3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Transkript

1 Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim Den Hellige Ånd Åndens frukter, del II Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Da jeg forrige gang delte om Åndens frukter i slutten av november i fjor, så startet jeg ved å lese følgende avsnitt fra Bibelen og som jeg også vil lese nå (Matt. 13,3-9): 3 Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. 5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. 6 Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. 7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll. 9 Den som har ører, han høre! Jesus talte ofte til folket i lignelser..

2 Å bære frukt handler også om jordsmonn og iflg. ordinær jordbrukstankegang og ihht. Jesu lignelse her, er det faktisk grunnlaget for om det blir frukt eller ikke. Vi så på bl.a. at hardtrampet jord og steinete jordsmonn ikke hadde mye muligheter i seg til å bære frukt. Litt enkelt sagt så representerer det mennesker som har latt sitt sinn og hjerte bli så harde at de ikke lenger responderer på Guds Ord og det Den Hellige Ånd ønsker å formidle til dem. Man blir mer opptatt av å tjene sin egen vilje enn å la seg lede av Gud. I den tilstand har man helt eller delvis mistet evnen til å bære frukt. Dette er egentlig en fryktelig tilstand og sjefsgartneren, vår Herre, kan ikke gjøre så veldig mye før det skjer en omvendelse til Ham. Fordi Han overkjører aldri vår vilje her. Men vender vi om til Ham, har Han pånytt mulighet til å forme hagen vår til det Han hadde tenkt. I dag skal vi se på de to siste kategoriene i lignelsen tornekratt-mennesket og god-jord mennesket. 2. Tornekrattmennesket Den tredje typen jord som Jesus omtaler som uproduktiv, var den som var befengt med all slags ukrutt; torner, tistler og ugress. På grunn av landets vekslende topografi noe nærmest en halvørken, var Israel kjent for en mangfoldig variasjon når det gjaldt tornebusker, tistler og villrose-kratt.

3 Mer enn 200 sorter uønskede typer ugress spredte seg ut over dyrket land, og tok opp konkurransen med de nyttige planter og vekster som skulle bære god frukt. Det var et uendelig slit å få til en god hage og holde jorda fri for ugress. Jesus var godt kjent med menneskers kamp mot disse uønskede plantene for å produsere frukt- eller kornhøst; noe Han overførte til menneskelivet. Og derfor nyttet Han dette i sine lignelser for å illustrere dette faktum. I Bergprekenen (Matt. 7,16) spør Han: Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler? Hvis en vingård var i ferd med å bli kvalt av klungerkjerr, ville det være helt håpløst å vente noen rekordavling av druer. For slikt ugress har en tendens til å innta hele plantefelt å kvele og ødelegge hele avlingen. Det kunne faktisk resultere fullstendig mangel på produksjon av frukt. Og Jesus pekte på at noens liv var faktisk slik. De var så invadert av skadevekster at det ikke kunne bli noen grøde å høste. Alle disse frøene fra disse skadevekstene som på ulike måter kom inn i hagen, fikk plass i jorden og tross gartnerens iherdige innsats, så vokste de opp og fortrengte de fruktbare plantene. Det er da vi må stille oss dette spørsmålet: Hva vokser opp eller tillater jeg vokse opp i mitt livs jordsmonn? Sagt på en annen måte: Hva tar størst plass i livet mitt? Hva opptar mest min tid og min oppmerksomhet? Hva gir førsteprioritet i det jeg velger? Jesus gjorde det klart at det var 2 typer ukrutt: 1. Bekymring, uro og engstelse. Hva blir resultatet av det liv jeg lever verdiløst ugress eller god frukt med evig verdi? I utgangspunktet vil alle mennesker bære på en viss engstelse, uro for fremtiden. Vi har alle påkjenninger og stress i livet så det å bekymre seg i noen grad for vår egen og andres omsorg, er en naturlig del av livet. Hvis du har hørt forkynnere si at du ikke skal ha slike ting etter at du ble en kristen, så er det så feil som det kan bli. Jesus sier selv i Johs. 16,33 at i verden har dere trengsler. Men vær frimodig, jeg har seiret over verden! Og vi har alle et ansvar til å tilrettelegge vår tilværelse på best mulig måte. Vi skal ta vare på våre familier, vi er bedt om å betale skatt og vi er bedt om å ta vare på våre forpliktelser som lovlydige borgere av dette samfunnet vi lever i.

4 Det vil si at dette livet stiller krav til oss. Da kan vi også bekymre oss for om vi klarer alle disse kravene. Men det er når bekymringen for det daglige, overgår min tillit til Gud som Far og forsørger, at bekymringen blir et forferdelig ugress. Det kan dominere oss slik at det tar nattsøvn og gudslivet i fra oss. Det er bekymringen som får hovedfokus, alt annet blir skjøvet i bakgrunnen. Her gir Guds Ord noen gode råd for å unngå å komme i en slik situasjon: 1. Inviter Gud inn i situasjonen. Han har kontroll og vil sørge for oss. Han vet om våre behov og vil være vår forsørger. Matt. 6,25-34: 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

5 Vær ikke bekymret..! 2. Konsentrer deg om en dag i gangen! Dagen i går kan vi ikke gjøre noe med. Den er forbi og alt som har skjedd da, er det nytteløst å bekymre seg, ergre seg eller sørge over. Det som har skjedd, har skjedd det får vi ikke endret. Bli ferdig med fortiden! Forson deg med den at det ble slik det ble! Morgendagen har vi ennå ikke sett vi vet egentlig ikke noe om den. Selv med alle våre bekymringer, kan vi ikke vite eller forutbestemme den. Hvorfor da bekymre seg? Jesus sier i det vi siterte over at 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Da gjenstår bare dagen i dag. Og Gud inviterer deg til å la DEN bli en dag sammen med Gud - hvor du kan glede deg midt i dagens utfordring. Han sier i Salme 118,24: 24 Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! HVIS dette (dagen i dag) er dagen som Herren har gjort, hvorfor skal vi da bekymre oss? Da tar jo Han hånd om den også! Da får vi heller oppmuntringen om å fryde og glede oss på den. Glede og takknemlighet er den beste medisinen mot bekymring! 2. Begjær etter ting; det materielle. Noen kristne har misforstått dette med rikdom. Rikdom er ikke galt i seg selv, og det er ikke nødvendigvis av det onde. Og ha overflod er heller ikke synd. Hvis det var slik, så hadde ikke Gud gitt rikdom til menn som Abraham, Josef, Salomo, Job eller Esekias for å nevne noen bibelske personer.

6 Rikdommens forførelse. Vanskeligheten ligger i vår holdning til rikdom. Hvordan blir den brukt? I hvilken hensikt er den samlet? og til hvilket formål skal den nyttes? For de flestes vedkommende ligger faren i rikdommen og det materielle i rikdommens forførelse. Rikdom har evne til å fordreie våre tanker den har en tendens til å gjøre oss blinde for de evige verdier. Og den har en lumsk evne til å styre våre avgjørelser. Etter sin natur vil rikdom lett bringe oss til å stole på den i stedet for å sette vår lit til Ham som gav oss evne og mulighet til å samle oss rikdom. Rikdommen kan på en besnærende måte få oss til å tro at den alene kan gi oss sikkerhet og trygghet i våre liv. Da er den ugresset som fortrenger Åndens frukt i livene våre. Men Jesus forteller oss i lignelser hvor feil slik tankegang er. La meg lese en slik lignelse for å vise hvor lite sikker rikdommen eller materialismen er som fundament for livet (Luk. 12,15-21) 15 Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. 16 Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. 17 Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle avlingen min i.

7 18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. 19 Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro et, drikk, vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. 3. God-jord mennesket I dramtisk kontrast til disse tre forutgående jordtyper, så beskriver Jesus den gode jord. Når såkorn blir sådd i slik jord, så ble det en grøderik hage full av frukt. Kontrasten er så stor fordi de første jordtypene gav ingen frukt de var uproduktive. Slik var du og jeg fra naturens side. Uproduktive før den store gartneren begynte å arbeide med oss. Jeg har selv holdt på med et slikt jordstykke hjemme siste året. Det var fult av ugress og tistler. Men jeg jobbet med jorden, fjernet tistlene og sådde i nyttevekst. Nå kan jeg nyte synet av de vekstene jeg var ute etter når våren kommer. Slik jobber Jesus med hver og en av oss. Med inderlig utholdenhet arbeider han med jorda vår for å få den i best mulig stand til fruktbæring. Slikt arbeid skjer ikke over bare en dag men Han bruker lang tid med mye kjærlighet og nåde. Det kan være tøft og smertefullt for oss når hard jord vendes, når steiner flyttes og fjernes og når tistler og torner røskes vekk. Men det må til skal vi ha en jord som bærer frukt. Hebr. 10,10-11 sier det slik: 10 For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.

8 Gud holder altså på med en oppdragerjobb i våre sjelsliv. Det er det som skjer når hard jord, stein og torner billedlig talt ryddes fra vår liv. Vi vil helst slippe unna dette, for det smaker ikke alltid godt. Men vi bedrar oss selv om vi viker tilbake for Guds Ords arbeid med oss. Lar vi ikke Ham få gjøre jobben, så vil vi vende tilbake til å bli lite fruktbærende mennesker. Den hardtrampende jorden, steinene og ugresset vil igjen råde grunnen. For å leve kontinuerlig i den gode jord er det tre vilkår som må ligge til grunn: 1. Jeg må erkjenne at det er Gud som taler til meg. Vi må ha slik respekt for Guds Ord at vi anerkjenner at når vi hører og leser Ordet, så er det Gud som taler til meg. Når DHÅ minner meg om Ordet, så er det Gud som taler! 2. Jeg må gi Ordet jeg hører en positiv respons. Med andre ord: Jeg må verdsette det, gi det oppmerksomhet og jeg må legge tilside alt annet som prøver å ta Ordets plass. Jeg må lytte helhjertet til det Gud sier. 3. Jeg skal skynde meg å gjøre det Han ber meg om. Min positive respons gir umiddelbar aksjon fra min side som resultat. Hans vilje blir utført, Hans ønsker blir oppfylt, jeg søker å nå Hans mål. Uten utsettelse eller diskusjon blir hans veiledning og befalinger utført. Kort sagt: Jeg gjør det Han ber meg om. Dette er tro i gjerning troens lydighet. Dette er veien å gå om en vil kontinuerlig være god jord i Guds hage. Vi tar imot ordet og omsetter det. La meg avslutte med Jak. 1,21-25: 21 Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. 22 Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil 24 han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. 25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. La oss derfor alltid la vår sjels gartner få siste ordet. Da vil jordsmonnet vårt være i en tilstand hvor vi alltid kan bære frukt; 30, 60 eller 100 ganger det som har blitt sådd! Det er Guds store mål med oss! I senere undervisning skal vi se nærmere på fruktene som vi produserer i den gode jord!

9 Den øvrige undervisning om dette temaet og andre temaer finner du under undervisning på vår nettside