Nr Bibel, Bønn og Lovsang Frikirkens 100-årsjubileum for misjon i Kina. Oss mennesker imellom

Transkript

1 Nr Side 2 Side 4 Side 12 Side 14 Bibel, Bønn og Lovsang Frikirkens 100-årsjubileum for misjon i Kina Glimt fra Japan Oss mennesker imellom

2 Bibel, Bønn og Lovsang I Øvrebø Frikirke er det startet opp noe nytt denne våren. Nemlig Bibel, Bønn og Lovsang. Det ligger kanskje litt i navnet hva det går ut på? Det er vel ikke det mest innovative og kreative navnet samlingen kunne ha, men det forteller jo absolutt hva dette handler om. Andakt Bibel, Bønn og Lovsang, eller som noen sier «BLB», er en spennende satsning i Frikirka. Hver onsdag i oddetallsuker samles vi kl. 19:30 til kl. 21:00. Det hele bærer preg av enkelhet. Det skal det være også. Enkelt. Tanken bak er at det skal være en stund som handler om Gud. Handler om å lære han bedre å kjenne gjennom Bibelen, Be og takke for alt vi har, og å prise han for den han er gjennom Lovsang. Det er egentlig ganske spennende med måten dette har blitt til. Det er tre forskjellige mennesker som på en måte representerer hver av de bærende elementene. Vi kan begynne med Bønn. I vinter hadde Øvrebø Frikirke to bønneaksjoner. Første bønneaksjon var i forbindelse med utsendingen til Bangladesh. Hver dag gjennom team-turen var det bønnesamling i Frikirka. I tillegg, 3 uker senere hadde vi igjen bønneaksjon, med bønn for bygda, nådegaver og nådegaver i funksjon i menigheten. Initiativtaker bak disse bønneaksjonene var Hanne Engamo. Hun brenner for bønn, og hadde lyst til å videreføre bønnearbeidet utover de faste bønnesamlingene som er hver mandag i Frikirka. Lovsang står sentralt på Bibel, Bønn og Lovsang. Vi bruker de siste 40 minuttene hver samling på lovsang. Martin Wikstøl har et hjerte for lovsang, og musikk generelt, og hadde kjent et savn etter en lovsangstjeneste. Bibelen er selvsagt helt sentral i vår tro. Nå skal vi tilbake til Synodesamlingen som var i fjor høst. Der var det en kar som holdt et seminar og snakket om viktigheten av Bibelen, og at det burde få en mer sentral plass i våre samlinger. I lys av det seminaret hvor seminarholder oppfordret Frikirke Norge til å samles Utgis av frikirkemenighetene i Øvrebø og Hægeland og kommer ut 4 ganger i året Forsidebilde: Fra kirken i Ankang, Kina. Tatt av Finn Godtfredsen Baksidebilde: Kjell Christian Redaksjonen: Øyvind Tonheim Johan Leirvik Karin Helene Godtfredsen (ansv.) Martin Engamo Ingunn L. Nepstad oftere over Guds ord, og rett og slett lese regelmessig, kontinuerlig og i felleskap høyt fra Bibelen, fikk undertegnede tanker rundt dette. «Tilfeldighetene» ville ha det slik at disse tre kom sammen og snakket om sine hjertesaker. Ut av det kom Bibel, Bønn og Lovsang. Vi håper dette kan være en bærebjelke for vår kirke. Et samlingspunkt som handler om relasjonen mellom deg og Gud. Hvor alt er enkelt, og de ytre faktorene forhåpentligvis får mindre plass. Vi leser 15 minutter fra Bibelen, ber sammen og for hverandre og lovsynger Gud sammen. Samlingene gir også rikelig med rom til å dele hva enn det måtte være sammen i felleskap. Dette fordi vi ber og ønsker og se flere nådegaver i funksjon! Samtidig som ærlige vitnesbyrd skaper felleskap og tillit. Alle aldre er hjertelig velkomne, alltid hver onsdag i oddetallsuker fra 19:30 21:00! Layout/trykk: Synkron Media AS Martin Engamo Kasserer: Kjell Magne Gundersen. Åmdalsveien 8, 4715 Øvrebø Tlf: Kjell.Magne.Gundersen@byggma.no Når vi vurderer andre opp mot oss selv, er vi dømt til å mislykkes. For mens vi ser alt hos oss selv, ser vi i hovedsak det menneskene rundt oss ønsker at vi skal se. Og mens vi føler at vi selv mislykkes, ser vi det vellykkede hos menneskene rundt oss. Jeg tror mange har en følelse av at de «får ting til» i mindre grad enn menneskene rundt seg. Så gjør dette at vi, når vi møter andre, tar på oss masker. Det gjør at vi skjuler de områdene der vi selv er svake. Det gjør at vi smiler og sier «bra» når folk spør oss hvordan vi har det selv om det ikke er sant. Slik er vi, uten å tenke over det, med å heve standarden for menneskene rundt oss også. Det gjør at de også sitter igjen med inntrykket av at alle andre har det bra, at alle andre får ting til. Så ender vi opp med å ta på oss masker for å gi inntrykk av at ting står bra til, selv når vi egentlig sliter med noe av det samme. Det er selvsagt ikke slik at alle har like stor rett på sannheten. Det er gode grunner til å være selektive med hvem vi deler vårt innerste med. Likevel håper jeg vi kan være flinkere til å si noe annet enn «bra» og «greit» når folk spør oss hvordan vi har det. Og jeg håper vi sammen kan skape rom der det er mulig å være ærlig med livet, der man ikke trenger å bære masker. Her har vi også et stort forbilde. I Bibelen ser vi stadig at Gud møter svake mennesker med miskunn og barmhjertighet. En del av de mest rørende møtene i Bibelen er mellom Jesus og mennesker som ikke har hatt noe annet valg enn å kaste maskene. Det er tydelig at