Månedsrapport. Februar 2018

Transkript

1 Månedsrapport Februar 2018 Korreksjon i aksjer I løpet av en to ukers periode fra 26. januar til 8. februar sank aksjebørsene kraftig. Det kraftigste fallet kom i USA, hvor børsene var ned 10,2 prosent i denne perioden. Årsaken til fallet er at langsiktige renter har begynt å stige. Langsiktige renter er alternativ kostnaden ved å eie aksjer. Verdensindeksen for alle land, målt i amerikanske dollar, sank 4,21 prosent i februar, men er opp 1,19 prosent hittil i år. Hovedindeksen ved Oslo Børs steg 1,08 prosent i februar, og er opp 0,65 prosent hittil i år. I USA har president Trump utnevnt ny sentralbanksjef, Jerome Powell. Powell vil fortsette med å reverserer de økonomiske lettelsene som ble gjennomført i perioden Det vil si at man venter at signalrenten vil bli satt ytterligere opp i løpet av 2018, og det må enten innfris eller selges verdipapirer som ble kjøpt av sentralbanken under de kvantitative lettelsene. Dette vil legge press på de langsiktige rentene, som vil stige. Den amerikanske økonomien har lyse utsikter, ettersom arbeidsledigheten er kommet ned på 4,0 prosent. Lønnsnivået har imidlertid ikke steget like kraftig som i tidligere oppgangsperioder. Det er imidlertid ventet en gradvis økning i rentenivået. Samtidig anslås inflasjonen å stige til 2 prosent i løpet av året. Den amerikanske tiårs-renten har derfor steget til nesten 3 prosent. Den langsiktige renten er alternativkostnaden ved å sitte med aksjer. Den stigende renten har satt i gang er korreksjon i aksjemarkedet. I løpet av februar sank den brede Standard & Poor 500 indeksen 3,7 prosent. I Europa bedres konjunkturene og arbeidsledigheten er kommet ned i 8,6 prosent. Den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter å kjøre på med økonomiske stimuli, og innskuddsrenten i banken er fortsatt -0,4 prosent. Årlig inflasjon i eurosonen er 1,2 prosent, mens ESB har et måltall på 2,0 prosent inflasjon. Forventningene er at den årlige inflasjonen vil stige utover året, og ende rundt 1,5 prosent. Det forventes lysere tider i eurosonen, med høyere investeringer og konsum. Men det er også store forskjeller Europa. I Spania, Portugal, Italia og Hellas er arbeidsledigheten fortsatt høy. EUs utfordring er å jevne ut forskjellene mellom regionene, og skape høy vekst i randsonen mot Middelhavet. EU satser hardt på fornybar energi, og må gjøre store investeringer i vind og solkraft, noe som vil bedre klimaet. Solkraft bør passe ypperlig langs Middelhavets bredder.

2 I Kina skaper den store gjeldsveksten bekymring, og den økonomiske veksten antas å falle noe. Et vekstanslag litt over 6 prosent er likevel en høy vekst. På grunn av den høye gjeldsveksten, kan det være kinesiske forhold som sender negative nyheter til finansmarkedene i Statsgjelden i Kina er lav, og dette skaper handlingsrom for Kina. Det kan behøves, hvis bankene får problemer. Nye reformer vil øke den kinesiske produktiviteten, samtidig som nye investeringer innenfor fornybar energi vil bedre klimaet. India er for tiden rangert som verdens sjuende største økonomi, men vil rykke opp til femteplass i Billig energi og en digital revolusjon er drivere for den økonomiske veksten i landet. Det ventes at India, Kina og Japan, vil dominere veksten i verdensøkonomien i Futures-prisen på olje sank 6 prosent fra 68,88 dollar per fat til 64,75 dollar per fat i februar, etter å ha vært langt ned mot 60 dollar per fat enkelte dager i februar. En oljepris i overkant av 60 dollar per fat lover godt for norsk økonomi. Samtidig tror vi at høy global vekst kan medføre høyere oljepris enn det vi ser i dag. Den sesongjusterte norske arbeidsledigheten er ifølge Statistisk Sentralbyrå på 4,1 prosent av arbeidsstyrken, sesongjustert for perioden november til januar, og er inne i en fallende trend. Vi forventer at de langsiktige rentene vil stige videre, og at dette kan medføre volatile dager i aksjemarkedene. Dog er det et sunnhetstegn at de langsiktige rentene stiger, fordi konjunkturene bedres. Dette er derfor ikke ensidig negativt for aksjer. Det viktigste for aksjemarkedene over tid er at bedriftene leverer gode resultater, og at den økonomiske veksten er høy. Utvalgte nøkkeltall for februar Børser Endring -1M Rentemarkedet Per OSEBX 0,29 % 10 års stat, Norge 2,03 MSCI AC World -4,20 % 10 års stat, USA 2,80 S&P 500-3,73 % 3 mnd NIBOR 1,01 FTSE 100-4,00 % Valutamarkedet Endring -1M Råvaremarkedet Endring -1M USD/NOK 2,52 % Brent Future -6,00 % Euro/USD -1,77 % Gull -2,06 % Euro/NOK 0,67 %

