RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Fossile dyrkingslag KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Røssum, 153/5 Gran kommune, Oppland fylke Ingar M. Gundersen Oslo 2012

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Røssum 153/5 Kommune Fylke Gran Oppland Saksnavn Kulturminnetype Røysumtunet Dyrkingslag Saksnummer (Khm) Prosjektkode 08/ Tiltakshaver Adresse Røysumtunet Habiliteringssenter Røysumlinna, 2770 Jaren Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum mai 2011 UTM Sone 32V Nord: , Øst: ØK-kart ØK-koordinater CM NGO 1948 Gauss-K. Akse 3 Nord: , Øst: A-nr. C.nr. 2011/ ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Khm) , , Cf Rapport ved: Dato: Ingar M. Gundersen Saksbehandler: Prosjektleder: Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas Sammendrag I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Røysumtunet i Gran kommune, ble det iverksatt arkeologiske undersøkelser av tre fossile dyrkingsflater (id , , ). Undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av dype, maskinelt anlagte sjakter, slik at dyrkingslagene kunne studeres i profil. Dyrkingsflatene id og ble tolket å representere et sammenhengende dyrkingsareal, og derfor undersøkt som en helhet, fremfor hver for seg. Id / og id var derimot fysisk adskilt fra hverandre av en åkerholme med synlig grunnfjell i dagen. I profil fremkom opptil tre separate fossile åkerlag på begge dyrkingsarealene. Dyrkingshorisontene lot seg best dokumentere i profilene 1A og 3. I tillegg ble det funnet en rydningsrøys (S1) på dyrkingsflate id , som var dekket av det moderne matjordslaget. Mellom og under steinene i røysa kunne det identifiseres to fossile åkerlag, som samsvarte med to av dyrkingslagene i profil 1A. Seks kullprøver er vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg. Alle prøvene inneholdt både bjørk (Betula) og furu (Pinus). Kun bjørk ble videresendt til radiologisk datering, noe som på begge dyrkingsflater resulterte i dateringer til eldre bronsealder. Begge flatene hadde også relativt ensartede dateringer til førromersk jernalder. På id forekom det i tillegg to dateringer til henholdsvis yngre bronsealder og eldre romertid. Samlet sett peker dette i retning av gjentatt oppdyrkning av åkerarealet gjennom en periode på ca år. Makrofossil- og pollenanalyser ble foretatt av Annine Moltsen ved NOK. Analysene kunne ikke bidra til en forståelse av hva som var blitt dyrket, men flere av kullbitene pekte i retning av mye slitasje i enkelte dyrkingslag. Dette pekte i særskilt grad i retning av langvarige bruksfaser i eldre jernalder. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE OG TIDSROM LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Planområdet UTGRAVNINGSPROSJEKTET Problemstillinger og prioriteringer Metode Forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Strukturer og kontekster Funnmateriale Naturvitenskapelige prøver Analyseresultater Datering Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Funnliste (funn fra registreringen) Kullprøver Makrofossil- og pollenprøver Fotoliste Tegninger Analyser Arkivert originaldokumentasjon Tilveksttekst Kart

4 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Røysumtunet Habiliteringssenter er en privat stiftelse (Diakonstiftelsen Røysum) og behandlingsinstitusjon for blant annet epilepsi og psykiatri. I forbindelse med reguleringsplan for Røysumtunet, med formål å tilrettelegge for videre utvikling av institusjonen, gjennomførte Oppland fylkeskommune kulturminneregistrering i Det ble påvist bosetnings-, aktivitets- og dyrkningsspor ved sjakting i dyrket mark (Andersen 2007). Tiltaket var i konflikt med id , , (dyrkningsspor) og (bosetning/aktivitetsspor). Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn 1. april Fylkeskommunen la vekt på at Tingelstadhøgda representerer store kultur- og naturverdier, men at tiltaket i et helhetlig perspektiv ikke vil ha stor innvirkning på kulturlandskapet. Ut fra en samlet vurdering anbefalte fylkeskommunen derfor dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om arkeologiske undersøkelser. Kulturhistorisk museum sluttet seg til fylkeskommunens vurdering i brev av 4. juni 2008 til Riksantikvaren. Riksantikvaren ga deretter i brev av 28. juli 2008 til Oppland fylkeskommune tillatelse til inngrep i de automatisk fredete kulturminnene i medhold av kulturminnelovens 8, 4. ledd. Reguleringsplanen ble vedtatt i Gran kommune den 30. november 2008, men Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget. Det ble foretatt mekling 15. januar 2009, som resulterte i en reduksjon av byggeområde AN2. Bosetning- og aktivitetsområde id ble dermed liggende utenfor planområdet. Ny reguleringsplan ble vedtatt av Gran kommunestyre 30. april DELTAGERE OG TIDSROM De arkeologiske utgravningene av dyrkningsspor id , og ble gjennomført av feltleder Ingar M. Gundersen og feltassistent Yngve T. Flognfeldt i perioden Den digitale innmålingen ble foretatt av GIS-konsulent Magne Samdal fra KHM. Tiltakshaver stilte med gravemaskinfører Morten Kristiansen. Det ble totalt sett benyttet 15 dagsverk i felt. Deltager Rolle Tidsrom Dagsverk Ingar M. Gundersen Feltleder Yngve T. Flognfeldt Feltassistent Magne Samdal GIS-konsulent Morten Kristiansen Gravemaskinfører Samlet LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Planområdet ligger innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Tingelstadhøgda i Gran på Hadeland. Dette er et av de gamle og sentrale bosetningsområdene i det indre Østlandsområdet. Mange gravminner fra jernalderen og monumentalbygg av stein fra middelalderen understreker den sentrale posisjonen (Larsen 2010). Totalt sett er det registrert 382 automatisk fredete kulturminner i kommunen, og en svært høy andel av disse er gravfelt og gravhauger (Figur 1). På Hadeland er det totalt sett kjent 2