Gud har en særlig omsorg for oss når vi er svake, når vi ikke får ting til. Gud taler slik gjennom profeten Jesaja (57,15b): I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust. Guds omsorg for oss gjelder både når vi føler oss svake og motløse, men også når vi har gjort mot hans vilje. Vi trenger hans nåde og tilgivelse for hver eneste dag, men så er også Gud glad for å gi den! Dersom vi ønsker at Gud skal gjøre sitt verk i oss, er det på mange måter en forutsetning at vi kaster maska i møte med han. At vi slepper han til på de områdene vi kanskje helst vil holde skjult. Når Gud møter oss slik, er det også vår oppgave å møte hverandre slik. Å skape rom hvor det er greit å ikke få ting til, å ha det tungt og å slite. Dette gjelder på det personlige plan, men også i fellesskapene vi er en del av. Menigheten skal også være et slikt sted, et sted hvor det er greit å ikke mestre ting, et sted man kan komme til uten å måtte ta på seg en maske. Men det skal også være greit å ha det bra. Det skal være et sted for både latter og sorg. Vi må ha plass til hele liv, slik Gud tar imot oss med hele våre liv. Vi er godt tjent med å dele både gleder og sorger med hverandre. I Paulus sine brev til forskjellige menigheter minner han stadig om hvordan vi skal sette hverandre høyt og vise omsorg for hverandre. I Gal 6,2 skriver han: «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.» Vi er tjent med å oftere være ærlige med både godt og ondt, da gir vi også menneskene rundt oss mulighet til å følge Guds eksempel. Vi kan ta imot hverandre, akkurat slik vi er. Bankgiro: Sparebanken Pluss Johan Leirvik

3 En uforglemmelig tur til Kina påska 2018 Denne påska ble ski og hyttetur byttet ut med en uforglemmelig tur til Kina i forbindelse med 100-årsjubileim for Frikirkens oppstart med misjon i Ankang og utnevnelse av Johan Tidemann Johansen som æresborger av byen. Reisen var i regi av Silkeveien som har tatt oppfølgingen av Kina som misjonsfelt da Frikirken gikk over til å bli søsterkirke i Johan Tidemann Johansen og datteren Nora Margrete Gimse var reiseledere, et fantastisk par med sin kjennskap til Kina og språket. Fra Hægeland reiste fire blad Godtfredsen, Kari Irene og Stein og Karin Helene og Finn. Vi var 39 deltagere i alderen 10 til 83 år der Johan, søsteren Ruth Hedvig Hasselgård og Normann Lian var hovedpersoner da de var tre misjonærbarn som vokste opp i Ankang på tallet. Vi fikk også bli kjent med deres familier som var representert på reisen. Timingen for besøket var spesiell. Vi fikk innsyn i noe vi ikke har vært klar over, den spesielle situasjonen for kirkene framover. Det kommunistiske partiet skal fra nå av ha direkte oppsyn med det religiøse området i Kina. Det er en markert endring Ruth Hasselgård og Johan Tidemann Johansen med kona Kari og deres barn og barnebarn. fra praksis de siste 50 årene. Man vet ikke hvordan dette vil slå ut. En annen endring er at man må søke om tillatelse for å ha organiserte forsamlinger der mer enn 5 møtes. En særregel ble innført i Beijing under partikongressen i mars; ikke tillat med flere enn 10 utlendinger på kaféer og puber. Noen dager etter at vi kom hjem, fikk vi høre at det er blitt forbudt å selge bibler på nett i Kina. Det er all grunn til å be for våre søsken i dette store landet. Palmehelga feiret vi i Beijing. Vi var som turister flest en tur oppe på den 600 mil lange kinesiske mur, ved Den Himmelske fredsplassen, Himmeltempelet og Den forbudte by. En tur innom en silkefabrikk og silkemarkedet var veldig gøy for kjøpelystne nordmenn og mange av oss kom hjem med silkedyner og annet fint. Vi fikk smake på den typisk kinesiske mat som for eksempel Peking and og 18 retters dumpling middag, og spiseskikken med pinner måtte vi fort venne oss til. Men det som gjorde mest inntrykk i Beijing, var nok gudstjeneste i Feng Tai kirken på palmesøndag. Vi ble mottatt av direktøren for internasjonale forbindelser i Beijings kristne råd. Han tok imot oss som gamle venner, og takket for relasjonen til Johan og Nora gjennom flere tiår. På gudstjenesten viftet vi alle med palmegreiner da barnekoret og menighetskoret toget inn i hvite kapper. En yngre pastor talte om å få bære Jesus inn til mennesker, og få del i den æren han får, slik som det uerfarne og unge eselet fikk bære Jesus inn i Jerusalem. Myndighetene i Beijing la til rette for og betalte for byggingen av den store kirken til sommer-ol i Dette er en livskraftig menighet som har vært i kontinuerlig vekst siden 80-tallet. 4 gudstjenester (3 på kinesisk, 1 på engelsk) med til sammen minst 4000 mennesker hver søndag. 