3 FORTE Pengemarked Kurs per : 99,2964 Ansvarlig forvalter: Jon Steinar Eide FORTE Pengemarked leverte 0,12 prosent avkastning i februar, og er opp 0,28 prosent hittil i år. Referanseindeksen, ST1X, ga til sammenligning 0,03 prosent i februar, og er opp 0,04 prosent hittil i år. Fondet har fått en god start i det nye året, og fondet er nummer 2 blant pengemarkedsfond registrert på Oslo Børs hittil i år! 3 måneders Nibor steg 17 basispunkt i februar, til 1,03 prosent. Dette hadde isolert sett marginalt negativ effekt for fondet på kort sikt. Kredittpåslaget sank marginalt for senior obligasjoner i februar. Dette hadde svakt positiv effekt på fondet. I løpet av februar har det norske finansdepartementet endret inflasjonsmålet fra 2,5 prosent årlig kjerneinflasjon til 2,0 prosent. Dette er den direkte årsaken til at 3 måneders Nibor steg så kraftig i februar. Norges Bank har justert opp sin rentebane, slik at det er åpning for en renteøkning i slutten av Når inflasjonsmålet blir redusert, gir det et snevrere manøvreringsområde for Norges Bank med hensyn til å sette renten. I USA antas det nå at det blir ytterligere 2 eller 3 rentehevinger til i løpet av Dette vil sannsynligvis ha stor innvirkning på 3 måneders Nibor. Vi vil derfor se høyere 3 måneders Nibor ut over i året. En høyere 3 måneders Nibor vil ubetinget gi en bedre utvikling fremover for FORTE Pengemarked.

4 FORTE Obligasjon Kurs per : 109,3721 Ansvarlig forvalter: Jon Steinar Eide Fondet har hatt en meget bra start på året og fikk en avkastning på 0,22 prosent i februar. Det betyr at fondet har gått 0,72 prosent hittil i år. Fondets referanseindeks, ST4X, var ned -0,01 prosent i februar, og er ned -0,58 prosent hittil i år. Fondet har høyest avkastning på 1,2,3,4,5 og 6 år, blant investment grade obligasjonsfond på Oslo Børs! Fondet er godt posisjonert i et marked med stigende renter. Rentedurasjonen er senket til 0,5 år. Dette medfører at fondet ikke blir rammet av de stigende rentene. Samtidig er kredittløpetiden til forfall eller første call omlag 2,6 år. Dette medfører at fondet drar nytte av at kredittpåslaget synker. Etter hvert som langsiktige renter stiger, vil vi vurdere å øke rentedurasjonen noe. Bedre konjunkturer sender rentene opp, samtidig som kredittpåslaget synker. Den blå kurven viser 5 års fastrente, som endte måneden på 1,94 prosent, mens den oransje kurven viser 3 måneders Nibor, endte måneden på 1,03 prosent. 5 års fastrente steg 15 basispunkter i februar, mens 3 måneders Nibor var opp 17 basispunkter. I februar endret Finansdepartementet det norske kjerneinflasjonsmålet fra 2,5 prosent til 2,0 prosent. Dette er mer i tråd med inflasjonsmålet i EU og USA som er på 2,0 prosent. Dette medførte at 3 måneders Nibor steg såpass mye i februar. Rentene svinger litt frem og tilbake, men vi forventer høyere langsiktige renter etter hvert som konjunkturene bedres. Den kortsiktige renten vil ligge i intervallet 0,8 til 1,1 prosent, så lenge Norges Bank holder en innskuddsrente på 0,5 prosent.

5 Kredittpåslaget for fondsobligasjoner og ansvarlige lån fortsetter å falle. De aller fleste bankene har nådd sine «Pilar 2» krav, samtidig som det er avsatt utbytte for Når bankene er blitt så solide, er det stor grunn til å tro at kredittpåslagene de må betale ekstra ved opptak av ny gjeld vil falle. Dersom kredittpåslaget faller, vil de eksisterende lånene stige i verdi, fordi de løper med en høyere samlet rente. Vi følger utviklingen i 5 års fastrente og kredittpåslaget for å optimalisere avkastningen over tid. Når konjunkturene bedres stiger 5 års fastrente, mens kredittpåslagene faller. Når konjunkturene svekkes faller 5 års fastrente, og kredittpåslaget vil stige.

6 FORTE Kreditt Kurs per : 98,7752 Ansvarlig forvalter: Arne Eidshagen FORTE Kreditt fikk en avkastning på -0,66 prosent i februar. Hittil i år har avkastningen vært på 2,10 prosent. Kredittmarkedet fikk en svakere utvikling etter at aksjemarkedet opplevde en korreksjon utløst av økt aksjevolatilitet, lavere oljepris, forventninger om en mer haukete pengepolitikk i USA og rykter rundt en bestemt utsteder. Viktige positive bidrag til avkastningen i februar kom fra det Kurdistan-baserte oljeselskapet Shamaran (+11 basispunkter (bp)), Kurdistan-baserte Oilflow (+9 bp) og Jøtul (+8 bp). Negative bidrag kom fra riggselskapet Ensco (-58 bp), telekommunikasjonsselskapet Lebara (-32 bp) og Fred Olsen Energy (-26 bp). Prisingen av risikoaktiva som kredittobligasjoner og aksjer henger nær sammen. De to aktivaklassene er både forbundet ved sin verdiutvikling og deres volatilitet. Når aksjemarkedet øker i verdi viser dette at markedsaktørene tror på bedre inntjening fremover, noe som gjør selskapene til bedre kreditter. Når aksjevolatiliteten øker viser dette at markedsaktørenes anslag på selskapenes inntjeningen fremover vil variere mer. Det innebærer at et større antall selskaper ikke kan betjene forpliktelsene sine og vil misligholde obligasjonslånene; høyere aksjevolatilitet innebærer altså at kredittmarkedet som helhet får en dårligere kredittkvalitet, og obligasjonskursene faller. I februar påvirket en korreksjon i aksjemarkedet kredittmarkedet negativt. Aksjemarkedskorreksjonen lot til å ha sammenheng med adferden til tre ulike grupper av markedsaktører: Volatilitetshandlere, konstant -volatilitets-forvaltere og den amerikanske sentralbanken. For volatilitetshandlere forklares markedskorreksjonen ved volatilitetsposisjoner som møtte stop-loss nivåer, eller mekaniske handleregler. Enkelte aktører har solgt volatilitet, eller har hatt posisjoner som innebærer å rulle nedover volatilitetsterminstrukturen. Når aksjevolatiliteten øker og terminstrukturen inverterer gir slike posisjoner tap. Enkelt sagt: En volatilitetsboble brast i februar. En annen gruppe investorer som antas å ha en adferd som har forsterket korreksjonen var såkalte konstant-volatilitets-investorer. Slike investorer allokerer til aktivaklasser i sine portefølje slik at volatilitetsbidragene fra de ulike aktivaklassene blir lik, eller holder seg konstant over tid. Når aksjevolatiliteten øker vil slike investorer selge aksjer for å rebalansere risikoposisjonen sin. Til sist blir aksjemarkedskorreksjonen knyttet til den amerikanske sentralbanken. Til dels mener enkelte kommentatorer at sentralbanken av hensyn til finansiell stabilitet ønsker å unngå en boble i aksjemarkedet. Dernest later sentralbanken til å vektlegge tegn på økt inflasjon og økonomisk vekst. Begge disse momentene er gjør at markedsaktørene nå forventer hyppigere rentehevninger enn tidligere fra den amerikanske sentralbankens side.