5 mer enn 1300 gravhauger, og de store gravhaugene på Hadeland finner vi hovedsakelig i Gran (Larsen 2010). Gravminnene i Gran finnes i særlig grad på Tingelstadplatået, og i midtlia øst for Rv 4. Figur 1: Skjematisk fremstilling av antallet automatisk fredete kulturminner i Gran kommune, i henhold til kulturminnedatabasen Askeladden Mange av gravminnene på Hadeland er fortsatt godt bevart, og det foreligger et særlig rikt oldsaksmateriale som vitner om utstrakt bosetning og om kontakt med det øvrige Europa. Det forekommer i særlig grad rike gravfunn fra yngre romertid ( e.kr.) og vikingtid ( e.kr.), samt tallrike våpengraver fra eldre jernalder. Et depotfunn fra bronsealderen er også funnet på Hadeland. Det er imidlertid foretatt få undersøkelser på Gran i nyere tid. Bare på Rekken ved Tingelstad nye kirke er det foretatt en mer omfattende utgravning knyttet til utvidelse av kirkegården i Det ble da dokumentert kokegroper, ildsted og stolpehull, men stolpehullene kunne ikke med sikkerhet knyttes til en huskonstruksjon. Tre radiologiske dateringer viser til førromersk jernalder. I 2007 ble det i tillegg foretatt en mindre undersøkelse av bosetningsspor/dyrkingsspor i Røykenvik. I 2008 ble det foretatt utgravning av kokegroper og gammelt åkerlag på Bleiken, samt ved Dæhlengutua Råssumsgutua. Ved sistnevnte undersøkelse ble det undersøkt mange kokegroper med datering til eldre jernalder, hvorav noen lå i dyrkingslag. Dyrkingslag ble påvist på to lokaliteter, med dateringer mellom f.kr., dvs. yngre steinalder til førromersk jernalder. Det fremkom dessuten stolpehull fra et eller flere hus, og tre av stolpehullene ble datert til perioden 180 f.kr. 85 e.kr., mens et fjerde stolpehull ble datert til e.kr. Det har også blitt undersøkt fire kullgroper, på henholdsvis Amundrud i 2005 og Bjerke i

6 Figur 2: Oversiktskart over Røysumtunet med de undersøkte kulturminnene avmerket. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Ingar M. Gundersen PLANOMRÅDET Planområdet ligger i et kupert ruralt og klassisk kulturlandskap som preges av en rekke beite- og dyrkningsflater i skrånende terreng. Mye av dyrkningsarealene ligger nedover skråningen mot dalbunnen i øst, på naturlige og brede terrasser. På og mellom åkrene ligger en rekke mindre udyrkede arealer med tett løvskog, men det er i liten grad regulære skogspartier på denne siden av dalen. Planområdet avgrenses i vest av veien Røysumslinna, og i øst, sør og nord av andre dyrkningsflater. Ved østre ende av planområdet stiger terrenget igjen svakt, noe som medfører at feltet her delvis ligger i et naturlig søkk i terrenget. Fra planområdet har man god utsikt over dalbunnen i øst, og i en viss grad mot nord. Røysumtunet ligger umiddelbart i nordvest, og den tidligere gårdens hovedhus er lett synlig der den ligger på en liten høyde i terrenget med utsyn over store deler av landskapet. Terrenget stiger også noe sør for planområdet, hvor flere hus er plassert på en tilsvarende høyde. Utover dette er det liten bebyggelse nær planområdet, og landskapet virker i liten grad påvirket av moderne utbygging og planering. Planområdet ligger på to ulike nivåer, adskilt av en liten åkerholme med tett løvskog og kratt. Det øvre området ligger i vest inn mot Røysumslinna og innkjørselen til Røysumtunet, og inkluderer dyrkingslagene id og Øvre felt er relativt plant, men har en svak helning mot nord. Undergrunnen her var relativt fuktig inn mot fylkesveien. Det nedre området ligger i øst på en noe lavere hylle i terrenget, og inkluderer store deler av dyrkingslag id Nedre felt skråner svakt mot sør og øst. Øst for nedre felt faller terrenget ytterligere noe ned til en enda lavere hylle, som igjen avgrenses av en brattere skråning ned mot dalbunnen. 4

7 4. UTGRAVNINGSPROSJEKTET I området for de registrerte dyrkingslagene id , og ble det dokumentert 11 dyrkingslag i fire søkesjakter, samt en rydningsrøys. Id og er tolket å tilhøre et og samme dyrkingsareal. De ulike dyrkingslagene påvist i de fire sjaktene samsvarer i varierende grad med hverandre på både øvre og nedre felt. De samlede resultatene indikerer dermed tre separate faser med fossile åkerlag på begge feltene. Det ble tatt ut ti kullprøver, åtte makrofossilprøver og fire pollenprøver. Disse er katalogisert og organisert under to separate C-numre, et for øvre felt (C57850) og et for nedre felt (C57851). I forbindelse med kulturminneregistreringene i 2007 ble det gjort et gjenstandsfunn på nedre felt. Røntgenfotografering indikerer at dette dreier seg om en skobesparer fra nyere tid. Dette er katalogisert under C57851, men er senere blitt kassert. I tillegg har fylkeskommunen levert inn funn av grovmagret keramikk fra aktivitets/bosetningsområde id , som ligger utenfor gjeldende undersøkelsesområde. Dette er katalogisert under C Prosjektet har Aksesjonsnummer 2011/258. Fotografiene er lagt inn i Fotobasen med negativnummer Cf PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER Spor etter eldre dyrkning kan fremstå på flere måter, i form av rydningsrøyser, bevarte åkerterrasser eller bevarte jordlag under eksisterende dyrka mark. Dyrkingssporene på Røysumtunet hører i hovedsak til sistnevnte kategori, og kan defineres som såkalte fossile åkerlag, men en rydningsrøys ble også registrert i dyrkingslag id Fossile åkerlag finnes gjerne i forsenkninger og lommer i terrenget, som over lang tids pløying gjerne flates ut ved at ny matjord akkumuleres i forsenkningen. Det eldre dyrkningslaget blir da gjerne liggende urørt under det moderne pløyelaget. I mange tilfeller kan fossile åkre radiologisk dateres tilbake middelalder og forhistorisk tid i sjeldne tilfeller helt tilbake til yngre steinalder. Siden og 1970-tallet er det blitt registrert en rekke større og mindre felt med rydningsrøyser og andre dyrkingsspor på Østlandet, især i Hedmark og Oppland, men også i tilknytning til moreneområdene i Østfold, Vestfold og Akershus (Larsen 2010). Få av disse er likevel undersøkt, og kunnskapen om disse kulturminnene er derfor fortsatt mangelfull. Det er av betydning å grundig dokumentere dyrkingslagene, og analysere hvorvidt det kan skilles ut ulike sjikt som indikerer separate bruksperioder. Markante kullsjikt kan indikere at åkeren har ligget brakk i perioder, og deretter blitt svidd av ved nydyrking. Tykke matjordslag kan være forårsaket av lang tids bruk, hvorpå de eldre sjiktene over tid blir liggende uberørt av senere dyrkning. Disse fossile lagene kan dermed inneholde viktig informasjon om hva som tidligere har vært dyrket, og når dette har foregått. Sentralt i arbeidet står dermed å sikre gode prøver fra dyrkningslagene, for makrofossil- og pollenanalyser, samt kullprøver for radiologisk datering. Det er også av betydning å påvise eventuelle strukturer i matjorda, som kan bidra til å belyse brukshorisonten for de enkelte dyrkingslagene. Rydningsrøyser anlagt over eldre dyrkingslag gir gunstige forhold for prøveuttak, ettersom røysa delvis kan ha ligget som et beskyttende lokk over det fossile åkerlaget. Dette reduserer muligheten for kontaminering fra yngre dyrkning ved utvasking og pløying. 5