500 barn i søndagsskolen med 30 søndagsskolelærere. Hovedpastor Zhang i 70-årene har ledet menighetens arbeid fra den spede starten på 80-tallet, og leder en stab som har 6 andre pastorer + andre medarbeidere. De har sammen ansvar for denne menigheten samt 2 andre store menigheter med personer, samt 100 husmenigheter og husfellesskap i Beijing. Dermed er opplæring og oppfølging av ulønnede evangelister og ledere en hovedprioritet for pastorene. Menighetsbladet som distribueres i nabolaget, blir også sendt til alle husmenighetene og husfellesskapene som hjelp til forkynnelse lokalt. Hva har ført til denne veksten? Å følge Den Hellige Ånds ledelse, svarer pastor Zhang. Ingen utfordringer? Jo, mange. En av de største; å få alle lekfolk i tjeneste. Drømmen er at alle har en tjeneste, og at alt som skal bli gjort, har noen til å gjøre det. Samlivskurset «Å bli ett» som Nora Margareth har undervist om i Kina, er i bruk i menigheten. 400 par har fått opplæring før vigsel av en av kirkens medarbeidere. Bibellesning er sentralt i menigheten, og nylig satte de i gang bibelskriverprosjekt. Som menighet håndskriver de en stor bibel, og som enkeltpersoner skriver flere bibelen i mindre bøker. - Det du skriver, får du et nærere forhold til enn det du leser, sier Zhang. Den generøse menigheten leide buss for oss denne dagen, gav oss god lunsj og forfriskninger og en gave til hver av oss, samt guidet oss på Himmeltempelet på ettermiddagen. De neste dagen tilbragte vi i Xi an, Barnekoret feier palmesøndag den gamle keiserhovedstaden. For å komme dit, kjørte vi med lyntog som var oppe i en fart an 308 km/t. Det var en behagelig opplevelse der vi fikk se kinesisk natur og fikk en god lunsj. Også i Xi an fikk vi være turister og besøkte terrakottafigurene, steintavlemuseet med steinen som viser at kristendommen kom til Kina på 600-tallet, sykle på bymuren og gå gjennom det muslimske kvartalet der vi kunne handle både snaks, silke, vesker og andre rariteter. I Xi an fikk vi møte kristne ledere fra Gansu provinsen. Der har flere husmenigheter fått beskjed om å stenge/slutte å møtes. Vi ble nektet innreise som gruppe til Gansu. Dermed kom kristne ledere fra Gansu til Xi an for å møte oss i stedet. De brakte med seg et alvor. Som lederen for det kristne rådet i provinsen sa: - Vi går inn i påskeuken da Jesus måtte lide og dø for verden. Jeg har forberedt mine medarbeidere på at vi kanskje går inn i en vanskeligere tid som kirke i Kina, og har bedt dem være klar over sin rolle og om de er villige til å lide. Hun presiserte at aller viktigst er det å tjene Herren i dag, leve i dag og vite hva vi driver med; vi er først og fremst hyrder og ledere for flokken. En av dagene fikk vi besøke bibelskolen i Xi an som har 148 studenter. Skolen er nå 30 år og arbeider med å bli høyskole og har konkrete planer for å bygge nytt og større for å få plass til studenter. Rektor Wang Hong er en pådriver for etterutdanning for sine 12 fulltidslærere og 12 deltidslærere, og det har vært minimal utskifting av stab ved skolen. Frikirken har tidligere gitt støtte til videreutdanningen. Lærerne underviser på skolen i ukedagene, og forkynner i de mange menighetene i distriktet på søndagene. De holder også 3 ukers bibelkurs i distriktene. Et annet mål rektor Wang har, er at elevene ved skolen skal få et misjonssinn: - For 100 år siden beveget Den Hellige Ånd norske hjerter for å dra til Kina. Vi tror at Gud vil bevege våre hjerter for å ta evangeliet videre i Kina. - For år siden kom mange misjonærer fra Norge til Kina, og de fleste av oss her er resultater av det. Nå vil vi ta stafettpinnen videre og bringe evangeliet videre, sa den unge bibelskolestudenten Duan Yungle som arrangerte teambuilding med de norske ungdommene med fokus på Samarbeid (gå sammen, knyttet til hverandre) og Gi det videre til neste generasjon og til nye mennesker (overføre bordtennisballen til neste i rekken uten å miste den). Selve påskehelga tilbragte vi i Ankang der vi var med på feiring av 100 års jubileet og utnevnelse av Johan til æresborger. Vi fikk oppleve varme relasjoner med røtter langt tilbake, generøsitet og åpning inn i tidligere stengte områder. Her ble det også bydd på turistopplevelse med båttur på Hahnelven, landsbyer, dragedans og gourmetmåltider. Reisen til Ankang i buss gjennom fjellene ble en misjonshistorisk reise der Johan tok oss med fra Frikirkens bestemmelse om et eget arbeid i Kina i 1914, Sommernes første møte med Ankang i 1918, Frikirkens misjonærer og arbeid fram til Søster Ruth Hedvig Hasselgård fortalte fra sin oppvekst, og Normann Lian leste fra sin mors dagbok. Ved bygrensen til Ankang ble vi møtt med store blomsteroppsatser fra kirkeledelse, politisk, kultur og religiøs ledelse i Ankang. Fra dette øyeblikket og til vi forlot byen 3 dager seinere, ble vi fotfulgt av fotografer Normann Lian sammen med kona Kirsten med kameraer og filmkameraer. Hotellet hadde stort banner over hele framsiden der pastor Johansen ble ønsket velkommen og gratulert som æresborger. Liknende bannere møtte vi siden på utsiden av alle kirkene vi besøkte i distriktet, på en av bussene og også på et stort restaurantområde. Den lange relasjonen familien Johansen har til Ankang har hatt stor betydning både for kirkene og for byen. Johans nærmere 70 turer til Kina siden 80-tallet har næret de gode relasjonene og åpnet