Studieplan for master i. grunnskolelærerutdanning for trinn. Master of Education year 1 7

Transkript

1 Godkjent av universitetsstyret Oppdatert 10. august 2018 i.h.t emneplanendringer vedtatt av instituttstyret ved ILP 20.februar 2018 HØST 2018 (kull 2018) Studieplan for master i grunnskolelærerutdanning for trinn Master of Education year årig lærerutdanning (300 studiepoeng) Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen og emnebeskrivelser for de enkelte fag. Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø

2 Innholdsfortegnelse STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR TRINN... 3 OBLIGATORISKE FAG Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) FoU-emner Praksis Matematikk obligatoriske emner Norsk obligatoriske emner Metode MASTERFAG Begynneropplæring Engelsk Kroppsøving Kunst og håndverk Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag FAG 3 og FAG Engelsk KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Naturfag Samfunnsfag

3 STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR TRINN Navn: Master i grunnskolelærerutdanning for trinn Namn: Master i grunnskolelærarutdanning for trinn Name: Oppnådd grad: Master i grunnskolelærerutdanning trinn. Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli grunnskolelærere med lektorkompetanse rettet mot trinn i grunnskolen. Utdanningen kan også gi kompetanse i annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Opptakskrav For å bli tatt opp må en ha generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Det er ikke mulig å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til 3 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Grunnskolelærerutdanning for trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning hvor man velger et masterfag der mastergradsoppgaven inngår. Utdanningen gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot trinn i grunnskolen. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir grundig faglig og didaktisk kompetanse innenfor de fagene som inngår i lærerutdanningene. Lærerutdanningsfagene skal være profesjonsrettet og forskningsbaserte. Studiet danner et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Forsknings og utviklingsorienteringen (FOU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FOUorienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FOUorienteringen omfatter gjennomføringen av et selvstendig arbeid gjennom mastergradsoppgaven. Grunnskolelærerutdanningen for trinn vektlegger kontaktlærerrollen og den særlige betydningen denne rollen har for læringen til de minste barna. Begynneropplæring er i fokus i alle emner/fag i utdanningen. Utdanningen har også fokus på overgangen barnehage - skole. 3

4 Grunnskolelærerutdanningen inneholder i tillegg følgende perspektiv og tema: Tilpasset opplæring, begynneropplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter, medborgerskap og det flerkulturelle samfunn, psykososialt læringsmiljø, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser. Grunnskolelærerutdanning trinn er satt sammen av 4 skolefag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL), FOU-emner, metode og praksis. Norsk, matematikk, PEL, FOU-emner, metode og praksis er obligatorisk og felles for alle studentene. 115 dager veiledet praksis er også lagt til de fire første årene (5 dager er forbeholdt overtakelsespraksis). I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. Siste studieår skal studenten ta metode og vitenskapsteori, samt skrive en mastergradsoppgave i fagdidaktikk eller begynneropplæring. De første tre årene består av fire undervisningsfag, i disse inngår matematikk og norsk med minst 30 stp hver. Matematikk, norsk eller fag 3 skal være på 60 stp, i tillegg inngår PEL med 30 stp. De to siste årene er bygd opp med 30 stp PEL og 90 stp masterfordypning. Studenter som velger undervisningsfag matematikk eller norsk som masterfag, kan velge en fagdidaktisk masterfordypning eller en masterfordypning i begynneropplæring. En masterfordypning i begynneropplæring gis i samarbeid med spesialpedagogikk og er på 90 stp. I studiet er 25 stp fordelt i 3 FOU-emner, deriblant FOU-oppgaven 3. studieår. I FOU-emnene jobber alle fagene og PEL sammen om studentenes FOU kompetanse. FOU emnene er en del av studentenes fag. Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både masterfag, fag 3 og fag 4, er ulikt på de enkelte studiesteder og er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget. Studiested Tromsø: Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk, samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3 og 4: engelsk, KRLE, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Studiested Alta: Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3 og 4: engelsk, kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. 4

