Militærhistorisk landskap ved Nordre galleri 91. Militærhistorisk landskap ved Søndre galleri 93. Militærhistorisk landskap ved Blokkhuset 95

Transkript

1 Kapittel 8. Katalog

2

3 8. Katalog Innledning Katalogen inneholder opplysninger om alle inventarer og fortifikasjoner som tilhører etablissementet De verdalske befestninger i dag. De militærhistoriske landskapsarealene har også fått egne oppslag her, og i dem finner man også inventarenes atkomster omtalt og vist. Hvert katalogoppslag rommer en tekstdel med nøkkelopplysninger, kort historikk og kortfattet beskrivelse, samt kartfesting, tegninger og fotografier. Grunnlaget for å kunne beskrive de bygnings- og anleggsmessige forandringer baserer seg på opplysninger fra medlemmer i Foreningen til bevaring av De Værdalske Befestninger, komparasjon mellom dagens situasjon og historiske tegninger, en liste med opplysninger om nyere tiltak og restaureringsarbeider utarbeidet av Kjell Minsås, samt i noen grad tilgjengelige kilder ellers jf. kapittel 7. Det er dog bare de viktigste endringene som blir gjengitt. De skriftlige kildenes opplysninger er blitt sammenholdt med egne observasjoner. Så vidt det har vært mulig, er originalt tegningsmateriale blitt benyttet, kombinert med nye fotografier. Bygninger og andre anlegg som ikke lenger tilhører etablissementet, er i noen grad omtalt og vist i kapittel 4 Historikk. Kulturmiljøet er kort omtalt i kapittel 5. Føringer for vedlikehold og restaurering er omtalt i kapittel 6 Vedlikehold og restaurering. Katalogens innhold Inventarnummer Navn Side 1001 Søndre fjellgalleri Nordre fjellgalleri Blokkhuset 87 Militærhistorisk landskap ved Nordre galleri 91 Militærhistorisk landskap ved Søndre galleri 93 Militærhistorisk landskap ved Blokkhuset 95 Verneplan for De verdalske befestninger Side 77

4 Plan Søndre fjellgalleri De verdalske befestninger Dagens situasjon N Romoversikt 1 Tambur 2 Aggregatrom 3 Toalett/vaskerom 4 Brønn 5 Ammunisjonslager 6 Messe/kjøkken 7 Lager Forlegning mannskaper 9 Forlegning underoffiserer 10 Forlegning offiserer 11 Mitraljøse og geværstillinger 12 Kanonstilling 13 Ammunisjonslager 14 Ammunisjonsbrønner 7B m Side 78 Verneplan for De verdalske befestninger

5 1001 Søndre fjellgalleri Inventaropplysninger Inventarnummer Inventarnavn Søndre fjellgalleri/ Søndre galleri Oppført Arkitekt M. O. Hanoa Opprinnelig funksjon Del av sperrefort Nåværende funksjon Museum Vernestatus Fredet Historikk, utvalgte år og hendelser 1907 Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av Anleggene i Verdal er del av denne linjen Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe Byggearbeidene ferdigstilt. 2 Galleriet tatt i bruk av Festningsartilleriet Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt ca. Installasjon av elektrisk lys Det ble rapportert om et fall med dødelig utgang fra en taustige utenfor galleriet Anlegget stilt i reserve Tyskerne tok galleriet i bruk som utkikkspost 1952 HV overtok ansvaret for anlegget, men benyttet galleriet sjelden tallet Nederste del av atkomsten fjernet pga. arbeider på riksveien Verdal kommune overtok disposisjonsretten til galleriet fra Forsvaret. Forsvaret fortsatte å eie det. Før 2005 Rehabiliterings- og restaureringsarbeider ble satt i gang, blant annet nystøping av trapper, oppføring av to forlegningsrom, utskiftning av det elektriske utstyret inkludert ny overføringslinje og hovedtavle Galleriet åpnnet for publikum. Beliggenheten Søndre galleri ligger høyt oppe i en meget bratt fjellskråning som heller mot nordøst og mellomriksveien, dvs. riksvei 72, Jemtlandsvegen, og elva Inna. Atkomst til selve anlegget starter nede ved veien med en trapp og avsluttes med en bøylestige. Når man skal til galleriet, benyttes av sikkerhetsmessige årsaker også en del av atkomsten til Nordre galleri. Mer om dette finnes nedenfor, i katalogen til de militærhistoriske landskapene. Overordnet beskrivelse av plan og nivåer Galleriet er en utsprengt, tre ganger vinklet tunnel i fjell med en rekke siderom ut fra hovedstollen. Vinklene finnes hhv. ved toalett/vaskerom, ca. 45, ved brønnen, 90, og på trapperepos ved inngangen til de to mitraljøse- og geværstandplassene i sør(øst), ca. 90. Galleriet har hovedsakelig fire ulike gulvnivåer: Kaponnieren/tamburen ved inngangen utgjør det laveste, hovedstollen er beliggende ca. to meter høyere. Trapperepos ligger ca. tre meter over hovedstoll og øverste nivå finnes ved ammunisjonsmagasinene og, ytterligere noe nivåforskjøvet, mitraljøsestandplass i sør. Verneplan for De verdalske befestninger Side 79