dører for menighetene lokalt og regionalt. Myndighetene var verter på store middager og fulgte reisefølget på arbeidsdager og fridager. Utnevnelsen av Johan som æresborger av Ankang ble holdt på bymuseet. Tidligere er han utnevnt som ambassadør for kulturutveksling i byen. I sin tale takket lederen for museet for Johans vedvarende kjærlighet til landet, og han takket alle misjonærene som hadde gitt av sin tid; - Må vårt vennskap vedvare og vokse. Etter utnevnelsen og taler til Johan, overrakte Anne Marie Topland på vegne av Frikirken museet og byarkivet de historiske skjøtene til eiendommene Frikirken kjøpte de 31 årene vi var i Kina, og mappen med år gamle brev og kvitteringer fra China Inland Mission. Reisefølget fikk omvisning på museet, fikk se filmen som er laget på bakgrunn av Frikirkens gamle filmruller og så utstillingen 4 5

4 av misjonærenes eiendeler og bilder fra årene. Nåværende og tidligere ordførere og partileder i Ankang holdt middag en kveld for Johan med familie, og staben i den religiøse etaten med leder Qiu, inviterte til middag en annen kveld. I Østen er måltidsfellesskap og relasjoner bygd over tid svært viktig. Siden det var påske, hadde menigheten i Ankang 3 dagers påskemøter der medarbeidere og troende fra distriktet også kom sammen. Nora og Johan underviste begge for fullsatt kirke Langfredag morgen. 1.påskedag var vi med på morgengudstjenesten der menighetskoret under ledelse av pastor Sun sang om at Gud blir æret i midtens rike av de 56 stammer med gul hud, og nestleder i Shaanxi kristne råd, Wei Lemin talte om Jesus oppstandelse som et faktum. Jesus lever, og vitnesbyrdet er den tomme graven, kirkens historie og ditt og mitt vitnesbyrd gjennom ånden som lever i oss. Og dette vitnesbyrdet skal vi dele i hverdagen og bringe tilbake også til Norge. Neste gudstjeneste var dåps- og nattverdgudstjeneste. Pastor Tsuei talte om å bli begravet med Kristus, oppstå med Kristus og bli et nytt menneske, få et nytt liv og leve dette nye livet slik at vi likner vår Far. 27 dåpskandidater bekreftet at de trodde på den treenige Gud, og knelte ved døpefonten. Nattverden ble delt ut, et brød ble delt i mange biter, og vi fikk alle del i det samme brødet. En sterk erfaring av å høre sammen som en verdensvid kirke. Etter lunsj var det årsmarkering for Frikirkens misjon i Ankang. Johan delte fra misjonshistorien, og pastor Tsuei og medarbeiderne lot oss få et innblikk i menighetens nåværende arbeid gjennom barnas dans, ungdommenes drama og dans og menighetskorets oppvisning, sang og dans. En annen menighet frikirken etablerte i sin misjonstid, var Hengkou menighet. Denne menigheten lå brakk i mange av de vanskelige årene, og har nå fått tilbake eiendommen og arbeidet vokser. Vi fikk servering i kirkesalen, fikk overbringe hilsen, sang og ble vist rundt på menighetens område samt i byen. Forbindelsene Johan har, åpnet veien for oss inn i områder knapt noen utlending har vært siden Kina ble stengt, og som kirkeledelsen ikke hadde besøkt før nå. Vi fikk reise på den vakre Vi ble tatt imot med kjærlighet overalt der vi kom Hahnelven, og dro med politieskorte opp til menigheten i Lyguan. De gav oss det beste de kunne; et herremåltid med 8 retter av lokalsamfunnets grønnsaker, fisk og kjøtt. På svært dårlige veier tok bussen oss med til den tidligere så flomutsatte byen Sohe der kirken var blitt gjenåpnet i Vi møtte kristne som hadde kommet til tro mens misjonærene ennå var i landet. Her besøkte vi også et buddhisttempel. På denne reisen var både de religiøse myndighetene i området, journalister og kirkeledelse med oss. Vår dyktige guide i Xi an og Ankang holdt en hilsen til oss de siste 15 minuttene før vi ankom flyplassen for hjemreisen. - Jeg trodde dere var et vanlig reisefølge. Lite ante jeg hva jeg skulle få oppleve. Jeg har aldri vært i kirker før. Dere og menighetene dere har besøkt har vist meg en kjærlighet og generøsitet jeg aldri har opplevd tidligere. Vi kinesere har god økonomi nå. Vi har penger, men det er også alt vi har. Vi kjenner på en tomhet, og vi trenger dette dere har. Av dere har jeg lært hva det vil si å elske og vise vennlighet. Og denne historien, om de langstrakte relasjonene mellom Norge og Ankang, og denne reisen hjem til barndommens by må bare filmatiseres! Han hadde underveis flere ganger om dagen lagt ut bilder, notater og videoklipp fra sine opplevelser på sosiale medier, og vennene hans bekreftet at dette var helt spesielt. Han avsluttet med å synge sin selvskrevne tekst til melodien «Navnet Jesus» som han hadde hørt oss synge ved to anledninger. Sangen var en hilsen om å vende hjem til Ankang i kirsebærblomstringen. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av egne erfaringer og først og fremst Anne Mari Schiager Toplands rapport til synodestyret i Frikirken. Det var en helt spesiell opplevelse å få være med på denne reisen og jeg er så takknemlig for å ha fått lov til det, for å ha fått se hvordan norske misjonærers innsats har ført til levende kristne menigheters arbeid i Kina. Så har det også vært en fin opplevelse å bli kjent med Johan Tidemann Johansen og hans familie og oppleve deres kjærlighet til det kinesiske folk. Karin Helene Godtfredsen MNMenighetsnytt JUNIORTUR Juniorturen til Havglimt gikk av stabelen mai. Her fikk deltagerne prøve seg på mange forskjellige aktiviteter. Det var volleyballturnering, sporlek der deltagerne også fikk prøvd seg på å ro, grottetur, fisking og underholdningskveld. På lørdag var det andakt v/ Johan og det var vitnemøte på kvelden. KONSERT RETT KURS Lørdag 14. april var det konsert med Rett Kurs. Det var fult hus og fantastisk stemning. Vi fikk høre sang og vitnesbyrd om hverandre. En flott kveld der alle generasjoner var samlet. MINIKONSERT ANGELOS Onsdag 9. mai arrangerte Angelos minikonsert for familie og venner. Salen var nesten full og jentene framførte dansene sine med stor innlevelse! Anne Lill fortalte litt om barn i Latvia, og om Tabitasenteret som teamet fra menigheten skal besøke i juni. Det kom inn flere tusen i kollekt som skal brukes til å glede barna ved senteret. Tusen takk til Angelosjentene og lederne for all glede dere sprer! Fra Hægeland Frikirke KONFIRMASJON 29. april var konfirmasjonstida over for Omid Dadfar, Ina Hægeland, Simon Aasen, Maria Syvertsen og Vegar Syvertsen. Gratulerer! Marte Hægeland og Johan Leirvik var ledere fra Hægeland. Vi takker for året! ETTÅRINGER PÅ PLAKATEN Fasteaksjon Team Estland/Latvia 23.juni-1.juli 57 store og små fra Hægeland og andre bygder klare for misjonsoppdrag! Vær gjerne med og be. Følg oss på Hægeland Frikirkes facebook-side. «Lovsang på låven» Online arrangerer igjen lovsang på låven hos Anne Lill og Thomas Aasen, lørdag 16. juni kl Marie Hognestad leder lovsangen. ALLE er hjertelig velkomne! Bibelgrupper Det er ledige plasser i bibelgruppene! Ta kontakt med Anne Lill dersom du ønsker å være med! ( ) Fellesskapstur til Soltrand Vi reiser til Solstrand på fellesskapstur igjen! august. Du er hjertelig velkommen til å bli med! Fra høsten kommer Mari Ropstad Ausland og Kjetil Hægeland til å være ettåringer i deltid i menigheten. De skal særlig gå inn i ungdomsarbeidet i menigheten, men kommer også til å ha andre oppgaver. Vi gleder oss over at Mari og Kjetil ønsker å gå inn i denne tjenesten. 6 7

5 PROGRAM HÆGELAND FRIKIRKE PROGRAM ØVREBØ FRIKIRKE JUNI/JULI Kollekt i Juni/Juli: Tabitasenteret i Latvia Eldste: Gunnar Hægeland Diakon: Ole Jakob Åsland Søn. 3 kl Gudstjeneste m/søndagsskole Man. 4 kl Kvinneforening Man. 4 kl Felles Bønnemøte m.huset Søn. 10 kl Felles Storsamling for alle generasjoner! Man. 11 kl Bønnemøte Søn. 17 kl Nattverdgudstjeneste m/ søndagsskole Man. 19 kl Bønnemøte Fre. 22 til søn. 1 juli. Teamtur Estland/Latvia Søn. 1.Juli kl Nattverdgudstjeneste AUGUST Eldste: Svein Tellef Skarpengland Diakon: Erik Langeland Man. 6. Kl Kvinneforening Søn. 12 kl Kveldsgudstjeneste Estlandsgjengen har ansvar Lør 18 kl ONLINE KICKOFF Søn. 19 kl Gudstjeneste Man. 20 kl Bønnemøte FELLESKAPSTUR 24 TIL 26 AUGUST. SOLSTRAND Man. 27 kl Bønnemøte Ons. 29 kl Angelos øver - oppstart SEPTEMBER Eldste: Dag Øyvind Godtfredsen Diakon: Rune Omestad Lør 1 Juniortur Høyt og lavt Søn 2 kl Gudstjeneste Tale M. Braseth Man. 3 kl Kvinneforening i Frikirken Man. 3 kl Gutteforening Man. 3 kl Felles bønnemøte i Frikirken Søn. 9 kl Generasjonsgudstjeneste Man. 10 kl Bønnemøte Ons. 12 kl Angelos øver Ons. 12 Kl Bibeltime Fre. 14 kl Junior Søn. 16 kl Active Focus Gudstjeneste i Øvrebøhallen! Man. 17 kl Gutteforening Man. 17 kl Bønnemøte Tor 20 - søn 23 Møtehelg med Oddvar Hestad Søn. 23 kl Gudstjeneste Tale O. Hestad Man. 24 kl Bønnemøte Ons. 26 kl Angelos øver Fre 28 Kl Junior Med forbehold om endring Følg oss på facebook eller vår nettsideside. JUNI Fredag 1. Kl Junior Kl Ung Voksen Søndag 3. Kl Gudstjeneste. Skattekista. Nattverd. Mandag 4. Kl Bønnetimen Torsdag 7. Kl Guttegruppa Lørdag 9. Kl Focus Søndag 10. Kl Sommeravslutning på Loland Ta med grillmat. Mandag 11. Kl Bønnetimen Torsdag 14. Kl Guttegruppa Fredag 15. Kl Junior Søndag 17. Kl Super-møte, barnekoret. Mandag 18. Kl Bønnetimen Torsdag 21. Kl Guttegruppa Søndag 24. Kl Kveldsmøte JULI I sommer viser vi til programmet for Kristiansand Feriesenter, Dvergsnestangen eller andre tilsvarende tilbud. AUGUST Mandag 6. Kl Bønnetimen Torsdag 7. Kl Guttegruppa Søndag 12. Kl Gudstjeneste. Skattekista. Dåp. Mandag 13. Kl Bønnetimen Torsdag 16. Kl Guttegruppa Søndag 19. Kl Konfirmasjonsgudstjeneste 1 Kl Konfirmasjonsgudstjeneste 2 Mandag 20. Kl Bønnetimen Torsdag 23. Kl Guttegruppa Fredag 24. Kl Junior Lørdag 25. Kl 12.00? Kl Kick-off / Menighetsutflukt Focus Søndag 26. Kl Familiegudstjeneste. Nattverd Mandag 27. Kl Formiddagstreff Kl Bønnetimen Torsdag 30. Kl Mannsmøte SEPTEMBER Søndag 2. Kl Gudstjeneste. Nattverd. Skattekista Mandag 3. Kl Bønnetimen Torsdag 6. Kl Guttegruppa Fredag 7. Kl Junior Kl Ung Voksen Lørdag 8. Kl Focus Søndag 9. Kl Gudstjeneste. Skattekista Mandag 10. Kl Bønnetimen Torsdag 13. Kl Guttegruppa Fredag 14.- søndag Active Focus Søndag 16. Kl Gudstjeneste i Øvrebøhallen. Mandag 17. Kl Bønnetimen Torsdag 20. Kl Guttegruppa Fredag 21. Kl Junior Lørdag 22. Kl Fokus Søndag 23. Kl Gudstjeneste. Skattekista Mandag 24. Kl Formiddagstreff Kl Bønnetimen Torsdag 27. Kl Mannsmøte Søndag 30. Kl Familiegudstjeneste. Barnekoret. Med forbehold om endringer. Se nettside for oppdatert info. 8 9

