Spesialreglement roadracing (SR-RR)

Transkript

1 Spesialreglement roadracing (SR-RR) Norges Motorsportforbund 1

2 1. ANSVAR OG MYNDIGHET INNHOLD 2. DEFINISJONER 2.1 Spesialreglement (SR) Regler for Norgesmesterskap og Norgescup (NM/NC regler ) Teknisk reglement Banereglement (BR) 2.2 Andre bestemmelser (AB) 3. ENDRINGER ELLER TILLEGG TIL SR OG AB 3.1 Endringer i SR 3.2 Eventuelle forandringer eller tillegg i AB 4. APPROBASJONER, FORSIKRINGER OG ANDRE AVGIFTER 5. ARRANGØRENS FUNKSJONÆRER OG DERES ANSVARSOMRÅDER 5.1 Juryen 5.2 Juryleders plikter 5.3 Stevneleder (i båt også kalt OOD) 5.4 Teknisk kontrollant 5.5 Tidtakere 5.6 Miljøkontrollant 5.7 Jurysekretær 5.8 Andre stevnefunksjonærer 6. DELTAKERE 6.1 Lisens og lisenskurs 6.2 Utøvere plikter å overholde reglementer 6.3 Ansvarshavende 6.4 Utøver 6.5 Forsikringer 6.6 Folketrygden 7. LØPSDOKUMENTER OG PÅMELDINGER 7.1 Tilleggsregler Ansvar for utfylling og innsendelse Arrangementsnummer Tilleggsreglers innhold Utøverens rett til tilleggsreglene 7.2 Akkrediteringer 7.3 Påmeldinger 7.4 Avvisning av påmeldinger 7.5 Uteblivelse fra en konkurranse 7.6 Refusjon av startavgift og kansellering av en påmelding 7.7 Etteranmeldinger 8. UNDER LØPET 8.1 Offisielle signaler 8.2 Farlige kjøretøy 8.3 Uønsket adferd 8.4 Faktaavgjørelser Norges Motorsportforbund 2

3 9. ETTER LØPET 9.1 Resultatlister 9.2 Forlate arenaen 20. ROADRACING REGLEMENT GENERELT STEVNE TILLEGGSREGLER FØRERE BANER FLAGG OG LYS Flaggenes størrelse og farger Flagg eller lys som brukes for å gi informasjon Flagg, lys og tavler som brukes for å gi informasjon og ordre Funksjonæruniform «Safety Cars» Ambulanser OBLIGATORISK TRENING GODKJENNING TIL START Baneløp Bakkeløp STARTMETODER Gruppestart Intervallstart «Vått» og «Tørt» Løp KJØRING OPPFØRSEL UNDER TRENING OG LØP MEDHJELPERE I BANEDEPOT BYTTE AV SYKKEL ELLER PASSASJER Bytte av sykkel Bytte av passasjer AVBRYTELSE OG OMSTART AV ET LØP Avbrytelse av et løp Omstart av et løp som har blitt avbrutt LØPSAVSLUTNING OG RESULTATER Løp med gruppestart Løp med intervallstart Bakkeløp Mesterskapspoeng PODIUM Norges Motorsportforbund 3

4 PREMIERING LUKKET DEPOT (PARC FERME) STRAFFEREAKSJON FOR IKKE SAMSVAR MED DRIVSTOFFREGLEMENT TIDTAKING FIM / UEM PRODUSENT-, LEVERANDØR-, SPONSORLISENSER OG PRESSEKORT BESTEMMELSER FOR LANGDISTANSELØP Generelt Deltakere Påmelding Sykler Gjennomføringen Banedepot Tankanordninger Stopp under løpet MAL FOR TILLEGGSREGLER OPPRYKK FRA B-LISENS TIL A-LISENS OPPRYKKSTABELL FOR B-FØRERE 24.1 KONKURRANSEKJØRETØYBEVIS 25.1 KRAV TIL TRENINGSANSVARLIG 26.1 BRANNSLUKNINGSAPPARAT 26.2 MILJØMATTE 30.1 NORGESMESTERSKAP/NORGESCUP/LØP UTEN STATUS ENDRING AV NM-KLASSER 30.3 DELTAGELSE 30.4 GJENNOMFØRING 30.5 RESULTATER OG POENGBEREGNING 30.6 PREMIERING VED DE ENKELTE RUNDENE Norges Motorsportforbund 4

5 60. TEKNISK REGLEMENT INNLEDNING KONSTRUKSJONSFRIHET KATEGORIER OG GRUPPER MOTORSYKLER KLASSER MÅLING AV SLAGVOLUM BRUK AV KOMPRESSOR (TURBO) FJERNMÅLING VEKTERGRENSER FOR MOTORSYKLER ANGIVELSE AV FABRIKAT DEFINISJON AV PROTOTYPE GENERELLE BESTEMMELSER DEFINISJON AV EN RAMME PÅ EN SOLO MOTORSYKKEL STARTANORDNING BESKYTTELSE AV ÅPNE TRANSMISJONER EKSOSRØR OG LYDDEMPERE STYRET KONTROLLHÅNDTAK GASSHÅNDTAK BENSINPUMPE FOTHVILERE BREMSER SKJERMER OG HJULBESKYTTELSE STRØMLINJEKÅPER MOTORSYKLERS FJÆRING OG NEDLEGGINGSVINKEL HJUL, FELGER, DEKK DEKK FOR SOLO MOTORSYKLER DEKK FOR SIDEVOGNER TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIDEVOGNER NUMMERSKILT DRIVSTOFFTANKER OG OLJETANKER BENSIN, OLJE OG KJØLEVÆSKE KJØREUTSTYR OG HJELM KONTROLL RETNINGSLINJER FOR TEKNISKE KONTROLLANTER VED TEKNISK KONTROLL LYDKONTROLL RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LYDMÅLER 70. TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESMESTERSKAPSKLASSER 70.I TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE 70.2 TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERSTOCK TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSER OG ÅPENT 80.1 TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN ROOKIE TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN ROOKIE TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN 125 JR. STD 81.1 TEKNISK REGLEMENT FOR C-KLASSEN 85.1 TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSEN NASJONAL (CLASSIC) Norges Motorsportforbund 5

6 96. REGLEMENT MINI-RR 96.1 SPORTSREGLEMENT MINI-RR DEFINISJONER ANTALL RUNDER KLASSER, ALDERSGRENSER OG FØRERVEKT LISENS LØPSSYKLER BANER MAKS ANTALL FØRERE STARTPLATE PÅMELDING OG STARTAVGIFT INNSJEKK OG TEKNISK KONTROLL FØRERMØTE BEKLEDNING OG SIKKERHETSUTSTYR FØRERS OPPFØRSEL PÅ BANEN FRITRENING TIDSKVALIFISERING STARTOPPSTILLING LØPSDISTANSE/VARIGHET TIDSSKJEMA STARTPROSEDYRE TYVSTART PREMIERING SAMMENLAGTRESULTATER INNLEVERING AV PROTEST FORSIKRING FUNKSJONÆRER LEGE OG AMBULANSE 96.2 TEKNISK REGLEMENT MINIMOTO SPESIFIKASJONER DIMENSJONER JUNIOR A OG B DIMENSJONER OPEN MINI/MIDI 40 OG SENIOR OPEN MOTOR MOTOR FOR JUNIOR A 2-TAKT OG JUNIOR A 4-TAKT MOTOR FOR JUNIOR B 2-TAKT OG JUNIOR A 4-TAKT MOTOR FOR SENIOR OPEN MINI/MIDI MOTOR FOR SENIOR OPEN FORGASSER EKSOSANLEGG STØYREGLEMENT OG STØYTEST STØYTEST TESTUTSTYR MÅLING FELGER OG DEKK DRIVSTOFF OG KJØLEVÆSKE DØDMANNSBRYTER TENNING HENDLER / STYRE FOTHVILERE BREMSER GIRKASSE KÅPE OG DEKSLER NUMMERPLATER Norges Motorsportforbund 6

7 96.3. MINI GP TEKNISK REGLEMENT GENERELLE BESTEMMELSER KATEGORIER OG KLASSER MOTOR I MINI GP 50/70 KLASSENE SYLINDER SYLINDERTOPP VEIVAKSEL TENNING FORGASSER OG LUFTFILTER EKSOSANLEGG GIR CHASSIS BREMSER VEKT DEKK Norges Motorsportforbund 7

8 107. BANEREGLEMENT ROADRACING 107. Banereglement A + baner. Godkjent etter: UEM BANEREGLEMENT FOR ROADRACING (SRRC) GENERELT Formål Gyldighet BANEANLEGGET Generelle prinsipper Hastighetsdiagram Banelengde Startsoner Svinger Lengdeprofil Banebredde Dosering Dosering av en rett strekning Dosering i svinger Doseringsovergang YTTERRANDER, AVKJØRINGSSONER OG KERBS Definisjoner og formål Karakteristika Grusfelt DRENERING AV OVERFLATEVANN ANDRE SIKKERHETSINNRETNINGER Generelt Godkjenningsprosedyre for nye tilleggssikkerhetsinnretninger SIGNALER OG MERKING Avstandsmerking Startlys Rødt lys rundt banen Pit lane-utslippslys Gult, blinkende lys rundt banen Merking BANEINSTALLASJONER OG FASILITETER Depot Teknisk kontroll Pit lane-utslipp Signalplattform Pit lane-utslipp Startgrid Park Ferme Stevneledelse Racekontroll og sikkerhetssenter Kommunikasjonsservice Tidtaking og resultatservice Juryrom Tilskuerfasiliteter Banevedlikehold Podium Norges Motorsportforbund 8

9 107.8 FLAGGPOSTER Antall og plassering Beskyttelse Utstyr NØDSUTSTYR Medisinsk utstyr og personell Brannslokningsutstyr ANTALL TILLATTE KJØRETØY INSPEKSJONS- OG TYPEGODKJENNINGSPROSEDYRE Inspeksjon Obligatoriske betingelser for inspeksjon og typegodkjenning Krav om inspeksjon Dokumenter som skal oversendes ved krav om inspeksjon Inspeksjonsutgifter Inspeksjonsprosedyre Typegodkjenningsrapport Innvendinger mot inspektørens anbefalinger Modifisering av inspeksjonsrapporten Typegodkjenningslisens for en bane Tilbaketrekking av typegodkjenningslisensen 111. Nasjonalt Banereglement RR A og B baner GENERELT Formål Gyldighet BANEANLEGGET Generelle prinsipper Hastighetsdiagram Banelengde Startsoner Svinger Lengdeprofil Banebredde Dosering Dosering av en rett strekning Dosering i svinger Doseringsovergang YTTERRANDER, AVKJØRINGSSONER OG KERBS Definisjoner og formål Karakteristika Grusfelt DRENERING AV OVERFLATEVANN ANDRE SIKKERHETSINNRETNINGER Generelt Godkjenningsprosedyre for nye tilleggssikkerhetsinnretninger Norges Motorsportforbund 9

10 111.6 SIGNALER OG MERKING Avstandsmerking Startlys Rødt lys rundt banen Pit lane-utslippslys Gult, blinkende lys rundt banen Merking BANEINSTALLASJONER OG FASILITETER Depot Teknisk kontroll Pit lane-utslipp Signalplattform Pit lane-utslipp Startgrid Park Ferme Stevneledelse Racekontroll og sikkerhetssenter Kommunikasjonsservice Tidtaking og resultatservice Juryrom Tilskuerfasiliteter Banevedlikehold Podium FLAGGPOSTER Antall og plassering Beskyttelse Utstyr NØDSUTSTYR Medisinsk utstyr og personell Brannslokningsutstyr ANTALL TILLATTE KJØRETØY INSPEKSJONS- OG TYPEGODKJENNINGSPROSEDYRE Inspeksjon Obligatoriske betingelser for inspeksjon og typegodkjenning Krav om inspeksjon Dokumenter som skal oversendes ved krav om inspeksjon Inspeksjonsutgifter Inspeksjonsprosedyre Typegodkjenningsrapport Innvendinger mot inspektørens anbefalinger Modifisering av inspeksjonsrapporten Typegodkjenningslisens for en bane Tilbaketrekking av typegodkjenningslisensen 113. Nasjonalt Banereglement RR C baner GENERELT Formål Gyldighet Norges Motorsportforbund 10

11 113.2 BANEANLEGGET Banespesifikasjoner Banelengde Avkjøringssoner Akselerasjons strekke Banebredde og fri høyde Skilting brems og innsnevring Sikkerhet på banen Grusfelt Sikrings utstyr Inn og avkjøring Rødt lys/flagg Flaggposter Baneinstallasjoner og fasiliteter Depot Teknisk kontroll Utslipp Tidtaking Bane vedlikehold INSPEKSJONS- OG TYPEGODKJENNINGSPROSEDYRE Inspeksjon Obligatoriske betingelser for inspeksjon og typegodkjenning Krav om inspeksjon Dokumenter som skal oversendes ved krav om inspeksjon Inspeksjonsutgifter Inspeksjonsprosedyre Typegodkjenningsrapport Innvendinger mot inspektørens anbefalinger Modifisering av inspeksjonsrapporten Typegodkjenningslisens for en bane Tilbaketrekking av typegodkjenningslisensen 114. Nasjonalt Banereglement RR D baner / områder GENERELT Formål Gyldighet BANEANLEGGET Bane spesifikasjon Avkjøringssoner Akselerasjons strekke Banebredde og fri høyde Skilting BREMS Sikkerhet på banen Grusfelt Sikrings utstyr Inn og avkjøring Flaggposter BANEINSTALLASJONER OG FASILITETER Depot Teknisk kontroll Banevedlikehold Vedlegg A PRODUSENTER OG DISTRIBUTØRER AV EKSTRA SIKKERHETSINSTALLASJONER Reglementet trer i kraft 1. mars Sist redigert 6.juni 2013 Norges Motorsportforbund 11

12 FELLESDELEN Dette er en felles del for alle grener, og skal være første del av alle greners spesialreglement. Det er ikke anledning til å gjøre grenvise endringer eller tillegg i denne delen. Ved behov for endringer, må det gjøres i egne bestemmelser i den grenvise spesialdelen. Eventuelle endringer i denne fellesdelen må vedtas i Seksjonsstyrene, og alle seksjonens reglement må oppdateres tilsvarende. 1. ANSVAR OG MYNDIGHET Forbundsstyret (FS) har ansvaret for at det til enhver tid forefinnes gyldige reglementer som nevnt under. Forbundsstyret kan delegere ansvaret for godkjenning av reglementer som nevnt under 2 til nærmeste underliggende ledd. Forbundsstyret er eneste myndighet i NMF som kan godkjenne nye grener, nye statusklasser og reglementer for nasjonale statuskonkurranser. Forbundsstyret kan også vedta avvikling av grener og nasjonale statusklasser. 2. DEFINISJONER Følgende definisjoner brukes i NMF: 2.1 Spesialreglementer (SR) Spesialreglementer er spesifikke regler som gjelder en eller flere grener, øvelser eller kategorier av konkurranser, og kommer i tillegg til reglene nedfelt i NKR. Bestemmelser i spesialreglementene kan ikke fravike prinsippene i NKR Regler for Norgesmesterskap og Norgescup (NM/NC regler) Regler for avvikling av NM og NC er en del av grenens spesialreglement, men kan fravike det øvrige reglementet når det gjelder konkurranseform og premiering Teknisk reglement (TEKR) Teknisk reglement er en del av spesialreglementet og skal angi hvilke tekniske regler som gjelder for alle kjøretøy/fartøy i hver enkelt gren. Hvor intet er angitt i det nasjonale tekniske reglement i en gren, vil det internasjonale tekniske reglement for grenen gjelde Banereglement (BR) Banereglement er en del av spesialreglementet og skal angi hvilke banespesifikke regler som gjelder for alle konkurranse- og treningsbaner i hver enkelt gren. Banereglementene skal bygge på banereglementene i de respektive internasjonale forbund så langt dette er mulig. Hvor intet er angitt i det nasjonale banereglement i en gren, vil de internasjonale forbunds banereglement for grenen gjelde. 2.2 Andre bestemmelser (AB) Utfyllende regler laget av NMF eller NIF som kommer i tillegg til NKR og spesialreglementene. 3. ENDRINGER ELLER TILLEGG TIL SR OG AB Dette kapittelet regulerer hvilke organisasjonsledd som kan vedta endringer og tillegg i Spesialreglementer og Andre Bestemmelser og rutiner for vedtak og ikrafttredelse. Norges Motorsportforbund 12

13 3.1 Endringer i SR Grenansvarlig utarbeider forslag til Seksjonsstyret, som fatter endelig vedtak om endringer og tillegg. Unntak fra dette er regulert i kapittel 1. Endringer og tillegg i SR skal vedtas senest 31. januar og tre i kraft fra den tid Seksjonsstyret bestemmer. For typiske vintergrener skal forandringer være godkjent og tre i kraft senest 1. september. Endringer og tillegg med bakgrunn i sikkerhet, force majeure eller vesentlige endringer i internasjonale reglement etter disse fristene kan tre i kraft i løpet av året, men ikke mindre enn en uke etter at vedtaket er publisert sammen med dato for iverksettelse. I de tilfeller hvor endringene medfører avvikling av klasser eller vesentlige endringer av TEKR for en klasse, bør endringene først tre i kraft fra 1. januar minst 1 år etter at vedtaket er fattet og publisert. 3.2 Eventuelle forandringer eller tillegg i AB Forbundsstyret fatter vedtak om endringer i AB. Endringer trer i kraft fra den tid FS bestemmer, og publiseres sammen med dato for iverksettelse. 4. APPROBASJONER, FORSIKRINGER OG ANDRE AVGIFTER Ved faste motorsportsanlegg skal det alltid foreligge en dokumentmappe hvor alle godkjenninger og kvitteringer forefinnes. Denne skal fremlegges for kontroll ved forlangende av kontrollmyndighet. Alle klubber tilsluttet NMF skal betale en årlig klubbkontingent og forsikringsavgift. Kontingenten og forsikringsavgiften dekker klubbens approbasjonsavgift og ansvarsforsikring for bane/anlegg og arrangement. Avgiftens størrelse vedtas av FS for hvert enkelt år. Dokumentasjon på disse betalingene skal til en hver tid kunne fremvises ved trening eller arrangement. Ved approbasjon av konkurranser senere enn fastsatt frist skal klubben ilegges en tilleggsavgift. Forbundsstyret bestemmer hvert år frist for approbasjon og størrelse på tilleggsavgiften. Ved avlysning av approberte konkurranser kan Forbundsstyret ilegge en avgift avhengig av tidspunkt, omstendigheter og konkurransens status. 5. ARRANGØRENS FUNKSJONÆRER OG DERES ANSVARSOMRÅDE Beskrivelse av funksjonærer og andres ansvarsområder. 5.1 Juryen Juryleder ved Norgesmesterskap må inneha gyldig jurylederlisens. Leder av juryen ved andre statuskonkurranser og åpne konkurranser må minst inneha gyldig jury A-lisens. NMF-oppnevnt jurymedlem ved nasjonale statuskonkurranser må minst inneha gyldig jury B-lisens. Klubbens jurymedlem må minst inneha gyldig stevnelederlisens. Norges Motorsportforbund 13

14 5.2. Juryleders plikter Juryleder sammenkaller til jurymøter i henhold til tilleggsreglene og eventuelt ekstraordinært jurymøte om han/hun finner dette nødvendig. Juryleder leder jurymøtet som skal påse følgende: Foreta eventuelle nødvendige forandringer av tilleggsreglene (TR) etter kunngjøringen og forsikre seg om at alle deltakere har blitt informert om endringene, se bestemmelser i NKR. Konkurransens sekretær skal avgi rapport om at alle deltakerne og lisenspliktige funksjonærer har sine respektive lisenser, medlemskort og dokumentene for kjøretøy/fartøy i orden. Stevneleder skal avgi rapport om at alle forholdsregler er tatt for at konkurransen kan avvikles på en tilfredsstillende måte Rapport om den sikkerhetsmessige og medisinske standarden ved arrangementet Kontroll av den offisielle tillatelsen fra lokale myndigheter og NMF til å avholde arrangementet, og arrangørens ansvarsforsikring. Ved slutten av hver konkurransedag skal juryleder sammenkalle til et jurymøte for å gjennomgå rapporter fra stevneleder, sekretær og eventuelt andre ledende funksjonærer. Ved slutten av konkurransen, i løpet av juryens siste møte, skal juryleder sammen med stevneleder skrive under konkurransens offisielle resultatlister. Sammen med juryens sekretær skal han/hun også skrive under alle referater fra jurymøtene. Ved statuskonkurranser skal jurylederen sende alle dokumenter i forbindelse med eventuelle protester til NMF innen 72 timer etter arrangementets avvikling. 5.3 Stevnelederen (i båt også kalt OOD) Stevnelederen er juridisk ansvarlig for arrangementet og er ansvarlig for en behørig og effektiv avvikling av konkurransen. Han/hun kan ikke være et stemmeberettiget medlem av juryen eller være lagleder. Stevneleders viktigste oppgaver er: Å sørge for at banen er i god forfatning, påse at alle funksjonærer er til stede og er klare til å utføre sine funksjoner og påse at sikkerheten inklusive sanitetstjenesten er i orden. Å kontrollere deltakernes identitet og påse at deltakernes kjøretøy/fartøy er riktig nummerert, samt å forvisse seg om at det ikke er noe som forhindrer en utøver i å delta i konkurransen, som f.eks. suspensjon, diskvalifikasjon eller annet. Å utsette en konkurranse hvis det er viktig for sikkerheten eller i andre tilfeller av "force majeure", ev. å fortsette med utbedringer av baneforholdene. Han/hun kan eventuelt stoppe et løp før tiden eller avlyse deler av/hele løpet av sikkerhetsmessige grunner eller force majeure. Å nekte en utøver eller et kjøretøy/fartøy å delta i en konkurranse på bakgrunn av reglementer eller av sikkerhetsmessige hensyn. Å forvisse seg om at NMF's regler følges, og han/hun kan ilegge sanksjoner mot deltakere så langt reglementer tillater eller foreslå sanksjoner ovenfor juryen. Å sørge for å få fjernet fra banen og dens umiddelbare nærhet alle personer som unnlater å følge ordre fra en funksjonær i tjeneste. Norges Motorsportforbund 14

15 Å underrette juryen om alle avgjørelser som skal tas eller allerede er tatt, og om alle protester som er overlevert til ham/henne. Å skaffe til veie alle rapporter fra tidtakere og andre utøvende funksjonærer, og all den informasjon som er nødvendig for å kunne legge fram sin rapport for juryen. Dessuten skal han/hun sørge for å få godkjent konkurransens resultater. Stevneleder kan ilegge sanksjoner i henhold til NKR, Sanksjonsreglementet og/eller SR. Stevneleder/ dommer kan ilegge advarsel, tids/prikk/poengsanksjon, bot, svartflagg, stop and go eller diskvalifikasjon fra et heat eller del av konkurransen. Men stevneleder kan ikke under noen omstendighet ilegge høyere bot enn kr. 2000,- eller diskvalifisere en utøver fra hele konkurransen. Slike sanksjoner skal alltid rapporteres til juryen. Er forseelsen så alvorlig at stevneleder anser at sanksjonen skal være strengere enn han/hun har kompetanse til å ilegge, skal saken alltid overlates til juryen som så skal avgjøre om forholdet skal avgjøres av juryen eller oversendes til NMF. Anser juryen at forholdet er så graverende at saken skal oversendes NMF, skal juryen fatte vedtak om diskvalifikasjon og informere den saken gjelder, om at forholdet rapporteres til NMF med innstilling på at saken skal ha en strengere sanksjon enn juryen kan ilegge. Etter konkurransen skal stevneleder sørge for at alle skriftlige rapporter og godkjente resultatlister sendes NMF innen 72 timer. 5.4 Teknisk kontrollant Teknisk kontrollant oppnevnes av arrangørklubben, og har som oppgave å se til at konkurransekjøretøyet/fartøyet, utstyr og bekledning er i overensstemmelse med nasjonale regler samt tilleggsreglene. Han/hun skal forestå eventuelle etterkontroller pålagt av juryen. Teknisk kontrollants oppgave varer helt fra tidspunkt for teknisk kontroll starter og til all protesttid er utløpt og eventuelle protester er ferdigbehandlet. 5.5 Tidtakere Tidtakerne ved statuskonkurranse eller rekordforsøk oppnevnes av arrangør og må være godt kvalifisert til å bruke tidtakerutstyr og resultatprogram. 5.6 Miljøkontrollant Ved nasjonale statuskonkurranser kan NMF oppnevne en miljøkontrollant. Miljøkontrollantens oppgaver er: Å forsikre seg om at Miljøreglementet blir fulgt. Å ha tilgang til all informasjon om arrangementet, og kan gi anbefalinger både før, under og etter arrangementet til stevneleder og juryleder om alle sider ved arrangementet som er av miljømessig betydning. Å delta i åpne jurymøter, men uten å ha stemmerett. Å rapportere til juryen om miljømessige forhold og å utarbeide skriftlig rapport, evt. på fastsatt skjema. Rapporten sendes NMF s administrasjon. 5.7 Jurysekretær Stevneleder skal stille til rådighet en egen jurysekretær for juryen. Jurysekretæren skal føre protokoll fra alle jurymøter og ellers utføre de oppgaver juryleder finner nødvendig. Jurysekretær skal ikke inneha andre oppgaver samtidig med denne oppgaven (under samme arrangement). Jurysekretæren skal benytte PC for å utføre oppgaven. Norges Motorsportforbund 15

16 Protokollene skal gi en detaljert beskrivelse av alle sanksjoner som er ilagt, avgjørelser i forbindelse med alle protester som er mottatt (kopi av protester skal vedlegges), detaljer omkring eventuelle ulykker, eventuelle uregelmessigheter, juryens vurdering av arrangementet og andre forhold som kan være verd å nevne. Sammen med juryleder skal sekretæren skrive under alle protokoller fra jurymøtene. 5.8 Andre stevnefunksjonærer Andre stevnefunksjonærer er underlagt stevneleders ansvar, og skal utføre de oppgaver stevneleder har tildelt vedkommende. Slike funksjonærer har ingen selvstendig myndighet til å ilegge sanksjoner, men skal rapportere alle nødvendige hendelser til stevneleder. Slike funksjonærer kan også bli pålagt å avgi forklaringer til juryen når juryen finner dette nødvendig. 6. DELTAKERE Beskrivelse av deltakere. 6.1 Lisens og lisenskurs Alle som kjører med kjøretøy/fartøy i regi av en klubb tilsluttet NMF skal løse lisens. Dette er enten lisenser som kan løses ved frammøte og gjennomgå en sikkerhetsopplæring eller lisens hvor man må gjennomføre lisenskurs/debutantkurs og godkjent legesjekk inkl. en egenerklæring. En lisens som løses ved frammøte må fylles korrekt ut med alle opplysninger og signeres av utøver og foresatte om utøveren er under 18 år. For andre lisenser skal lisenssøknad signert av klubb, kurslærer, lege og utøver selv, sammen med korrekt betaling foreligge før lisens utstedes. Lisenssøknader sendes av søker til NMF på standardisert skjema. For utøvere i aldersgruppene 5 8 år og 9 12 år er kravene til lisensiering beskrevet i NMF s Barneidrettsregler. Kravene til medisinske egenerklæringer og legeerklæringer i forbindelse med lisensiering er beskrevet i NMF s Medisinsk Reglement. 6.2 Utøveres plikt til å overholde reglementer Enhver deltaker forplikter seg ved deltakelse på enhver form for trening eller fra det tidspunkt det er levert en påmelding til en konkurranse, å følge de reglementer som gjelder for deltakelse i trening eller konkurranser underlagt NMF. Ved ethvert brudd på trenings- og/eller konkurransereglene kan deltakeren bli ilagt sanksjoner i tråd med reglene i sanksjonsreglementet. Hvor kompetansen til å ilegge sanksjoner ikke spesifikt er lagt til stevneleder er det juryen som har myndighet til å ilegge sanksjoner eller sende saken videre til NMF for behandling i henhold til bestemmelsene i sanksjonsreglementet. Hvor det foreligger brudd på NIFs lov kan NMF behandle saken selv om juryen ikke har behandlet forholdet. For trening utenom konkurranse kan sikkerhetsleder bortvise utøvere som ikke retter seg etter hans/hennes anvisninger. For hendelser av mer alvorlig karakter som kan føre Norges Motorsportforbund 16

17 til strengere sanksjoner, skal hendelsen behandles av organisasjonsleddets styre i henhold til NMFs sanksjonsreglement, eventuelt NIFs lov. 6.3 Ansvarshavende Ved trening (utenom konkurranser), oppvisninger, rekrutteringsaktivitet og konkurranser skal utøvere under 16 år ha med seg en ansvarshavende person (foreldre eller annen myndig person). Den ansvarshavende kan ikke delta i samme trening/konkurranse, med mindre annet er angitt i grenens spesialreglement. Den ansvarshavende skal være medlem i en NMF-tilsluttet klubb. Vedkommende skal kunne dokumentere kjennskap til regelverket gjennom enten gyldig utøver- eller funksjonærlisens, eller å fremlegge annet kompetansebevis på gjennomgått teori tilsvarende lisenskurs, eller å signere på en erklæring der vedkommende erklærer å kjenne til gjeldende regler og forplikter seg til å følge disse. Utøver og ansvarshavende er ansvarlig for at utøverens kjøretøy/fartøy og personlig utstyr er i reglementert forfatning i henhold til forskrifter og teknisk reglement. Den ansvarshavende skal i likhet med utøveren rette seg etter gjeldende reglement, tilleggsregler, banereglement og lignende. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre startforbud, treningsforbud, utelukkelse eller annen sanksjon eller straff mot utøvere eller den ansvarshavende. Den ansvarshavende skal ha ansvar for kun en utøver under konkurranser. Under trening, oppvisning og rekrutteringstiltak kan ansvarshavende ha ansvar for to utøvere. NMF s Treningsreglement regulerer vilkår for unntak fra kravene om ansvarshavende ved treningsleire og treningssamlinger. For øvrig gjelder NMF s treningsreglement for organisering, treningsledelse og ansvarsforhold ved trening i regi av NMF tilsluttet klubb. 6.4 Utøver Dette punktet gjelder i konkurranser, trening til konkurranser og i treninger utenom konkurranser eller på annet sted underlagt NMFs jurisdiksjon. En lisensiert utøver uansett lisenstype er til enhver tid underlagt de lover og regler som gjelder for NMF, se også NKR pkt. 3. En utøver plikter å yte sitt beste og opptre på en rettskaffen måte, samt følge de sportslige regler og forordninger som gjelder og etterkomme beskjeder og pålegg fra funksjonærer, NMF, NIF og andre som har myndighet til de i henhold til reglementene og forskriftene. Uønsket adferd i ord eller handling eller annet brudd på regelverk som nevnt i denne bestemmelse kan sanksjoneres i henhold til sanksjonsreglementet. Norges Motorsportforbund 17

