PROTOKOLL FRA MØTE I FAKULTETSSTYRET TORSDAG 6. SEPTEMBER 2018 kl i møterom 1C6a, Realfagbygget, 1. et.

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET PROTOKOLL FRA MØTE I FAKULTETSSTYRET TORSDAG 6. SEPTEMBER 2018 kl i møterom 1C6a, Realfagbygget, 1. et. Leder: Jo Døhl (fung.) Eksternt medlem: Kristin Flornes (1. vara) Forfall: Jannicke Hilland Gruppe A: Gruppe B: Gruppe C: Gruppe D: Fra adm.: Tor Eldevik, Jan Arne Telle, Bodil Holst. Torstein Strømme Lill Kristin Knudsen Wiktoria Karolina Szapoczka Iben Alexander Eikrem Nesset Helge K. Dahle, Harald Walderhaug, Jarl Giske, Elisabeth Müller Lysebo, Kristine Breivik, Gunnar Larsen, Ingrid Christensen, Trine Lie Gravdal, Rigmor Geithus, Kari Nordvik Gry E. Parker (sekretær) I. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. II. Protokoll fra møtet 13. juni 2018 Protokollen fra møte 13. juni 2018 ble godkjent. 63. A - Budsjettforslag 2019 Styret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2019, med de merknader/korrigeringer som fremkommer i møtet. B - Budsjettforslag UiB Klima og energiomstilling og UiB marin Fakultetsstyret tar budsjettforslagene for hhv UiB marin og UiB klima og energiomstilling til orientering og oversender dem til Universitetsstyret.

2 64. Opprettelse av to ansettelsesutvalg for vitenskapelige stillinger Saken er utsatt. 65. Generiske ferdigheter Fakultetsstyret slutter seg til forslagene som fremkommer i Rapport for generisk kompetanse og ferdigheter i bachelorutdanningen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. De ulike tiltakene skal konkretiseres i løpet av 2019 og meldes inn til fristen for store studieplanendringer 1. oktober. De oppdaterte utdanningsprogrammene skal tre i kraft fra og med høstsemesteret Dekanen får fullmakt til å oppnevne en styringsgruppe som får ansvar for å prioritere tiltakene og å utarbeide en fremdrifts- og implementeringsplan for de ulike tiltakene. Styringsgruppen får fullmakt til å oppnevne nødvendige underutvalg, og vurdere behovet og mulighet for pilotering av enkelttiltak. Fakultetsstyret blir fortløpende underrettet om fremdriften av prosjektet. Fakultetsstyret ber om at det siste punktet i arbeidsgruppens rapport forstås som at programstyrer og utdanningsledere må ta et overordnet ansvar for innlæring av generiske ferdigheter i programmene i tillegg til det overordnede ansvaret de har for faginnholdet. 66. Praktisering av innstegsstillinger ved det matematisknaturvitenskapelige fakultet Saken ble trukket, og kommer opp i møtet i november. 67. Møtekalender 2019 Fakultetsstyret vedtar møteplanen for Førsteamanuensis i sedimentologi og strukturgeologi (vikariat, 25 %) tilsetting Fakultetsstyret vedtar, i samsvar med instituttleders innstilling, å rangere følgende søkere slik: 1. David Peacock 2. Casey Nixon 3. Anita Torabi og tilsetter David Peacock i 25 % treårig vikariat som førsteamanuensis i sedimentologi og strukturgeologi av sedimentære basseng ved Institutt for geovitenskap. Tiltredelsesdato fastsettes senere. Da David Peacock ikke har dokumentert fullført pedagogisk basisutdanning, er det en forutsetning at han melder seg på kurs i universitetspedagogikk i regi