7 Vi tror at uroen er forbigående, men markedsvolatiliteten når neppe tilbake til de lave nivåene før korreksjonen med det første. Dette trekker i så fall i retning av en mer forsiktig verdsettelse av risikoaktiva. Oljeprisen falt gjennom februar, tynget av mindre oljelagertrekk og flere landbaserte oljerigger i arbeid enn tidligere antatt. I motsatt retning trakk signaler fra saudiarabisk side som uttrykte intensjoner om å fortsette produksjonsbegrensningen som OPEC i dag opererer med. Lavere oljepris har en åpenbar negativ effekt på de energirelaterte utstederne i kredittmarkedet. Rykter om kreativ bokføring i telekommunikasjonsselskapet Lebara trakk kursen på disse obligasjonene ned. I skrivende stund er det vanskelig å vite om dette er reelt kritikkverdige forhold, eller om det er resultatet av en svertekampanje fra aktører som har solgt obligasjonene short. Hendelsen forblir en påminnelse om betydningen av utstederdiversifisering i kredittmarkedet. Vi forventer roligere markeder i mars og forblir positive til kredittmarkedet for inneværende år.

8 FORTE Norge Kurs per : 181,0068 Ansvarlig forvalter: Jomar Kilnes Etter en korreksjon på 6,7 prosent på Oslo Børs fra topp i januar til bunnen i begynnelsen av februar kom markedet tilbake utover måneden. Referanseindeksen endte med oppgang på 0,74 prosent i februar, mens FORTE Norge steg med 0,95 prosent. Hittil i år har fondet økt med 1,82 prosent - det er 1,97 prosent høyere enn indeksen. Beste bidrag denne måneden kom fra laksesektoren, som steg kraftig i denne perioden. Lakseprisen steg langt mere i februar enn noen hadde forutsett, fra i underkant av 50 kroner til nær 70 kroner per kilo. Det er historisk høyt for denne tiden av året. Dette førte til en oppgang i sjømatindeksen på 22 prosent siste måned. For å ta del i dette økte FORTE Norge eksponeringen mot laks gradvis gjennom perioden fra 6,5 til 13,2 prosent av fondet. Posisjonen i NRS og Marine Harvest ble økt, og vi tok også Lerøy Seafood inn i porteføljen. Lerøy ga 19 prosent avkastning og kursene i NRS og Marine Harvest steg henholdsvis 22 og 15 prosent. Sektoren ga til sammen et positivt resultatbidrag på 1,5 prosent. Vi tror ikke de gode lakseprisene kun er midlertidige, og det kan nå se ut til at det igjen blir et knallår for laks. Foruten oppdrett ble den store vinneren i fondet BW Offshore som økte 14,9 prosent, og bidro med en prosent til resultatet. Catcher-prosjektet er nå i full produksjon og oppgangen skyldes i stor grad bortfallet av risiko vedrørende byggingen og installasjonen av produksjonsskipet. Nå skifter selskapets fokus til oppstart av oljeproduksjon utenfor Vest- Afrika i andre halvår i år. Her har BWO eierskap i selve feltet, og dette kan gi veldig bra avkastning for selskapet. Foreløpig synes ikke markedet å tillegge dette noen verdi, og derfor mener vi at det fortsatt er en solid oppside i aksjen. Fondets øvrige aksjer innen oljeservice var stort sett uendret. Blant produsentene fikk AkerBP et ufortjent fall, synes vi, på 8,9 prosent, men det ble mer enn kompensert av DNO som steg 9,9 prosent og som vekter dobbelt så mye i fondet. Oljesektoren utgjør nå 40,7 prosent av fondet, og bidraget til resultatet i februar kom på 1,1 prosent. Det største tapet i februar kom fra Norwegian Air, som falt 20,6 prosent i kurs siste måned. Det veide negativt 1,4 prosent mot resultatet. Til tross for at vi er positive til de lange utsiktene til selskapet, halverte vi i februar eksponeringen i aksjen til 3,6 prosent av fondet. Ferjeselskapet Fjord1 har vært en suksess siden vi deltok i emisjonen i fjor, og aksjen steg nye 6,3 prosent siste måned. Golden Ocean steg tilsvarende, men ellers var det mest minustegn innen shipping. Totalt ble det negativ avkastning på 3,1 prosent i shipping og et negativt bidrag på 0,6 prosent. Kongsberg-gruppen steg hyggelige 11,5 prosent i februar, og vi forventer videre stabil oppgang i aksjen. Den maritime delen av selskapet er nå i ferd med å snu, og forsvarsdelen står foran en periode der det kan komme flere store kontrakter. Som nevnt tidligere har vi stor tro på hydrogen som et miljøvennlig drivstoff til store og små kjøretøy. NEL-aksjen steg et par prosent i februar, mens det nyinnkjøpte Hexagon Composite, som produserer spesiallagde tanker til hydrogen markedet, falt 4,5 prosent. Mobiltelefoni aksjene Link Mobility og Ice-Group falt også med rundt 4,5 prosent hver. Etter et noe svakt år i fjor har starten på dette året vært tilfredsstillende, og avkastningen for de siste 12 månedene er nå opp i 11,5 prosent. De siste to og fem årene er netto årlig avkastning på henholdsvis 25,4 og 14,5 prosent. Vi har forventninger om nye gode aksjeår også i de neste par årene, og inviterer flere med på ferden sammen med FORTE Norge.

