EKSAMEN I KR ETIKK I RELIGIONENE

Transkript

1 EKSAMEN I KR ETIKK I RELIGIONENE Del 1: Oppgave 1 I denne oppgaven skal jeg drøfte antagelsene bak, og forskjeller mellom, naturrettslige tilnærminger (natural law theory), guddommelige befalinger (divine command theory) og dydsetikk (virtue theory) i jødedommen. Klassisk henviser begrepet "naturrett" til bruken av fornuft for å analysere menneskets natur. Det ble først tatt i bruk av de gamle grekerne, og har en sentral plass i stoisismen. Naturrett handler om at det finnes visse lover bestemt av naturen, og ut i fra disse kan man trekke ut universelle, gjeldende verdier. Ut i fra disse verdiene kan man igjen finne en moral. Sagt på engelsk; man utleder en moral ut fra "intricate, ordered structures of being". Hver religion har sin oppfatning av hva naturloven er, og metafysikken (virkelighetsbildet) er en viktig del av naturloven. Jødedommen, som er den religionen jeg skal ta for meg i denne oppgaven, er en monoteistisk religion med røtter tilbake til de gamle israelittene. Jødedommen er ikke en religion man konverterer til (med noen unntak) - det er en religion en blir født i. En regnes som jøde hvis moren er jøde. I mer liberale jødiske retninger i USA kan man også regnes som jøde hvis faren er jødisk. Det kan altså se ut som jødedommen er en partikulær religion som kun appellerer til et bestemt folk, og det er det også i stor grad. Spørsmålet blir om det finnes noen universelle prinsipper, og hvorvidt ikke-jøder har tilgang til disse. Den Hebraiske Bibelen (heretter forkortet HB) forteller om Skapelsen og menneskenes opprinnelse. 1. Mosebok (Genesis) omhandler dermed hele menneskeheten, og her har mannen Noah en sentral plass. Han mottok 7 lover som skulle være gjeldende for alle mennesker. En av lovene var et krav - å danne et rettssystem i hver stat. En annen av lovene var å ikke drive urett skadeliggjøring av andre. I HB skiftes fokuset ril etter hvert å handle mer og mer om det hebraiske folket. 2. Mosebok (Exodus) - om flukten fra Egypt - er mye viktigere for jødene enn det 1. Mosebok er. Jødene var Guds utvalgte folk, og inngikk en bindende kontrakt med Yahweh. I HB fortelles det blant annet om Moses, som mottok De 10 Bud (Dekalogen). Og her peiler vi oss inn på neste tilnærming til moral i jødedommen: "divine command"-teorien, som er mye mer partikulær. "Divine Command" handler om å trekke moral ut i fra lover, om å lyde Guds befalinger, fordi det er det beste en kan gjøre for å bli et moralsk menneske. Om De 10 Bud kun gjelder for jødene eller forhele menneskeheten, er et omdiskutert spørsmål, men jeg vil hevde - og da særlig i et evolusjonsteoretisk perspektiv (men dette skal jeg ikke gå nærmere

2 inn på her) - at budene gjelder først og fremst for jødene. I tillegg mottok Moses ikke bare de 10 bud - han mottok en hel del med andre detaljerte instrukser. Disse har blitt tolket til 613 påbud og forbud. Verdiene av å følge disse er stor. Det er bedre (mer etisk) å følge lovene fordi det er Guds kommando enn av fri vilje. Stereotypen av den kalde, ulykkelige og ikke minst ufrie jøden som følger loven på grunn av en Gud som straffer og belønner må kanskje legges litt til side - en må i alle fall la være å generalisere. Og i praksis er det kun et fåtall av jødene som er ortodokse (det vil si; som følger alle reglene). Finnes det så en tilnærming til etikk som ikke handler om lov? Dydsetikken er et annet aspekt av etikk i jødedommen. Dydsetikk handler om å strekke seg etter et ideal, strebe etter å bli så lik det som mulig - hva kan jeg gjøre for å bli et så godt menneske som mulig? Aller først vil jeg si at Moses ikke bare mottok den skriftlige Torahen (lovene), som skulle være fast og uforanderlig - han mottok også den muntlige. Den muntlige Torahen skulle være skiftende og dynamisk, med stort rom for tolkning som skulle tilpasses ulike tider. I og med at verdien av å