6 Rom og romfunksjoner Galleriet er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner (dagens nummerering og benevnelse): Inngangsparti 1. Tambur/ kaponnier 2. Aggregatrom 3. Toalett/vaskerom 4. Brønn 5. Ammunisjonslager 6. Messe/kjøkken 7. Lager 8. Forlegningsrom for mannskaper 9. Forlegningsrom for underoffiserer 10. Forlegningsrom for offiserer/hovedkvarter 11. Mitraljøse- og geværstillinger 12. Kanonstilling 13. Ammunisjonslager 14. Ammunisjonsbrønner Inngangspartiet. Nyere vegg til toalett/vaskerom t.h. Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk Veggene i galleriet er generelt enten i råsprengt fjell uten overflatebehandling, eller av bølgeblikkplater festet i et rammeverk av jern eller via bolter til fjell. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, toalett og vaskerom. Her består flere vegger av trykkimpregnert trevirke. I tillegg benyttes noe tegl, pusset og upusset, i enkelte rom. Det er også passasjer med bordforskalet betong. Ammunisjonsbrønnene eller -nisjene har jernplater i kombinasjon med tegl. I de fleste rom og forbindelsesganger er himlingen av hvelvet bølgeblikk festet til fjell eller stag. Unntak er blant annet de istandsatte forlegningsrommene, som også har himling i trykkimpregnert trevirke, og de steder der himlingen er støpt, som i kaponnierene. Ellers består himlingen av ubehandlet råsprengt fjell. Betong og råfjell er dominerende materialer i galleriet. Alle gulv og innvendige trapper er av betong. Det finnes ulike typer dører i anlegget. Inngangspartiet er utstyrt med en antatt original tofløyet ståldør, supplert med en seinere montert anordning bestående av hengslete, vertikalstilte matter av armeringsjern, også tofløyet. Dører til de reetablerte toalett- og vaskerom, samt forlegningsrom, er énfløyete labank-dører av trykkimpregnert tre. Dørene til ammunisjonslagrene er antatt originale énfløyete jerndører, mens dørene som avdeler hovedstollen er nyere, tofløyete fyllingsdører av tre. Kassa som ble benyttet til varetransport mellom galleriene oppbevares i Søndre galleri. Side 80 Verneplan for De verdalske befestninger

7 Opprinnelig besto belysningen i underbringelserummene og kjøkken av parafinlamper og innsiv av dagslys fra utsprengte lyssjakter i fjellveggen mot nordøst. Lyssjaktene er innrammet av betong og påmontert jernlemmer på utsiden; på innsiden hengslete glassvinduer. Seinere er det lagt inn elektrisk lys, og i dag leveres det vesentligste av lyset fra ulike typer vegg- og himlingsmonterte lysarmaturer med eller uten glasskuppel. Enkelte lysstoffrørsarmaturer er montert over/bak himling/vegg, særlig ved inngangsparti. Oppvarming i oppholdsrom ble opprinnelig utelukkende besørget av vedovner med avtrekk gjennom rør ført ut i dagen, enten gjennom lysåpningene eller egne utsprengte sjakter. På kjøkken finnes stor vedkomfyr som også bidrar til oppvarming. Vannavløp føres i rør ved sidene i gulvet langs veggene med fall mot utløp der tunnelen møter friluft. Vanninnsig over himling føres i takrenner av sink (opprinnelige) og plast (utskiftet) og ned i rør. Kloakk føres i rør på siden av gulv/trapp gjennom tamburen og ut nedover fjellveggen. Ventilasjon i oppholdsrom og kjøkken og forbindelsesganger ved naturlig friskluft fra sjakter mot dagen. Distribusjon gjennom åpninger som kan åpnes/lukkes; skruventiler innvendig, rister og nett utvendig. Innvendige romdelere/skillevegger er utstyrt med regulerbare ventiler over dørene. Røykavtrekk fra vedkomfyr på kjøkken gjennom rør ved vindu, i standplassene avtrekk gjennom regulerbare ventiler. Vannforsyningen var opprinnelig tenkt løst gjennom innsig fra fjell og anbragt via renner til vanntank/brønn. Tilsiget var imidlertid varierende, og ved lengre tids opphold i anlegget supplerte man forsyningen ved tilført vann fra Galleri nord ved hjelp av løpestrengen. Bestykningen i galleriet har variert noe opp gjennom tiden. I dag er galleriet utstyrt med fire mitraljøsekopier laget av elever ved Verdal videregående skole og et kanonrør montert på det originale fundamentet til en Schneider Canet 7,5 cm festningskanon, som ble overført fra Ørje ved anleggets etablering. Duket til fest i Søndre galleri. Foto: Ola Schjei. Hengelampe og himling. Brønn/vanntank ses bak t.h. Verneplan for De verdalske befestninger Side 81

