Risikovurdering Dyreavdelingen Alle risikofulle aktiviteter ved Dyreavdelingen krever spesiell opplæring og forebyggende tiltak Hensikt med risikovurderingen er å identifisere spesielt risikofylte prosedyrene og sette inn hensiktsmessige tiltak mot disse Risikovurdering bygger på en samlet vurdering av konsekvenser av en hendelse og sansynligheten for at hendelsen kan intreffe på en skala fra 1-4 Risikovurderingen er inndelt i risiko for menneskers helse, miljø, dyr og bygg/utstyr Risikovurderingen skal gjennomgås og revideres årlig. Konsekvens Konskevens for mennesker 1 Forbigående ubehag 2 Sykemelding 3 Kronisk sykdom/ykesskade 4 Alvorlig invalidiserende sykdom/død Konsekenser for dyr 1 Forbigående ubehag 2 Vedvarende ubehag 3 Sykdom/ubehag som krever behandling 4 Komplikasjoner som gjør dyret u-egnet som forsøksdyrdød Konsekvenser bygg/utsyr 1 Forinkelse av arbeid 1 dag en dag eller mer 2 Forsinkelse av arbeid 1 uke eller mer 3 Forsinkelse av arbeid 1 måned eller mer 4 Havari av utstyr som å ersattet Sansynlighet 1 Dkjeldnere enn en per år 2 1-2 per år 3 3-6 ganger per år 4 mer enn 6 ganger per år Risikomatrise 4 4 8 12 16 3 3 6 9 12 Sansynlighet 6 8 1 1 2 3 4 1 2 3 4 Konsekvens
RISIKOVURDERING Konsekvensanalyse Dyreavdelingene Kosekvens (mennesker) 1: forbigående ubehag 2: medføre sykemelding 3: yrkesskade/kronisk sykdom 4: kronisk listruende sykdom/død Sansynlighet 1: skjeldnere enn en per år 2: 1-2 per år 3: 3-6 ganger per år 4: mer enn 6 per år R-Risiko (S * K) 1-2 3-6 8-9 12-16 Uønsket forhold Årsaker Mulige konsekvenser Kons Sans Risk Tiltak for å redusere risiko Tiltak etter hendelse Kommentarer Kategori Revidert Allergi Stadig utsatt for allergener Pustebesvær, utslett, God informasjon og opplæing om Informere om bruk av rett type pga arbeid i en dyreavdeling. hevelser, kvelning. Unødig spredning av allergener. Bruker ikke personlig verneutstyr. Feil bruk av personlig verneutstyr. Er allerede allergisk når en begynner å arbeide i en dyreavdeling. hvilke masker som er effektiv mot maske. Informere om konsekvens. støv/allergener og hvilke som kun er for dråpesmitte. Sørge for at rikig type masker er tilgjengelig i avdelingen. Være gode forbilder. Dyrebitt Feil bruk av åndedrettsvern Feil eller manglende beskyttelse ved arbeid med vev av human opprinnelse Feil håndtering av dyrene. Stressede dyr. Aggressiv type stamme. Smitte. Såstell. Sårinfeksjon som kan kreve legebehandling. Trenger stivkrampe- og hepatitt B vaksine. Manglende informasjon. Utvikling av allergi fordi man Manglende kunnskap om hva ikke er beskyttet. Overføre som beskytter smitte til dyr.omplassering, yrkesufør, omskolering, sykefravær Manglende opplæring, manglende informasjon. Overføring av sykdom. Ikke bruke egen stellefrakk Mangel på kunnskap. per dyrerom Ignorerer risiko. Ikke bruke hansker ved Mangel på kunnskap. arbeid på dyrerommene og Ignorerer risiko. ved kassehåndtering Ikke bruke hette ved arbeid på dyrerommene Ikke bruke maske ved arbeid på dyrerommene og ved kassehåndtering La dør til dyrerom stå åpen ved arbeid der inne Mangel på kunnskap. Ignorerer risiko. Mangel på kunnskap. Ignorerer risiko. Utvikling av allergi. Tar med seg allergener hjem til familien. Utsette immundefekte dyr for bakterier etc. Utvikling av allergi. Utsette immundefekte dyr for bakterier etc. Sprer allergener 2 4 8 God opplæring/informasjon. Helsekontrollprogram hos bedriftshelsetjenesten. Tilgjengelighet av riktig personlig verneutstyr. Etterfølge bekledningsrutiner. IVC-bur i størst mulig grad. Gode og mange burskiftestasjoner. Riktig bruk av ventilasjon i bygningen. Melde inn til fakultet og bedriftshelsetjeneste. Vurdere flytting til avdeling med mindre allergentetthet. Bruke større personlig verneutstyr, som friskluftmaske etc. Bruke hansker og beskyttelse Kontakte helsepersonell etter 4 2 8 ved håndtering av slikt materiale stikkskade, bittskade, kuttskade og de dyrene som har fått satt inn o.l. umiddelbart. slikt materiale. Opplæring. Avfallshåndtering som smitteavfall. Hepatitt B vaksine til alle som skal arbeide med dette. 