18 En utøver er også ansvarlig for sine teammedlemmer og hjelpere. Utøveren plikter å være fysisk og mentalt skikket til å delta. En utøver plikter å påse at kjøretøy/fartøy og utstyr til enhver tid tilfredsstiller kravene i teknisk reglement. En utøver som starter i en konkurranse, men som ikke gjør et ærlig forsøk på å kjøre etter beste evne, skal utelukkes fra konkurransen og kan ilegges sanksjon av juryen. 6.5 Forsikringer En utøver er forsikret når alle formaliteter er i orden og når utøveren har betalt riktig lisens, kjører på godkjent bane/område, i regi av en klubb tilsluttet NMF og at aktiviteten er ledet av en sikkerhetsleder eller stevneleder. Forskiringen er i henhold til forsikringsdekningen for den aktuelle lisenstype vedkommende har betalt for angjeldende år. For alle NMF s grener som har aktive barn under 13 år gjelder NIFs forsikringsvilkår for alle barn i Norsk Idrett. 6.6 Folketrygden En utøver må også være registrert og tilhøre folketrygden for at forsikringen skal gjelde. For utlandske førere må disse ha lisens som dekker minimumskravene til det internasjonale forbund eller norske myndigheter setter som krav. 7. KONKURRANSEDOKUMENTER OG PÅMELDING Følgende dokumenter og påmeldingsregler gjelder Tilleggsregler Ansvar for utfylling og innsendelse Stevneleder skal sørge for at utfylte tilleggsregler for åpne konkurranser og statuskonkurranser er sendt inn for godkjenning i god tid, og senest 60 dager før konkurransen. Rutinene rundt innsending og godkjenning av TR er beskrevet i Håndbok for tillitsvalgte. Ved for sent innkommet TR kan tilleggsavgift tilkomme Arrangementsnummer Grenansvarlig skal sende de godkjente TR til NMF s som så vil tildele arrangøren arrangementsnummer. Alle arrangement i regi av NMF, konkurranser og oppvisninger, skal ha et verifiseringsbrev fra NMF hvor arrangementets arrangementsnummer er angitt. Dette verifiseringsbrevet skal legges ved søknad om polititillatelse. Uten dette verifiseringsbrev, er arrangementet ikke godkjent av NMF og vil ikke gå inn under forsikringsordningen Tilleggsreglenes innhold TR skal settes opp i samsvar med standard mal for vedkommende gren. TR må eventuelt inneholde antall startende som tillates i hver konkurranse og angivelse av frammøtetid, tid Norges Motorsportforbund 18

19 for teknisk kontroll og førermøter. TR skal videre angi eventuell påmeldingsavgift samt eventuell avgift for ikke å ha meldt avbud Utøverens rett til tilleggsreglene TR skal gjøres kjent for alle påmeldte førere på en slik måte at alle har mottatt dem i god tid før konkurransen, dog senest 10 dager før konkurransen. Publisering av godkjente TR kan enten skje ved post, e-post eller legges ut på internett. 7.2 Akkrediteringer Enhver arrangør kan kreve at presse akkrediterer seg. Akkreditert presse skal gis vilkår som gjør det mulig for ham/henne å utføre sine profesjonelle oppgaver. Akkrediterte pressefolk skal skriftlig forplikte seg til å rette seg etter regler, vilkår og begrensninger som arrangøren har for å ivareta sikkerheten og gjennomføringen av arrangementet. Presseakkreditering utstedes på egen risiko. Respekteres ikke pålegg fra arrangøren vil dette medføre øyeblikkelig inndragelse av akkrediteringen. 7.3 Påmeldinger Påmeldinger til konkurranser kan, såfremt grenens spesialreglement ikke sier noe annet, sendes direkte til arrangøren så snart terminlisten er offentliggjort. Påmeldingsfristen er 15 dager før konkurransen om ikke annet er bestemt i egne reglement eller TR. Påmeldingen skal enten skje til hver enkelt konkurranse, eller som en seriepåmelding. Påmeldinger skal gjøres i henhold til prosedyrer bestemt av NMF, enten elektronisk eller gjennom godkjent påmeldingsskjema. Dersom elektronisk påmelding ikke omfatter godkjent ordning for signering, skal dokumenter signeres ved innsjekk. Der utøveren er under 16 år, og skal ha med en ansvarshavende, skal begge signere påmeldingen. 7.4 Avvisning av påmeldinger Individuelle påmeldinger kan bli avvist, enten av den føderasjonen som har utstedt utøverens lisens, NMF eller arrangøren, under forutsetning av at TR og de respektive regler for vedkommende gren følges. Arrangøren kan også avvise eller ikke godkjenne en påmelding dersom påmeldingen mangler vesentlige opplysninger. Skriftlig beskjed om en avvisning må sendes til utøveren senest 72 timer etter påmeldingsfristens utløp. En utøver som mener at påmeldingen har blitt uriktig avvist, kan protestere i overensstemmelse med reglene i vedkommende gren. NMF kan avvise en påmelding eller nekte en utøver deltakelse, når en konkurranse kolliderer med et Norgesmesterskap eller representasjonskjøring for Norge. NMF kan også forby utøvere å delta på konkurranse samme dag eller inntilliggende dager for utøvere som er uttatt til representasjonskjøring. Mot beslutninger som nevnt i dette ledd kan det ikke protesteres eller appelleres. Dette gjelder påmelding til andre arrangement enn NM, og vil gjelde alle typer konkurranser og stevner i Norden eller andre internasjonale arrangement, både konkurranser, show og oppvisninger Norges Motorsportforbund 19

20 7.5 Uteblivelse fra en konkurranse En utøver som er påmeldt i en konkurranse, og som ikke kan delta, må informere arrangøren om dette så snart som mulig og oppgi en akseptabel og gyldig grunn. I Norgesmesterskap skal arrangør og andre som påmeldingen er sendt til ha beskjed om avbud. Hvis utøveren ikke melder avbud, eller hvis grunnen som gis erklæres ugyldig, kan stevnelederen ilegge sanksjon i henhold til gjeldende regelverk. En utøver som ikke deltar i en konkurranse utøveren er påmeldt til, og som samme dag deltar i en annen konkurranse uten å ha fått godkjennelse fra arrangøren eller NMF, får sin lisens automatisk suspendert i inntil to uker. NMF skal innen suspensjonens utløp ha behandlet saken og tatt beslutning på om det skal ilegges en administrativ forføyning. 7.6 Refusjon av startavgift og kansellering av en påmelding De avgifter som er betalt for deltakelse i en konkurranse skal beholdes av arrangøren hvis utøveren blir utelukket for brudd på reglementet. Uteblivelse fra et arrangement uten korrekt avbudsmelding før konkurransestart medfører krav til innbetaling av startavgift til arrangørklubben. Allerede innbetalt startavgift refunderes ikke. Suspensjon, utestenging eller eksklusjon innebærer kansellering av alle påmeldinger fra den sanksjonerte eller straffede personen for den perioden som straffen gjelder. I slike tilfeller skal arrangører eventuelt refundere avgifter som allerede er betalt. Ved gyldig avbud har utøver krav på å få refundert innbetalt startavgift. Utøver plikter å fremlegge dokumentasjon på at avbud er gitt for å få refusjon. 7.7 Etteranmeldinger Utøvere som melder seg på en konkurranse etter at påmeldingsfristen er utløpt kan ilegges en etteranmeldingsavgift om ikke annet står nevnt i grenens konkurransereglement. Etteranmeldingsavgiften skal være angitt i TR og kan ikke sammen med startavgiften overstige det dobbelte av startavgiften. 8. UNDER KONKURRANSEN Beskriver punkter som skal følges under konkurransen. 8.1 Offisielle signaler Offisielle signaler skal gis med hjelp av flagg, tavler eller lys. Nøyaktig beskrivelse av dette finnes i de gjeldende spesialreglementene for hver enkelt gren. Alle deltakere plikter å rette seg etter de signaler som gis fra konkurranseledelsen. Brudd på denne regelen kan medføre diskvalifikasjon. Er forseelsen alvorlig skal denne rapporteres til NMF som da vil avgjøre om saken skal sanksjoneres eller anmeldes til NIFs domsutvalg. 8.2 Farlige kjøretøy/fartøy Stevnelederen eller dommeren (i speedway) kan når som helst under konkurransen stanse et kjøretøy/fartøy som anses å kunne utgjøre en fare på grunn av konstruksjonen eller tilstanden. Norges Motorsportforbund 20

21 8.3 Uønsket adferd Enhver deltaker skal respektere pålegg og andre direktiver gitt av stevneleder eller funksjonærer satt til dette. Uakseptabel eller uønsket adferd ilegges sanksjon av stevneleder eller juryen, såfremt saken ikke er så alvorlig at den må behandles etter NIFs lov kap 11. I slike tilfelle skal juryen følge bestemmelsen i dette reglements ledd og Sanksjonsreglementet, samt saksbehandlingsreglene idet regelverket, jfr. NIFs lov kap Faktaavgjørelser Faktaavgjørelser er skjønnsavgjørelser basert på hva en funksjonær oppfatter har skjedd. Som eksempel kan starters vurdering av tyvstart og hvem som tyvstartet, måldommers vurdering/oppfattelse av hvem som passerte målstreken først, seksjonsdommers vurdering av foting i trial, flaggavgjørelser av flaggvakt, stevneledere og lignende. 9. ETTER KONKURRANSEN Beskriver hva som skal skje etter et arrangement. 9.1 Resultatlister Arrangøren skal så raskt som mulig offentliggjøre den preliminære resultatlisten. På resultatlisten skal det angis når den er offentliggjort og når protestfristen utløper. 9.2 Forlate arenaen Ingen utøver må forlate arenaen før tidsfristen for protester i egen klasse er utløpt uten først å ha fått tillatelse fra stevneleder. Skulle en utøver forlate arenaen før protesttiden er utløpt, taper utøveren enhver rett til å protestere på resultatlisten. Norges Motorsportforbund 21

22 20. SPESIALREGLEMENT ROADRACING GENERELT De bestemmelser som inngår i dette spesialreglementet skal anvendes ved alle nasjonale roadracingløp, sammen med NKR og fellesdelen (pkt. 1-9) STEVNE Et roadracingstevne kan inneholde forskjellige konkurranser på en enkelt dag eller over flere påfølgende dager. Generelt vil et løp være begrenset til en motorsykkelklasse av samme gruppe. Likevel er det mulig å ha flere klasser i samme løp TILLEGGSREGLER (TR) Det skal utarbeides tilleggsregler til hvert arrangement som skal godkjennes av FMNR (NMF). Disse TR skal være tilgjengelig for utøver og/eller team som ønsker å delta på det aktuelle stevnet i god tid før første løpsdag. Se vedlegg 1 for mal til tilleggsregler UTØVERE Utøvere må inneha gyldig RR-lisens. Aldersgrenser for Roadracing: Junior standard: Fra det året en fyller 13 år til og med det året en fyller 19 år. Gjelder løp. (fra 12år kan en trene i denne klassen) Opp til 600cc: Over 600cc: Fra det året en fyller 15 år. (se klassereglement vedr størrelse 4-taktmotor). Fra det året en fyller 17 år. (se klassereglement vedr størrelse 4-taktmotor) BANER Løp skal avvikles på en lukket bane eller på en punkt til punkt bane som under stevnet må være stengt for allmennheten (bakkeløp). Standard for lukkede baner i Norge bestemmes av FMNR, men må være i overensstemmelse med retningslinjene i SRRC. I Norge er det kun NMF eller overordnet forbund som skal godkjenne baner FLAGG, LYS OG TAVLER Flaggvakter og andre funksjonærer viser flagg, lys og/eller tavler for å sørge for informasjon og/eller gi ordre til utøverne så vel under trening som løp FLAGGENES STØRRELSE OG FARGE: Alle flagg skal ha følgende størrelse: 100 cm horisontal x 80 cm vertikal. Flaggstørrelser og farger skal kontrolleres dagen før første trening. Plasseringen av flaggene skal fastsettes ved godkjenning av banen FLAGG ELLER LYS SOM BRUKES FOR Å GI INFORMASJON: - Nasjonalfarget vimpel: Startflagg for løp. - Grønt flagg eller lys: Banen er klar. Flagget/lyset skal vises svingende på samtlige flaggposter. Dette flagg/lys må vises på hver første treningsrunde, på observasjonsrunden og på oppvarmingsrunden. Etter det siste gule flagget/lyset skal grønt flagg/lys alltid vises stillestående, på den neste flaggposten. Svingende grønt flagg vist av starter betyr klart for start av warm-up lap. Svingende grønt flagg brukes også for å indikere at utkjøring på banen fra pitlane er åpen. - Grønt lys Dette må tennes ved utkjøring fra pitlane for å signalisere start av hvert treningspass, samt sightinglap og warm-up lap. Norges Motorsportforbund 22

23 - Gult og rødt stripete flagg Flagget indikerer f.eks. olje, vann eller annet stoff, unntatt regn, som gjør denne delen av banen glatt. Flagget skal vises svingende. Hvitt flagg med et diagonalt rødt kryss Regndråper på denne delen av banen. Flagget skal vises svingende på flaggposten. Hvitt flagg med diagonalt rødt kryss Regn på denne delen av banen. Disse flaggene skal vises og gult og rødt stripete flagg svingende samtidig på flaggposten. - Hvitt flagg Det er et saktegående kjøretøy, ambulanse eller lignende kjøretøy på banen. Flagget vises svingende på posten der kjøretøyet befinner seg, samt på foregående post. Det betyr at utøveren vil ta igjen kjøretøyet i denne flaggsonen eller neste. Det er forbudt å kjøre forbi en annen utøver i denne sonen, inntil kjøretøyet er passert. Det er tillatt å kjøre forbi en betydelig saktere deltager. Det er tillatt å kjøre forbi det saktegående kjøretøyet. Så snart kjøretøyet stopper på banen, skal det hvite flagget opprettholdes og det gule flagget skal også vises. - Blått flagg Svingende flagg vises til en saktere utøver(e) som er i ferd med å bli tatt igjen av en raskere utøver. Den saktere utøveren skal IKKE være til hinder for den raskere utøveren. Under trening/kvalifisering: Gjeldende utøver skal holde sin linje og redusere farten for å avhjelpe den raskere utøvers forbikjøring. Under løp: Gjeldende utøver skal medvirke til at forbikjøring skjer ved første anledning. Svingende flagg, skal alltid vises til utøvere som kjører ut fra pitlane og inn på banen, hvis det er kjørere ute på banen som nærmer seg utkjøringen. - Blinkende blått lys Lyset settes på i utgangen av pitlane under pågående trening og løp. - Sort- og hvitrutet flagg Skal vises svingende ved mållinjen og informerer om at treningen/løpet er avsluttet. - Sort- og hvitrutet flagg + blått flagg Disse flaggene blir vist sammen når en utøver(e), i siste runde, ligger umiddelbart foran lederen ved målpassering (ref.) art ) FLAGG, LYS ELLER TAVLER FOR Å GI INFORMASJON OG ORDRE. - Gult flagg/gult blinkende lys Fare på eller ved denne delen av banen. Utøver må redusere hastigheten og være forberedt på å stoppe. Forbikjøring er forbudt, før man passerer stedet hvor det grønne flagget vises, unntatt hvis det er vesentlig sakterekjørende utøver. - Brudd på denne flaggregel under kvalifisering medfører at den runden som dette inntreffer på, samt sin beste rundetid fra denne kvalifiseringen blir strøket. - Brudd på denne flaggregel under løp vil medføre en straff på 20 sekunders tillegg på total løpstid. - I begge tilfeller kan ytterligere straffer (så som bot eller diskvalifisering) bli tildelt utøver. - Dersom en utøver umiddelbart oppdager at man har brutt denne flaggregel, skal denne utøveren rekke en hånd og slippe frem den passerte utøveren igjen. Dersom dette følges, vil ingen straffereaksjon tildeles. Norges Motorsportforbund 23

24 Under den siste inspeksjonsrunden ("grønnbil") skal det gule flagget bli vist på den eksakte plassen hvor flaggvakten vil bruke flagget under trening og løp. - Rødt flagg eller rødt lys (vist) ved flaggposter): Når løpet eller treningen avbrytes, skal samtlige flaggposter på banen vise svingende rødt flagg. Utøverne skal kjøre sakte inn i banedepotet. - Rødt flagg og/eller rødt lys Når utkjøringen fra banedepot er stengt, skal rødt flagg vises (vist i pitlane eller PÅ banen) stillestående ved utkjøringen på banen og evt. rødt lyses settes på. Det er forbudt for utøvere å kjøre ut på banen. De skal IKKE passere disse flagg eller lys. Brudd på reglene om rødt flagg vil føre til en av følgende straffer: Advarsel diskvalifikasjon tap av mesterskapspoeng- suspensjon. Rødt flagg vil bli vist stillestående på startplata etter avsluttet observasjonsrunde (r), og etter avsluttet oppvarmingsrunde. Rødt flagg kan også brukes til å stenge banen. Det røde lyset ved startstreken tennes og blir slått av etter 2 5 sekunder. Dette er da starten på et løp. - Svart flagg Dette flagget benyttes for å gi ordre til kun en utøver og vises sammen med utøverens startnummer. Utøveren skal stoppe i banedepotet ved slutten av inneværende runde, og kan ikke starte om igjen. Unntak er hvis stevneleder tillater det. Brukes kun på ordre fra stevneleder eller juryleder. - Svart flagg m/oransje sirkel Vises sammen med utøverens startnummer, hvite siffer (diam). 40 cm) på sort plate. Flagget skal kun brukes på flaggpostene. Dette er informasjon om at utøverens motorsykkel har mekaniske/ tekniske problemer/feil av en slik art at han er til fare for seg selv og andre, og at han øyeblikkelig må forlate banen på et sikkert sted. Brukes kun på ordre fra stevnelederen. Svart flagg med oransje sirkel skal vises sammen med utøverens startnummer etter ordre fra stevnelederen på høyde med / ved mållinjen. Om nødvendig av flaggvaktene langs banen, men bare på ordre fra stevnelederen. Utøveren må umiddelbart forlate banen, på et sikkert sted FUNKSJONÆRUNIFORM Funksjonæruniformer skal være i nøytral farge slik at de ikke kan forveksles med flagg "SAFETY CAR(S)" (Brukes ikke i Norge) Hvis "Safety Car" skal ut på banen, skal denne være utstyrt med blått, blinkende lys. Teksten "Safety car" skal være tydelig merket bak og på hver side av bilen. For arrangement som foregår delvis om natten, skal denne teksten være reflekterende. Forbikjøring av safety car er ikke tillatt AMBULANSE (R) Ambulansen skal være utstyrt med blått lys. Teksten Ambulanse skal være tydelig merket bak og på hver side av bilen. Norges Motorsportforbund 24

25 Dersom man skal ha ut både ambulanse og Safety-Car på banen, skal ambulanse slippes utpå først. Forbikjøring av ambulanse er tillatt TRENINGER Det finnes fri-, kvalifiserings- og warm-up treninger. Det kreves et minimum av tid avsatt for trening som skal oppføres i TR for hvert stevne. Hver klasse eller gruppe skal ha tildelt minimum 2 treningspass med tid (kvalifisering). Utøverne starter treningen fra banedepotet når det grønne lyset tennes ved utkjøringen fra banedepotet til banen. Treningen vil vare fra det grønne lyset tennes. Et synlig skilt eller nedtellingstavle vil bli vist i banedepotet for å vise antall minutter som gjenstår av treningen. Når treningen er slutt vil dette bli vist med et svingende sort- og hvitrutet flagget, samtidig som utkjøringen til banen fra banedepotet vil bli stengt. Det vil bli tatt rundetider på utøveren inntil denne passerer målflagget. Etter at utøverne har blitt flagget av kan de fullføre en tilleggsrunde for å kjøre inn i banedepotet. Det er ikke tillatt å passere målflagget mer enn en gang. Hvis treningen blir avbrutt på grunn av en ulykke eller av andre årsaker, vil det bli vist et rødt flagg på startstreken (eller målstreken), samt på alle øvrige flaggposter. Alle utøverne skal kjøre sakte til banedepotet. Når treningen starter opp igjen vil den resterende tiden være den tiden som ble vist på nedtellingstavlen i banedepot på det tidspunktet hvor det røde flagget ble tatt i bruk. Utøvere eller mekanikere kan kun starte sine motorsykler i banedepot ved å dytte dem i kjøreretningen eller ved bruk av startmotor/hjelpestarter. Etter at treningen har startet, skal ikke selve banen vaskes eller feies unntatt hvis stevneleder eller juryleder pålegger dette på grunn av at det er oppdaget endringer i banens tilstand. Dersom det benyttes transponderbasert tidtaking er det utøverens eget ansvar å ha denne i orden og tilstrekkelig oppladet på sin motorsykkel. Unntak er om en utøver må leie transponder av arrangør. Dersom en utøver ikke har fungerende transponder montert på sin sykkel vil han/hun ikke få gyldig kvalifiseringstid fra denne kvalifiseringen. Dersom det finnes plass til denne utøveren på startplata kan juryen velge å tillate utøveren å starte fra siste posisjon på startplata. TRENING UKEN FØR LØP Privat- og tilleggstrening: I løpet av de siste 6 dager før løpsdagen er det ikke tillatt å arrangere lukket trening/testing på den samme banen for utøvere som skal delta i stevnet. Det er heller ikke tillatt for utøvere å delta i andre kjøreaktiviteter på samme bane som de skal konkurrere på, de siste 6 dagene før løpsdagen unntatt der det arrangeres fri trening i tilknytning til stevnet, og denne er åpen for alle påmeldte utøvere og disse har gyldig førerlisens for å delta i stevnet. Overtredelse av denne bestemmelsen medfører startforbud for utøveren i det aktuelle stevnet GODKJENNING TIL START BANELØP For å få tillatelse til å starte, må utøveren ha gjennomført minst det antall runder som beskrevet i stevnets TR under den offisielle treningen. Herunder teller både fritrening, kvalifiseringsrunder samt warm-up trening. Når en utøver deltar i flere klasser i samme stevne, skal minimum antall runder gjennomføres for hver klasse. Norges Motorsportforbund 25

26 Resultatet av tidstreningene er avgjørende for start i den enkelte klasse. Derfor må arrangøren ha tidtagerutstyr. Det skal også settes opp en resultatliste fra begge kvalifiseringer hvor den beste tiden fra hver kvalifisering per utøver skal fremkomme. TR må inneholde antall utøvere som er godkjent i hver klasse. Den metoden som brukes for godkjenning til start, må være basert på resultatene fra tidstreningen TRENING MED FLERE GRUPPER Når en klasse er delt i flere treningsgrupper, må disse gruppene bestå av likt antall utøvere avrundet til nærmeste hele tall. Gruppeinndelingen vil bli vedtatt på første jurymøte. I de tilfeller hvor utøvere står likt med hensyn til plassering og tid, vil den nest beste tiden bli tatt i betraktning osv. dersom de fortsatt står likt. Utvelgelsen av kvalifiserte utøvere skjer på bakgrunn av deres bestetider. Det tas et likt antall utøvere fra hver gruppe (avrundet til nærmeste hele tall). Dersom den ene gruppen ikke kan fylle sin del av startfeltet med utøvere med godkjent tid, vil godkjente utøvere fra den andre gruppen fylle opp feltet. Posisjonene på startoppstillingen vil bli oppsatt vekselvis mellom gruppene. Utøveren med bestetid plasseres i første startspor, deretter plasseres den med nest beste tid av de først plasserte osv. Deretter plasseres utøveren med bestetid av de utøverne som er oppført som nr. to i de ulike gruppene osv. Hvis plasseringen og tiden er lik, skal utøvernes nest beste tid legges til grunn. Denne metoden benyttes også i de tilfeller hvor gruppene har hatt ulike forhold under kvalifiseringen. TR må inneholde hvilken metode som brukes for godkjenning til start, og lengden på treningen. For klassene Nasjonal 600 og Nasjonal 1000 gjelder spesielle regler: Se reglement for Nasjonal 600/ BAKKELØP For å få tillatelse til å starte, må utøveren ha en treningstid for sin klasse. Maksimum godkjenningstid må være lik beste klassetid pluss 20 % STARTMETODER Det er to startmetoder i roadracingløp. 1. Gruppestart (inkluderer 45 graders linjestart Le Mans start) 2. Intervallstart (enten individuell start eller i grupper på mer enn en sykkel). Start kan foregå med gående motor STARTPROSEDYRE FOR GRUPPESTART Startoppstillingen er basert på resultatet av tidstreningen hvor den raskeste utøveren vil bli plassert fremst, i pole position, i henhold til banegodkjenningen. Hvis det startes flere klasser sammen i et løp, er startoppstillingen basert på resultatet av tidstreningen uansett motorstørrelse. Startoppstillingen settes opp etter et system. Rekkene skal forskyves. For sidevognsklassen, settes startoppstillingen opp etter et system. Reservesykler som skal brukes i løpet, skal befinne seg i banedepot min 5 minutter før utslipp åpner. (Hvis dette er tillatt iht. teknisk klassereglement). Startprosedyren skal gjennomføres i løpet av 15 minutter. Noen tidsintervaller kan forkortes. 1) 15 minutter (eller mindre) før løpet skal starte: Utslippet fra banedepotet åpnes for observasjonsrunden. Et nedtellingsskilt med 5, 4, 3, 2 og 1 minutt vises i utgangen av banedepotet. 2) 10 minutter (eller mindre) før løpet skal starte: Banedepotutkjøringen stenges. 3) Observasjonsrunden er ikke obligatorisk. Norges Motorsportforbund 26

27 Utøvere som ikke stiller opp på startplata, kan kun starte oppvarmingsrunden eller løpet fra banedepotet etter instruksjon fra funksjonæren som befinner seg ved utkjøringen fra banedepotet. Utøvere kan fullføre mer enn en observasjonsrunde ved å kjøre gjennom banedepot, hvor de kan utføre justeringer, bytte motorsykkel (hvis dette er tillatt iht. teknisk klassereglement) eller etterfylle bensin. 4) Utøvere som får tekniske problemer under observasjonsrunden, kan returnere til banedepotet for å gjøre reparasjoner eller bytte sykkel. I et slikt tilfelle må utøverne starte oppvarmingsrunden fra banedepotet. 5) Når utøverne kommer frem til startplata etter observasjonsrunden, skal de finne sine startposisjoner og kan da motta hjelp av inntil fem personer, hvorav en kan holde en paraply. 6) Funksjonærer vil vise skilt langs banekanten som indikerer rekkenummeret, og som skal hjelpe utøverne med å finne sine startplasser. 7) Stevnelederen kan, på dette tidspunktet, velge å kunngjøre om løpet blir "vått" ("wet") eller "tørt" ("dry") samt informere utøverne på startplata om dette. For de utøverne som fortsatt befinner seg i banedepotet vil dette bli vist på et skilt der. Hvis det ikke blir vist noe skilt, er løpet automatisk "tørt". 8) Utøverne på startplata kan på dette tidspunktet, ta av seg hjelmen, foreta justeringer på sykkelen eller bytte dekk for å tilpasse seg banens tilstand. Dekkvarmere kan benyttes på startplata. Kun et håndholdt strømaggregat med en maksimumskapasitet på to kilowatt er tillatt brukt per deltager. Støygrensen på strømaggregatet er max. 65 dba. En startmotor også brukes på startplata. 9) Etterfylling av drivstoff eller bytte av bensintank på startplata er forbudt. 10) 5 minutter før start av oppvarmingsrunden Fremvisning av 5 minutters skilt på startplata. (ikke obligatorisk) 11) 3 minutter før start av oppvarmingsrunden Fremvisning av 3 minutters skilt på startplata. Dekkvarmere skal fjernes fra sykler på startplata samt fra evt. reservesykler i banedepot. Funksjonærer på startplata samt i banedepot skal forsikre seg om at dette blir respektert. Alle justeringer skal være avsluttet. Utøvere som fortsatt ønsker å foreta justeringer skal dytte sine sykler til banedepotet, hvor de kan fortsette justeringene eller evt. bytte sykkel. Disse utøverne kan starte oppvarmingsrunden eller løpet fra banedepotet så snart utøverne har passert utkjøring i banedepot ( eller ). På dette tidspunktet skal alle forlate startplata, bortsett fra en mekaniker og en person som holder paraplyen pr. utøver og TV mannskapene i vertskringkastningen samt absolutt nødvendige funksjonærer. Ingen andre personer har lov til å gå ut på startplata på dette tidspunktet. Reservene skal møte opp i utslippet i god tid sammen med de utøverne som er kvalifisert til start. Når 3 minutters skiltet vises avgjør stevnelederen om reservene skal settes inn. Reservene slippes ut på banen etter at siste utøver, som deltok i prøvestarten, har passert. Warm up lap er kun obligatorisk for reservene. 12) 1 minutt før start av oppvarmingsrunden Fremvisning av 1 minutts skilt på startplata. På dette tidspunktet skal alle personer bortsett fra en mekaniker pr. fører forlate startplata. Mekanikerne skal så snart som mulig hjelpe utøveren å dytte sykkelen slik at den starter, og så forlate startplata. 13) 30 sekunder før start av oppvarmingsrunden Norges Motorsportforbund 27