9 FORTE Global Kurs per : 180,3747 Ansvarlig forvalter: Arne Eidshagen De globale aksjemarkedene opplevde en korreksjon i februar knyttet til økende aksjemarkedsvolatilitet, noe som påvirket fondet negativt. Forte Global hadde en avkastning i februar på -2,65 prosent, hittil i år har avkastningen vært på -1,52 prosent. De viktigste positive bidragene til avkastningen i februar kom fra teknologisektoren og fra vår eksponering mot fremvoksende markeder. Negative bidrag kom fra energisektoren og europeiske aksjer. Vi observerer at teknologisektoren har hatt en sterk utvikling over en lengre periode. Vi vurderer denne utviklingen som et resultat av strukturelle endringer i økonomien, snarere enn endring i prising, noe som trekker i retning av en overvekting av teknologisektoren fremover. Ved utgangen av februar måned ser vi en rekke positive tegn som underbygger verdien i de globale aksjemarkedene. Dette gjelder særlig de geografisk bredt sammensatte vekstutsiktene for verdensøkonomien. Samtidig er vi oppmerksomme på mulige farer når vi vurderer utviklingen fremover. Muligheten for en global handelskrig økte i etterkant av USAs annonserte planer om å innføre toll på stål og aluminium. Valget i Italia underbygger bildet av at det er vanskelig å holde fast ved EU som et frihandelsområde. Reverseringen av verdens sentralbankers ekstraordinære virkemiddelbruk for å stimulere økonomien vil trekke i retning av dempet økonomisk vekst, lavere prising av risikoaktiva og høyere volatilitet. Prisingen blir særlig interessant sett i lys av at vi i februar har observert høyere aksjemarkedsvolatilitet enn tidligere. Vår vurdering er per i dag at vekstutsiktene trekker i retning av positiv avkastning i de globale aksjemarkedene, mens de andre faktorene bremser hvilken risikopremie som kan høstes i disse markedene. Vi forventer følgelig moderat, men positiv avkastning for fondet fremover. Fremover vil vi vurdere å øke vår andel av midlene allokert til fremvoksende markeder. Figuren viser en differanseavkastningsindeks (blå) for avkastningsforskjellen mellom utviklede og fremvoksende markeder, med et rullerende snitt (oransje) som mål på trend. Vi observerer med interesse at fremvoksende markeder i det siste har hatt en høyere avkastning enn utviklede markeder, og vil analysere disse markedene nøyere i mars måned med tanke på å øke eksponeringen mot aksjer i fremvoksende markeder.