3 av Program for universitetspedagogikk, og at han kan dokumentere at utdanningen er fullført innen to år etter tiltredelsesdato. Det er videre en forutsetning at Peacock gjennomfører relevant norskopplæring i løpet av to år etter tiltredelse. Nixon og Torabi har heller ikke dokumentert pedagogisk basisutdanning. Hvis det blir aktuelt å tilby dem stillingen, er det en forutsetning at de melder seg på kurs i universitetspedagogikk i regi av Program for universitetspedagogikk, og at de kan dokumentere at utdanningen er fullført innen to år etter tiltredelsesdato. 69. Professor II i bassenganalyse og deponering av CO 2 tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for professor II i bassenganalyse og deponering av CO 2 godkjennes. I samsvar med instituttleders innstilling tilsettes Christian Hermanrud som professor II i 20 % stilling i bassenganalyse og deponering av CO 2 for en ny åremålsperiode på tre år med virkning fra 10. september Tilsettingen kombineres med hans hovedstilling som spesialist ved Statoils Research Centre. 70. Førsteamanuensis II i informatikk tilsetting Fakultetsstyret vedtar å godkjenne det framlagte forslaget til stillingsomtale for stillingen som førsteamanuensis II i informatikk. Fakultetsstyret vedtar å tilsette Siv Midtun Hollup i 20 % stilling som førsteamanuensis II i informatikk ved Institutt for informatikk uten forutgående kunngjøring for en åremålsperiode på fire år med virkning fra 1. august Fakultetsstyret tar til etterretning at II-stillingen finansieres av instituttets grunnbevilgning Tilsettingen kombineres med hennes hovedstilling som konsulent i Bouvet. 71. Førsteamanuensis II i informatikk tilsetting Fakultetsstyret vedtar å godkjenne det framlagte forslaget til stillingsomtale for stillingen som førsteamanuensis II i informatikk. Fakultetsstyret vedtar å tilsette Veronika Solteszova i 20 % stilling som førsteamanuensis II i informatikk ved Institutt for informatikk uten forutgående kunngjøring i en åremålsperiode på to år med virkning fra 1. september Fakultetsstyret tar til etterretning at II-stillingen finansieres over instituttets grunnbevilgning. Tilsettingen kombineres med hennes hovedstilling ved CMR Science and Technology.

4 72. Innstilling fra bedømmelseskomité Ph.D.-grad Unntatt offentlighet Vedtaket er tatt inn i egen protokoll 73. Fast eksternfinansiert forsker i meteorologi tilsetting I samsvar med instituttleders innstilling, tilsettes Clemens Spensberger i fast eksternfinansiert stilling som forsker i meteorologi ved Geofysisk institutt. 74. Professor/førsteamanuensis i energiteknologi/prosessikkerhetsteknologi tilsetting Fakultetsstyret vedtar, i samsvar med instituttleders innstilling, å tilsette Trygve Skjold som førsteamanuensis i energiteknologi/prosessikkerhetsteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi fra den tiltredelsesdato som avtales. Det er en forutsetning for tilsettingen at Skjold melder seg på kurs i universitetspedagogikk, og at han dokumenterer at utdanningen er fullført innen ett år etter tiltredelse. 75. Førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltnint - anvendt økologi tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for førsteamanuensis II i arv og bærekraftig miljøforvaltning anvendt økologi godkjennes. Fakultetsstyret vedtar, i samsvar med instituttleders innstilling, å tilsette Shonil Bhagwat som førsteamanuensis II i førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltning anvendt økologi, 10 % stilling, ved Institutt for biovitenskap fra den tiltredelsesdato som avtales. Tilsettingen kombineres med Bhagwats hovedstilling ved The Open University i Storbritannia. 76. Førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltning anvendt etikk - tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for førsteamanuensis II i arv og bærekraftig miljøforvaltning anvendt etikk godkjennes. Fakultetsstyret vedtar, i samsvar med instituttleders innstilling, å tilsette Siri Granum Carson som førsteamanuensis II i førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltning anvendt etikk, 10 % stilling, ved Institutt for biovitenskap fra den tiltredelsesdato som avtales. Tilsettingen kombineres med Carsons hovedstilling ved NTNU i Trondheim.

5 77. Førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltning - adaptiv styring tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for førsteamanuensis II i arv og bærekraftig miljøforvaltning adaptiv styring godkjennes. Fakultetsstyret vedtar, i samsvar med instituttleders innstilling, å tilsette Lisen Schultz som førsteamanuensis II i førsteamanuensis II i bærekraftig arv og miljøforvaltning adaptiv styring, 10 % stilling, ved Institutt for biovitenskap fra den tiltredelsesdato som avtales. Tilsettingen kombineres med Schultz hovedstilling ved Universitetet i Stockholm. 78. Førsteamanuensis II i romfysikk tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for professor II i romfysikk godkjennes. I samsvar med instituttleders innstilling tilsettes Jesper Gjerløv i 20 % stilling som professor II i romfysikk for en ny åremålsperiode på 4 år og fem måneder fra 1. august Tilsettingen kombineres med hans hovedstilling som «Senior Staff Scientist» ved John Hopkins University Applied Physics Laboratory. 79. Førsteamanuensis II i stråleonkologi tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for førsteamanuensis II i stråleonkologi godkjennes. I samsvar med instituttleders innstilling tilsettes Sara Thörnqvist i 10% stilling som førsteamanuensis II i stråleonkologi for en ny åremålsperiode på tre år med virkning fra 1. august Tilsettingen kombineres med hennes hovedstilling som forsker i medisinsk fysikk ved avdeling for onkologi og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus. 80. Førsteamanuensis II i stråleonkologi tilsetting Det fremlagte forslaget til stillingsomtale for førsteamanuensis II i stråleonkologi godkjennes. I samsvar med instituttleders innstilling tilsettes Liv Bolstad Hysing i 10% stilling som førsteamanuensis II i stråleonkologi for en ny åremålsperiode på tre år med virkning fra 1. august Tilsettingen kombineres med hennes hovedstilling som forsker i medisinsk fysikk ved avdeling for onkologi og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus.