8 4.2 METODE Den arkeologiske undersøkelsen foregikk ved hjelp av maskinell flateavdekking, hvorpå man benytter en 12 tonns gravemaskin med pusseskuffe til å fjerne det moderne matjordslaget. Fremkomne strukturer og lag blir deretter renset frem for hånd og fortløpende nummerert. Det ble imidlertid ikke vurdert som hensiktsmessig å flateavdekke de eldre dyrkingslagene i sin helhet, men snarere vektlegge grundig dokumentasjon av profiler gjennom disse. Det ble derfor anlagt tre søkesjakter gjennom dyrkingslagene, men med en gradvis avdekking ned mot steril undergrunn. Det vil da være mulig å påvise eventuelle strukturer i dyrkingslagene underveis i arbeidet. Sjaktkantene ble deretter renset frem og eventuelle fossile dyrkingslag påvist og nummerert. I to av sjaktene ble det valgt ut en kortere sekvens av profilet, som ble ansett som den mest informative, og som deretter ble tegnet og fotografert. Makrofossil- og kullprøver ble deretter tatt ut fra de fossile dyrkingslagene, og prøveuttaket markert på tegningene. I den tredje sjakten ble hele profilet dokumentert i sin helhet. Det ble også forsøkt å flateavdekke et større parti av id , men da det ikke fremkom synlige strukturer, ble dette oppgitt til fordel for søkesjakter gjennom dyrkingslaget. Det ble tatt ut makrofossil- og kullprøver fra alle de tre lokalitetene, samt pollenprøver fra en rydningsrøys i id Den digitale innmålingen ble utført ved hjelp av en Leica 1100, og deretter bearbeidet i ArcGIS9.3. Alle strukturer og sjakter ble målt inn, samt dokumenterte profiler. 4.3 FORLØP Undersøkelsen startet opp på nedre felt, og sjakt 1 ble anlagt på feltets sørlige del fra vest til øst. Sjakten ble anlagt i terrengets fallretning, slik at man ville kunne fange opp en forventet tykkere akkumulasjon av eldre matjord mot bunn av skråningen. Sjakten var 5-6 meter bred, og det fremkom tidlig et markant og mørkere dyrkingslag under det moderne matjordslaget. I nedre del av sjakten fremkom en rydningsrøys (S1), som også var påvist under kulturminneregistreringen i Ettersom rydningsrøysa dukket opp i sjaktkanten, ble det besluttet å utvide sjakten på dette punktet. Røysa ble frilagt, og det viste seg at den lå over et eldre dyrkingslag. Det ble observert mye stein i sjaktas østre ytterkant, noe som også ble observert under registreringen. Mye av steinen var stor, og konsentrasjonen høy. Det så imidlertid ikke ut til at steinene representerte en definerbar struktur, og det ble besluttet å ikke vektlegge nærmere undersøkelser av dette. Det ble påbegynt rensing av profil 1. To parallelle sjakter (2 og 3) ble anlagt på øvre felt fra sør mot nord, og eldre dyrkingslag ble også påvist her. I likhet med sjakt 1 ble også disse sjaktene anlagt i fallretningen. I sjakt 2 nærmest Røysumslinna dukket det opp to dreneringsgrøfter, hvorav den ene grøfta var bygget opp med plank. Den ble likevel vurdert til å være relativt ung, da trevirket virket forholdsvis ferskt. Gravemaskinføreren var også av den oppfatning at metoden fortsatt var i bruk i spesielt fuktige områder, men at det var en arbeidskrevende konstruksjon og derfor lite brukt ellers. Det andre dreneringsrøret var en enkel type av plast. Sjakten ble raskt fylt med vann på dette punktet, noe som vanskeliggjorde dokumentasjon og videre arbeid. Fokus ble derfor lagt på det allerede utgravde arealet, og det ble renset fram en seks meter lang profil (profil 2) frem til det fuktige partiet. Matjordslaget var her svært tykt, og opptil tre eldre sjikt med fossile dyrkingslag ble påvist. Parallelt med dette arbeidet ble rydningsrøysa i sjakt 1 dokumentert i plan og profil 1 ferdig renset. Også her kunne det påvises opptil tre lag 6