2 3 6 Få god opplæring om sikker håndtering av dyr. Få stivkrampe/hepatitt/ tuberkulose vaksinesprøyte i forkant.sørge for rolige omgivelser for dyrene. Evt. anesterese før håndtering. Mulig infeksjonsrisiko skal være kjent før forsøket starter, tema for prosjektoppstartsmøte. Sårstell. Kontakte bedriftshelsetjenesten, evt dra til akuttmottak om kritisk. Biologisk Helsefare La dør til smitterom stå åpen Mangelfullt renhold Mangel på personell. Personell uten kunnskap. 1
RISIKOVURDERING Konsekvensanalyse Dyreavdelingene Kosekvens (mennesker) 1: forbigående ubehag 2: medføre sykemelding 3: yrkesskade/kronisk sykdom 4: kronisk listruende sykdom/død Sansynlighet 1: skjeldnere enn en per år 2: 1-2 per år 3: 3-6 ganger per år 4: mer enn 6 per år R-Risiko (S * K) 1-2 3-6 8-9 12-16 Uønsket forhold Årsaker Mulige konsekvenser Kons Sans Risk Tiltak for å redusere risiko Tiltak etter hendelse Kommentarer Kategori Revidert Bli innelåst i Uoppmerksomhet. Skoldingsskade, mulig død. burvaskemaskin Mangel på nødknapp innenfra. Feil på maskinen. Brann Fall Feil bruk av røntgenapparat Manglende opplæring. Ignorerer risiko. Feil på appratet. Feil bruk av apparatet. Feil bruk av verktøy, instrumenter og utstyr Feil eller manglende beskyttelse ved arbeid med arbeid med radioaktive isotoper Frosne griser som løsner av liften Frostskade/øyeskade ved fylling av nitrogen den lille tanken Feil bruk av gass. Bruk Svært alvorlig både av åpen flamme. Feil på elektriske anlegg. Feil oppbevaring av brannfarlige ting. menneskelig og materielt. Dyretragedie. 2 3 9 Glatte gulv pga lekkasjer Personskade, sykemelding eller vann/oljesøl. Dårlig skotøy. Travelt. Mangelfull kunnskap. Hastverk, stress, nonsjalanse. Manglende oppfølging av feil og mangler. Manglende opplæring. Ignorerer risiko.feil på appratet, feil bruk av apparatet. Tauet ryker. Dårlig festet. Feil bruk. Mangel på kunnskap. Mangler verneutstyr. Gidder ikke å hente verneutstyret. Vet ikke hvor verneutstyret er. Strålingsskader, kreft. Fosterskader (Alvorlig) skade på personer, dyr eller utstyr. Strålingsskader, kreft. Fosterskader Personskade, sykemelding Frostskader, ødelagt syn. Begrense bruk av brannfarlige stoffer, Brannalarmer og brannslokningsyutstyr, Opplæring i brannvern Opplæring. Bruksanvisninger tilgjengelig ved utstyret. Gode serviceavtaler. Ikke stresse, god organiseing av arbeidet. God kommunikasjon. Følge opp feil. Godt og vedlikeholdt utstyr. Solid tau som er godt festet. Umiddelbart kontakte byggansvarlig. Umiddelbart kontakte byggansvarlig. Avhenger av hva som har skjedd. Rense sår, evt legehjelp. Veterinærhjelp til dyr, evt avlive. Reparere utstyret. Sklisikre sko. Ved personskade, fylle ut Tørke opp søl umiddelbart. skademelding evt søke legehjelp. Reparere maskiner som lekker. Tørke opp, stoppe lekkasjer. Jevnlig vedlikehold av maskiner. Henge opp OBS-plakat når vått gulv som ikke kan tørkes opp uten videre. Ha en moderne burvaskemaskin med nødknapp. Sørge for jevnlig vedlikehold. God opplæring. Dette er ikke usannsynlig fordi det er mye maskineri på avdelingen. Legehjelp. Sjekke/reparere utstyr. Er egentlig ikke aktuelt lenger nå som Norsk Protein er de som henter grisekadaverne. Sjåføren ordner selv løftejobben ut av fryseren, og vil ikke benytte seg av liften vår. Har hendt ved en anledning, forhindret av oppmerksom kollega. Var gammel maskin. 1