8 19 18 Plan Nordre fjellgalleri De verdalske befestninger Dagens situasjon N Romoversikt 1 Standplass kanon og gevær 2 Standplass mitraljøser 3 Proviantrom 4 Kjøkken 5 Oljerom 6 Brønn 7 Inngang 8 WC 9 Tambur, geværstilling 10 Forlegningsrom Forlegningsrom 12 Ammunisjonsrom 13 Maskinstasjon 14 Bensinrom 15 Rekvisitt-/radiorom 16 Utsiktspunkt. Taubaneforbindelse med Søndre galleri 17 Standplass for lyskaster 18 Standplass for kanon og mitraljøser 19 Standplass for mitraljøser m 17 Side 82 Verneplan for De verdalske befestninger

9 1002 Nordre fjellgalleri Inventaropplysninger Inventarnummer Inventarnavn Nordre fjellgalleri/nordre galleri Oppført Arkitekt M. O. Hanoa Opprinnelig funksjon Del av sperrefort Nåværende funksjon Museum Vernestatus Fredet Historikk, utvalgte år og hendelser 1907 Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av Anleggene i Verdal er del av denne linjen Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe Byggearbeidene ferdigstilt. 5 Anlegget tatt i bruk av Festningsartilleriet Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt (ca.) Installasjon av elektrisk lys Arbeidet med etablering av maskinrom påbegynt Anlegget stilt i reserve Tyskerne tok galleriet i bruk som utkikkspost HV overtok ansvaret for anlegget og benyttet det sporadisk i forbindelse med øvelser mv Fatal ulykke fra galleriet der en person omkommer Verdal kommune overtok disposisjonsretten til galleriet fra Forsvaret. Forsvaret fortsatte å eie det. Før 1996 Rehabiliterings- og restaureringsarbeider satt i gang Galleriet åpnet for publikum. Beliggenheten Nordre galleri ligger oppe i en meget bratt fjellskråning som heller mot sørvest og elva Inna ca. 70 meter nedenfor. Inna gjør en krapp sving rett vest for anlegget, noe som gjør at man fra deler av galleriet har et relativt vidt utsyn mot vest tross dalens ellers trange karakter. Mot sørøst kan man følge dalen med øyet et godt stykke oppover i retning Stormoen og Sul og Sverige. Mer om atkomster og naturforhold finnes nedenfor, i katalogen til de militærhistoriske landskapene. Overordnet beskrivelse av plan og nivåer Nordre galleri består av en utsprengt, rett hovedtunnel i fjell med en rekke siderom ut fra hovedstollen. I begge ender er tunnelen vinklet ut mot standplasser. Galleriet har hovedsakelig tre gulvnivåer: Kaponnieren/ tamburen ved inngangen utgjør det laveste, hovedstollen er beliggende ca. 2,5 meter høyere. Gulvet i mitraljøse- /kanonstandplass i øst ca. halvannen meter over hovedstollens nivå. Verneplan for De verdalske befestninger Side 83