9 med eldre dyrkingsjord. Det ble deretter forsøkt flateavdekking av dyrkingslag id nord for sjakt 1, på arealet som etter hvert ble definert som sjakt 4. Det ble imidlertid ikke påvist noen strukturer i dyrkingslaget, og all matjord ble deretter fjernet ned til undergrunnen. Dette resulterte heller ikke i funn av strukturer, og det ble derfor besluttet å fullføre gravningen ned i steril undergrunn, slik at man fikk fram en god profil gjennom dyrkingslagene i sjaktkanten. Det kunne her påvises to eldre dyrkingslag, men det er uklart i hvilken grad de kan knyttes til dyrkingslagene påvist i sjakt 1. Det er likevel sannsynlig at de hører til samme dyrkningsflate. Figur 3: Oversiktskart over sjakter, strukturer og profiler. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Ingar M. Gundersen Fire profiler ble dokumentert. Profil 1A og B dokumenterer hele utstrekningen på den sørlige sjaktkanten i sjakt 1, mens kun kortere sekvenser ble vektlagt i sjaktene 2-4. Det ble her vektlagt å dokumentere omfanget på lagene og sikre gode kontekster for prøver. Makrofossilprøver og kullprøver ble tatt ut av disse profilene, mens pollenprøver ble vektlagt i profilen gjennom rydningsrøys S1. Magne Samdal foretok digital innmåling på torsdagen. Opptil tre fossile dyrkingslag kunne påvises i profil 1 (sjakt 1), samt antydninger til det samme i profil 3 (sjakt 2). I profil 4 (sjakt 3) var det kun et eldre dyrkingslag. I nordre ende av sjakt 2 var det stort tilsig av vann, noe som medførte at det ikke lot seg gjøre å rense frem og dokumentere denne delen av profilen på en god måte. Det ble derfor vektlagt å prioritere dokumentasjon og prøveuttak fra profil 3. Fremrensede steiner i profilen ga også en noe bedre kontekst for prøvene. Fredagen og den påfølgende mandagen gikk med til å dokumentere ferdig profilene. 7

10 4.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Under kulturminneregistreringen i 2007 ble sjaktene anlagt diagonalt over terrengets fallretning, mens sjaktene under gjeldende undersøkelse ble anlagt langsmed helningen. Dette medførte at de eldre og nye sjaktene krysset hverandre, noe som spesielt var synlig i profil 1. Ettersom sjaktene lot seg påvise i profilen, fikk dette likevel ikke kildekritiske konsekvenser for undersøkelsen. 4.5 UTGRAVNINGEN STRUKTURER OG KONTEKSTER Det ble totalt sett funnet en rydningsrøys og 11 fossile dyrkingslag i totalt fire profiler. Flere av de dokumenterte dyrkingslagene representerer sannsynligvis samme aktivitetsfase, men har noe forskjellig utforming og beskaffenhet i de ulike profilene. Dette gjelder dyrkingslagene i profil 3 og 4, og profilene 1A, 1B og 2. Den samlede undersøkelsen peker likevel i retning av minst tre faser med eldre dyrkning på både øvre og nedre felt. De fleste dyrkingslagene kunne ikke dokumenteres i sin fulle lengde, grunnet planområdets begrensning. Det er dermed grunn til å forvente at de påviste forhistoriske åkrene er bevart i en større utstrekning, enn hva det har vært mulig å dokumentere innenfor gjeldende undersøkelsesområde. Figur 4: Østre del av profil 1A, sett mot sør. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf :13-14). Alle profilene ble dokumentert, men det ble besluttet å prioritere en profil fra henholdsvis øvre og nedre felt for de videre naturvitenskapelige analysene. Ut ifra kildeverdien i de enkelte profilene, ble profil 1A og 3 prioritert. I tillegg ble det sendt inn pollen- og kullprøver fra profil anlagt gjennom rydningsrøys S1. I og under rydningsrøysa kunne det påvises to fossile dyrkingslag, som sannsynligvis samsvarer med lagene i den nærliggende profilen 1A. Det ble antatt at rydningsrøysa var bedre egnet for uttak av pollenprøver enn profil 1A, ettersom lagene her hadde ligget mer beskyttet mot pløying under steinene. 8

11 4.5.2 FUNNMATERIALE Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under undersøkelsen NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut åtte makrofossilprøver, og seks av disse ble videresendt til analyser ved NOK (Jf. Vedlegg 7.7.2: NOK-rapport ). De analyserte prøvene stammer fra profilene 1A og 3. Dette ble kombinert med analyser av pollenprøver fra rydningsrøysa. Seks kullprøver ble videresendt til vedartsanalyser og radiologisk datering. Til analysene ble det valgt ut prøver fra det eldste og yngste fossile dyrkingslaget i profil 1A og 3, samt fra de to fossile dyrkingslagene i/under rydningsrøysa ANALYSERESULTATER Analyser av makrofossiler og pollen ga lite informasjon om vegetasjon og dyrkning på stedet. Kun i rydningsrøysa ble det funnet pollen (PP1-4), fra furu og eik, men prøven stammet fra et sjikt som kan være sammenblandet med det moderne pløyelaget. I profil 1A viste makrofossilanalysene at det forekom både avrundete og skarpkantede kullbiter i det eldste dyrkingslaget (S4). Kullbitene er tolket til å stamme fra avsviing på stedet, hvor de avrundete stykkene har blitt nedslitt av pløying, mens de øvrige har ligget mer beskyttet mot bunn av laget. Det yngste fossile dyrkingslaget (S2) viste tilsvarende spor etter bearbeiding. Dette understøtter tolkningen av lagene som dyrkingsjord. Fra profil 3 var trekullbitene skarpkantete i det eldste laget (S9), hvor en rekke steiner i laget kan ha beskyttet trekullet mot pløying. Fra det yngre laget S8 var det lite spor etter bearbeiding av jorden, og kullbitene ble tolket å stamme fra avsviing. Det yngste fossile dyrkingslaget viste derimot spor etter mye bearbeiding av jorden. I de seks vedartsbestemte kullprøvene ble det bestemt både furu (Pinus) og bjørk (Betula) i samtlige prøver. Kun bjørk ble videresendt til radiologisk datering DATERING På øvre felt ble dyrkingslag S9 radiologisk datert til f. Kr. (TRa-4077) og S7 til f. Kr. (TRa-4076). På nedre felt ble dyrkingslag S4 datert til f. Kr. (TRa-4079) og S2 til e. Kr. (TRa-4078). I rydningsrøysa ble dyrkingslag S4 datert til f. Kr. (TRa-4080) og S3 til f. Kr. (TRa-4081). 4.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON De naturvitenskapelige analysene viste et relativt ensartet resultat fra både øvre og nedre felt, hvorpå feltene ser ut til å følge den samme jordbrukshistoriske utviklingen. Trekullet benyttet til radiologisk datering stammer trolig fra avsvidd vegetasjon. Begge åkrene ser ut til å ha blitt anlagt i eldre bronsealder, med noe eldre dateringer på nedre felt. På nedre felt har imidlertid en datering fra samme lag under rydningsrøysa resultert i yngre bronsealder. Variasjonene i de tre dateringene fra den eldste dyrkningen på stedet må tilskrives langvarig bruk, hvorpå gjentatt avsviing eller 9