5 Oppbygging Norsk Matematikk Fag 3 Fag 4 PEL Masterfag (norsk, matematikk, begynneropplæring, fag 3 eller 4 bygges ut til masterfag) Til sammen 30 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 60 studiepoeng 120 studiepoeng (150 stp til sammen) 300 studiepoeng Studenten avlegger 60 studiepoeng hvert år 1-7 Alta 15 stp 15 stp 15 stp 15 stp 1.år Norsk (F) Matematikk (F) Fag 3 (F) Pel (10) 2.år Norsk (1-7) Matematikk (1-7) Fag 3 (1-7) Pel (10) FOUemne (5) FOUemne (5) Praksis Praksis 3.år Fag 4 Fag 4 No/Ma/Fag3 FOU-oppgave Praksis 4.år Pel Pel Masteremne Masteremne Praksis 5.år Metode Masteroppgave Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene 5

6 1-7 Tromsø 15 stp 15 stp 15 stp 15 stp 1.år Norsk (felles) Matematikk (1-7) Matematikk (felles) Pel (10) 2.år Fag 3 (1-7) Fag 3 (felles) Norsk (1-7) Pel (10) FOUemne (5) FOUemne (5) Praksis Praksis 3.år Fag 4 (1-7) Fag 4 (felles) Fag 1 fordypning FOU-oppgave Praksis 4.år Pel Pel Masteremne Masteremne Praksis 5.år Metode Masteroppgave Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene 6

7 Læringsutbytte Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: KUNNSKAP Kandidaten har solid kunnskap om forskning om undervisning og læring i sine fag avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk inngående kunnskap om begynneropplæring spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderingsog kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten kan systematisk undersøke undervisning og læring i klasserommet i sine valgte undervisningfag undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen 7

8 alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan anvende sin forskningskunnskap om undervisning og læring i sin praksis om lærer i fag kan systematisk samle inn data, analysere disse og anvende funnene til å utvikle egen undervisning og elevenes læring kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90 studiepoeng. For å få starte på fjerde studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 150 studiepoeng. For å starte med masteremner (vårsemester 4. studieår) må studentene ha avlagt 60 studiepoeng i masterfaget. Studentene må videre hvert år ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Undervisnings, arbeids og læringsformer Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også FOU-oppgave og mastergradsoppgave Erfaring student student veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og studentseminarer/seminarer som krever aktiv studentmedvirkning Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter 8

9 Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom studentene Ulike digitale undervisnings- og læringsformer I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole. Dette gjelder for studenter som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk som masterfag er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Obligatorisk deltakelse i undervisning Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, samt emnet i metode og vitenskapsteori 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag og emner vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter ved ILP må påregne at studie - og praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Praksis Praksisopplæringen omfatter 115 dager veiledet praksis (5 av disse dagene er forbeholdt overtakelsespraksis). I tillegg er det 5 innføringsdager for praksis 1. studieår. Praksisen er jevnt fordelt over studieløpets fire første år. I praksisperioden blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene forutsetter en sterk kobling til praksis. Feltarbeid skjer i tett samarbeid med skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven eller egne undersøkelser. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis, det vil si hvert år i studiet. Både praksis og for- og etterarbeid knyttet til den må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldende studieår. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for hver praksisperiode. 9

10 Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Vitenskapelige ansatte ved universitetet har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, FOU- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A F (F er ikke bestått og A er beste karakter). Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Mastergradsoppgaven utgjør 45 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder. Oppgaven skrives individuelt, men det gis også anledning for to studenter å skrive sammen. Ved felles besvarelse gis felles karakter til studentene. Nærmere beskrivelse av mastergradsoppgaven kan leses i emnebeskrivelsen for de ulike fagene. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Internasjonalisering I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår. ILP har utvekslingsavtale med Berkeley USA, NMMU Sør Afrika, Umeå, York og New Zealand. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon og har gjennomsnittskarakteren C. Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Eksamensspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. Faglig og administrativ ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 10

11 OBLIGATORISKE FAG Følgende fag er obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen trinn: Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) FoU-emner Praksis Matematikk 30 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene. 11

12 Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) Følgende emneplaner inngår i faget: LER-1000 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid. PEL 1. studieår. 10 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1001 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og læring. PEL 2. studieår. 10 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3001 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Kultur, identitet og danning. PEL 4. studieår. 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3000 Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i samfunnet. PEL 4. studieår. 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september

13 1.år Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid Nynorsk: English: LER-1000 Emnet er obligatorisk for første år i grunnskolelærerutdanning for trinn, og kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn. Lærerrollen og klasseledelse er sentrale tema i emnet. Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer. Emnet skal også gi studentene grunnleggende kunnskaper om og innsikt i elevene på trinns læring og utvikle studentenes didaktiske kompetanse gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsaktivitet. Deler av emnet er integrert i FOU-emnet (ler-1050), deriblant observasjon av klasseledelse og tilrettelegging for læring og begynneropplæring i akademisk skriving. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: klasseledelse og lærerrollen gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter læring, motivasjon og mestring didaktikk og didaktisk planlegging av undervisning og læring dramafaglige og estetiske læringsformer lærerrollens yrkesetiske utfordringer den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene Ferdigheter Studenten kan: utøve klasseledelse på et grunnleggende nivå alene og i samarbeid med andre didaktisk planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med utgangspunkt i opplæringslov, gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter anvende dramafaglige og estetiske læringsformer bruke digitale verktøy i undervisning og læring i opplæringen formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter reflektere over, redegjøre for og drøfte norsk og samisk skolehistorie og den betydning skolen har i et demokratisk samfunn og den globaliserte verden redegjøre for samt drøfte ulike yrkesetiske utfordringer for en lærer Kompetanse Studenten skal: ha grunnleggende didaktisk kompetanse, med vekt på barnetrinnet 13

14 ha grunnleggende kompetanse i å bruke opplæringslov, gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter som grunnlag for refleksjon kunne reflektere over egen rolle som student og kommende klasseleder i lys av profesjonsetikk kunne anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg ut fra teori om læring og undervisning arbeidsform Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid, diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom bruk av digitale verktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Mikroundervisning med fokus på formidling i samarbeid med drama Skriftlig gruppeoppgave med utgangspunkt i temaet læring. Besvarelse skal være på ca ord. 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen. Eksamen gjennomføres i 2. semester. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 14

15 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte 2. år. Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og læring Nynorsk: English: LER-1001 Emnet er obligatorisk for andre år i grunnskolelærerutdanning trinn, og kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn. Emnet har en klar verdiforankring med vekt på en inkluderende, likeverdig skole. Emnet skal gi en pedagogisk basiskompetanse knyttet til barns utvikling og læring, individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring og tidlig innsats gjennom forebygging og håndtering av lærevansker, atferdsproblematikk og mobbing. Begynneropplæring og læreren som leder av et læringsfellesskap preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold står sentralt i emnet. Deler av emnet er integrert i FOU-emnet (LER-1051), deriblant kunnskap om barns kompetanse og utvikling i alderen 6 8 år, observasjon av kompetanse som grunnlag for begynneropplæring i lesing, skriving og regning, og relevante profesjonsetiske retningslinjer. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elever på trinn brei kunnskap om variasjon og progresjon i arbeids- og vurderingsformer fra trinn, med spesiell vekt på begynneropplæring kunnskap om lek, praktiske og estetiske arbeidsmåter kunnskap om skolens betydning for barns helse, trivsel og læring kunnskap om betydningen av foreldreinvolvering for elevenes motivasjon og lærelyst kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling (fokuseleven) kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn på trinn og hvordan disse kommer til syne i begynneropplæringen og senere kunnskap om barn i sorg og krise, og om fysiske og psykiske overgrep mot barn kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring kunnskap om barns digitale hverdag (sosialt samspill, mobbing, informasjonstrykk) kunnskap om risikofaktorer når det gjelder barns helse, trivsel og mestring, og om skolens forebyggende arbeid for å sikre god psykisk og fysisk helse kunnskap om tilpasset undervisning i en skole preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold, med vekt på elever i trinn Ferdigheter Studenten kan: anvende avanserte fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om begynneropplæring, læring og undervisning forstå betydningen av tidlig innsats og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning 15