10 Rom og romfunksjoner Galleriet er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner (dagens nummerering og benevnelse): 1. Standplass for kanon og gevær 2. Standplass for mitraljøser 3. Proviantrom 4. Kjøkken 5. Oljebod 6. Brønn 7. Inngang 8. WC 9. Tambur/ kaponnier; geværstilling 10. Forlegningsrom 11. Forlegningsrom 12. Ammunisjonsrom 13. Maskinstasjon 14. Bensinrom 15. Rekvisitt-/radiorom 16. Utsiktspunkt. Forbindelse med Søndre galleri med taubane. 17. Standplass for lyskaster 18. Standplass for kanon og mitraljøse 19. Standplass for mitraljøser Brønn/vanntank i Nordre galleri. Gulv av betong med ilagt jernskinne. Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk Veggene i galleriet er generelt enten i råsprengt fjell uten overflatebehandling, eller av bølgeblikkplater festet i et rammeverk av jern eller via bolter til fjell. Liggende og stående trepanelt innervegg i offisersforlegning. Enkelte spesialrom i betong; enten utstøpt eller forankret i fjell med jernstag. I de fleste rom og forbindelsesganger er himlingen av hvelvet bølgeblikk festet til fjell eller stag, påmontert vannrenner. Enkelte himlinger er støpt, som i skytestandplassene. Alle gulv og innvendige trapper er av betong. Mitraljøsestilling med mitraljøse-kopi. Merk avtrekksventilene. Det finnes ulike typer dører i anlegget. Inngangspartiet er utstyrt med en antatt original tofløyet ståldør, den ene med glugge. Dører til toalett av bølgeplater, énfløyet, antatt originale. Dører i tunneldelere av nyere tofløyete fyllingsdører. Innslag antatt originale jerndører innendørs også, for eksempel i ammunisjonsrom. Belysningen besto opprinnelig av lys fra hengelamper og, i forlegnings- og oppholdsrom, innsiv av dagslys fra utsprengte lyssjakter i fjellveggen mot sør. Lyssjaktene er innrammet av betong og påmontert jernlemmer på utsiden; på innsiden Mitraljøse-kopi og betong. Side 84 Verneplan for De verdalske befestninger

11 hengslete glassvinduer. Seinere er det lagt inn elektrisk lys, og i dag leveres det vesentligste av lyset fra vesentlig himlingsmonterte lysarmaturer med glasskuppel, med kabelframføring blant annet i kabelskinner. Oppvarming i forlegnings-/oppholdsrom av vedovn med avtrekk gjennom rør ført ut i dagen. Vanninnsig over himling føres i antatt opprinnelige takrenner av sink og ned i rør til kanaler i gulv. Vannavløp føres videre i rør ved sidene i gulvet langs veggene med fall mot utløp der tunnelen møter friluft. Kloakk føres i rør på siden av gulv/trapp gjennom tamburen og ut nedover fjellveggen. Nordre galleri er i dag utstyrt med to mitraljøsekopier og en feltkanon. Kanonen er en tysk 12 cm haubits produsert i Ventilasjon ved friskluft fra himlingsmonterte metallsjakter i deler av anlegget. Innvendige romdelere har lufting over dørene der kabelskinnen går gjennom. Standplasser med røykavtrekk gjennom regulerbare ventiler. Vannforsyningen sikres løst ved innsig fra fjell til vanntank/brønn. Bestykningen i galleriet har variert noe opp gjennom tiden. I dag er galleriet utstyrt med to mitraljøsekopier og en feltkanon. Inngang til standplass for kanon og gevær lengst vest i anlegget. Vannpost og kum. Verneplan for De verdalske befestninger Side 85

12 Blokkhuset Første (øverste) etasje meter Romoversikt 1 Ammunisjon 2 Spiskammers 3 WC 4 Vedbod 5 Kjøkken 6 Gang Blokkhuset Kjeller meter Side 86 Verneplan for De verdalske befestninger

