HEMSEDAL KOMMUNE. Samfunnsdelen Utkast til planprogram 2018

Transkript

1 2018 HEMSEDAL KOMMUNE Samfunnsdelen Utkast til planprogram

2 INNHALD INNHALD INNLEIING Rammer for samfunnsdelen Utfordringar og moglegheiter Utviklingstrekk Fokusområder Organisering og framdrift Organisering Framdriftsplan Vedlegg

3 1 INNLEIING Hemsedal kommune sin planstrategi syner behov for å rullere kommuneplanen sin samfunnsdel. Gjeldande samfunnsdelen er frå 3. juni 2010, med følgjande visjon - «Ta vare på Hemsedal vekst og utvikling- bygd på natur, kultur og livskvalitet. I følgje plan- og bygningsloven 11-3, står det: Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Samfunnsdelen skal mellom anna vise ei retning og gje avklaringar for det øvrige planarbeidet. Samstundes skal arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel byggje vidare på utgreiingar og nylig vedtekne planar. Samfunnsdelen skal ta stilling til dei langsiktige utfordringane, fastsette mål og strategiar for Hemsedalssamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon. Planen skal angi korleis kommunen skal nå sine mål og kva for strategiar som vert nytta, internt i kommunen og med medverknad frå private og offentlege organ. Samfunnsdelen skal leggjast til grunn for kommunen sin eigen verksemd, og for statlege og regionale styresmakter si verksemd i kommunen. Kommuneplanprosessen skal; Utarbeide visjon, mål og strategiar for Hemsedal fram mot 2030 Utarbeide ein kommuneplan som eit overordna politisk og administrativt verkty Planprogrammet er første steg i arbeidet med ein ny kommuneplan. Programmet skal klargjere føremålet med planarbeidet, og avklare rammer og premiss for den vidare prosessen. Planprogrammet skal seie noko om medverknad. Planprogram for kommuneplanen er nedfelt i plan- og bygningsloven, 4-1. Planprogram for alle regionale planer og kommuneplaner ( ) skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 3

4 Og vidare, om innhald i planprogrammet: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Normalt skal samfunnsdelen leggje politiske føringar for arealdelen. 2 Rammer for samfunnsdelen Miljøverndepartementet har med bakgrunn i plan- og bygningslova 6-1 utarbeida nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging, sist vedteke ved kgl.res. 12. juni Dei nasjonale forventningane skal leggjast til grunn for arbeidet i kommunestyra med regionale og kommunale planstrategiar og planar. Denne tek føre seg viktige utviklingstrekk og understrekar behovet for å vektlegge tema klima og energi, by- og tettstadsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur-/kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Desse forventingane er nedfelt i ei rekke lover og styringsdokument. Også regionale planar og føringar dannar rammer for kommuneplanen. Dei nasjonale forventningane skal leggjast til grunn for korleis dei statlege styresmaktene skal ta del i planlegginga. Oppfølging av alle parter vil bidra til betre samanheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjere planlegginga meir føreseieleg og målretta. Fylkestinget vedtok Regional planstrategi for Buskerud Gjaldande nasjonale forventingar er; Gode og effektive planprosessar Enklare regelverk og betre samarbeid Auka bruk av IKT i planleggjinga Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Samordna bustad, areal- og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Levande by- og tettstadsenter Helse og trivsel 3 Utfordringar og moglegheiter 3.1 Utviklingstrekk Som grunnlag for planstrategien for Hemsedal vart det henta ut relevant statistikk og samanstillingar, for å syne relevante utviklingstrekk, men og danne eit grunnlag for å seie noko om framtida. Relevante utdrag ligg ved som vedlegg til planprogrammet. 4

5 3.2 Fokusområder Val av mål, og strategiar bør baserast på kunnskap. Gjeldande planstrategi syner kva for planar som bør rullerast. I planstrategi for har ein under pkt gjort følgjande vurdering det kan vere behov for revisjon av deler av samfunns- og arealdelen. Som overordna styringsverktøy er samfunnsdelen i dag god som den er med føringar for kommunal forvaltning og planlegging. Samstundes er det nokre formuleringar som bør strammast opp, eller presiserast. Ulike temaplanar til eks. Temaplan for Helse og omsorg, men også underlag for skulestruktursaka sikrar eit godt styringssignal for dei største verksemdene i kommunen. I høve andre samfunnsmessige utfordringar skildra i planstrategidokumentet kan desse vidareforedlast gjennom ulike verksemd-, og temaplanar. Samfunnsdelen bør justerast i slutten av planperioden. Dersom ein ser på samfunnsdelen sin funksjon som styringsverktøy i plansystemet må planen tilleggjast større vekt, og planen si innretning og innhald må tilpassast organisasjonen sitt styringssystem. Med bakgrunn i visjonen er det i gjeldande kommuneplan formulert fylgjande målsetting: For å nå målet skal menneskja setjast i sentrum for alle oppgåvene kommunen gjennomfører. Det skal takast vare på den særeigne naturen og kulturen som pregar bygda å utvikle Hemsedal sitt mangfaldige næringsliv med vekt på reiseliv og landbruk. For å realisere visjonen og hovudmålsettinga er det i kommuneplanen sin samfunnsdel satt fokus på ni område med tilhøyrande hovudmål: Kultur Hemsedal kommune vil i sin kulturpolitikk sikre mangfaldet innanfor kulturlivet og gjennom kultur og idrett styrke kjensla av samhald og fellesskap i bygda. Oppvekst Hemsedal kommune vil ha eit trygt oppvekstmiljø, der kvar enkelt kan utvikle seg til eit sjølvstendig menneske, og rustast til å møte livets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Helse, velferd, omsorg Alle menneskjer er ressurspersonar. I Hemsedal vil vi ved utforming av tenestetilbod og ved tilrettelegging la enkeltmenneske få bruke sine ressursar på ein best mogleg måte ut i frå sine føresetnader. Slik kan dei opplevelivskvalitet basert på meistring, meining og livsglede. Butilbod I Hemsedal vil me at alle som bur, eller ynskjer å bu skal finne attraktive, varierte og tenlege butilbod. Utbyggingsstrategi I Hemsedal vil me ha ein bevisst utbyggingspolitikk som tek omsyn til bærekraft, miljø og framtidige generasjonar. Næringsliv I Hemsedal vil me dyrke eit nyskapande næringsliv. Miljø I Hemsedal vil me at miljøet skal takast vare på slik at landskapsbilete/landskapet og naturverdiane kan vidareførast til neste generasjon utan forringing. 5

6 Samferdsel og kommunikasjon I Hemsedal vil me ha ein effektiv, trygg og miljøvennleg infrastruktur som sikrar næringslivet og innbyggjarane i kommunen. Samfunnssikkerheit og beredskap I Hemsedal skal det vera trygt samfunn for alle som bur, oppheldt seg, ferdast i, har sitt virke i eller har eigedom her. Gjeldande samfunnsdel for Hemsedal er på over 28 sider. Tendensen innan planfaget er å erstatte omfattande planar med relativt korte dokument med tydeleg bodskap. Målet må vere å konkretisere samfunnsdel ytterlegare. Kommunen bør vurdere sin visjon fram mot Til drøfting; Skal det utarbeidast ny visjon for Hemsedal kommune, og korleis bør denne i tilfelle utformast Korleis kan mål og strategiar i samfunnsdelen utformast slik at kommuneplanen vert eit strategisk styringsdokument for økonomiplan, budsjett og verksemdheitplanar Bør ein foreta ein samordning, og forenkling av satsingsområda i kommuneplanen Korleis kan mål og strategiar for utvikling av den kommunale organisasjonen utformast Kor styrande har gjeldande samfunnsdel for utviklinga i kommunen Under økonomikonferanse 22. mai 2018 vart kommunestyret og utvalsmedlemmer utfordra på 3 sentrale spørsmål. Utgangspunktet var demografiske utviklingstrekk, kommuneøkonomi og kommande investeringsbehov. Spørsmåla og svara frå workshop er lista opp under; Kva er dei 5 viktigaste årsakene til at folk flytter til Hemsedal? Vinterdestinasjon, natur, ski, familie/venner, og jobb Arbeidsplasser, turisme, plassering/ lokalisering, oppvekstmiljø Omdømme, ung befolkning, urbanitet Friluftsliv, uberørt, merkevare Hemsedal Nettverk/sesongarbeidarar Barnehageplasser, oppvekstmiljø, kulturtilbod Svara vart Kva er dei 5 viktigaste årsakene til at folk blir verande i Hemsedal? Jobb, spennande bygd, gode nettverk Teneste og etablerarmiljø Familie og venner Natur og friluftsliv, Bustadar, infrastruktur, skule Barnehageplasser, oppvekstmiljø, kulturtilbod Svara vart Korleis kan kommunen som samfunnsbygger påverke at folk kjem og blir i bygda? Svara vart Jobb- og gode teneste tilbod Gode buplassar, infrastruktur, busstilbod Grunnlag for næringsutvikling, tilgang produksjons- og kontorareal Framtidstru, og stimulere til aktive lokalsamfunn Møteplassar - gode jobbnettverk og grunnlag for aktivitetsutvikling bevare natur og identitet Rekruttere attraktive grupper, identitet Overordna mål og strategiar i ny samfunnsdel må svare ut desse sentrale spørsmåla. 6

