NORDKVELDE Alle Nordkvelde-gårdene, nordre, mellom og søndre, har det meste av sine arealer på de to store nesene som dannes av Lågen mellom Kvelde og Rimstad. Mot vest begrenses dyrkingen av åser og skog. Den Søndre del av det Søndre neset hører under de tre gårdene, på den nordre del er vesentlig Furulund eier. På det nordre neset ligger Nordkveldemoen og Langrønningen. Det ble trolig etablert gårder her i vikingetid å dømme efter gravfunn, men bosetningen kan være eldre. Det synes rimelig å anta at gården Kvelde og gårdene på neset her, opprinnelig har vært en enhet, med deling i middelalder. (Se forøvrig under Kvelde, g.nr. 89 om eldre tider og Kvelde-navnet.) En forsvunnet gård i Kvelde sogn, Hallaðarrud, antas av Lorens Berg å ha ligget i Nordkvelde-området. Den nevnes i biskop Eystein Aslaksons jordebok over kirke- og prestebolgods (Rødeboken) 1398, da Tjølling prestebol eide 6 øresbol skyldverdi i Hallaðarrud. Samtidig eide Kvelde prestebol 12 øre skyldverdi i gården, visstnok sammen med Kvelde kirke, så hele Hallaðarrud var trolig under kirkelige institusjoner omkring 1400. Navneendelsen -rud tyder på at dette er en rydningsgård fra middelalderen. To hundre år senere, i 1575, har Tjølling prestebol 1 huds skyldverdi i Nordkvelde Søndre, halve gården. Det er da teoretisk mulig at Hallaðarrud er identisk med hele eller en del av Nordkvelde S. Men prestebolet kan ha skaffet seg denne jorden på annen måte, f. eks. ved makeskifte av jordegods med Kvelde kirke og prestebol. En annen mulighet er at Hallaðarrud lå på Nordkveldemoen, som Lorens Berg gjetter på. Med det jordebokmateriale vi har fra gammel tid, og andre kilder, kan vi tenke oss at oppdelingen av Nordkvelde-området er skjedd slik: En gård, Nordkvelde, er skilt ut fra hovedbølet Kvelde. I middelalder nyryddes gården Hallaðarrud på Nordkveldemoen. Den falt i øde under jordbrukskrisen senere i middelalder og kom under Nordkvelde. Nordkvelde ble så delt i søndre og nordre gård før 1528, da det satt to skattebønder her. I 1575 har Tjølling prestebol overtatt halve søndre gård, som kompensasjon for Hallaðarrud. På denne tiden kan enda en oppdeling av Nordkvelde ha skjedd, idet vi omkring 1600 også hører om Nordkvelde Mellom og Furulund. Vi kan tenke oss at bønder med eiendom på Nordkvelde Nordre har vært mer eller mindre tvunget til å gi slipp på den nordlige delen av neset her, som så er blitt Furulund. Selv satt de da igjen med en mindre del av Nordkvelde Nordre, som kan være ytterligere redusert ved opprettelsen av Nordkvelde Mellom. Skog hadde alle Nordkvelde-gårdene og Furulund i sameie midt i 1700-årene, et forhold som nok skriver seg fra den tid Nordkvelde ble oppdelt. Ved salget av gårdene til bøndene beholdt Treschow de største skogarealene på Nordkvelde Nordre og Mellom, og har også skog på Furulund i nyere tid. Det er også andre anlegg i eldre tid som viser fellesskapet mellom NordkveIde-gårdene: Sag hadde Nordkvelde i 1630-årene, men den falt ut ved sagreduksjonen i 1688. Efter 1860, da sagbruksprivilegiene ble opphevet, ble det drevet sagbruk på Kveldes grunn. Trekullmengdene til Fritzøe Verk ble også regnet felles for NordkveIde-gårdene og Furulund, 160 lester i 1748. Kvern har trolig vært felles i bekkedraget fra Kvernlivann, vest i skogen. De kvernbruk som nevnes under Nordkvelde på Kveldes grunn i 1700- og 1800-årene, kan ha ligget i Kveldebekken nedenfor Musevann. Setringen ble visst også drevet delvis felles i eldre tid, men iallfall de siste hundre år har fellessetrene vært avgrenset til de enkelte matrikkelgårders bruk. I nyere tid kjennes 9 setre til Nordkvelde-gårdene i vestskogen. (Se de enkelte gårder). En ble nedlagt omkr. 1905, de øvrige i tiden 1915-45. I de skogområder lengst vest som Treschow beholdt da jordveiene ble solgt fra 1870-årene av, lå fire av setrene. Seterrettene her ble innløst av Treschow efter 1945. Rettshaverne fikk til gjengjeld annen eiendom her, særlig skogteiger. Utskiftning av innmarken på Nordkvelde-gårdene og Furulund var det i 1913. En grenseoppgang mellom de samme gårder ble foretatt i 1796. 1
NORDKVELDE NORDRE, G.NR. 86 Det gamle hovedbølet her ligger nordligst av Nordkvelde-gårdene, derav navnet. Ellers er både innmark og skog teig-blandet med de to øvrige Nordkvelde-gårdene, og dessuten med Furulund. Innmarken ligger på neset ut i Lågen her, og på neset nordenfor ved Nordkveldemoen og Langrønningen, samt på begge sider av riksveien gjennom dalen. Jordsmonnet er mest sandjord ut mot elven, ellers også noe leiljord. Skogen ligger mest vestover i åsene, noe også helt nord mot grensen til Rimstad. Ryddingen her, som i området ellers, kan være skjedd i vikingetid. Vi vet ikke nøyaktig når Nordkvelde Nordre ble utskilt som egen gård. Det er iallfall skjedd før 1528 da det nevnes to skattebønder på Nordkvelde. Dyr, utsæd, skog m.v. På de to brukene var det 1657 1 hest, 8 kuer, 6 sauer, 4 geiter, 1 gris. 1667 noteres 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr og 8 sauer. Da hadde bøndene åker til 12 tønner utsæd, hvorav ¼ lå brakk. Engen gav 24 høylass. Besetningen holdt seg omtrent på det samme gjennom 1700- og 1800-årene. 11835 var den 2 hester, 9 kuer og 12 sauer, ogi 18654 hester, 15 kuer og 14 sauer. Utsæden var 8 tn. havre, ½ tn. bygg og 10 tn. poteter i 1835. Den øket i 1865 til 13 1/2 tn. havre, 2 tn. bygg, litt hvete og rug og 20 1/2 tn. poteter. Ellers heter det om gården i 1661 at den har skog til noe sagtømmer og småhuggen last. 1667 det samme. Her er rydningsmuligheter for eng. Men 1748 heter det at selv om det er mulig å rydde mer jord, kan den ikke holdes i hevd. Dyrene har sommerbeite, men det er knapt med vinterfor, og hestene må tildels fores med halm. Skog og eng er sameie med de andre gårdene på Nordkvelde og Furulund. Sameieskogen ligger mest på åsene hvor veksten av tollfuru er dårlig og best skikket til trekullbrenning. Granen i legdene har middels god vekst, men adskillig av den er fullvoksen og kan nyttes til sag- og bygningstømmer og til kull. På myrene er det gran og or, på Moen v/lågen er det gran, or og bjerk. Veksten er god, men grovskogen er uthugget. Alt ialt er den østre og sydvestre del av skogområdene temmelig uthugget, men i nordvestre del er aldri hugget, for terrenget er svært ulendt. Hele sameie-skogen på Nordkvelde kan gi 160 lester kull årlig. Bøk og eik er det lite av. I 1802 opplyses at Nordkvelde Nordre har en plass, Langrønningen, hvor det såes 3/4 tn. havre og det kan fores en ku ved hjelp av lauving. Plassavgiften er 1 rdl. årlig til gården. Sag lå under Nordkvelde i 1630-årene, men var nedlagt ved sagreduksjonen 1688, trolig før. Den kan ha ligget i Surtebekken, nedenfor Store Surtevann, hvor det på slutten av 1800-årene ble drevet sagbruk av bøndene til 1920-årene. K vern nevnes 1764 og senere, de to brukerne på gården hadde halvdelen hver. Omkring 1820 hadde bøndene et lite kvernbruk på Kveldes grunn. Laksefiske hadde gården i 1600-årene. 1667 hadde Nordkvelde Nordre et «ringe» fiske, og det gav liten fangst. Seter felles for br.nr. 2 og 6. Lå syd for Sjølsholttjern, men retten er innløst av Treschow mot annen eiendom efter 1945. Seterhusene revet. Skylden var fra 1600-årene 2 huder, og Nordkvelde Nordre skattet som øde- gård, fra 1654 som halvgård. 1838 fikk gården 7 rdl., lort 3 skill. i skyld, inkludert plassen Langrønningen. 1886 ble skylden 13.75 skm. Eierforhold Det var bønder som eide Nordkvelde Nordre i 1600-årene, fra 1639 satt de også her som brukere. 2
Glør Olsen Nordkvelde rådet fra 1637 til 1682 over hele gården. Han hadde i 1634 fått skjøte på halvdelen av Ole Olsen Tveiten i Sandsvær. En part tilhørte 1669 Tarald Ølvesen på Hvarnes Østre, som da pantsatte den til Glør for 60 rdl. Sønnen og hans arvinger var selveiere til 1686. Mathias Schjerven i Lardal hadde halve Nordkvelde N. som pant i 1687, men enken på gården klarte å løse inn pantet, og stod som eier i 1690-årene. I 1702 var Larvik-borgeren Jockum Jansen Coldevin blitt eier av nesten hele gården gjennom pantekrav fra 1687 av. Werner Torborg hadde resten som pant. De solgte gården 1723 til greven (skjøte 1726), og Nordkvelde Nordre var så grevegods til 1835 da etatsråd Treschow overtok den. I 1796 ble delene gått opp med nabogårdene. Jorden med noe skog og seterrett i sameie, ble solgt fra i 1880 og 1882, mens Treschow beholdt de større skogarealer under matrikkelgården. Noen mindre parter ble også utskilt av Treschow og solgt. Brukere I 1528 nevnes Halvor og Glør som skattebønder på Nordkvelde, Glør var fattig. Knut Nordkvelde nevnes som bruker 1593 og 1600, og bodde trolig på nordre gård. Efter ham Rasmus i 1604, Even i 1618-24, og så Mathis i årene 1625-28. 