28 Fremvisning av 30 sekunders skilt på startplata. Funksjonæren som er ansvarlig for starten av oppvarmingsrunden stiller seg opp foran første rekke (mellom den 2. og 3. føreren) med et rødt flagg i hver hånd. Alle utøverne skal stå på sine startoppstillingsplasser med gående motor. Ingen ytterligere hjelp fra mekaniker er tillatt. Utøvere som ikke får startet sin sykkel, skal forflytte seg til banedepotet hvor de kan gjøre ytterligere forsøk på å starte sykkelen eller evt. bytte sykkel. Disse utøverne kan starte oppvarmingsrunden fra banedepotet. 14) 2 minutter før start av løpet Start av oppvarmingsrunden: Funksjonæren som er ansvarlig for oppvarmingsrunden går nedover startplata og starter startfeltet, rekke for rekke, ved å senke flaggene når han passerer rekkene. Utøverne skal gjennomføre en runde i fri hastighet etterfulgt av et sikkerhetskjøretøy. Så snart utøverne har passert utkjøring i banedepot, kan de utøverne som venter der gis tillatelse til å delta på oppvarmingsrunden. Utkjøringen fra banedepot vil deretter bli stengt. 15) Ved returnering til startplata skal utøverne finne sine startposisjoner, med forhjulet på motorsykkelen plassert inntil streken som markerer dennes startoppstillingsplass og sykkelen skal ha gående motor. En funksjonær vil stå foran startfeltet og fremvise et rødt flagg. Samtlige utøvere som kommer tilbake til startplata etter at sikkerhetskjøretøyet er på plass skal starte løpet fra de siste startoppstillingsplassene på startplata. Utøvere som får problemer med sine sykler under oppvarmingsrunden kan returnere til banedepotet og foreta reparasjoner eller bytte sykkel. Utøvere som får motorstopp på startplata eller som har andre vanskeligheter, må forbli på motorsykkelen og løfte en arm. Det er ikke tillatt bevisst å forsøke å utsette starten. På de rekkene hvor alle er på plass, skal funksjonærene senke sitt skilt for å indikere at deres rekke er komplett. Skiltet skal ikke senkes når en utøver på den aktuelle rekka har fått motorstopp eller andre problemer. Når alle skiltene er senket og Safety-Car / ambulanse har fullført sin runde, skal en funksjonær som befinner seg bak startfeltet, svinge med et grønt flagg. Starteren skal da gi tegn til funksjonæren foran startfeltet, som viser det røde flagget, om at han skal gå til banekanten. Et rødt lys vil vises og etter 2 til 5 sekunder vil dette røde lyset slukkes. Når det røde lyse slukkes kan utøverne starte løpet. En Safety Car eller ambulanse vil følge bak motorsyklene under den første runden. 16) Utøvere som tyvstarter: Definisjon: En utøver som beveger sin motorsykkel fremover når det røde lyset er på, straffes med et tidstillegg på 20 sekunder. Stevnelederen sammen med juryleder skal avgjøre om en straff skal idømmes og har ansvaret for at utøveren og/eller dennes team snarest mulig, og senest 10 minutter etter at løpet har startet, blir informert om at de er idømt en slik straff. Startnumrene til utøvere som blir dømt for tyvstart blir vist på en tavle ved siden av rundetellertavlen. Tavlen skal ha tekst tyvstart øverst (sort tavle, hvite bokstaver). 17) Hvis en utøver får motorstopp etter at det røde lyset tennes, kan en startrekkefunksjonær hjelpe utøveren og dytte sykkelen langs banekanten til sykkelen starter. Hvis sykkelen likevel ikke starter etter en rimelig tid, skal utøveren dytte den inn i banedepotet under tilsyn av en funksjonær, deretter kan utøverens mekanikere sørge for hjelp slik at sykkelen starter eller utøveren kan bytte sykkel. 18) Etter at utøverne har passert utkjøringen fra banedepotet, skal funksjonæren som befinner seg der vise et grønt lys og/eller et grønt viftende flagg for at utøvere som fortsatt befinner seg i banedepotet får starte. 19) Etter at utøveren som leder har passert mållinjen første gang, er det ikke tillatt for noen å bytte sykkel, bortsett fra ved omstart. Norges Motorsportforbund 28

29 20) Skulle det bli problemer på startplata som kan gå utover sikkerheten ved starten, skal Starteren vise et blinkende gult lys og et skilt med "utsatt start" ("Start Delayed"). Starteren skal i slike tilfeller enten: - beordre utøverne til å stoppe sine sykler, og en mekaniker pr. utøver skal gis tillatelse til å komme inn på startplata for å hjelpe utøverne. Startprosedyren vil bli gjentatt fra treminutts skiltet, utøverne skal gjennomføre en ekstra oppvarmingsrunde og løpsdistansen skal reduseres med en runde. - eller starteren kan gi beskjed om å starte en ekstra warm up runde umiddelbart. Løpsdistansen vil bli redusert med en runde INTERVALLSTART Hvis intervallstart brukes, enten individuelt eller i grupper, vil startsignalet bli gitt i fortløpende intervaller til hver enkelt utøver eller utøvergruppe, fra startlinjen eller fra et fast punkt godt synlig fra startlinjen "VÅTT" OG "TØRT" LØP Alle løp vil bli kategorisert som enten tørt eller vått. Et skilt kan bli vist på startplata som forteller om statusen på løpet. Hvis det ikke vises noe skilt, er løpet automatisk å anse som tørt. Hensikten med denne klargjøringen er å fortelle utøverne om konsekvensen ved en endring i de klimatiske forholdene. 1) Tørt løp (dry race) - Et løp som klassifiseres som tørt, vil bli avbrutt av stevnelederen hvis denne mener at de klimatiske forholdene fører til at banens overflate endres slik at utøverne ønsker å bytte dekk. 2) Vått løp (wet race) - Et løp som klassifiseres som vått, starter vanligvis i varierende eller ved fuktig værforhold. Løpet vil ikke bli stoppet pga. klimatiske endringer og utøvere som ønsker å bytte dekk må kjøre inn i banedepotet og gjøre dette under det pågående løpet. Uansett, hvis det første løpet stoppes pga. klimatiske forhold, vil omstarten automatisk være et "vått" løp EKSTRA TRENING VED ENDRING I VÆRFORHOLD Merk: En trening eller oppvarming vil være definert av stevneleder som våt når mer enn halvparten av utøverne bruker regndekk eller når det er vått underlag i mer enn 50 % av ett treningspass. I begge tilfeller må skiltet "Wet Race" være framvist. I tilfeller hvor alle treninger og oppvarmingsrunder har vært avholdt under tørre forhold, vil følgende prosedyre brukes hvis det regner før starten på løpene: Det kjøres 3 ekstra observasjonsrunder, og løpet kan bli forkortet med inntil 3 runder. Hvis treninger/oppvarminger skjer under våte forhold gjelder ikke ovenstående graders linjestart - Le Mans start Følgende prosedyre må følges. I de tilfeller hvor løpet kjøres over flere heat, skal "Le Mans" start brukes ved alle heat. 1) Ca. 45 minutter før start, skal utøverne være klare med sine motorsykler på utsiden av banen. 2) 1 obligatorisk observasjonsrunde De teamene som ikke fullfører observasjonsrunden, ilegges "Stop & Go" straff. Ca. 30 minutter før start vil utøverne bli sluppet inn på banen og øyeblikkelig kjøre observasjonsrunden for så å stille seg opp på deres plass på startplata, og motorene stoppes. På startplata skal motorsyklene plasseres på en linje i 45grader langs banekanten, bak startstreken. Det skal være 2 meter mellom hver solomotorsykkel og 3 meter mellom hver sidevogn. Hver sykkel holdes av en medhjelper. Utøverne skal gis mulighet, over en 5-minutters periode, å starte observasjonsrunden. Nedtellingen for disse 5 minuttene vil bli signalisert ved innkjøringen til banen med følgende skilt , samt med lydsignal. Når denne 5 minutters perioden er gått, vil innkjøringen til banen bli stengt med rødt flagg. Norges Motorsportforbund 29

30 Utøvere som kommer etter at innkjøringen er stengt, eller som ikke ønsker å gjennomføre observasjonsrunden skal få kjøre frem til sin startplassering i løpet av 5 minutter, etter at de øvrige utøverne har fullført sin observasjonsrunde. Utøverne må følge funksjonærenes anvisninger. Etter at man har kjørt inn på banen (ca. 30 minutter før start), er det strengt forbudt å bytte sykkel og etterfylle drivstoff. Dekkbytte og reparasjoner på startplata må være avsluttet når "3-minutters"skiltet blir vist. Etter observasjonsrunden kan utøverne velge å bytte dekk på startplata, på grunn av endring av banens veigrep. 3) 2 obligatoriske oppvarmingsrunder De teamene som ikke fullfører oppvarmingsrundene straffes med dobbel "Stop & Go" straff. Ca. 5 minutter før oppvarmingsrundene vil følgende skilt bli vist sammen med et lydsignal: - 5 minutters skilt; nedtellingen starter - 3 minutters skilt og rødt lys; alle personer, med unntak av utøverne, en medhjelper og en person til å holde en paraply pr. fører, må forlate startplata. På dette tidspunkt har ingen (unntatt autoriserte funksjonærer) tillatelse til å gå tilbake til startplata. Alt vedlikehold på motorsyklene er forbudt. - 1 minutts skilt og gult lys + hjelmskilt; alle personer, med unntak av utøverne og medhjelperne som holder motorsyklene må forlate startplata. Utøverne må ta oppstilling på den motsatte siden av banen, med ansiktet rettet mot deres egen motorsykkel sekunders skilt - Grønt flagg og grønt lys; oppvarmingsrundene starter. Hver utøver springer til sin motorsykkel, starter den og kjører oppvarmingsrundene. Hvis motoren ikke starter, selv ved medhjelperens umiddelbare hjelp, må motorsykkelen dyttes inn i banedepotet og utøveren må foreta en forsinket start derfra. - En funksjonærbil med en lege kjører etter utøverne. - Den siste oppvarmingsrunden vil bli anvist utøverne med et skilt med "1". - Når utøverne returnerer til startplata etter avsluttede oppvarmingsrunder, stopper utøverne sine motorsykler. Deres medhjelper på startplata holder sykkelen på deres anviste plass, og de vil deretter stoppe motoren. Motorsyklene skal plasseres i samme posisjon som de sto før oppvarmingsrundene. Kun en medhjelper pr. motorsykkel og utøveren som skal starte, befinner seg på startplata. Hvis en utøver får problemer, skal han umiddelbart kjøre i banedepotet. Det er strengt forbudt for en utøver å innta sin startposisjon i den hensikt å forsinke starten. Hvis en utøver returnerer til startoppstillingsplassen så sent at "1 minutts skiltet har blitt vist, skal han umiddelbart kjøre i sakte fart inn i banedepotet for en forsinket start derfra. En funksjonær med rødt flagg skal stå midt på startstreken, når utøverne returnerer til start, inntil starteren ber ham forlate banen, etter at det grønne flagget blir vist av en funksjonær som befinner seg bak startfeltet. En annen funksjonær med grønt og rødt flagg vil bli værende bak startfeltet: - ved å vise det grønne flagget gir funksjonæren signal om at startfeltet er på plass. - ved å vise det røde flagget, stopper han en for sent ankommet utøver, etter at funksjonærbilen er kommet på plass, og påser at utøveren starter fra et punkt bak startfeltet og etter at starten har gått, eller kjører inn i banedepotet. 4) Start av selve løpet Norges Motorsportforbund 30

31 - 1 minutts skiltet, gult lys, hjelmskilt + horn; utøverne må ha ansiktet rettet mot sin egen motorsykkel på den motsatte siden av banen sekunders skilt + horn - Grønt lys eller nasjonalvimpel (skal spesifiseres i TR); start. Samtlige utøvere springer til sin sykkel, starter motoren og begynner løpet. Motoren skal startes av utøveren alene ved å bruke sykkelens selvstarter. All assistanse utenfra er forbudt, og vil bli straffet med "Stop & Go". Hvis en utøver ikke får start på sin sykkel, kan stevnelederen, ved hjelp av grønt flagg, gi medhjelperen tillatelse til å dytte motorsykkelen så snart stevnelederen mener det er tilrådelig. Hvis motorsykkelen heller ikke nå starter, skal banefunksjonæren øyeblikkelig dytte sykkelen inn i banedepotet (i innkjøringen eller i utkjøringen avhengig av nærheten). Motorsykkelen kan så bli trillet tilbake til dens plass i banedepotet under kontroll av en funksjonær. Utøveren kan starte så snart sykkelen er reparert. Etter at hovedfeltet har passert banedepotet, vil en forsinket start med lys bli gitt for de utøverne som venter i banedepotet. En utøver, som er i bevegelse eller som ikke har ansiktet rettet mot sin egen motorsykkel på den motsatte siden av banen på det tidspunktet hvor det signaliseres med grønt lys eller nasjonalvimpel, vil bli straffet med "Stop & Go". "Stop & Go" straff vil øyeblikkelig bli meddelt vedkommende utøvers teamsjef KJØRING Under en konkurranse skal en sykkel kun drives av sin egen motor, ved skyving av utøver og/eller passasjer eller ved naturlig trilling i f.eks. utforbakker OPPFØRSEL UNDER TRENING OG LØP. 1) Utøveren må adlyde flaggsignalene, lyssignalene hvis det blir brukt, og eventuelle opplysningstavler. 2) Utøverne skal kjøre på en ansvarlig måte slik at de ikke forårsaker fare for andre konkurrenter eller deltagere, både på banen og i banedepotet (pit-lane) Fartsgrensen i banedepotet (pit-lane) er 60 km/t. Utøverne må alltid følge forholdsreglene i reglementet. Alle brudd på disse reglene kan medføre straff av stevnelederen eller Juryen. 3) Utøverne skal bare bruke banen og banedepotet. Hvis utøveren ved et uhell havner utenfor banen, kan utøveren kjøre inn på banen igjen på et sted som blir anvist av en funksjonær, som ikke gir noen fordel for ham. Funksjonærene kan assistere utøveren med å løfte opp maskinen og holde den mens eventuelle reparasjoner eller justeringer blir foretatt. Alle reparasjoner eller justeringer kan kun utføres av utøveren alene, og uten noen form for hjelp fra andre. Funksjonærene kan etterpå hjelpe utøveren å starte maskinen. I Norge gjelder down is out. 4) Hvis utøveren får et problem med motorsykkelen av en slik art at han må avbryte treningen eller løpet, skal han ikke forsøke å kjøre i sakte fart tilbake til banedepotet, men skal forlate banen og parkere motorsykkelen på et trygt sted etter anvisning fra funksjonærene. 5) Utøvere som i sakte fart returnerer til banedepotet for å utbedre feil, skal forsikre seg om at de holder seg godt utenfor idealsporet. Dette skal signaliseres ved å løfte opp en arm. 6) Utøvere kan kjøre inn i banedepotet under treninger og løp for å gjøre justeringer eller bytte dekk. Alle former for slikt arbeid må foregå i banedepotet i arbeidsområdet utenfor pit-boksene. Bensinfylling er strengt forbudt etter at den første utøveren har passert utkjøringen fra pitlane på den første runden i løpet (Unntatt Endurance). Hvis løpet blir avbrutt (rødt flagg), er skruing og bensinfylling tillatt. 7) En utøver får kun tillatelse til å starte løpet, frem til lederen har krysset start/mållinjen første gang. Norges Motorsportforbund 31

32 8) Utøvere som stopper motoren i banedepotet kan få hjelp av sine mekanikere til å starte motorsykkelen igjen eller ved bruk av hjelpemotor. 9) Utøvere må ikke transportere en annen person på sin motorsykkel under trening og løp. 10) Utøvere må ikke kjøre eller dytte sin motorsykkel mot kjøreretningen. Verken på banen eller i banedepotet, unntatt hvis han gjør det under ledelse av en funksjonær. 11) Intet radiosignal av noe slag skal foregå mellom en utøver og andre personer i pit-line, pitboks eller banedepot. Kun signaler fra transponder, laptimer, GPS, leselige beskjeder fra pit-tavler eller kroppsbevegelser fra fører eller team er tillatt. On Board- eller hjelmkameraer er ikke tillatt, unntatt hvis stevneledelsen krever det, 12) Stopp på banen under trening og løp er forbudt. 13) Starttreninger er kun tillatt, når det er trygt å gjøre dette. Men bare ved utkjøringen fra banedepotet (pitlane exit), før man kommer ut på banen, eller etter at målflagget er vist under treninger og oppvarminger, og bare utenfor idealsporet. 14) Generell regler for stillhet i depot skal respekteres om natten, mellom kl og 07.00, unntak for lokale restriksjoner. 15) Hvis utøveren har til hensikt å bryte løpet, skal han parkere motorsykkelen i et trygt område, etter anvisning fra funksjonærene MEDHJELPERE I BANEDEPOT Utøvere får bare motta hjelp og service og bensinpåfylling på sin sykkel i banedepotet og foran anvist plass. Utøverne tillates tre medhjelpere hver, men det er ikke tillatt for disse å krysse markeringene til banedepotet. Medhjelpere får utføre reparasjoner, justeringer og etterfylling. Under bensinpåfylling skal motoren være avslått. Ethvert brudd på disse bestemmelsene kan bli straffet BYTTE AV SYKKEL ELLER PASSASJER BRUK AV FLERE MOTORSYKLER. Det er kun tillatt å sjekke inn/benytte en motorsykkel av gangen. Hvis det er ønskelig å benytte en reservemotorsykkel, må den opprinnelige motorsykkelen først trekkes tilbake fra teknisk kontroll (teknisk kontrollant fjerner godkjenningsmerke). Utøveren skal ha skrevet en begrunnelse for hvorfor han skal bytte motorsykkel som han leverer til teknisk kontrollant. Teknisk kontrollant skal etter inspeksjon av motorsykkelen skrive en rapport vedrørende bytte av motorsykkel. Deretter kan reservemotorsykkelen fremvises for teknisk kontroll. Reservemotorsykkelen kan så benyttes etter at den har blitt godkjent BYTTE AV PASSASJER. Under trening for sidevogner, er det lov å bytte passasjer en gang. Dette må umiddelbart meddeles stevnelederen, som igjen skal informere tidtakingen. Bytte av passasjer med en annen ekvipasje må godkjennes av begge utøverne. Kun tid med passasjer nr. 2 vil være godkjent til start. Ekvipasjen kan kun delta i løpet med passasjer nr. 2. Det antall runder som kreves i TR skal være gjennomført med passasjer nr AVBRYTELSE OG OMSTART AV ET LØP AVBRYTELSE AV ET LØP Hvis stevnelederen beslutter å avbryte et løp eller hvis løpet avbrytes etter at målflagget er vist, skal rødt flagg vises på alle flaggpostene og, og hvis lys finnes, skal alle røde lysene på banen tennes. Norges Motorsportforbund 32

33 Førerne må umiddelbart redusere farten og returnere til banedepot, i trygg forvisning om at resultatet og antall kjørte runder i løpet vil bli beregnet ut i fra foregående rundes avslutning. På det tidspunktet hvor det røde flagget vises, er det kun de førerne som er aktivt konkurrerende som skal være med på resultatlisten. Innen 5 minutter etter at det røde flagget er vis, må øvrige førere ha kommet inn i banedepot, dyttende eller kjørende på sin motorsykkel, for å komme med på resultatlisten. Resultatet vil bli satt opp på følgende måte: 1. Alle førere som har krysset mållinjen på det tidspunktet hvor det røde flagget ble vist eller for de førerne som fikk vist målflagget før avbrytelsen av løpet, legges siste målpassering til grunn for utregning av resultatlisten. 2. For øvrige førere, legges den siste hele runden, før rødflagget ble vist, til grunn for utregning av resultatlisten. 3. En komplett resultatliste lages ved å legge begge disse resultatlistene sammen først etter antall runder og deretter legges sammenlagttiden til grunn Hvis det utregnede resultatet viser at mindre enn tre runder er fullført av den utøveren som ledet løpet samt alle de andre utøverne på den samme runden som lederen, vil løpet bli ansett som ikke kjørt og et helt nytt løp vil bli kjørt. Hvis det viser seg umulig å foreta en omstart, vil løpet måtte avlyses og vil da heller ikke bli tellende Hvis 3 runder eller mer har blitt gjennomført av den som leder løpet og av alle de andre på samme runden som han som leder, men mindre enn 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen, avrundet nedover til nærmeste hele rundeantall, (eller 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen), vil det bli foretatt en omstart av løpet, som til sammen skal bli det antall runder og den tiden som først var bestemt. Kun de førerne som fikk godkjent målgang i den første delen av løpet kan delta i en omstart. Sammenlagtresultatene vil gi det endelige resultatet. Hvis det skulle vise seg å være umulig å foreta en omstart, vil resultatet av den første delen bli stående, men det vil da bli gitt halve poeng i mesterskapet. Eksempel på et løp som består av 30 runder: Hvis det røde flagget blir vist når den som leder løpet er på sin 10. runde etter å ha fullført sin 9.runde og alle andre utøvere ennå ikke har fullført sin 9. runde, vil løpsresultatet da være etter 8 fullførte runder, og den andre delen av løpet vil da bestå av 22 runder. Hvis det røde flagget blir vist når den som leder løpet og alle de andre utøverne som er på den samme runden som den som leder, er på den 10. runden etter å ha fullført den 9. runden, vil løpsresultatet bli etter 9 runder og den andre delen av løpet vil bestå av 21 runder Hvis det utregnede resultatet viser at 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen avrundet nedover til nærmeste hele antall runder (eller 2/3 av den opprinnelige løpsdistansen) er fullført av den som ledet løpet, samt av alle de andre utøverne (som fortsatt konkurrerte) på den samme runden, vil løpet bli ansett som fullført, og det vil bli utdelt fulle mesterskapspoeng. Utøvere som ikke aktivt deltok i løpet når rødflagget ble vist, vil ikke få godkjent målgang og komme med på resultatlisten. Det samme gjelder også for utøvere som ikke selv (enten dyttende eller kjørende på sin motorsykkel) har kommet inn i pit lane 5 minutter etter at rødt flagg ble vist OMSTART AV ET LØP SOM HAR BLITT AVBRUTT TIDSPUNKT FOR OMSTART Hvis det blir foretatt omstart av et løp, skal dette gjøres så raskt som mulig, i overensstemmelse med godkjenningen av banens tilstand. Så snart utøverne har returnert til banedepotet, skal stevnelederen informere om tidspunktet for omstarten. Hvis forholdene tillater det, skal omstart skje innen 20 minutter etter at det røde flagget ble vist. Norges Motorsportforbund 33

34 Startprosedyren er den samme som for en vanlig start med observasjonsrunde, warm-up etc. men i enkelte tilfeller kan løpet avkortes OMSTART Betingelser for omstart av et løp er som følger: A) Av årsaker beskrevet i pkt : a. Alle utøvere kan være med i en omstart. b. Motorsykler kan repareres eller byttes og hjul/dekk kan byttes. Det er kun tillatt å etterfylle bensin i banedepot. c. Antall runder skal være som den opprinnelige distansen. d. Startoppstillingsposisjonene skal være som på det opprinnelige løpet. e. Hvis en utøver velter eller krasjer, skal han til legesjekk før han skal ut på banen igjen. Motorsykkelen skal også til ny teknisk kontroll før den brukes på banen igjen. B) Av årsaker beskrevet i pkt : a. Bare utøvere som fikk godkjent målgang i det første løpet kan være med på en omstart. Utøvere som ikke aktivt deltok i løpet når rødflagget ble vist, vil ikke få være med i omstarten. Utøvere som ikke selv (enten dyttende eller kjørende på sin motorsykkel) har kommet inn i pit lane 5 minutter etter at rødt flagg ble vist, vil heller ikke få være med i omstarten. b. Motorsykler kan repareres eller byttes og hjul/dekk kan byttes. Det er kun tillatt å etterfylle bensin i banedepot. c. Antall runder på den 2. delen av løpet skal være det antall runder som kreves for å oppnå den opprinnelige løpsdistansen. d. Startoppstillingsposisjonene skal baseres på resultatene av det første løpet iht. art Resultatet av det første løpet må være tilgjengelig for førerne før den andre delen av løpet kan startes. e. Sluttresultatet vil bli sammenlagtresultatene av de to delene. For utøvere som har fullført likt antall runder, vil den sammenlagte tiden avgjøre plasseringene totalt. Ved lik tid vil resultatet i siste løp være avgjørende. C) RESULTATBEREGNING UTEN TIDTAKING a. Hvis tid ikke er tatt, brukes plassiffersystem ved resultatutregning der hvor løpet blir kjørt i to deler. b. Tidsfristene for omstart kan nasjonalt fravikes ved spesielle omstendigheter LØPSAVSLUTNING OG RESULTATER LØP MED GRUPPESTART LØPSAVSLUTNING Når den utøver som leder løpet har fullført det bestemte antall runder eller varighet for løpet, skal han bli vist målflagget av en offisiell person på mållinjen ved banekanten. Målflagget skal også brukes for å flagge av de følgende utøverne. Når lederen av løp blir flagget i mål, kan ingen utøvere kjøre ut på banen fra banedepot. På bakgrunn av dette skal rødt lys tennes og en funksjonær viser et rødt flagg ved utkjøringen til bane fra banedepot når målflaggingen starter. Hvis det ligger utøver(e) umiddelbart før lederen når lederen passerer mållinjen, vil det bli vist sort-/hvitt rutete flagg sammen med blått flagg ved målpassering. Dette betyr at løpet er over for lederen, mens utøveren(e) som kommer foran lederen skal fullføre siste runde for å få målflagg MÅLDOMMER/ FOTOFINISH I tilfeller hvor det er behov for fotofinish mellom to eller flere utøvere, skal denne avgjørelsen tas på bakgrunn av at den utøver som først treffer mållinjen med forkanten på forhjulet, er vinner. Dette er en faktaavgjørelse. Hvis det fortsatt er likt, vil den utøver som har oppnådd raskeste rundetid i løpet bli rangert først. Norges Motorsportforbund 34

35 FEIL AVFLAGGING/AVSLUTNING Skulle det ved andre tilfeller enn det som er beskrevet i pkt bli gitt målflagg før den utøveren som leder har fullført det fastsatte rundeantallet eller varighet, vil løpet bli ansett som ferdigkjørt når den ledende utøveren sist passerte mållinjen før målflagg ble vist. Skulle målflagget bli forsinket av andre årsaker, vil løpet bli ansett som slutt når det skulle ha vært avsluttet LØPSAVSLUTNING Resultatet skal bestemmes ut fra den rekkefølgen som utøverne krysser mållinjen, når det fastsatte antall runder er fullført GODKJENT MÅLGANG For å få tellende resultat i løpet og for å komme med på resultatlisten må en utøver ha: A. Fullført 75 % av det antall runder som vinneren har kjørt. B. Krysset mållinjen på banen (ikke i pit lane) innen fem minutter etter vinneren av løpet. C. Må være i besittelse av sin motorsykkel og må ha på seg komplet kjøreutstyr. «Down is out», skal gjelde i alle nasjonale serier. Definisjon av «Down is out», krasjsituasjon, er som følger: Enten at begge dekkene ikke lenger har kontakt med bakken eller at utøveren ikke lenger har begge hendene på styret. Bestemmelsen gjelder bla. når motorsykkel har veltet. Når en utøver har veltet er han ute av konkurransen og er ikke lenger konkurrerende. Dvs. at han ikke er klassifisert som en utøver som har fullført løpet og skal heller ikke med på resultatlisten LØP MED INTERVALLSTART I løp hvor man har intervallstart, vinner den utøver som oppnår best totaltid på totaldistansen som er bestemt i TR Bakkeløp Bakkeløp avgjøres over to omganger. Resultatene avgjøres etter best tid i en omgang. Ved tidslikhet skilles utøverne med beste tiden i den svakeste omgangen MESTERSKAPSPOENG Poengene blir tildelt hver utøver individuelt. 25 poeng 1. plass 20 poeng 2. plass 16 poeng 3. plass 13 poeng 4. plass 11 poeng 5. plass 10 poeng 6. plass 9 poeng 7. plass 8 poeng 8. plass 7 poeng 9. plass 6 poeng 10. plass 5 poeng 11. plass 4 poeng 12. plass 3 poeng 13. plass 2 poeng 14. plass 1 poeng 15. plass PROTESTFRISTER Protest underveis som gjelder hendelser som kan påvirke midlertidige resultater og konkurransens videre forløp (startoppsett, kvalifisering, uttak til finaler og liknende) skal være fremsatt senest 15 minutter etter avsluttet målgang (heat, kvalifisering, runde eller liknende) og annonsering av foreløpig resultat. Protest mot resultatliste etter endt konkurranse skal være innlevert senest 30 minutter etter tidsangivelsen på resultatlisten. Protestfrist på hendelser skjedd mot utøver under trening/kvalifisering er 15 min. etter at sistemann har fått godkjent målgang. Norges Motorsportforbund 35

36 Protestfrist på hendelser skjedd mot utøver under konkurranse (finaler) er 30 minutter etter at sistemann har fått godkjent målgang PODIUM De 3 beste utøverne i hvert løp skal, så raskt som mulig, frem til podiet for å delta på premie seremoni. Utøverne er pålagt å delta på premieseremonien PREMIERING For å bli premiert må utøverne ha oppnådd resultat iht BETALING Hvis det forekommer premiepenger (se TR), vil betalingen til utøverne foregå etter avslutning for hvert løp, etter at protestfristen er utløpt og etter godkjenning fra jurypresidenten. Premiepengene på være tilgjengelig frem til kl Premiepenger som ikke blir hentet tilfaller arrangøren LUKKET DEPOT Etter avsluttet løp kan samtlige motorsykler, som kom i mål, bli plassert i lukket depot i inntil 30 minutter. De kan ikke fjernes før juryen godkjenner dette. Med unntak av jurymedlemmer, stevneleder, tekniske kontrollanter og funksjonærer som har ansvaret for vaktholdet i lukket depot, har ingen, heller ikke utøverne, tillatelse til å oppholde seg i lukket depot, uansett grunn. Med unntak av at de har skriftlig tillatelse og underskrevet av stevnelederen TIDTAKING TIDTAKERUTSTYR Til å utføre tidtaking på internasjonale stevner skal tidtageren i henhold til konkurransen ha følgende utstyr tilgjengelig: - Et elektrisk instrument med mekanisk registrering, nøyaktighet på 1/5 eller 1/10 sekund eller mindre - Et automatisk anlegg med 1/100 sekunds nøyaktighet og synkronisert med riktig klokke. - Et reserve kronometer for å sjekke instrumentene som brukes TRANSPONDERSYSTEM Det er krav til bruk av transpondersystem under NM og N-cup. Prisen for leie av transponder må fremgå av TR. Utøveren kan bruke den samme transponderen i flere klasser GODKJENTE INSTRUMENTER Instrumenter som er nevnt ovenfor må være av første klasse og være godkjent av en offisiell nasjonal observatør eller et homologeringsinstitutt slik at det gir nøyaktige resultater AKSEPT AV INSTRUMENTER Utøvere må akseptere alle typer tidtakingsutstyr som er godkjent av FIM/UEM GODKJENNING AV TIDTAKERSJEF Tidtagersjef på statusløp skal være godkjent av NMF BANEREKORD Beste/raskeste runde i løpet. Både for trening og løp er rundetiden tidsdifferansen mellom to uavbrutte passeringer av målstreken, som er malt på banen FIM / UEM PRODUSENT-, LEVERANDØR-, SPONSORLISENSER OG PRESSEKORT Tilgjengelig område for innehavere av FIM og/eller UEM produsent- leverandør-, sponsorlisenser og pressekort blir bestemt av arrangøren BESTEMMELSER FOR LANGDISTANSELØP Generelt Et langdistanseløp er betegnelse på et løp som har en varighet på minimum 4 timer, maksimum 24 timer, og hvorav 2 eventuelt 3 utøvere vekselvis bytter på å kjøre den samme motorsykkelen. Det er opp til Norges Motorsportforbund 36

37 arrangøren å bestemme antall utøvere (to/tre) pr. motorsykkel. Det er ikke under noen omstendighet tillatt for en utøver å kjøre mer enn 70 minutter sammenhengende. Hver utøver må også ha en sammenhengende hviletid på minimum 15 minutter etter hvert kjørepass Deltagere Langdistanseløp er åpent for A- og B-lisensierte utøvere Påmelding Samtlige utøvere på et team skal fylle ut hvert sitt påmeldingsskjema Sykler Kun solosykler er tillatt. Arrangøren velger klasseinndelingen Gjennomføringen Løpet skal gjennomføres på en og samme sykkel. Alle komponenter unntatt ramme kan byttes, men disse skal være i samsvar med de utskiftede delene Banedepot Banedepotet skal være delt inn i to deler. Den ene delen skal KUN benyttes som bensindepot. All oppbevaring av bensin, samt bensinpåfylling under løpet skal kun skje i bensindepotet. Ved bensinfylling skal motoren stanses og tenningen være avslått. Bensindepotet bør plasseres slik at kun de utøvere som skal påfylle bensin må innom denne delen av depotet. Utøverbytte og reparasjoner skal kun foregå i banedepotets andre del. Sveising i banedepotet er forbudt Tankanordninger Alle bensinkanner og tankanordninger skal, før løpet starter, godkjennes av teknisk kontrollant som er oppnevnt av løpsledelsen Stopp under løpet Om en motorsykkel får motorstopp eller andre problemer under løpet, slik at den må dyttes til banedepotet, skal dette kun skje i banens kjøreretning. Utøveren kan ta av seg hjelmen. For å nå banedepotet raskere kan arrangøren tillate at utøverne benytter snarveier. Disse snarveiene må være anført i TR for det enkelte løp. Norges Motorsportforbund 37

38 Klubbens LOGO Tilleggsregler Tilleggsregler for Arrangementstype Gren Fritekstfelt Løpsopplysninger For informasjon ta kontakt med kontaktperson på e-post eller telefon. Navn på løpet Dato Arrangørklubb Adresse post nr/sted: e-post: Kontaktperson / opplysninger e-post: Telefon: Sted/Bane/område Banelengde Øvelser / Klasser Funksjonærer Stevneleder er ansvarlig for arrangementet. Stevneleder e-post: Lisensnummer Ass. stevneleder Lisensnummer Stevnesekretær Medl. Nummer Teknisk kontrollant Lisensnummer Tidtager Medl. Nummer Førernes representant Depotansvarlig Baneansvarlig Presse ansvarlig e-post: Speaker Miljøansvarlig Øvrige funksjonærer Juryleder er leder av juryen og jurymøtene. Juryen 1.jurymøte avholdes «dato» kl. xx.xx. Det skal avholdes min. 2 jurymøter; etter offisiell trening og etter stevnets slutt Juryleder e-post: Lisensnummer Jurymedlem Lisensnummer Klubbens jurymedlem Lisensnummer Jurysekretær Medl. Nummer Arrangøren beskriver hvordan arrangementet skal gjennomføres med henvisninger. Andre opplysninger Medisinsk reglement koder P = A = U = Lege/Sanitetsleder/Gruppe Påmeldingsfrist Post - Data Startavgift Startavgiften skal innbetales senest 15 dager før løpet til: xxxxxxxxxx. Bankkontonr. xxxx xxxxxxx Hvis startavgiften betales senere enn 15 dager før stevne, påløper en ekstra avgift på kr pr. deltager som betales ved innsjekk Etteranmeldingsavgift Avbud telefon / e-post Mobil: e-post: se også NLR 7.5 -Alle avbud skal og meddeles skriftlig! Førere som ikke møter uten å ha meldt avbud, vil ikke få starte i senere Norgesmesterskaps/Norgescuprunder før utestående startgebyr er betalt Krav til deltager/lisenser m.m. Innsjekk start - slutt Tidsskjema Maskinkontroll: tid Sted Førermøte: tid Sted O BLIGATORISK. UTEBLIVELSE FRA FØRERMØTE KAN FØRE T IL UTELUKKELSE Premiering: antall Premieutdeling: tid Sted Antall startende: Trening Løp: Utvelgelse skjer ved: Protest og protestgebyr Protester underveis i løpet som gjelder hendelser som kan påvirke midlertidige resultater og konkurransens videre forløp (startoppsett, kvalifiseringer, uttak til finaler og liknende), skal være levert skriftlig innen 15 minutter etter avsluttet målgang. Protester i forbindelse med finaleheat leveres skriftlig innen 30 min. etter at sistemann har fått målgang. Protester på resultatlister etter endt konkurranse leveres innen 30 min. etter at resultatlisten er oppslått. Vedlagt protestgebyr på kr Appell og appellgebyr I henhold til Straffebestemmelsene pkt. 3. Appellgebyr kr 5.000,- Norges Motorsportforbund 38

39 23.1 OPPRYKK FRA B-LISENS TIL A-LISENS NMF fastsetter hvert år hvilke opprykksklasser som gjelder. Pr. dato gjelder følgende klasser: - Rookie Rookie Nasjonal Nasjonal OPPRYKKSTABELL FOR B-FØRERE Ant. delt./ plass Tabellen utvides etter behov KONKURRANSEKJØRETØYBEVIS Før en motorsykkel kan brukes til Roadracing, må det løses et konkurransekjøretøybevis som utstedes av NMF iht. søknadsskjema på internett KRAV TIL TRENINGSANSVARLIG Det er krav om at de som arrangerer en trening skal ha en godkjent stevneleder for Roadracing tilstede på hver trening BRANNSLUKNINGSAPPARAT Ved samtlige treninger og løp skal alle utøvere eller team ha minimum ETT brannslukningsapparat på minst 6 kg. I mangel på dette skal utøver/team bli bortvist fra parkeringsdepotet. Brannslukningsapparatet skal plasseres lett synlig og tilgjengelig (for eksempel ved teltåpningen el.) 26.2 MILJØMATTE Utøverne plikter å bruke miljømatte som skal plasseres under konkurransemotorsyklene når de står i parkeringsdepotet. Matten skal være minimum 160 X 100 cm og bestå av et absorberende lag og et tett lag. Kapasiteten på matten må være minimum 1 l, og tykkelsen på matten må være minimum 5 til 7 mm Norges Motorsportforbund 39

40 30.1 NORGESMESTERSKAP (NM) / NORGESCUP (N-CUP) / LØP UTEN STATUS A: NORGESMESTERSKAPSKLASSER Det arrangeres Norgesmesterskap i følgende klasser: -Superbike (A-førere) -SuperStock 600 (A-førere) B: NORGESCUP KLASSER - Rookie Rookie Junior Standard (250 4-t og t) - Nasjonal 1000 (Classic) - Nasjonal 600 (Classic) C: ÅPENT - C klasse ENDRING AV NM-KLASSER Ved endring/erstatning av NM-klasser skal NMF varsle utøverne om dette senest 15 måneder før endringer kan foretas DELTAGELSE Det er ikke tillatt for utøvere å delta i andre mesterskap/løp på samme helger som det arrangeres Norgesmesterskap. Dispensasjon kan gis av NMF RR for deltagelse i mesterskap med EM/VM status eller andre internasjonale mesterskap/cuper med høy status. Både Norgesmesterskap og Norgescup i Roadracing er åpne for utøvere fra alle de nordiske land, med godkjent konkurranselisens utstedt av NMF/SVEMO/DMU/SML, samt utøvere utenfor Norden med internasjonal lisens. Det må ha deltatt minimum 10 utøvere gjennom sesongen for at en klasse skal få NM-status. For at en NM-runde skal gi NM-poeng må det være minimum 5 deltagere. Ved 4 deltagere eller mindre, teller ikke runden i NM. Det må ha deltatt minimum 5 utøvere gjennom sesongen for at en klasse skal få N-cup status. For at en N-cuprunde skal gi N-cup poeng må det være minimum 5 deltagere. Ved 4 deltagere eller mindre, teller ikke runden i N-cup. For klassen Junior Standard er det krav til minimum 2 deltagere GJENNOMFØRING Løpenes totaldistanse pr. løpshelg skal være minimum 70 km for NM-klassene og minimum 60 km for Norgescupklassene. Samtlige utøvere skal gis mulighet til minimum 40 minutters trening, som skal fordeles over flere treningspass. Minimum 10 minutter av dette skal være på løpsdagen. Arrangører pålegges å bruke tidtaking i samtlige heat. Arrangør står ansvarlig for tidtaking. Arrangør kan ikke pålegges å ha utleie av transpondere, men skal ha noen reservetranspondere til utlån dersom en utøver med egen transponder har behov for dette. Utøvere er selv ansvarlig for at transponderen er ferdig oppladet, og at den er montert riktig. Dersom transponderen er leid, er utleier ansvarlig for at denne virker tilfredsstillende. Under alle treninger og løp skal utøveren bruke transponder. Dette gjelder også alle fritreninger i forbindelse med NM/N-cuprunder. Det benyttes tidskvalifisering som metode for å bestemme startposisjoner. Ved tidstrening/kvalifisering skal tidtakingen vare minimum i 15 minutter. Norges Motorsportforbund 40

41 For klassen Superbike skal det i tillegg kjøres «Superpole», om de 8 beste startposisjonene. «Superpole» kjøres over 10 min. hvor de beste åtte utøverne, fra de foregående to tidskvalene (sammenlagt), avgjør startposisjonene i stevnet. Klassene Rookie 600/Nasjonal 600 kjører felles tidskvalifiseringer. Det samme gjør klassene Rookie 1000/Nasjonal Bestetiden fra kvalifiseringen legges til grunn for startposisjon i begge klassene. Ved ulike værforhold skal følgende rekkefølge legges til grunn for oppstilling til løp etter kval: 1. Rookie Rookie RESULTATER OG POENGBEREGNING De 15 beste deltagerne i hver klasse, i hvert heat, får poeng etter FIM s poengskala (se SR pkt ). Prosedyrer for resultatberegning er som følger: A: Resultater ved hvert enkelt stevne inngående i en serie Resultatlister skal lages i.h.t. SR og slik at resultatet fra hvert heat kommer tydelig fram. Det lages nødvendige lister som inneholder plassering, start nr., etternavn, fornavn, klubb, sykkelmerke og total poengsum. Det skal alltid foreligge: 1. Resultatliste for hvert heat/runde påført poeng i mesterskapet/serien. 2. Resultater sammenlagt for stevnet. 3. Sammenlagt resultatliste så langt i serien/mesterskapet. Samtlige lister skal foreligge på NMFs kontor senest morgenen etter løpet og til pressen så raskt som mulig etter at siste heat er ferdigkjørt. B: Sluttresultat i en serie Når alle rundene i en serie er kjørt, regnes resultatene for hver kjører sammen etter reglene for de enkelte arrangement. Mester blir den som har høyest poengsum, nr. 2 nest høyeste poengsum osv. Dersom noen har lik poengsum regnes resultatene ut etter følgende prinsipper: a. Flest 1. plasser b. Flest 2. plasser osv. c. Dersom de fremdeles står likt, blir den best som har den beste plasseringen i det siste heatet, nest siste heat, osv. Kun NMF eller NMFs juryleder kan godkjenne offisielle poengoversikter. C: Resultat når mesterskapet avgjøres på grunnlag av et enkelt løp Om resultatene etter et enkeltstående arrangement, også utgjør totalresultatene, gjelder de samme prinsippene som for serier PREMIERING VED DE ENKELTE RUNDENE Arrangøren pålegges å premiere de 5 beste i hvert heat uansett status. Det kan kun oppnås poeng/premiering i en klasse, hvis det kjøres flere klasser i samme heat. Norges Motorsportforbund 41

42 60. TEKNISK REGLEMENT INNLEDNING Betegnelsen motorsykkel omfatter alle kjøretøyer som har mindre enn fire hjul, som drives av en motor og som er konstruert for en eller flere personer, deriblant føreren av kjøretøyet. Hjulene skal normalt være i kontakt med bakken, men under ekstreme omstendigheter kan ett eller flere hjul for kort tid tillates å lette fra bakken KONSTRUKSJONSFRIHET Dersom en motorsykkel er i overensstemmelse med kravene i FIMs reglement, med tilleggsreglene, og spesielle betingelser som FIM kan kreve for spesielle konkurranser, er det ikke lagt noen restriksjoner på fabrikat, konstruksjon eller type motorsykkel brukt i internasjonale konkurranser. Alle solomotorsykler (Gruppe A) skal være slik konstruert at de i sin helhet kontrolleres av utøveren. Motorsykler med sidevogn (Gruppe B) skal være slik konstruert at de kan medbringe en passasjer KATEGORIER OG GRUPPER MOTORSYKLER Motorsykler er inndelt i kategorier som det må tas hensyn til i alle internasjonale stevner og verdensrekordforsøk. I prinsippet er det forbudt for ulike kategorier grupper og klasser å konkurrere i samme løp, dersom ikke tilleggsreglene spesielt har tillatt dette. Kategori I Motorsykler som drives av ett hjul som er i kontakt med bakken. Kategori II Spesialkjøretøy som drives av ett eller flere hjul som er i kontakt med bakken, men som ikke dekkes av betingelsene i kategori I. Kategori III Elektriske kjøretøy Disse kategoriene er delt i grupper. Kategori IV Spesialkjøretøy som har hjul som ikke har drift når de er kontakt med bakken. KATEGORI I: Gruppe A 1 - Solo motorsykler Kjøretøy med to hjul som lager ett spor når de kjører i en rett linje. Gruppe A 2 - Scootere Motorsykler med spesiell karakter En scooter er en motorsykkel med to hjul. Den skal ha et sete for utøveren, og foran dette skal det være en åpen plass for utøverens føtter. Det som karakteriserer en scooter er følgende: Scooteren skal være utstyrt med et skjold, minst 400 mm høyt. Skjoldet må starte under styret og strekke seg nedover og bakover, på begge sider av setet, formet som en plattform med minimumslengde på 250 med mer og tilstrekkelig til å dekke utøverens føtter. Rommet mellom sete og styre skal være åpent (fritt for hindringer). Det må være mulig for en utøver å ha beina samlet når han sitter normalt med begge føttene på plattformen Maksimum tillatte felgdiameter er 400 mm, uansett motorstørrelse. Scooteren skal være utstyrt med startanordning. Elektrisk utstyr, inklusive lysutrustning, skal være i overensstemmelse med internasjonale regler for registrerte kjøretøyer. Norges Motorsportforbund 42

43 Gruppe A 3-50 ccm Automat Motorsykler drevet med motor med en motorkapasitet på inntil 50 ccm og som har automatisk overføring. Scooterspesifikasjon: Scooteren må være konstruert med veivhus/svingarm som en, stiv enhet. Overføringen må være med en kontinuerlig variatoroverføring (CVT). Gruppe B 1 Kjøretøy med tre hjul som lager to spor på bakken, ett for motorsykkelen og ett for sidevognen. Gruppe B 2 - Motorsykler med permanent sidevogn Kjøretøy med tre hjul som lager to eller tre spor på bakken ved kjøring i rett linje, og som har en fastmontert sidevogn slik at kjøretøyet er en enhet. Dersom kjøretøyet lager tre spor, skal ikke avstanden mellom sporene laget av motorsykkelens hjul, være mer enn 75 mm. Sporene er i denne forbindelse definert som forlengelse av hjulenes senterlinjer fremover. Gruppe B 3 - Trehjuls kjøretøy 3-hjuls kjøretøy som lager tre spor på bakken, som består av integrert enhet og som har plass til utøver og passasjer. Et trehjulskjøretøy er en motorsykkel med tre hjul som i motsetning til motorsykkel med sidevogn, har to av hjulene montert på den samme geometriske horisontale akse. Disse kan stå enten foran eller bak og skal sikre kjøretøyets stabilitet. Passasjeren kan være på siden av føreren, men ikke nødvendigvis på linje med føreren. Passasjeren kan også plasseres bak føreren. Styring skal skje enten ved et 500 mm bredt styre eller ved ratt med diameter minst 300 mm. Hvis karosseriet ikke dekker hjulene, må disse beskyttes med skjermer. Dimensjoner for diameterne på hjul og dekk på sidevogn gjelder også for sykkelbiler. Kategori II: Gruppe C - Spesielle 2-hjuls motorsykler Gruppe D - Spesielle 3-hjuls motorsykler Gruppe E - Snøscootere Gruppe F - Sprintere og Dragbikes (Dragstere) Gruppe G - Firehjulinger (2-hjulsdrift) Gruppe H - Firehjulinger (4-hjulsdrift) Gruppe I - Kategori III: Gruppe J - Elektriske kjøretøyer (se pkt.01.82) Kategori IV: Gruppe Y- SPESIAL 2-HJULS MOTORSYKLER Motorsykkelen kan utstyres med maksimum 2 hjul (formelt til å stabiliserer eller bremse), kun for å bidra til stabilitet ved lav hastighet. Disse støttehjulene må trekkes inn under rekordforsøk KLASSER Gruppene er oppdelt i klasser alt etter sylindervolum som angitt nedenfor. Disse klassene skal brukes i alle internasjonale stevner med unntak av kortløp og verdensrekordforsøk. Norges Motorsportforbund 43

44 Kategori I: Gruppe A 1 og A 2 Motorsykler Klasse over (cc) opp til (cc) Supermono 4-takt 800 en sylinder ubegrenset 1300 fritt Gruppe A Gruppe B1, B2 og B3 Sidevogner Samme som gruppe A1 og A2 over 175 ccm. Kategori II: Gruppe C og D Bestemmelser og klasser i disse gruppene angis ved hvert enkelt tilfelle. Gruppe F - Sprint- og Dragracingsykler med slagvolum opp til 3000 ccm. - Klasse 2000 over 1300 ccm opp til 2000 ccm - Klasse 3000 over 2000 ccm opp til 3000 ccm - I Norge og Nordisk kjøres også klasser under 1300 ccm MÅLING AV SLAGVOLUM KONVENSJONELL TO- ELLER FIRETAKTSMOTOR Slagvolumet for hver sylinder beregnes iht. nedenstående geometriske formel. Diameteren (D) representerer boring og høyden (C) er distansen stempelet går fra høyeste til laveste punkt. Slagvolumet regnes ut ved følgende formel: Slagvolum D x D x 3,1416 x C 4 D = Sylinderdiameteren C = Slaglengde (Alle mål i cm) Ved oval boring skal en passende geometrisk metode eller utregning benyttes for å finne flateinnholdet, som multipliseres med slaglengden. Ved måling av sylinderdiameteren tillates 1/10 mm toleranse. Dersom motoren ved denne målingen har slagvolum over klassegrensen, skal det foretas ny måling med motoren kald og med 1/100 mm nøyaktighet. Norges Motorsportforbund 44

45 ROTASJONSMOTOR Motorens volum, som bestemmer hvilken klasse sykkelen skal kjøre i, regnes ut ved hjelp av følgende formel: Slagvolum = 2 x V N V = Totalt volum i alle kammer i motoren N = Antall omdreininger motoren må rotere for å fullføre en syklus i et kammer. Klassifiseres som firetakter WANKELMOTOR Motorer bygget etter Wankelprinsippet med triangulære stempel utregnes med følgende formel: Slagvolum = 2 x V x D V = Volumet i et kammer D = Antall kammer Klassifiseres som en firetakter BRUK AV KOMPRESSOR (TURBO) Enhver bruk av kompressor/turbo er forbudt i alle stevner, bortsett fra rekordforsøk, dragracing og sprintløp. Direkte innsprøytning av bensin anses ikke som kompressor. En motor (2- eller 4-takter) som tilhører en klasse som er fastsatt ut fra slagvolumet, skal ikke regnes som overladet dersom: kapasiteten (volumet) til brennstoff-fyllingsmekanismen (målt geometrisk), inkludert slagvolumet til den drivende sylinderen (dersom den blir brukt for framføring av brennstoffet), ikke overskrider det maksimale slagvolumet for den aktuelle klassen. Dette gjelder med hensyn på en arbeidstakt FJERNMÅLING Informasjon skal ikke under noen omstendighet overføres til eller fra en kjørende motorsykkel. En offisiell signaliseringsanordning kan kreves festet på motorsykkelen. Automatiske laptimere er ikke å betrakte som fjernmåling. Automatiske lap-timere må ikke forstyrre noen offisielle tidtakingsmetoder eller utstyr VEKTGRENSER FOR MOTORSYKLER Veieinstrumentet må være sertifisert av et nasjonalt institutt i løpet av de to siste årene og sertifikatet må være tilgjengelig for teknisk kontrollant. A: 1% toleranse ved veiing av sykkelen ved en etterkontroll aksepteres. B: Uten bensintank vil et avvik på 2 kg bli godkjent uten hensyn til sykkelens kapasitet. Norges Motorsportforbund 45

46 Vektgrenser for motorsykler uten drivstoff Minimumsvekt er som følger: 80 cc 55 kg 125 cc fører + passasjer 136 kg 250 cc 100 kg 500 cc 1 / 2 sylindere 101 kg 3 sylindere 116 kg 4 sylindere 131 kg Sidevogner se pkt Supersport 600 se eget reglement Superstock se eget reglement Supermono 1 sylinder 95 kg Ballast Bruk av ballast er tillatt for å oppnå minimumsvektgrensen. Bruk av ballast må avklares med den ansvarlige for teknisk kontroll på den første tekniske kontrollen. Ballasten må være av solid metallmateriale, fast, sikkert sammensatt, enten gjennom en adapter eller direkte på rammen eller motoren med minimum 2 stålbolter (minimum 8 mm, 8.8 stigning eller mer). Bensin på tanken kan benyttes som ballast. Trehjulskjøretøyer og sykkelbiler der det ikke er påbudt å ha passasjer, skal ha 60 kg ballast festet på den plassen som er avsatt til passasjeren. Ballasten skal vises ved teknisk kontroll og skal forsegles til motorsykkelen Gruppe B 1 og B 2 skal medbringe passasjer i alle konkurranser (unntatt rekordforsøk) Ved alle rekordforsøk i gruppe B 1 og B 2 skal motorsykkelen være konstruert og bygget slik at den kan medta en passasjer. Hvis passasjeren ikke er med, skal det festes 60 kg ballast på sidevognen ANGIVELSE AV FABRIKAT Når 2 produsenter er involvert i byggingen av en motorsykkel, skal begge navnene angis på sykkelen. - Navnet på sykkelens (rammens) produsent - Navnet på motorens produsent Dette gjelder når ingen kommersielle interesser er involvert DEFINISJON AV PROTOTYPE En prototype er et kjøretøy som skal være i overensstemmelse med sikkerhetskravene angitt i FIMreglementet som gjelder for den type konkurranse der sykkelen skal brukes. 4-takts prototype: Fra 350 cc til 990 cc. En 4-takts prototype må ha en motor med originalt utseende og det må ikke brukes avstøpninger av veivhus og sylindertopplokk som stammer fra produksjonen. Avtagbare deler (veivaksel, stempel, veivstag, girkasse etc.) tas ikke i betraktning GENERELLE BESTEMMELSER De følgende regler gjelder for alle grupper kjøretøyer som er angitt og for alle typer internasjonale konkurranser unntatt der hvor annet er angitt i den tilsvarende seksjonen i FIM reglementet. Reglene skal også gjelde for alle nasjonale løp dersom ikke FMNR (det nasjonale motorsykkelforbundet) har angitt noe annet. Flere regler kan være nødvendig for noen konkurranser, og disse vil bli forklart i enten den motsvarende seksjonen av FIM spesialreglement eller i tilleggsreglene for konkurransen. Norges Motorsportforbund 46

47 Materialer Det er ikke tillatt å bruke titan i ramme, framgaffel, styre, svingarm, svingarmsbolter og hjulaksler. Det er heller ikke tillatt å bruke lettmetall i hjulakslene. Bruk av titanlegering i muttere og skruer er tillatt Materialprøve som kan utføres ved banen for å fastslå bruk av titan: Magnetisk prøve (Titan er ikke magnetisk) % salpetersyreprøve (Titan reagerer ikke - hvis metallet er stål vil dråpene gi en svart flekk) Spesifikk masse for titan 4,5-5 og for stål 7,5-8,7 kan fastslås ved å veie delen og måle dens volum i et målebeger fylt med vann (inntaksventil, vippearm, råde etc.) Ved tvilstilfeller sendes delene til et materiallaboratorium Aluminium konstateres visuelt Generelle spesifikasjoner for motorsykler er som følger: 125 cc fra 80 cc til 125 cc maks.1 sylinder maks 6 gir 250 cc fra 175 cc til 250 cc maks 2 sylindere maks 6 gir 500 cc fra 350 cc til 500 cc maks 4 sylindere maks 6 gir sidevogn maks 500cc 2-takt maks 4 sylindere maks 6 gir maks 1000 cc 4-takt maks 4 sylindere maks 6 gir Supersport cc 4-takt 4 sylindere 6 gir 675 cc 4-takt 3 sylindere 6 gir 750 cc 4-takt 2 sylindere 6 gir Superstock cc 4-takt 4 sylindere 6 gir 675 cc 4-takt 3 sylindere 6 gir 750 cc 4-takt 2 sylindere 6 gir Superstock cc 4-takt 3 & 4 sylindere 6 gir 1200 cc 4-takt 2 sylindere 6 gir Superbike cc 4-takt 2 sylindere 6 gir cc 4-takt 3 sylindere 6 gir cc 4-takt 4 sylindere 6 gir Supermono inntil 800 cc 4-takt maks 1 sylinder maks 6 gir Norges Motorsportforbund 47

48 Antall sylindere i en motor er bestemt ut fra antall forbrenningsrom Hvis separate forbrenningskammer blir brukt, må de stå i forbindelse med en fri passasje med et minimum tverrsnitt av område på minst 50% av det totale inntaksports området DEFINISJON AV EN RAMME PÅ EN SOLO MOTORSYKKEL Strukturen eller oppbyggingen som benyttes til å forbinde/sammenføye styremekanismen foran på sykkelen til motoren/girkassedelen og alle komponenter i bakhjulopphenget STARTANORDNING Startanordning er kun obligatorisk ved Stocksport, Supersport og Endurance løp BESKYTTELSE AV ÅPNE TRANSMISJONER For alle motorsykler inkludert Sprintere med åpen primærtransmisjon, må denne være utstyrt med deksel av sikkerhetshensyn. Dekselet må utformes slik at føreren eller passasjeren ikke under noen omstendighet kan komme i kontakt med transmisjonsdelene. Det må utformes for å beskytte utøveren mot å skade sine fingre For sidevogn skal sekundærtransmisjonen utstyres med beskyttelsesdeksel, hvis denne ikke er dekket av karosseri/kåpe Et deksel må tilpasses utgående drev på Sprintere Et beskyttelsesdeksel må monteres på undersiden av svingarmen slik at klemskader mellom kjedet og kjedehjulet bak, unngås. I Norge anbefales det å klinke kjeden. Hvis kjedelås brukes, skal låseblikket låses med låsetråd med silikon på EKSOSRØR OG LYDDEMPERE Eksosrør og lyddempere skal tilfredsstille alle de kravene som angår støykontroll Minimum de siste 30 mm av eksosrørets ende skal være horisontale og parallelle med motorsykkelens midtlinje (toleranse + 10 grader) Eksosgassen skal blåse ut bakover og på en slik måte at det ikke virvler opp støv, ødelegger dekk eller bremser eller er til ubehag for andre utøvere eller evt. passasjerer. Ethvert mulig tiltak for å hindre at spillolje forstyrrer bakenforliggende utøver skal gjøres Lyddemperen på solo motorsykler skal ikke nå lenger bakover enn til en vertikal tangent gjennom bakkanten av dekket, unntatt hvis de beholder homologerte originalpotter (se diagram A, B, C) På sidevognsykler skal eksosgassen blåses ut horisontalt, bakover og med en maksimumsvinkel på 30 grader ut fra maskinens senterlinje. Eksosrørets ende skal ha konstant diameter over en 30 mm lengde. Norges Motorsportforbund 48

49 STYRET Bredden på styret er: Maksimum 80 ccm, minimum 400 med mer For alle andre sykler (inkl. sidevogner): minimum 450 med mer Styreholker må monteres slik at styrets minimumsbredde oppnås når en måler mellom ytterpunktene på styreholkene Styreendene skal plugges med et solid materiale eller dekkes av gummi Det skal være mulig å dreie styret minst 15 grader i hver retning fra midtstillingen på alle solo motorsykler og 20 grader på sidevogner Uansett hvor mye styret dreies så skal ikke forhjulet berøre noen del av sykkelen (inklusive eventuelle glassfiberkåper) Massive stoppere skal monteres slik at det alltid er minst 30 mm klaring mellom styret m/håndtak og tank eller ramme ved fullt styreutslag, slik at utøverens fingre ikke kan bli klemt (se diagram A, B og C). (Styredempere skal ikke fungere som styrestoppere) Festeklemmene for styret må være produsert nøyaktig og med tilstrekkelig radius slik at man unngår brudd-dannelser i styret Reparasjonssveising av lettmetallstyrer er forbudt KONTROLLHÅNDTAK Alle kontrollhåndtak (clutch, brems, etc.) skal avsluttes med en kule med minimum 19 mm diameter i enden. Kulen kan være flatklemt, men skal ha avrundede hjørner og minstetykkelse 14 mm. Disse endene må være permanent laget, som en fast del av håndtaket Alle håndtak og pedaler må være montert på uavhengige aksler Bremsepedalen må, hvis denne er lagret på samme aksel som fotpinnen (fothvileren), kunne virke under alle omstendigheter også hvis fotpinnen er bøyd eller deformert GASSHÅNDTAK OG DØDMANNSBRYTER Gasshåndtaket skal returnere til stengt stilling når det slippes. Norges Motorsportforbund 49

50 Sidevogner og spesielle trehjuls motorsykler skal være utstyrt med "dødmannsbryter", som skal virke når utøveren forlater sykkelen ved velt. Dette tenningsbrytersystemet må bryte primærkretsen og må være koblet både til strømtilførselen og jordledningen. Den må plasseres så nær senteret av styret som mulig og må betjenes ved en uelastisk streng med passende lengde og tykkelse og festes til utøverens høyre håndledd. En spiralkabel (tilsvarende den som brukes på telefonen), maksimum 1 m i utstrakt lenge er tillatt BENSINPUMPE Elektrisk bensinpumpe skal kobles via en bryter/relé som skal fungere automatisk ved en eventuell ulykke. Et testutstyr må være innebygd i konstruksjonen av den elektriske bensinpumpen, slik at dette kan kontrolleres ved teknisk kontroll FOTPINNER (FOTHVILERE) Fotpinnene kan være av en type som kan foldes opp, men i slike tilfeller må de være utstyrt med en anordning som automatisk returnerer dem til utgangsstillingen, og det skal være en hel beskyttelse på enden av fotpinnene som skal ha kuleform med minimum radius på 8 mm (se diagram A og C) Ikke foldbare stål fotpinner skal ha en permanent fastsatt endeplugg av plast, teflon eller tilsvarende materiale (min. Ø 16 mm) BREMSER Kjøretøyer i gruppe A skal ha minst to effektive bremser (en på hvert hjul) som virker helt uavhengig av hverandre og konsentrisk med hjulet. Forgreningen i formbremskabelen til begge forbremskallipperne må være ovenfor den nedre gaffelbrua. (nedre trippel bro) Kjøretøyer i gruppe B inklusive sprintere skal ha minst to effektive bremser som virker helt uavhengig av hverandre, konsentrisk med hjulet og på minst to av hjulene Sidevognssykler skal ha brems på sidevognshjulet Alle roadracingkjøretøyer i Gruppe B 2 skal ha følgende bremsesystem: - Ett hovedsystem med minst to uavhengige kretser. En av disse kretsene skal virke på minst to av de tre hjulene Dersom et system bryter sammen, skal det andre fungere tilfredsstillende BREMSEKALLIPPERE Festebolter til bremsekallippere foran og bak skal låses med godkjent låsetråd SKJERMER OG HJULBESKYTTELSE Skjermene må etterkomme følgende krav: Skjermene skal være så brede at de når utenfor dekket på begge sider. Norges Motorsportforbund 50

51 Framskjermen skal dekke minst 100 grader av hjulomkretsen. I dette området skal hjulet være beskyttet, med hensyn til ovennevnte vinkel. Vinkelen mellom en linje trukket fra framenden av skjermen til hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal være mellom 45 grader og 60 grader. Vinkelen som dannes ved en tegnet linje fra bakkanten av skjermen til senteret av hjulet og en tegnet horisontalt gjennom senteret av hjulet, skal ikke overstige 20 grader Bakskjermen skal dekke minst 120 grader av hjulomkretsen. Vinkelen mellom en linje trukket fra bakkanten av skjermen til hjulakselen og en horisontal linje gjennom hjulakselen skal maksimum være 20 grader (se diagram A) Motorsykler trenger ikke ha skjermer hvis de er utstyrt med glassfiberkåpe. Hvis ikke skal de ha normale skjermer. Hvis salkåpen er så lang at den når en vertikal tangent gjennom bakkanten av bakdekket (toleranse + 50 mm), trengs ingen bakskjerm STRØMLINJEKÅPER Strømlinjekåpene på en Solo motorsykkel skal være i overensstemmelse med følgende krav: Framhjulet, unntatt dekket og delen som er skjult bak skjermen, skal være klart synlig fra begge sider Ingen del av kåpen skal nå foran en vertikal linje fra forkant av forhjulet og bak vertkallinjen fra bakkant av bakhjulet. Fjæringene skal være under full kompresjon når målingen blir foretatt. Skjermer anses ikke å være en strømlinjekåpe Ingen del av kåpene skal nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom bakhjulsaksen, og bakhjulsfelgen skal være synlig de 180 gradene av omkretsen som er bak denne linjen. Ingen del av motorsykkelen skal nå lenger bak enn en vertikal linje gjennom ytterkanten av bakdekket Separate luftledere (air foils) eller spoilere er bare tillatt på solo maskiner, og bare når de er en integrert del av kåpen eller setet. De skal ikke være bredere enn strømlinjekåpen og ikke høyere enn styret. Skarpe kanter skal rundes med minste radius 8 mm Kanten på vindskjermen og kantene på alle andre utsatte deler på strømlinjekåpen skal være avrundet Utøveren, unntatt underarmene (og føttene hvis det er sidevognssykkel) skal være helt synlig fra begge sider, bakfra og ovenfra når han sitter i vanlig kjørestilling. Minste avstand fra utøverens ansikt eller hjelm til strømlinjekåpen (inkl. vindskjermen) skal være 100 mm. Det er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale i kåpene for å prøve å omgå disse reglene Største tillatte høyde av kåpen bak førerens sete er 150 mm. Dette måles fra laveste faste punkt på setet til høyeste del av kåpen bak utøveren Uansett styrets stilling skal det være en åpning på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og endene på styret eller andre deler av styringen inkl. alt som er festet til dette Vinkelen på flaten, der nummerskiltet er festet, må ikke overskride 30 grader bakover fra vertikallinjen (se diagram A). Norges Motorsportforbund 51

52 Setebredden eller bredden på deler bak setet skal ikke være over 450 mm, bortsett fra eksosanlegget Bensinlokket skal plasseres slik at det ikke stikker utenfor strømlinjekåpen og slik at det ikke blir revet av ved velt Alle 4-takts motorsykler, som har kåper, skal underkåpen være konstruert slik at den ved et motorhavari kan romme minst halvparten av den totale mengden kjølevæske og motorolje som motoren inneholder (minimum 5 liter). Laveste kant for åpninger i kåpen må være minst 50 mm over kåpens bunn. Underkåpen bør ha maks 2 hull med 25 mm diameter. Disse hullene skal være lukket under tørre forhold og kan bare åpnes når stevneleder har erklært Wet Race. Minimal endring av profilen på underkåpen er tillatt, for å lage disse hullene MOTORSYKLERS FJÆRING OG NEDLEGGINGSVINKEL Solo motorsykler i roadracing og produksjonsracing skal kunne legges over i en 50 graders vinkel ut fra vertikalplanet uten at noen annen del av sykkelen enn dekket er i kontakt med bakken. Dette gjelder for ubelastet sykkel (se diagram A og C) HJUL, FELGER, DEKK Se tabell Alle dekk vil bli målt montert på felg og ved et trykk på 1 kg/ccm. Målingen gjøres på en seksjon av dekket som er plassert 90 grader fra bakken Alle endringer på felg eller eiker på et helhjul (støpt, smidd eller naglet) som levert fra en produsent, eller på en vanlig demonterbar felg uten eiker, ventil eller sikringsbolter er ulovlig. Dette gjelder ikke dekklåser som av og til brukes for å hindre at dekket beveger seg i forhold til felgen. Bolter og skruer for dette formålet skal være montert hvis felgen er modifisert for dette. Maks diameter på bakhjulsfelg: ccm 3,5 " ccm 5,5 " ccm 6,25 " Bredden måles innvendig i felgen, etter overensstemmelse med ETRTO DEKK FOR SOLO MOTORSYKLER (inklusive Bakkeløp) Bredden på dekkene i de forskjellige klassene må ikke være mindre enn beskrevet i tabell Minimum felgdiameter er 400 mm FELGENS INNSIDE - DEKKETS ANLEGG I FELGEN - DEKKSBREDDE Dekket må monteres på en passende felg. Innvendig mål for de forskjellige dekkdimensjonene er vist i tabell. Felgens innside må ikke være deformert eller skadet TILLATT MAKS HASTIGHET Hastighetskategoriene for bruk i de forskjellige klasser er vist i tabell. Dette gjelder ikke slicks DEKKMØNSTER Dekkets overflate kan være med eller uten mønster. Norges Motorsportforbund 52

53 Utforming av mønsteret er valgfritt Utformingen av mønsteret må være laget av fabrikanten når dekket produseres Ekstra mønster, utskjæringer etc. i dekkbanen er tillatt forutsatt at de er laget av en dekkprodusent eller av en person som er godkjent av dekkprodusenten samt at det utføres ved hjelp av dertil egnet spesialverktøy Derfor må senere modifiserte dekk være klart merket eller stemplet av fabrikanten. Dette stempelet må stå i nærheten av produsentens merke Valg av mønster er helt og holdent overlatt til den enkelte fører Det er også opp til den enkelte fører å bruke slicks. Imidlertid må føreren ved vanskelige forhold ta hensyn til anbefalinger fra teknisk ansvarlige, eventuelt også fra dekkprodusentens representant Av sikkerhetshensyn skal mønsterdybde være minst 2,5 mm. For 80 ccm klassen er minimum mønsterdybde 1,5 mm Dekk som ved første kontroll har en mønsterdybde mindre enn 1,5 mm, betraktes som mønsterløse dekk og underkastes begrensningene som gjelder for slicks Overflaten av et slicks-dekk må inneholde minst 3 hull med maksimum 120 graders intervaller som viser slitasjen i senter av dekket og på dekkets skuldre. Når to av disse indikasjonshullene er slitt ut, må dekket skiftes ut Minimumsavstand mellom dekk (på det største punktet) og sykkelens faste deler er oppgitt i tabell. Ventilhettene skal være av metall med gummipakning BEARBEIDING AV DEKKOVERFLATEN For å oppnå best mulig feste kan nye ubrukte dekk bearbeides ved å file overflaten. Reglene for mønsterdybde og indikasjonshull må selvfølgelig også overholdes etter en bearbeiding. Bruk av slicks er forbudt i alle solo "bakkeløp" konkurranser. Det er ingen restriksjoner for dekk som skal brukes til verdensrekordforsøk DEKK FOR SIDEVOGNER Reglene som er beskrevet ovenfor angående dekk for solo motorsykler gjelder også for sidevogner. Imidlertid er bruk av slicks tillatt på sidevogner for "Bakkeløp" Maksimum bredde av fordekkets bane målt fra det punkt der dekkveggen slutter og dekkets bane starter til punktet der banen slutter og dekkveggen starter (kun den delen av dekkbanen som normalt er i kontakt med bakken måles) må ikke overskride 220 mm For bakdekket må dette målet ikke overskride 254 mm Med helt sammenpressede fjærer må det være minst 15 mm avstand til alle faste deler Minimum diameter av et oppblåst dekk skal være 400 mm. Det er ingen restriksjoner for dekkene som skal brukes til verdensrekordforsøk. Norges Motorsportforbund 53

54 TILLEGGSBESTEMMELSER FOR SIDEVOGNER KUBIKKBEGRENSNINGER - Minimum kubikk for 2-takts motorer: 350 cc - Maksimum kubikk for 2-takts motorer: 500 cc - Minimum kubikk for 4-takts motorer: 850 cc - Maksimum kubikk for 4-takts motorer: 1000 cc MINIMUMSVEKT Minimumsvekt inklusiv utøver og passasjer er 385 kg. Når som helst under stevnet, skal minimumsvekten overholdes, uten hensyn til drivstoffmengden NUMMERPLATE FORAN Frontbuen hvor nummerplaten skal festes, må ikke overstige en vinkel på 30 grader bakover fra vertikalen. ( se diagram A) DRIVSTOFF Alle sidevogns motorer skal bruke vanlig blyfri bensin, med maks blyinnhold på 0,005g/l (blyfri) og maks MON på DIMENSJONER Maksimums dimensjoner er ( se diagram B): Total bredde Maks. høyde Total lengde Akselavstand 1700 med mer (inkl. eksosanlegg) 800 med mer (med unntak av luftboks - maks høyde: 950 mm) 3300mm 2300mm DIMENSJONER FOR PASSASJERENS PLATTFORM Minimum dimensjoner for passasjerens plattform (se diagram B): - Lengde :800 mm - Bredde :300 mm (begge målt 150 mm over plattformen) Høyde på passasjerens vindskjerm : 300 mm AKSELAVSTAND Senteravstand mellom bakre motorsykkelhjul og sidevognshjul skal være minst 800 mm, men ikke mer enn 1150 mm FØRERSETE Utøverens sete, hvis slik finnes, skal ha minimumsmål 200 mm lengde og 150 mm bredde og skal være festet minst 150 mm over sidevognens plattform PASSASJERENS SYNLIGHET Passasjeren må være fullstendig synlig sett ovenfra, og være i stand til å lene seg ut til begge sider av sidevognen. For dette formålet må kjøretøyet utstyres med hensiktsmessige håndtak for passasjeren. Det er forbudt å bruke gjennomsiktig materiale for å omgå disse reglene FØRER OG PASSASJERENS PLASS Verken utøver eller passasjer må være tildekket eller på noen måte være festet til kjøretøyet. Passasjeren må ha mulighet til å lene seg ut på begge sider. Norges Motorsportforbund 54

55 BESKYTTELSE Kjøretøyet må ha en fast og effektiv beskyttelse mellom utøveren og motoren. Denne beskyttelsen må forhindre direkte kontakt mellom førerens kropp eller hans klær og eventuelle flammer eller bensin- /oljelekkasjer STRØMLINJEKÅPE Fremre punkt på strømlinjekåpen skal ikke være mer enn 400 mm foran fremre punkt på forhjul (se diagram B). Bakre punkt på strømlinjekåpen må ikke være lengre enn 400 mm bak bakre del av bakhjul (se diagram B). Kåpen må dekke hjulet på sidevognen slik at den er på høyde med akselens senterlinje AERODYNAMISK UTSTYR Spoilere eller annet aerodynamisk utstyr må ikke gå utenfor strømlinjekåpen og må være en integrert del av kåpen KÅPEGLASS Strømlinjekåpen må ikke ha noen skarpe kanter BAKKEKLARING Bakkeklaringen målt over kjøretøyets hele lengde og bredde og andre mekaniske deler (motor, oljebeholder, eksos og plattform), må ikke være mindre enn 65 mm med styret i rett posisjon. Ikke noe, bortsett fra vekten av utøveren, passasjeren og brennstoffet får redusere denne avstanden. Ingen innretning er tillatt å bruke for å redusere bakkeklaringen under selve løpet. Etter løpet, godkjennes en toleranse på 5mm. Etter wet-race, vil en slik kontroll ikke bli utført FESTE AV SIDEVOGN Sidevognen må være festet til motorsykkelen på minst 3 punkter, hvis den ikke er en integrert del av rammen. Festepunktene må ikke tillate noen bevegelse. Hvis helningsvinkelen er justerbar, må den låses på en sikker måte, ikke bare festes med klemmer KRENGENDE SIDEVOGNER Krengende sidevogner er strengt forbudt STYRING Motorsykkelen skal styres med ett styre. Styreendene må ikke være lavere enn forhjulsaksen, og ikke lenger bak forhjulsaksen enn 500 mm i rett fram-posisjon. Styreaksen må ikke forskyves mer enn 75 mm fra forhjulets senterlinje. For å redusere styremomentet er det tillatt å forskyve forhjulet og bakhjulet. (se også pkt , Gruppe B2) STYRET Uansett plassering av styret skal det være en avstand på minst 20 mm mellom strømlinjekåpen og styreendene eller andre styreenheter inklusive utstyr som er festet til dette FJÆRING Forhjulsopphenget skal være utformet slik at forhjulets fjærende bevegelser ved kjøring rett frem skjer vertikalt og i ett plan parallelt med kjøreretningen. Fjæringen skal skje uten endring i camber eller sporvidde. Minimum fjæringsvei er 20 mm for både for- og bakhjulsakslene DRIVKRAFTEN Drivkraften skal overføres til bakken kun gjennom sykkelens bakhjul. Norges Motorsportforbund 55

56 HJUL Bakhjulet og hjulet på sidevognen skal være dekket ned til høyden på innsiden av sidevognens plattform og til toppen av felgflensen på utsiden BREMSER Kun stål bremseskiver er tillatt. Bremseskiver i karbon, karbonfiber er ikke tillatt Bremseklosser av karbon, karbonfiber er ikke tillatt DRIVSTOFFTANK Drivstofftanken må være tilstrekkelig og uavhengig beskyttet fra bakken TANKLOKK Brennstofflokket må være festet slik at det ikke stikker fram og kan bli revet av ved velt eller kollisjon BATTERI Batteriet må tildekkes slik at verken utøveren eller passasjeren kommer direkte i kontakt med batteriet eller dets innhold MOTOREN Motoren må plasseres slik at dens senterlinje ikke ligger lenger enn 160 mm fra bakhjulets senterlinje. (Motorens senterlinje er pr. definisjon midtlinjen mellom de ytre sylindere fra en tverrstilt motor og veivakselen for en langsstilt motor). Motoren må plasseres foran bakhjulet TAKTS MOTORER - maks. volum er 500cc - motor av prototype er tillatt - maks. 4 sylindere - maks. 6 gir TAKTS MOTORER Ved alle internasjonale stevner, er det navnet på motoren i sidevognen som brukes for å identifisere fabrikat. - kun masseproduserte motorsykkelmotorer (min. antall produserte: 1000 enheter/år) - maks. volum er 1000 cc - maks 4 sylindere - veivaksel er fritt - slagvolum er fritt - avbalansering er tillatt - letting er tillatt - veivstag kan byttes, men det er ikke tillatt og bruke titan eller karbon i veivstaget - stempelringer og nåler kan byttes - original sylindertopp kan modifiseres, men antall porter og ventiler må være som originalt produsert av fabrikant - kamaksel kan forandres eller erstattes - kamdriften må være som den ble produsert av fabrikant - tenningssystemet kan forandres eller byttes - maks. antall gir er 6 - clutch må være av samme type som produsert fra fabrikant - dynamoen kan fjernes - elektriske starteren kan fjernes - forgassere kan forandres eller erstattes - drivstoffinnsprøytning kan kun benyttes hvis det er originalt fra fabrikant - bruk av fremmed materialer er ikke tillatt f. eks keramikk, metall matrise (alum. beryllium) - smøresystem er fritt Norges Motorsportforbund 56

57 OLJE OG KJØLEVÆSKE I området rett under motoren, må det være en oljeoppsamler som, ved motorhavari, er laget slik at den kan oppbevare minst halvparten av total menge olje og kjølevæske som er på motoren (min 5 liter). Høyden på kanten til beholderen må være minst 30mm ovenfor bunnen av beholderen. Oppsamleren skal ha maksimum to hull som er 25mm i diameter og lukkes med gummiplugger. Disse hullene må være tette under tørre værforhold og kun være åpne når det er erklært Wet-Race av stevnelederen. Kanten i fremkant av oljeoppsamleren må trekke oppover slik at den kommer rett under (ca. 20mm) eksosutløpet på motoren. Hullene for motorfestene må være plombert. Sett fra siden, skal motoren beskyttes i sin helhet av oljeoppsamleren. Bakhjulet må være helt beskyttet for eventuell oljesprut. For å klare det, må motoren og rommet rundt bakhjulet være atskilt. Denne atskillelsen må gjøres ved å installere en solid vegg, som går fra toppen på innsiden av kåpen til bunnen av oljeoppsamleren. Denne veggen må overlappe området bak oljeoppsamleren ned i bunnen. 4-takts motorer på bruke denne oppsamleren. Oljeslanger rommer positivt trykk, så hvis de skal erstattes må det være med stålarmerte slanger med smidde koblinger. Fabrikantens kompakte slanger kan også byttes. Oljekjøleren skal ikke overstige eller komme ovenfor sidevognens karosseri. Plassering av oljebeholder og oljekjøler bør plasseres slik at de er mest mulig beskyttet hvis det skjer en ulykke EKSOSANLEGG Eksosanlegget må ikke gå utover sidevognens bredde og må i lengderetningen ikke gå utover den vertikale linjen som kan trekkes som en tangent til sidevognkroppens bakerste ende. Eksosrør som er festet langs siden av sidevognen må være dekket slik at kontakt med passasjer er umulig. Eksosutløpene må plasseres eller beskyttes slik at de ikke kan komme i konflikt med andre maskiner TÅKELYS Sidevognen skal være utstyrt med funksjonelt rødt tåkelys bak som har en størrelse på minimum 35 kv.cm. og er maksimum 100 kv.cm. utstyrt med en 2,5 watt halogenpære eller 10 watt vanlig lyspære eller LED lys. Lyset må være montert bak på skjermen og festet ovenfor drivhjulet, minimum 40 cm over bakken og ikke bli tildekket av kåpen og/eller passasjeren. Tåkelyset skal være synlig hele tiden NUMMERSKILT Disse skal monteres etter følgende regler: De skal være rektangulære og laget av et stivt og solid materiale, med minste mål 285 x 235 mm. (se diagram O) De skal ikke være mer buet enn 50 mm, og de må ikke tildekkes eller bøyes. Norges Motorsportforbund 57

58 Utøverens tildelte nummer (& bakgrunn) skal festes på en slik måte at det er lett synlig på motorsykkelen, slik som dette: - et foran enten i senter av kåpen eller svakt mot den ene siden - en på hver side av sidene på motorsykkelen. Alternativt en tvers over toppen av hekken med toppen av tallet mot utøveren. Tallene skal ha samme størrelse som tallet foran Istedenfor separate nummerskilt kan et tilsvarende stort felt males eller limes på karosserier eller strømlinjekåper. Fargene skal være matte Tallene skal være lett leselige og skal ha matt farge for å unngå reflekser fra sollyset. Minstemål er: - Høyde : 140 mm - Tallbredde : 80 mm - Strekbredde : 25 mm - Avstand mellom to tall : 15 mm Tallene må være i henhold til en av typene som er beskrevet i diagram Alle andre nummerskilt eller merker som kan forvirre eller blandes sammen med startnummeret skal fjernes før start Et 5 cm bredt felt rundt nummerskiltet skal være uten noen form for reklame. Motorsykler med nummerskilt som ikke er i overensstemmelse med disse reglene skal ikke godkjennes av den tekniske kontrollanten NUMMERSKILTFARGER. Bakgrunnsfargen og tallene er forskjellige i de enkelte motorsykkelklassene og etter type konkurranse. Spesielle detaljer blir angitt i tilleggsreglene. B-førere skal alltid ha rød bakgrunn og hvite tall. Følgende farger skal brukes, og de skal være matte f.eks. etter følgende RAL fargetabell: SVART 9005 RØD 3020 BLÅ 5010 GRØNN 6002 GUL 1003 HVIT 9010 ORANSJE ROADRACING 3 hjulinger og 85 cc Hvit bakgrunn svarte tall 125 cc Svart bakgrunn hvite tall 250 cc Grønn bakgrunn hvite tall 500 cc Gul bakgrunn svarte tall 1000 cc Hvit bakgrunn svarte tall Rookie 600/1000/C Rød bakgrunn hvite tall Nasjonal A-førere Gul bakgrunn svarte tall Nasjonal B-førere Rød bakgrunn hvite tall Norges Motorsportforbund 58

59 SUPERMONO, SUPERSPORT Supermono Svart bakgrunn gule tall Supersport 600 Hvit bakgrunn blå tall Superstock 600 Hvit bakgrunn Blå tall Superstock 1000 Rød bakgrunn hvite tall Superbike Hvit bakgrunn svarte tall DRAG BIKES Pro Stock Gul bakgrunn svarte tall Competition Hvit bakgrunn svarte tall Super Twins Oransje bakgrunn svarte tall AUTOMAT 50 CC European Trophy Svart bakgrunn/hvite tall 50 cc Scootere Standard klasse Gul bakgrunn/svarte tall Gruppe 2 Trimmede Hvit bakgrunn/svarte tall Gruppe 3 Prototyper Svart bakgrunn/hvite tall Mopeder Trimmede Blå bakgrunn/hvite tall Hvis det skulle oppstå tvil om godkjenning av startnumrene, er det teknisk kontrollant som tar den endelige avgjørelsen. I Norgesmesterskap og Norgescup får utøverne, ved å ta kontakt med ansvarlig person i NMF, tildelt faste startnummer før sesongstart. Utøverne bruker da samme startnummer hele sesongen DRIVSTOFFTANKER OG OLJETANKER (gjelder ikke sprintere og Dragracing) Maksimum tillatte drivstofftankstørrelse for solo maskiner er: - Prototyper: 24 liter ccm: 21 liter - Supersport: Som homologert - Superstock: Som homologert - Superbike: Som homologert - Sidevogn: Som homologert Drivstoffet skal oppbevares i en enkel tank som skal være sikkert festet til rammen. Setetanker eller andre tilleggstanker er ikke tillatt. Bruk av en erstatningstank i stedet for å fylle bensin, er på det strengeste forbudt Det er ikke tillatt med midlertidig fyllmasse av noe slag for å redusere tankvolumet Drivstofftanker skal være helt fylt med brannhindrende materiale (f.eks. explosafe). I Drivstofftanker som er produsert av stål eller aluminium er det ikke krav til brannhindrende materiale, hvis ikke annet er bestemt i det tekniske klassereglementet. Norges Motorsportforbund 59

60 OLJEOPPSAMLER OG VENTILASJONSSYSTEMER Der hvor motorer har oljeventilasjonsrør, skal dette ende i en oppsamlingstank som er plassert slik at den lett kan nås. Den skal tømmes før hvert løp. Minstestørrelse er 250 ccm for girkasseventilasjon og 500 ccm for veivhusventilasjon. Alle 4-takts motorsykler skal ha et lukket luftesystem. Ingen direkte atmosfæriske utslipp er tillatt (se diagram C). Alle forbehold må tas for å unngå oljesøl, slik at ikke andre førere kan bli skadelidende OLJEPLUGGER OG LEDNINGER Oljeplugger skal være tette og låst med låsetråd. Oljeslanger og rør skal være forsvarlig festet slik at de ikke løsner eller lekker. Utvendige oljefilter og skruer eller bolter som fører til oljeforråd må låses sikkert. Alle skruer, bolter og muttere som kan forårsake oljespill hvis de løsner, skal være låst med min. diameter 0,8 mm rustfri glødet, blanktrukken ståltråd DRIVSTOFFTANKENS LUFTERØR Det skal monteres stoppventil i lufterøret slik at drivstoff ikke kan lekke ut dersom motorsykkelen velter. Lufterøret skal ende i en oppsamlingsbeholder med minste volum 250 ccm, laget av et egnet materiale TANKLOKK Lokkene på drivstofftank og eventuell oljetank skal ikke lekke. I tillegg skal de være betryggende låst slik at de ikke kan åpne seg ved et uhell BENSIN, BENSIN/OLJEBLANDINGER Alle motorsykler må bruke blyfri bensin. Alle utøvere plikter å ha minimum 2 liter drivstoff igjen på tanken etter målgang FYSISKE EGENSKAPER FOR BLYFRI BENSIN Blyfri bensin må være i henhold til FIM spesifikasjonen. Norges Motorsportforbund 60

61 Blyfri bensin er iht. til FIM spesifikasjonen hvis: a) den har følgende karakteristikker: Egenskap Enhet Min. Maks. Testmetode RON ISO 5164 MON ISO 5163 Oksygen % m/m 2,7 ASTM D 5622 ASTM D 4815 (1) Nitrogen % m/m 0.2 ASTM D 4629 Benzen % v/v 1.0 EN 238 RVP hpa EN 12 Bly G II EN 237 Tetthet v 15 grader kg/kubikkmeter ASTM D 4052 Oksidasjon stabilitet minutter 360 ASTM D 525 Eksisterende gummi mg/100ml 5.0 EN ISO 6246 Svovel % m/m 50.0 ASTM D 5453 Kobberkorrosjon grad C1 ISO 2160 Destillering: E ved 70 grader C % v/v ISO 3405 E ved % v/v ISO 3405 E ved 180 grader C % v/v 75.0 ISO 3405 Endelig kokepunkt grader C ISO 3405 Avfall % v/v 2.0 ISO 3405 Utseende klar og blank Visuell Inspeksjon Egenskap Enhet Min. Maks. Testmetode Alkener % v/v 18.0 ASTM D 1319 (2) Aromat % v/v 35.0 ASTM D 1319 (2) Totale dioalkener % m/m 1.0 GCMS/HPLC Legg merke til følgende: (1) GC/MS metoden kan også anvendes til full avdekking av GC spor. (2) Overnevnte maksimumsverdier for alkener og aromater er korrekt for drivstoffoksygenets (kjemisk fremstilt oksygen) innhold iht. paragraf 13.2 av ASTM D 1319:1998 (b) (c) Individuelle hydrokarbon bestanddeler som finnes i konsentrasjoner mindre enn 5% (m/m), må finnes i minimum 30% (m/m) av drivstoffet. Testmetoden som brukes er gasskromatografi og/eller GC/MS. Totalkonsentrasjonen av hydrokarbon, alkener og aromater, klassifisert med karbonnummer, må ikke overstige verdier vist i følgende tabell: % (m/m) C4 C5 C6 C7 C8 C9+ Hydrokarbon Alkener Aromat - - 1, Den totale konsentrasjonen av toperiodisk hydrokarbon og toperiodisk alkener skal ikke overstige 1% (m/m). Testmetoden som blir brukt er gasskromatografi. Norges Motorsportforbund 61

62 (d) Kun følgende kjemisk fremstilt oksygen er tillatt: Metanol, etanol, iso-propyl alkohol, iso-butyl alkohol, MTBE (tilsetning til blyfri bensin for å hinder banking), etyl tertiær butyleter, tertiær amyl metyleter, dia-isopropyl eter, n-propyl alkohol, tertiærbutyl alkohol, n-butyl alkohol, sekundær-butyl alkohol (e) Mangan er ikke tillatt i konsentrasjoner over 0.005g/l. En slik tilstedeværelse er utelukkende for å dekke over mulig mindre sammenblanding av andre drivstoff. Drivstoffet skal ikke innholde stoff som er i stand til en eksoterm reaksjon i mangel på ekstern oksygen. Bensin med bly erstatninger, selv om basisen er fri for bly, er ikke et alternativ for bruk av blyfritt drivstoff. Slik bensin kan inneholde forbudte tilsetningsstoffer som ikke overensstemmer med FIMs bensinreglement LUFT Kun luft fra omgivelsene kan blandes med drivstoffet som et oksidasjonsmiddel PRIMÆR TESTER I alle FIM mesterskap og tittelløp kan FIM forlange drivstofftester før, eller ved levering av drivstoff til stevnet FIM kan be enhver person eller organisasjon som er en potensiell leverandør av drivstoff, om å levere en prøve for å teste om drivstoffet er i samsvar med drivstoffspesifikasjonen DRIVSTOFFTEST PROSEDYRER Drivstofftester kan foretas når som helst og hvor som helst under ethvert stevne som er arrangert under FIMs autoritet Det er Jurylederen, som anmoder og styrer kontrollørene, av drivstofftestene under internasjonale stevner ved å fylle ut en drivstoffprøveordre. En slik ordre skal være et skriftlig dokument (Fuel Test Order) som skal leveres sjefen for teknisk kontroll på stevnet, som er ansvarlig for administrering av selve drivstofftesten. Ordren (Fuel Test Order) skal inneholde: a) Kriteriene (som kan være tilfeldige) for utvelgelse av sykler som det skal tas prøve av b) Funksjonærene som skal ta prøvene c) Minst 3 av de karakteristikker som er spesifisert i okt , som er emne for testing, eller bare 1 karakteristikk hvis det blir benyttet ASTM-godkjent korttest eller felt test metode for testing av bare en av karakteristikkene i en drivstoffprøve Drivstofftester skal utføres i henhold til drivstofftestordren og må etterkomme følgende prosedyrer: a) Bare oppnevnte funksjonærer må ta prøver b) Beholdere for prøvetaking: i) må være rene og konstruert av robust, drivstoffupåvirkelig materiale ii) må kunne forsegles iii) må ha muligheter for identifikasjon c) Utstyr som brukes for å ta prøvene fra syklene, må være rent og laget av et materiale som ikke reagerer på drivstoffet. d) FMNR må sørge for at det er minst 12 beholdere tilgjengelig (12 x 1 liter). Norges Motorsportforbund 62

63 e) Hver prøve må deles i to og fylles i separate beholdere (2 prøver på maksimum 2 liter hver). Hver prøve kan bli foreløpig testet for en av karakteristikkene ved å benytte en ASTM-godkjent felttest metode. Resultatene som framkommer ved en slik test må umiddelbart overlates til den internasjonale juryen. Beholderne skal umiddelbart forsegles og identifiseres med referanse til hvilken sykkel prøven er tatt fra. Denne informasjonen må påføres et sertifikat (FIM Fuel Sample Certificate), som skal inneholde dato, sted og tid for prøvetaking, identiteten til sykkelen som prøven er tatt fra og identiteten til utøveren. f) Begge prøvene (A+B prøve) skal beholdes av teknisk kontrollant. Utøveren eller en representant for utøver/team må signere drivstofftestsertifikatet (FIM Fuel Sample Certificate) for å godkjenne at prøven er tatt. Utøver/team skal ha en kopi av sertifikatet. g) Ved avslutning av stevnet skal teknisk kontrollant levere begge prøvene (A+B prøve) til en kurer som er autorisert av FIM, juryleder eller teknisk kontrollant. Teknisk kontrollant må returnere en kopi av drivstofftestsertifikatet, signert av kureren, til jurylederen. h) Den autoriserte kureren må levere begge prøvene (A+B prøve) sammen med kopier av de relevante drivstoffprøvesertifikatene til et FIM-autorisert laboratorium, hvor prøvene må testes for innhold i samsvar med standard vitenskapelige prosedyrer. i) Resultatene fra slik testing må vedlegges laboratoriets kopi av drivstofftestsertifikatet og leveres til FIM så snart det er praktisk mulig etter at resultatene foreligger. j) Ved brudd på reglene må FIM, så snart som praktisk mulig etter at de har mottatt resultatene, underrette: i) de aktuelle utøverne eller teamrepresentantene; ii) de aktuelle FMNR ; iii) jurylederen for det aktuelle stevnet FIM kan autorisere ett eller flere laboratorier for drivstofftesting. Slik autorisasjon skal gis skriftlig En jury kan beordre en drivstofftest under ethvert internasjonalt stevne. Slike ordre skal gis ved en drivstofftest ordre som leveres den tekniske kontrollanten. En slik drivstofftestordre har den samme autoritet som om den hadde vært gitt av den tekniske kommisjonen under art Prosedyrene ved administrasjonen av drivstofftesten under denne artikkel må følge prosedyrene under artiklene og For tester under art må alle karakteristikker, spesifisert i art være tilstede for at det testede drivstoffet skal være lovlig For tester under art og må drivstoffet etterkomme karakteristikkene spesifisert i den relevante drivstofftestordren DRIVSTOFFTESTKOSTNADER Kostnadene ved drivstofftester foretatt under art , og vil bli betalt av FIM Kostnadene ved drivstofftester foretatt under art vil bli betalt av arrangøren av stevnet. Norges Motorsportforbund 63

64 Hvis en jury beordrer en drivstofftest i forhold til en protest, vil den tapende parten dekke hele kostnaden for drivstofftesten, eller den del av denne kostnaden som juryen har bestemt OPPBEVARING AV DRIVSTOFF Drivstoff skal kun oppbevares i beholdere som er godkjent for bensin. Det er tillatt å oppbevare inntil 60 liter drivstoff i lukket beholder på deltagerens banedepotplass. Brannslokkingsutstyr, beskyttelsesanordninger og personale må oppfylle kravene som lokale lover og myndigheter pålegger. Arrangøren må ha brannslokkere av en slik størrelse og type som lokale forskrifter godkjenner, tilgjengelig for hver deltager i banedepotet KJØLEVÆSKER I tillegg til motorolje tillates kun vann eller vann blandet med etylalkohol, som motorkjølevæske KJØREUTSTYR OG HJELMER Både utøvere og passasjerer skal bruke hel skinndress med ekstra skinnpolstring eller annen beskyttelse på utsatte steder som knær, albuer, skuldre, hofter etc. Todelt racingdress med glidelås som sammenføyer delene rundt midjen er tillatt Innerfor eller undertøy må ikke være av syntetisk materiale, som kan smelte og forårsake skade på utøverens hud. Hvis så er tilfelle må langt ullundertøy brukes Utøveren må også bruke skinnhansker og skinnstøvler, slik at det sammen med dressen, sørger for full beskyttelse fra halsen og ned Ryggbeskyttelse og/eller ryggskinne skal benyttes Utøver må bruke hjelm som er uskadet, har god passform og er festet godt. (se diagram T) Kun helhjelmer av glassfiber/kevlar med splintsikker visir er tillatt. Hjelmene skal ha en av følgende standarder for godkjenning: - Europa: ECE 22-05, P - Japan: JIS T 8133 : USA: SNELL M Visir må være av splintsikkert materiale Engangs tear-offs er tillatt Alle spørsmål vedrørende tilpasning eller tilstanden på utøverens bekledning og /eller hjelm skal avgjøres av sjefen for teknisk kontroll, som kan, hvis han ønsker det, ta kontakt med produsenten før han tar avgjørelsen. Norges Motorsportforbund 64

65 Alle utøvere skal ha skinndress som er merket med navn og startnummer primært på nedre del av venstre arm. Dette kan gjøres ved å skrive dette rett på skinndressen med tusj eller skrive på en påtapet sølvtape TEKNISK KONTROLL Utøveren er alltid ansvarlig for sin motorsykkel og sitt kjøreutstyr Teknisk kontrollant skal være til stede på baneområdet 1 time før tidspunktet for teknisk kontroll. Han må informere stevnelederen/jurylederen/ct delegat om at han er ankommet Han må forsikre seg om at alle tekniske kontrollassistenter som er oppnevnt til løpet, utfører sine oppgaver på en skikkelig måte Han skal utnevne assistenter til individuelle oppgaver: under løpet, under treningen og til sluttkontrollen Teknisk kontroll vil bare bli utført når arrangøren er informert om de tekniske data til sykkelen (forhåndskontroll) Utøveren, eller dennes mekaniker må møte til teknisk kontroll sammen med motorsykkelen, senest til det tidspunktet som er oppgitt i tilleggsreglene. Maks antall personer som kan møte i teknisk kontroll er føreren samt to mekanikere. Dessuten kan teamsjefen være til stede Teknisk kontrollant skal informere stevnelederen/juryen om resultatene fra teknisk kontroll. Teknisk kontrollant vil så sette opp en liste over godkjente sykler og deretter overlevere denne listen til stevnelederen Sjef for teknisk kontroll har rett til å kontrollere hva som helst på motorsykkelen, når som helst under stevnet Utøvere som ikke møter opp slik som angitt her, kan utelukkes fra løpet. Stevnelederen kan nekte et hvert team som ikke overholder disse bestemmelsene, eller utøvere som han anser å være en fare for andre deltakere eller tilskuere, å delta i treningen og/eller konkurransen Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til det tidspunktet som er oppgitt i Spesialreglementet for roadracing eller i tilleggsreglene for løpet Teknisk kontrollant vil avvise motorsykler som ikke har festet transponderen korrekt. Transponderen må festes på motorsykkelen på en slik måte som beskrevet i tidtagerinformasjonen (eller bruksanvisningen). Anbefalt montering er på /eller i nærheten av forgaffelen. Riktig festing av transponderbraketten, består av minimum stripps, men det anbefales å fest den med skrue eller nagle. Borrelås eller lim alene vil ikke bli godkjent. Transponderklipset må også sikres med stripps Utøveren eller hans mekaniker skal møte med renvasket sykkel, i samsvar med FIM-bestemmelsene. Han må også vise fram et korrekt utfylt og bekreftet skjema med tekniske data. Norges Motorsportforbund 65

66 Det skal gjennomføres en fullstendig kontroll av motorsykkelen, i samsvar med FIM - forskriftene. Godkjente sykler skal merkes med maling eller klistremerke Det er sjefen for teknisk kontroll som har det siste ordet, og som bestemmer hvis det er spørsmål eller uklarheter Utøveren står fritt til å velge hvilken av de godkjente motorsyklene han vil bruke Før hvert treningspass må teknisk kontrollant forsikre seg om at motorsyklene har vært i teknisk kontroll. Dette gjøres ved å sjekke godkjenningsmerkene før motorsyklene kjører ut på banen Kun godkjente motorsykler kan benyttes i løpet. Bytte av motorsykkel godkjennes i henhold til bestemmelsene i klassereglementene Alle sykler skal være kontrollert før de plasseres i ventesonen. Hver av de kvalifiserte teamene har kun tillatelse til å stille med en (1) motorsykkel i ventesonen Ca 30 minutter etter fullført teknisk kontroll skal teknisk kontrollant overlevere stevnelederen en liste for hver klasse over godkjente sykler og utøvere Hvis en motorsykkel er innblandet i et uhell, skal en teknisk kontrollant undersøke sykkelen (sammen med hjelmen og bekledningen til føreren som har veltet) for å forvisse seg om at ingen alvorlig skade har oppstått. Hvis en motorsykkel blir stoppet med svart flagg m/orange sirkel på, må teknisk kontrollant sjekke motorsykkelen. I begge tilfeller, er det teamet/utøverens ansvar å presentere sykkelen og kjøreutstyret til den veltede utøveren, til ny kontroll i tilfelle de ønsker å fortsette. Hvis hjelmen er defekt, skal teknisk kontrollant beholde hjelmen. Arrangøren skal sende hjelmen, sammen med ulykkes- og medisinske rapporten (evt. bilder og video hvis det er tilgjengelig) til utøverens føderasjon. Hvis det er stadfestet hodeskade i den medisinske rapporten, skal hjelmen deretter sendes til en nøytral instans for kontroll Utøveren skal vise fram kjøreutstyret. Hjelmen skal være merket En utøver kan møte fram med flere motorsykler til teknisk kontroll Lyd kan kontrolleres på tilfeldig valgte motorsykler under treninger så vel som etter løpet. På forespørsel fra utøver, team eller mekanikere, kan de få kontrollert lyden på deres egne motorsykler når som helst under stevnet. Norges Motorsportforbund 66

67 Vekt kan kontrolleres på tilfeldig valgte motorsykler under trening, så vel som etter løpet. Tilfeldig vektkontroll under trening skal foretas med minst mulig forstyrrelse for utøveren. Vektskalaen skal henges opp på et lett synlig sted i banedepot. Stedet bestemmes av sjefen for teknisk kontroll. På forespørsel fra utøvere, team og mekanikere, kan de få kontrollert vekten på deres egne motorsykler når som helst under stevnet RETNINGSLINJER FOR TEKNISKE KONTROLLANTER VED TEKNISK KONTROLL - Vær sikker på at alle nødvendige måleinstrumenter og dokumenter er på plass senest 1 time før den tekniske kontrollen skal starte. (se separat liste). - Bestem hvem som skal gjøre hva og skriv ned vedtakene. "Effektivitet" må være stikkordet (parolen). Ha alltid en hyggelig tone og husk hvorfor vi har teknisk kontroll: SIKKERHET OG RETTFERDIGHET. - Vær godt informert. Vær sikker på at ditt FMN har forsynt deg med alle tekniske oppdateringer som er blitt utgitt etter siste opplag av det tekniske reglementet. Kopier av alle homologeringsdokumenter må være i din besittelse. - Kontrollen må avholdes på et begrenset område med tilstrekkelig plass, (minimum 100 kvadratmeter) og på en slik måte at kontrollen foregår på to rekker. - Vekten må være nøyaktig og anvendelig. Sertifisert hovedvekt skal være tilgjengelig ved kontrollen. - Reglene vedrørende lyd skal overholdes FORBEREDELSER, PROSEDYRER På hver bane, skal det være avsatt et eget område for teknisk kontroll. I dette området, som kontrolleres av sjefen for teknisk kontroll, skal det være egnet utstyr som skal være tilgjengelig for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende kontroll. Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til de regler som er bestemt i tilleggsreglene. Tekniske kontrollanter må være tilgjengelig under hele stevnet for å kunne kontrollere motorsykler og utstyr som sjefen for teknisk kontroll pålegger. Tekniske kontrollanter skal kontrollere motorsykler som åpenbare sikkerhets forsømmelser. Tekniske kontrollanter skal kontrollere at motorsyklene er tilpasset det tekniske reglementet som fremkommer av reglementene. 1. Alle klasser Det kreves at alle motorsyklene skal veies og/eller lydmåles på den første tekniske kontrollen. Tabellene og lydmåleren skal være tilgjengelig for teamene eller utøverne ved den første tekniske kontrollen i området hvor teknisk kontroll foregår. Lydtesten skal foretas på et åpent område i nærheten av teknisk kontroll og med minimum 5 meters avstand fra mulige reflekterende hindringer. Utøvere og team må være oppmerksomme på at vekt og lydmåling også kan bli tilfeldig kontrollert i pitlane under treninger og etter løp. Påstander om at lyd og vekt ikke ble offisielt kontrollert før løpet er ikke en tilstrekkelig begrunnelse for protest. Det er utøveren og teamet som har ansvar for det samsvarer med reglene (eller deltagere). Norges Motorsportforbund 67

68 Sjefen for teknisk kontroll forbeholder seg retten til stikkprøvekontroll både av vekt og lyd på alle motorsykler i banedepot, så vel under den frie treningen som under den offisielle treningen. Dette kan foregå under hele den frie treningen og i de første 40 minuttene av den offisielle (tid) treningen. Dette vil bli utført på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for utøveren og teamet. Motorsykler som ankommer senere enn den første fritreningen, skal kontrolleres i området for teknisk kontroll. Etter avsluttet kontroll, skal det plasseres et lite merke eller lakkert merke på sykkelens ramme,, som beviser at motorsykkelen er godkjent. Tekniske kontrollanter skal foreta etterkontroll på alle motorsykler som har vært utsatt for velt. Tekniske kontrollanter må være tilgjengelige, på det stedet som sjefen for teknisk kontroll bestemmer, slik at de under hele stevne kan foreta etterkontroll på alle motorsykler for å forsikre seg om at de er i samsvar med teknisk reglement. Ved teknisk kontroll i lukket depot (Parc Ferme), skal mekanikerne hjelpe til under kontrollen. Det er tillatt med maksimum to (2) personer fra hvert team i lukket depot under etterkontrollen. Nedlastning av data tillatt i lukket depot. Representanter fra dekkprodusentene har adgang til lukket depot. 2. Treninger - Trening på tørr bane Alle motorsykler som benyttes under fritreninger eller offisielle treninger kan bli kontrollert. Minst kontroll av vekt og lyd. Sjefen for teknisk kontroll kan også forlange kontroll av andre ting. - Trening på våt vane Sjefen for teknisk kontroll kan gjennomføre sikkerhetskontroll under/etter en trening på våt bane. 3. Sluttkontroll etter avsluttet løp I overensstemmelse med instruksene fra juryleder/sjef for teknisk kontroll. 4. Utnevnelse og fremmøte I den første timen skal tekniske kontrollanter være tilstede og tilgjengelig når området for teknisk kontroll åpner. Sjefen for teknisk kontroll skal informere kontrollantene om hvordan kontrollen skal gjennomføres, for å sjekke at motorsyklene er i samsvar med sikkerhetsreglene. 5. Insjekkingsdag / teknisk kontroll Åpen for alle utøvere/team Minimum 4 tekniske kontrollanter Krav: sikkerhetskontroll av alle motorsykler, bekledning og hjelmer (ingen lyd eller vektkontroll) Krav til innsjekk: (kontroll av påmelding, lisenser etc.) 1 person Norges Motorsportforbund 68

69 6. Lørdag/søndag: Teknisk kontroll under løpsdagen I forkant av løpet: Sikkerhetskontroll på startplata: Etter behov Etter løpet: Teknisk kontroll, lyd, vekt 4 personer og forgasser komponenter Kontroll av slagvolum Administrasjon 2 personer 1 person MERK: Dette er et minimums krav vedr. tekniske kontrollanter. Antallet kan selvfølgelig økes. Alle punktene under etterkontrollen skal bestemmes i samarbeid med jurylederen og sjefen for den tekniske kontrollen. Sluttkontrollen foregår under ekstremt press. Det er derfor viktig at etterkontroll er godt organisert. Sjefen for teknisk kontroll skal fremlegge rapporten for juryen etter at avsluttet kontroll. 7. Oversikt over utstyr - turtallsmåler - lydmåler og kalibrator - skyvelære - dybdemåler - stålmålebånd - veieinstrumenter, med justerbare vekter - verktøy for måling av motorytelse - verktøy for måling av ventilløft - veieinstrument for å kontrollere ventilvekten. - maling beregnet på merking av deler - magnet for å kontrollere titan - datamaskin for å lese homologeringspapirer på CD-Rom Oversikt over dokumenter: - ÅRETS REGLEMENT - Tilleggsregler - Homologeringspapirer - CD-Rom med homologeringsdokumenter - Teknisk kontrollskjemaer - Skrivemateriell LYDKONTROLL Grensene for lydnivå er endelige. (med unntak for Dragracing Competition, og Pro Stock maskiner og verdensrekorder). Lydnivå skal kontrolleres til Maks. 102 db/a målt på en gjennomsnittlig stempelhastighet på 11 m/sek. Den fastsatte RPM spesifisert i pkt skal brukes Med mikrofonen plassert 500 mm fra eksosutløpet og i en 45 graders vinkel i forhold til eksosrøret. Målingen skal foregå i samme høyde som eksosutløpet, likevel minst 200 mm over bakken. Dersom dette ikke er mulig, kan målingen foretas i en 45 graders vinkel oppover En motorsykkel uten girkasse med fristilling skal stå på et stativ mens målingen pågår. Norges Motorsportforbund 69

70 Lyddemperne skal merkes etter at de er kontrollert og godkjent. Disse kan ikke byttes ut under et stevne uten at utøverne har reservedemper som er kontrollert, godkjent og merket Utøveren skal øke motorens turtall til den foreskrevne grense. Målingen skal foretas ved denne foreskrevne grense RPM bestemmes av gjennomsnittlig stempelhastighet tilsvarende slaglengden på motoren. Turtall er gitt ved formelen: N= x cm L N= foreskrevet motorturtall cm = fastsatt gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s L = slaglengde i mm Lydmåling På bakgrunn av likheten i slaglengde i forskjellige volumklasser, vil lydmålingen bli foretatt ved faste turtall (RPM). Som referanse er gjennomsnittlig stempelhastighet, som lydmålingen skal foretas ved, utregnet til 13 m/sek. (2-takts motorer) og 11 m/sek. (4-takts motorer). 1 sylinder 2 sylindere 3 sylindere 4 sylindere 125 cc (2-takt) 7,000 RPM 250 cc (2-takt) 7,000 RPM 500 cc (2-takt) 5,500 RPM 7,000 RPM 7,000 RPM 1 sylinder 2 sylindere 3 sylindere 4 sylindere 600 cc 5,000 RPM 5,500 RPM 6,500 RPM 7,000 RPM 750 cc 5,000 RPM 5,500 RPM 6,000 RPM 7,000 RPM over 750 cc 4,500 RPM 5,000 RPM 5,000 RPM 5,500 RPM For Wankelmotorer skal lydnivået måles ved turtall på PPM Lydnivået på motorer med mer enn en sylinder skal måles ved hvert eksosutløp En sykkel som ligger over lydnivågrensen kan framstilles for måling flere ganger Bakgrunnsstøyen skal ikke overskride 90 db (A) innenfor en radius på 5 meter fra motorsykkelen mens målingen pågår Måleinstrumenter som skal måle lyd skal være av internasjonal standard IEC 651, type 1 eller type 2. Lydmåleren skal utrustes med en kalibrator for kontroll og justering (korrigering) av lydmåleren i den perioden den brukes. Norges Motorsportforbund 70

71 LYDKONTROLL ETTER KONKURRANSEN I stevner der det kan kreves en kontroll av syklene etter konkurransen, men før resultatlisten blir offentliggjort, skal denne kontrollen også innbefatte støykontroll av minst tre av de første syklene på resultatlisten. Ved denne støymålingen tillates + 3 db (A) i toleranse LYDKONTROLL UNDER KONKURRANSEN Dersom støyen blir målt under konkurransen, skal den ligge innenfor de fastsatte grenser uten toleranse (se pkt ) RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LYDMÅLER Lydmålerfunksjonæren skal ankomme i god tid for å kunne konferere med stevnelederen og tekniske kontrollanter slik at man kan bli enige om et passende område og fremgangsmåte for kontrollen Lydmålingsutstyret skal også innbefatte en passende kalibrator, som skal brukes rett før testingen begynner og alltid i forkant av en eventuell ny kontroll, hvis en disiplinærsak forlanger det. To sett målerutstyr må være tilgjengelig under stevnet, i tilfelle feil på takometer, lydmåler eller kalibrator Før testing skal funksjonæren for lydmålingen, hvis mulig, være et bindeledd mellom maks to personer som enten er i besittelse av FIMs kjørerlisens eller fabrikasjonslisens, eller team sjef, som har lydmålerutstyr inklusiv kalibrator, for å bli enige om nøyaktigheten av den offisielle lydmåleren Testene skal ikke foretas i regnvær eller ved ekstreme fuktige værforhold. Motorsykler som antas å ha særlig høy lyd bør bli testet individuelt dersom forholdene tillater det Bortsett fra ved moderat vind, skal syklene stilles forover i vindretningen (peke med vindretningen). (Mekaniske lyder vil da blåse fremover, vekk fra mikrofonen) "Slow respons" skal alltid benyttes Lydmåleren skal settes på "A" måling Avlesningen avrundes alltid nedover KORRIGERINGER - Type 1 måler : toleransegrense 1 db(a) - Type 2 måler : toleransegrense 2 db(a) OMGIVELSENES TEMPERATUR De angitte lydnivåene er korrekte ved + 20 grader Celsius. Ved temperaturer under +10 grader Celsius skal det fratrekkes 1 db(a), under 0 grader Celsius skal det fratrekkes 2 db(a) Alle toleranser skal overholdes. Avgjørelser som tas vil avhenge av hvilken gren man har å gjøre med, og avgjørelsen som skal tas, skal i forkant drøftes med stevneleder. Norges Motorsportforbund 71

72 70. TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESMESTERSKAPSKLASSER (NM) 70.1 TEKNISK REGLEMENT FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE Vi gjør oppmerksom på at tilleggsregler og endringer kan vedtas og må varsles så raskt som mulig GENERELLE BESTEMMELSER FOR NM-KLASSEN SUPERBIKE Motorsyklene som skal kjøres i NM-klassen Superbike må være FIM-typegodkjent i samsvar med artikkel 2.7 i kategorien Superbike Superstock - Stocksport. Samtlige motorsykler må i et hvert henseende samsvare med det tekniske reglementet for Roadracing, med mindre den homologerte motorsykkelen leveres med slikt utstyr fra fabrikken. Er det tvil om tolkningen av dette reglementet er det den tyske teksten som gjelder. En Superbike MC må være som original sett forfra, bakfra og i profil fra begge sider (som levert fra fabrikk), med mindre noe annet vedtas. Alt som ikke eksplisitt er nevnt som tillatt, er forbudt! INNDELING I KATEGORIER Over cc, 4-takt, 4 sylindere Over cc, 4-takt, 3 sylindere Over cc, 4-takt, 2 sylindere Hver fører kan kun fremvise en motorsykkel for teknisk kontroll. I tilfelle havari (ramme, gaffel, svingarm) eller skader forårsaket av uhell osv. er det tillatt å bruke reservemotorsykkel. Det er ikke tillatt å bytte til reservemotorsykkelen under pågående /trening/løp. Avgjørelsen om å gi tillatelse til å bytte til reservemotorsykkel skal tas av teknisk ansvarlig for den norske mesterskapsserien, eller teknisk ansvarlig ved det enkelte arrangement, hvis en slik er utnevnt. Begge motorsyklene må fremvises til teknisk kontrollant som da vil fjerne godkjenningsmerket fra den opprinnelige motorsykkelen. (se også pkt ) Teknisk kontrollant skal alltid informeres om motorbytte. Brudd på denne regelen før trening vil føre til utelukkelse fra treningen, brudd på denne regelen før løp vil føre til utelukkelse fra løpet. Førerens bekledning/kjørerutstyr skal være iht. SRRR pkt Førerens navn skal være merket på innsiden av høyre undererme MINIMUMSVEKT Minimumsvekt på motorsyklene er 168 kg Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være forsvarlig festet med skrueforbindelser. Motorsykkelen må samsvare med minimumskravet til vekt (inklusive bensintank) til enhver tid under stevnet. Det må ikke legges noe til motorsykkelen før veiing, inklusive vann, olje, bensin og dekk. Samtlige motorsykler kan veies i pitlane under trening. (Dette vil bli gjort på en slik måte at førere og team blir forstyrret minst mulig. Både førere og team må imidlertid være villig til å gjennomføre kontroller til enhver tid), STARTNUMMER Se Spesialreglement pkt DRIVSTOFF Alle motorsykler i NM Superbike må kjøres på ordinær blyfri bensin. (Se også pkt I spesialreglementet). FIMs bensinspesifikasjoner anvendes. Hver deltager/team skal, i starten av sesongen, oppgi, på det tekniske passet/skjemaet, hvilken type drivstoff, fabrikant og spesifikasjon som skal brukes, i stevnet/serien. Eventuelle endringer skal rapporteres til teknisk ansvarlig før hvert stevne starter. Det kan foretas stikkprøver av drivstoffet når som helst under stevnet. (se også pkt ) BESKRIVELSE AV KOMPONENTER Alle komponenter som ikke beskrives nedenfor må være originalkomponenter levert fra produsent og for bruk på den homologerte MC. Norges Motorsportforbund 72

73 HOVEDRAMME OG BAKRAMME Rammen må være som levert fra fabrikk for bruk på den homologerte motorsykkelen. Det er tillatt å montere beskyttelse av komposittmateriale på hovedrammen. Denne beskyttelsen må følge og passe til rammebjelkene. Hovedrammen kan ikke endres med deler som påmonteres eller fjernes ved sveising eller annen form for maskinbearbeiding. Ingen del av rammen kan tas bort eller gjøres lettere, med hjelp av noen form for maskinering. Alle motorsykler må ha VIN-nummer inngravert i hovedrammen (chassisnummer). Hvis sykkelens rammenummer er uleselig, plikter føreren å fremskaffe bevis på originalt rammenummer. Kontrollanten skal så forsegle/merke hovedrammen med gjeldende rammenummer. Motorfester og oppheng skal være originalt produsert fra fabrikk for bruk på den homologerte MC. Det er tillatt å modifisere eller bytte bakrammen. Ekstra setebrakett kan monteres, men ingen braketter skal fjernes. Bolt-on tilbehør til bakrammen kan fjernes. Til tross for dimensjon på homologert totalhøyde, er høyden på fremre rammedel/bakdekselhøyde fritt. (se for øvrig pkt ) FORGAFFEL Forgaffelens konstruksjon (spindel, krone, bein etc.) må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel. Kun innvendige standarddeler og gaffelolje kan modifiseres eller byttes. Det er tillatt å endre eller erstatte lokkene på gaffelbeina og/eller justeringsmekanisme, men kun for å tilrettelegge for utvendige justeringer. Det er forbudt å bruke ettermarkeds- eller prototype av elektronisk styrt demping/fjæring om ikke dette leveres originalt på den homologerte motorsykkelen. Det monterte elektroniske systemet må være helt i henhold til produsentens spesifikasjoner. Software og de innvendige mekaniske komponenter er valgfritt. Det er lov å endre høyde og plassering av forgaffelen (forstilling) i forhold til gaffelkronen. Den originale overflatebehandlingen på gaffelbeina (forstilling, gaffelrør) kan endres. Ekstra overflatebehandling er tillatt. Øvre og nedre gaffelkrone (trebolts innfestninger) inkl. styrelager må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. Styredemper kan påmonteres eller erstattes av uoriginal demper. Styredemperen skal ikke brukes som styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslag. Det er tillatt å forvarme gaffelen med dertil egnet utstyr. På grunn av variable gaffelposisjoner og fritt valg av kåpeglass er totalhøyden fri. Uavhengig av total homologert høyde. (se pkt ) Det er tillatt å endre, erstatte eller fjerne støvringer/pakninger på forgaffelen SVINGARM Alle komponentene i svingarmen må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel (inkludert kjedestrammer). Anretning for kjedestramming er fritt. Akselen til svingarmen må være original. Feste for bak- /depotstøtte kan monteres enten ved sveising eller skruer. Alle støtter som skal brukes må ha avrundede hjørner (med stor radius). Festene til støttene må sitte forsvarlig fast på svingarmen. Det er tillatt å låse bremsekaliperen og braketten permanent i en posisjon på svingarmen, men bremsekaliperen i seg selv kan ikke endres. Det er tillatt og borre et hull på inntil 6,0mm på bremsekaliperen for tilpasning til sensorer. Av sikkerhetsgrunner er det påbudt å montere kjedebeskyttelse for å redusere risikoen for at førerens kroppsdeler kan bli klemt mellom nedre del av kjedet og bakhjulsdrevet. I tilfeller hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen BAKRE STØTDEMPER Bakre støtdemper, inklusiv fjær(er), er tillatt byttet i sin helhet. Det er forbudt å bruke ettermarkeds- eller prototype av elektronisk styrt demping/fjæring om ikke dette leveres originalt på den homologerte motorsykkelen. Det monterte elektroniske systemet må være helt i henhold til produsentens spesifikasjoner. Software og de innvendige mekaniske komponenter er valgfritt. Norges Motorsportforbund 73

74 De originale innfestningene i ramme og svingarm skal benyttes, samt originale linker og utvekslingen mellom disse HJUL/FELGER Hjul med tilhørende deler kan byttes i forhold. Det er ikke tillatt å benytte hjul av karbonfiber eller karbonfiberkompositt. Felger av magnesium er kun tillatt hvis motorsykkelen er homologert med dette. Speedometerwire kan fjernes og speedometerdrevet erstattes av et distansestykke. Distansehylsene kan byttes eller modifiseres. Modifiseringer som utføres for å holde distansestykkene på plass er tillatt. Det er ikke tillatt å modifisere akslinger eller innfestninger til bremsekalipere foran og bak. Montering av veltebeskyttelse på hjulakslinger er tillatt. Felgdiameter og bredde må være i henhold til typegodkjenning. Bruk av polerte/lakkerte felger er tillatt. Valg av lagertype i forhjul og bakhjul er fritt BREMSER Bremseskiver foran og bak, inklusive oppheng, kan erstattes, men det er ikke tillatt å modifisere originale bremsekalipere med tilhørende innfestninger. Utvendig diameter på bremseskiver og luftesystem må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. En toleranse på +/- 2,0 mm er tillatt på den utvendige diameteren Bremseskivenes tykkelse kan økes, men bremseskivene skal passe inn i de homologerte bremsekaliperene uten å gjøre endringer på dem. Det kan ikke byttes til bremseskiver med innvendig ventilasjon. Bremseskivene må være produsert i stål. (se også pkt ) Fremre og bakre bremsekaliper og fester må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. Dekslene kan fjernes. Mindre beskyttelsesdeksler for bremseklossestempler og ettermarkedsbremsestempler inne i bremskaliperne i fremre og bakre bremse er fritt. Mindre spoilere for bremsekalipere og ettermarked stempler til bremsekalipere er valgfritt både foran og bak. Faste varmeskjold mellom bremseklossene og stempelet er tillatt Bruk av fjær/klemme på låsepinnene mellom bremseklossen er kun tillatt på bakbremsen. Stålskiver, inntil 1,5 mm tykkelse, for bruk til justering av innfestningene av kalipperne er tillatt. Bakre bremsesylinder må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. Fremre bremsesylinder (hovedpumpe) kan byttes til en radial bremsevæskebeholder av Brembo fabrikat. Spesifikasjon/type PR 19 x 18 Brembo delenr En tilsvarende komponent vil foreligge som referanse hos teknisk kontrollant. Plasseringen til bakre bremsesylinder med beholder er valgfri. Fremre og bakre bremseslanger er valgfri. Hurtigkoblinger er tillatt. Bremseslangene til fremre bremsekalippere må deles over nedre gaffelbro. I spesielle tilfeller, kan en permanent, sikker festing, umiddelbart under den nedre gaffelbroen, godkjennes. Bremseklosser foran og bak kan byttes. Bremseklossenes låsepinner kan modifiseres, for å gjøre det enklere å skifte bremseklosser. Ekstra luftekanaler er ikke tillatt. Det er tillatt med ekstra manuell bakbrems (tommeloperert). Begge systemer må operere uavhengig av hverandre. Bremsesystemet skal godkjennes av teknisk kontrollant DEKK Dekk kan modifiseres eller byttes. (Se også pkt ). Det er tillatt å bruke dekkvarmere. (se også pkt (11) SRRR) Skårne dekk er ikke tillatt. Dekkene må være tilgjengelige for allmennheten på det åpne markedet. Bruk av slicks/intermediate/regndekk er tillatt FOTPINNER / FOTPEDALER Fothvilere kan byttes, men brakettene må påmonteres rammen ved de originale innfestningspunktene. Norges Motorsportforbund 74

75 Girpedalen kan modifiseres for å endre girretningen. Innvendige girdeler (i girkasse/motor) kan kun modifiseres for endring av girretning. Fothvilere kan være av bevegelig (innfellbar) type, men i så fall må de utstyres med en innretning som automatisk returnerer dem til normalposisjon. Alle utsatte kanter må være avrundet. Faste, metalliske fothvilere må være lukket i enden. Pluggen skal være permanent påmontert å være av plast, Teflon eller tilsvarende materiale (min. Ø 8 mm) STYRE OG HENDLER Styre og hendler kan byttes (pkt gjelder for bremsesylinder) eller omplasseres. Clutch- og bremsehendel kan erstattes av uoriginale produkter, forutsatt at de kan justeres manuelt. Styre laget av karbon eller karbon/kevlar eller andre legeringer er forbudt. Stoppbryter må monteres på styret. Merk: Bremse/clutchsylinder må være som homologert KÅPER / SKJERMER a) Kåper og kåpeglass må være utseendemessig lik de som leveres fra fabrikk for homologert MC i profil og silhuett. b) Kåper kan byttes og materialet kan endres. Kåpa kan tilskjæres i fronten og nedover ved radiatoren, for å gi bedre lufttilførsel til denne. Det kan benyttes ekstra deler på innsiden av kåpa, under den nedre styrebroen, mellom kåpe og radiator, for å styre luften bedre gjennom radiator. Ikke for annet formål. Ved generator, girkasse og veivaksel kan kåpa være lukket. c) Størrelse, dimensjoner og form/utseende må være det samme som originaldelene uten annen type design (unntatt vekt). d) Kåpeglasset kan erstattes med et duplikat av gjennomsiktig materiale. Formen kan endres til mer buet fasong. Opphenget/ innfestningen til kåpen må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt med belegg/annen type profil. e) Motorsykler som originalt ikke leveres med kåpe fra fabrikk skal heller ikke utstyres med kåpe (med unntak av slik anordning som beskrives under punkt h). Innretningen kan ikke være større enn en horisontal linje trukket fra den ene aksen til den andre. f) Holder for kombinasjonsinstrument kan byttes ut. Samtlige andre kåpefester kan endres eller byttes. Hvert innfestningspunkt på for- og bakhjulsfjæringen må enten skrus fast i ramme eller motorblokk. Ingen deler kan stikke på utsiden av kåpa (med unntak av fothvilere). Det er kun tillatt å modifisere kåpa i den hensikt for å få montere fothvilere. Maksimum tillatt avstand mellom slik anordning og kåpe er 5 mm. g) De originale luftekanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller byttes. Innsugsåpningene i kåpa må være som levert fra fabrikk. Ytterligere innsugsåpninger er tillatt. Original form/utseende, sett fra alle perspektiver må være som originalt. h) Underkåpa må ha en konstruksjon som, i tilfelle motorhavari, holder på minst halvparten av total olje- og kjølevæskemengde i motoren (minimum 5 liter). Laveste åpning må være plassert minst 50mm over kåpas bunn. i) Underkåpa må være utrustet med to hull på 25 mm ved kåpas bunn. Disse hullene må være gjenplugget i tørrvær og kan bare åpnes når det er erklært Wet Race av stevnelederen. j) Forskjermen kan erstattes. Utseende skal være helt likt originaldelen. Bakskjermen kan modifiseres, byttes eller tas av. k) Forskjermen er tillatt hevet for tilpasning til eventuell større dekkdimensjon. l) Bakskjerm som er festet i svingarmen og med integrert kjedebeskytter kan modifiseres/byttes for å tilpasses bakdrev med større diameter. m) Alle eksponerte kanter må være avrundet BENSINTANK Ingen modifiseringer er tillatt på bensintanken. Norges Motorsportforbund 75

76 Bensinkran (hvis det finnes) må være som levert fra fabrikk til bruk på homologert MC. Dreneringshull/anordning for tømming av bensintank er tillatt, men de må være beskyttet på baksiden av chassis/rammen (ikke inne i rammen). Bensinlokket kan modifiseres til hurtigfyllesystem. Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker frem ut over bensintankens overflate, og at det ikke kan bli ødelagt ved et uhell. Bensintanker med avluftingsslange skal ha returventil som leder til en oppsamlingstank med minimumsvolum på 250cc og som er produsert av et egnet materiale. Alle bensintanker må fylles helt med tankskum (fortrinnsvis Explosafe ) SETE Setet og tilhørende kåpedeler kan byttes, men utseendet sett forfra, bakfra og i profil må prinsipielt samsvare med det som originalt leveres fra fabrikk for homologert MC. Øverste del av bakre kåpe rundt setet kan modifiseres til enkeltsal og kan være lukket ned mot bakhjulet. Alle eksponerte kanter må være avrundet. Bruk av karbon eller karbonkompositt er tillatt KABELSTAMME Kabelstammen kan modifiseres eller byttes BATTERI Batteriets størrelse, type og plassering kan endres. Ekstra batterier er tillatt. Hvis det brukes litium-ion batterier, skal det brukes en hensiktsmessig og velprøvd BMS elektronisk beskyttelse for kortslutning. (kortslutningsvern) RADIATOR OG OLJEKJØLER Radiatorlokk er fritt, men må sikres mot uforutsett åpning. (lekkasje) Eksisterende varmeveksler kan modifiseres, byttes eller fjernes. Kjølevæskeradiator, oljekjøler og tilbehør til disse er fritt. (men bestemmelsen i pkt og gjelder) Kjølevifter kan påmonteres. Ekspansjonstanken til kjølesystemet kan modifiseres eller byttes. Kjøleslangene til og fra motor kan byttes. Fleksible bølgeformede forbindelsesrør/slanger er tillatt men uten ekstra tilpassede kjøleribber. Termostaten kan fjernes eller modifiseres. En forvarming av kjølevæsken på motoren, gjennom det eksisterende kjølesystemet er tillatt. Eneste formål er å forvarme kjølesystemet når motoren er slått av. Ingen andre anordninger for oppvarming eller som tilleggskjøling mens motor går, er tillatt. Som alternativ er det lov å bruke et elektrisk styrt varmeelement. Eneste tillatte kjølevæske er rent vann. Tilsetningsstoffer som forhindrer korrosjon, slitasje (kavitasjon) og tæring er tillatt, men det forutsetter at tilsetningene ikke inneholder MEG (mono etylen glykol) LUFTBOKS (AIRBOX) Luftboksen kan modifiseres (luftboksen kan ikke byttes.) Hvis det er montert lyddempende materialer på/eller i luftfilterboksen originalt, kan dette fjernes. Det er forbudt å endre selve luftfilterboksen. Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes. Luftboksen må være fullstendig lukket rundt innsugstraktene til forgasseren eller den direkte bensininnsprøytningen. Innsprøytingssystemet/spjeldhuset kan være totalintegrert i luftboksen. Dreneringsslange fra luftboksen skal være plugget igjen. Alle motorsykler skal ha lukket ventilasjonssystem med en oppsamlingsbeholder (catchtank). En kombinasjon med andre systemer er forbudt. Ventilasjonssystemet (luftboks pluss eventuell oljeoppsamlingsboks) må ha kapasitet til minimum 500 cc oppsamlet væske i tilfelle det skjer et uhell. Sensorer for datalogging kan monteres FORGASSERE Utgår. Norges Motorsportforbund 76

77 INNSPRØYTNING Ingen modifiseringer er tillatt. Injektorene må være som levert fra fabrikk for homologert MC. Innsugstraktene og forbindelsene mellom injektor, spjeldhus og sylindertopp kan velges fritt. Modifiseringer på original bensinpumpe eller på original trykkregulator er tillatt iht. teknisk reglement pkt Elektroniske eller mekaniske anrikningsanordninger kan fjernes. Ekstra klaffer med tilbehør og tilhørende komponenter, som ikke har noen direkte forbindelse med hastighetsreguleringen kan fjernes, skjæres av eller låses. En kombinasjon med andre systemer er forbudt. Variable innsugstrakter som fungerer mens motoren er i drift er kun tillatt hvis motorsykkelen er homologert med dette. Spjeldhuset kan ikke byttes eller modifiseres. Computerstyrt drivstoffsinnsprøytning er tillatt. Det kan påmonteres ekstra styreenhet for modifisering av drivstoffsblanding. De originale kontaktene må brukes. Den originale coilen skal ikke modifiseres. Gass-spjeldene skal automatisk lukkes når føreren slipper gasshåndtaket (gassrullen) BENSINTILFØRSEL Bensinslangene kan byttes. Det er tillatt med hurtigkoplinger. Lufteslangene kan byttes. Bensinfilter kan påmonteres SYLINDERTOPP (TOPPLOKK) Ingen modifiseringer er tillatt. Ingen materialer kan påmonteres eller fjernes. Det er kun tillatt å planslipe sylindertoppen(e) for å reparere tetningsflaten, men maks - 0,1mm under homologert toleransegrense. Toppakningen kan byttes. Ventiler, ventilsete, ventilføringer, ventilfjærer og støtteanordninger må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel. Bruk av ventilfjærer, retainer, shims, underlagskiver og ventillåser er fritt. Ventilfjærene må være i en jernlegering. Reparasjoner av andre deler på motoren og på motordeler er tillatt, men enhver skade som har skjedd må kunne fremvises og må kunne dokumenteres og teknisk kontrollantsjef skal bli fullt informert for å kunne ta en avgjørelse på eller gi en tillatelse til reparasjonen. Det er kun teknisk kontrollantsjefen som kan tillate at en reparasjon blir utført KAMAKSLER Kamaksler er fritt, men de må være laget av en jernlegering. Måten kamakslene drives på skal samsvare med homologeringen (kjede, tannrem, girdrev osv.) Kjeder/tannrem/kamkjeder eller kamkjedestrammer kan byttes eller modifiseres. Tannremstrammer er valgfri KAMDREV Kamdrevene kan modifiseres eller byttes for annen timing VEIVAKSEL Veivakselen må være som homologert. Det er ikke lov å polere eller redusere vekten på annen måte. Veivakselen kan avbalanseres, men kun ved nødvendig boring. Som en følge av dette, godkjennes en vekttoleranse på inntil 5%. (Vektspesifikasjonen i homologeringspapirene legges til grunn). Modifisering av svinghjulets masse er ikke tillatt. Innvendig balanseaksel, inklusiv alle tilhørende deler som er direkte tilknyttet den, kan endres eller fjernes. (Hvis de finnes) OLJEPUMPE OG OLJESLANGER Ingen modifisering av oljepumpe er tillatt. Oljeslanger kan modifiseres eller byttes. Norges Motorsportforbund 77

78 Oljetrykkslanger må, hvis de byttes, være metallforsterkede med pressede eller gjengede forbindelser RÅDER Rådene skal være som homologert STEMPLER Stemplene skal være som homologert STEMPELRINGER Stempelringene skal være som homologert STEMPELPINNER OG KLIPS Stempelpinner og klips skal være som homologert SYLINDERE Sylindere skal være som homologert VEIVHUS OG ANDRE MOTORHUS (Tenning, clutch og beskyttende deksler) Ingen modifiseringer, inkludert polering og prosedyrer som letter vekten, er tillatt. Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt tenning, clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts aluminium, karbon eller Kevlarkomponenter. Motorvern i form av forsterkede sidedeksler kan også benyttes/bearbeides. Motordeksel (tenning, clutch, dynamo og sikkerhetsdeksler) må være laget av samme materiale og kan ikke være lettere i vekt enn standarddekslene. Originaldekslene kan modifiseres. Plasseringen og dimensjonen på kåpedelene kan ikke modifiseres. Kjededrevdekselet kan fjernes eller modifiseres. Tørrclutchdeksler kan modifiseres for bedre kjøleeffekt TRANSMISJON/GIRKASSE Ingen modifiseringer er tillatt. (Unntak er innvendige komponenter for endring av girretning, se artikkel 14). Elektronisk tenningsbryter og girindikator er tillatt. Fordrev (fremre kjededrev) kan, ved hjelp av distanseskiver, justeres til riktig posisjon. Fordrev, bakdrev, antall kjedeledd og -størrelse kan modifiseres CLUTCH Ingen endringer/modifiseringer er tillatt; funksjon og virkemåte skal være som homologert. Lameller og stålplater, samt clutchfjærer kan endres og/eller byttes, men antall og funksjon må være som originalt. Clutchvæskebeholderen kan modifiseres eller byttes TENNING/MOTORSTYRING Tenningsboks og motorstyring/cdi kan modifiseres eller byttes. Rotor og tilsvarende sensor (pickup) kan modifiseres eller byttes. Tennplugger, tenningskabler, coil og plugghetter kan byttes. Det er tillatt å bruke tenningskutteranordning for å optimalisere girskift (quickshift) VEKSELSTRØMSGENERATOR, GENERATOR, EL. START Ingen modifiseringer er tillatt. El. start (inklusive alle relaterte startsystemsdeler og koblinger) kan imidlertid fjernes. Det må til enhver tid (treningspass og race) være mulig å starte motorsykkelmotoren med ekstern hjelpestarter (eller el. start). Vekselstrømsgeneratoren må supplere batteriet med målbar ladespenning mens motoren er i gang. Dynamoen/generatorens mekaniske deler (regulator, stator, rotor, magneter med viklinger etc) skal være originale og tilsvare fabrikantens homologerte modell. Det er kun den ledningen som går til en spole/fase av dynamoen som kan frakobles EKSOSSYSTEM Eksosrør og lydpotter kan byttes eller modifiseres. Plassering og feste av lydpotte må være som levert fra fabrikk for homologert MC. Norges Motorsportforbund 78

79 Antall rør og design i enden av eksosanlegget er valgfritt, men det må ikke være noen skarpe kanter. Eksossystemet skal ikke tildekkes. Maksimum tillatt støynivå er 102 db/a (med en toleranse etter målgang på 3 db/a). Denne støygrensen må respekteres gjennom hele stevnet. Tildekking av avgassystemet er ikke tillatt med unntak av området hvor førerens fot er eller i områder med kontakt med kåpen for å beskytte mot varme eller andre utsatte komponenter FESTER/KOBLINGER Standard fester/koblinger (f.eks. skruer, bolter etc.) kan erstattes. Titanfester kan ikke brukes. Det kan bores hull i festene for bruk av låsetråd, men forsettlige vektbesparende modifiseringer er ikke tillatt. Kåpefester kan endres til hurtigfestetype. Aluminiumsfester/skruer kan bare brukes på ikke-bærende konstruksjoner FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER PÅMONTERT/BENYTTET PÅ HOMOLOGERT MC: - Alle typer smøring, bremse- eller dempervæske kan brukes. - Alle typer tennplugger kan brukes. - Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler kan brukes. - Hjulenes balansevekter kan fjernes, byttes eller suppleres. - Pakninger og pakningsmaterialer. - Eksterne lakkerte flater, finish og dekaler. - Varmebeskyttende matter kan monteres eller fjernes, med unntak av eksossystemet. (se pkt. 41) a) FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES/ERSTATTES: - Instrumenter, inklusive kabler og instrumentbraketter. - Turteller m/drivverk - Speedometer - Radiatorvifte og kabling - Kjedebeskytter så lenge den ikke er integrert i bakskjermen - Komponenter påmontert nedre ramme - Tenningslås og kabler - Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen - Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget - Lambdasonde - Sekundært ventilasjonssystem - Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet b) FØLGENDE DETALJER SKAL FJERNES/ERSTATTES: - Speil - Lys og reflekser - Horn - Skiltbrakett - Verktøyboks - Fothvilere for passasjer - Passasjerhåndtak - Vernebøyler, hovedstøtte og sidestøtte DE FØLGENDE DETALJENE MÅ MODIFISERES ELLER ERSTATTES: - Motorsyklene må være utstyrt med en stoppbryter eller knapp på styret som kan nås uten at hånden løftes fra styret, montert enten på høyre eller venstre side, og som kan stoppe en motor i drift. - Gasshåndtak og gasspjeld må være av typen som automatisk går tilbake. - Veltesensor (for EFI) er påbudt. Denne må kutte bensintilførsel minimum 15 sekunder etter at sykkelen har veltet - Vernebøyler, midt- og sidestøtte må fjernes, men fastsveisede braketter skal fortsatt være påmontert. Norges Motorsportforbund 79

80 - Alle tappeplugger må ha låsetråd. Eksterne skruer og bolter i forbindelse med oljegjennomstrømming må være forsvarlig festet med låsetråd. Utvendig oljefilter skal også sikres med låsetråd. - Det anbefales at motorsykkelen utstyres med en rød lampe på instrumentpanelet. Lyset skal blinke hvis oljetrykket synker. - Hvis lufte- eller dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. De originale lukkede systemene må opprettholdes, det er ikke tillatt med direkte utslipp. - Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett tilgjengelig og som må tømmes før racet starter. Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 500 cc for lufteslanger til motoren. Se også pkt ) - Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem. - Blinklysåpningene, hvis disse er integrert i kåpa, må opprettholdes. Åpningene må tildekkes med passende materiale. - Baklykt. Motorsyklene skal være utstyrt med en funksjonell bakovervendt rød lykt fortrinnsvis av LED type. Den skal kun brukes(være tent) når det er erklært «wet race» eller når stevneleder krever det. Brudd på denne bestemmelsen vil medføre straff. Lyset skal monteres på setekåpen minimum 600mm over bakkenivå, og i område mellom bakhjul og setekåpe. Lykten må ikke skjermes av noen komponenter eller av fører. Lyset må rettes bakover i en vinkel på 5 grader i forhold til motorsykkelens horisontale lengdeaksel. Lyset må heller ikke ha en blendende virkning TILLEGGSUTSTYR Elektronisk tilleggsutstyr som ikke er montert direkte fra fabrikk på den originalt typegodkjente motorsykkel kan påmonteres (datautstyr, computer, opptaksutstyr osv.) Det kan bores nødvendige monteringshull opp til Ø 6 med mer for dette formålet. Traction kontroll er tillatt. Norges Motorsportforbund 80

81 70.2 TEKNISK REGLEMENT FOR NM KLASSEN SUPERSTOCK 600 Vi gjør oppmerksom på at tilleggsregler og endringer kan vedtas og må varsles så raskt som mulig GENERELLE BESTEMMELSER FOR SUPERSTOCK 600 Motorsyklene som skal kjøres i klassen Superstock 600 må til enhver tid være FIM-typegodkjent i samsvar med pkt. 2.5, eller det norske reglementet for klassen. Samtlige motorsykler må i ethvert henseende samsvare med det tekniske reglementet for Roadracing, med mindre de er utstyrt som typegodkjent modell levert fra fabrikk. Er det tvil om tolkningen av dette reglementet er det den tyske teksten som gjelder. En Superstock motorsykkel, sett forfra, bakfra og i profil, må være i samsvar med typegodkjent modell fra fabrikken, med mindre noe annet vedtas. Alt som ikke eksplisitt er oppgitt som tillatt er forbudt! OPPDELING I KLASSER Over 400 cc opp til 600 cc / 4-takt / 4 sylindere Over 600 cc opp til 675 cc / 4-takt / 3 sylindere Over 675 cc opp til 750 cc / 4-takt / 2 sylindere Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være solid festet med skruer. Slagvolum må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt å modifisere boring/slaglengde. Hver fører kan kun benytte én motorsykkel. I tilfelle havari (ramme, forgaffel, svingarm) er det tillatt å benytte reservemotorsykkel. Denne avgjørelsen skal tas av teknisk ansvarlig for den norske mesterskapsserien, eller teknisk ansvarlig ved det enkelte arrangement, hvis en slik er utnevnt. Teknisk kontrollant skal alltid informeres om motorbytte. Brudd på denne regelen før trening vil føre til utelukkes fra treningen, brudd på denne regelen før løp vil føre til utelukkes fra løpet. (se også pkt ) Førerens bekledning/kjørerutstyr skal være iht. SRRR pkt Førerens navn skal være merket på innsiden av høyre undererme MINIMUM VEKT 600 cc / 4 sylindere: 162 kg 675 cc / 3 sylindere: 167 kg 750 cc / 2 sylindere: 167 kg Tilleggsvekter er tillatt, men disse må være solid festet med skrueforbindelser. Totalvekten (inklusiv bensintankens innhold ) må aldri underskride minimum tillatt vekt. Det er ikke tillatt å gjøre endringer på motorsykkelen før veiing inklusive vann, olje, bensin eller dekk. Enhver motorsykkel kan veies i pit lane (banedepot) under trening. (Dette vil bli utført på en slik måte at både førere og team forstyrres minst mulig, men alle førere og team må til enhver tid stille seg disponible for veiing av motorsykkelen.) STARTNUMMER Se Spesialreglementet pkt DRIVSTOFF Alle Superstockmotorsykler skal kjøres på ordinær blyfri bensin. (se også pkt i spesialreglementet). FIM s bensinspesifikasjoner anvendes. Hver deltager/team skal, i starten av sesongen, oppgi på det tekniske passet/skjemaet, hvilken type drivstoff, fabrikant og spesifikasjon som skal brukes, i stevnet/serien. Eventuelle endringer skal rapporteres til teknisk ansvarlig før hvert stevne starter. Det kan foretas stikkprøver av drivstoffet når som helst under stevnet. (se også pkt ) KOMPONENTSPESIFIKASJON Alle komponentene som beskrives i følgende artikler skal være som levert fra fabrikken på typegodkjent motorsykkel. Norges Motorsportforbund 81

82 HOVEDRAMME OG BAKRAMME Rammen må være som levert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Rammebeskyttere av komposittmateriale kan være påmontert, men disse beskytterne må følge og passe til rammebjelkene. Det er ikke tillatt å legge til eller fjerne komponenter fra rammen. Ingen form for letting er tillatt. Samtlige motorsykler må ha identifikasjonsnummer (chassisnummer) inngravert i hovedrammen. Motorplater eller oppheng må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Hvis sykkelens rammenummer er uleselig, plikter føreren å fremskaffe bevis på originalt rammenummer. Kontrollanten skal så forsegle/merke hovedrammen med gjeldende rammenummer. Bakramme (Seteramme) kan modifiseres eller byttes. Ekstra setebraketter kan påmonteres, men ingen kan fjernes. Bolt-on utstyr på bakramme kan fjernes. Til tross for dimensjon på homologert totalhøyde, er høyden på fremre rammedel/bakdekselhøyde fritt. (se for øvrig pkt ) FORGAFFEL Forgaffelens konstruksjon (styrestem, krone, bein etc.) må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel. Kun innvendige standarddeler og gaffelolje kan modifiseres eller byttes. Det er tillatt å endre eller erstatte lokkene på gaffelbeina og/eller justeringsmekanismen, men kun for å tilrettelegge for utvendige justeringer. Det er forbudt å bruke ettermarkeds- eller prototype av elektronisk styrt demping/fjæring om ikke dette leveres originalt på den homologerte motorsykkelen. Det monterte elektroniske systemet må være helt i henhold til produsentens spesifikasjoner. Software og de innvendige mekaniske komponenter er valgfritt. Høyde og plassering av forgaffelen (forstilling) i forhold til gaffelkrone er lov å tilpasse. Den originale overflatebehandlingen på gaffelbeina (forstilling, gaffelrør) kan endres. Ekstra overflatebehandling er tillatt. Øvre og nedre gaffelkrone (trebolts innfestninger) inkl. styrelager må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. Styredemper kan påmonteres eller erstattes av uoriginal demper. Styredemperen skal ikke brukes som styrestopper eller noen form for begrensning på styreutslag. Det er tillatt å forvarme gaffelen med dertil egnet utstyr SVINGARM Alle komponentene i svingarmen må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel Anretning for kjedestramming er fritt. Akselen til svingarmen må være original. Feste for bak- /depotstøtte kan monteres enten ved sveising eller skruer. Alle fester/braketter som skal monteres må ha avrundede hjørner (med stor radius). Festene til støttene må sitte forsvarlig fast på svingarmen. Det er tillatt å låse bremsekallipperen og braketten permanent i en posisjon på svingarmen, men bremsekallipperen i seg selv kan ikke endres. Det er tillatt og borre et hull på inntil 8,0mm (så fremt det er gods nok til å bibeholde styrke) på bremsekallipperen for tilpasning til sensorer. Av sikkerhetsgrunner er det påbudt å montere kjedebeskyttelse for å redusere risikoen for at førerens kroppsdeler kan bli klemt mellom nedre del av kjedet og bakhjulsdrevet. I tilfeller hvor svingarmen har lavere rør, kan den erstatte kjedebeskytterfunksjonen BAKRE STØTDEMPER Bakre støtdemper er tillatt byttet i sin helhet, inklusiv fjær(er). De originale innfestningene i ramme og svingarm skal benyttes, samt original linker og linkarmer og utvekslingen mellom disse. Det er forbudt å bruke ettermarkeds- eller prototype av elektronisk styrt demping/fjæring om ikke dette leveres originalt på den homologerte motorsykkelen. Det monterte elektroniske systemet må være helt i henhold til produsentens spesifikasjoner. Software og de innvendige mekaniske komponenter er valgfritt HJUL/FELGER Norges Motorsportforbund 82

83 Hjul må være som originalprodusert fra fabrikk på samme tidspunkt som den typegodkjente modell har blitt solgt til importør/forhandler. Speedometerdrevet kan fjernes og erstattes av en distansehylse. Distansehylsene kan byttes eller modifiseres. Modifiseringer som utføres for å holde distansestykkene på plass er tillatt. Det er ikke tillatt å modifisere akslinger eller innfestninger til bremsekalipere foran og bak. For- og bakhjulsaksler må være som originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Det er tillatt å bruke polerte/lakkerte felger. Valg av lagertype i forhjul og bakhjul er fritt BREMSER Bremseskiver foran og bak, inklusive oppheng, kan erstattes, men det er ikke tillatt å modifisere originale bremsekalipere med tilhørende innfestninger. Utvendig diameter på bremseskiver og luftesystem må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel. En toleranse på +/- 2,0 mm er tillatt på den utvendige diameteren. Det er tillatt med et avvik på +/- 1,5 mm for bremseskivenes tykkelse. Minimum tykkelse er spesifisert av produsent som slitasjegrense i samsvar med typegodkjenningen for den aktuelle modellen. Det kan ikke byttes til bremseskiver med innvendig ventilasjon. Bremseskivene må være produsert i stål. (se også pkt ) Fremre og bakre bremsekaliper og fester må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert MC. Dekslene kan fjernes. Mindre beskyttelsesdeksler for bremseklossestempler og ettermarkedsbremsestempler inne i bremskaliperne i fremre og bakre bremse er fritt. Ettermarked stempler inne til bremsekalipere er valgfritt både foran og bak. Faste varmeskjold mellom bremseklossene og stempelet er tillatt Bruk av fjær/klemme på låsepinnene mellom bremseklossen er kun tillatt på bakbremsen. Men de må ikke være så kraftig at bremseklosser/stempler blir trykket tilbake. Stålskiver, inntil 1,5 mm tykkelse, for bruk til justering av innfestningene av kalipperne er tillatt. Bremsesylinder foran og bak må være levert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Bremsevæskebeholder kan modifiseres eller byttes ut. Hydrauliske bremseslanger foran og bak kan byttes. Hurtigfester skal ikke benyttes. Bremseslangene til begge kalipere foran må splittes over nedre gaffelbro (styrestem). I spesielle tilfeller, kan en permanent, sikker festing, umiddelbart under den nedre gaffelbroen, godkjennes. Bremseklosser foran og bak kan byttes ut. Bremseklossenes låsepinner kan modifiseres, for å gjøre det enklere å skifte bremseklosser. Ekstra luftekanaler er ikke tillatt. Det er tillatt med ekstra manuell bakbrems, festet til styret. Systemene må operere uavhengig av hverandre. Bremsesystemet skal kontrolleres av teknisk ansvarlig DEKK Dekkene må være produsert i et stykke og ha samme dimensjoner og merking på siden som dekk til kommersielt bruk. Dekkene må være merket V og Z eller (W). Dekkene må ha minimum mønsterdybde 2,5 mm over hele dekket ved teknisk kontroll før racet. Dekkene skal også ha 96 % av mønsteret i kjøreretningen og 4 % mot kjøreretningen ( land and sea ratio ). Den maksimale distansen fra dekkets ytterkant til senter av dekkmønsteret er 35mm. Det er tillatt med én (1) størrelse på fordekket og to (2) størrelser på bakdekket. Begge størrelser, både foran og bak, må ha samme mønster som kommersielle dekk brukt på vei. Fabrikantene kan levere ett mønster foran og bak for godkjenning av gangen. Det tidligere godkjente mønsteret vil være tillatt i et år etter introduksjonen av et nytt og godkjent dekkmønster. Dekkene må ha DOT og/eller E-merking på sidene. Føreren står fritt til å benytte intermediatedekk eller spesialdekk, som normalt er identifisert som rene regndekk. Regndekk skal være produsert i et stykke. Bruk av håndskjærte dekk er forbudt, men det gis unntak når dekk er produsert av fabrikkanten selv, ved bruk av egne maler. I dette tilfellet må et eksemplar av dekksettet eller tilsvarende mal være forelagt teknisk kontrollantsjef før start på inneværende sesong. Kontaktflatens størrelse eller profilen på dekkene skal ikke endres. Det er ikke tillatt å tilskjære disse. Regndekk skal ikke ha DOT eller E-merking, men må være merket Ikke til landeveisbruk ( not for highway use) FOTHVILERE/FOTPEDALER Norges Motorsportforbund 83

84 Fothvilere kan byttes ut, men brakettene må påmonteres rammen på de originale innfestningspunktene. Girpedalen kan modifiseres for å endre girskifteretningen. Innvendige girkomponenter (i girboks og motor) kan bare modifiseres for å endre girskifteretningen. Fothvilere kan være av bevegelig (innfellbar) type, men i så fall må de utstyres med en innretning som automatisk returnerer dem til normalposisjon. Alle utsatte kanter må være avrundet. Faste, metalliske fothvilere må være lukket i enden. Pluggen skal være permanent påmontert og være av plast, Teflon eller tilsvarende materiale (min. Ø 8 mm) STYRE OG HENDLER Styre, styreplasserte brytere og hendler kan byttes ut (med unntak av bremsesylinder) eller omplasseres. Clutch- og bremsehendler kan erstattes med ettermarkedsdeler, men må bare kunne justeres manuelt. Dødmannsbryter må kunne plasseres på styret. Merk: Bremsesylinder og clutch må være som typegodkjent KÅPER/SKJERMER a) Kåper og kåpeglass må være utseendemessig lik de som produseres fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. b) Kåper kan byttes og materialet kan endres. Bruk av karbon eller karbonkompositter er ikke tillatt, kun i de tilfeller hvor dette leveres originalt. (Gjelder ikke tankbeskyttelse, for og bakskjerm). Det er tillatt å bruke karbon eller kevlar forsterkninger rundt skruehull/innfestninger på innsiden av kåpen (diameter på 20 til 25 mm). Hvis det er tvil, skal det avklares med teknisk ansvarlig. Kåpa kan tilskjæres noe i fronten og nedover ved radiatoren, for å gi bedre lufttilførsel til denne. Ekstra luftings tiltak, plassert på innsiden, mellom radiatorsystemet og hovedluftingen og i område under den nedre styrekronen er tillatt, men kun for å oppnå bedre lufting til kjølesystemet til motoren. Fester til dette må være innenfor kåpen og ikke påvirke kjøreegenskapene. Ved generator, girkasse og veivaksel kan kåpa være lukket. Kåpa kan tilskjæres i fronten og nedover i radiatorområdet for å gi bedre lufttilførsel til denne. Ved generator- girkasse og veivaksel kan kåpa være lukket. c) Størrelse, dimensjoner og form/utseende må være som på originalkåpa, uten annen type design (unntatt vekt). d) Kåpeglasset kan erstattes med et duplikat av gjennomsiktig materiale. Formen kan endres til mer buet fasong. Opphenget/ innfestningen til kåpen må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt med belegg/annen type profil. e) Formen kan endres til mer buet fasong, men kåpefestene må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt med belegg/annen type profil. f) Holder for kombinasjonsinstrument kan byttes ut. Samtlige andre kåpefester kan endres eller byttes. Hvert innfestningspunkt på for- og bakhjulsfjæringen må enten skrus fast i ramme eller motorblokk. Ingen deler kan stikke på utsiden av kåpa (med unntak av fothvilere). Det er kun tillatt å modifisere kåpa i den hensikt for å få montere fothvilere. Maksimum tillatt avstand mellom slik anordning og kåpe er 5 mm g) De originale luftekanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller byttes. De ytre innsugsåpningene i kåpa må være som levert fra fabrikk og kan kun modifiseres på innsiden for å tilpasses luftekanalene. Ekstra innsugsåpninger er forbudt. Original form/utseende, sett fra alle perspektiver må være som originalt. De originale luftinntakskanalene mellom kåpe og luftboks kan endres eller erstattes. Innsugsåpningene i kåpa må være som originalprodusert. Ekstra innsugsåpninger er tillatt, men form og fasong må være som originalt. h) Underkåpa må være konstruert slik at den i tilfelle motorhavari kan holde på minimum halvparten av total olje- og kjølevæskemengde i motoren (minimum 5 liter). Laveste åpning må være plassert minst 50 mm over bunnen av kåpa. i) Underkåpa må ha maks to åpninger/hull ikke større enn 25 mm ved kåpas laveste punkt. Disse hullene må være gjenplugget i tørrvær og kan bare åpnes når det er erklært Wet Race av stevnelederen. j) Det er tillatt med minimale endringer i kåpa for bruk av støtte for hjulskift. Det er også tillatt med en mindre, konisk plast/karbonbeskytter for ramme og motor. k) Forskjermen må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Bakskjermen kan modifiseres, byttes ut eller fjernes. Bakskjerm festet på svingarmen og med integrert kjedebeskytter kan modifiseres for tilpasning av bakhjulsdrev med større diameter. l) Forskjermen er tillatt hevet for evt. større dekkdimensjon. Norges Motorsportforbund 84

85 m) Alle eksponerte kanter må være avrundet BENSINTANK Det er ikke tillatt å modifisere bensintanken. Men et ekstra beskyttelsesdeksel, fullstendig formet som bensintanken, er tillatt.(det er tillatt å bruke karbonkompositt materiale ). Bensinkran (hvis det finnes) må være originalprodusert fra fabrikk for typegodkjent motorsykkel. Det er tillatt med dreneringshull/innretning, men de må være beskyttet på baksiden av chassis/rammen (ikke inne i rammen). Bensinlokket kan modifiseres til hurtigfyllesystem. Tanklokket må monteres på en slik måte at det ikke stikker ut over det høyeste punktet på bensintank og at det ikke kan bli ødelagt ved et uhell. Bensintanker med avluftingsslange skal ha tilbakeslagsventil som leder til en oppsamlingstank med minimumsvolum på 250cc og som er produsert av et egnet materiale. Alle bensintanker må fylles helt med tankskum (fortrinnsvis Explosafe ) SETE Setet, setets fundament og tilhørende kåpedeler kan erstattes med deler med samme utseende, men sett forfra, bakfra og i profil må utseendet prinsipielt sett samsvare med setet som leveres av fabrikken for typegodkjent motorsykkel.. Øverste del av bakre kåpe, rundt setet, kan modifiseres til enkeltsal og kan være lukket ned mot bakhjulet. Det er ikke tillatt med karbonfiber eller karbonkomposittmaterialer Bytter man sete og bakre kåpe må delene være av slik design at startnummeret blir synlig. Hvis dette ikke er mulig, kreves det at startnummeret må flyttes til kåpesiden. Alle eksponerte kanter må være avrundet LEDNINGSNETT Hvis det originale ledningsnettet levert fra motorsykkelfabrikant benyttes, er det ikke tillatt å gjøre endringer eller kutte ledninger i dette. Et kit ledningsnett, godkjent av motorsykkelfabrikanten, sammen med en, av motorsykkelfabrikant godkjent motorstyringsenhet (ECU) er tillatt. Ledninger og kontakter mellom disse må være originale kit deler. Kontakt mellom kit ECU og standard ledningsnett er fritt. Kontakter til styrebrytere og instrumenthus er fritt BATTERI Størrelse, type og plassering kan endres. Det er tillatt med tilleggsbatterier. Hvis det brukes litium-ion batterier, skal det brukes en hensiktsmessig og velprøvd BMS elektronisk beskyttelse for kortslutning RADIATOR OG OLJEKJØLERE Komponenten må være festet på innsiden av kåpa. Eksisterende varmeveksler kan modifiseres, byttes ut eller fjernes. Motorvæskekjølere og tilbehør til disse er fritt. (men bestemmelsen i pkt og gjelder) Radiatorlokk er fritt, men må sikres mot uforutsett åpning. (lekkasje) Eksisterende varmeveksler kan modifiseres, byttes eller fjernes. Kjølevifter kan påmonteres. Ekspansjonstanken til kjølesystemet kan modifiseres eller byttes. Kjøleslangene til og fra motor kan byttes. Fleksible bølgeformede forbindelsesrør er tillatt men uten ekstra tilpassede kjøleribber. Termostaten kan fjernes eller modifiseres. En forvarming av kjølevæsken på motoren, gjennom det eksisterende kjølesystemet er tillatt, Eneste formål er å forvarme kjølesystemet når motoren er slått av. Ingen andre anordninger for oppvarming eller som tilleggskjøling mens motoren går, er tillatt. Som alternativ er det lov å bruke elektrisk styrt varmeelement. Eneste tillatte kjølevæske er rent vann. Tilsetningsstoffer som forhindrer korrosjon, slitasje (kavitasjon) og tæring er tillatt, men det forutsetter at tilsetningene ikke inneholder MEG (mono etylen glykol) LUFTFILTER BOKS (AIRBOX) Luftfilterboksen må være som typegodkjent fra fabrikk. Norges Motorsportforbund 85

86 Hvis det er montert lyddempende materialer på/eller i luftfilterboksen originalt, kan dette fjernes. Det er forbudt å endre selve luftfilterboksen. Luftfilterelementet kan modifiseres eller fjernes. Luftboksen må være helt lukket rundt innsugstraktene til forgasser eller bensininnsprøytningssystemet. Dreneringsslange fra luftboksen må være plugget igjen. Alle motorsykler skal ha lukket veivhus ventilasjonssystem med en oppsamlingsbeholder. (catch tank). En kombinasjon med andre systemer er forbudt. Oljelufteslangen må være forbundet med og ha utløp i luftboksen eller separat oljeoppsamlingsboks. Ventilasjonssystemet (luftboks pluss evt. oljeoppsamlingsboks) må ha en kapasitet på min. 500 cc drivstoff/olje i tilfelle blokkering av dreneringsslangen. Sensorer for datalogging kan monteres FORGASSERE Utgår INNSPRØYTNING Ingen modifiseringer er tillatt. Injektorene må være som levert fra fabrikk for homologert MC. Innsugstraktene og forbindelsene mellom injektor, spjeldhus og sylindertopp kan velges fritt. Modifiseringer på original bensinpumpe eller på original trykkregulator er tillatt iht. teknisk reglement pkt Elektroniske eller mekaniske anrikningsanordninger kan fjernes. Ekstra klaffer med tilbehør og tilhørende komponenter, som ikke har noen direkte forbindelse med hastighetsreguleringen kan fjernes, skjæres av eller låses. En kombinasjon med andre systemer er forbudt. Variable innsugstrakter som fungerer mens motoren er i drift er kun tillatt hvis motorsykkelen er homologert med dette. Spjeldhus kan ikke erstattes eller endres. Spjeldhuset kan ikke byttes eller modifiseres. Computerstyrt drivstoffsinnsprøytning er tillatt. Det kan påmonteres ekstra styreenhet for modifisering av drivstoffsblanding. De originale kontaktene må brukes. Den originale coilen skal ikke modifiseres. Gass-spjeldene skal automatisk lukkes når føreren slipper gasshåndtaket (gassrullen) BENSINTILFØRSEL Bensinslangene kan byttes ut. Det er tillatt med hurtigkoblinger av sikker og solid utførelse. Lufteslangene kan byttes ut. Bensinfiltere av metall kan påmonteres SYLINDERTOPP (TOPPLOKK) Sylindertopp må være som typegodkjent. Det er ikke tillatt å legge til eller fjerne materialer. Det er kun tillatt å planslipe sylindertoppen(e) for å reparere overflaten, men maks - 0,1mm under homologert toleranse. Toppakningen kan byttes ut. Ventiler, ventilseter, ventilføringer, ventilfjærer og støtteanordninger må være som levert fra fabrikk for bruk på homologert motorsykkel. Reparasjoner av andre deler på motoren og på motordeler er tillatt, men enhver skade som har skjedd må kunne fremvises og må kunne dokumenteres og teknisk kontrollantsjef skal bli fullt informert for å kunne ta en avgjørelse på eller gi en tillatelse til reparasjonen. Det er kun teknisk kontrollantsjefen som kan tillate at en reparasjon blir utført KAMAKSEL Ingen modifiseringer er tillatt. Kjeder/tannreimer og kamkjede eller tannreimstrammere og glideskinner kan byttes ut eller modifiseres. Tannremstrammer er valgfri KAMDREV Kamdrev kan modifiseres eller byttes for annen kamtiming VEIVAKSEL Veivakselen må være som homologert. Norges Motorsportforbund 86

87 Det er ikke lov å polere eller redusere vekten på annen måte. Veivakselen kan balanseres, men kun ved nødvendig boring. Som en følge av dette, godkjennes en vekttoleranse på inntil 1%. (Vektspesifikasjonen i homologeringspapirene legges til grunn). Modifisering av svinghjulets masse er ikke tillatt. Innvendig balanseaksel, inklusiv alle tilhørende deler som er direkte tilknyttet den, kan endres eller fjernes. (Hvis de finnes) OLJEPUMPER, VANNPUMPER OG OLJESLANGER Oljepumpe må være som typegodkjent. Oljeslangene kan modifiseres eller byttes ut. Oljetrykkslanger må, hvis disse blir erstattet, være metallforsterket med pressede eller gjengede forbindelser RÅDER Råder må være som homologert STEMPLER Stempler må være som homologert STEMPELRINGER Stempelringer må være som homologert STEMPELPINNER OG KLIPS Stempelpinner og klips må være som homologert SYLINDERE Sylindere må være som homologert VEIVHUS OG ANDRE MOTORDEKSEL/HUS (Tenning, clutch og beskyttende deksler) Ingen modifiseringer, inkludert polering og bearbeiding som letter vekten, er tillatt. Oljeførende komponenter som kan bli ødelagt ved krasj (for eksempel motor og girhus, samt tenning, clutch og generatordeksler) må beskyttes med tilleggskomponenter av stål, lettvekts aluminium, karbon, kevlar eller komposittkomponenter. Det er tillatt å påmontere motordeksler i form av forsterkede sidedeksler. Motordeksel (tenning, clutch, dynamo og sikkerhetsdeksler) må være produsert i samme materiale og ikke veie mindre enn standarddekslene. Originalmotordeksel kan også gjøres om. Deksel over fordrev kan demonteres eller modifiseres. Det er tillatt å montere veivhusbeskytter ved fordrevet. Tørrclutchdeksler kan modifiseres eller byttes for bedre kjøling TRANSMISJON/GIRKASSE Ingen modifisering er tillatt (med unntak av innvendige girkomponenter, se artikkel 14). Elektronisk quickshifter (tenningsbryter) og girindikator er tillatt. Fordrev (fremre kjededrev), kan ved hjelp av distanseskiver, justeres til riktig posisjon Fordrev, bakdrev, antall kjedeledd og -størrelse kan modifiseres CLUTCH Ingen modifisering er tillatt, funksjonalitet og virkemåte skal være som homologert. Lameller og stålplater, samt clutchfjærer, kan byttes ut og/eller endres, men antall og funksjon må være som originalt. Clutchvæskebeholderen kan modifiseres eller byttes ut TENNING/MOTORSTYRING Norges Motorsportforbund 87

88 Motorstyringsenheten (ECU) må samsvare med motorsykkelfabrikantens modelltype, alternativt kan en kit ECU, godkjent av produsenten, benyttes. Det er tillatt å modifisere softwaren på denne. Det er tillatt å benytte en overgangskontakt mellom kit ECU og originalt ledningsnett. Se også pkt Tenningsrotor og tilhørende sensor (pick-up) kan modifiseres eller byttes. Tennplugger, pluggledninger og plugghetter kan byttes ut. Det er tillatt med tenningskutter anordning for optimale girskift. Instrumentpanelet (dashbord) er fritt, men det er ikke tillatt med noe ekstra hardware eller software. (se pkt og ) Tenningspoler (coiler) skal være som den typegodkjente modellen og kan ikke endres eller skiftes GENERATOR, VEKSELSTRØMSGENERATOR, EL.START Ingen modifisering er tillatt. El. Startmotor (inkludert alle tilhørende startsystemskomponenter og kontakter) kan imidlertid fjernes. Det må til enhver tid (trening/race) være mulig å starte motorsykkelens motor, om nødvendig med (hjelp av) ekstern startanordning (eller el. start). Vekselstrømsgeneratoren må gi batteriet målbar ladespenning mens motoren går. Dynamoen/generatorens mekaniske deler (regulator, stator, rotor, magneter med viklinger etc) skal være originale og tilsvare fabrikantens homologerte modell. Det er kun den ledningen som går til en spole/fase av dynamoen som kan frakobles. Se også pkt EKSOSSYSTEM Eksosrør og lydpotter kan byttes eller modifiseres. Plassering og festing av lydpotte må være som typegodkjent. Antall rør og design i enden av eksosanlegget er valgfritt, men det må ikke være skarpe kanter. Maks. tillatt støynivå er 102 db/a med en toleranse etter målgang på 3 db/a. Det er ikke tillatt å dekke til eksossystemet, unntatt ved førerens bein eller der systemet kommer i kontakt med kåpa for å beskytte mot varmeskader eller andre utsatte komponenter FESTER Standard fester (merk: f.eks. skruer, bolter) kan erstattes. Aluminiumsfester/skruer kan bare brukes på komponenter uten stor belastning eller ikke-bærende komponenter. Det kan bores hull i festene for låsetråd, men det er ikke tillatt med vektreduserende modifiseringer. Titanfester/skruer kan ikke brukes. Standard kåpefester kan byttes ut med hurtigfester FØLGENDE DETALJER KAN ENDRES ELLER BYTTES I FORHOLD TIL DE SOM ER PÅMONTERT/BENYTTET PÅ TYPEGODKJENT MC: - Alle typer smøremidler, bremse- og dempervæske. - Fritt valg av tennlugger. - Alle typer slanger (hvis påmontert) eller påfyllingsventiler. - Hjulenes balansevekter kan fjernes, endres eller legges til. - Alle typer lagre (kulelagre,rullelagre,glidelagre etc.) av alle merker kan benyttes. - Pakninger og pakningsmateriale. - Eksterne lakkerte flater, finish og dekaler. - Det er tillatt å supplere eller fjerne varmebeskyttende matter, med unntak av eksossystemet. (Se pkt ) a) FØLGENDE DETALJER KAN FJERNES/ERSTATTES: - Instrumenter, inklusive kabler og instrumentbraketter. - Turteller m/drivverk - Speedometer - Radiatorvifte og kabling - Kjedebeskytter så lenge den ikke er integrert i bakskjermen - Komponenter påmontert nedre ramme - Tenningslås og kabler - Utslippskontrollkomponenter montert i eller nær luftboksen - Kontrollmotorer og tilhørende kontrollkabler ved eksosanlegget - Lambdasonde Norges Motorsportforbund 88

89 - Sekundært ventilasjonssystem - Luftekanaler i kåpe-/kjølevifteområdet b) FØLGENDE DETALJER SKAL FJERNES/ERSTATTES: - Speil - Lys og reflekser - Horn - Skiltbrakett - Verktøyboks - Fothvilere for passasjer - Passasjerhåndtak - Vernebøyler, hovedstøtte og sidestøtte FØLGENDE DETALJER/KOMPONENTER MÅ ENDRES: - Elektrisk bensinpumpe må være tilkoblet tenningsbryteren. - Motorsyklene må være utstyrt med en stoppbryter eller knapp på styret som kan nås uten at løftes fra styret, montert enten på høyre eller venstre side, og som kan stoppe en motor i drift. - Veltesensor (for EFI) må være påmontert. Denne må virke innen 15 sekunder etter aktivering ved kontroll etter trening/race. - Vernebøyler, midt- og sidestøtte må fjernes, men fastsveisede braketter skal fortsatt være påmontert. - Alle tappeplugger må ha låsetråd. Eksterne skruer og bolter i nærheten av oljegjennomstrømming må være forsvarlig festet med låsetråd og sikret med utvendig oljefilter. - Hvis lufte- eller dreneringsslanger er påmontert, må de ha sitt avløp gjennom eksisterende åpninger. - De originale lukkede systemene må opprettholdes. - Det er ikke tillatt med direkte utslipp. - Når oljelufteslange er påmontert, må denne ha sitt utløp i en oppsamlingsbeholder som er plassert lett tilgjengelig og som må tømmes før racet starter. Minimums størrelse for oppsamlingsbeholdere er 500 cc for lufteslanger til girkasse/motor og 500 cc for lufteslanger til motoren. - Alle motorsykler må ha et lukket ventilasjonssystem. Norges Motorsportforbund 89

90 TILLEGGSUTSTYR Elektronisk tilleggsutstyr som er spesifisert nedenfor er tillatt. Det er ikke tillatt å montere elektronisk utstyr, om det ikke er originalmontert, med de unntak som er spesifisert nedenfor. Det er tillatt å bore hull på maks 8 mm for dette formålet. ( se pkt ) Egenskapene på en godkjent elektronisk maskinvare er tillatt som spesifisert her: a) Maksimums utsalgspris på enheten (maskinvare med unntak av sensorer og ledningsnett) skal ikke overstige 1100 EURO (eks. moms). b) Enheten må være i kommersiell salg og må stå beskrevet i produsentens katalog. Prisen skal være fastsatt av produsenten og skal være lik for alle som ønsker å kjøpe enheten. c) Ekstra tilleggssensor skal være av følgende kvalitet: Lambda, motorturtall (taco), spjeldposisjon (thottle position TP) innsugsluft temperatur, olje og vanntemperatur, bremsetrykk og fjæringsvei foran og bak. d) Sensor/unit kan bare ha en funksjon hver, det er ikke tillatt å legge til eller måle andre funksjoner. - Sensortyper er fritt - Den nødvendige tilhørende ledningen er tillatt - Instrumentpanel er fritt (se pkt og ) - Det er ikke tillatt å benytte sensorer på hjul og/eller på hele drivverket, hvis det ikke er originalmontert. En tilleggsunit for infrarød måling mellom den konkurrerende motorsykkelen og teampersonell er kun tillatt i den hensikt å måle rundetider. Montering av GPS for rundetider og rundetelling er tillatt. Telemetri er forbudt. Baklykt. Motorsyklene skal være utstyrt med en funksjonell bakovervendt rød lykt fortrinnsvis av LED type. Den skal kun brukes(være tent) når det er erklært «wet race» eller når stevneleder krever det. Brudd på denne bestemmelsen vil medføre straff. Lyset skal monteres på setekåpen minimum 600mm over bakkenivå, og i område mellom bakhjul og setekåpe. Lykten må ikke skjermes av noen komponenter eller av fører. Lyset må rettes bakover i en vinkel på 5 grader i forhold til motorsykkelens horisontale lengdeaksel. Lyset må heller ikke ha en blendende virkning. Norges Motorsportforbund 90

91 80. TEKNISK REGLEMENT FOR NORGESCUPKLASSER (NC) 80.1 TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN ROOKIE 1000 Rookie 1000 er åpen for: 4 sylindere 600 ccm til 1000 ccm (4 takt) 3 sylindere 750 ccm til 1000 ccm (4 takt) 2 sylindere 850 ccm til 1200 ccm (4 takt) Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hører/hørte hjemme i. For eksempel standard 1000 kan modifiseres i henhold til Superbikereglementet. Det er fritt dekkvalg. Baklykt. Motorsyklene skal være utstyrt med en funksjonell bakovervendt rød lykt fortrinnsvis av LED type. Den skal kun brukes(være tent) når det er erklært «wet race» eller når stevneleder krever det. Brudd på denne bestemmelsen vil medføre straff. Lyset skal monteres på setekåpen minimum 600mm over bakkenivå, og i område mellom bakhjul og setekåpe. Lykten må ikke skjermes av noen komponenter eller av fører. Lyset må rettes bakover i en vinkel på 5 grader i forhold til motorsykkelens horisontale lengdeaksel. Lyset må heller ikke ha en blendende virkning TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN ROOKIE 600 Rookie 600 er åpen for: 4 sylindere fra 401 ccm opp til 600 ccm 3 sylindere fra 401 ccm opp til 675 ccm 2 sylindere fra 401 ccm opp til 750 ccm Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hører/hørte hjemme i. For eksempel standard 600 kan modifiseres i henhold til Supersport 600 reglementet eller Superstock 600 reglementet. Det er fritt dekkvalg. Baklykt. Motorsyklene skal være utstyrt med en funksjonell bakovervendt rød lykt fortrinnsvis av LED type. Den skal kun brukes(være tent) når det er erklært «wet race» eller når stevneleder krever det. Brudd på denne bestemmelsen vil medføre straff. Lyset skal monteres på setekåpen minimum 600mm over bakkenivå, og i område mellom bakhjul og setekåpe. Lykten må ikke skjermes av noen komponenter eller av fører. Lyset må rettes bakover i en vinkel på 5 grader i forhold til motorsykkelens horisontale lengdeaksel. Lyset må heller ikke ha en blendende virkning TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN JUNIOR STANDARD Klassen er åpen for 2-takts motorsykler fra 80 ccm til 125 ccm, maks 1 sylinder og maks 6 gir. Klassen er også åpen for inntil 250ccm/4-takts motorsykler med maks 2 sylinder og maks 6 gir I Junior std. er det kun tillatt med serieproduserte motorsykler som selges i Sverige, Danmark, Finland og Norge og som man kan kjøpes gjennom forhandlere eller importører og er tilgjengelig via alminnelige salgskanaler. Motorsyklene skal kunne typegodkjennes i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Utøveren må kunne framlegge nødvendig dokumentasjon på dette. Importøren skal informere om spesifikasjonene på de motorsyklene som er tenkt brukt i denne klassen Norges Motorsportforbund 91

92 Motorsykkelen skal kjøres på alminnelig tilgjengelig blyfri bensin, d.v.s. bensin som selges av vanlige bensinstasjoner til normalt innregistrerte kjøretøy Motorsykkelen skal fremstå som original, slik som den leveres til alminnelig landeveiskjøring. Dette skal kunne bekreftes, av utøveren, ved en medbrakt reservedelskatalog, typegodkjenning, verkstedhåndbok eller lignende Tenningsboksen kan endres i henhold til opplysninger fra Aprilia for å kunne oppnå full effekt og fullt dreiemoment. Det er ikke tillatt og bytte tenningsboks. Tenningsboksen skal være original fra Aprilia. Tenningsboksen skal være merket med Aprilias original reservedelsnummer. Dette skal også kunne bekreftes av utøveren gjennom reservedelskatalogen eller verkstedshåndboken eller lignende dokumentasjon. Dokumentasjonen leveres fra Aprilia Følgende ettermarkeds eksospotte er godkjent: For Aprilia RS 125: Arrow 51512SU ekspansjonskammer og Arrow 51513SU lyddempere, med merking e For Kawasaki Ninja 250: Slip-on GPR-K-127. Det er førerens ansvar at lyddempningskravet overholdes. Også original eksospotter er tillatt, de må ikke være relatert til årsmodellen. Eksosrensing, luftpumpe kan kobles fra, men ikke demonteres. Slanger til eksosrensingen kan plugges igjen, men ikke demonteres/fjernes Bare dekk som er tilgjengelig for vanlig gatebruk er tillatt, minimum mønsterdybde ved teknisk kontroll er 2.5 mm. Dekket skal ha en E og/eller DOT -godkjenning og skal være merket på baksiden. Bare når et løp eller en trening er blitt erklært vått (Wet Race/Wet Practice) er det tillatt å bruke spesialdekk, vanligvis kalt regndekk. Disse dekkene trenger ikke å være merket med E eller DOT - merke og skal da være merket Not for highway use Det er forbudt og bearbeide noen del på motor eller ramme. Ved en reparasjon skal sveising av ramme være utført på en fagmessig måte. Dette skal godkjennes av sjefen for teknisk kontroll FØLGENDE KAN FORANDRES/BYTTES: - Styredemper kan monteres. - Armerte bremseslanger kan brukes. - Olje og oljemengde i framgaffel kan byttes eller endres. - Bakskjermen kan kortes av, men ikke fjernes. - Kåpe, sete og bakstuss kan byttes, under forutsetning av at disse framstår som tilnærmet original profil. - Kun kåper/bakstuss av glasfibermaterialet er tillatt. - Sekundærutvekslingen endres. Dimensjon skal være som original. - Tennplugg kan byttes. - Munnstykker og nåler kan byttes. Kun originaldeler kan benyttes. - Brytere (eks. lysbryter, blinklysbryter, bremselysbryter) på styret kan demonteres. - Stoppkontakt skal være montert slik at den - kan nås uten at hånden må flyttes fra styret. - Girpedalretning kan forandres. Girpedal kan byttes. - På 2-taktsmotorer kan oljeinnsprøytningen kobles fra men ikke - demonteres FØLGENDE SKAL FORANDRES: - Blinklys og speil demonteres. Norges Motorsportforbund 92

93 - Hoved- og sidestøtte demonteres. - Bremselys frakobles. - Horn fra kobles eller demonteres. - Alle lykter demonteres. - Passasjerfotpinner, skilt og skiltholder skal demonteres. - Alle bolter som kan forårsake oljespill skal låses. Se pkt i SR. - NMFs sikkerhetsregler i henhold til SR skal overholdes. Alle forandringer utover det som er nevnt ovenfor er forbudt TEKNISK REGLEMENT FOR C-KLASSEN C-klassen er åpen for motorsykler fra 401 ccm Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hører/hørte hjemme i. For eksempel standard 600 kan modifiseres i henhold til Supersport 600 reglementet eller Superstock 600 reglementet og standard 1000 kan modifiseres i henhold til Superbikereglementet. Det er Ikke krav til «helkåpe» men alle kanter skal være avrundede. Det er fritt dekkvalg. Deltagere: Åpen for B-førere som kjører i betydelig lavere hastigheter enn førere i N-cup klassene Rookie 600/1000. I utgangspunktet settes grensen til 110% av de tre beste i respektive Rookie klasse. Denne «grensen» vil bli vurdert fortløpende og kan endres av jury. Det er opp til jury/stevneleders vurdering om evt. utøvere skal flyttes opp i Rookie 600/ TEKNISK REGLEMENT FOR N-CUPKLASSEN NASJONAL (CLASSIC) Klassen er åpen for sykler fra og med 2009 modell eller eldre. Syklene må tilfredsstille reglene for den NM-klassen de opprinnelig hørte hjemme i. Sykler som er 1987 modell eller eldre må tilfredsstille reglementet som sykkelen vil høre inn under i Classic racing. Standard sykler kan modifiseres for å tilfredsstille den racerklassen de naturlig hører inn under. For eksempel standard 600 kan modifiseres i henhold til Supersport 600 reglementet eller Superstock 600 reglementet. Dekk: 16,5 dekk er ikke tillatt, ellers er dekkvalget fritt Baklykt. Motorsyklene skal være utstyrt med en funksjonell bakovervendt rød lykt fortrinnsvis av LED type. Den skal kun brukes(være tent) når det er erklært «wet race» eller når stevneleder krever det. Brudd på denne bestemmelsen vil medføre straff. Lyset skal monteres på setekåpen minimum 600mm over bakkenivå, og i område mellom bakhjul og setekåpe. Deltagere: Åpent for B-førere. B-førere står også fritt til å delta i de respektive Rookie 600/1000 klassene (evt. C- klassen). A-førere kan delta i klassen Nasjonal, men ikke samme år som de deltar i NM Norges Motorsportforbund 93

94 Norges Motorsportforbund 94

95 Norges Motorsportforbund 95

96 Norges Motorsportforbund 96

97 Norges Motorsportforbund 97

98 Norges Motorsportforbund 98

99 TI PUNKTER FOR TESTING AV HJELM 1. Mål hodestørrelsen for å få rett hjelmstørrelse 2. Kontroller at hjelmen ikke kan beveges fra side til side 3. Stram hakeremmen godt 4. Bøy hodet forover og prøv å dra opp hjelmen i bakkant for å forsikre deg om at hjelmen ikke kan tas av på denne måten 5. Kontroller at du uten vanskelighet kan se bakover over skulderen. 6. Forsikre deg om at ingenting hindrer pusten, og at ingenting dekker munn eller nese. 7. Bind aldri skjerf rundt halsen, slik at det hindrer luftsirkulasjonen inn i hjelmen. Ha aldri skjerf eller tørkler under hakeremmen. 8. Kontroller at visiret kan åpnes med en hånd, og med hanske på hånden. 9. Forsikre deg om at hjelmens bakkant vil beskytte nakken. 10. Kjøp alltid den beste hjelmen du har råd til. Norges Motorsportforbund 99