12 gjødsling skaper noe variasjon i analyseresultatet. Makrofossilanalysene fra laget peker i denne retningen. Figur 5: Rydningsrøys S1 sett i profil mot nord. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf :18). På nedre felt foreligger det en datering til førromersk jernalder fra den andre fasen med dyrkning. Dette samsvarer med den tredje dyrkningsfasen på øvre felt. På øvre felt foreligger det ingen datering fra den andre dyrkningsfasen, men det er her en noe uklar avgrensning mellom fase 1 og 2, som dermed kan være et og samme lag utsatt for langvarig bruk. Merkelig nok viser makrofossilprøvene her relativt lite bearbeiding, men lagene har en tykkelse på 32 og 36 cm. I den første fasen kan dette tilskrives steinene som kan ha beskyttet kullbitene, men ingen slike faktorer spiller inn i fase 2. Lagenes tykkelse indikerer likevel langvarig bruk. Fase 3 viser derimot mye bearbeiding og dermed gjentatt bruk. Fase 3 på nedre felt er datert til eldre romertid. Makrofossilanalysene indikerer også her mye bearbeiding av jorda, og dermed langvarig bruk. Samlet sett peker undersøkelsen i retning av at åkrene ble anlagt i eldre bronsealder, med nye spor opp til eldre romertid. Til tross for at dyrkingslagene hadde en relativt markant forskjell i tekstur, er det likevel nærliggende å tolke resultatene som spor etter en vedvarende bruk av åkeren over ca år. I både profil 2 og 3 var det for eksempel tidvis krevende å skille de ulike lagene fra hverandre. Dette er likevel ikke å forstå som en uavbrutt prosess, ettersom brakklegging og avsviing med jevne mellomrom var nødvendig for å tilføre åkeren ny næring. Dateringene fra yngre bronsealder og førromersk jernalder representerer sannsynligvis slike prosesser med nydyrking, hvorpå matjordslaget også gradvis blir tykkere. De relativt ensartede dateringene til førromersk jernalder kan imidlertid peke i retning av en forholdsvis lang periode med brakklegging, med akkumulering av mye organisk materiale, før 10

13 man har ryddet åkeren på ny. Rydningsrøysa ser ut til å ha blitt etablert i løpet av denne prosessen, med dyrkingslag fra bronsealder under, og dyrkingslag fra førromersk jernalder inntil og mellom steinene. 5. KONKLUSJON De arkeologiske undersøkelsene på Røysumtunet i 2011 resulterte i funn av tre faser med forhistorisk dyrkning på både den øvre og nedre delen av undersøkelsesområdet. I begge tilfeller ser det ut til at åkrene ble anlagt i eldre bronsealder, og gjennomgikk en nyrydning i førromersk jernalder. Det har ikke lyktes å påvise hva som ble dyrket. 6. LITTERATUR Andersen, Øystein Rønning 2007 Arkeologisk registrering i forbindelse med igangsatt planreguleringsarbeide for Røysumtunet Habiliteringsenter, gnr. 153, bnr. 5, Gran kommune, Oppland. Upublisert registreringsrapport, Oppland fylkeskommune, Lillehammer Larsen, Jan Henning 2010 Prosjektplan. Undersøkelse av dyrkningsspor: ID , og Reguleringsplan for Røysumtunet. Røssum, 153/5, Gran kommune, Oppland. Upublisert prosjektplan, Kulturhistorisk museum, Oslo. 11