studere Torahen er så stor som den er, kunne man kanskje si at dette er en dyd som likevel ikke impliserer å følge innrammede, uforanderlige lover? Jeg lar det være med et spørsmålstegn. Kanskje viktigere er det i denne oppgaven å nevne hasidismen. Hasidismen er en spirituell retning innenfor jødedommen som kan sammenlignes med pinsemenigheten i kristendommen, eller sufismen i islam. Mer enn å følge lover og plikter legger de hasidistiske jødene større vekt på å strebe etter å bli som Gud. Kun Gud kan elske - Gud er kjærlighet - og først når en har blitt som Gud (så langt det er mulig), vil en kunne være i stand til å elske. Og når man har oppnådd denne "Gudslikheten", trenger man ikke lenger loven! Som en kort oppsummering vil jeg konkludere med å si at den viktigste tilnærmingen til etikk i jødedommen antageligvis er "divine command"-teorien, der det å følge lovene og å være lydig overfor Gud er det beste man kan gjøre for å være et moralsk menneske - det vil si, være en moralsk jøde. Budene gjelder som sagt kun overfor jøder, og vanlige mennesker kan være moralske ved å følge Noahs syv lover. En må likevel ikke glemme de andre tilnærmingene til moral, og ta i betraktning forskjellene mellom teori og praksis. Del 2: Oppgave 3 I denne oppgaven skal jeg sammenligne og vise forskjellene mellom noen av de måtene som muslimske og hinduistiske tilnærminger til etikk har blitt påvirket av utfordringene i moderniteten. Dette er et vidt og omfattende tema, og det er umulig å ta for seg alt i denne oppgaven. Jeg vil derfor snevre meg inn på noen aspekter. Jeg vil begynne med noen definisjoner for å klargjøre hva jeg skal fokusere på i denne oppgaven. Etikk er læren om hva som er rett og galt. Etikk handler om teorier, og hvordan en kan finne ut og vite hvordan en skal handle på en god måte. Hva du gjør i praksis, handler om moral. Hvordan skal etikk - som er generelt - møte religion - som er partikulært? Og hvordan skal hver partikulære religion møte universelle utfordringer uten at det ender i et "clash of civilizations"? Religion, kultur og etikk er nært knyttet sammen. Hva angår modernitet - det som foregår i nåtiden - er globalisering et viktig stikkord. En kan si at det i løpet av historien har vært tre globaliseringer. En (kanskje litt knotete) definisjon av globalisering kan være "den stadig økende og intensiveringen av utveksling av bl.a. mennesker, gods, arbeid, penger

3 og verdier". Skylden i den moderne globaliseringen har transport som fly, tog og båt, og ikke minst internett, som gjør at mennesker kan være linket sammen til enhver tid og utveksle de samme tingene. Det foregår en "uniformering" av verden, hvor vi blir mer og mer like, og får lik tilgang til ulike tankesett. Samtidig vil samfunn i større grad være preget av pluralisme, det vil si et mangfold av kulturelle uttrykk, verdisett, normer osv. Modernisering og globalisering kommer vil nødvendigvis komme i konflikt med religioner - som i et utenfra-perspektiv oppstod i andre tider og situasjoner -, og særlig når ulike religioner må leve sammen. Hinduismen er en mildt sagt eldgammel religion som stammer fra de vediske religionene. De skriver seg tilbake til årtusener siden, men de eldste skriftene - de eldste delene av Vedaene - blir datert til ca før vår tid (som i f.kr. Heretter: f.v.t.). Islam er en religion som oppsto på 600-tallet, og skriver seg selv inn i rekken av monoteistiske religionene. I fare for å gå utenfor oppgaven, vil jeg ikke redegjøre for læren i begge religionene. For å kunne si hvordan tilnærmingene til etikk har blitt påvirket av utfordringene i moderniteten, må jeg først si hva utfordringene er. Med utgangspunkt i globaliseringen vil jeg peile meg inn på utfordringene sekularisering, kvinnesyn, universelle menneskerettigheter og økologi, og se hvordan disse utfordringene har skapt nye tilnærminger til etikk i hinduismen og i islam. I islam er