tildeles direkte? Forordningen åpner likevel for å tildele kontrakter direkte i visse nærmere angitte situasjoner dersom visse vilkår er oppfylt og nasjonal lovgivning ikke forbyr det (departementet legger ikke opp til et slikt nasjonalt forbud), særlig: Særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet Manglede interesse i markedet/mangel på tilbydere Lav kontraktsverdi eller begrenset togproduksjon Hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd Etter det første alternativet kan den vedkommende myndigheten (i Norge er dette Jernbanedirektoratet) tildele kontrakter direkte hvis det anses "berettiget ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten". Dette fremgår av ny artikkel 5 nr. 4a til kollektivtransportforordningen. I slike tilfeller skal det være mulig å be om en vurdering fra et uavhengig organ, dvs. at en berørt aktør kan be om at det gjøres en vurdering av om forordningens vilkår for direktetildeling er oppfylt. Det kan være aktuelt å utpeke Statens jernbanetilsyn som et slikt uavhengig organ. En tilsvarende ordning gjelder i dag for adgangen til å ha med passasjerer innenlands ved oppstart av en ny internasjonal tjeneste (kabotasje). Vil Samferdselsdepartementet fortsatt kunne ha ansvar for både NSB (operatør) og Bane NOR (infrastruktur)? Det er fastsatt strenge regler om vertikalt integrerte selskaper for å unngå interessekonflikter ved utøvelsen av infrastrukturforvalters sentrale funksjoner som tildeling av ruteleier, trafikkstyring osv. Samtidig fremgår det eksplisitt at en infrastrukturforvalter og et trafikkselskap som begge eies av staten ikke utgjør en vertikalt integrert virksomhet, heller ikke når de forvaltes av samme departement. Eierforholdene til NSB og Bane NOR rammes derfor ikke av de endringene i direktivet som er beregnet på vertikalt integrerte virksomheter, og Samferdselsdepartementet vil fortsatt kunne ha eieransvar for begge selskapene. Hvilken eventuell myndighetsoverføring til Det europeiske jernbanebyrået (ERA) vil en implementering av Jernbanepakke 4 innebære? Den nye ERA-forordningen innebærer formell overføring av forvaltningsmyndighet som i dag tilligger Statens jernbanetilsyn til ERA på følgende områder: Myndighet til å utstede felles sikkerhetssertifikat (artikkel 14 i forordningen) Myndighet til å utstede tillatelser til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omsetning (artikkel 20 og 21 i forordningen) Det følger av artikkel 10 nr. 8 i nytt jernbanesikkerhetsdirektiv at en søker kan be om at felles sikkerhetssertifikat utstedes av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten (dvs. for Norge vil dette være Statens jernbanetilsyn på samme måte som i dag) hvis virkeområdet er begrenset til denne staten. Tilsvarende følger det av artikkel 21 nr. 8 i nytt samtrafikkdirektiv at en søker kan be om at tillatelse til å bringe kjøretøyer i omsetning kan utstedes av den Side 3

4 nasjonale sikkerhetsmyndigheten (Statens jernbanetilsyn) hvis bruksområdet er begrenset til et eller flere jernbanenett i en medlemsstat. Myndighetsoverføringen kan altså begrenses til saker av internasjonal karakter, avhengig av hvem søkeren ønsker skal behandle saken. Når det gjelder byråets forhåndsgodkjenning av om tekniske løsninger for ERTMS langs sporet er i tråd med relevante TSIer og derfor har full samtrafikkevne (artikkel 22 i forordningen), er dette en ny delprosess som introduseres med fjerde jernbanepakke. Statens jernbanetilsyn vil fortsatt være vedtaksmyndighet for den endelige tillatelsen til å ta i bruk faste anlegg, herunder ERTMS-anlegg, på norsk territorium. Dette fremgår av artikkel 18 i nytt samtrafikkdirektiv. Det kan diskuteres om dette innebærer en overføring av myndighet til ERA, da det ikke eksisterer en slik forhåndsgodkjenningsordning i dag. Slik fremgangsmåten for denne forhåndsgodkjenningen er beskrevet i artikkel 19 