13 1003 Blokkhuset Inventaropplysninger Inventarnummer Inventarnavn Blokkhuset Oppført /13 Arkitekt M. O. Hanoa Opprinnelig funksjon Blokkhus Nåværende funksjon Museum Vernestatus Fredet Historikk, utvalgte år og hendelser 1907 Stortinget vedtok å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av Anleggene i Verdal er del av denne linjen Byggearbeidene startet. Byggeleder for anlegget var Jens Gerhard Holmboe /13 Byggearbeidene ferdigstilt. 7 Anlegget tatt i bruk av Festningsartilleriet Anlegget benyttet til nøytralitetsvakt Anlegget stilt i reserve Tyskerne overtok befestningene HV overtok ansvaret for anlegget og brukte Blokkhuset blant annet til ammunisjonslager Verdal kommune overtok disposisjonsretten til blokkhuset fra Forsvaret. : Forsvaret fortsatte å eie bygg og grunn. : Rehabiliterings- og restaureringsarbeider satt i gang. Takoverbygg ved : inngang ble bygget. : Galleriet åpnet for publikum. Beliggenheten Blokkhuset ligger på en liten knaus høyt i terrenget nordvest for Vaterholmen leir, ca. 90 høydemeter over elva Inna. Bygningen er plassert på grensa mellom flatt lende, myr, i nord og nordøst og bratt terreng i sør og sørvest. Utsikten er formidabel, især over leiren og videre mot sørøst. Omkring Blokkhuset finnes et sjeldent felt med opprinnelig piggtrådsperring. Overordnet beskrivelse av plan og nivåer Blokkhuset er en toetasjes bygning delvis nedsprengt i fjell og delvis oppført i betong. Den er trefløyet i stjerne- eller Y-form. Formen er gitt med tanke på formålet: å kunne gi ild i alle himmelretninger. Bygget har således også en rekke skyteskår beregnet for Blokkhuset sett fra myra i nordøst. mitraljøser og gevær og er planlagt for å være stormfritt for datidens militære kapasiteter. Avvikende fra den stramme karakteren er et nyere inngangsparti mot nordvest. Øverste etasje tjener som standplass, forlegning med videre, mens underetasjen fyller såkalte økonomifunksjoner som kjøkken, lager, avtrede med videre. Verneplan for De verdalske befestninger Side 87

14 Rom og romfunksjoner Blokkhuset er utstyrt med følgende rom og romfunksjoner: Kjeller/underetasje 1. Inngangsparti 2. Ammunisjonsrom 3. Spiskammers 4. WC 5. Vedbod 6. Kjøkken 7. Gang Første-/overetasje 1. Standplass for gevær og mitraljøse, forlegning. Generell beskrivelse av konstruksjon og materialbruk Utvendig Ytterveggene i Blokkhuset består av betong og er i henhold til M. O. Hanoas tegning nøyaktig én meter tykke. Fasaden preges særlig av alle skyteskårene av jern 22 stykker ble det plass til samt det avrundete taket med nyere svart belegg. Enkelte oppfatter antakelig bygningen som både dyster og truende der den er plassert på sørsiden av en myr. Det nyere inngangspartiet er av pussete murte blokker og har bølgeblikktak. I enden er ytterdøra, også den av nyere dato. Denne er av tre; antakelig en standard fyllingsdør som seinere er påmontert vertikale planker på yttersiden. Påbygget rommer antatt opprinnelig trapp i betong ned til underetasjen. Underetasje/kjeller Himlingen utgjøres for en stor del av tomme-tykke trebord lagt over et synlig, dobbelt bjelkelag sammensatt av både jernog trebjelker. Trebordene er samtidig gulvet i overetasjen. Flere steder er det gjort plass til nær kvadratiske, transparente plater for lysinnslipp fra etasjen over, samt også luke(r) for å effektivisere flytting av gjenstander etasjene i mellom. Himling ved inngangsparti er av betong, det samme er gulvet i hele etasjen. Blokkhusets vesentligste bestanddeler: Betong, jern og stein. Tegning av målsatt instruksjon for bygging av bjelkelaget i etasjeskillet. Tegning: Forsvarsmuseet. Inngangsdøra er av jern, med beslag og titte-/skyteluke. Døra er antatt opprinnelig. Øvrige dører er malte fyllingsdører og disse er også antatt opprinnelige. Belysning besørges dels av glugger med jernlemmer høyt på Side 88 Verneplan for De verdalske befestninger

15 veggen, dels av de nevnte kvadratene i himling. Det finnes ikke annen oppvarming enn vedkomfyren på kjøkkenet, som imidlertid antas å ha god varmeeffekt. Røykavtrekk herfra gjennom pipeløp til tak. Ventilasjonen besørges ved naturlig lufting gjennom dører og gjennom avtrekket på kjøkken. Muligens kunne gluggene opprinnelig åpnes innenfra, men det ser ikke lenger ut til å være tilfellet. Vannforsyning fra brønn plassert et stykke nordøst for Blokkhuset. Overetasje Himling i underetasjen, med trebord, jernbjelker og felt for lysinnslipp. Atkomst til øverste etasje er via trapp fra inngangspartiet i underetasjen. Himlingen består av H-jernsbjelker og betong. Gulv er tilsvarende himlingen i underetasjen. Det finnes ikke dører, og belysning oppnås gjennom de tallrike skyteskårene. Disse åpningene kan lukkes med jernlemmer, hvorav enkelte har påmontert skyveluke i jern. Oppvarming skjer med vedovn, og ventilasjon oppnås kun ved lufting gjennom gluggene, eventuelt ved trekk fra underetasjen. Rommet er både standplass og forlegningsrom. Sengene er hengslete køyebrisker snekret av trebord som kan slås opp for å bedre gulvplass. Briskene gir i alt 14 sengeplasser. Blokkhuset var konstruert for å skyte med geværer og var i tillegg utstyrt med to mitraljøser. At antall mitraljøser er langt lavere enn antall skyteskår, skyldes at de var ment å være mobile; de skulle flyttes rundt til de standplasser der det var behov for kraftigere skyts enn hva geværer har kapasitet til. Det er ikke utstilt våpen i Blokkhuset i dag. Overetasjen med sengebrisker og skyteskår for gevær og mitraljøser. Etasjeskille fotografert i trappa. Eneste oppvarmingskilde i overetasjen er denne antatt originale vedovnen. Verneplan for De verdalske befestninger Side 89