10 FORTE Trønder Kurs per : 229,8596 Ansvarlig forvalter: Jomar Kilnes Prisen på laks steg kraftig i februar, og det påvirket avkastningen til FORTE Trønder positivt denne måneden. Mens indeksen steg 0,74 prosent økte fondet med 3,75 prosent i februar. Avkastningen hittil i år er derved 3,74 prosent mot referanseindeksen som har gått 0,15 prosent i minus siden nyttår. Det plasserer FORTE Trønder på andre plass hittil i år blant 76 norske aksjefond som er registrert på Oslo Børs. Etter en svak høst for lakseaksjer der man opplevde at tilbudet langt overgikk etterspørselen og derved fikk et kraftig fall i prisene, så var det nesten «opplest og vedtatt» at lakseprisen ville forbli svak i løpet av første halvår i år. Hvor feil kan man ta! Veksten i tilbudet ser nå ikke ut til å bli så stort som man forventet, og etterspørselen er langt sterkere. I stedet for forventede priser på 40-tallet for laks er man nå nær 70 kroner per kilo. Faktisk er prisen nå på historisk topp for denne tiden av året. Når kostprisen ligger mellom 35 og 40 kroner per kilo er det klart at dette gjør en kolossal forskjell på inntjeningen til selskapene. Vi tror ikke denne prisoppgangen er midlertidig og vi forventer at prisene vil etablere seg over 60 kroner per kilo. Det er i så tilfelle 10 kroner mer analytikernes estimater for året, og betyr at de må oppgradere sine kursmål av oppdrettsaksjer. Disse aksjene utgjorde i snitt 23,5 prosent av porteføljen i februar og ga en avkastning på 14,7 prosent, noe som førte til et resultatbidrag på 3,4 prosent. Salmar-aksjen steg hele 34 prosent i februar og vi økte beholdningen underveis. NRS fulgte etter med 22 prosent. Det ble foreløpig ikke noe løft i NTS, og utstyrsleverandøren Akva-Group falt tilbake 2,6 prosent. Blant oljeaksjene opplevde vi at AkerBP falt 10,3 prosent, etter utbytte. Oljeprisen svekket seg litt, men dette mener vi er alt for mye. Kværner falt også mye, med 7 prosent. DNO, på den annen side, steg med 9,5 prosent, men oljeaksjene ga likevel et negativt bidrag med 0,9 prosent. FORTE Trønder deltok i emisjonen i Trondheims nye oljeselskap OKEA, som ledes av erfarne folk som var med i oppbyggingen av Det norske Oljeselskap, nå AkerBP. OKEA vil fokusere på utbygging av oljefelt i Nordsjøen og vil ikke delta i leting. Aksjen handles foreløpig på den unoterte listen, men som alle aksjefond har vi anledning til å ha opptil 10 prosent i unoterte aksjer. I tillegg til OKEA har vi en posisjon på 3,8 prosent av porteføljen i Torghatten, som også er unotert. Vi forventer at begge disse aksjene vil bli notert på Oslo Børs om litt tid, og da til langt høyere kurs enn i dag. Det var små endringer blant sparebankene, som utgjør 25 prosent av fondet. Sparebanken Midt- Norge utmerket seg med kursoppgang på 5,8 prosent, mens Sparebanken Møre og Sparebanken Helgeland falt med henholdsvis 0,9 og 2,1 prosent. Resultatbidraget fra sektoren ble 0,5 prosent.

11 Blant teknologiaksjene holdt Nordic Semiconductor og Q-Free seg stort sett uendret i februar, mens Next Biometrics steg 10,7 prosent. Vi møtte nylig ledelsen i Next og kom ut av møtet styrket i troen på aksjen. Selskapet er meget godt posisjonert til å ta en solid markedsandel i det gryende markedet for «smart-cards» som kommer stort de neste årene. Next har en stor kostnadsfordel gjennom sin patenterte teknologi som anvender langt mindre silisium. Next fokuserer sin innsats mot betalingskort og adgangskontroll. Vi må imidlertid innse at innføringen av betalingskort fortsatt vil ta et par år. Biometrisk lesing i forbindelse med adgangskontroll går imidlertid raskere, men også der er det treghet ved at det er store kontrakter, gjerne er med det offentlige. Det amerikanske forsvaret, blant andre, evaluerer nå Next sine løsninger. Litt tålmodighet må vi fortsatt ha, men vi tror at aksjen har bunnet ut og at oppsiden er stor. FORTE Trønder har svært høy aktiv andel i sin portefølje og avviker nesten 90 prosent fra indeksen på Oslo Børs. Det gir fondet unike egenskaper som i stor grad motkorrelerer i forhold til resten av markedet. I sammensetningen av en diversifisert portefølje av verdipapirer bør derfor fondet ha en plass.