6 EVENTUELT Oktobermøtet utgår og tilsettingssakene tas på sirkulasjon. Fakultetsstyrets medlemmer kan be om at en sak utsendt på sirkulasjon, i stedet tas opp til behandling i møtet 15. november ORIENTERINGSSAKER a. Kandidattall Master: Måltall 2018: 275 Fra : 187 Ph.d.: Måltall 2018: 70 Fra : 51 disputert. I tillegg har 10 levert avhandling (én av dem er ikke anbefalt for disputas, sak 72). b. Rekneskapsrapport per september 2017 c. HMS-AVVIK d. EnTek statusorientering og muntlig presentasjon e. Bygge innovasjonskultur blant nye studenter (muntlig) Saken ble utsatt til møtet 15. november f. Studiestart (muntlig) g. Fornyelse av Akademiaavtalen Fakultetsstyret tar sakene til orientering SAKER BEHANDLET PÅ FULLMAKT a. Utlysing av bevilgningsfinansierte vitenskapelige stillinger (dekanens fullmakt) (professor, førsteamanuensis, postdoktor, stipendiat) hittil i 2018 b. Utlysing av eksterntfinansierte vitenskapelige stillinger (dekanens fullmakt) (forsker, postdoktor, stipendiat) hittil i 2018 c. Oppnevning av sakkyndige komiteer for bevilgningsfinansierte vitenskapelige stillinger (dekanens fullmakt) (professor, førsteamanuensis) hittil i 2018 d. Tilsettinger i ansettelsesutvalget for forsker- og rekrutteringsstillinger (ansettelsesutvalgets fullmakt) totalt i 2018

7 6. september 2018/GPA Jo Døhl Styreleder (fung.) Helge K. Dahle dekan Vedlegg: Fakultetets høringssvar på Underdalsutvalgets rapport om stillingsstrukturen i sektoren

8 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet HR-avdelingen Referanse Dato 2018/6723-KRIBR Høringsuttalelse fra MN-fakultetet - stillingsstruktur i UH-sektoren MN-fakultetet har diskutert forslaget fra Underdalsutvalget i dekanat, ledergruppe og med administrasjonssjefene, og oversender herved en samlet uttalelse om problemstillingene som reises. Forholdet mellom forsker/lektor-stigen og professorstigen Herunder også konsekvenser av at forskerne bringes inn som ekstra undervisningsressurs MN-fakultetet er positive til at problemstillingene knyttet til stillingsstruktur og attraktive karriereveier blir tatt opp men mener at rapporten er for lite visjonær i forhold til våre utfordringer. Sett fra vårt ståsted er den mest fokusert på problemer som har oppstått som følge av de store fusjonene i sektoren. Ved MN-fakultetet har vi nå 24 faste forskere, og ca 75 forskere i midlertidige engasjement. Antallet faste forskere har økt kraftig de siste året, og dette er en villet utvikling i arbeidet med å redusere uønsket midlertidighet. Denne omleggingen har skjedd uten avklaringene utvalget nå legger opp til, og dette har skapt usikkerhet i fagmiljøene. Når det gjelder fortrinnsrett har vi til nå støttet oss på de foreliggende dommene som har slått fast at forskerstillinger pt. ikke gir fortrinnsrett til førstestillinger (kombinerte stillinger), og utvalgets forslag om presisering av dette er dermed svært viktig for våre miljøer. Vi trenger en tydeliggjøring av at dette er to klart adskilte stillingskategorier med klart adskilte arbeidsoppgaver. Underdalsutvalget foreslår en felles karrierevei for forskere og lektorer i den såkalte forsker/lektorstigen. Slik fakultetet ser det skaper det utfordringer med å kombinere stillinger som i det alt vesentlige enten er eksternt finansiert (forskere) eller grunnbevilgningsfinansierte (lektorer). Ved MN-fakultetet er ansatte som vil omfattes av denne stigen altoverveiende finansiert gjennom eksterne midler. Det er positivt at denne kategorien gis mulighet for å delta i undervisningen, da dette er viktig for den enkeltes karrieremuligheter og mulighet til å kvalifisere seg for å kunne søke seg over til professorstigen. Det gir også institusjonene en større fleksibilitet, denne gruppen er høyt kvalifiserte ressurspersoner som vil kunne gi viktige bidrag innen undervisning og det vil også være en alternativ finansieringsmulighet for deler av stillingen i de periodene hvor undervisning er aktuelt. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allégt. 41, Realfagbygget Bergen Saksbehandler Kristine Breivik side 1 av 4

9 side 2 av 4 Fakultetet ser imidlertid en klar utfordring: Når forskere i forsker/lektor-kategorien nå skal ha adgang til undervisning er det grunn til å frykte at dette fører til et utvidet ansvar for institusjonen til å finansiere disse stillingene også når det opprinnelige finansieringsgrunnlaget (den eksterne finansieringen) faller bort. Dette vil gi et økt press på finansiering over grunnbevilgningen og vil dermed kunne føre til en de facto reduksjon i antall ansatte i professorkategorien. Ved MN-fakultetet har instituttenes grunnbudsjett vært under press over lang tid, og som en konsekvens av dette har antallet førstestillinger på ingen måte økt i takt med budsjettveksten. Fra har antallet førstestillinger økt helt marginalt, fra 208 til 216. Det totale antallet vitenskapelige stillinger økt fra 491 stillinger i 2006 til 628 stillinger i 2017, og den største veksten er kommet i kategoriene postdoktor og forsker. MN-fakultetet regner med å innen kort tid nå 50 fast ansatte eksternt finansierte forskere, et betydelig antall sett i forhold til de 216 førstestillingene vi har. Skal UiB og MN beholde sin posisjon som et internasjonalt attraktivt forskningsuniversitet er vi helt avhengig av å kunne utlyse attraktive stillinger i professorstigen i årene som kommer. Uten at denne problemstillingen adresseres tydelig vil konsekvensen av de foreslåtte stigene kunne bli store for våre fagmiljø. Utvalget har som ambisjon at det skal bli tydeligere skiller mellom de to stigene, men åpner samtidig for en del omlegginger som vil kunne gjøre det vanskelig å se at det er en reell forskjell. De foreslår blant annet at det skal være mulig for ansatte i forsker/lektorkategorien å inneha lederverv på linje med ansatte i professorstigen og at det må legges opp til å gi rettigheter til forskningstermin. Det er en viktig presisering at overgang mellom kategoriene skal skje gjennom søknad i åpne utlysninger, men utvalgets forslag om at det skal være opp til den enkelte institusjon å avgjøre om den vil åpne for kallelse fra en stige til en annen synes å kunne undergrave dette prinsippet. Dette styrker også vår bekymring for at forslaget kan medføre en utvanning og et press på professorkategorien slik vi kjenner den i dag. Rapporten er tynn når det gjelder analyse av effektene av de fremlagte forslagene når det gjelder midlertidighetsproblematikken som følger av ekstern finansiering for mange av våre stillinger. Det savnes også en juridisk vurdering av institusjonens ansvar for brofinansiering for faste forskere. Problemstillinger som er spesielle for de forskningsbaserte breddeuniversitetene må få en særskilt oppfølging i det videre arbeidet, og vi mener at rapporten med fordel kunne skissert alternative løsningsforslag. Definisjonen og rammene til postdoktorkategorien MN-fakultetet har i vår postdoktorpolicy vært svært opptatt av å tydeliggjøre og legge til rette for at postdoktorstillingene skal være reelle kvalifiseringsstillinger. I så måte er vi helt på linje med utvalget som foreslår en snevrere bruk av disse stillingene. Avklaring i forhold til bruken av postdoktorstillingen er også viktig i forhold til forsker/lektor-kategorien. Den enkelte postdoktor skal ha anledning til tilstrekkelig tid til kvalifiserende tiltak, men hva disse skal være er individuelt betinget og må tilpasses til den enkelte kandidat. Å ensidig fokusere på et fjerde år til undervisning er etter vår mening ikke et godt forslag. Å innføre en slik omlegging vil for øvrig kreve dialog med det store spekteret av oppdragsgivere sektoren har. Forskningsrådet tildeler for eksempel i dag postdoktorer med varighet helt ned til to år, og en eventuell omlegging må synkroniseres med endring av Forskningsrådets praksis. En innskjerping av postdoktorkategorien i retning av innstegstillinger vil øke presset for bruk av forskerkategorien i eksternfinansierte prosjekter. Dersom disse (som NTNU nå tenker) skal ansettes