16 Porten (over) og piggtrådsperringer (under) nedenfor Nordre galleri. Side 90 Verneplan for De verdalske befestninger

17 Militærhistorisk landskap ved Nordre galleri Overordnet beskrivelse av området Det området som er markert som militærhistorisk område ved Nordre galleri i Landsverneplan for Forsvaret, utgjør et areal på ca. 19 daa. Området har totalt sett en relativt bratt helning, men gir likevel inntrykk av å være noe slakere i nordvest enn i sørøst. Helningen er generelt mot sørvest, men i områdets nordvestlige del heller terrenget også noe mot vest og Seterbekken. Selve galleriet ligger som nevnt høyt oppe i fjellskråningen omtrent midt i det militærhistoriske landskapet, ca. 70 meter over Inna. Det går flere stier/veier med tilhørende konstruksjoner i området. I sørvest er det en hengebro over Seterbekken som kobler området til stien fra parkeringsplassen/carl Johans klev, og omtrent midt på områdets sørlige side går broa over Inna som fører til Søndre galleri. Vest for det militærhistoriske landskapet ligger et natur- og friluftsområde av en helt annen karakter; et stort sett både flatere og lunere flomområde ved elva. Området er skogkledt og av typen blåbærgranskog, en nokså artsfattig type skog med en del bregner langs bakken, og høgstaudeskog, som har større artsrikdom. Området huser ulike vekster som storklokke, tysbast og turt, og mindre arter som blåbær, teiebær skogvikke med videre. 8 Man kommer inn i området ved hjelp av en hengebro som går over Inna fra parkeringsplassen ved Karl Johans klev. Det er etablert gangvei herfra, Elgstien, og langs denne er det oppsatt en rekke informasjonsskilt som orienterer om områdets fauna og historie. Terrenget blir brått brattere i øst, og stien er her lagt som en gangbro av metall og trebord helt fram til Seterbekken. Distansen mellom de to hengebroene er ca. 600 meter, og dette strekket er vurdert som del av det militærhistoriske landskapet på bakgrunn av at veien også tjener som del av atkomst til galleriene. Beskrivelse av et utvalg enkeltelementer Hengebroene og Seterbekken Hengebroa ved parkeringsplassen over Inna er en nyere konstruksjon og tjener som hovedinngang til friluftsområdet og fjellgalleriene. Broa har gangdekke av trebord festet i metallstag. Rekkverk av jern og wire og håndløper av jern. Broa holdes opp av vaiere forankret på elvebreddene. Konstruksjonen til hengebroa over Seterbekken likner konstruksjonen til broa som går over Inna. Broa over Seterbekken har imidlertid et langt kortere spenn, og rekkverket har delvis en annen materialbruk. Selve Seterbekken er en bielv til Inna med opphav rundt området ved Sognavola, et fjellparti nordøst for befestningene. Om vinteren fryser fossen og ved isgangen om våren skjer det stadig skader på hengebroa. Stien til Nordre galleri Stien til Nordre galleri starter ved broa over Seterbekken og er godt opparbeidet med grus, småstein og andre dekker. Litt opp i skråninga blir stien sikret mot fall; først et med nettinggjerde, seinere med et rekkverk av metall. Stadig steinnedfall har nødvendiggjort fjellrensk- og sikring i området. Helning på skråningen varierer mellom ca. 25 i øst (mot elva) og 53 i vestre ende av stien. Skråavstand mellom stien på de ulike nivåene Verneplan for De verdalske befestninger Side 91