Frostskade/øyeskade ved fylling av nitrogen på MR Kjører sammen med gasstransport i heis. Feil bruk. Mangel på Frostskader, ødelagt syn. kunnskap. Feil på utstyret. Mangler verneutstyr. Gidder ikke å hente verneutstyret. Dårlig informasjon og skilting. Oksygenmangel ved Nonsjalanse. gasslekkasje, mulig død. Gassforsgiftning, frostskader. Lengre stopp i ventilasjonen Feil på ventilasjonsanlegg. Hurtig økende allergentetthet og dårlig lukt. Innvirker på luftutskiftingen i IVC-bur og Isocage. Lengre strømbrudd Feil på elektisk anlegg. Stopper luftutskiftingen i Isocage. Bremser luftutskiftingen i IVC-bur. Mørke rom. Maskiner, utstyr og PC'er virker ikke. Døråpnere virker ikke. Skade ved løft av gris Mangel på utstyr. Ryggskader, sykemelding. Ignorerer å bruke eksisterende utstyr. Skade ved løft av tunge ting Mangel på utstyr. Ryggskader, sykemelding. Ignorerer å bruke eksisterende utstyr. Feil løfteteknikk. Sprut i øye Håndtering av væske uten bruk av briller Irritasjon eller skade på øyet Egen skriftlig beredskapsplan for Dyreavdelingene. Brannøvelser, slukkingsøvelser. Egen brannansvarlig pr sted. Rutiner for etasjeansvarlige. Jevnlige kontroller fra Brannmyndigheter. Bruk av brannskap og kjemikalieskap til oppbevaring. God opplæring/informasjon. Skilting. Jobbe raskt og få gassbeholderen ut av heisen. Fysisk avsperring. Tilgang på løfteutstyr. Bruke utstyret. Ha fryselager for frossen gris. Tilgang på løfteutstyr. Bruke utstyret. Opplæring i riktig løfteteknikk. Tilsnakk ved tilfeller uten lekkasje. Ved lekkasje: bringe person(er) ut i frisk luft og sikkerhet, skaffe øyeblikkelig legehjelp om nødvendig. Ved åndedrettsstans; gi kunstig åndedrett, evt oksygen. Løsne tettsittende klær. Få luftet godt ut fra heisen, f.eks sende heisen opp til 4 etg og ha dørene åpne helt ut. Opplæring, verneutstyr, Avhenger av stråledosen. Vask, vedlikehold, redusere stråledose. frisk luft, oppsøke lege. Bruk av håndmonitor for å måle stråling. Opplæring, verneutstyr, Opplæring. vedlikehold, redusere stråledose. Stikk med brukt sprøyte Klumsete håndtering av sprøyte, stress/travelt, Lokal stikkskade, infeksjonsfare Opplæring. Ha riktig utstyr. Bruke egnet verneutstyr. Ha egnet verneutstyr tilgjengelig også hengende på den lille nitrogentanken. Legehjelp. Mens en venter på lege: skylle huden med store mengder kroppsvarmt vann, samtidig som tilslørte klær, armbåndsur etc fjernes. Fortsett å skylle i minst 15 minutter. Tildekkes med sterilt kompress. Gjelder det øyet, skylle som over, men passe på at øyelokk holdes godt fra hverandre, unngå vanntrykk mot øynene. 2
Stikk/kuttskader Klumsete håndtering av sprøyte, stress/travelt, Trusseltelefoner Dyrevernsaktivister. Angst. Uønskede personer i bygninger Har truet seg inn. Har lurt seg inn sammen med andre. Har oppgitt falske grunner for å komme inn. Lokal stikkskade, infeksjonsfare Ubehag for ansatte, studenter, forskere. Tilfeller av trusler. Fare for sabotasje, smittespredning, slippe løs dyr. 1 3 3 2 1 2 2 1 2 Opplæring. Ha riktig utstyr tilgjengelig. Bruke egnet verneutstyr. Opplysningspolitikk i stedet for hemmeligholdelse. Svare hyggelig, be om detaljer. Overlate telefonen til mer trenet personell/daglig leder. Legehjelp. Mens en venter på lege; skylle huden med store mengder kroppsvarmt vann, samtidig som tilslørte klær, armbåndsur etc fjernes. Fortsett å skylle i minst 15 minutter. Tildekkes med sterilt kompress. Politianmeldelse. Melde fra til fakultetet. Umiddelbart kontakte vaktselskap. Politianmeldelse. Fange inn og evt. avlive dyr som eventuelt har blitt sluppet løs. Melde fra til myndigheter om evt. smittespredning. 3
RISIKOVURDERING Konsekvensanalyse Dyreavdelingene Kosekvens (mennesker) 1: forbigående ubehag 2: medføre sykemelding 3: yrkesskade/kronisk sykdom 4: kronisk listruende sykdom/død Sansynlighet 1: skjeldnere enn en per år 2: 1-2 per år 3: 3-6 ganger per år 4: mer enn 6 per år R-Risiko (S * K) 1-2 3-6 8-9 12-16 Uønsket forhold Årsaker Mulige konsekvenser Kons Sans Risk Tiltak for å redusere risiko Tiltak etter hendelse Kommentarer Kategori Revidert Defekt gass-system i Feil bruk av gasskranene. bygningen Manglende vedlikehold. Feil bruk av anestesiapparat Manglende kunnskap om bruk. Nonsjalanse. Stresset situasjon. Feil eller manglende beskyttelse ved arbeid med cytostatika Gasslekkasje ved fylling av MR Gravid person bruker utstyr med anestesigass. Kontakt med kjemikalier Lekkasje av anestesigass Mangelfull kunnskap. Manglende verneutstyr. Feil bruk. Feil på utstyret. Mangel på kompetanse. Mangel på informasjon. Uforsiktighet. Feil bruk. Feil oppbevaring. Defekt utstyr. Feil bruk av utstyr. Utsatte forsøk. Tap av dyr allerede i forsøk. Ødelagt forsøk. Helseskade som følge av gasslekkasje. Eksponering for narkosegass for personer, gasslekkasje. Dyret får ikke tilstrekkelig anestesi, eller blir overdosert. Anestesiapparat kan bli ødelagt. Unødig stort forbruk. Helseskade. Oksygenmangel, mulig død. Ødelagt MR-maskin. Helseskade på foster. Kan for øvrig være reproduksjonsskadelig for menn også. 4 2 8 3 3 6 Etseskader. Synsproblemer. Helseskade. Opplæring. Ha riktig utstyr. God ventilasjon. Konsentrasjon, ikke være stresset i denne type arbeid. Dørene ut til korridoren åpen for lett utgang. Bruke beskyttelse (hansker, frakk, munnbind, hette) ved håndtering av dyr og kasser dyr har oppholdt seg i. Merke rom der dette pågår. Informasjon til ansatte og brukere. Info i prosjektoppstartmøter. Plakater. Si fra til vedkommede om vi observerer det. Ikke slippe til brukere som ikke er opplært. Vedlikehold av utstyr. Jevlig sjekk av utstyret. En egen ansvarlig for denne type utstyr. Skifte ut gammelt utstyr. Bruksanvisning tydelig tilgjengelig ved utstyret. Bruke egnet verneutstyr. God ventilasjon. Løpe ut av rommet umiddelbart når det kommer en sky rundt inntaket på MR-maskinen. Åpne dører, lufte ut. Bringe person(er) ut i frisk luft og sikkerhet, skaffe øyeblikkelig legehjelp. Ved åndedrettsstans; gi kunstig åndedrett, evt oksygen. Løsne tettsittende klær. Avhenger av hva som har skjedd. Vi kan bare anbefale vedkommende å ta kontakt med sin lege. Selv må vi bare fortsette med informasjon om risikoen ved å bli utsatt for anestesigass, og legge til rette med godt utstyr og god ventilasjon. Bedre opplæring. Tettere Opplæring. Sperre adgang ved oppfølging fra Dyreavdelingen på nonsjalanse (først informere bruk. Tema for instituttstyrer og be han/henne ta prosjektopstartsmøte. tak i sin(e) ansatte). Aavstenging av rom, gassalarm, pg måling av ppm verdier Oppbevaring i kjemikalieskap. Bruk av HMS datablad. Kontakt lege Skylle med hjelpemidler. Kontakte lege. Har skjedd ved et tilfelle ved heliumfylling, alle kom seg ut av rommet svært fort, ingen skader. Vi kan ikke gjøre noe med det om brukeren selv velger å ta risikoen, det er brukerens ege tansvar. Vi kan bare sørge for at informasjonen når ut. 1
Lekkasje fra CO2 kammer Eksponering for aerosol av H2O2 Defekt utstyr. Feil bruk av utstyr. Utelater låsing, merking og sikring av rom under H2O2 dekontaminering Helseskade. 1 3 3 Etseskade, skade på luftveger Vaskemidler på hud Søl ved håndtering Etseskade, hudsakde, allergi 1 2 2 Ikke slippe til brukere som ikke er opplært. Vedlikehold av utstyr. Jevnlig sjekk av utstyret. Skifte ut gammelt utstyr. Bruksanvisning tydelig tilgjengelig ved utstyret. God ventilasjon. Hansker og vernbriller Jevnlig vedlikehold gassanlegg. Huske å kople fra utstyr fra veggen. Umiddelbar feilsøking og reparasjon. Evt fakturere bruker som har glemt å koble fra veggen. Søl av H2O2 på øyet ved håndtering uten vernebrill Skjødesløs håndtering av kjemikalier, hastverk Øyeskade 2 1 2 Hansker og vernbriller 2