6 MNMenighetsnytt Fra Øvrebø Frikirke DÅP / FAMILIEGUDSTJENESTE MEDLEMMER 8. april hadde vi den glede å feire dåpen til Gabriel Sørheim. Og det på en familiegudstjeneste, med barnekoret og full pakke. Det ble en skikkelig festgudstjeneste. Og vi ønsker familien til lykke og står sammen med dere i dette oppdraget. Denne våren har vi tatt i mot familien Slettedal (mor, far og to barn) og Arne Øvland som medlemmer. Dere er alle hjertelig velkomne og vi ser fram til å kunne tjene Gud, menigheten og bygda i lag med dere. KIRKEMIDDAG OG KOM OG SPIS! Det ble 13. mai arrangert kirkemiddag etter en gudstjeneste. Dette var etter et forslag fra en av de som synes det er kjekt å kunne stå på kjøkkenet. Hun fikk med seg noen til og så var det gjort. Og vi ble en god gjeng, så dette var gøy. Vi håper at dette er noe vi kan få til å gjøre flere ganger. Mer informasjon kommer. Kom og Spis forsetter som før, med middag på onsdager de gangene det blir. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om datoene til høsten etter hvert. VIDERE ANSETTELSE AV KATRINE Menigheten har valgt å fornye engasjementet til Katrine Hægeland. Hun er tilbudt og har sagt ja til en 25 % stilling inn mot ulike deler av barne- og ungdomsarbeidet. Vi holder på å se på innholdet i stillinga hennes nå og vil ha det klart til oppstart på høsten. En stor del av stillinga hennes vil fremdeles gå med i konfirmasjonsarbeidet. LATVIA-TUREN Latvia- turen er i rute og vi vil komme tilbake med stoff fra den etter den er gjennomført. I år er det bare ungdommene som reiser, med ledere. Vi fikk ikke til å få med noen familier, men gjengen er gira og de gleder seg til turen. Skulle det være noen som tenker at dette kunne vært spennende å være med på, ta kontakt med Øyvind Tonheim eller Charlotte Engamo over sommeren for en prat. KICK-OFF TIL HØSTEN I og med at det ikke blir ordinær menighetstur til høsten har vi bestemt oss for å arrangere Kick-off for semesteret med en menighetsutflukt lørdag den 25. aug. Dette vil på en eller annen måte skje i samråd med Focus da de har oppstart for arbeidet sitt denne dagen. Vi håper mange vil ha anledning til å være med og vil komme tilbake med nærmere opplysninger om tid og sted etter hvert. BANGLADESH-TEAMET Det jobbes med muligheten for å få til en ny Bangladestur våren Nærmere informasjon vil følge senere. NYTT KONFIRMANT-ÅR Vi starter opp med nytt konfirmant-kull i overgangen mellom august og september. Ta kontakt med kontoret / pastoren dersom du har spørsmål eller ønsker mer informasjon. TROSOPPLÆRING, SØNDAGSSKOLE, UNGDOMSARBEID, SMÅGRUPPER MM. Fra høsten av vil vi jobbe med materiell hentet fra Awana, Norge. De arbeider med å oversette og fornorske trosopplæringsmateriell for menigheter, til bruk fra barna er 2-18 år. I løpet av en fireårssyklus legger en opptil at en skal ha vært gjennom store deler av Bibelen, og arbeidet i de ulike aldersgruppene vil være bygd opp på samme måte og vil bygge på hverandre. Fra høsten av vil vi ta dette materielle i bruk i Skattekista, til Tweens a, inn i konfirmant-arbeidet og i smågruppene/ bibelgruppene for ungdommer. Opplegget er gjennomarbeida og godt, og vi håper at det kan bli enkelt å tenke seg med som leder på ulike måter og nivå. Har dere spørsmål, kontakt Øyvind Tonheim. GUDSTJENESTE-TEAM Arbeidet med gudstjenesteteam fortsetter og vi er takknemlige for den gjengen som arbeider med det. Målet er å få flere engasjert inn i det gudstjenestelige arbeidet. Gudstjenesten er menighetens arena for deltagelse, og vi ønsker at dette må vises igjen, både i form og innhold. En av måtene vi tenker å styrke dette på, er det med en tydeligere organisering og utvidelse av de teamene som pr nå har hatt ansvaret for gudstjenestene. Men også i hva og hvordan gudstjenestene gjennomføres. Vi er sammen om dette og vi trenger å tjene sammen for å få det til, uansett om det handler om arbeid for andre, om oss selv eller for Gud. Mårveien Vennesla - Tlf Mob Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: ww w.andas.no Vi forhandler benkeplater i heltre og laminat, som vi tilpasser på mål etter kundens ønske. Kjøkkenhetter og ventilator. Besøksadresse: Skarpengland Postboks Øvrebø Tlf Faks Hjemmeside: E.post: post@okp.as Vidar Flystveit Tlf Evje Døgnvakt: / Snefrid og Einar Dale Magne Kjetså DESIGN TRYKK DIGITALPRINT STORFORMAT ASLAUG STEEN galleri og rammeverksted Lolandsv. 23, 4715 Øvrebø Mobil aslaug.steen@online.no For annen informasjon, se nettside, facebook eller kom på gudstjenester Der vil det meste bli løfta fram.