1628 tar Rasmus ved og er bruker til 1639. De nevnte brukerne hittil i 1600-årene synes å ha tilhørt samme ætten og kan også ha vært selveiere her. Glør Olsen som slo seg ned på Nordkvelde N. i 1630-årene, var visst innflytter. Oppgis å være 62 år i 1665. Lagrettemann. Lorens Berg antar at han var sønn av Ole Olsen Tveitan i Sandsvær, som i 1634 gav Glør skjøte på halve Nordkvelde N. Fra 1637 eide han hele gården. Glør brukte også halve nabogården Furulund i mange år, og satt godt i det. Han brukte gården selv 1639-82, bortsett fra årene 1651-54, da han hadde en Anders som bruker. Tre Sønner av Glør kjennes: Kristen, fikk gården, Nils og Sven. Sven ble visst g.m. Marit Jensdtr. fra Lunde S. Kristen Glørsen, eier og br. 1682-85, da han døde ca. 45 år. Han drev også halve Vestrum en tid. Ved sin død eide Kristen halve gården ( 1 hud) som takseres til 80 rdl. Jockum Jansen hadde pant for 30 rdl., men boets netto var allikevel 89 rdl. Gm. Barbro Kristensdtr. (nedenf.). Barn: 1. Gunnar, d. ung. 2. Kristen, d. før 1743, g.m. Marte Svensdtr. og hadde to barn, Barbro, f. ca. 1715 og Maren, f. ca. 1717.3. Sven, bodde på Sundby Ø. br.nr. 2 og Farmen-eiet. 4. Karen, g.m. Gunder Jensen, som ble bruker her. Skifte efter Kristen Glørsen 1689: De stod seg godt, boets brutto var 89 rdl. Løsøre: Malm og messing -l rdl. 4 skill., jerntøy, vel3 rdl., treboskap - vel j rdl. Dyr: 1 hest- ½ rdl., 3 kuer a 2 rdl. 3 mrk., 1 kvige 2 rdl. 2 mrk., 2 stuter á 1 rdl. 1 mrk., 1 kalv -3 mrk., 3 sauer - l½ rdl., 1 ungsau - l mrk., 3 geiter- 1½ rdl. Enken Barbro satt igjen som eier og bruker 1686-91, og giftet seg igjen. En deling av gården i to bruk (br.nr. I og 6) fant sted i 1699, da Jockum Jansen Coldevin i Larvik var blitt eier av halve gården. Han fikk skjøte av Kristens enke og barn 1/6 1699. Br.nr. 1. Skyld 1886: 5.04 skm. Utgjorde halvdelen av matrikkelgården ved delingen omkr. 1700. Gunder Evensen, br. ca. 1702- ca. 1715 overtok denne halvdelen av gården, men hadde allerede i 1690 en part i hustruarv. Lagrettemann. G.m. enken Barbro Kristensdtr. herfra. Gunder Jensen, d. ca. 1746, 69 år, antas av Lorens Berg å være fra Auen, og var g.m. Karen Kristensdtr. herfra, d. 1742. Gunder var br. ca. 1715-46. I hans tid overtok greven som eier her. En Sønn, Jacob, var soldat, og tok seg selv av dage i 1729. Den som nå overtok bygselen var Hans Svensen, d. ca. 1758. Lagrettemann. Han kan være sønn av Sven Kristensen Farmen-eiet, mener Lorens Berg, og således brorsønn av nevnte Karen Kristensdtr. Hans var gift tre ganger. G.1.m. Åse Andersdtr., d. ca. 1747. G.2.m. Maren Kristensdtr.., d. 1756, 44år. G. 3. 1757 m. Berte Sørensdtr, d. 1759. Barn 1. ekt.: 1. Mette, f. ca. 1727. 2. Anne, f. ca. 1731. 3. Gunhild, f. ca. 1734. 4. Anders, f. ca. 1736. Barn 2. ekt.: 5. Sven, f. ca. 1748. Barn 3. ekt.: Åse, f. ca. 1757. 3
Boets netto efter Åse Andersdtr. viste 10 rdl. Dyr: En gammel rød hest- 3 rdl., 2 kuer á 3 rdl., 1 kvige - 1 rdl., 1 kalv, 2 voksne sauer - 1 rdl., 1 svin - rdl. Besetningen var omtrent den samme da boet ble oppgjort efter Maren Kristensdtr., men noen netto gav boet ikke. Da så Hans Svensen døde var det underskudd i boet. En jernkakkelovn - 9 rdl. var det eneste av noen verdi i huset. For den gjenlevende enken Berte var det ren armod. Auksjonen efter henne gav 40 rdl., men gjelden var 74 rdl. Alle barn efter Hans flyttet vekk. Den nye bruker var Ellef Olsen, d. 65 år i 1792, og antas å være fra Farmen, br.nr. I1. Han bygslet her 1758-92. G.1. 1752 m. Maren Halvorsdtr. fra Nordkvelde Mell., d. 1773,46 år. G.2. 1773 m. Barbro Henriksdtr. fra Fosserød. Barn I. ekt.: 1. Ole, f. 1752, ble husmann i Rønningen u/vestby. 2. Helvig, f.ca. 1758.3. Erik, f. 1761 (nedenf.). 4. Sibille, f. 1766. Barn 2. ekt.: 5. Mikkel, f. 1774.6. Helene, f. 1777.7. Maren, f. 1779. 8. Mikkel, f. 1782. 9. Helene Maria, f. 1784. Boet efter Maren Halvorsdtr. viste 62 rdl. i netto. Dyr: 1 hest- 20 rdl., 4 kuer, 1 kvige, 1 kalv, 1 gris, 8 sauer. Kakkelovn - 10 rdl., ½ part av vannkvern - vel 4 rdl., 4 tn. havre -6 rdl. Erik Ellefsen, f. 1761 d. 1801, br. 1792-1801, sønn her og g.m. Kari Jensdtr. fra Ødegården (nedenf.). Barn: 1. Maren, f. ca. 1792, g.m. Per Andersen. 2. Marte, f. ca. 1794, g.m. Søren Olsen fra Kjose. 3. Else, f. 1797, g.m. Bernt Ambrosen, som ble br. her. Boet efter Erik viste 65 rdl. i overskudd. Dyr: En 10-års hest - 18 rdl., 1 ku - 10 rdl., 1 kvige, 1 I purke, 3 sauer, 2 lam. Løsøre: ½ av vannkvern - 5 rdl., jernbeslått kjerre -2½ rdl., plog m/tilbehør -2 rdl., dobbelt harv -2 rdl., gevær m/tilbehør 2 ½ rdl., stueur 2 ½ rdl., en kullmile. Enken Kari Jensdtr. giftet seg igjen to ganger. Henrik Nilsen, br. 1802-16, g. 1801 m. enken Kari Jensdtr. (nedenf.). Henrik d. 1816 bare 42 år. Barn: 1. Edel, f. 1802, g.m. Kristen Gundersen, Nordkvelde Mell., bodde i Fælla u/kvelde. 2. Anne, d.ung i 1824. Henriks dødsbo viste 5l rdl. i netto. Av dyr var det: 1 hingst - 15 spd., 3 kuer, 3 sauer. Kakkelovn - l2 spd. Paul Larsen, stesønn av Paul Andersen, Farmen, br.nr. 5, d. 1837,59 år ble enken Kari Jensdtr s tredje mann i 1817 br. 1817-34. Hun døde 1847,82 år. De hadde ikke barn og tok opphold i 1834, da Kari Jensdtrs. datter i første ekteskap og svigersønnen fikk bygselen her av grevskapseierne. Boet efter Paul Larsen gav ingen netto. Bernt Ambrosen fra Svartangen, f. 1800 d. 1878, br. 1834- ca. 1865. Betalte 4 spd. 9 skill. og 10 lester kull til eierne i avgift. G. 1831 m. Else Eriksdtr. herfra, f. 1797 d. 1861. Barn: 1. Anne Kirstine, f. 1834, (nedenf.). 2. Edel Andrea, f. 1836. Iver Torgersen fra Farmen, br.nr. 11, f. 1825. Fl. til Gjerstad S. i Tjølling, br. ca. 1866-80. G.l. 1853 m. Anne Kirstine Berntsdtr. herfra, f. 1834 d. 1863, g.2. 1866 m. Edel Karine Kristoffersdtr. Rimstad br.nr. 4, f. 1832 d. 1915. (Hun var g.l.m. Vetle Olsen, Svartangen). Barn 1. ekt.: 1. Torger, f. 1854.2. Else Marie, f. 1856, g.m. Mathias Børresen, Bonnegolt br.nr. 2, bodde på Øksenholt. 3. Berte Olea, f. 1860, g.m. Johan Nilsen, Larvik. 4. Andrine Karoline, f. 1867, g.m. Anders A. Bjønnes, Skreppestad, Tjølling. Barn 2. ekt.: 5. Vidia Lovise, f. 1868, g.m. Andreas Christensen, Gjerstad S., Tjølling. 6. Johan Edvard, f. 1873, bodde i Larvik, kjøpmann og skomaker, g.m. Maren Lovise Sørensen, Klever, Brunlanes. 7. Oluf, f. 1881, fl. til Amerika. Anders Eliassen fra Hvarnes Ø. br.nr. 4, f. 1824 d. 1882, kjøpte bruket av Treschow sammen med br.nr. 4 på Nordkvelde Mell. for 7.600 kr. og ble selveier ved skjøte 24/4 1880. Anders Eliassen solgte fra noen parseller og tok opphold og overlot resten av br.nr.1 her og parten i Nordkvelde Mell. ved skjøte 1881 for 6.400 kr. til Johan Jensen fra Farmen, br.nr. 1. Han hadde d.e. bare noen år og dro til USA. Skjøtet 1883 begge brukene for 6.150 kr. til 4
Nils Pedersen, f. i Eidanger 1848, eier og br. 1883-1915. Nils bodde først på Nordkvelde Mell., men fl. i 1890-årene hit. Han hadde også en part av Nordkvelde Søndre. G. 1875 m. Maren Sibille Larsdtr. fra Bjønnes, f. 1849. Barn: 1. Peter Edvard, f. 1876, kom til Lauve br.nr. 12.2. Anna Mathilde, f. 1882. 3. Lars Martin, f. 1888, drevgården i mange år før farens død. G.m. Pauline Berntsen fra Nanset, f. 1887. 4. Nora Marie, f. 1894, g.m. Ole Martin Olsen, Ringdal V. br.nr. 8. Mathias Olsen Bergene fra Bergan Øvre br.nr. 10, f. 1863. Kom hit fra Grøtterød i Brunlanes. Overtok eiendommene av Nils Pedersen for 20.000 kr., eier og br. 1915-21. Han hadde også eiendom på Nordkvelde Mell. og Søndre. Flyttet til Lystad i Sandar. Sølver Tanum fra Lardal, f. 1884 overtok Mathias Bergenes eiendommer i Nordkveldegårdene for 46.500 kr. i 1921, og måtte forplikte seg til å bo her på nordre gård. G. 1910 m. Alvilde Naug fra Lardal, f. 1890. Barn: 1. Hans Christian (nedenf.). 2. Sigrid, f. 1912, g.m. Reidar Øvrum, Sandefjord. 3. Nils, f. 1913, g.m. Erna Robertson, Oslo. 4. Ingrid, f. 1917, g.m. Paul Næss Holm, Holm br.nr.1. 5. Arne, f. 1929, bor her, ugift. Hans Christian Tanum, sønn av foreg., f. 1910. Ug. Eier og br. fra 1950. Våningshus gammelt, restaurert 1942. Uthus fra ca. 1880, bryggerhus 1933. Innmark: 100 da. sand- og leirejord. Skog: 250 da. Seteren lå vest av Store Surtevann, men driften opphørte omkr. 1930. Husene revet og seterretten innløst av Treschowefter 1938. Besetning 1977 var 1 hest, og dyrket 20 da. hvete, 30 da. havre, 20 da. bygg, 20 da. poteter og 10 da. eng. Br.nr. 2 og 3. «Langrønningen».Samlet skyld 1886: 0.59 skm. Kalles også «Strand». Omkring 1800 plass under Nordkvelde Nordre. Bror av Nils Reiersen på br.nr. 6, Mathis Reiersen fra Mangelrød festet den da av grevskapet, og reiste hus her. G. 1800 m. Anne Nilsdtr. Nordkvelde S. br.nr. 4, f. 1770 d. 1819. G.2. 1822 m. Lene Tollefsdtr. fra Vestby br.nr. 3, f. 1783. Barn 1. ekt.: 1. Johanne, f. 1807. 2. Erik (nedenf.). 3. Nils, f. 1813, bodde på Fjære br.nr. 25. Sønnen Erik Mathisen, f. 1810 d. 1846, fikk feste 1844 og betalte 3 spd. årlig i plassavgift samt opphold til faren. Men Erik døde brått. G. 1844 m. Sibille Jonsdtr. fra Løvviken u/bonnegolt, f. 1809 d. 1877. Ingen barn. Plassen ble delt i 1847. Enken giftet seg igjen 1847 med Henrik Kristensen fra Rimstadrønningen, f. 1822 d. 1907, som festet den ene delen og bodde her 1847- ca. 1879. En pleiedtr. Maren Petrea Gundersdtr. På den andre delen hadde Peder Andersen, d. 1837, 45 år, vært husmann, g.m. Mari Eriksdtr., d. 1869, 77 år. Barn: 1. Erik (nedenf.). 