18 i terrenget varierer mellom 0 og 25 meter. Det er tynt humus/torvdekke og bart fjell i området. Bergarten i området er grønnstein og grønnskifer. 9 Nærmere selve galleriet finnes en antatt opprinnelig port av jern utstyrt med pigger og piggtråd. På denne høyden finnes det også en opprinnelig piggtrådsperring av samme type som ved Blokkhuset, dog er sperringen i noe mindre format her. Ved porten starter også siste del av veien opp til galleriet; først en metalleider med rekkverk som fører til et lite repos, dernest en bøylestige som fører rett fram til hovedinngangen til galleriet. Det går også en sti fra galleriets vestre standplass. Denne stien fører via traktorveien til hovedstien omtrent ved broa over Seterbekken. Stien er enda brattere enn stien til hovedinngangen og er utstyrt tau i midtpartiet og en jernleider nederst. Det fører også en kjørevei til Nordre galleri. Denne har sin begynnelse nord for broa over Inna og følger en nordligere linje oppover terrenget. Veien krysser Inna på omtrent samme kotehøyde som galleriet ligger på og går i sørlig retning nesten fram til galleriets nordvestre standplass. Veien er farbar med minitraktor og andre mindre terrengkjøretøy Stien til Søndre galleri Stien til Søndre galleri deler trasé med stien til Nordre galleri et langt stykke, men like øst for broa over Seterbekken brekker den av ned mot elva. Stien følger elva et stykke på marken, men lenger øst er den bygget som en bro over elvebredden på liknende måte som mellom Elgstien og Seterbekk-broa. En ny bro går over Inna og til riksveien i sør. Dette er en bro som holdes oppe av metallstag. Gangdekket utgjøres av metallrist. Rekkverk av metallstolper og gjerdenetting med en tynn håndløper øverst. Det er for øvrig etablert en gangsti mellom broa og oppgangen til Søndre galleri. Denne er plassert på en skulder mellom autovernet på riksveien og elva og er fylt opp med grus og annen masse. Øverste del av atkomst til Nordre galleri, hhv. leider (t.v.) og bøylestige (t.h.). Side 92 Verneplan for De verdalske befestninger

19 Militærhistorisk landskap ved Søndre galleri Overordnet beskrivelse av området Det området som er markert som militærhistorisk område ved Søndre galleri i Landsverneplan for Forsvaret, utgjør et areal på ca. 5 daa. Galleriet ligger som nevnt høyt oppe i en bratt fjellskråning som heller ned mot nordøst mot veien og elva. Nedre del av skråningen består av glatt og løst fjell med stor fare for nedfall av løse stein. Det er derfor etablert fjellsikring i dette området. Både her og lenger opp i hellinga finnes en del mose, lyng og småkratt, før mindre, og etter hvert større, løvtrær finner rotfeste høyere opp i lia. På høyde med, og over, galleriet er vegetasjonen relativt frodig. Sett bort fra fjellsikringen er trappa til galleriet det mest iøynefallende elementet i området. Den går i en relativt strak linje diagonalt oppover i retning sørøst. Trappa følger den opprinnelige traséen fra da befestningene ble bygget, men i forbindelse med utvidelse av veien i 1960-åra ble den nederste delen fjernet. Dagens nedre del av atkomsten er altså reetablert i nyere tid og består helt nede ved veien av en aluminiumstrapp, med et repos anslagsvis tre meter over veibanen. I enden av reposet er det montert et høyt gjerde med låsbar port. Under reposet står rester av et jernchassis som fram til 2008 tjente som fundament for aggregatet som forsynte Søndre galleri med strøm før svevekabelen til Nordre galleri ble etablert. Videre opp er trappa laget av nyere støp og er utstyrt med rekkverk med håndløper av jern. Laveste del av rekkverket har hele veien tilleggsikring i form av gjerdenetting. På et punkt endres støpen til en eldre variant, uvisst av hvilken årgang; det er minst tre ulike aldre på betongtrinnene oppover. Rett nedenfor atkomstens siste parti finnes deler av den opprinnelige, skifersteinsatte trappa. Her finnes også en antatt opprinnelig piggtrådport som tjente som stengsel til anlegget. Atkomsten til Søndre galleri er både dramatisk og vakker. Her sett fra Nordre galleri. Foto: Elisabeth Høvås. De siste 10 meterne av atkomsten er så å si loddrett og er i dag utstyrt med bøylestige, et langt sikrere alternativ enn den taustigen som opprinnelig var her. Atkomsten til Søndre galleri skal bestå av over 200 trinn alt i alt. Verneplan for De verdalske befestninger Side 93