14 Str. nr. Type 7. VEDLEGG 7.1 STRUKTURLISTE Kontekst ID Sjakt Profil Lag S1 Rydningsrøys S2 Dyrkingslag A 3 S3 Dyrkingslag A 4 Beliggenhet Dimensjon (m) Dybde (m) Tolkning Element/ fyll Prøver Foto Kommentar I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng 2,16 x 2,08 0,38 Rydningsrøys 10,5 *) 0,28 Fossilt dyrkingslag 10,5 *) 0,28 Fossilt dyrkingslag S4 Dyrkingslag A 5 I et søkk 4,8 *) 0,18 Fossilt dyrkingslag S5 Dyrkingslag B 3 S6 Dyrkingslag B 2 S7 Dyrkingslag S8 Dyrkingslag S9 Dyrkingslag S10 Dyrkingslag / I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng I svakt skrånende terreng 7,2 0,38 Fossilt dyrkingslag 3 0,14 Fossilt dyrkingslag Knyttnevestore steiner i øvre sjikt, og større og kantete steiner i lavere sjikt på ca cm i diameter. Røysa er iblandet matjord fra dyrkingslag S3 Fast, men porøst lag av gråbrun leire med noe grus og kullbiter. Fet og humusholdig Mørk gråbrun humusholdig leire, med noe småstein. Er noe løsere i konsistensen enn S2 Fast, fet og mørk grå leire med høyere innslag av grus og kullfragmenter enn øvrige lag i profilet Gråsvart fet leire med mye grus og noe kullfragmenter, samt noe småstein Gråbrun porøs, fet og humusholdig grusblandet leire KP9, KP10, PP1-1, PP1-2, PP1-3, PP1-4 5, 6, 18 MP6, KP MP7, KP MP8, KP MP5, KP **) 0,3 Fossilt dyrkingslag Mørk gråbrun humusholdig leire MP2, KP **) 0,36 Fossilt dyrkingslag Mørk gråbrun humusholdig leire med noe småstein og mellomstore steiner. Noe mørkere enn S7 MP3, KP **) 0,32 Fossilt dyrkingslag Mørk gråbrun leire. Mørkere enn S8 MP4, KP ,2 **) 0,18 Fossilt dyrkingslag Mørk grå leire med grus, noe småstein, samt kullfragmenter. Laget har en fet og organisk MP1, KP1 23 Er delvis anlagt i S3, og konserverer delvis S4 Stratigrafisk eldre enn S2 Stratigrafisk eldre enn S3 Kan være samme dyrkingslag som S6 Kan være samme dyrkingslag som S5 Stratigrafisk eldre enn S7 Stratigrafisk eldre enn S8 Tilsvarer enten S7, S8 eller S9 i sjakt 2 12

15 S11 Dyrkingslag I et søkk 7 **) 0,34 Fossilt dyrkingslag S12 Dyrkingslag I et søkk 3,42 0,22 Fossilt dyrkingslag konsistens, og er iblandet noe spetter med gul leire Gråbrun humusholdig leire, noe småstein Mørk gråbrun humusholdig leire. Noe mer kompakt enn S *) Avgrenses i profilen av registreringssjaktene, og full utstrekning er derfor ikke kjent **) Dyrkningslagets utstrekning ble ikke fullstendig avdekket ved gjeldende undersøkelse, grunnet sjaktenes/planområdets begrensning Stratigrafisk eldre enn S FUNNLISTE (FUNN FRA REGISTRERINGEN) C-nr. Kontekst/struktur Gjenstand St. mål Materiale Kommentar C57851/1 Løsfunn i dyrkingslag id Skobesparer 5,8 x 5,2 x 0,3 Jern Sannsynligvis moderne. Kasseres C57852/1 Løsfunn i dyrkingslag id Grovmagret keramikk 4,3 x 3,6 x 1,7 Brent leire I fire stykker. Svært porøst. De to største stykkene passer sammen og ser ut til å utgjøre deler av foten på et kar. Karet har i så fall hatt flat bunn 7.3 KULLPRØVER Museums-nr Funn-nr i felt Struktur-nr Funnkontekst Vekt (g) Vedart NTNU-Lab.nr. C14-alder før nåtid Kalibrert alder C57850/1 KP1 S10 Sjakt 3, profil 4, lag 2 0,2 C57850/2 KP2 S7 Sjakt 2, profil 3, lag 2 0,1 C57850/3 KP3 S8 Sjakt 2, profil 3, lag 3 0,4 C57850/4 KP4 S9 Sjakt 2, profil 3, lag 4 0,3 C57851/2 KP5 S5 Sjakt 1, profil 1b, lag 3 0,1 C57851/3 KP6 S2 Sjakt 1, profil 1a, lag 3 0,1 Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 13 biter bestemt, hvorav 8 bjørk (Betula) og 5 furu (Pinus) Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 18 biter bestemt, hvorav 12 bjørk (Betula) og 6 furu (Pinus) Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 19 biter bestemt, hvorav 7 bjørk (Betula) og 12 furu (Pinus) TRa ± f. Kr. TRa ± f. Kr. TRa ± e. Kr. 13

16 C57851/4 KP7 S3 Sjakt 1, profil 1a, lag 4 0,2 C57851/5 KP8 S4 Sjakt 1, profil 1a, lag 5 0,8 C57851/6 KP9 S1 (S4) Sjakt 1, rydningsrøys S1, profil, lag 3 0,2 Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 14 biter bestemt, hvorav 5 bjørk (Betula) og 9 furu (Pinus) Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 7 biter bestemt, hvorav 2 bjørk (Betula) og 5 furu (Pinus) TRa ± f. Kr. TRa ± f. Kr. C57851/7 KP10 S1 (S3) Sjakt 1, rydningsrøys S1, profil, lag 2 0,1 Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 9 biter bestemt, hvorav 6 bjørk (Betula) og 3 furu (Pinus) TRa ± f. Kr. 7.4 MAKROFOSSIL- OG POLLENPRØVER Prøvenr. S-nr Type C-nr. Strukturtype Kontekst Liter Tegning Kommentar MP1 S10 Makrofossil C57850/5 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id / liter Profil 4, sjakt cm, lag 2 MP2 S7 Makrofossil C57850/6 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 3, sjakt cm, lag 2. Avrundet trekull og enkelte dårlig bevarte frø fra sanns. gressart MP3 S8 Makrofossil C57850/7 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 3, sjakt cm, lag 3. Litt skarpkantet trekull, fragmenter av strå og forkullet rhizom MP4 S9 Makrofossil C57850/8 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id ,5 liter Profil 3, sjakt cm, lag 4. Enkelte skarpkantede trekull MP5 S5 Makrofossil C57851/8 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 1B, sjakt cm, lag 3 MP6 S2 Makrofossil C57851/9 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 1A, sjakt cm, lag 3. Avrundet trekull MP7 S3 Makrofossil C57851/10 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 1A, sjakt cm, lag 4. To trekull og dårlig bevarte frø fra sanns. gressart. MP8 S4 Makrofossil C57851/11 Fossilt åkerlag Dyrkingsspor id liter Profil 1A, sjakt cm, lag 5. Litt trekull, både skarpkantede og avrundete PP1-1 S1 Pollenprøve C57851/12 Rydningsrøys Dyrkingsspor id Profil, rydningsrøys 56 cm, lag 4. Ingen pollen funnet PP1-2 S1 (S4) Pollenprøve C57851/13 Rydningsrøys Dyrkingsspor id Profil, rydningsrøys 44 cm, lag 3. Ingen pollen funnet PP1-3 S1 (S3) Pollenprøve C57851/14 Rydningsrøys Dyrkingsspor id Profil, rydningsrøys 28 cm, lag 2. Ingen pollen funnet PP1-4 S1 Pollenprøve C57851/15 Rydningsrøys Dyrkingsspor id Profil, rydningsrøys 14 cm, lag 1. Pollen fra furu og eik 14

17 7.5 FOTOLISTE Filmnr Motivbeskrivelse Navn Dato Retning sett mot Cf34419_001.JPG Oversiktsbilde over øvre felt, med fylkesveien forbi Røysumtunet til høyre i bildet Flognfeldt, Yngve T Sør Cf34419_002.JPG Oversiktsbilde over nedre felt. Dyrkingslag id strekker seg over store deler av jordet Flognfeldt, Yngve T Nord Cf34419_003.JPG Oversiktsbilde over nedre felt Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_004.JPG Oversiktsbilde over nedre felt, med Røysumtunet til høyre i bildet Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_015.JPG Profil 2, sjakt 4, del 1/3 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Nord Cf34419_016.JPG Profil 2, sjakt 4, del 2/3 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Nord Cf34419_017.JPG Profil 2, sjakt 4, del 3/3 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Nord Cf34419_019.JPG Profil 3, sjakt 2, del 1/4 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_020.JPG Profil 3, sjakt 2, del 2/4 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_021.JPG Profil 3, sjakt 2, del 3/4 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_022.JPG Profil 3, sjakt 2, del 4/4 (fra venstre mot høyre) Flognfeldt, Yngve T Vest Cf34419_005.JPG Rydningsrøys S1 i sjakt 1 Gundersen, Ingar M Øst Cf34419_006.JPG Rydningsrøys S1 i sjakt 1. Legg merke dyrkingslaget under steinpakningen. Gundersen, Ingar M Øst Cf34419_007.JPG Forsøk på flateavdekking av dyrkingslag. Yngve T. Flognfeldt sentralt i bildet. Gundersen, Ingar M Cf34419_008.JPG Profil 1b, sjakt 1, del 1/3 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_009.JPG Profil 1b, sjakt 1, del 2/3 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_010.JPG Profil 1b, sjakt 1, del 3/3 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_011.JPG Profil 1a, sjakt 1, del 1/4 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_012.JPG Profil 1a, sjakt 1, del 2/4 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_013.JPG Profil 1a, sjakt 1, del 3/4 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_014.JPG Profil 1a, sjakt 1, del 4/4 (fra høyre mot venstre) Gundersen, Ingar M Sør Cf34419_018.JPG Rydningsrøys S1, sjakt 1, i profil Gundersen, Ingar M Nord Cf34419_023.JPG Profil 4, sjakt 3 Gundersen, Ingar M Vest Oversiktsbilde over planområdet, med Røysumtunet til venstre i bildet. Åkerholmen sentralt i bildet skiller de to feltene fra Cf34419_024.JPG hverandre, med øvre felt til venstre og nedre felt til høyre. Gundersen, Ingar M Nordøst Cf34419_025.JPG Nedre felt med Røysumtunet til høyre i bildet Gundersen, Ingar M Vest Cf34419_026.JPG Nedre felt med Røysumtunet til høyre i bildet Gundersen, Ingar M Nordvest Cf34419_027.JPG Oversiktsbilde over øvre felt med de anlagte sjaktene Gundersen, Ingar M Nordøst 15

18 7.6 TEGNINGER 16

19 17

20 18

21 19

22 20

23 7.7 ANALYSER 1. Dateringsrapport fra Laboratoriet for radiologisk datering 2. Pollen- og makrofossilanalyser, NOK-rapport

24 22

25 23

26 24

27 7.8 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON 1. Profiltegninger 25

28 7.9 TILVEKSTTEKST C57850-C57852 Funnomstendighet: Arkeologiske utgravninger i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Røysumtunet i Gran kommune. Undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av dype maskinelt anlagte sjakter, slik at dyrkingslagene kunne studeres i profil. Dyrkingsflatene id og ble tolket å representere et sammenhengende dyrkingsareal, og derfor undersøkt som en helhet. Prøver fra disse to flatene er katalogisert under C Et tredje dyrkingslag, id , ble også undersøkt, men er adskilt fra de to andre av en åkerholme. Prøver fra denne flaten er katalogisert under C I profilene fremkom 11 fossile dyrkingslag i fire profiler, men flere av lagene ble tolket til å representere de samme fasene med dyrking. Totalt ble det påvist tre faser med fossile dyrkingslag på begge flatene. I begge tilfeller kunne den eldste fasen dateres til eldre bronsealder, samt en yngre dyrkingsfase i førromersk jernalder. I tillegg fremkom det to dateringer til yngre bronsealder og eldre romertid på id En rydningsrøys (S1) ble påvist på id , med to fossile åkerlag mellom og under steinene. Seks kullprøver er vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg. Makrofossil- og pollenanalyser ble foretatt av Annine Moltsen ved NOK. Analysene kunne ikke bidra til en forståelse av hva som var blitt dyrket. Funnår: Katalogisert av: Ingar M. Gundersen. Innberetning/litteratur: Gundersen, Ingar M., 2012: Rapport fra arkeologisk utgravning av fossile dyrkingsspor. Røssum, 153/5, Gran kommune, Oppland fylke. Upublisert utgravningsrapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. Moltsen, Annine: 2012: Pollen- og makrofossilanalyser fra Røysumtunet, Gran Kommune, Oppland Fylke, Sagsnr. 08/7975. NOK-rapport C57850/1-8 Dyrkningsspor fra eldre bronsealder/eldre jernalder fra RØYSUMTUNET, av RØSSUM (153/5), GRAN K., OPPLAND. 1) Prøve av trekull. Små kullbiter Vekt: 0,2 gram. Fra dyrkingslag S10. 2) Prøve av trekull. Små kullbiter. 13 biter bestemt, hvorav 8 bjørk (Betula) og 5 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,1 gram. Datering: 2235 ± 45 BP, f. Kr. (TRa-4076). Fra dyrkingslag S7. 3) Prøve av trekull. Små kullbiter Vekt: 0,4 gram. Frå dyrkingslag S8. 4) Prøve av trekull. Små kullbiter. 18 biter bestemt, hvorav 12 bjørk (Betula) og 6 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,3 gram. Datering: 3160 ± 50 BP, f. Kr. (TRa-4077). Fra dyrkingslag S9. 5) Prøve av makrofossil. Fra dyrkingslag S10. 6) Prøve av makrofossil. Avrundet trekull og enkelte dårlig bevarte frø fra sannsynlig gressart. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S7. 7) Prøve av makrofossil. Litt skarpkantet trekull, fragmenter av strå og forkullet rhizom. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S8. 8) Prøve av makrofossil. Enkelte skarpkantede trekullbiter. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S9. Orienteringsoppgave: Planområdet ligger 130 meter sørøst for tunet på Røysumtunet Habiliteringssenter. Området avgrenses i vest av veien Røysumslinna, og i øst, sør og nord av andre dyrkningsflater. Kartreferanse: ØK, CM

29 Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: LokalitetsID: / C57851/1-15 Dyrkningsspor fra eldre bronsealder/eldre jernalder fra RØYSUMTUNET, av RØSSUM (153/5), GRAN K., OPPLAND. 1) Gjenstand til ukjent bruk av jern. Løsfunn gjort under sjakting av Oppland fylkeskommune i 2007 i matjordslaget på id Trolig skobesparer fra nyere tid. Kassert. Mål: Stl. 5,8 cm. Stb. 5,2 cm. Stt. 0,3 cm. 2) Prøve av trekull. Små kullbiter Vekt: 0,1 gram. Fra dyrkingslag S5. 3) Prøve av trekull. 19 biter bestemt, hvorav 7 bjørk (Betula) og 12 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,1 gram. Datering: 1890 ± 35 BP, e. Kr. (TRa-4078). Frå dyrkingslag S2. 4) Prøve av trekull. Små kullbiter Vekt: 0,2 gram. Fra dyrkingslag S3. 5) Prøve av trekull. Små kullbiter. 14 biter bestemt, hvorav 5 bjørk (Betula) og 9 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,8 gram. Datering: 3340 ± 40 BP, f. Kr. (TRa-4079). Fra dyrkingslag S4. 6) Prøve av trekull. Små kullbiter. 7 biter bestemt, hvorav 2 bjørk (Betula) og 5 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,2 gram. Datering: 2770 ± 35 BP, f. Kr. (TRa-4080). Fra dyrkingslag S4. 7) Prøve av trekull. Små kullbiter. 9 biter bestemt, hvorav 6 bjørk (Betula) og 3 furu (Pinus). Kun bjørk videresendt til datering Vekt: 0,1 gram. Datering: 2285 ± 35 BP, f. Kr. (TRa-4081). Fra dyrkingslag S3. 8) Prøve av makrofossil. Fra dyrkingslag S5. 9) Prøve av makrofossil. Avrundet trekull. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S2. 10) Prøve av makrofossil. To trekull og dårlig bevarte frø fra sannsynlig gressart. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S3. 11) Prøve av makrofossil. Litt trekull, både skarpkantede og avrundete. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S4. 12) Prøve av pollen. Ingen pollen identifisert. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra undergrunnen under rydningsrøys S1. 13) Prøve av pollen. Dyrkingslag under rydningsrøys. Ingen pollen identifisert. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S4 i rydningsrøys S1. 14) Prøve av pollen. Dyrkingsjord mellom steiner i rydningsrøys. Ingen pollen identifisert. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag S3 i rydningsrøys S1. 15) Prøve av pollen. Fra dyrkingsjord i øvre del av rydningsrøys. Pollen fra furu og eik identifisert. Hele prøven forbrukt ved analysene. Fra dyrkingslag i øvre del av rydningsrøys S1. Kartreferanse: ØK, CM Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: LokalitetsID: C57852/1 Løsfunn fra jernalder fra RØYSUMTUNET, av RØSSUM (153/5), GRAN K., OPPLAND. 1) Fragment av keramikk. Antall fragmenter: 4. Grovmagret keramikk. Svært porøst. De to største stykkene passer sammen og ser ut til å utgjøre deler av foten på et kar. Karet har i så fall hatt flat bunn. Mål: Stl. 4,3 cm. Stb. 3,6 cm. Stt. 1,7 cm. 27

30 Funnomstendighet: Arkeologisk registrering/forundersøkelse. Løsfunn levert inn i forbindelse med arkeologiske registeringer på Røysumtunet. Orienteringsoppgave: I dyrket mark 130 meter øst-nordøst for tunet på Røysumtunet Habiliteringssenter og 15 meter sør-sørøst for bolighus Kartreferanse: ØK, CM Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: Andersen, Øystein Rønning, 2007: Arkeologisk registrering i forbindelse med igangsatt planreguleringsarbeide for Røysumtunet Habiliteringsenter, gnr. 153, bnr. 5, Gran kommune, Oppland. Upublisert registreringsrapport, Oppland fylkeskommune, Lillehammer Funnet av: Øystein Rønning Andersen. Funnår: KART Alle kart: Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal Registrerte lokaliteter ved Røysumtunet 2. Oversiktskart over Røysumtunet 3. Oversiktskart over nærområdet 28

31 29

32 Gnr. 135, Gran kommune Saksnr. 08/

33 Gnr. 135, Gran kommune Saksnr. 08/