2. Anders, f. 1829 d. 1886, g.m. Anne Kristine Andersdtr. Rimstad br.nr. 1, f. 1833 d. 1908. 3. Gunhild Andrea, f. 1835. Enken bodde her og overdro i 1845 festet til sønnen Erik Pedersen, f. ca. 1821 d. 1893, eier og br. 1879-96. Han hadde et par år hatt feste her tidligere, og fikk i 1879 skjøte av Treschow på begge plassene og dessuten enda en part av Nordkvelde Nordre. Kjøpesummen var ialt 1.600 kr. Eide også en part på Nordkvelde Søndre. G.m. Johanne Henriksdtr. fra Rimstadmoen, f. 1821 d. 1906. Barn: 1. Petrea, f. 1847. 2. Maren Kirstine (nedenf.). 3. Hans Mathias, f. 1858 d. 1880, ugift. Arvingene efter Erik Pedersen skjøtet 1897 hans eiendommer for 2.600 kr. og opphold til enken Johanne til Jacob Gulliksen fra Omsland i Kjose, f. 1850 d. 1918, eier og br. 1897-1920. G.l.m. Karen Andrea Larsdtr. fra Skinmo, f. 1843 d. 1886. G.2. 1888 m. Maren Kirstine Eriksdtr. herfra, f. 1856 d. 1930. Barn 1. ekt.: 1. Lars, g.m. Maren Andrea Anundsen, Farmen br.nr. 20. 2. Anna, dro til USA. 3. Maren Sofie, f. 1878 d. 1895, ugift. Barn 2. ekt.: 4. Iverine Marie, f. 1889 d. 1919, ug. 5. Karen Johanne, f. 1891 g.m. Harald Torgersen, Eskedal. Enken skjøtet d.e. 1920 for 11.500 kr. og opphold til Peder Anton Tidemandsen fra Siljan, sønn av møller Tidemand Amundsen i Siljan, f. 1877 d. 1956. Møller på Bjarne Larsens mølle i Kvelde, og hadde tidligere bl.a. vært møller i Dalen i Styrvoll. Eier 1920-32. G.l.m. Magna Kristiansen fra Styrvoll, f. 1876 d. 1902. G.2.m. Helga Amalie Syversen fra Siljan, f. 1878 d. 1913. G.3.m. Hella Andrea Jacobsdtr., f. 1872 d. 1954, fra Nordkvelde Mell., br.nr. 6, og før g.m. Anders 5
Martin Thorsen, Furulund br.nr. 2 (se der). Barn 1. ekt.: 1. Tora, f. 1897, g.m. murer Arent Sletholt, Nevlunghavn, d. 1966, 2. Bernhard, f. 1899, bor på Nes, hvalfanger og skogsarb. G.m. Elisabeth Kathrine Thorsen, Furulund br.nr.2. 3. Agnes, f. 1902, g.m. Harry Kristiansen, Lardal. Barn 2. ekt.: 4. Maren, f. 1904, utvandret til USA. 5. Lovise, f. 1906, g.m. Rolf Fesche, Sandvika, senere lensmann i Bærum. 6. Harald, f. 1908, skogsarbeider, g.m. Marie Røsholt, f. 1919 i Lardal. 7. Dagny, f. 1911, g.m. snekker Trygve Henriksen, Veberg, f. 1906, bor i Sande. Barn 3. ekt.: 8. Trygve, f. 1914, g.m. Lilly Nalum, f. 1916 på Ø. Halsen, Tjølling. Bor i Porsgrunn. Anders Martin Furulund fra Furulund br.nr. 2, f. 1905 fikk skjøte 1932 av Peder Anton Tidemandsen på d.e. for 10.500 kr. og føderåd. G. 1940 m. Ester Mathisen Gurholt fra Siljan, f. 1909 d. 1973. Barn: 1. Thore, f. 1943, g.m. Inger Døvle, Nanset, bor i Kvelde. 2. Knut Martin, (nedenf.). Knut Martin Furulund, sønn her, f. 1951, eier og br.fra 1971. G. 1975 m. Gunn Tove Grønnerød fra Seierstad (se Hedrum prestegård), f. 1955. Barn: Jørn Håvard, f. 1977. Våningshus reist 1925, uthus 1932, grisehus 1932. Innmark: 92 da. sandfjord. Skog: 20 da. Annen utmark: 50 da. Laksefiske i Lågen. 1977 dyrkes korn og poteter. Br.nr. 5. Skyld 1886: 0.05 skm. Utskilt fra br.nr. 1 1884, og solgt 1887 av Johan Jensen Farmen for 900 kr. til Berthe Helene Kristoffersdtr. fra Roppestadrønningen, f. 1857. Hun var enke efter Oluf Gundersen fra Nordkvelde S. br.nr. 6, og ble g.2.m. Halvor Løberg og reiste til USA. Eide d.e. til 1891, da hun skjøtet for 1.300 kr. til Andreas Amundsen Hagen fra Ringsaker, f. 1854 d. 1942. Kjøpte til en annen part (br.nr. 13) her. G. 1880 m. Inger Nilia Larsdtr. fra Bjønnes, f. 1861 d. 1950. Barn: 1. Anton Leonard,f.1880, bodde på Svenerød br.nr.1. 2. Elise Marie, f.1883 d. 1929. Dro 1919 til Amerika, d. der og g.m. Laurits Kjønnerød, Ringdal Ø. br.nr. 10. 3. Laura Mathilde, f. 1885 d. 1914 i Spokane, USA, g.m. Harry Keel fra Trondheim. 4. Klara Alvilde, f. 1888 d. 1926, g. 1913 m. Johan Fjeldheim, se Nordkvelde S. br.nr. 6. 5. Aksel, f. 1892, dro til Amerika 1907, ugift, d. i Spokane 1918. 6. Anna, f. 1894, bosatt i Kvelde, ugift. 7. Signe, f. 1896 d. 1912.8. Thorvald, f. 1899. 9. Andreas (nedenf.). 10. Martha, f. 1902 d. 1976. Andreas Hagen, sønn her, f. 1901 d. 1949. Kjøpte farens to bruk for 10.000 kr. og føderåd i 1921. Fl. til Stokke. G. 1920 m. Petrea Kristiansen fra Rødbøl br.nr. 7, f. 1901. Barn: 1. Aksel, f. 1921, g.m. Hanna Ludvigsen, Siljan, bosatt i Stokke. 2. Leif, f. 1923, g.m. Nelly Granerud fra Stokke, bor der. 3. Ruth, f. 1926, g.m. Hans Bakkestuen, bosatt på Geithus. 4. Ivar, f. 1932, g.m. Gerd Nakkerud fra Modum, bosatt i Stokke. Ivar Berg fra Nordkvelde S., br.nr. 6, f. 1906 d. 1972, overtok de to brukene her. Eier og br.1931-1972. G. 1929 m. Sigrid Pedersen fra Sandar, f.1902.barn: 1. Arne, f. 1930, g.m. Asta Zimmermann, Gjone N. br.nr. 1. 2. Øyvind, f. 1933, g.m. Berit Jensen, bor i Larvik. 3. Johan, f. 1938, g.m. Greta Hogstvedt, bori Svarstad. Arne Berg, sønn av foreg., f. 1930 overtok d.e. og br.nr. 13. Bosatt på Gjone N. br.nr. 1 (pers. der.) Våningshus gammelt, restaurert. Uthus 1916, ombygget 1973. Innmark: 60 da. sand- og leiljord efter utskiftning 1976. Br.nr. 6. Skyld 1886: 4.85 skm. Utgjorde halve Nordkvelde Nordre da gården ble delt omkr. 1700. Søren Helgesen, f. ca. 1661, sønn av Helge Hågensen, på Furulund, var bruker på denne halvdelen ca. 1702-20. Ole Sørensen, antagelig sønn av Søren, var br. ca. 1720-25. Ole Olsen, d. 1752, 65 år. Lagrettemann. Br. 1729-52. Kom visst utenfra. Da han trådte til, var greven blitt eier av gården. Ole betalte 5 rdl. i førstebygsel til grevens forvalter. G.l.m. Anne Sørensdtr. 6
G.2.m. Mette Nilsdtr., d. 1773,71 år. Barn 1. ekt.: 1. Ole, f. ca. 1729. 2. Anne, g.m. Søren Nilsen, Gjone Søndre. 3. Karen, g.m. Søren Andersen, Holm, br.nr. 9. Barn 2. ekt.: 4. Anne, g.m. Hans Helgesen (nedenf.). Boet efter Ole viste 28 rdl. i netto. Dyr: l brun hest -16 rdl. lort, 5 kuer, 1 stut, 1 kvige, 3 sauer, 3 griser. Av løsøre: 15 lester kull à 3 ort, 6 lester kull à 2 ort. Hans Helgesen fra Nes br.nr. 6 d. 1764, 45 år, svigersønn her, br. 1756-63. G.m. Anne Olsdtr. herfra (nedenf.) Barn: 1. Maren, d. 1773, 12 år. 2. Elisabet, f. 1763. Skiftet efter Hans viste 40 rdl., i netto. Besetning omtrent som ovenfor. Av løsøre: Kakkelovn -11 rdl., ½ av kvern - 6 rdl., vev- 1 rdl. Henrik Andersen fra Odberg N. br.nr.1 d. 1806, 79 år, br. 1764-82. G.l. 1764 m. enken her Anne Olsdtr., 1767, 31 år. G.2. 1768 m. Gunhild Olsdtr. fra Lysnes, d. 1771, 34år. G.3. 1772 m Anne Torgersdtr. d. 1807, 64år. Barn 1. ekt.: 1. Anders ble br. på Mangelrød, br.nr. 1. Barn 2. ekt.: 2. Arne, f. 1771, g.m. Anne Jacobsdtr., Sundby Ø. br.nr.1. Bodde på Malerød, Brunlanes. Barn 3. ekt.: 3. Maren, f. 1772. 4. Torger, f. 1778. Boet efter Anne Olsdtr. viste 22 rdl. i netto, efter Gunhild var det såvidt balanse. Henrik Andersen fl. til Mangelrød og døde der. Byttet bygsel med Jacob Hansen d. 1789,36 år, som da hadde hatt Mangelrød en tid. Han var fra Hellenes Søndre. Br. her 1782-89, og g.m. Elin Eliasdtr. fra Heum, d. 1810, 67 år, enke efter Reier Nilsen Mangelrød. En sønn Elias, f. 1781 d. 1808 v/drukning. Nils Reiersen fra Mangelrød f. 1768 d. 1853, var stesønn av foreg. br. 1793-1838. G. 1799 m. Inger Olsdtr. fra Hustuft, d. 1843,74 år. Barn: 1. Ole (nedenf.). 2. Reier, f. 1803, tjente hos broren, d. 1872.3. Jacob, (nedenf.). Jacob Nilsen, sønn her, f. 1811. Br. 1838- ca. 1850. Senere husmann og kullkjører på Undersbo. Bodde også på Faret u/hovland. G. 1833 m. Sibille Jacobsdtr. fra Bakke br.nr. 1, f. 1813. Barn: 1. Ole, f. 1834. 2. Nils, f. 1835. 3. Inger Johanne, f. 1837, g.m. Anders Kristian Larsen, Rolighets-Ødegården. 4. Johan, f. 1839, fl. Til Eidanger. 5. Edel Andrea, f. 1842. 6. Olea, f. 1845, g.m. Edvard Hansen, Bakke i Kvelde br.nr. 3. 7. Hans Jacob, f. 1850. Ole Nilsen, f. 1801 d. 1884 bror av foreg. br. ca. 1850-74. G. 1866 m. Marie Pernille Larsdtr. fra Andebu, f. 1812. Kristian Olsen, br. 1874-80. Fl. til Haugen i Hedrum br.nr. 3. (pers. der). Jens Olsen Bjerke (pers. Bjørke N. br.nr. 1). Kjøpte d.e. og br.nr.3 på Nordkvelde Mell. av Treschow for 7.200 kr. (skjøte 4/9 1882). Eier og br. til 1895, da han solgte videre til Ole Olsen, Rambo. Ole Olsen fra Rambo i Hvarnes, f. 1833 d. 1912. Overtok d.e. og parten på Nordkvelde Mell. vedskjøte 1895 for 6.700 kr. Han hadde vært br. Her fra 1880-årene under Jens Olsen Bjerke. Fl. til Nanset. G.m. Oline Mathisdtr. fra Lardal, f. 1834 d. 1923. Barn: Andrine Gunnelia, f. 1864, bodde her efter at hennes mann, Lars Anton Nilsen utvandret. Et par år, 1911-13, drev Peder Anton Tidemandsen (br.nr. 2) gården her. Enken Oline skjøtet d.e. i 1917 for 11.000 kr. til Even Bernhard Johansen fra Bekken u/skoklemoen, f. 1887 d. 1945. Eier og br. 1917-45. G.m Anne Helene Jensen fra Hellenes N. br.nr.10, f. 1888 d. 1974. Barn: 1. Ragnhild, f. 1911, g.m. Håkon Johansen, Skoklemoen. 2. Kristian, (nedenf.). 3. Petra, f. 1915, g.l.m. Karl Johan Hobæk, Brunlanes, g.2.m. Peder Bergene. 4. Jenny, f. 1917, g.m. Harry Hagen, Oslo, bor i Larvik. 5. Alfhild, f. 1919, g.m. Lars Øxseth, Løiten, Hedmark. 6. Johan, f. 1921 d. 1945, ugift. 7. Gunvor, f. 1923, g.m. Johan Svartangen, Ramsdal u/bonnegolt, bosatt på Sletsjø u/kvelde. 8. Margit, f. 1925, g.l.m. Torstein Steinsholt, g.2.m. Jørgen Slettestrand, Svarstad. 9. Jens, f. 1927, g.m. Ellen Sørensen, Siljan, bosatt på Nordkvelde. 7