7 4 Organisering og framdrift 4.1 Organisering Det følgjer av politisk delegeringsreglementet at kommuneplannemnda er ansvarleg for politisk prosessarbeid. Ein ser samstundes at arbeid med samfunnsdelen vert eit planarbeid som bør ha stor politisk forankring og medverknad. Det vert difor organisert der kommuneplannemnda vert utvida slik at alle politiske parti i kommunestyret er representert i politisk ressursgruppe. Hovudarbeidet til politisk ressursgruppe vert å drøfte kommunen sin visjon og overordna måldefinisjon. Når overordna mål er avklart vert rådmann si ressursgruppe ansvarleg for å komme med forslag til strategiar og tiltak for å nå desse måla. HTTL køyrer samstundes ein strategiprosess som spesielt er viktig i høve status for næringa. Hemsedal kommune ønskjer å støtte dette arbeidet, og har bedt HTTL spesielt å sjå på følgjande pkt. Hemsedal sin posisjon i marknaden Kommersielle gjester Potensielle hyttekjøparar Potensielle investorar Benchmarking Hemsedal ifht våre største konkurrentar Overordna strategi med felles mål Utanlandsmarknaden Heilårsmarknaden sysselsetting Det er naturleg at resultat frå dette arbeidet vert vurdert i høve kommunen sine overordna mål og strategiar. Det må samstundes sikrast ein prosess der lag, organisasjonar, bustadvel etc. vert aktivert i arbeidet. Det vert lagt opp til ei spørrjeundersøking der spesielt tiltaksdelen, og spørsmålsstillinga «kva vil du gjere for ditt lokalsamfunn», - og «kva kan kommunen hjelpe deg med» vert teke opp som fokusområda, ref. ønskje om «Aktive lokalsamfunn». Rådmannen er ansvarleg for å sikre ein godt prosess. Administrasjonen stiller med ein prosessdrivar, og ein prosjektsekretær. Styringsgruppa for adm. vert rådmannen sitt leiarteam. I tillegg vert repr. for born- og unge i plansaker representert i styringsgruppa. Det vert og etablert ei tverrfagleg arbeidsgruppe/ team som kan aktiverast etter behov, anten samla eller enkeltvis, her repr. ved; Leiar i ungdomsråd Fagansvarleg i plansaker Verksemdleiarar innan helse, skule og teknisk Folkehelsekoordinator Miljøretta helse Kulturansvarleg Næringskonsulent Eldrerådet 7

8 Gruppa kan utvidast etter behov. Oppsummering; Oppdragsgjevar: Styringsgruppe: «Planverkstad»: Planansvarleg: Prosjektgruppe: Tverfagleg team: Hemsedal kommunestyre Kommuneplannemnda Kommuneplannemnda i tillegg til 1 frå kvart parti i K-styret Rådmann Rådmann og etatsleiar Utvalte adm. ressurspersonar Organisering av prosessen ser slik ut. 8

9 Suksesskriteria; Gjennomføringsevne - det må settast av merkantil ressurs for prosess- og sekretærbistand, anten innkjøpt eller fristilt ressurs God brukarinvolvering 4.2 Framdriftsplan Planprogrammet legg opp til at ny kommuneplan for skal vedtakast av kommunestyret før valet hausten Hovuddelen av planarbeidet må difor gjennomførast hausten vår Oppgåve Ansvar Planprogram Første gongs behandling Høyring av planprogram Andre gongs behandling Evaluering av gjeldande S-del Politisk workshop - eigarskap Visjon avklaring Mål avklaringar Prosess strategiar administrative forslag. «Aktive lokalsamfunn», brukar medverknad/ spørrjeundersøking/ Q-back Førstegongs behandling Høyringsprosess Behandling av høyringsuttale Endeleg behandling av Samfunnsplan K-styret Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sept Okt Nov Des 4.3 Vedlegg «Statisitikkhefte» følgjer som eige powerpoint presentasjon. 9