10 side 3 av 4 fast fra første dag (eller etter to år som hos oss), så kan dette bli den vanligste veien til livsvarig fast ansettelse ved UiB. Paradokset er at det nettopp var for å hindre dette, at UiB opprettet Unifob Uni NORCE. Dersom de tre karriereveiene innføres slik utvalget foreslår, må UiB snarest gå gjennom sin politikk for midlertidige stillinger. Alternativet er at det i en del fagfelt kan bli lite attraktivt for instituttlederne å ansette unge nyutdannede i eksternfinansierte stillinger etter doktorgraden. Unge forskere som ønsker å være i gruppen til en god professor i noe få år, må ansettes som «forsker» og ikke «postdoktor». Behovet for å ha midlertidige treårige stillinger øker, og det er på nytt grunn til å tenke gjennom arbeidsfordelingen mellom UiB og NORCE. Behovet for en egen fagstøttestige At utvalget også omtaler de faglige støttestillingene er positivt. Av stillingene utvalget inkluderer i denne stigen er det de tekniske stillingene som er relevante for MN-fakultetet. De tekniske stillingene ved fakultetet har de senere år endret seg betydelig, både hva gjelder spekteret av oppgaver og behov for variasjon i kompetanse. Utviklingen i fakultetets forskning og undervisning har ført til behov for både bredere og ofte mer spisset kompetanse. Dette gjelder også for en del av de administrative stillingene, for eksempel etterspørres det stadig oftere doktorgrads-kompetanse i studie- og forskningsadministrative stillinger. Innen mange av våre fagfelt er de høyeste stillingene i disse kategoriene i grenseland mellom en forskerstilling og en teknisk og i noen tilfeller også en administrativ, stillingskategori. Tilsvarende er mange av de studieadministrative stillingene fagstøttestillinger inn mot utdanningsaktiviteten og tilrettelegging for studentenes læring. Utdannelse på master- og phd-nivå innen naturvitenskaper vil i økende grad inneholde regulære emner som gir opplæring i prinsipp og bruk av komplisert vitenskapelig utstyr. Det kan være nyttig at fagstøttepersonell kan både bidra til og ha ansvar for emner som er tett knyttet til spesialutstyr. Dette krever pedagogisk opplæring av dette personalet. Tydeligere fagstøttestillinger vil kunne være en fordel, forutsatt at dette forslaget følges opp med rollebeskrivelser tilpasset den aktuelle organisasjonen. Lønnsplassering må gjenspeile det ansvaret som legges til den enkelte stilling og den kompetansen som kreves. Vi synes imidlertid ikke den valgte tittelen fagarbeider er god, da dette gir assosiasjoner til yrkesfaglig retning fremfor akademia. Synliggjøring av dette som en alternativ faglig karrierevei vil kunne bidra til å heve status for tekniskadministrativ gruppe i akademia. Det oppleves positivt at det settes fokus på dette som en alternativ karrierestige, og dette vil kunne bidra til at institusjonene tar et større ansvar for mer systematisk arbeid med kompetanse- og karriereutvikling for denne gruppen. Fakultetet synes imidlertid det er defensivt å ikke stille krav om doktorgrad i toppkategorien. Stadig flere av våre fagmiljø har behov for denne type kompetanse i de faglige støttestillingene både på tekniske og administrative side, og en slik bruk av toppkategorien ville på en god måte speile denne utviklingen og synliggjøre dette som en reell og attraktiv karrierevei for master- og doktorgradsutdannede. Forslaget om et fjerde nivå i professorstigen og i forsker/lektor-stigen Denne muligheten finnes allerede (kode 1404), og er tatt i bruk ved vårt fakultet. I tillegg har vi ved UiB en egen særavtale om lønnsvilkår for ansatte som oppnår prestisjefulle prosjekter, status som fremragende underviser elle bidrar særskilt inn i eksternt finansierte prosjekter. Det synes derfor ikke

11 side 4 av 4 nødvendig å innføre en ekstra stillingskategori, og tittelen fakultetsprofessor har fått kun negative reaksjoner i våre miljø. En bedre synliggjøring av mulighetene som allerede finnes kan imidlertid være positivt, og myndigheten til bruk av kategori 1404 bør i fortsettelsen ligge lokalt ved den enkelte institusjon. Vennlig hilsen Helge K. Dahle dekan Elisabeth Müller Lysebo fakultetsdirektør