Kristian Evensen, f. 1913 d. 1976, fikk tilskjøtet d.e. og parten på Nordkvelde Mell. i 1947 av moren. Eier og br. 1947-73. G. 1940 m. Aslaug Hovde, Andebu, f. 1919. Barn: 1. Torgeir Ernst (nedenf.). 2. Edgar, f. 1941, g.m. Anny Haugerød, Andebu, bosatt der. 3. Kristin, f. 1943, g.m. Kolfinn Løver, Svarstad, 4. Vigdis, f. 1955. Torgeir Ernst Evensen, f. 1940. Eier og br. fra 1973. G.m. Grete Camilla Hebæk, Oslo, f. 1942. Barn: 1. Lillian, f. 1964. 2. Even, f. 1965.3. Nina, f. 1966. 4. Tor Kristian, f. 1972. Våningshus bygget i 1922, påbygget og restaurert i 1970. Det gamle uthuset, bygget i 1898 er revet og nytt bygget 1973/74. Innmarken er på 137 da. sandjord. Skog 125 da., annen utmark 142 da. Seter lå syd for Sjølsholttjern og ble brukt sammen med Langrønningen (br.nr. 2 og 9). Driften opphørte 1943 da seter- og havneretten ble innløst av Treschow mot annen eiendom, og seterhusene revet. Lakserett i Lågen. Flåtefiske ble drevet til for noen år siden. Br.nr. 9 (og 11). «Langrønningen». Samlet skyld 1886: 0.65 skm. Utskilt fra br.nr. 6 og solgt av Treschow ved skjøte 1879 for 1.400 kr. til :; Tron Olsen fra Farmen-eiet, f. 1851 d. 1907. Eier og br. 1879-1907. G. 1874 m. Anne Kirstine Kristoffersdtr. fra Roppestad, f. 1853 d. 1935. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1875, bodde på Farmen, br.nr. 5.2. Karoline, f. 1880, g.m. Thorvald Toresen Heum, Heum br.nr. 11. 3. Henrik, f. 1887, bodde i Kvinesdal, Agder. 4. Anna Teoline, f. 1890, d. ugift 1949. Enken Anne Kirstine skjøtet i 1911 d.e. for 4.000 kr. til Borger Henriksen fra Larvik, f. 1884 d. 1959. Eier og br. 1911-49. G. 1913 m. Dagmar Jørgensen fra Andebu, f. 1892 i Oslo. De tok opphold hos sønnen Henrik. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g.m. Olaf Svendsrud, bor på Vestfossen. 2. Henrik (nedenf.). 3. Lars-Jørgen, f. 1917, bor i Sandefjord. 4. Elise, f. 1919, g.m. Jørgen Moen fra Hvarnes. 5. Ida, f. 1922, g.m. Asmund Henden, Bakke i Hedrum. 6. Didrik, f. 1924, g.m. Liv Appelman, bor i Sandar. 7. Randi, f. 1927, bor i Amerika. G.m. Anker Holtfra Holt i Hvarnes. Skilt. 8. Arne, f. 1929, d. i Amerika, g.m. Turid Karlsen, Sandefjord. 9. Ole Jan, f. 1932, g.m. Synnøve Melby, Sandefjord, bosatt i Amerika. 10. Birger, f. 1935, g.m. Jorun Kristiansen, bosatt i Sandefjord. Henrik Henriksen, f. 1915. Overtok her ved skjøte 1947. G.l. 1938 m. Magnhild Evensen, fra Styrvoll, f. 1914, d. 1961. G.2.m. Åse Olsen fra Larvik, f. 1919. Barn i l. ekt.: 1. Bjørn Anton, f. 1939, g.m. Anne Marie Hellenes fra Ommundrød, f. 1943, bosatt i Asker. 2. Helge Magnor, f. 1946, g.m. Britt Mona Andresen, Oslo, bosatt i Bærum. 3. Arild Steinsholt, f. 1949, g.m. Gro Ebersten fra Skien, f. 1952, bor i Sande. 4. Ina Marianne, f. 1951, g.m. Bertram Edgehill fra Jamaica, bosatt i Bærum. Hovedbygningen bygget ca. 1780, påbygget 1900 og 1956. Uthus bygget 1933, bryggerhus. Innmark ca. 80 da. sand, skog ca. 50 da. Seter sammen med br.nr. 6. Lakserett i Lågen. Br.nr. 12. «Nordkveldemoen». Skyld 1904: 0.04 skm. På Nordkveldemoen var Ole Mathiasen fra Steinsholt i Lardal husmann i 1830-årene, f. 1805 d. 1885. G. 1828 m. Kristine Gundersdtr. fra Gjone S., f. 1808 d. 1881. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1830, g.m. Karl Eleason, Dalstad, Sverige. 2. Berte Sofie, f. 1832, g.m. Hans Kristian Pedersen, Faret u/hovland. 3. Mathias (nedenf.). 4. Maren Helene, f. 1839.5. Ole Kristian, f. 1841. 6. Gunder, f. 1843. 7. Helle Andrea, f. 1850. Mathias Olsen, sønn av foreg., f. 1835 d. 1900. Hjulmaker og selveier 1891. G. 1860 m. Maren Olea Larsdtr. fra Åsildrød S. br.nr. 4, f. 1836 d. 1916. Barn: 1. Maren Kristine, f. 1861, d. 1883, ugift. 2. Hanna Lovise, f. 1866, dro til USA, g.m. Peder Northup, New York. 3. Anders Kristian, f. 1870, fl. til Oslo. 4. Hans Oluf, f. 1870 (tvill.) fl. til USA. Pastor. 5. Henrik Bernhard, f. 1873 d. 1889, ug. 6. Martin Olai, f. 1876 d. 1943. Bygdedikter og fotograf. Ugift. Bodde på Nordkveldemoen som han hadde skjøte på. 7. Hilda Amalie, f. 1880, fl. til USA. Plasser og husmenn 8
Langrønningen -se br.nr. 2 og 3, og 9 og 11. Nordkveldemoen -se br.nr. 12. NORDKVELDE MELLEM, G.NR. 87 Hovedbølet lå trolig fra gammelt av mellom nordre og søndre gård, derav betegnelsen. Når den ble egen gård vet vi ikke, mest sannsynlig i siste halvdel av 1500-årene. Jordsmonnet mest sand og noe myr- og leitjord. Jordveien ligger spredt i teiger på neset her og opp mot Langrønningen lenger nord. Skog fra gammelt av i sameie med de andre Nordkveldegårdene vest i åsene. Dyr, utsæd, skog m.v. I 1657 var det på gården 1 hest, 6 kuer, 1 ungdyr og 10 sauer. To hester fra 1667, ellers omtrent samme besetning. Det ble høstet 29 høylass og sådd 9 tn. åker mens 4 tønnesådd åker lå brakk. I 1723 var høyavlingen bare 12 lass og 25 år senere bare 10 lass. Besetningen var noe mindre også. Særlig saueholdet varierte. Utsæden av korn lå på 6-8 tn. havre årlig og litt bygg og hvete frem til ca. 1800. Da var den bare 6 tn. havre. 1835 hadde brukerne på matrikkelgården 2 hester, 8 kuer, l0 sauer, og det ble sådd 6 tn. havre, ½ tn. bygg og 8 tn. poteter. 11865 var besetningen 5 hester, 16 kuer og 16 sauer, og utsæden 18 tn. havre, 1½ tn. bygg, 1 tn. rug, 1 tn. hvete og 19 tn. poteter. Ellers om gården heter det i 1661 at her er skog til noe sagtømmer og til litt huggen last. 1667. Det er rydningsmuligheter for england. Gran- og furuskog til sagtømmer og huggen last. Ingen humlehage. 1748 pekes påny på mulighetene for nybrott. Det er knapt med vinterfor for dyrene, hestene må til dels fores med halm. 1802. Skikkelig havnegang, og skog til gårdens behov. 1853 erklærte oppsitterne på Nordkvelde Mell. og Furulund seg villige til å vedlikeholde «en fra gammel tid anlagt fegate i 1500 alens lengde mellom gårdene.» Kvern nevnes i skifter her i 1740-årene og senere. Seter nord for nordenden av Musevann og i Furulundskogen lengre syd. Skylden. Nordkvelde Mell. skattet som halvgård iallfall fra 1620-årene, og hadde 3 bpd. smør i skyld fra 1620-årene og ti1 1838, da den fikk 6 daler 4 ort i skyld. 1886: 13.17 skm. Eierforhold Nordkvelde Mell. lå midt i 1600-årene til Langene på Fritsøe. Den nevnes ikke blant de gårder som Gunder Lange overtok fra Jernskjeggene i 1623, men kan være tilkjøpt senere fra dem. Muligens lå den tidligere under Melau. Iallfall regnes den under Melau i 1661, og Langene eier den. Ved oppgjøret efter Langene kom gården 1667 i lagmann Nils Tollers eie som oppgjør forpantekrav, senere er hans enke eier. Grev Gyldenløve nyttet sin rett til å innløse pantegods efter Langene, og fra 1692 var Nordkvelde Mell. grevegods. Fulgte med i overdragelsen av grevskapsgodset til etatsråd Treschow i 1835. Gårdens jordvei ble ved skjøter i årene 1879-84 solgt til bønder. Ved salgene forbeholdt Treschow seg diverse rettigheter, først og fremst det meste av skogen, demnings- og fløtningsretten, jakt m.v. Kjøperne fikk seter- og havnerett samt fiskerett i Lågen. Brukere Den første bruker vi hører om er Tor (Thuor) i 1593 og 1604. I 1618 er Morten visstnok bruker her, og nevnes også 1621. Hans barn arvet en part på 3 skinn skyld- verdi i Bjørke S., og hans enke var i 1626 g.m. den neste brukeren her. Borger Nordkvelde, br. ca. 1624-43. Han hadde 3 skinn i Bjørke S. på vegne av sine stebarn. Peder Sørensen br. fra 1644, satt på gården iallfall til 1691, da han er tiltalt for ulovlig hugst. Lagrettemann. Hustruen er ukjent, men nevnes som bruker sammen med sønnen i 1702. Barn: 1. Arne, br. på Nordkvelde S. 2. Brynnil, (nedenf.). 3. Ambjørn, d. ung. 4. Nils. 5. Kari, g.m. Torger Rasmussen, Nes. Brynnil Pedersen, d. 1718, 68 år. Overtok efter faren trolig i 1680-årene, og fra 1704 hadde han sønnen som medbruker på halve gården en tid. Lagrettemann. Hans kone er ukjent, men vi kjenner to barn: 1. Gudbrand (nedenf.). 2. Maren, g.m. Ole Sørensen på Lysnes. 9
Gudbrand Brynnilsen, f. ca. 1688, br. 1704-24. Betalte 5 rdl. i førstebygsel. Var dragon i krigen mot Sverige og gården ble da drevet av faren. Gudbrand tok ved igjen 1720 mot å betale ny førstebygsel for halve gården. Svogeren Ole Lysnes fikk 1721 bygselbrev på en halvpart, men flyttet ikke hit. G.m. Anne Henriksdtr., søster av Jacob Henriksen på Odberg N. En dtr., Rønnaug, f. ca. 1718 g.m. Anders Hansen, Bjørke S. Boet efter Gudbrand gav 26 rdl. i netto. Enken Anne ble g.2.m. Søren Anundsen på Bjerke S. Halvor Svensen, d. 1743. Lagrettemann. Br. 1727-43, visst på hele Nordkvelde Mell. L. Berg antar han var sønn av Sven Taraldsen på Hvarnes Østre br.nr. 6. G.m. Anne Andersdtr. d. 1769, 86 år. Barn: 1. Maren, f. ca. 1727, g.m. Ellef Olsen, Nordkvelde N. 2. Sven (nedenf.). 3. Karen, f. ca. 1731, g.m. Frans Olsen. Boet efter Halvor gav 27 rdl. til deling. Han skyldte bl.a.. en tjenestegutt 15 rdl. i lønn for 13 år og en annen dreng 18 rdl. for 18 år tjeneste. Dyr: I hest- 9 rdl., 6 kuer, I kvige, I kalv, 9 sauer. Løsøre: Stor gryte -5 rdl., 1 vannkvern, 2 rdl. lort, 1 børse - 3 ort, 34 lester kull i Dæhlen -17 rdl., 20 lester kull hjemme - l0 rdl. I 1746 ble gården delt i to bygselparter. Efter Halvors død satt enken Anne med bygsel på halve gården til 1760 (se videre br.nr. 1). En påtenkt svigersønn bygslet den andre halvparten (se videre br.nr. 6). Br.nr. 1. Skyld 1886: 5.71 skm. Sven Halvorsen, d. 1764, 31 år. Overtok halve gården efter moren, men døde bare fire år senere. G. 1760 m. Maren Olsdtr. (nedenf.) og efterlot en dtr. Anne, f. 1762, som ble g.m. Engebret Justsen senere br. her. Boet efter Sven viste vel 81 rdl. i overskudd. I skiftet nevnes av dyr: 16 års gul hest 16 rdl., 4 kuer, 1 kvige, 1 gris, 4 sauer. Løsøre: Kakkelovn - l0 rdl., halvdelen av vannkvern -3 rdl., en hus- og reisebibel -2 ort 12 skill. Lars Jacobsen fra Kveldsvik u/vestby, d. 1784, 54 år, br. 1764-84. G. 1765 m. enken her, Maren Olsdtr. d. 1807, 80 år, og hadde disse barn: 1. Sibille, f. 1766 d. 1789. 2. Sven, f. 1767, fl. til Vestby br.nr. 3. 3. Else, f. 1769, g.m. Ole Evensen, Vestby. 4. Jacob, f. 1772, ble husmann på Moen u/rimstad. Boet efter Lars gav vel 28 rdl. til deling. Det nevnes av dyr: En 14 års hest - 14 rdl., 2 kuer, 1 kalv, 6 sauer, 1 bukk. Løsøre: 50 lester kull - 35 rdl., vannkvern -5 rdl., kakkelovn 7 rdl., jernbeslått kjerre - 2 rdl., et brunmalt skap m/lås - 1 rdl., en grindsag l ort, et brunt skrin m/lås - 3 ort, brunmalt bord i stuen l ort, hjørneskap m/lås l ort 18 skill., 1 ditto m/2 dører, brunmalt uten beslag - 3 ort, en skammel - 2 skill., brunmalt kiste m/lås - l rdl. Bøker: «Den bibelske kjerne» - 12 skill. «Christendommens Kjerne» - 8 skill. en hus- og reisebibel - 2 ort. Maren Olsdtr. som var enke for annen gang, hadde bruket noen år alene, men så overtok svigersønnen Engebret Justsen fra Rød, f. 1762 d. 1794, br. her 1788-94. G. 1788 m. Anne Svensdtr. herfra (nedenf.). Barn: 1. Karen, f. 1789 g.m. Henrik Iversen, Månejordet br.nr. 17. 2. Sibille, f. 1791, d. 1824. Boet efter Engebret gav 77 rdl. i netto. Skiftet viser av dyr: 1 hingst -12 rdl., 5 kuer- 30 rdl., 1 kvige, 1 gris -2 rdl., 8 sauer- 6 rdl. Løsøre: Plog m/tilbehør -2 rdl., kakkelovn- 7 rdl., jernbeslått vedslede- 2½ rdl., halvdel av vannkvern -5 rdl., et dusin tinn tallerkener -l½ rdl., 1 bibel- ½ rdl. Gunder Kristensen, d. 1828, 60 år, ble g.1. 1794 m. enken her, Anne Svensdtr., f. 1763, d. 1805. Fikk bygselbrev av grevskapet 1794. 1796 ble delene gått opp mot Nordkvelde S. Barn: 1. Engebret, (nedenf.). 2. Kristen, f. 1797, bodde i Fælla u/kvelde. 3. Else, f. 1799. G.2. 1805 m. Eli Sørensdtr. fra Bakke, f. 1782 d. 1833. Ingen barn. Engebret Gundersen, sønn her, f. 1795, d. 1875, overtok farens bruk 1829 da han fikk bygselbrev av grevskapseierne. Betalte 4 spd. 35 skill. og 5 lester kull årlig i avgift, og føderåd til stemoren. Efter hennes død skulle kullkvantumet økes til 12 lester årlig til Fritzøe Verk. G. 1824 m. Karen Olsdtr. fra Furulund br.nr. 5, f. 1803. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1825 d. 1903, g.m. Anders Eliassen Vassbotten. 2. Gunder, (nedenf.). 3. Ole, f. 1829 d. 1878, ug. 4. Else Marie, f. 1833, g.m. Ole Torgersen, Månejordet. 5. Sibille, f. 1835. 6. Anne Marie, f. 1838, bodde på Gjerstad i Tjølling, ug. 7. Andreas, f. 1842, reiste til USA. 8. Anne Olea, f. 1846, g.m. Ole Torgersen, Furulund br.nr. 5.9. Lars, f. 1848, reiste til USA. 10
Gunder Engebretsen, sønn her, f. 1827 d. 1906. Kjøpte dette bruk og br.nr. 6 på Furulund av Treschow for 9000 kr., og årlig tiende til verket 1.65 kr., (skjøte 12/11 1879) og drev det som en jordvei. Eier og br. 1879-1905. G. 1862 m. Inger Regine Pedersdtr. fra br.nr. 6, f. 1836 d. 1917. Barn: 1. Johan Martin, (nedenf.). 2. Peder Oluf, f. 1870, bodde på Furulund br.nr.1. 3. Karoline, f. 1875, g.m. Hans Thorsen, Vestby, br.nr. 10. Johan Martin Gundersen Nordkvelde, f. 1865 d. 1954. Fikk skjøte på d.e. og bruket på Furulund for 10.000 kr. Eier og br. 1905-36. G. 1891 m. Maren Petrea Paulsen Holm, fra Holm br.nr. 1, f. 1863 d. 1922. Barn: 1. Gunder (nedenf.). 2. Paul, f. 1897, bosatt på Gjønnes, br.nr. 4. Gunder Martinsen Nordkvelde, sønn her, f. 1892 d. 1967. Eier og br. 1923-51 på d.e. og Furulundbruket. Skjøte 1936. G. 1916 m. Anna Brathagen, fra Brathagen, f. 1892. Barn: 1. Johan Martin (nedenf.). 2. Solveig, f. 1922, g.m. Ragnvald Naphaug, Siljan. 3. Paul, f. 1926, bor på Nordkvelde, g.m. Gundveig Rimstad, Rimstad br.nr. 9. Johan Martin Nordkvelde, f. 1917. Eier og br. fra 1951. G. 1946 m. Aagot Johanne Troye fra Bergen, f. 1921. Barn: 1. Gunnar Ingebrigt, f. 1947, g.m. Karin Høiseth fra Siljan, f. 1949. 2. Jan Troye, f. 1950. 3. Terje Troye, f. 1950 (tvill.). 4. Yngve Troye, f. 1955. 5. Kari Walborg, f. 1959. I Hovedbygningen bygget i 1886, restaurert i 1935, uthus bygget i 1910 og bryggerhus i 1929. Innmarken 182 da., 400 da. skog som ligger vest for gården. Seter i Furulundskogen og nord for c Musevann. Driften nedlagt ca. 1930. Lakserett i Lågen. Flåtefiske, ble drevet til 1958. Gården fikk i slåmaskin i 1891, treskeverk i 1916. Bruksnummer nr. 6 og 7. Skyld 1886 samlet: 2.64 skm. Da Nordkvelde Mellom ble delt i to bruk 1760, fikk som nevnt Sven Halvorsen halvdelen (br.nr. 1), og den andre halvdelen bygslet Jacob Hansen allerede fra 1746. Han var da trolovet med Svens søster Maren, men hun ektet Ellef Olsen på Nordkvelde Nordre. Br. her 1746-73. G.m. Gunhild Olsdtr. fra Hellenes-seter br.nr. 1, f. ca. 1718. Barn: 1. Maren (nedenf.). 2. Hans, f. 1757. Ole Engebretsen, svigersønn her, d. 1821, 74 år, var fra Styrvoll i Lardal, og br. 1773-1821. G.m. Maren Jacobsdatter herfra, f. 1754 d. 1833. Barn: 1. Engebret (nedenf.). 2. Jan Hans, f. 1778, bodde på Steinsholt br.nr. 2. 3. Jacob, se br.nr. 5. 4. Marte, f. 1781, g.m. Kristen Larsen, Kleppene i Brunlanes. 5. Gunhild, f. 1789, g.m. Lars Pedersen, Ono. 6. Helvig, g. 1816 m. Nils Pedersen, Ono. Skiftet efter Ole viste 55 spd. i netto og det nevnes av dyr: 1 vallak 12 år - 10 spd., 2 kuer - 20 spd., 1 stut - 2 spd. 60 skill. Av løsøret: Kakkelovn - 8 spd., vannkvern -8 spd. Engebret Olsen, d. 1828,53 år, bodde på gården, men moren hadde bygselen. G. 1803 m. Gunhild Pedersdtr. fra Vestby, f. 1777 d. 1868. Barn: 1. Peder (nedenf.). 2. Gunder, f. 1808. 3. Lars, f.1809. 4. Berthe, f. 1811, g.m. Jon Anundsen Odberg S. 5. Olea, f. 1814, g. 1837 m. Mathias Mathiasen, Broen u/reinemo. 6. Gurine, f. 1816 g.m. enkem. Jens Tormodsen, Rambo br.nr. 2. 7. Mikkel, f. 1819, var husmann på Lysaker u/lysebo og Månejordet. 8. Else Marie, f. 1822 g.m. Anders Jonsen, Månejordet. Enken Maren Jacobsdtr. hadde gården til 1830. Da ble bygselen på denne halvdel av Nordkvelde Mell. delt mellom hennes nest eldste sønn Jacob Olsen (se br.nr. 5), og hennes sønnesønn Peder Engebretsen. Peder EngebreIsen, sønn av Engebret Olsen herfra, f. 1806 d. 1860, br. 1830-60 på ¼ av hele gården. Jordavgiften var 2 spd. 18 skill. årlig og 3 lester kull til verket, 6 lester når moren døde. Bodde sammen med farbroren, Jacob Olsen. G. 1833 m. Oline Rasmusdtr. fra Odberg S. br.nr. 3 f. 1810 d. 1899. Barn 1. Inger Regine, f. 1836, g.m. Gunder Engebretsen på br.nr.1. 2. Gunder, f. 1839 d. 1881. (Han var ungkar, og eide bl.a. part i en brigg «Melia», i skiftet satt til 350 spd. Boet gav 1150 spd. i brutto, men han hadde stor gjeld, og det ble underskudd ved oppgjøret.) 3. Ole Martin, f. 1842. 4. Johan, f. 1847. Var i USA i 31 år. 5. Lovise, f. 1850, g.m. Mathias Halvorsen, Rimstad br.nr. 9. Enken Oline satt med bruket i flere år, og det ble så overtatt av Jacob Olsen fra Gjone S., f. 1835 d. 1919. Var først bruker på Nordrum, br.nr. 2. Skogfogd, br. fra ca. 1880. Han kjøpte jordveien her av Treschow ved skjøte 12/6 1882 for 5.400 kr. (br.nr. 6 og 7) og dessuten et bruk under Nordkvelde Nordre, som ble slått sammen med d.e. G. 1859 m. Maren Sibylle Olsdlr. fra Gjone Store br.nr.8, f. 1837 d. 1919. Barn: 1. Othilde, f. 1860, g.m. Kristian Olsen, Nes br.nr.1. 2. Hanna Elisabeth, f. 1863, g.m. Mathias Holm, Gjone St. br.nr. 8.3. Grethe, f. 1870 g.m. Even Arnesen, Farmen br.nr.13. 4. 11
Helle Andrea, f. 1872, g.l.m. Martin Thorsen, Furulund br.nr.2 og g.2.m. Anton Tidemandsen, Nordkvelde N. br.nr.2. 5. Olea, f. 1874 d. 1944, ugift. 6. Ole (nedenf.). Ole Jacobsen, f. 1879 d. 1964, eier og br. fra 1904 efter faren. G. 1904 m. Petra Amalie Jacobsdtr. Næss, fra Nes, br.nr. 14, f. 1880 d. 1946. Barn: 1. Jacob, f. 1905, g.m. Mary Elise Tollefsen, Styrvoll, f. 1920. 2. Trygve (nedenf.). 3. Sigurd (nedenf.). 4. Paul, f. 1913, kjøpte br.nr. 1 på Mo, -se der. 5. Anna, f. 1920, g.l.m. Bernhard Kiste, Siljan, f. 1917 d. 1954. G.2.m. Hans Austad, Siljan, f. 1919. Trygve Olsen, f. 1908. Ugift. Kjøpte av faren, men fl. til Siljan hvor han driver forretning. Solgte d.e. i 1960-årene til broren Sigurd Olsen, f. 1911, ugift. Var mange år i Canada hvor han bl.a. drev fiske. Våningshus oppført før 1940, restaurert 1970. Uthus før 1940. Innmark ca. 100 da., skog og utmark 170 da. 1977 dyrkes 80 da. kom, 20 da. poteter. Seter nordøst for Store Surtevann sammen med br.nr. 5 og 9. Driften slutt ca. 1930, seterrettene innløst av Treschow efter 1945, husene revet. Br.nr. 5 (og 9). Samlet skyld 1886: 2.64 skm. Ved delingen av bygselen på halve Nordkvelde Mellom i 1830 - se foran - fikk enken Marens nest eldste sønn Jacob den ene fjerdedel av matrikkelgården, og sønnesønnen Peder den andre delen (se br.nr. 6 og 7). Jacob Olsen, f. 1796 br. 1830-84. G.m. Mari Jacobsdtr. fra Moen u/rimstad, f. 1805 d. 1882. Barn: 1. Anne Olea, f. 1826. 2. Ole, f. 1829, g.m. Olava Olsdtr., Stokke, fl. til Sandefjord. 3. Karen Marie, f. 1832, g.m. Johan Kristensen, Mangelrød br.nr. 2. 4. Jacob (nedenf.). 5. Hans Mathias, f. 1845. 6. Johanne Marie, f. 1849, g.m. Edvard Jacobsen, Gjone S. br.nr. 1. Jacob Jacobsen, sønn av foreg., f. 1835 d. 1905, snekker, eier og br. 1884-1903. Kjøpte br.nr. 5 og 9 av Treschow ved skjøte 27/9 1884 for 5.400 kr. G.m. Anne Marie Nilsdtr. fra Vestby br.nr. 1, f. 1844 d. 1902. Barn: 1. Josefine Marie, f. 1873, g.m. Hans Thorvald Hvidsteen, Sundby V. br.nr. 2. 2. Maren Petrea, f. 1877 d. 1945, ugift. 3. Nicoline, f. 1880, g.m. Edvard Bergene, Bergan Øvre, br.nr. 7.4. Johan Anton (nedenf.). Johan Anton Jacobsen Nordkvelde, sønn her, f. 1884 d. 1969, eier og br. 1903-48. G. 1907 m. Josefine Marie Farmen, fra Farmen br.nr. 1, f. 1878 d. 1950. Barn: 1. Jacob (nedenf.). 2. Katrine, f. 1914, g.m. Johan Mangelrød fra Kvelde br.nr. 8, bosatt på Farmen. 3. Marit, f. 1920, g.m. Hans Sperle, Steinberg, bosatt v/drammen. Jacob Jacobsen Nordkvelde, f. 1908 d. 1958, eier og br. fra 1949, da han fikk skjøte av faren. G. 1944 m. Petra Marie Pettersen Hellenes fra Hellenes (nedenf.). Barn: 1. Marit Jorunn, f. 1944, g.m. Kjell Aakre (nedenf.). 2. Astrid, f. 1951, g.m. Jan Dalen fra Drangedal i Telemark, f. 1951. Petra Marie Nordkvelde, f. 1910. Eier og br. 1958-72. Kjell Aakre fra Lardal, f. 1937. Eier og br. fra 1972. G. 1962 m. Marit Jorunn Nordkvelde, herfra, f. 1944. Barn: 1. Jacob, f. 1962.2. Arne, f. 1963.3. Lise, f. 1965. 4. Petter, f. 1975. Hovedbygning fra 1932, bryggerhus 1906, driftsbygning 1972 og redskapshus. Innmark 116 da., skog 110 da. Seter nord for Surtevann sammen med br.nr. 6. Flåtefiske i Lågen. 1977 forpaktes 14 da. av Kvelderønningen. Besetning 25 purker, 200 slaktegris og det dyrkes 60 da. bygg, 50 da. havre, 15 da. poteter, 5 da. rotvekster og grønnfor. NORDKVELDE SØNDRE, G.NR. 88 Både bebyggelsen og største delen av innmarken her ligger sydligst av Nordkvelde-gårdene på neset ut mot Lågen. Den grenser i syd og vest til Kvelde, i nord til Nordkvelde Mell. Innmarken er for det meste konsentrert mellom Lågendals-veien og elven, men gården har også innmarks-teiger lengre nord for Nordkvelde-moen og ved Langrønningen. Jordsmonnet er vesentlig sandjord, og noe leire og myrjord i den vestlige del. Skogen, dels i sameie med de Øvrige Nordkvelde-gårdene, ligger vestover i åsene, noe helt inne ved grensen til Siljan. Mest sannsynlig er ryddingen av jorden foregått i vikingetid, samtidig med ryddingen av jorden ellers på neset her. 12
Dyr, utsæd, skog m.v. På gården var det 1657 1 hest, 6 kuer, 4 sauer, 3 geiter og 1 gris. To hester var det i 1667 og senere, bortsett fra en tid omkr. 1750. Antallet kuer lå på 6-8 de neste 250 år og sauetallet var også gjerne 6-8 idet samme tidsrom. I 1600-årene ble det slått 25 lass høy årlig, men i første halvdel av 1700-tallet, bare 10 lass. Utsæden av korn lå på 6-8 tønner havre og litt bygg før poteten kom inn omkring 1800. Da gikk kornarealet ned og i 1835 var kornutsæden bare 5 tønner, mens man satte 6 tønner poteter. Utsæden øket 1865 til 12½ tn. havre, vel l tn. bygg, litt rug og hvete og 13 tn. poteter. 1661 opplyses at gården har skog til litt sagtømmer og smålast. 1667 bemerkes at det kan ryddes noe mer jord. 1748 det samme, men - heter det - brukeren mener det er unyttig, han kan ikke holde mer jord i hevd. Om skogen se Nordkvelde N. 1802 sies at jordsmonnet er tørr sand, kornavlingen gir 3 fold. Det er skikkelig havnegang og skog til gårdens behov. Seter. «Søndre Nordkvelde seter», i skog under br.nr. 2, og «Lilleseter» i skogen under br.nr. 7 nordøst for «Inntaksdammen». Kvern nevnes i skifter fra 1730-årene av. Kvernlia og Kvernlivann vest i skogen kan angi hvor den har stått. Kvernen ble trolig brukt felles av Nordkvelde-gårdene. Skylden på matrikkelgården var fra 1600-årene 2 huder, (= 3 bpd. smør) og den skattet som ødegård til 1654, derefter som halvgård. Skylden holdt seg til 1838, da gården fikk 6 rdl. 4 ort i skyld, det samme som Nordkvelde Mell. 1886 ble skylden 13.20 skm. Eierforhold Om delingen av Nordkvelde-gårdene, se foran Nordkvelde N. I 1575 og senere eier Tjølling prestebol 1 hud, eller halvdelen, i gården. Denne halvdelen var prestebol-gods helt til 1841, og Tjøllingpresten rådet bygselen over hele gården. Staten solgte parten til bønder. Den andre halvdelen av Nordkvelde S. eide utenbygds folk i midten av 1600- årene. Ca. 1660 var enken Agde Thurmann i Tønsberg eier, hun eide også jord i Furulund. Hennes arvinger solgte begge jordveiene til Mathias Schjerven i Lardal 1677. Jockum Jansen Goldevin i Larvik som også hadde annen jord på Nordkvelde, overtok, og 1726 ble parten solgt til greven. Var grevegods siden, men var overført til staten som utstedte kongelig skjøte da brukeren kjøpte parten i 1875. Brukere og senere eiere Av de to skattebønder på Nordkvelde i 1528, Halvor og Glør, kan helst Halvor ha bodd her på Søndre gård. Halvor Torgeirsson som nevnes i et brev 1538 som vitne 107 år gammel (!) i en sak om Hola teinefiske ved Rauan, kan iflg. Lorens Berg være samme mannen. Torger het brukeren 1593, og 1604 var Engel br. her, fram til ca. 1624 da Jacob visstnok overtar. Hans enke Åse nevnes i 1640. Ellef Larsen, br. 1642-1672. G.m. Margrete Klausdtr. fra Lysebo. Barn: 1. Klaus, (nedenf.). 2. Ole, ble br. på Rød. 3. Rasmus, (nedenf.). 4. Johanne, g.m. Arne Pedersen (nedenf.). Klaus Ellefsen, f. ca. 1644, br. 1672-ca. 1685, men drev halve gården for faren noen år før han tok ved alene. Var visst ikke gift, og bodde senere her som inderst. En tid fremover var det to brukerparter, og vi følger dem hver for seg. Brukerpart 1 Utgjorde byborgemes, senere grevskapets del av gården. Rasmus Ellefsen, bror av ovenn. Klaus, f. ca. 1657 og br. på denne halvpart ca. 1685-1725. Årlig landskyld 4Y2 rdl. Lagrettemann. Var gift, men hustruens navn kjennes ikke. De hadde en sønn og en datter. 13
Søren Rasmussen, trolig sønn her, f. ca. 1705, br. ca. 1725-41. Han var gift tre ganger, og levde i fattigdom. G.l.m. Kristense Larsdtr. G.2.m. Marte Sørensdtr., d. 1736. G.3.m. Anne Olsdtr., d. 1741. Barn i l. ekt.: 1.Berte, f.ca.1727. Barn i 2. ekt.: 2. Kristen, f. ca. 1732, 3. Kristen, f. ca. 1733, 4. Kristense, f. ca. 1733, 5. Søren, f. ca. 1735. Barn i 3. ekt.: 6. Maren, f. ca. 1736. Ingen av sønnene tok over gårdparten, og den nye bruker kom utenfra. Søren fl. vekk da hans tredje hustru døde. Teves Jansen, d. 1742, hadde lenge vært br. på Gjeldstad i Kodal, men var bare et års tid på Nordkvelde S. G.m. Maren Tryggesdtr. Barn: 1. Jan, f. ca. 1720, fl. til Uroa u/tutvet. 2. Maren g.m. Anders Andersen, smedsvenn på Moholt i Siljan, 3. Borild, f. ca. 1725. Boet efter Teves var i underskudd. Brukerpart 2 Ved delingen ca. 1685 av bygselen på Nordkvelde S. ble Ellef Larsens svigersønn br. på denne halvdelen, som var presteparten i gården. Arne Pedersen, d. 1705, 57 år, var fra Nordkvelde Mell. og br. ca. 1685-1705. Årlig landskyld til prestebolet 4½ rdl., og til presten i Tjølling «fugl og deslige» som ferskmat. G.l.m. Johanne Ellefsdtr. herfra, d. 1689, og g.2.m. Eli Andersdtr., d. 1705. Barn i l. ekt.: 1. Maren, f. ca. 1688. Barn i 2. ekt.: 2. Johanne, f. ca. 1694. Skiftet efter Johanne Ellefsdtr. i 1689 viser en netto på 9 rdl. Løsøre: 1 kobberkjele som veide 2 bpd. 6 mrk., verdsatt til vel 6 rdl. Utresket korn 5 tn. havre - 5 rdl. Dyr: l hest, 4 kuer, 2 sauer og 1 ung sau -16 rdl. 1 mrk. Skifte 1705 efter Arne Pedersen og Eli Andersdtr.: Boets netto var 3 rdl. Løsøre: l vev - 2 mrk., 1 hjulrokk - 2 mrk. 12 skill. Dyr: 1 blakk hest -6 rdl., 2 kuer, 1 kvige og 3 sauer. Alv Halvorsen, antas å være fra Mangelrød, moren het Gunhild Torsteinsdtr. Alv var soldat i 1711, og var vel ute i krigen mot svenskene. Br. 1705-20, og fl. da til Sundby Ø. br.nr. 2 (pers. der). Nils Evertsen, d. 1734, br. 1720-34. Han var nok innflytter, hadde bl.a. slekt i Østfold. G.m. Åse Torgersdtr., d. 1761, 60 år. Nils efterlot seg 17 rdl. i arv, men var barnløs. Boets løsøre omfattet bl.a. en del smie- og snekkerredskap, vannkvern -3 rdl., 1 jernkakkelovn - 5 rdl., 1 gammel børse -1 mrk. Bøker «Den bibelske kierne» -1 mrk. 8 skill., 1 salmebok -1 mrk. 2 skill., 1 salmebok- 4 skill. «Nogle Kiempeviser» - 4 skill. Åse giftet seg igjen med husmann her, Kristoffer Jonsen, d. 1749. En tid fremover var Nordkvelde S. igjen samlet i en brukerenhet. Isak Hansen, d. 1749. Han overtok efter Nils Evertsen 1735, og fra 1742 også brukerpart 1 efter Teves Jansen. Frem til sin død var han enebruker på gården. Lagrettemann. G.m. Anne Syvertsdtr. fra Bakke br.nr. 3 (nedenf.). Barn: 1. Nils, (se br.nr. 4). 2. Margrethe, f. ca. 1740. 3. Hans, kom til Nes br.nr. 9. Boet efter Isak gav vel 21 rdl. til deling. I skiftet nevnes dyr: En sotet hest, 14 år - 7 rdl., 5 kuer, 2 stuter, 5 sauer, 1 sogris - l½ rdl., 1 galte - ½ rdl. 4 lester kull -2 rdl. Åboten var 10 rdl., husene på gården var «meget brøstfeldige» -sier skiftet. Ole Hansen, d. 1794, 77 år. Lagrettemann. Br. 1750-92. Han hadde hele gården til 1763, da han måtte dele bygsel med stesønnen Nils Isaksen. G.m. enken her, Anne Syversdtr., d. 1793, 81 år. En sønn, Isak. Br.nr. 1. Skyld 1886: 3.29 skm. Lars Mathisen, d. 1807, 60 år, var visst fra Lardal, og var br. på presteparten,- halve Nordkvelde S. 1792-1807 efter Ole Hansen. I hans tid ble delene gått opp mot nabogårdene på Nordkvelde. G.l.m. Maren Pedersdtr., fra Kvelderønningen d. 1790. G.2.m. Anne Eriksdtr. fra Lardal, d. 1837, 85 år. Barn i l.ekt.: Oline, f.ca. 1785. Barn i 2. ekt.: 1. Erik, (nedenf.). 14
Boet efter Lars gav vel 53 rdl. i overskudd. Dyr: 1 hest - 18 rdl., 4 kuer à 16 rdl., 1 kvige -8 rdl., 1 kalv, 1 gris, 7 sauer. Løsøre: 15 lester kull - ll rdl., 1 vannkvern - 7 rdl., kirkeslede - 6rdl., stueklokke - 3 rdl., kakkelovn - 8 rdl. Enken Anne Eriksdtr. drev bruket efter mannens død i mange år, så overtok sønnen. Erik Larsen, f. 1802, d. 1871 fikk bygselbrev av prost Stephansen i Tjølling 1822, 21 år gammel, mot opphold til moren, og satt her til 1871. G. 1824 m. Margrethe Knutsdtr. fra Rognelien Øv. u/bjønnes, f. 1801 d. 1893. Barn: 1. Lars (nedenf.). 2. Kristoffer, f. 1825, bodde på br.nr. 2. 3. Mikkel, f. 1826, bodde på br.nr. 7. 4. Kirstine, f. 1832, g.m. Lars Engelbretsen, Lasken, Nanset. 5. Gunder, f. 1833, g.m. enken Karen Kristine Farmen, br.nr. 1, fl. til Tønsberg 1867. 6. Maren Regine, f. 1835, g.m. Andreas Torgersen, Farmen br.nr.11. 7. Tor, f. 1839. 8. Else Marie, f. 1842, g.m. Nils Petter Olsen Elg fra Glafva sogn i Vermland, Sverige, bodde på Månejordet. 9. Maren Andrea, f. 1846. Lars Eriksen, f. 1825 d. 1907. Overtok efter faren og kjøpte denne halvdel av Nordkvelde S. av staten for 1.900 spd. og årlige avgifter til Tjøllingpresten og staten med ca. 8 tønner korn. Kgl. skjøte utstedt 9/11 1875. De følgende år solgte Lars fra omtrent halve d.e. og satt med resten til 1907, da ny eier overtok. G. 1887 m. Else Sofie Evensdtr. fra Neset u/odberg, f. 1842 d. 1897. Barn: Elise Marie, f. 1887, bodde i Oslo. Edvard Johannesen fra Odberg, f. 1870 d. 1932 fikk skjøte 1907 av Lars Eriksen for 4.000 kr. og opphold for selgeren. G. 1897 m. Anna Helvig Olsen fra Hallingsdalen u/bjørke S., f. 1874. Barn: 1. Ole, f. 1899, bodde på Mo br.nr. 3. 2. Einar, f. 1903, g.m. Olga Olsen fra Ringdal Ø. br.nr. 3. Hagbart Kristensen Holt f. 1887 på Plassen. Overtok v/skjøte 1934 for 11.000 kr. Eier og br. 1934-38. Pers. på Holt N. br.nr. 1. Sigurd Larsen fra Larvik og fl. tilbake dit, f. 1899. Eier og br. 1938-41. Johan Arnt Elgesem fra Sandar, f. 1887 d. 1975. Eier og br. 1941-43. Fl. til Skolmerød, Sandar. G. 1911 m. Olivia Margrethe Pindsle, Sandar, f. 1889 d. 1961. Barn: 1. Hanna, f. 1912, g.m. Trygve Mortensen, bor i Sandar. 2. Julius, f. 1914 d. 1955 til sjøs. 3. Arne Ole, f. 1916 bosatt på Vestby br.nr. 10. Karl A. Jacobsen fra Månejordet br.nr. 13, f. 1888 d. 1957. Kjøpte d.e. sammen med svigersønnen Ragnvald Kaupang, (nedenf.). Eier og br. 1943-1955. G.m. Karen Olsen Molteberg, Larvik, f. 1888 d. 1969. Barn: Kristi Marie, (nedenf.). Ragnvald Kaupang fra Kaupang N. i Tjølling, f. 1906. Eier og br. 1943-71, eneeier fra 1955. G. 1934 m. Kristi Marie Jacobsen. f. 1911. Barn: 1. Tore Ragnvald, (nedenf.). 2. Karl Torkel, f. 1940. Skolestyrer i Siljan, g.m. Gerd Kvisla, Siljan, f. 1940. 3. Kari Lovise, f. 1944, g.m. Martin Mikkelsen, Gjone Store br.nr. 4. 4. Gunhild, f. 1948, g.m. Erling Galleberg, Sande. 5. Unni, f. 1949, g.m. Ingar Arne Myhre, Sande. Tore Ragnvald Kaupang, f. 1935. Eier og br. fra 1971, men forpaktet gården fra 1967. G. 1959 m. Jorun Lie, Misundt, Steinsholt i Lardal, f. 1940. Barn: 1. Sissel, f. 1960. 2. Ragnvald, f. 1961. 3. Gjermund, f. 1965. 4. Guro, f. 1970. Hovedbygning oppført 1915, restaurert 1977, uthus 1936, bryggerhus 1942 og pelsdyrhus 1959. Grisehus 1970. Innmark 70 da. sand, skog 250 da. ved store og lille Musekollen. Laksefiske (flåtefiske) i Lågen. Seter: Søndre Nordkveldeseter sammen med br.nr.2. Storfedriften sluttet 1962. Fra ca. 1945 til 1972 var det rånehold på gården. Svineavl med foredlingsbesetning fra 1974. I 1977 er besetningen ca. 150 svin og det dyrkes 16 da. hvete, 30 da. bygg, 20 da. poteter, 14 da. kålrot. Br.nr. 2. «Nordheim». Skyld 1886: 3.29 skm. Utskilt 1878 fra br.nr. l og solgt ved skjøte 1890 for 3.800 kr. til Anders Tollefsen, Eier og br. 1878-90. Kristoffer Eriksen fra br.nr.l, f. 1826 d. 1919, fikk skjøte på d.e. 1890 for 4.600 kr. Eier og br. 1890-1907. G. 1881 m. Berte Pernille Ellefsen fra Nord-Moen u/rimstad, f. 1855 d. 1947. Barn: Elise Marie, (nedenf.). Albert Martinius Antonsen Nordheim fra Odberg N. br.nr. 12, f. 1884 d. 1968. Kjøpte d.e. 1907. Eier og br. 1907-1953. Albert Nordheim nydyrket ca. 35 da. G. 1907 m. Elise Marie Eriksen, herfra, f. 1883. 15
Barn: 1. Alf Kristian, (nedenf.). 2. Petra, f. 1910, g.m. Ole Davidsen, Gjone Store br.nr. 9. 3. Solveig, f. 1913, bor hjemme, ugift. 4. Aslaug, f. 1916 g.m. Olaf Nilsen, Gjone. Alf Kristian Nordheim, f. 1907, ugift. Overtok d.e. 1953. Hovedbygningen oppført 1914, uthus i 1914, bryggerhus i 1944, redskapshus i 1957. Smie. Innmark: 80 da. leire og sand. Produktiv skog: 300 da. Annen utmark 200 da. Seter i egen skog, Søndre Nordkvelde seter, nordøst av Musekollen, sammen med br.nr. l og 3. Seterhus, bu og to fjøs. Seterdriften slutt omkr. 1945. Lakserett i Lågen. Br.nr. 3. Skyld 1886: 0.18 skm. Utskilt 1878 fra br.nr. l og solgt av Lars Eriksen til Ole Olsen Nordkveldemoen, fra Efteløt i Sandsvær, f. 1832 d. 1891. G.m. Helvig Petersdtr. fra Slemdal, f. 1834 d. 1917. Barn: Karen Sofie, f. 1866, reiste til USA. 2. Martin (nedenf.). 3. Hella Kirstine, f. 1874, reiste til USA. Martin Olsen Nordkveldemoen, sønn her, f. 1861 d. 1951, fikk skjøte 1902 av Lars Eriksen på d.e. og flere andre bruk på Nordkvelde S. Han hadde 1898 kjøpt bl.a. et bruk av Furulund. G. 1892 m. Karen Johanne Mikkelsdtr. fra br.nr.7, f. 1863 d. 1932. Barn: 1.Mikael (nedenf.). 2.Ole, f.1901, bosatt i Kvelde, g.m. Magda Evensen, Nanset, f. 1900. 3. Karl, f. 1903, bosatt i Kvelde. Mikael Nordkveldemoen, f. 1899. Fikk skjøte 1932 av foreldrene på deres eiendom for 5.500 kr. og føderåd. G. 1932 m. Valgerd Flåtten, fra Styrvold, f. 1909 d. 1963. Barn: 1. Magnhild, f. 1932, g.m. Trygve Nygård, Siljan, f. 1924.2. Reidar, f. 1948. Våningshus reist omkr. 1880, uthus 1908. Innmarken ca. 35 da. sand, skog ca. 70 da., annen utmark ca. 55 da. Søndre Nordkvelde seter i skogen under br.nr. l. Br.nr. 4. Skyld 1886: 1.07 skm. Ved delingen av bygselen 1763 på Nordkvelde S. beholdt som nevnt Ole Hansen den ene delen (br. nr.l). Den andre delen fikk stesønnen bygsel på. Nils Isaksen, d. 1816, 80 år, br. 1763-95, sønn av Isak Hansen her. I hans senere år drev Jon Olsen Furulund jorden for ham. G.m. Johanne Olsdtr. Barn: 1. Inger, f. 1763, g.m. Henrik Abrahamsen, Fosserød. 2. Ole, f. 1764. 3. Jacob (nedenf.). 4. Anne, f. 1770 g.m. Mathis Reiersen, Nordkvelde N. br.nr. 2. 5. Henrik, f. 1779. 6. Isak, f. 1779 var skredder. Bodde på Briskemoen på Mo. Jacob Nilsen, d. 1832, 66 år, sønn her, br. 1795-1830. G.m. Maren Olsdtr. d. 1842, 70 år. Barn: 1. Anne, f.1799, g.m. JacobTorgersen, Farmenbr.nr. 11.2. Nils (nedenf.). 3. Kristine, f. 1813. Nils Jacobsen, sønn av foreg., f. 1809, br. 1830-56, eier fra 1841. Reiste til USA i 1867. Kjøpte denne brukerparten av Nordkvelde S. for 500 spd. og årlig jordavgift 1½ tønne bygg. Kgl. skjøte 4/5 1841. Nils solgte bl.a. Lynnestå 1842 til Abr. Helgesen, og Nordkveldemoen 1843 til Engebret Halvorsen og solgte så fra halve hovedbruket i 1853 til Mikkel Eriksen (br.nr. 7). Solgte fra enda noen parter av sin resterende eiendom her, og det som ble igjen solgte han med husene til Paul Anundsen Nauf. G.m. Maren Rasmusdtr. fra Odberg S. br.nr. 3, f. 1806 d. 1860. Paul Anundsen, Odberg N. br.nr. 3 (pers. der), kjøpte d.e. ved skjøte 1856 for 310 spd., eier og br. 1856-64. Lars og Tor Eriksen fra br.nr. 1 kjøpte bruket her og en part til ved auksjon 1864 for 402 spd., eiere og br. 1864-86. Da kjøpte Kristoffer Eriksen på br.nr. 2 denne eiendom (pers.der). Han solgte straks videre til Anders Bernhard Abrahamsen, se nedenf. (pers. på Hellenes S.) Kjøpesum 1.600 kr. Eier 1886-1911. Jorden her (og på br.nr. 5) ble en tid drevet av Anders brorsønn Nils Helgesen (Nes, br.nr. 12) og senere overtatt av 16
Ingvald Lundeby fra Kvelde (ikke skjøte). Anders Abrahamsen og Ingvald Lundeby skjøtet så d.e. i 1911 til Peter Bye fra Vestby. Bruket her inngikk i den jordveien som Petter Bye efter hvert etablerte av en rekke jordparter (se videre br.nr.7). Br.nr. 5. «Lynnestå». Skyld 1886: 0.47 skm. Var fergestedet ved Lågen over til Hetan på Nes fra gammel tid. Et jordstykke her under br.nr. 4 skjøtet Nils Jacobsen i 1842 for 160 spd. til Abraham Helgesen fra Holoa u/nes, f. 1810, d. 1897. Eier og br. 1842-85. G. 1841 m. Berte Marie Jansdtr. fra Nes, br.nr. 17, f. 1816 d. 1894. Barn: 1. Berte, f. 1842, g.m. enkem. Even Hansen, Nes br.nr. 10. 2. Anne, f. 1842 (tvill.), g.m. Hans Thoresen, Halle, Brunlanes. 3. Maren Sibille, f. 1844, g.m. Nils Laurits Larsen, Bjønnes. 4. Helge, f. 1852, bodde på Nes, br.nr. 12. 6. Anders Bernhard (nedenf.). Anders Bernhard Abrahamsen, f. 1859. Overtok d.e. av faren for 129 kr. og opphold, og kjøpte dessuten br.nr. 4 av Kristoffer Eriksen. Eier og br. 1885-92. Fl. til Hellenes S. br.nr. 3 (pers. der), og overlot begge brukene til sin unge brorsønn. Nils Helgesen fra Hoioa ulnes (ikke skjøte). Nils fl. senere til Holoa (Nes, br.nr. 12, pers. der) og Anders skjøtet i 1907 Lynnestå for 1000 kr. til Mathias Johansen fra Mangelrød, eier og br. 1907-15. Fl. til Kvelderønningen u/kvelde. Søren Hansen, Vestby br.nr. 3 overtok bruket for 2.400 kr. i 1915, men satt bare to år med det. I 1917 skjøtet han det for 4.055 kr. til Hedrum Kommune, som etablerte kommunalt fergeleie her. Efter at fergeforbindelsen ble nedlagt da bro over Lågen ved Holmsfoss var bygget i 1936 solgte kommunen Lynnestå i 1938 for 2.000 kr. til Anton Svendsen fra Larvik, f. 1883 d. 1958. Steinhugger. Eier 1938-58. G. 1905 m. Gunda Otilie Martinsen fra Larvik, f. 1884. Barn: 1. Kåre Asbjørn, f. 1905 d. 1974, g.m. Astrid Skoli, Andebu. 2. Anker Laurens, f. 1906 d. 1927, ugift. 3. Johanna Elvira, f. 1908, bosatt i Lardal, ugift. 4. Harry Valdemar Vilfred, f. 1911, g.m. Anne Kløverød, Siljan, bosatt i Skien. 5. Anna Otilde, f. 1920, g.m. Kristian Jensen, Larvik. 6. Petrea Emilie, f. 1922, g.m. Sigurd Dal, Larvik. Seterrett på Lilleseter u/br.nr. 7 tidligere, senere innløst. Br.nr. 6. «Moen» (Nordkveldemoen). Skyld 1886: 0.96 skm. Foran er nevnt at Nordkveldemoen kan ha vært egen gård i middelalder med det forsvundne navn Hallabarrud. En del av jorden her ble drevet under br.nr. 4 midt i 1800-årene. I 1842 ble et jordstykke her fraskilt br.nr. 4 og solgt 1843 av Nils Jacobsen for 100 spd. til Engebret Halvorsen (pers. Rød, br.nr. 6). Han byttet d.e. 1850 i gård på Rød med enken Berte Eliasdtr. mot 430 spd. i mellomlag. Gunder Nilsen fra Hvåra, f. 1822 d. 1905 var skredder og husmann her, men ble selveier da han giftet seg med enken på Rød. G.l. 1851 m. Berte Eliasdtr. Rød, br.nr. 6 (pers. der). G.2.m. Elen Andrea Guttormsdtr. fra Andebu, f. 1827 d. 1901. Barn i l. ekt.: 1. Karen Marie (nedenf.). 2. Ole Kristian, f. 1856, bodde i Larvik, g.m. Trine Halvorsdtr. Rimstad br.nr. 9. 3. Oluf, f. 1858, reiste til USA, g.m. Berte Helene Kristoffersdtr. Roppestad. 4. Berte Sofie, f. 1861 d. 1879, ugift. Barn i 2. ekt.: 5. Inga Bredine, f. 1867. I skiftet efter Berte Eliasdtr. 1864 ble eiendommen her verdsatt til 350 spd. Gunder Nilsen hadde også kjøpt til en annen part av Nordkveldemoen og dessuten et bruk på Furulund. Det hele skjøtet han 1902 til eldste datter Karen Marie Gundersdtr. f. 1851 d. 1912, ugift. Hun hadde faren i huset i hans senere år. I 1906 skjøtet hun de nevnte eiendommer for 1000 kr. og føderåd til Anders Martin Kristiansen eier og br. 1906-13. Pl. til Larvik. 17
Nicolai Eskedal fra Eskedal br.nr. 4, f. 1885 vareier av disse brukene 1913-17. Fl. til Andebu. Johan Fjeldheim fra Rien u/odberg, f. 1890 d. 1926, eier 1917-22. G. 1913 m. Klara Alvilde Andreassen fra Nordkvelde N. br.nr. 5, f. 1888 d. 1977. Dtr. Sigrid, f. 1915 g.m. Torleif Olavesen, Sandefjord. Johan Berg fra Notodden, f. 1875 d. 1965, eier 1922-36. G.m. Anna Bratt fra Meheia i Sandsvær, f. 1877 d. 1940. Barn: 1. Olav, f. 1904, g.m. Marie Steinsholt, Lardal. 2. Ivar, f. 1906, bosatt på Nordkvelde N. br.nr. 5. 3. Aasmund, f. 1908, bosatt i Tjølling. 4. Gudrun, f. 1909, g.m. Gunnar Haugen, Reinemo br.nr. 4. 5. Eivind, f. 1911 (nedenf.). 6. Sigurd, f. 1913, bodde i Tjølling, g.m. Margit Sande, Tjølling. 7. Øystein, f. 1915. G.m. Kari Hovde, Tuddal. 8. Valborg d. ung. Eivind Berg, sønn av foreg., f. 1911. Eier fra 1936. G. 1938 m. Inga Steinsholt fra Lardal, f. 1907. Barn: 1. Erling, f. 1940, g.m. Liv Mangelrød, f. 1944, bosatt i Røyken. 2. Olav, f. 1949, bor i Horten. To våningshus, det ene reist 1937, uthus. Innmark: 36 da. sandjord. Skog: 100 da. Seterrett på Lilleseter u/br.nr. 7 - innløst i nyere tid. Br.nr. 7. Skyld 1886: 2.17 skm. Utskilt 1853 og utgjorde da halvdelen av br.nr. 4. Skjøte s.å. fra Nils Jacobsen for 750 spd. til Mikkel Eriksen fra br.nr. 1, f. 1826. Eier og br. 1853-1896. G.m. Inger Maria Jacobsdtr. f. 1823. Barn: 1. Erik, f. 1852. 2. Jacob, f. 1855. 3. Anton Severin, f. 1857. 4. Berte Amalie, f. 1859, sydame, ug. 5. Karen Johanne, f. 1863, g.m. Martin Olsen Nordkveldemoen (br.nr. 3). 6. Iverine Marie, f. 1865, g.m. Hans Edvard Furuvold, forstmann i Gjerpen. Oluf Olsen på Furulund, br.nr. 5, (pers. der) var eier 1896-1911 av d.e. som han drev sammen med Furulund. Petter Mandt Bye fra Vestby br.nr. 5, f. 1886 d. 1968. Eier og br. 1911-53. Han kjøpte parter efter hvert fra Nordkvelde Søndre, fra Nordre, Furulund og Kvelde og samlet dem i en jordvei. G. 1921 m. Othilde Nilsdtr. Moe fra Mo br.nr. 3, f. 1892. Barn: 1. Valborg, f. 1922, g.m. Per Flekstad, fra Asker, bor der. 2. Oddbjørg, f. 1924, g.m. Torleif Vestrum, Lauve br.nr. 5. 3. Kolbjørn, (nedenf.). 4. Magne, f. 1928, ansatt i Vestfold Kraftselskap, g.m. Ragna Marie Kiste, fra Siljan. Kolbjørn Bye, sønn her, f. 1926. Overtok alle brukene efter faren ved skjøte 1953. G. 1953 m. Marie Lovise Aasrum, fra Åserum br.nr. 4, f. 1930. De overtok også br.nr. 4 og 20 på Åserum i 1974. Barn: 1. Inger, f. 1954, g.m. Trygve Stien fra Froland i Aust-Agder, f. 1953. 2. Oddveig, f. 1955, g.m. Tor Erling Støvland, Støvland br.nr. 8, f. 1953, bosatt på Åserum br.nr. 4. Framhuset bygget i 1896 i l½ etasje. Uthus reist i 1914, ombygget til grisehus 1962. Bryggerhus 1945, revet 1976, kårbolig oppført på tomten 1976. Innmark 100 da.. vesentlig samlet efter utskiftning i 1914. Skog i åsene vest for Lågendalsveien, ialt 600 da. Seter på Lilleseter i egen skog, opp for Djupdal. Seterhus og fjøs. Driften nedlagt omkr. 1915, seterhusene revet ca. 1945. Tidligere hadde br.nr. 5, br.nr. 6 seterrett her, men de er innløst. Fiskerett i Lågen ved Lynnestå. I 1977 var besetningen 22 avlspurker, råne og 30 slaktegriser. Dyrkes 67 da. korn, 20 da. poteter, 10 da. gulrøtter og 3 da. kålrot. Husmenn og plasser Den første husmann vi hører om på denne gården er Kristoffer Jonsen, som døde i 1749 og var g.m. gårdmannsenken Åse Torgersdtr. herfra. Hvor denne husmannsplassen lå, vet vi ikke. Stenkastet, Søndre delen, som lå under br.nr. 4 nord for Lynnestå, fikk Anders Nilsen husmannsseddel på i 1824, f. 1785 d. 1879. Betalte årlig til brukeren jacob Nilsen 24 skill. Dessuten måtte han yte seks arbeidsdager de fire første år og 6 om vinteren, senere det dobbelte. G.m. Gurine Arnesdtr. d. 1874. De fl. senere til Lynnestå. 18
Nils Hansen fra Vinterstå u/hellenes N., f. 1799 d. 1833, fikk også husmannsseddel i 1824, men på den nordre delen av Stenkastet u/br.nr. 1. Betingelsene var de samme som for Anders. G. 1824 m. Lene Marie Larsdtr. Fra Rimstad br.nr. 4. Hun ble g.2.m. Anders Nikolaisen, Turrum u/holm. Barn: 1. Berte, f. 1828, g.l.m. Ambjørn Amundsen, Fjære br.nr. 11. 2. Elisabeth, f. 1831, g.m. sin svoger. Strandrydningen Fikk John Henriksen husmannsseddel på i 1830. Plassen lå under br.nr. 1. Han var fra Rimstad, f. 1802 d. 1867. Jordstykket var 60 x 60 alen, og avgiften 24 skill. og 20 arbeidsdagerårlig. G. 1828 m. Mette Nilsdtr. fra Holt i Hvarnes, f. 1802 d. 1881. Barn: 1. Anne Olea, f. 1838, g.m. Nils Sørensen, Rønningen i Slemdal. 2. Berte Marie, f. 1841, g.m. Anders Andersen fra Bergene i Søndre Aurdal, fl. til Amerika. Otto Nilsen, f. 1812 d. 1884, kom fra Hjartdal, Telemark. Husmann u/jord her og blikkenslager. G.m. Anne Marie Rasmusdtr. Barn: 1. Nils Magnus, f. ca. 1839, g.m. Lovise Amalie Andersdtr., fl. til USA m/tre barn. 2. Karoline Marie, f. ca. 1843, g.m. Anders Andersen, Bråstadin, Jevnaker. 3. Martin Vilhelm, f. ca. 1849. 4. Ellevine Oline, f. ca. 1854. Lynnestå -se br.nr. 5. Her bodde i 1865 husmann u/jord Johan Gustavsen fra Nordrum, f. 1817. Bodde også på Kvelde (pers.der). 19