stat og religion tradisjonelt sett knyttet sterkt sammen. Kun i noen få land som Tyrkia er stat og religion helt uavhengig av hverandre, men ellers spiller religion en stor rolle i dagliglivet og i rettsystemet. Etter profeten Mohammads død, oppstod det på 700- og 800-tallet lovskoler. Man brukte Koranen, hadither og Sunna for å danne et lovsystem, sharia. Sharia omhandler alt fra små leveregler til straffer for grov kriminalitet. En kan si at i islam er ikke religionen en del av livet: livet er en del av religionen. Det er store variasjoner i hvor store deler av sharia som blir applikert i hvert land. I noen land fullt og helt, i andre delvis, i atter andre kun i privatretten. Etikk og lov er sterkt knyttet sammen, og dette vil kræsje i møtet med Vesten, hvor sekularisering - skille mellom stat og religion - ofte er et faktum. Staten skal i utgangspunktet være nøytral: Men hvor nøytralt er det egentlig når land som f.eks. Frankrike er det bl.a. forbudt å bære religiøse plagg (sjal, hijab, burka, niqab)? Samtidig har vestlige land et stort fokus på universelle menneskerettigheter og religionsfrihet. En stat som i utgangspunktet skal være nøytral, vil likevel alltid fremheve et verdisyn. Alle er nødt til å forholde seg til det, og muslimer har tatt ulike og nye posisjoner for å tilnærme seg etikken: Noen vil kritisere Koranen og si at den er "utdatert". Noen vil avslå universalitet som verdi, og heller la ulike regler gjelde for ulike religioner. Andre vil hevde at Koranen nettopp er universell, og at i en ideell stat er det den som gjelder. Atter andre vil si at Koranene bare er et uttrykk for det menneskerettighetene allerede sier, og noen vil inngå kompromisser (for eksempel når det gjelder synet på predestinasjon) som stemmer overens både med det Koranen sier og det som moderniteten hevder: Gud har i utgangspunktet en intensjon med hvor mennesket skal hen (forutbestemte kondisjoner), men mennesket er fritt (fri vilje) til å gjøre de handlingene de vil. Det samme gjelder for kvinnesynet. Islam oppstod i en kontekst hvor kvinner hadde få rettigheter, og da islam ble innført, fikk kvinnen flere rettigheter, bl.a. i henhold til skilsmisse. I tillegg fikk en mann lov til kun å gifte med fire koner - før var det ubegrenset - men bare om han kunne behandle dem likt.

4 Islam er en religion med likeverd, men ikke likestilling: mann og kvinne har ulike plikter. Vesten har gjennomgått en feministisk "frigjøring", hvor kvinner er i like mye arbeid som menn, og gifte kvinner som velger et liv som hjemmeværende i stedet for karriere, til og med blir sett ned på. Det er kanskje ikke alltid like innlysende for en muslimsk mann hva vi skal med pappapermisjon. Det har uansett oppstått en feministisk etikk innenfor islam. Igjen bruker man Koranen for å vise til likeverd OG likestilling - for Koranen er hellig - og for å framheve islams positive kvinnesyn. Både kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. Islam er ikke en religion som har stagnert, men som har de samme gjeldende verdiene som før i tiden (innenfra-perspektiv). Økologi er en annen utfordring ved modernitet, men kanskje ikke den største utfordringen som reiser seg i islam. Når det imidlertid gjelder halal-slakting av dyr, er dette noe som vil stride i mot mange nye prinsipper om dyrs rettigheter. Muslimer tvinges til å tenke på nye måter om dyreverd på måter de ikke har gjort før. Mange løser problemet med å vise til dyrs død ved elektrosjokk: da blir dyret slaktet i tråd med reglene, samtidig som det ikke lider, i og med at det er bevisst. Hinduer møter mange av de samme utfordringene. Hinduismen har sitt tilholdssted først og fremst i India. India er et av de såkalte BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika): det er ikke enda et i-land, men er i sterk økonomisk vekst. Indias kontakt med Vesten har ført til mange endringer i løpet av få år: industrialisering, økende velstand, økende klasseforskjeller... og et møte med de nevnte problemstillinger. Her kan en ikke unngå å nevne kanskje den viktigste skikkelsen i 1900-tallets hinduisme, Mohanda(s)/Mahatma Gandhi, en hindu som sto for en drastisk reformering av hinduismen. Det kanskje viktigste gjelder menneskerettigheter. Selv om moksha (frigjøring) er hinduenes mål, mente Gandhi at moksha oppnås ikke ved å trekke seg bort fra, men ved å aktivt delta i, verden. Dette gjøres best gjennom politikk. Her er ikke-vold et viktig prinsipp: ikke å skade andre. Kastesystemet er et annet aspekt. Det har ført til mye fattigdom, ulik behandling - og står i stor kontrast til de universelle menneskerettighetene. Gandhi forkastet ikke kastesystemet i seg selv, men fremhevet de 5 universelle prinsippene som alle hinduer har uavhengig av kaste: blant annet å respektere andre. Selv om de ulike kastene hadde ulike plikter, skal alle bli behandlet med samme verdi, samme respekt og samme kjærlighet. Det samme gjelder for kvinner. Det er sant at mann og kvinne har ulike plikter, men de skal bli behandlet med samme verdighet. Kort sagt har Gandhi tilnærmet seg etikken ved å møte utfordringene og tilpasse hinduismen til moderniteten, og moderniteten til hinduismen. Gandhi var heller ikke i mot industrialiseringen - han mente bare at det måtte skje i pakt med naturen. Hinduismens ide om den sterke forbindelsen mellom mennesket og resten av kosmos har faktisk glidd rett inn i Vestens forholdsvis nye ideer om det samme. I økologien har det vært en sammenfallelse av, og ikke motsetning mellom, hinduismen og moderniteten. Som en oppsummering vil jeg si at det finnes et mangfold av nye tilnærmingene til etikk både som følge av modernitet både for hinduer og muslimer. Her i oppgaven har jeg av praktiske grunner måttet generalisere: Muslimer har gått tilbake til kilden - Koranen - for å begrunne deres synspunkter for å ta forhold til de moderne utfordringene. Gandhi har gått tilbake til (det han mener er) kjernen ved å tilpasse dharma inn i Vestens krav om universelle menneskerettigheter, men likevel reformert begrepet moksha og hva som skal til for å oppnå opplysning. Glem ikke at religion er til fordi det finnes religiøse tilhengere, og at disse religiøse har hver sine ulike meninger og tankesett.

5 Del 3: Oppgave 5 I denne oppgaven skal jeg i lys av Teehans pensum diskutere på hvilken måte "religion" kan forsterke både altruisme i inngruppen og vold mot ugrupper. Ordet "religion" kommer fra det latinske (?) ordet "religate", som betyr å binde sammen. Det finnes mange ulike definisjoner av religion, men i denne sammenhengen vil jeg definere religion som måten grupper blir bundet sammen på gjennom dyrking av Gud(er), ritualer, normer osv.. I BCSR (bio-cultural study of religion) må religion sees på som et resultat av evolusjonen. Jeg vil her ta utgangspunkt i Darwins og Teehans fremstilling av evolusjonen. Livet er en kamp om ressurser for å kunne bære fram sine gener. Ganske tidlig kom det fram at mennesket best overlevde ved å samarbeide i grupper (altruisme) - klør du ryggen min, så klør jeg din (altruism)! Og selv om du ikke kan gi meg noe tilbake, vil jeg likevel gi deg maten min om du spør - for det gir meg godt rykte i gruppa (reciprocal altruism). Gruppa må imidlertid holdes sammen for ikke å oppløses. Alle er avhengige av alle for å overleve, og særlig i tider med stress hvor det er lite ressurser å ta av. I tidlige tider trengtes det en leder for å holde sammen gruppa - en som hadde oversikt, og en som kunne straffe de som ikke gjorde slik sjefen sa. Det var viktig at alle fulgte overholdte regler for å klare seg. Ettersom gruppene vokste seg større, holdt det imidlertid ikke med en høvding: noe mer måtte til. Dette var det som kalles for en overnaturlig agent (supernatural agent). "Agent" betegner noen som handler med intensjon, "overnaturlig" til noe transcendent. Ideen om overnaturlige agenter oppstod idet mennesker - for ikke å bli drept av f.eks. ville dyr i jungelen - hele tiden måtte være "på alterten". De fikk en tendens til å "detect supernatural agency everywhere". En supernatural agent ble altså en viktig faktor for å holde gruppa sammen. I starten kunne dette være f.eks. et tre, etter hvert ble spøkelser eller forfedre tilbedt, og etter hvert en monoteistisk, "omnipresent" og "omnipotent" gud - allvitende og allmektig. Disse hadde den egenskapen at de var minimally counter-intuitive (heretter; MCI-agent. Tilgi meg at jeg ikke finner en god, norsk oversettelse på dette ordet). Vi mennesker har en tendens til å plassere alt i ontologiske kategorier; menneske, person, ting. En MCI-agent vil alltid ha noen trekk som er felles med mennesket - som stemmer med våre intuitive oppfatninger - men også noe som er litt annerledes, eller overnaturlig - kontraintuitivt. En MCI-agent må være troverdig for at vi skal kunne huske på det; rart, men ikke for rart. En slik agent som altså var overnaturlig, var i stand til å overvåke gruppa. Han (MCI-agenten) kunne se alt, høre alt, og straffe de som ikke overholdt gruppas regler. MCI-agenten hadde i tillegg den funksjonen å sterkt bry seg om gruppa si, og dette førte til en sterkt altruisme innenfor gruppa. Samarbeid var avgjørende for å overleve. De utenfor, derimot, var en annen sak - de var konkurrenter, og de samme reglene gjaldt ikke for dem. Å skade, stjele fra eller drepe noen utenfor gruppa var absolutt ikke det samme som å gjøre det samme med noen i din egen gruppe. Dette gjenspeiler seg i mange av verdens konflikter i dag, og har gjenspeilet seg opp gjennom tidene. Et klassisk eksempel er HB, hvor Yahweh i De 10 Bud gir forbud om å drepe din neste

6 (les: israelitt). På den annen side var Yahweh opptatt av at israelittene skulle erobre forskjellige steder, og hver gang de gjorde det, skulle de slakte mennene og voldta kvinnene. Det finnes eksempler i HB på at Yahweh ble sint da israelittene en gang lot være å drepe alle fiendene. Yahweh belønnet de som gjorde som han ville, og straffet de som ikke gjorde det. Dermed kunne vold og fiendtlighet mot andre bli rettferdiggjort. Også i Nye Testamente (heretter; NT) finner man eksempler på det samme. Jesu budskap om nestekjærlighet og til og med fiendekjærlighet ("du skal elske din fiende") viser at en skal være god mot alle, uansett hvem. Men i NT finner man også forsvarliggjørelse av vold: En må være villig til å ofre alt for å følge Jesus/Gud, og de som ikke gjør det, går det galt for. De som ikke tror på Gud, vil havne i Helvete etter døden. Dermed finner man også i kristendommen det samme prinsippet som i jødedommen, og forsåvidt i alle andre religioner. Borgerkrigen på Sri Lanka har ført til fiendtlighet mellom tamilske hinduer og buddhister; kristne har latt jøder svi; Ahmadiyya-muslimer blir i mange land ansett som kjettere og forfult i Pakistan; katolikker og ortdokse har hatt et anspent forhold siden splittelsen i 1054; protestanter i Amerika har fortrengt indianerne; og kristne har fortrengt samekulturen. En må også merke seg at trusselen oppleves som større jo nærmere den er. Helt til nylig (det vil si, den moderne tid) har aldri kristne trengt å forholde seg til buddhister og hinduer - de har ikke vært en trussel for ressursene rett og slett fordi de har vært langt borte. Til slutt må jeg understreke at religioner er uttrykk for underliggende psykologiske mekanismer som er et resultat av evolusjonen. VIlle vi vært mindre voldelige eller mer moralske uten religion? Sannsynligvis ikke. Det er viktig å vektlegge at religion ikke er "ondskap" i seg selv. Det handler om å trekke ut det som er viktig til ulike tider - i fredstider; religionenes fredsbudskap - i stressituasjoner; vold og sterkt gruppesamhold, holdt sammen av en Gud som alltid er på gruppas side. -