16 anvende forskningsbasert kunnskap legge til rette for foreldreinvolvering i skolen, med vekt på trinn utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene, med vekt på lærelyst og motivasjon (fortsetter 3. og 4. år) samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring identifisere og legge til rette for tiltak i forhold til ulike lærevansker beherske relevante digitale ferdigheter i undervisningen og i eget arbeid ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre arbeidsform Kompetanse planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk og med fokus på begynneropplæring, tilpasset undervisning og tidlig innsats anvende forskningsbasert kunnskap om metakognisjon og selvregulering til å styrke elevens læringsprosess utvidet kunnskap om og forståelse av didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold på et reflektert og faglig grunnlag, være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling, i begynneropplæringen og videre opp gjennom barnetrinnet Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid, diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom kritisk og reflektert bruk av digitale verktøy. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Filmseminar/temaarbeid for å utvikle digital kompetanse, der studentene produserer en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan brukes i tilpasset undervisning Gjøre rede for og drøfte skolens saksgangen som ligger til grunn for vedtak om spesialundervisning og utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ord 70 % deltakelse i undervisningen Eksamen består av: En individuell semesteroppgave (ca ord) med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i emneplanen Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 16

17 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte 4. år Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Kultur, identitet og danning Nynorsk: English: LER-3001 Emnet er obligatorisk for fjerde år i grunnskolelærerutdanning trinn, og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn. Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner og i praksis. Emnet utdyper det profesjonsfaglige perspektivet med tanke på å møte de kulturpedagogiske utfordringene i skolen og læreryrket, som fanges opp gjennom begreper som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens sluttmål kan kun nås dersom elevene møter skole og lærere som evner å ivareta deres individuelle og kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil stå sentralt for å utvikle studentens forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: avansert kunnskap om betydningen av et kulturelt mangfold for barns oppvekstsvilkår, deriblant et særlig blikk på samiske og kvenske minoritetsspråklige perspektiv inngående kunnskap om betydningen av kjønn, klasse, geografisk og kulturell tilhørighet som forutsetning for sosial rettferdighet i skolen inngående kunnskap om fellesskapets og jevnaldrendes betydning for elevenes læring, danning og sosialisering, for aldersgruppa 6 13 år avansert kunnskap om hvilken betydning kulturell kapital har for elevers opplevelse av tilhørighet, danning og inkludering i skolen utdypende kunnskap om skole-hjemsamarbeid i en mangfoldsrelatert sammenheng inngående kunnskap om ulike mediers rolle i barns sosialisering og identitetsutvikling, med vekt på aldersgruppa 6 13 år utdypende kunnskap om skolens rolle i dannelsen av elevenes selvoppfatning og identitetsutvikling, også i lys av et samfunn med kulturmangfold Ferdigheter Studenten kan: kritisk analysere den didaktiske virksomheten ut fra et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om kulturelt mangfold legge til rette for samhandling i klasser og grupper preget av et mangfold på trinn utvikle et helhetlig, teoriforankret og forskningsbasert blikk for hvordan identitet og selvoppfatning formes gjennom et komplekst samspill mellom individ og omgivelser, med vekt på aldersgruppa 6 13 år forstå betydningen av og anerkjenne barnekultur som grunnlag for fellesskapsverdier i barns livsverden utvikle et blikk for den enkelte i fellesskapet, med vekt på profesjonsetikk 17

18 Kompetanse Studenten kan: drive klasseledelse som ivaretar elevenes behov, fra begynneropplæringen og gjennom hele barneskolen aktivt bidra til å anerkjenne foreldre og foresattes kulturelle bakgrunn og kompetanse som ressurs for eleven og skolen kritisk reflektere over sin egen kulturpedagogiske praksis, med forståelse for at alle har et kulturelt ståsted som utgangspunkt for sin livsverden identifisere og analysere kulturpedagogiske utfordringer i skolehverdagen, med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og erfaring anvende forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for sin lærerrolle, i møtet med skolens mangfold Undervisning og arbeidsform Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid, organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: En multimodal tekst som tar for seg en kulturpedagogisk utfordring knytta til et undervisningsopplegg i praksis, som legges fram for medstudenter og faglærere Et faglig blogginnlegg som diskuterer kulturpedagogiske utfordringer knyttet til barn og unges digitale mediehverdag (ca ord) (Blogginnlegget må minst gjøres tilgjengelig for medstudenter og faglærere, men vi oppfordrer til offentlig publisering) 70 % deltakelse i undervisningen Et muntlig framlegg i gruppe i forbindelse med praksisoppsummering, som vurderer kritisk undervisningsopplegget om kulturpedagogiske utfordringer Eksamen består av: En digital, casebasert, skriftlig hjemmeeksamen, med vekt på kulturpedagogiske utfordringer. Eksamen gjennomføres innenfor et tidsrom på 6 timer, med alle hjelpemidler tilgjengelig. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 18

19 Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte 4. år Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i samfunnet Nynorsk: English: LER-3000 Emnet er obligatorisk fjerde år i grunnskolelærerutdanning for og trinn, og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for og trinn. Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner. Emnet skal gi studentene inngående kunnskaper om skolen som samfunnsinstitusjon og det ansvaret skolen har for å ivareta sitt samfunnsmandat på en etisk forsvarlig måte. Emnet skal videre gi studentene innsikt i skolen på organisasjonsnivå, og bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å delta i kollegialt samarbeid for å utvikle skolens virksomhet. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: inngående kunnskap om skolens funksjon og mandat i et historisk perspektiv inngående kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: utforming, ledelse og organisasjonskulturelle særtrekk avansert forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på ulike nivå inngående kunnskap om utvikling av læreplaner og utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter kunnskap om innovasjonsarbeid i skolen, og om entreprenørskap som tilnærming til pedagogisk utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag, og se det i sammenheng med det omgivende samfunn lokalt og nasjonalt anvende forskningsbasert kunnskap til å analysere, forebygge, og iverksette tiltak som fremmer et godt psykososialt læringsmiljø delta i kollegialt samarbeid for å utvikle egen og skolens praksis Kompetanse Studenten kan: kritisk analysere og delta i aktuelle utdanningspolitiske debatter på regionalt og nasjonalt nivå samarbeide med kollegaer, ledelse og forelder og andre som inngår i skolens virksomhet på en måte som ivaretar yrkesetiske prinsipper anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til innovasjonsprosesser, og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skole og lokalsamfunn, gjerne med entreprenørskap som drivkraft anvende forskningsbasert kunnskap i læring og utvikling av egen organisasjon, og i å analysere problemstillinger knyttet til skolen i samfunnet 19

20 arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, studentpresentasjoner etc. Det legges størst vekt på studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Muntlig presentasjon av utkast til gruppeoppgave som tar utgangspunkt i et prosjekt i praksis, med kollegarespons En skriftlig gruppeoppgave med omfang på om lag 12 sider (4800 ord) som tar utgangspunkt i prosjektet som gjennomført i praksis, knyttet til skolen som organisasjon eller skolen i samfunnet Besøk på en distriktsskole og deltakelse på oppfølgende seminar 70 % deltakelse i undervisningen Eksamen består av: En individuell, muntlig eksamen som tar utgangspunkt i praksisprosjektet, som det er arbeidet med gjennom året. Eksamen skal særlig ha fokus på kritisk vurdering av prosjektet. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 20

21 FoU-emner Følgende emneplaner inngår i faget: LER-1050 FoU-tema fellesemne Læreren som kunnskapsarbeider. 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1051 FoU-tema 1-7: Begynneropplæring. 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2051 FoU-oppgave fellesemne Utforsking av egen praksis. 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september