20 Det mystiske hullet i fjellsiden Rett nord for atkomsten til Søndre galleri er det et stort hull i dalsiden. Det har vært spekulert på om dette er stedet som M. Hanoa opplyste var forberedt for sprengning av fjeldsiden under den spente situasjonen i Andre har en mindre dramatisk forklaring på hva dette hullet er at plassen rett og slett er en standplass for lyskaster. Kilder: Basilier, s. 57. Informasjonsskilt i anlegget. Roald Veimo (muntlig beretning). Hulen sett gjennom bøylestigen ved inngangen til Søndre galleri. Den østligste gangbroa over Inna går fra under Nordre galleri og til mellomriksveien. Atkomsten videre til Søndre galleri fortsetter langs veien på en opparbeidet sti av fyllmasse. Side 94 Verneplan for De verdalske befestninger

21 Militærhistorisk landskap ved Blokkhuset Overordnet beskrivelse av området Blokkhuset ligger som nevnt på en liten knaus høyt i terrenget nordvest for Vaterholmen leir, ca. 90 høydemeter over elva Inna. Bygningen befinner seg helt i utkanten sør på Forsvarets eiendom, en eiendom som for øvrig vesentlig består av myr og litt skog. Beskrivelse av enkeltelementer Stien mellom riksveien og Blokkhuset Stien opp til Blokkhuset går gjennom skogkledt terreng, både bjørk- og granskog, med lyng og bær. Stien starter nede ved Vaterholm bro. Stigningen er relativt jevn oppover terrenget. Den krysser en liten bekk flere ganger, og på to av disse stedene er det laget til mindre broer av vinkeljern og trebord. Ellers er det ved relativt bratte partier stien er aldri så bratt som ved fjellgalleriene satt opp rekkverk av stedegne materialer. Stien både tangerer og krysser Kløvstien, transportveien som ble benyttet ved anleggelse av Blokkhuset. Nærmere Blokkhuset er stien stedvis dekket med skiferstein, og nesten øverst står den antatt originale porten som eneste gjenværende del av gjerdet som omsluttet anlegget. Den øverste lille kneika er utstyrt med en trapp av tilskåret tømmer. Stien er vurdert som del av det militærhistoriske landskapet på bakgrunn av at den tjener som atkomst til galleriene. Piggtrådsperringen Stien til Blokkhuset er fint opparbeidet med nyetablerte broer der stien krysser bekken. Piggtrådsperringen rundt Blokkhuset var en meget viktig del av nærforsvaret til befestningen og skulle tungt bidra til anleggets stormfrihet. Slike felt med piggtrådsperringer er kjent også fra andre militæranlegg, men her finnes den i særlig flott kvalitet, nøyaktig utført og på et begrenset areal. Feltet er generelt drøyt halvannet meter høyt og dekker ca. 1,2 daa. Det er sirlig konstruert, jf. tegning. Piggtråden er montert på metallstenger som er kjørt ned i bakken. Stengene har tre fire løkker for gjennomføring av piggtråden, som er montert i helt bestemte mønstre. Konstruktøren Hanoa mente fire ulike slike mønstre var det optimale for dette feltet. For passering gjennom piggtrådsperringen er det anordnet et slusesystem som består av tre metallporter. Portene er utstyrt med piggtråd og spisser og likner portene som finnes nedenfor de to fjellgalleriene. Slusene har trasé fra utsiden av piggtrådfeltet og til inngangsdør i en rett linje. Verneplan for De verdalske befestninger Side 95

22 Piggtrådhinderet var et vesentlig element i nærforsvaret av Blokkhuset og er nøyaktig tegnet ut. Tegning: Forsvarsmuseet. Side 96 Verneplan for De verdalske befestninger

23 Piggtrådsperringer ved Blokkhuset (over). Slusesystemet gjennom sperringene (under) består av en sti med tre piggtrådporter. Foto: Elisabeth Høvås (over) og Erlend Hammer (under). Verneplan for De verdalske befestninger Side 97

24 Noter til kapittel 8 1. Stjern, s Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdigstillelsen er Basilier. Roald Veimo med flere mener imidlertid å vite at ulykken skjedde fra Nordre galleri. 4. Stjern, s Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdigstillelsen er Stjern, s Basilier, s. 58. Haugan 1988 (II), s. 120, hevder ferdistillelsen er Hentet fra informasjonsskiltene i området. 9. Ingeniørgeologisk bistand Værdalske befestninger, s. 2.