12 Kan indeksfond lede til aksjebobler? Vi har nylig vært gjennom en korreksjon i aksjemarkedet, noe som var på høy tid, da slike korreksjoner gjerne kommer en til to ganger i året. Nå var det nesten to år siden sist. I skrivende stund ser det ut til at man kan puste lettet ut med tanke på at dette ikke ble forløperen til et krakk, som man kaller det når markedet faller over tjue prosent. Krakk skjer gjerne en gang i tiåret og skaper da ofte dype finansielle sår og vonde minner som det kan ta tid å lege. Sist gang det skjedde var ved finanskrisen i Selv om krakk ikke er så lett å se komme, er de oftest veldig enkle å forklare i etterkant. De som har jobbet lenge innen aksjeforvaltning har i forkant av de fleste krakk observert en holdning blant investorer om at «denne gang er det annerledes». Det er det imidlertid sjeldent annerledes. Historien gjentar seg, og et generelt trekk er at det skapes en prisingsboble, som naturlig nok sprekker til slutt. Aksjer prises stadig høyere - uten en tanke på den underliggende, virkelige verdien i aksjen som blir kjøpt. Dette kan forsterkes som følge av passiv investering gjennom indeksfond. Problemet med passiv investering er at penger blir ukritisk allokert i stedet for at de blir investert. En enkel allokering av investeringsmidlene i henhold til vektingen i en referanseindeks er helt frakoblet fundamentale forhold, slik man finner i en rasjonell investeringsprosess. I en slik vurdering blir blant annet fremtidig inntjening, soliditet, markedsposisjon og ledelse blir nøye vurdert før en investeringsbeslutning foretas. En allerede høy aksjeverdi gjør at aksjen vekter høyt i indeksen. Å passivt allokere mere penger til denne aksjene, ene og alene på dette grunnlaget, kan fort bidra til at prisingen kommer i utakt med underliggende verdien i aksjen. Fortsetter denne passive investeringen, blir utakten enda større og det skapes en boble. Nær femti prosent av all handelen på børsene foretas nå av indeksfond, og andelen er raskt voksende. Snart vil hverken aktive forvaltere eller spekulanter ha den nødvendige tyngde til å korrigere de overprisede kursene. Hva skjer da med det «effektive markedet», som ifølge teorien sier aksjekursen er riktig pris til enhver tid? Den blir borte, og aksjekursene vokser uhindret inn i bobleland. Kanskje ser vi allerede noe av dette i den uhemmede prisingen av Amazon, Facebook og Netflix, som nå er blant de mest verdifulle selskapene i USA. I kraft av størrelsen som de får i indeksen strømmer stadig mere passive penger til disse aksjene, og kursene stiger til himmels. Her hjemme opplevde man at det tok mye lengere tid før en korreksjon i Seadrill-aksjen fant sted, etter at det var åpenbart for alle at aksjen var så godt som verdiløs. Ved kurs over 200,- og 6-7 prosent vekt i indeksen, pøste passive indeksforvaltere på med mere penger til Seadrill, mens aktive forvaltere kom seg ut. I dag står aksjen i to kroner, og mange «indekskroner» har gått tapt. Etter vårt syn er det fortsatt store aksjer på Oslo Børs som er overpriset, og der kursen i stor grad holdes oppe av passive indeksinvestorer. Indeksfond søker å gi denne samme avkastningen som markedet generelt, men til et lavere forvaltningshonorar enn hva aktive forvaltere tar. Når studier i tillegg viser at i underkant av 40 prosent av forvaltere globalt slår sine referanseindekser etter kostnader, er det lett å forstå at indeksfond blir valgt av mange. For mange er investorer, spesielt institusjonelle, oppleves valget også «tryggere» fordi man unngår å ta et «feil» valg.

13 Det er likevel verdt å merke seg Forbrukerrådets seneste undersøkelse, som viser at over de siste årene slår godt over femti prosent av de aktive forvalterne på Oslo Børs indeksen. Da er det viktig å minne om at blant disse kan man få en svært god meravkastning. En studie av A. Petjisto fra Yale University, utgitt av CFA Institute, viser at de mest aktive fondene, det vil si de som investerer mest uavhengig av fordelingen i indeksen, gir høyest meravkastning over tid. Det kommer også frem at større aktive fond tenderer mot å bli «skapindeksfond», fordi størrelse på fondet gjør at det blir vanskeligere å ta større aktive valg, og derved vanskeligere å levere meravkastning. En annen, ikke helt uventet konklusjon er at aktive aksjeplukkere med langsiktig horisont gjør det bedre enn de med kortere syn. Rådet blir således at man bør unngå å bli med i oppbyggingen av nye bobler gjennom indeksforvaltning. I stedet anbefaler vi at man finner en aktiv forvalter som passer ens risikoprofil og som allerede skapt meravkastning over tid. Det gir en god indikasjon om fremtidig avkastning, men som kjent, ingen garanti. Informasjonsmateriell utarbeidet av Forte Fondsforvaltning AS eller dets leverandører er kun generell informasjon om Forte Fondsforvaltning AS virksomhet, de produkter selskapet tilbyr eller generelt om markedet selskapet opererer innefor, og er på ingen måte en anbefaling av investeringsvalg. FORTEfondenes historiske avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap.