Lys Elektrisk Elektronikk Termokontroll Salgsstøtte Teknisk service Våre ideer, dine muligheter Lysteknikk til nyttekjøretøy Ideer for fremtidens biler
Lysteknikk til nyttekjøretøy Innledning Samarbeid i partnerskap med Hella lønner for på flere måter for produsenter av kjøretøy og for delehandelen. Hella har satt mange milepæler: Innovasjonene i lysteknologien med bruk av xenon- eller LED-teknologi. Ved å integrere det elektriske og det elektroniske for eksempel med kabelsystemer. Ved usedvanlig store produktutvalg samt med modulbaserte systemer. Produktenes originalutstyrskvalitet er alltid garantert. Innovasjon og stor kreativitet med grunnlag i egen forskning og utvikling kommer produkter, produksjon og distribusjon til gode. I tillegg støtter Hella kundene på områdene salgsstøtte og teknisk service. I denne håndboken gir vi deg en oversikt over lysteknikken for nyttekjøretøy kombinert med tallrike opplysninger, tips og en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. Innhold Side 1. Lystekniske grunnbegreper 4 2. Lyskastere 6 2.1 Lyskastersystemer 7 2.2 Xenonlys 11 2.3 Mekanisk lyshøyderegulering 16 2.4 Lyktespylesystem 16 2.5 Ekstralyskaster med High Boost-reflektor 18 2.6 Lysjusteringsapparater 22 2.7 Arbeidslyskastere 26 2.8 Lyskasternes funksjon og merking 30 2
Lysteknikk til nyttekjøretøy Side 3. Lykter 32 3.1 Optiske systemer 33 3.2 LED-teknikk i signallykter 34 3.3 Tips for håndtering av signallykter 36 3.4 Pærevarselkontroll for LED-blinklykter 38 3.5 Hvilken Hella-tennsats til hvilken bil? 42 3.6 LED-blinklykter til pærevarselkontroll 43 3.7 EasyConn: Variable kabelkoblingsmuligheter 44 3.8 Ryggelykter 48 3.9 Kjørelys til nyttekjøretøy lyspærer og lysdioder 52 3.10 Funksjonen til en nyttekjøretøy-baklykt med typenummer 54 3.11 Varsellykter 56 4. Lyskilder 58 4.1 Lyspære/halogenpære/spesialtyper 59 4.2 Double Power: lyspærer med opptil 100 % lengre levetid 62 4.3 Påskrift/tips 64 4.4 Ulovlig innsetting av LED-lyskilder 65 4.5 Ulovlig ettermontering av xenon 66 4.6 Vanlige pæretyper 68 5. Oversikt over bestemmelsene for lys og lysutstyr 69 5.1 Lys foran på lastebil 71 5.2 Lys på siden på lastebil 77 5.3 Lys bak på lastebil 81 5.4 Lys foran på tilhenger 89 5.5 Lys på siden på tilhenger 93 5.6 Refleks på tilhenger 95 6. Ytterligere opplysninger 103 3
Lysteknikk til nyttekjøretøy 1. Lystekniske grunnbegreper De viktigste lystekniske grunnbegrepene 1. Lystekniske grunnbegreper Lyskilder: Her kommer en oversikt over de viktigste lystekniske grunnbegrepene og de tilsvarende måleenhetene til vurdering av lyspærenes og lyktenes egenskaper: Lysstrøm: Enhet: Lumen (lm) Lysstrøm er betegnelsen på den totale lyseffekten som stråles ut fra en lyskilde. Lysstyrke: Enhet: Candela (cd) Del av lysstrøm som stråler i en gitt retning. Belysningsstyrke: Enhet: Lux (lx) Lux er enheten for måling av belysningsstyrke på en flate. Belysningstyrken er på 1 lx når en lysstrøm på 1 lm treffer jevnt på en flate på 1 m2. 4
Lysteknikk til nyttekjøretøy 1. Lystekniske grunnbegreper Luminans (lystetthet): Enhet: Candela per kvadratmeter (cd/m 2 ) Luminans angir hvordan øyet oppfatter lyset fra en lysende flate eller en flate som reflekterer lys. Lysutbytte: Enhet: Lumen per watt (lm/w) Lysutbyttet angir hvilket utbytte den inngående elektriske effekten omgjøres til lys med. Fargetemperatur: Enhet: Kelvin (K) Kelvin er enheten for fargetemperatur. Jo høyere temperaturen på en lyskilde er, desto større er den blå andelen i fargespekteret og mindre den røde andelen. En pære med varmt, hvitt lys har en fargetemperatur på ca. 2700 K. En gassutladningslampe (D2S) har med sine 4250 K derimot et kjølig hvitt lys, hvilket imidlertid i farge ligger nærmere dagslyset (ca. 5600 K). Lyskilder: Lyskilder er termiske strålere som skaper lys med varmeenergi. Det betyr at jo sterkere en lyskilde varmes opp, desto høyere er også lysstyrken. Den lave virkningsgraden (8 % lysstråling) tillater imidlertid bare relativt lavt lysutbytte i forhold til gassutladningslampene (28 % lysstråling). 5
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2. Lyskastere Tallrike lover og forskrifter Lyskasterne på biler har primært som oppgave å lyse opp veibanen optimalt, for dermed å gjøre det mulig å kjøre så sikkert som mulig uten å bli sliten. Lyskastere inklusive deres lyskilder er dermed sikkerhetsrelevante bildeler som trenger godkjenning fra myndighetene og som det ikke er lov å manipulere. Gjennom lovgivningen er type og monteringssted for lysfunksjonene på bilen samt deres konstruksjon, lyskilder, farger og lystekniske verdier fastsatt. Lovbestemmelser lyskastere På grunn av omfanget av lovbestemmelsene tar vi her bare opp de viktigste bestemmelsene. I følgende forordninger finner man imidlertid alt som er relevant for hovedlyskastere, deres egenskaper og bruken av dem: ECE-R 19 Kurve-/tåkelyskastere ECE-R 98 Xenonlyskaster ECE-R 112 Halogenlyskaster ECE-R 119 Kurvelykt ECE-R 48 For montering og bruk Flere lovbestemmelser finner du på side 69 ff. 6
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.1 Lyskastersystemer Paraboloidesystem Reflektoren har overflate som en paraboloide. Dette er den eldste teknikken som brukes til lysfordeling i lyskastere. Men paraboloidereflektorer brukes knapt nok i dag. De brukes nå bare en sjelden gang i fjernlyskastere og store H4-lyskastere. Hvis man ser inn i reflektoren forfra, brukes den øvre delen av reflektoren til nærlyset. Lyskilden er plassert slik at lyset som stråler oppover, reflekteres ned av reflektoren over den optiske aksen og ut på veien. Optiske elementer i lykteglasset gjør at lyset fordeles slik at kravene oppfylles. Det skjer via to forskjellige former for optiske elementer: Sylindriske, loddrette profileringer for horisontal fordeling av lyset og prismestrukturer på høyde med den optiske aksen fungerer slik ved fordelingen av lyset at det kommer mer lys på de viktigste stedene på veien. Lykteglasset til en paraboloidelyskaster for nærlys er forsynt med tydelige optiske elementer som gir den typiske lysfordelingen. Paraboloidelyskaster Refleksjonen av lyset på veien, sett fra siden 7
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Ellipsoide- (DE-)system: DE betyr treakset ellipsoide og betegner formen på reflektorflatene. Dette systemet gjør at spesielt små lyskastere kan ha høy lyseffekt. De fungerer på samme måte som lysbildefremvisere, derfor heter det også projeksjonssystem. Ellipsoidereflektoren tar opp lyset fra pæren og konsentrerer det i 2. brennpunkt. En klaff i lyskasteren begrenser lysfordelingen og skaper lys/mørke-grensen. En linse overtar objektivets funksjon og projiserer lysfordelingen på veien. Reflektorflaten som brukes, sett fra siden Projeksjonssystemet egner seg svært godt til å trenge igjennom tåke fordi det kan skape en svært god lys/mørke-grense. Med nærlys er det imidlertid ønskelig med litt uskarphet og en liten andel strølys for at også trafikkmerking som er plassert over veibanen, skal kunne ses. Det viktigste bruksområdet for DE-systemet i dag er i kurve- /tåkelyskastere. Friflate- (FF-)system Refleksjonen av lyset på veien, sett fra siden FF-lyskastere har en reflektorflate som bare kan beregnes og optimeres ved hjelp av datamaskiner. I det aktuelle eksempelet er reflektoren delt opp i segmenter som belyser de forskjellige områdene av veien og omgivelsene. Ved hjelp av en spesiell konstruksjon kan nesten alle reflektorflatene utnyttes til nærlyset. Flatene er rettet inn slik at lyset fra alle reflektorsegmentene reflekteres ned på veien. Avbøyning og spredning av lyset er mulig direkte fra reflektorflaten. Dermed kan det også brukes klare lyskasterglass uten optikk, som gir et briljant inntrykk. Lys/mørkegrensen og belysning av høyre veikant skapes med de horisontale reflektorsegmentene. Lysfordelingen på veibanen kan lett tilpasses spesielle ønsker og krav. Nesten alle moderne refleksjonslyskastersystemer for nærlys utstyres med FF-reflektorflater. 8
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Super-DE (kombinert med FF) Super-DE-lyskastere er projeksjonssystemer på samme måte som DE-lyskasterne, og de fungerer prinsipielt helt likt. Men her konstrueres reflektorflatene ved hjelp av FF-teknologi. Teknologien er bygd opp på følgende måte: Refleksjonen av lyset på veien, sett fra siden Reflektoren tar imot så mye som mulig av lyset fra pæren. Det oppfangede lyset rettes inn slik at så mye som mulig av det faller over klaffen og så på linsen. Med reflektoren rettes lyset inn slik at på høyde med klaffen oppstår den lysfordelingen som linsen projiserer på veien. FF-teknikken gjør det mulig med større spredningsbredde og bedre belysning av sidene av veien. Lyset kan konsentreres tett ved lys/mørke-grensen, slik at man kan oppnå større rekkevidde og mer avslappet kjøring i mørket. Nesten alle nye refleksjonssystemer for nærlys er nå utstyrt med FF-reflektorflater. Det brukes linser med diameter mellom 40 mm og 80 mm. Større linser betyr større lyseffekt, men også høyere vekt. 9
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Smakebiter fra sortimentet for lastebillyskastere Renault Premium Hovedlyskaster med kurve- /tåkelyskaster uten lyshøyderegulering. DAF Hovedlyskaster til DAF CF/LF/XF med blinklykt og lyshøyderegulering. Renault Magnum Hovedlyskaster uten lyshøyderegulering og lyktespylesystem. DC Axor Hovedlyskaster uten lyshøyderegulering, lyktespylesystem og blinklykt. til høyrekjøring; venstre/høyre 1EL 247 010-291/-301 til høyrekjøring; venstre/høyre 1EJ 247 046-011/-021 til høyrekjøring; venstre/høyre 1ER 246 046-511/-521 til høyrekjøring; venstre/høyre 1DB 247 011-011/-021 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LL 247 010-331/-341 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LJ 247 046-051/-061 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LR 246 046-531/-541 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LB 247 011-051/-061 uten kurve-/tåkelyskastere uten lyshøyderegulering til høyrekjøring; venstre/høyre 1LL 247 010-351/-361 til høyrekjøring; venstre/høyre 1EJ 247 046-031/-041 til venstrekjøring; venstre/høyre 1EL 247 010-311/-321 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LJ 247 046-071/-081 Scania Hovedlyskaster til Scania P94- T164 med blink-posisjonslykt (hvit) og anordning for elektr. lyshøyderegulering. For flere lyskastere, spør din Hella-forhandler. til høyrekjøring; venstre/høyre 1EG 007 150-091/-101 til venstrekjøring; venstre/høyre 1LG 007 150-111/-121 10
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.2 Xenonlys Avgjørende fordeler Xenon-systemene gir det beste lyset som finnes, både kvalitativt og kvantitativt. Den optimale lysfordelingen i alle kjøresituasjoner sikres med påbudte tilleggssystemer (lyktespylesystemer og automatisk lyshøyderegulering). Xenonlyset tennes og opprettholdes mellom to nøyaktig plasserte elektroder. Til denne prosessen trengs det en kostbar elektronisk tennsats. Sammenlignet med lyset fra tradisjonelle lyspærer har systemet to avgjørende fordeler: En xenonpære gir dobbelt så mye lys som en moderne H7-pære, men trenger bare 2 / 3 av effekten. Med dobbelt så mye lys lyses veien opp sterkere og bredere. Fordeler med xenonlys sammenlignet med halogenpærer Nesten tre ganger så stor lysstrøm (lysmengde/lyseffekt) Høyt lysutbytte (lysteknisk virkningsgrad) Betydelig mindre elektrisk effektbehov med bare 35 W Vesentlig lengre levetid Lysfargen tilnærmet dagslysets Belysning med godt nærlys Belysning med xenon-nærlys Ytterligere bestemmelser for xenon-nærlys Det tas spesielt hensyn til den høye lyseffekten i ECE-godkjenningsbestemmelsene. I ECE-området kan lyskastere med xenon-nærlys bare brukes sammen med automatisk eller dynamisk lyshøyderegulering og lyktespylesystem. 11
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Xenonlysteknologi Den elektroniske tennsatsens oppbygning og funksjon Den elektroniske tennsatsen tenner edelgassblandingen i lyspæren med en høypenningsimpuls på opptil 30 kv (4. generasjon) som gjør at en gnist slår over mellom elektrodene i pæren. Den styrer pærestarten slik at lyspæren raskt når driftsfasen, og regulerer deretter pæreeffekten til konstant 35 W. En likespenningstransformator frembringer de nødvendige spenningene til elektronikken og pæren fra bilens ledningsnett. Tennsatsen leverer 300 Hz vekselspenning for å drive xenonpærene. Flere kontroll- og sikkerhetskoblinger er integrert i tennsatsen. 3000 Lumen 2600 2000 Effektsstabilisering Effektsbegrensning 1000 Xenonlys Strømbegrensning H4 / 55W 0 0 1 2 3 4 5 6 Tid i sek. Innkoblingsprosessen til en gassutladningslampe Tips for håndtering av elektroniske tennsatser Årsaker til svikt En defekt tennsats fører til at lyskasteren svikter totalt. Årsaker til at tennsatsen svikter, er: Manglende spenningsforsyning Manglende godsforbindelse Defekt elektronikk i tennsatsen Interne kortslutninger 12
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Feildiagnose Kontroller om tennsatsen forsøker å tenne pæren etter at lyset er slått på. Tenningsforsøkene kan tydelig høres i nærheten av lyskasteren. Hvis det utføres resultatløse tenningsforsøk, bør xenonpæren kontrolleres ved å bytte med pæren fra den andre lyskasteren. Dersom det ikke utføres tenningsforsøk, må sikringen kontrolleres. Dersom sikringen er i orden, må spenningsforsyningen og forbindelsen til gods kontrolleres direkte på tennsatsen. Spenningen må være på minst 24 volt. Hvis spenningsforsyningen og godsforbindelsen samt xenonpæren er i orden, er årsaken til feilen at tennsatsen er defekt. Bi-xenon Bi-xenon betyr at fjern- og nærlyset skapes fra én projeksjonsmodul. Det har den fordelen at det bare trengs én tennsats. På den måten skapes to lysfordelinger med stor lysstrøm på svært liten plass. Bi-xenonmodul Funksjon Ved at det brukes en bevegelig klaff kan man mekanisk veksle mellom fjern- og nærlys. Dermed er det bortsett fra innstillingsmekanikken til klaffen ikke nødvendig med ekstra kostnader for en separat lyskaster med egen styreelektronikk. I tillegg rekker fjernlyset lenger og kantområdene på veien lyses opp betydelig bedre. Belysning med godt fjernlys Belysning med bi-xenonfjernlys 13
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Merknader om ulovlig ombygging til xenonlys Lovgrunnlag Man kjøper et sett med kabler, xenonpære og tennsats, fjerner halogenpæren fra lyskasteren, lager et hull i reflektoren, stikker xenonpæren inn i reflektoren, forbinder den elektroniske tennsatsen med bilens ledningsnett, og dermed er xenonlyskasteren ferdig. Dette setter andre trafikanter i fare på grunn av ekstrem blending og er ulovlig: Bilen tilfredsstiller ikke lenger typegodkjenningen og forsikringsdekningen begrenses. Det som er lovlig, er derimot komplette sett med typegodkjente xenonlyskastere inklusive automatisk lyshøyderegulering og lyktespylesystem. I Europa er det bare lov å ettermontere komplette xenonlyskastersystemer. De består av et sett typegodkjente lyskastere (f.eks. med kjennetegnet E1 på lyskasterglasset), automatisk lyshøyderegulering og lyktespylesystem (påbudt iht. ECE-regulativ R48 og Kjøretøyforskriften 28-1). Alle lyskastere får sin typegodkjenning sammen med lyskilden (halogen eller xenon) som den brukes sammen med. Dersom lyskilden skiftes ut mot en som verken er typegodkjent eller er av den typen som lyskasterens typegodkjenning gjelder for, tilfredsstiller ikke bilen lenger sin typegodkjenning (jfr. Kjøretøyforskriften, kap. 28). Kjøring uten at bilen tilfredsstiller typegodkjenningen, fører til begrensninger i forsikringsdekningen. Også den som selger slike ikke typegodkjente lyssystemer, må regne med skadeserstatningskrav fra kjøperne. For i og med at selgeren avhender disse delene, påtar han seg ikke bare garantien for at de kan brukes til det tiltenkte formålet, men under visse omstendigheter også risikoen for skader i ubegrenset omfang. Teknisk bakgrunn Høye blendingsverdier: Ved hjelp av målinger i et lyslaboratorium ble det fastslått at den aktive lysfordelingen fra en lyskaster som var utviklet for halogenpærer og nå brukes ulovlig med en xenonlyspære, ikke på noen måte tilsvarer de opprinnelig beregnede verdiene. For refleksjonssystemer ble det målt blendingslysverdier som overskred de tillatte grenseverdiene med opptil det 100-dobbelte. Lyskasterne i disse bilene har da ingen lys/mørke-grense og kan heller ikke stilles inn mer. Blendingslysverdiene tilsvarer verdiene for fjernlyskastere. 14
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Xenon Jumbo 320 Xenon Den innovative videreutviklingen av den verdenskjente Jumbo Xenon. Ekstremt robust i moderne klarglassoptikk. FF-magnesium-reflektordesign, nå med enda bedre lyseffekt. Xenon ombyggingssett MB Actros* Med dette kraftige, dagslysliknende lyset er kjøring i mørket på alle veier mye mindre stressende og slitsomt enn med tradisjonelt halogenlys. Xenon ombyggingssett Scania* Med dette kraftige, dagslysliknende lyset er kjøring i mørket på alle veier mye mindre stressende og slitsomt enn med tradisjonelt halogenlys. Best.nr. 1FE 008 773-051 Best.nr. 1DL 008 609-811 Best.nr. 1DL 008 735-811 Luminator Xenon Det ypperste lyset. Vidtrekkende, intensivt, fullt av mektig lysenergi og nesten så lyst som dagen, begeistrer enhver proff og alle som kjører mye. Best.nr. 1F8 007 560-631 Arbeidslyskaster AS 200-Xenon 24 V arbeidslyskaster til fleksibel montering med særlig vidtrekkende belysning. Best.nr. 1GA 996 142-011 Arbeidslyskaster OVAL100 Xenon Integral Den kompakte xenonarbeidslyskasteren med integrert tennsats, til bred markbelysning og til stående montering med AMP-plugg. Best.nr. 1GA 996 261-571 * krever lyktespylesystem og automatisk lyshøyderegulering Utdrag av vårt Hella-sortiment. For flere typer, spør din Hella-forhandler. 15
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.3 Mekanisk lyshøyderegulering Mekanisk lyshøyderegulering Denne lyshøydereguleringen korrigerer helningsendringer på grunn av belastningsendringer. En styreenhet vurderer dataene fra for- og bakakselsensoren, sammenligner dem med de lagrede, fastsatte dataene og styrer evt. reguleringsmotorene på lyskasterne tilsvarende. Som regel benyttes de samme reguleringsmotorene som til manuell lyshøyderegulering. På mindre biler benyttes ofte bare sensorer på bakakselen. Den mekaniske lyshøydereguleringen arbeider med stor demping, dvs. den justerer bare for vedvarende karosserihelninger. Til xenon-ombyggingssett fra Hella brukes et system på ultralydbasis. Her måler sensoren avstanden til veibanen. Hvis bilen som skal bygges om, har nivåregulering, er det ikke nødvendig med automatisk lyshøyderegulering. 2.4 Lyktespylesystem Lyktespylesystem Folk som kjører mye, kjenner situasjonen. På grunn av skitne lyskastere blir veibanen bare opplyst i utilstrekkelig grad. Man blir da nødt til å rengjøre ofte for hånd. Men alt etter en stund på veien blir lyskasterne raskt skitne igjen av partikler som virvles opp av andre biler. Dette fører ikke bare til lystap, men også til at motgående trafikk blendes. Lysintensive lyskastere er mer utsatt for blending på grunn av skitt. Derfor har myndighetene bestemt at slike sterke lyskastere i tillegg til automatisk lyshøyderegulering også skal ha lyktespyleanlegg. Til rengjøring av lyskastere har rengjøringsprinsippet vannstråle vist seg å være bedre enn prinsippet viskere. Lysstrålenes avbøyning og absorpsjon pga. smusspartikler Rene lyskastere: maksimalt synsfelt, ingen blending Skitne lyskastere: mindre synsfelt, stor blending Hvordan skitne lyskastere påvirker trafikksikkerheten 16
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Lovbestemmelser I Europa er de viktigste kravene... Når det gjelder rengjøringsvirkningen, er det krav om typegodkjenning av lyktespylesystemene iht. ECE R45. Siden 1996 har det vært påbudt med lyktespylesystem ved bruk av lyskastere med gassutladningslamper i henhold til ECE R48. Vannbeholder til 25 eller 50 spyleomganger (klasse 25, klasse 50). Rengjøringsvirkning på >70 % på en lyskaster med opptil 20 % reduksjon i den opprinnelige lysstrømmen. Funksjonsdyktig i opptil 130 km/t og fra -10 C til +35 C. Fremtidige teknologier: Dynamisk kurvelys Etter hvert kan alt utvikles i teorien, regnes ut på forhånd med dataassisterte systemer eller simuleres i laboratoriet. Men bare praksis kan vise om en nyutvikling også oppfyller kravene til fremskritt og sikkerhet på veiene. Derfor har vi bygd en 200 m lang lystunnel, vår egen lille motorvei. Her kontrollerer vi om det vi har funnet opp i laboratoriene, duger i praksis. Slik oppstod f.eks. DynaView og xenonlys og ytterligere forbedringer og nyskapinger vil følge etter. Figur 1 Dynamisk kurvelys (fra 2003) Tradisjonelt nærlys Det dynamiske kurvelyset fungerer slik at nærlyset svinges på samme måte som kurven bilen nettopp kjører gjennom. Projeksjonslyskasteren er montert i en ramme (se fig. 1) som kan dreies om den vertikale aksen. Svingvinkelen i området pluss/minus 15 er konstruert for kurveradier på opptil ca. 200 meter. Hvis området som nærlyset lyser opp ved innkjøringen til en sving med radius 190 meter, vanligvis er rundt 30 meter, så forlenges det med ytterligere 25 meter takket være den nye lyskasterteknikken (se fig. 2). Figur 2 Dynamisk kurvelys Fordi lysfordelingen tilsvarer den respektive styrevinkelen, ser bilføreren tidlig hvordan kurven forløper og kan tilpasse kjøremåten sin tilsvarende. Det aktive kurvelyset arbeider både ved nærlys- og fjernlysfunksjonen og tilpasser seg kontinuerlig den aktuelle hastigheten. Mens lyskasterne ved høy fart lynraskt følger rattbevegelsene, arbeider svingmekanismen ved lavere fart tilsvarende langsommere for å fordele lyset slik bilføreren trenger det. 17
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.5 Ekstralyskaster med High Boost-reflektor Bedre lys takket være High Boost-reflektoren Dataoptimert fintilpasning av lyskilde og FF-teknikk. Reflektor pådampet ren aluminium for maksimal virkningsgrad og langtidsstabilitet. Resultat: Vesentlig bedre lysfordeling og høyere virkningsgrad for Hella High Boost-reflektor sammenlignet med en vanlig ekstralyskaster uten High Boost-reflektor. [m] E (radial) (164.7 [lx] at (15.8, 0.2)) of "Fernlicht Fernlicht/high / high beam" beam 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40 0 100 200 300 400 500 [m] 2 4 8 16 32 64 128 256 [lx] 1.0 4.0 40.0 400.0 Lysfordeling: Rallye 3000 med High Boost-reflektor [m] E (radial) (156.3 [lx] at (5.8, 0.2)) of "Fernlicht Fernlicht/high / high beam" beam 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40 0 100 200 300 400 500 [m] 2 4 8 16 32 64 128 256 [lx] 1.0 4.0 40.0 400.0 Lysfordeling: Sammenlignbar ekstralyskaster uten High Boost-reflektor 18
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Innovativ ekstralyskaster for proffer og folk som kjører mye og trenger ekstra lys Optimal forbedring av lysytelsen ved dårlige lysforhold. Robust hus av sinkpresstøpegods oppfyller de høyeste kravene fra lastebilsjåfører, off-roadere og proffe rallykjørere. Nyeste lysteknikk med High Boost-reflektor og lykteglass av ekte glass skaper et kraftig lys. High Boost-reflektor Høyglansforkrommet Værbestandig Hus av sinkpresstøpegods Lykteglass av ekte glass Presisjonsjusteringssystem Til H1-lyspære 12 V eller 24 V CELIS -posisjonslysring Robust holder av sinkpresstøpegods Bare originalen med Hella-kvalitetspreging Høyeffekts-LED Produktkjennetegn for Luminator Compact Chromium CELIS 19
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Ekstralyskastere Rallye 3000 klarglass-fjernlyskaster, posisjonslys med lyspære Rallye 3000 har i mange år vært en god partner for lastebilførerne. High Boostreflektoren gir større sikkerhet for yrkessjåførene. Best.nr. 1F8 006 800-311 Rallye 3000 klarglass-fjernlyskaster med CELIS-posisjonslys Individuelt preg med sirkelrundt, hvitt posisjonslys i CELIS -lyslederteknikk Best.nr. 1F8 006 800-401 Rallye 3000 klarglass-fjernlyskaster, blå, posisjonslys med lyspære Rallye 3000 har i mange år vært en god partner for lastebilførerne. High Boostreflektoren gir større sikkerhet for yrkessjåførene. I Cool Blue-design. Best.nr. 1F8 006 800-321 20
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Utdrag av vårt Hella-sortiment. For flere typer, spør din Hella-forhandler. Luminator Chromium fjernlyskaster Robust metall, foredlet med høyverdig forkromming. Med den nyeste lysteknikk i moderne klarglassoptikk og High Boostreflektor. Best.nr. 1F8 007 560-311 I Cool Blue-design Best.nr. 1F8 007 560-321 Luminator Metal CELIS fjernlyskaster Nyeste lysteknikk i robust hus av sinkpresstøpegods, posisjonslykt i hvitt og med sirkelrund design i CELIS-lyslederteknikk. Best.nr. 1F8 007 560-201 Jumbo 220 tåkelyskaster Optimal sikt med kraftig lys. Slagfast hus til stående eller hengende montering. Sort eller forkrommet ramme.u. Jumbo 220, sort ramme Best.nr. 1NE 006 300-071 Jumbo 220, forkr. ramme Best.nr. 1NE 006 300-011 21
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.6 Lysjusteringsapparater Kontroll og justering av lyskastere med lysjusteringsapparat Riktig lyskasterinnstilling er en grunnleggende forutsetning for optimal belysning av veien og at farer oppdages i tide. Derfor bør lyskasterne kontrolleres og justeres minst en gang i året. Justering av lyskastere gjøres på følgende måte: Kontroller at lyskasterne fungerer som de skal. Kontroller lykteglasset for skader av steinsprut, riper og matthet. Sett bilen på et jevnt underlag (følg de nasjonale bestemmelsene!) og klargjør bilen slik det er foreskrevet, f.eks. må dekkene ha riktig lufttrykk osv. På biler med hydraulisk fjæring eller luftfjæring må angivelsene fra produsenten følges. Til de mange bilene med automatisk lyshøyderegulering trenger man et diagnoseapparat ved feildiagnoser og til justering av lyskasterne, fordi styreenheten til lyshøydereguleringen må befinne seg i grunninnstillingsmodus under innstillingen. Når lys/mørke-grensen er korrekt innstilt, lagres denne verdien som ny standardstilling. På manuell lyshøyderegulering skal bryteren stilles inn på grunnstilling. 0,5 m Fresnellinse Testskjerm Skalahjul Fotodiode Fresnellinsen som er innebygd i optikkassen, gjør at den fastsatte 10 m målestrekningen forkortes til 50 cm. 22
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Lysjusteringsapparatet skal rettes inn foran bilen ved hjelp av bredbåndsvisiret. Still inn lysjusteringsapparatets testbilde på riktig prosenttall ved hjelp av skalaen. Dette tilsvarer helningsvinkelen til lyskasterens lys/mørke-grense. De nødvendige verdiene for fjern- og nærlys finner man i nærheten av eller direkte på lyskasteren, f.eks. 1,2 % = 12 cm helning på 10 m lengde. Kontroller lys/mørke-grensen til lyskasteren, juster den evt. Ved hjelp av et luxmeter skal det kontrolleres at den høyest tillatte blendingsverdien til nærlyset ikke overskrides. <= 1,0 lux med halogenlys <= 1,3 lux med xenonlys Presisjonslyskastere har krav på presisjonsmåleinstrumenter. Med Hella lysjusteringsapparat kan du kontrollere alle lyskastersystemer: DE, xenon og paraboloide. De sørger for optimal innstilling av hovedlyskastere, ekstralyskastere og ekstra kurve-/tåkelyskastere. Selvfølgelig kan du kontrollere alle kjøretøy, personbiler, nyttekjøretøy, motorsykler, landbrukskjøretøy osv. Lysjusteringsapparater fra Hella: Alltid med siste tekniske nyvinninger. Presise Pålitelige Ekstremt robuste Typegodkjent 23
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Modelleksempel: Hella lysjusteringsapparat Economy D: Economy-klassen ble utviklet som basisapparat for verksteder. Hella Economy D leverer raskt og presist nøyaktige måleresultater. Fresnellinse: Alle Hella-lysjusteringsapparater utstyres med en høykvalitets fresnellinse. Testbilde/fotodiode: En viktig fordel på Hellas lysjusteringsapparater er plasseringen av fotodioden. Den er plassert akkurat der hvor lyset treffer testskjermen. For det er bare der luxverdien kan måles presist. Høydeinnstilling: Problemfri og sikker høydeinnstilling av optikkassen foran lyskasteren. Skalahjul: Skalaen i tiertrinn gjør det mulig å stille inn den nøyaktige lys/mørke-grensen. Digitalt luxmeter: Den målte luxverdien vises eksakt som tall. Bredbåndsvisir: For lett innstilling av lysjusteringsapparatet i forhold til kjøretøyets lengdeakse. Modelleksempel: Hella lysjusteringsapparat IV DLX: 24 Hella-lysjusteringsapparat serie IV: Hele spekteret av moderne måleteknologi. Fresnellinse: Alle Hellas lysjusteringsapparater utstyres med en høykvalitets fresnellinse. Testbilde/fotodiode: En viktig fordel på Hellas lysjusteringsapparater er plasseringen av fotodioden. Den er plassert akkurat der hvor lyset treffer testskjermen. For det er bare der luxverdien kan måles presist. Rask høyderegulering: Den spesielle klemmemekanismen gjør det lettere å stille inn høyden på lysjusteringsapparatet med bare én hånd. Skalahjul: Skalaen i tiertrinn gjør det mulig å stille inn den nøyaktige lys/mørke-grensen. Digitalt luxmeter: Luxverdien vises eksakt som tall. Bredbåndsvisir (kan forskyves sideveis): Apparatet tilpasser seg kontrollørens posisjon og ikke omvendt. Diagnosespeil: Gjennom diagnosespeilet kan kontrolløren se testskjermen fra forskjellige posisjoner. Foran og bak lysjusteringsapparatet. Vaterpass: Ved hjelp av vateret kontrollerer du om lysjusteringsapparatet står eksakt parallelt med underlaget. Det gjør det mulig å korrigere for ujevnheter som gir feil måleresultat. Utstyr på DLX. Eksenterakse for helningsjustering: Slik tilpasser du den horisontale innstillingen av lysjusteringsapparatet til gulvforholdene. Lasersikte: Med det retter du raskt, bekvemt og eksakt optikkassen inn mot lyskilden. Utstyr på versjonene DL og DLX. Dreibar søyle: Den gjøre det lettere å stille inn optikkassen i forhold til bilens lengdeakse. Fast testplass: Hella leverer et skinnesett som tilbehør som kan brukes til alle apparater uten ombygging.
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Oversikt over alle Hellas lysjusteringsapparater Utvalget av Hella-lysjusteringsapparater Analogt volt- og luxmeter Digitalt luxmeter Bredbåndsvisir Diagnosespeil Vater Lasersikte Eksenterakse for helningsjustering Dreibar søyle for innstilling av optikkassen Egnet til skinner Artikkel Artikkelnummer Lysjusteringsapparat Economy D Silverline Komplett sett 8PA 006 796-041 Lysjusteringsapparat Economy D rød Komplett sett 8PA 006 796-031 To merknader: 1. Av praktiske grunner leveres noen lysjusteringsapparater i to kolli. Her må søylen bestilles separat. 2. Alle Hella lysjusteringsapparater leveres ferdig justert. Hvis lysjusteringsapparatet skulle velte eller bli skadet på annen måte, anbefaler Hella at apparatet kontrolleres (se bruksanvisningen). Lysjusteringsapparat IV A Lysjusteringsapparat IV AL Lysjusteringsapparat IV D Lysjusteringsapparat IV DL Lysjusteringsapparat DLX Tilbehør Beskyttelseshette til alle lysjusteringsapparater Rullefot 8PA 007 732-013 Bredbåndsvisir Optikkasse Søyle 8XT 861 234-003 Rullefot 8PA 007 732-003 Bredbåndsvisir Optikkasse Søyle 8XT 861 234-003 Rullefot 8PA 007 732-103 Bredbåndsvisir Optikkasse Søyle 8XT 861 234-003 Rullefot 8PA 007 732-093 Bredbåndsvisir Optikkasse Søyle 8XT 861 234-003 Rullefot 8PA 007 732-083 Bredbåndsvisir Optikkasse Søyle 8XT 861 234-003 8XS 002 500-011 Skinnesett 9XS 861 736-001 25
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.7 Arbeidslyskastere Hvorfor arbeidslyskastere? Arbeide i mørket med riktig lyskaster er det ikke noe problem! Til dette er det utviklet spesielle lyskastertyper: Nærlys- og fjernlyskastere: til belysning av kjørebanen i veitrafikken. Kurve-/tåkelyskastere: ved dårlig sikt i veitrafikken. Arbeidslyskastere: til belysning av en arbeidsflate ved kjøretøyet utenfor offentlig vei. Nærlys Fjernlys Tåkelys Arbeidslys Ved den monteringshøyden som er vanlig for arbeidsbelysning (2,50 m) gir bare arbeidslyskastere brukbar belysning av arbeidsområdet. Standardlyktene på kjøretøyet er ikke på langt nær nok! En god arbeidslyskaster utmerker seg med jevn belysning av en så stor flate som mulig og myk overgang i kantområdene. 26
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Aktiv sikkerhet med riktig belysning Avgjørende for optimalt arbeidslys er ikke bare valget av egnet lyskastertype, men også riktig plassering på kjøretøyet. Arbeidslyskastere lyser i vinkel på den opplyste flaten. Det betyr: Selv små endringer i helningsvinkel og monteringshøyde har stor betydning for belysningen av arbeidsflaten. Det er en fordel med så høy montering som mulig for belysning av en stor flate: Lav montering Høy montering Ved forskjellige helningsvinkler men med konstant monteringshøyde endres belysningen fra arbeidslyskasteren (f.eks. Mega Beam Xenon ved monteringshøyde 2,50 m). Helningsvinkel 4 Helningsvinkel 10 Helningsvinkell 15 27
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Den optimale helningsvinkelen for enhver arbeidslyskastertype er avhengig av lysfordelingens grunnleggende karakteristikk, som f.eks. til nær-, mark-, terreng- eller langtrekkende belysning. Nærbelysning Markbelysning Terrengbelysning Langtrekkende belysning For å få enda bedre arbeidslys kan man også godt kombinere de forskjellige belysningene. Det er mulig f.eks. å kombinere markbelysning med langtrekkende belysning. To arbeidslyskastere med forskjellige belysninger kan gjøre den belyste flaten betydelig større. 28
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Arbeidslyskastere utdrag fra hele sortimentet Oval 100, H3 Den homogene belysningen gir et svært behagelig arbeidslys uten harde kontraster. Best.nr. 1GA 996 161-581 Mega Beam, rund form Med FF-reflektor for bred markbelysning. Best.nr. 1GM 996 134-171 Modul 70, H3 Kompakt arbeidslyskaster til nærbelysning. Best.nr. 1GO 996 176-001 Arbeidslyskastere Oval 100 Xenon Integral Markbelysning for stående montering med AMP-plugg. Best.nr. 1GA 996 261-571 Tilkoblingsledning 24 V Best.nr. 8KB 990 299-121 Mega Beam Xenon Egner seg til heavy duty-bruk. Tennsatsen av 4. generasjon gjør det mulig med pluggforbindelse som kan tas fra hverandre. Best.nr. 1GM 996 135-151 Tilkoblingsledning 24 V Best.nr. 8KB 990 299-231 Ultra Beam Xenon Tennsatsen av 4. generasjon gjør det mulig med pluggforbindelse som kan tas fra hverandre. Best.nr. 1GA 998 534-231 Tilkoblingsledning 24 V Best.nr. 8KB 990 299-231 29
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere 2.8 Lyskasternes funksjon og merking Retningsviser (1a) Markeringslys (A) Merking iht. ECE E1 Bak E følger et tall for landet som har utstedt typegodkjenningen. 1: Tyskland 2: Frankrike 3: Italia 4: Nederland 5: Sverige 6: Belgia 7: Ungarn 8: Tsjekkia til sammen 39 land DC 00 Godkjenningstegn 1a 01 PL E1 25 1905 1133 1134 A 02 HC 04 } HC 04 HR 04 DC 00 Forklaringer til godkjenningstegnene: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. om 2.: ECE-R 6 om 1.: ECE-R 98 om 3.: ECE-R 7 DC xenon-nærlys 00 Endringsserie Venstrekjøring 1a Retningsviser foran 01 Endringsserie Høyre utgave A Markeringslys (parklys) 02 Endringsserie Høyre utgave Merk: Av denne lyskasteren finnes det også versjoner med xenonlys. Godkjenningstegnet inneholder alltid alle eksisterende versjoner. Inni lyskasteren befinner det seg en etikett med eksakt funksjonsbeskrivelse for den aktuelle typen. 30
Lysteknikk til nyttekjøretøy 2. Lyskastere Halogennærlys (HC) Halogenfjernlys (HR) Typegodkjennings nummer (iht. ECE-regulativet) Plast (lykteglassmateriale) Merking belysningsstyrke = referansetall 25 = 108 126 lux Maksimalt referansetall per kjøretøy 75 (i Norge: 100) Eksempel referansetall: 17,5 = 72 90 lux 20 = 90 108 lux 25 = 108 126 lux 27,5 = 126 138 lux 30 = 138 162 lux 37,5 = 162 186 lux om 4.: ECE-R 8 gml./ ECE-R 112 ny om 5.: ECE-R 8 gml./ ECE-R 112 ny om 6.: ECE-R 8 gml./ ECE-R 112 ny om 7.: ECE-R 98 HC Halogennærlys HC Halogennærlys HR Halogenfjernlys DC xenon-nærlys 04 Endringsserie 04 Endringsserie 04 Endringsserie 00 Endringsserie Venstrekjøring Høyrekjøring (ingen pil) Høyrekjøring (ingen pil) Høyrekjøring (ingen pil) Merk: ECE-R 112 fra 09/2001. 31
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3. Lykter Sikkerhetsfaktor utvendige lykter Fra naturens side har mennesket dårlig nattsyn derfor er øynene våre avhengige av hjelp fra ekstra lyskilder i mørket og under dårlige lysforhold. Dette gjelder særlig for profesjonelle i trafikken her gir bedre veibelysning og raskere oppdagelse av hindringer ofte livsviktige sekunder med reaksjonstid. Det er viktig at en bil med semitrailer eller tilhenger kan ses best mulig forfra, bakfra og fra sidene. Utvendige lykter gir med sine signaler informasjon til de andre trafikantene og har derfor et avgjørende medansvar for sikkerheten i veitrafikken. På grunn av omfanget av lovbestemmelsene tar vi her bare opp de viktigste bestemmelsene. I følgende forordninger finner man imidlertid alt som er relevant for signallyktene, deres egenskaper og bruken av dem. ECE-R 3 Reflekser ECE-R 4 Nummerskiltlys ECE-R 6 Retningsvisere foran, bak og på sidene ECE-R 7 Markerings-, bak-, bremse- og omrisslykter ECE-R 23 Ryggelykter ECE-R 38 Tåkebaklykter ECE-R 77 Parklykter foran og bak ECE-R 87 Kjørelys ECE-R 91 Sidemarkeringslykter ECE-R 104 Refleksanordninger ECE-R 48 For montering og bruk Flere lovbestemmelser finner du på side 69 ff. 32
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.1 Optiske systemer Optiske systemer med lyspærer Reflektor Små radier > stor spredning Samlet lys Lys som er rettet inn Reflektor Lykteglass Lykteglass Lyspære Store radier > liten spredning Lykteglass med prisme- eller fresneloptikk Lyspære Spredeoptikk Prismeoptikk Reflektoroptikk Optiske systemer med LED-teknikk Lykteglasset retter inn lyset Flatspeil Optikk Fresnellinsen samler lyset Piranhalysdiode Piranhalysdiode Reflektor Fresnelteknikk Reflektorteknikk Systemteknikk med indirekte lysfordeling 33
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.2 LED-teknikk i signallykter LED: Den nye ytelsesdimensjonen Nyttekjøretøy er i bruk dag og natt driftssikkerhet spiller en stor rolle for at turene skal forløpe uten problemer. Utslagsgivende for dette er: Lavere energiforbruk: Ved bruk av lysdioer kan man oppnå en reduksjon i energiforbruket på ca. 86 % ved samme lyseffekt som med lyspærer. Lengre levetid: Lyspærer i baklykter belastes av vibrasjoner, fuktighet, kulde, varme osv. På grunn av sin konstruksjon har f.eks. en standardpære P21W en levetid på ca. 500 timer. Lysdioder derimot har en levetid på opptil 10.000 timer. Mer sikkerhet: En normal pære trenger 200 ms for å varme opp glødespiralen så mye at den sender ut lys med den nødvendige lysstyrken. Lysdioder trenger ingen oppvarmingsfase. Dermed oppnår lyssignalet raskere den fastsatte verdien. I praksis betyr det: På grunn av den raskere varselvirkningen kan bremselengden forkortes med ca. en billengde når vi går ut fra en hastighet på 100 km/t. Liten varmeutvikling: På grunn av den lille varmeutstrålingen kan lyktehusene konstrueres mindre, og det kan brukes materialer som ikke trenger å tåle så høy varme. Fullstendig vanntette systemer er mulig. Styling: Med bruk av lysdioder har konstruktørene en vesentlig større kunstnerisk frihet. Høy lønnsomhet ved kontinuerlig drift Takket være fremtidsrettet LED-teknologi hører hyppige pæreskift og dermed kostbare ventetider nå fortiden til. Sammenligninger viser at bruk av LED-teknologi i forhold til konvensjonelle lyspærer som regel lønner seg alt etter første lyspærebytte. Det oppstår ingen senere utgifter på grunn av utskiftning av defekte lyspærer. LED-lykter er slitasje- og vedlikeholdsfrie. Pålitelighet og lønnsomhet er de overbevisende argumentene i hverdagen. 34
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Utnytt LED-lyktenes kostnadsfordel Eksempel: Sidemarkeringsreflekslykter Like lang levetid som bilen. Det oppstår ingen senere utgifter på grunn av utskiftning av lyspærer, så sant ikke LEDlyktene skades mekanisk Spare kostnader med LED en sammenligning Allerede etter 1. pæreskift lønner det seg å bruke LED-lykter (gjennomsnittstall fra en markedsundersøkelse). Konvensjonell lykt med lyspære LED-lykt Kostnader lyspære: Tid for å skifte 1 / 4 time = Ståtid for bilen 1 / 4 time =. 8,00 18,00 1,25 9,50 8,75 Totale kostnader pæreskift 19,50 Pæreskift opptil 4 ganger i året Euro 70 60 50 40 30 20 10 LED-lykt lønner seg alt ved 1. lyspæreskift, altså etter ca. 3 måneder. 27,50 47,00 66,50 Konvensjonell lykt med lyspære LED 1 x 2 x 3 x lyspæreskift 35
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.3 Tips for håndtering av signallykter Virkninger ved svikt eller feil Ingen signaler ved enkelte funksjoner, f.eks. bremselys, dvs. økt sikkerhetsrisiko ved mørkekjøring. Kontrollampen på instrumentpanelet lyser (pærevarselkontroll, hvis det finnes). To lysfunksjoner lyser, f.eks. blinklys og baklys. Feildiagnose Kontroller lyskildene og skift dem evt. Kontroller pæreholderne for korrosjon og kontaktbrudd. Kontroller spenningsforsyningen inkl. sikringene. Kontroller kontaktforbindelsen for korrosjon og mekaniske skader. Lykter Sidemarkeringslykt med refleks og 2 lysdioder univ. 24 V holder, vinklet bakover Best.nr. 2PS 340 001-011 Sidemarkeringslykt med refleks og 3 lysdioder, 24 V Best.nr. 2PS 008 645-001 Nummerskiltlys med sort hus Best.nr. 2KA 003 389-061 univ. 24 V holder med vinkelklips Best.nr. 2PS 340 001-001 Utdrag av vårt Hella-sortiment. For flere typer, spør din Hella-forhandler. 36
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Omrisslykt rød/hvit med gummiarm, til stående montering Best.nr. 2XS 950 071-031 Også med rett gummiarm og ledning. Best.nr. 2XS 955 232-001 Agroluna, bak- og bremselys rødt, blinklys gult Best.nr. 2SD 343 130-011 Baklykt til MB Actros (06/96) Med nummerskiltlys (venstre) og 7-polet støpsel på siden Best.nr. venstre 2VD 007 500-411 Best.nr. høyre 2VP 007 500-421 Baklykt til MB Atego II (01/98) Venstre, med nummerskiltlys og tåkebaklys Best.nr. 2VB 004 887-011 Høyre, med ryggelys Best.nr. 2VB 004 887-021 7-kammerlykt Scania serie 4 Venstre, med nummerskiltlys Best.nr. 2VD 008 205-011 Høyre, med nummerskiltlys Best.nr. 2VD 008 205-021 Lastebilbaklykt i EasyConn-design Venstre Best.nr. 2VP 340 888-001 Høyre Best.nr. 2VP 340 888-011 37
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.4 Pærevarselkontroll for LED-blinklykter Påbudt i alle ECE-land På kjøretøy som er godkjent for kjøring på offentlig vei, skal blinklyktene ha en overvåkingskontroll. Når en blinklykt ikke virker, skal det varsles optisk eller akustisk i bilen. Dette gjelder i alle ECE-land. En mulig svikt i blinklykten må dermed overvåkes av bilen. Til dette bruker produsentene diverse kontroller. De pærevarselkontrollene som er i bruk i dag, kan ikke kjenne igjen de enkle LED-lyktene og indikerer feil. Alle Hella LED-blinklykter har et integrert elektronisk system til pærevarselkontroll. Blinklyktene overvåker seg selv. De skaper en impuls som vurderes av den elektroniske tennsatsen. Denne tennsatsen simulerer en 21 W-pære, slik at det er mulig å bruk tradisjonelle blinkreleer. Hvis bare en eneste LED svikter, oppfatter tennsatsen at lykten er defekt, det skapes ingen impuls. Da kobler tennsatsen ut lyspæresimuleringen og blinkreleet melder defekten til føreren. Nå sikker ombygging til LEDblinklykter med patentert Hella-elektronikk Til alle Hella LED-blinklykter tilbyr Hella elektroniske tennsatser, og med dem er det mulig å vise blinklyspærevarsel også for mange ombygde kjøretøy. Dette er nødvendig dersom bilprodusenten ikke har sikret varselfunksjonen over bilens ledningsnett. Metoden er patentert av Hella. For tiden står det tre forskjellige tennsatser og flere forskjellige typer LED-blinklykter til rådighet. 38
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter LED-blinklyspærevarselkontroll: bakgrunnen Hvorfor fungerer den påbudte pærevarselkontrollen for forskjellige LED-lykter med noen blinkreleer og ikke med andre? Fig. 1 viser det typiske strømforløpet når en lyspære slås på. Forskjellige blinkreleer oppdager disse på forskjellige måter, for eksempel ved å: a) måle impulstoppen eller b) måle strømmen en eller annen gang i løpet av innkoblingsimpulsen eller c) måle strømmen etter impulsen, mens strømmen er konstant og har en viss styrke, eller d) regne ut den totale energien som strømmer gjennom pæren (størrelsen på flate A). På fig. 2 er LED-strømmen (I LED) tegnet inn i forhold til dette. Av de ovennevnte metodene er det ingen som kan fungere her, siden det verken finnes noen innkoblingsimpuls her eller strømstyrken er høy nok eller den totale energien gjennom de to pærene er lik (flate B er like stor som A). I Impulstopp I I Lyspære I Lyspære Innkoblingsimpuls I LED A t B t Figur 1 Figur 2 I = Strøm t = Tid 39
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Hvis man setter inn en enkel motstand, f.eks. en motstandskabel, så økes strømmen med en bestemt verdi (IR) og vi får kurven som vist i fig. 3. Her ville bare et blinkrelé etter prinsipp c) kunnet fungere. Velger man motstanden litt høyere, kunne eventuelt også prinsipp d) fungere. Hvis deretter lykten svikter på grunn av mekanisk skade, kunne blinkreleet kjenne igjen den innsatte motstanden som funksjonsdyktig lyspære. Da hadde det altså blitt indikert at lykten arbeider feilfritt, selv om den ikke virker! Det betyr: I dette tilfellet er kjøretøyet ikke lenger godkjent til bruk på offentlig vei. Til generell bruk er det bare aktuelt med en løsning som virker sammen med alle blinkreleene på markedet. Som de foregående eksemplene har vist, kan det praktisk talt bare sikres hvis man simulerer strømforløpet til en lyspære helt eksakt gjennom en elektronisk kobling. Siden en slik kobling er svært omfattende, er det ikke mulig å integrere den i LED-lykten. For likevel å kunne utnytte fordelene med LED-lykter, trengs det en tennsats til koblingen. Denne kombinasjonen gir den perfekte og fremfor alt lovlige løsningen på problemet. I I R I = Strøm t = Tid Figur 3 B I LED t 40
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Hella-patent på den perfekt løsningen av problemet Alle Hella LED-blinklykter med integrert elektronikk for pærevarselkontroll overvåker seg selv og skaper en enkeltimpuls. Denne impulsen vurderes av den elektroniske tennsatsen. Tennsatsene simulerer en 21 W-lyspære. Dermed er det mulig å bruke tradisjonelle blinkreleer. Ved en defekt i lykten, hvis bare én eneste LED ikke virker, skapes ikke den ovennevnte impulsen. Da kobler tennsatsene ut lyspæresimuleringen og blinkreleet melder defekten til føreren. Ved å måle strømmen i løpet av en periode på 10 ms (fig. 4) er det mulig å bytte en lykt med lyspære direkte med en LED-lykt fra Hella. Hella-tennsatser kan også ettermonteres uten problemer. I I Lyspære Enkeltimpuls I LED 100 ms 10 ms t Figur 4 I = Strøm t = Tid Bilprodusenter kan også sikre pærevarselkontroll i samsvar med ECEreglene ved at de analyserer impulsen i Hella LED-blinklyktene som er vist ved siden av, direkte i styreenhetene sine. Den nøyaktige spesifikasjonen kan fås av Hella. 41
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.5 Hvilken Hella-tennsats til hvilken bil? 1. Biler som til blinklyktpærevarsel kjører en test når tenningen slås på. Beskrivelse av feilindikasjon: Indikeres det en defekt lykt når tenningen slås på eller når lyspæren skrus ut, uten at blinklyset er aktivert? 24 V apparat som simulerer testen når tenningen slås på Best.nr. 5DS 009 602-001 Løsning: Apparat som simulerer testen når tenningen slås på 2. Biler uten blinkrelé, som gjennomfører en strømmåling som pærevarselkontroll. Beskrivelse av feilindikasjon: Blir en defekt først fastslått under blinkingen (f.eks. dobbelt blinkefrekvens)? Løsning: Blinklyktstyreenhet Blinklyktstyreenhet 24 V til trekkvogner En egen spenningsforsyning må sikres Kapslingsklasse IP 20 Best.nr. 5DS 008 828-001 Kapslingsklasse IP 20 Beskyttet mot inntrenging av faste gjenstander med diameter på 12 mm eller mer. Ikke beskyttet mot vannsprut. 3. Biler med blinkrelé. Løsning: Bytte ut det eksisterende med et LED-blinkrelé LED-blinkrelé 24 V 3+1 Best.nr. 4DW 009 492-011 LED-blinkrelé 12 V 2+1+1 Best.nr. 4DN 009 492-101 2+1+1 LED-blinkrelé 12 V 3+1 Best.nr. 4DW 009 492-111 LED-blinkrelé 24 V 2+1 Best.nr. 4DM 009 492-001 2+1 3+1 42
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.6 LED-blinklykter med integrert elektronisk system for pærevarselkontroll DuraLED Blinklykt med glassklart lykteglass, 36 lysdioder, multivolt 9 33 V, 9 watt Best.nr. 2BA 959 070-631 EuroLED Blinklykt med gult lykteglass, 1 lysdiode, multivolt 9 33 V, 2,5 watt Best.nr. 2BA 959 822-601 Blinklykt med klart lykteglass 8,2 watt, 32 lysdioder Best.nr. 24 V 2BA 008 982-047 Best.nr. 12 V 2BA 008 982-337 LED-blinklyktsortimentet med integrert elektronisk system for pærevarselkontroll fra Hella blir stadig videreutviklet og utvidet. 43
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter 3.7 EasyConn: Variable kabelkoblingsmuligheter Kabelsystem Det nye kontaktsystemet teknologien bak Ved utrustingen av tilhengere spiller kostnadene en betydelig rolle. Derfor er vårt nye system spesielt kostnadsgunstig og fleksibelt: Individuelle kundeønsker angående kabellengde eller kabelfordeling kan tilpasses raskt på forespørsel. Kabeltverrsnitt i samsvar med markedets krav tillater for eksempel montering av ekstra arbeidslyskastere i tillegg til standardanlegget. Systemet er godkjent for biler iht. ADR. Dette nye kontaktsystemet består av 2-, 7- og 15-polede støpsler og gjør det mulig å koble sammen alle komponenter på en enkel og sikker måte. Størrelsen på støpsler og kontakter er betydelig redusert for å gjøre monteringen på tilhengeren enda lettere. Pluggforbindelsene er testet iht. kapslingsklasse IP 6K9K og garanterer absolutt tetthet. 2 1 EasyConn støpsel 4 1 2 3 4 O-ring: O-ringene på kontakten er utskiftbare og sikrer god tetthet. Kontakter: Til kontakten brukes et 2,8 mm flatstiftsystem. Flatstifthylsene har i tillegg en stålfjær for å oppnå sikker kontakt. Tåler en belastning på 25 A (kontinuerlig belastning). Hus: Huset består av støtsikkert kunststoff (PBT). Tetningsmantel: I en annen prosess sprøytes det en mantel på huset sammen med ledningen. Dette gir dobbelt sikkerhet. Snitt gjennom en 2-polet EasyConn-pluggforbindelse 2 Flatstiftkontakt 1 O-ring 4 Tetningsmantel 3 2 EasyConn kontakt 3 Hus Støpemasse Ledning 44
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Oversikt over EasyConnsystemet 1 2 3 4 5 6 Baklykt Nummerskiltlykt Omrisslykt Posisjonslykt Sidemarkeringslykt Kabler 4 6 5 6 6 Standardkonfigurasjon! Individuelle kundeønsker kan oppfylles. 3 1 2 45
Lysteknikk til nyttekjøretøy 3. Lykter Baklykt med sentralstøpsel: Bak-, bremse-, blink-, rygge-, tåkebaklykt med integrert trekantrefleks, til vannrett montering på 24 V tilhenger eller semitrailer med vibrasjonsdemping. Standard Best.nr. høyre 2VP 340 830-001* Best.nr. venstre 2VP 340 830-011* Med sidemarkeringslykt m/refleks Best.nr. høyre 2VP 340 830-021* Best.nr. venstre 2VP 340 830-031* Omrisslykt med tilkoblingsledning 0,5 m og EasyConn 2-polet støpsel med gummiarm og gummiramme, med integrert sidemarkeringslykt, til stående eller hengende montering på siden, med innebygd 24 V/5W lyspære og omrisslykt, klar forover, rød bakover, for sidemarkeringslykt gul til siden. Til hengende montering må venstre utførelse brukes til høyre versjon, og omvendt høyre utførelse brukes til venstre versjon. 46 Med gummiarm Best.nr. høyre 2VP 340 830-101* Best.nr. venstre 2VP 340 830-111* Sort gummihus godkjent for biler iht. ADR, testet iht. kapslingsklasse IP6K9K Best.nr. høyre 2XS 340 827-001 Best.nr. venstre 2XS 340 827-011 Med kabelnippel (istedenfor sentralstøpsel) Best.nr. høyre 2VP 340 831-001 Best.nr. venstre 2VP 340 831-011 * med innebygde 24 V-lyspærer