22 Navn Bokmål: FoU-tema fellesemne Læreren som kunnskapsarbeider Nynorsk: English: Emnekode og emnenivå LER-1050 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 5 studiepoeng. Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn. Emnet skal gi studentene kompetanse om læreren som kunnskapsarbeider i praksis. Studentene skal både beskrive og vurdere læringsledelse og skolefaglig ekspertise. I tillegg skal emnet gi øvelse i å lese akademiske tekster om læreryrket. De skal kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene, og gi en vurdering av argumentasjonen. Arbeidet i praksisgruppen blir en læringsarena for å øve seg i faglig argumentasjon og deltakelse i et fagfellesskap. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: - fokusert observasjon og om kvalitativt forskningsintervju på et begynnernivå. - relevante forsknings- og profesjonsetiske retningslinjer. Ferdigheter Studenten kan: - observere, dokumentere og formulere seg om læreres kompetanse med tydelig skille mellom beskrivelse og vurdering - utforme åpne spørsmål som kan bidra til dialog - argumentere med utgangspunkt i akademiske tekster Kompetanse - være deltaker i en kunnskapsbasert samtale om lærerprofesjonalitet - kan planlegge, gjennomføre og vurdere et lite FoU-prosjekt som ledd i undersøkende læring. arbeidsform De viktigste arbeidsformene i emnet er arbeid i gruppe med fagtekster, deltakelse i seminarundervisning, observasjon av praksislærer innenfor egne studiefag og profesjonsintervju. Emnet forutsetter også selvstudium av fagtekster om læreryrket med vekt på læringsledelse og skolefaglig ekspertise, samt metodelitteratur. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: - 70 % deltakelse på undervisning 22

23 - en samtaleguide på basis av observasjon av praksislærer og tekster om læreryrket - en fagtekst skrevet i gruppe på ca. 5 sider/ 2000 ord formulert som et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Portrettet skal være utarbeidet på grunnlag av observasjoner i praksisskolen, intervju og studium av faglitteratur. Eksamen og vurdering Eksamen består av: Muntlig gruppeeksamen der praksisgruppa presenterer et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Gruppa kan selv velge framstillingsform, men presentasjonen skal være dialogisk og synliggjøre ulike typer kunnskapskilder. Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 23

24 Navn Bokmål: FoU-tema 1-7: Begynneropplæring Nynorsk: English: Emnekode og emnenivå LER-1051 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn. Emnet skal gi studentene innsikt i elevkunnskap med fokus på 6 8 åringene og begynneropplæring. Studenten skal utforske en fokuselevs utvikling og læring som utgangspunkt for å få innhold i begrepet tilpasset opplæring og innsikt i hva som kreves av systematisk observasjon og dokumentasjon. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: åringers kompetanse og utvikling (kognitivt, sosialt, motorisk, språklig) - observasjon og kartlegging av kompetanse som grunnlag for begynneropplæring i lesing, skriving, matematikk og begrepsutvikling innenfor et valgt skolefag (fag 3) - relevante profesjonsetiske retningslinjer Ferdigheter Studenten kan: - observere, dokumentere og analysere elevers læring - argumentere for valg av pedagogiske handlinger basert på empiri og pedagogisk og fagdidaktisk teori Kompetanse - kan inngå i en tverrfaglig samtale om tilrettelagt begynneropplæring med støtte i et relevant fagspråk arbeidsform De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon i praksis, dialogseminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av utvalgt litteratur om elevers utvikling og om observasjon. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: - 70 % deltakelse på undervisning - et elevportrett av en valgt fokuselevs faglige og sosiale kompetanse - deltakelse i skriveverksteder Eksamen består av: En individuell fagtekst om en valgt fokuselev bestående av følgende tre deler: et bredt elevportrett, en fordypningsdel innenfor lesing, skriving, 24

25 matematikk og begrepsutvikling innenfor et valgt skolefag (fag 3), samt en avsluttende del med forslag til videre tilrettelagt undervisning. Formkrav: 9-10 A4-sider/ ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 25

26 Navn Bokmål: FoU-oppgave fellesemne Utforsking av egen praksis Nynorsk: English: Emnekode og emnenivå LER-2051 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn. FoU-oppgaven er et selvstendig prosjekt som skal gi studentene erfaring med å systematisk utforske egen lærerpraksis som del av et praksisfellesskap. Tema for FoU-oppgaven skal knyttes til fag 1 og til PEL (pedagogikk og elevkunnskap). I tilknytning til oppgaven blir det gitt innføring i metodologi (eksempelvis aksjonslæring, etnografi, designforskning, casestudier, og lesson study), og aktuelle kvalitative og kvantitative metoder, inkludert analyse av datamateriale. Gjennom kritisk utforsking og oppdatering av eget kunnskapsgrunnlag skal studenten opparbeide utviklings- og endringskompetanse som kan bidra i en lærende skole. FoU-oppgaven skal normalt skrives i gruppe på inntil tre personer. Det kan søkes om å få skrive individuell oppgave. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: - inngående kunnskap om det valgte temaet for FoU-oppgaven - kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder som er aktuelle for å utforske egen lærerpraksis - kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tema innen utdanningsforskning Ferdigheter Studenten kan: - planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre utviklingsprosjekt i egen praksis - dokumentere og analysere eget utviklingsprosjekt (for eksempel gjennom undervisningsplanlegging, feltnotater, observasjon, respons fra medstudenter, spørreskjema, analyse av elevarbeid) i tråd med forskningsetiske retningslinjer - formidle erfaringer og resultater fra FoU-oppgaven muntlig og skriftlig Kompetanse Studenten kan: - samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre for å utvikle egen praksis - kritisk vurdere egen praksis ved hjelp av forskningslitteratur, vitenskapelige metoder, og vitenskapsteoretiske og profesjonsetiske perspektiv - reflektere over endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for profesjonsutøvelse arbeidsform De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon og dokumentasjon av egen praksis, FoU-seminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av 26

27 utvalgt litteratur om det valgte fagdidaktiske temaet i FoU-oppgaven. Studentene skal ha en muntlig presentasjon av prosjektet med støtte i poster. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag. Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Se egen praksisplan. Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: - 70 % deltakelse på undervisning - deltakelse i FoU-seminar - deltakelse i skriveverksteder der kollegarespons inngår - muntlig presentasjon av tema og begrunnelse av problemstilling for studentkollegaer og praksislærer (i praksis) - utvikle en posterpresentasjon - deltakelse på dialogseminar Eksamen består av: En FoU-oppgave om en valgt fagdidaktisk problemstilling. FoUoppgaven skal være på ca ord. Dersom FoU-oppgaven skrives individuelt, er omfanget ca ord. Oppgaven skal skrives i 12 pkt. Times New Roman og med linjeavstand 1,5. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Pensum eksamensspråk Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret. For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Norsk 27

28 Praksis Følgende emneplaner inngår i praksisdelen: LER-1601 Praksis for lærerutdanning trinn 1. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1602 Praksis for lærerutdanning trinn 2. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2600 Praksis for lærerutdanning trinn 3. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3600 Praksis for lærerutdanning trinn 4. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september

29 PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING TRINN 1. STUDIEÅR Navn Emnekode Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Læringsutbytte Bokmål: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn. Nynorsk: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn. English: Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 1-7. LER-1601 Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Tidlig i studiet har studentene 5 innføringsdager i praksis med observasjon. I tillegg er det 25 dager fordelt på høst/vår. Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for trinn. Hovedtema for praksisopplæringen i første studieår er å gi studentene erfaringsbasert kunnskap om observasjon av lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer. Lærerrollen og elevers læring med vekt på grunnleggende ferdigheter står sentralt i praksis i første studieår. Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: observasjonsmetoder lærerens rolle læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring lov- og planverk om det helhetlige opplæringsforløpet som gjelder for grunnskolen Ferdigheter Studenten kan: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter bruke relevante digitale verktøy bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset årstrinn bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering observere og lede elevers læringsarbeid arbeidsform Kompetanse Studenten kan: diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning håndtere ulike typer tilbakemeldinger Praksisperioden har hovedvekt på modellering, observasjon, planlegging av undervisning (eks. skjema Hva Hvordan Hvorfor), veiledning og refleksjonsskriving. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. 29