i nytt samtrafikkdirektiv, fremstår byråets beslutning om slik godkjenning som et enkeltvedtak etter norsk forvaltningstradisjon. Det er angitt saksbehandlingsfrister, og en negativ beslutning vil være gjenstand for klage til byråets klageinstans. Dette tilsier at utførelse av denne oppgaven innebærer en overnasjonal myndighetsutøvelse. Drøftingen av forholdet til Grunnloven er derfor etter departementets syn relevant også for denne oppgaven. Videre innebærer forordningen at domsmyndighet overføres EU-domstolen for rettslig prøving av vedtak som treffes av ERA, jf. artikkel 63 i forordningen. Dette gjelder ikke for byråets beslutninger om forhåndsgodkjenning av ERTMS-spesifikasjoner. De vedtakene som etter forordningen skal treffes av ERA vil altså kunne få direkte virkning overfor norske rettssubjekter. Videre blir en eventuell klageprosess og rollene til Statens jernbanetilsyn og Samferdselsdepartementet påvirket. På de angitte områdene vil det dermed foregå en overføring av myndighet fra norske myndigheter av følgende art: Vedtaksmyndighet overføres fra Statens jernbanetilsyn til byrået Klagemyndighet overføres fra Samferdselsdepartementet til byråets klageinstans ("Board of Appeal") Domstolsmyndighet overføres fra norske domstoler (og EFTA-domstolen) til EUdomstolen I dag treffer Statens jernbanetilsyn vedtak innenfor disse områdene hvis visse materielle krav er oppfylt. De materiell kravene ERA skal basere sine vedtak på vil i prinsippet være de samme, da fjerde jernbanepakke ikke introduserer nye materielle krav av betydning til sikkerhetssertifikat eller tillatelse. Disse kravene vil utledes av felles sikkerhetsmetoder, tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSIer) og nasjonale regler. Da det materielle innholdet i disse reglene allerede gjelder og ikke påvirkes av fjerde jernbanepakke på en måte som svekker sikkerheten eller samtrafikkevnen, må også det materielle grunnlaget for myndighetsutøvelsen antas å være tilnærmet likt. Samsvar med de nevnte materielle kravene skal for kjøretøytillatelsenes del verifiseres av de samme organene som i dag (teknisk kontrollorgan for TSIer, meldt organ for nasjonale Side 4

5 regler). Fremgangsmåtene for verifisering vil være de samme, uavhengig av om det er byrået eller den nasjonale sikkerhetsmyndigheten som er vedtaksmyndighet for tillatelsen. Hva gjelder vurderinger for felles sikkerhetssertifikat, skal de felles sikkerhetsmetodene følges på samme måte i hele EØS. På dette området vil ikke ERAs vurderinger kunne avvike vesentlig fra de Statens jernbanetilsyn foretar i dag. Det er videre lagt opp til at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal bistå ERA i vurderingen av søknadene, ved å vurdere dem opp mot eventuelle nasjonale regler. Oppfølgingen etter at felles sikkerhetssertifikat er utstedt skal foregå som før gjennom tilsyn som utføres av de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Samferdselsdepartementet legger til grunn at tilsvarende EØS-tilpasninger som gjelder for dagens ERA-forordning vil bli videreført, og dette er spilt inn til EU-siden fra EFTAsekretariatet. Dette innebærer at Norge har full deltagelse i ERAs arbeidsgrupper og styre, men uten stemmerett. Videre vil dette innebære at norske søkere kan sende sine søknader til ERA på norsk. Klageordningen i forordningen oppstiller andre saksbehandlingskrav enn det som følger av forvaltningsloven. Disse kravene medfører både en utvidelse og innskrenking av de rettighetene man har etter forvaltningsloven i dag. Bl.a. er klagefristen lengre, mens det er begrenset hvem som kan klage på en beslutning truffet av ERA. Forretningsordenen til byråets klageinstans vil bli regulert av EU-kommisjonen i en egen gjennomføringsforordning. Med hilsen Cecilie Taule Fjordbakk (e.f.) avdelingsdirektør Erik Syvertsen underdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 5