7 Marianne B. Jacobsen, Marie Topland, Ruth Kari Topland, Ingebjørg Mikaelsen, Julie Topland, Knut Ola Topland, Nathan Mikaelsen, Karen Topland. Campingleir i mai Glimt fra Japan Når jeg skriver dette, er det under en uke til jeg drar til Norge for sommeren. Den siste uka i Japan er full av besøk og mange ting som skjer. Fire kvelder på rad skal jeg ha forskjellige folk til middag. Den fjerde kvelden kommer det personer til kakebaking og middag hvor alle tar med seg litt hver. Ei som kommer med sine to barn er kristen, mens de andre er ikke kristne. Å invitere folk hjem til lunsj, middag eller kaffe/te er en del av hverdagen til meg og de andre Frikirke misjonærene jeg jobber sammen med. Ved å spise sammen bygger man vennskap og relasjoner og i disse relasjonene ønsker vi å fortelle om Jesus, disippelgjøre og danne et nettverk med huskirker. For mange japanere er det flere hindringer og fordommer å skulle inn i en tradisjonell kirke. Etter vi flyttet til Nagoya for litt over tre år siden, opplevde vi at Gud ville vi skulle tenke nytt. Fokusere på hjemmene og bruke det som et sted for kirke og samlinger. Tradisjonelt tenker mange i Japan at det er kun pastoren som kan lede mennesker til Jesus eller som kan undervise Bibelen. Men vi ønsker å trene japanere til å kunne fortelle om Jesus til sin familie og sine venner og at de kan lede huskirker selv. Så kan vi misjonærene være med å utruste, veilede og oppmuntre. Hvis japanere forstår at de kan gjøre dette selv, vil Guds rike vokse mye fortere enn hvis det er bare pastorer og misjonærer som kan lede mennesker til Jesus. Vi har flere verktøy som vi bruker og vi ønsker de skal være så enkle som mulig slik at det er enkelt å lære videre til nye. Hvordan ha bibelstudier, hvordan fortelle vitnesbyrdet ditt, hva gjør man når noen tar imot Jesus? Bortsett fra å ha mye besøk, gjør vi også andre ting, og jeg vil spesielt dele to ting. I januar tok vi over matutdelingen for hjemløse i Nagoya. I flere år har et ektepar hvor han er amerikaner og hun japaner hatt ansvaret og vi har hjulpet til. Etter nyttår flyttet de til USA og vi ble spurt om å ta over. Vi samles to lørdager i måneden i en park i sentrum av Nagoya. Først er det en kort gudstjeneste, med sang, bønn og tale. Etterpå får alle en japansk matboks (obento) med ris, kjøtt eller fisk og litt grønnsaker. Ofte kommer ei dame med varm suppe til alle. En gang i måneden feirer vi bursdag med sang og muffins og de som har bursdag får en ekstra obento. Nå er det andre året Øvrebø Frikirke har støttet dette arbeidet økonomisk slik at vi kan kjøpe all maten. Vi er veldig takknemlig for støtten! Sist gang på matutdelingen ble en av mennene døpt, han har kommet flere ganger, tror på Jesus og har hatt et ønske om å bli døpt. Han er alvorlig syk og ønsket å bli døpt før det er for seint. Nathan hadde noen forberedelser og døpte han med flere av de andre som pleier å komme og frivillige tilstede. Leir i februar i begynnelsen av mai hadde vi campingleir med ca. like mange og noen kom på begge leirene. Det fine er at det er ikke vi som inviterer alle, men folk inviterer sine venner. På leiren i mai hadde vi også besøk av Børge Greåker og Nicolai Puntervold fra FSK speideren som hadde diverse speideraktivteter for barn og voksne. Veldig populært og spesielt å få lov til å spikke med kniv! Det er noe veldig fint å kunne være sammen over flere dager, spise sammen, sitte rundt leirbålet, gjøre aktiviteter osv. Leve liv sammen, og da kommer gode samtaler om tro og liv! På disse leirene bygges vennskap på en spesiell måte og folk opplever at de hører til, noe som er viktig på veien til tro. Marianne Jakobsen Forbønn etter dåpen Dåp på matutdelingen Det siste halvåret har vi satset mer på å arrangere leir. Først familieleir i februar med til sammen ca. 45 personer på et leirsted en time unna der vi bor. Vi var en god blanding av både kristne og ikke-kristne. Det var mest familier, men også noen som kom alene. Og 12 13

8 Oss mennesker imellom Hva gjør man når man kjenner at Gud minner deg på noen? Du kjenner ikke personen personlig, men får ikke fred.. Jo da inviterer man personen på en kaffekopp! - Inn i stua mi kommer ei dame med mye på hjertet. Ei dame som viser kjærlighet og åpenhet i måten hun er på. Vi må begynne med starten: Ellen vokste opp med foreldre og en søskenflokk på 4. Hun forteller at barndommen var veldig god. Det var trygt og godt, vi hadde det åpent hjemme og vi kunne snakke om alt. Foreldrene stilte opp på alle måter. Alle forutsetninger lå til rette for at Ellen skulle klare seg bra. Men hun kjente tidlig på at noe ikke var hel greit. Hun slet med lese- og skrive vansker og hadde problemer med å konsentrere seg. I timene handlet det mest om å se på klokka og vente på friminutt. I ettertid kan man nok se at dette kanskje skyldes en udiagnostisert ADHD? På den tiden var ikke dette noe som ble tatt på alvor og hun fikk ikke den hjelpa og oppfølginga hun skulle hatt. Ellen kjente på en indre uro. Hun var ei jente som var sosial, godt likt og hadde mange venner. Derfor var det ikke lett å se at hun slet. Men hun slet med dårlig selvbilde og tanker om at hun ikke var god nok. Tanker som Hva er det som er galt med meg? dukket ofte opp. Hun kjente seg deprimert, men fullførte skole og hadde en god ungdomstid. Faren til Ellen døde nå i vinter, etter lang tids sykdom. Det har vært en tøff periode for hele familien, men hun sitter igjen med så mange gode minner. Om den trygge gode pappaen, som snakket rett fra levra. Pappaen som snakket om Jesus og som var opptatt av om alle sine var med på himmelveien. I stua mi sitter ei dame som har hatt noen tøffe tak i livet. Hun opplever å bli enke 29 år gammel. Mannen dør, på vei til jobb, i en møteulykke med en lastebil. Mopeden han kjører får problemer. Vitner til ulykken sier de så han bøyde seg ned og prøve å ordne noe med tanken, istedenfor å kjøre ut til siden... Så smeller det! Tragedien er et faktum. Ellen sitter igjen med dattera på 13 mnd. Sjokket og sorgen er stor! Men hun bestemmer seg for å ta seg sammen. Hun har ei datter å ta seg av og hun vet hun må videre i livet. Hun starter egen bedrift, et konditori. Bor langt unna foreldre og venner, og hun får aldri bearbeidet sorgen og sjokket som hun burde. Hun er sta og vil klare å komme videre uten hjelp. Men livet blir vanskelig og etterhvert for tøft å takle. Hun prøver å rømme fra følelsene og livets realitet. Hun fester og drikker. Depresjon kommer tilbake med alt det innebærer. Du er ikke verd noe, Du er ikke god nok. Alt er mørkt, hun ser ikke lys i tunnelen og handler og tenker ikke rasjonelt. Da hun til slutt når bunnen og føler at livet blir for tungt å bære, er hun sekunder fra å kjøre i fjellveggen. Da viser Gud henne et bilde av datteren. Dette blir redningen og vendepunktet. Hun blir dagpasient i psykiatrien og lærer seg å se at kroppen har en evne til å legge lokk på alt det vonde og vanskelige. Alt som blir tiet om, fylles opp i ryggsekken. Men hun klarer å stable seg på beina og hun tar det vonde fra bunnen av, som hun selv sier. Det forandrer livet hennes. Hun blir frigjort, sier hun. I denne tiden møter hun Svein Erik. De gifter seg og får tvillinger sammen. Men utfordringene står fortsatt i kø. Vegar, sønnen deres får tidlig merke livets vanskeligheter. Han har arvet farens hudfarge og det er ikke alltid lett å være annerledes. Han har ADHD og får diagnosen Diabetes på barneskolen. Ellen roser lærerne- de stilte opp på alle måter! For ca. 3 år siden holdt det på å gå helt galt med Vegar. Han fikk insulinsjokk hjemme i senga. Hun husker panikken og fortvilelsen over å finne sønnen livløs. Alle foreldres mareritt. Sprøyta med glucagon lå klar, men da den skulle settes, gikk den istykker. Alt håp var ute. Han er allerede på vei inn i døden. Hva gjør man da som mor? Adrenalinet pumper, du tenker ikke klart og du kjenner desperasjonen komme! Ellen og de to andre døtrene gjør det eneste de kan i en slik situasjon. De roper sin fortvilelse til Gud om å redde den kjæreste de har. Og på mirakuløst vis grep Gud inn. Han reddet Vegar. Et under skjedde på soverommet den morgenen! I dag er Vegar en flott gutt, på vei inn i ungdomstiden, med gode venner på ungdomskolen. I mange år deler ikke mannen hennes Svein Erik, hennes livssyn og tro, noe de alle i hjemmet får merke. Det er tungt og vanskelig. Ellen ber for ham i mange år. Etterhvert begynner han å kjenne på åndskampen, og etter lang tid tar han imot Jesus mens han er på jobb. Ellen glemmer aldri den nye mannen som kom hjem fra arbeid. Hele han var forandret. Han hadde fått se Jesus! Man trenger ikke snakke lenge med Ellen, før man merker at det er noe spesielt med henne. Man merker det på måten hun brenner for andre mennesker, spesielt for de som har det vanskelig og sliter. Ellen blir ofte minnet på ting hun skal gjøre eller si. Og hun sier Gud gir henne drømmer og syner. For en stund tilbake fikk hun en drøm der budskapet var at det er så viktig med godt og riktig lederskap. Det er så fort å bli villedet. Spesielt av de som står som forbilder. Derfor må vi tørre å stå med Jesus, holde oss tett inntil han. Da vil barn og unge få se den rette veien. Det er viktig å lytte og ikke føre andre til fall, gjennom våre liv sier Ellen. Det siste synet hun fikk, vil hun også dele med oss Jeg ser frelse og fornyelse over Hægeland. Gud vil jobbe med mennesker og gi nytt liv. Ellen føler sterkt at hun skal være et redskap for Gud. Hun ønsker å formidle viktigheten av å være tydelige foreldre som viser barn den rette vei gjennom selv å leve nær til Gud. Jeg brenner for at alle skal få se Jesus. Han elsker oss alle, akkurat slik som vi er. Jeg faller og snubler gang på gang. Men Han reiser meg igjen og igjen! Når det stormer som verst, er min trygghet hos Ham. Bibelversene om jenta som blir grepet i hor er blitt viktig for Ellen. Johannes Takk Ellen, for kaffekoppen og samtalen vi fikk. -Gud har sagt at han elsker oss slik som vi er. Ikke på tross av, MEN på grunn av. TAKK Jesus! Ingunn Langeland Nepstad Annonsere i menighetsbladet? Ta kontakt med redaksjonen på s 2. Da hun til slutt når bunnen og føler at livet blir for tungt å bære, er hun sekunder fra å kjøre i fjellveggen. Da viser Gud henne et bilde av datteren. Dette blir redningen og vendepunktet.

9 Returadresse: Hægeland Frikirke Hægelandssletta Hægeland Ap.gj.1.8: Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende. Øvrebø menighet PASTOR Øyvind Tonheim Tlf. kontor: Mobil: Kontortid: Tirsdag: Mail: post@ovrebofrikirke.no Nettside: FORMANN I ELDSTERÅDET Roar Wikstøl Mobil: FORMANN I DIAKONIRÅDET Wenche Greibesland Mobil: MENIGHETENS KASSERER Helge Jacobsen Tlf: UTLEIE AV KIRKEN Wenche Greibesland Mobil: Hægeland menighet PASTOR Johan Leirvik Tlf. kontor Mobil: Kontortid: Onsdag Ellers etter avtale Mail: hegeland@frikirken.no Nettside: MENIGHETSARBEIDER Anne Lill Aasen Tlf.: Mail: annelill.frikirken@gmail.com FORMANN I ELDSTERÅDET Gunnar Hægeland Tlf: FORMANN I DIAKONIRÅDET Thorunn Aurebekk Tlf: MENIGHETENS KASSERER Sverre Slettedal Tlf.: