Den rette hingsten for min hoppe Da er snart avls sesongen over oss og for de som skal bedekke i år er det en spennende og viktig tid fremover. Hvordan skal jeg velge riktig hingst til min hoppe? Dette er et skriv til dere hoppe-eiere, en hjelp i den spennende prosessen med å finne riktig hingst. I og med at vi fra i år ikke lenger har en kåringsparagraf å forholde oss til, vil markedet rett og slett kunne bugne av hingster. Dette gjør valget av hingst vanskeligere og det er lett å la seg bledne av flagrende man og flotte tegninger. Vi vil med dette ruste deg som hoppe-eier litt bedre i letingen og gi deg en pekepin på hva du skal se etter og tenke over. Vi har en liten rase i Norge og selv om vi de siste årene har sett at noen er tøffe og satser på å ta inn hester fra utlandet, med tanke på avl og gener, må vi jobbe for å bevare rasen best mulig her hjemme. Vi må jobbe for å beholde de gode trekkene ved rasen og vedlikeholde den flotte heste sigøynerne så stolt har jobbet frem. Hva skal jeg tenke på? Her er det en del punkt som er viktige. 1. Hingsten skal være vist til kåring, slik at dens avkom kan komme rett inn i stamboken her hjemme. Enkelte hingste-eiere velger å ikke kåre av diverse årsaker, bl annet om hingsten allerede er registrert i en rase organisasjon ellers i europa. Dette vil da si at ditt føll må registreres i samme raseorganisasjon. 2. Ved en kåring skal hingsten være røntget og sjekket for diskvalifiserende lidelser. Siden alle hingster nå vil bli kåret uansett om de er frie for defekter og lyter eller ikke, er det ekstra viktig at man setter seg inn i hingstens dommerkort. Her vil det stå om hingsten er anbefalt brukt i avl og også evt diskvalifiserende lidelser. Det vil også stå noe om den er testet for PSSM.
3. Hva gir hingsten videre? Det kan være lurt å sette seg inn i hva hingsten gir videre av trekk som en generell linje. Er det spesielle trekk som går igjen gang på gang? 4. Se på hva hingsten har oppnådd på sin bruksprøve. Gode resultater taler for en samarbeidsvillig og stødig hest. En hest med god gang og god vilje. Det er absolutt et stort pluss om hingsten har avgitt en god bruksprøve og kanskje også har en meritt-liste i sporten. 5. Hva slags føllprosent har hingsten. Det vil si, hvor mang prosent av hoppene hingsten har bedekt har fått levende fødte føll, hvor mange har gått tomme og hvor mange har evt mistet. Avlplanen Vi syns det er viktig at hver og en hoppe-eier setter seg litt inn i avlplanen og hva den gir av rettningslinjer for avl. Her står det noe om hvordan man vektlegger egenskapene til hesten, hvilke kriterier det bedømmes etter ved en utstilling og kåring, hva som kreves ved en bruksprøve, hvilke lidelser som er ansett som diskvalifiserende, bruk av lagret sæd, kunstig semin eller embryo og også rasebeskrivelsen. Rasebeskrivelsen Det er både spennedne, viktig og ikke minst lurt og sette seg inn i hva rasebeskrivelsen sier om Gypsycoben. Dette for å best kunne avle frem de trekkene vi ønsker å bevare og forbedre i de hestene vi har. Sigøynerne selv solgte ikke de riktig flotte hestene ut av miljøet sitt i starten og til dels ikke i våre dager heller. Vi fikk muligheten til å kjøpe de hestene som sigøynerne selv ikke var helt fornøyd med. Dette resulterte i at det i begynnelsen kom en del individer til Norge og ellers i Europa som ikke nødvendigvis var spesielt rasetypiske. Derfor er det viktig å spørre seg hva skal jeg tilføre min hoppe for å rette på
hennes eventuelle svakheter? Hva er en god Gypsy Cob? Her har vi listet opp hva som er ønskelig av trekk og utseende på den ideelle Gypsy Coben: HODE: Hodet ønskes forholdsmessig lite og nett, men i proposjon til hesten forøvrig. Tunge hoder og konkave profiler (Roman Nose) ønskes ikke. Ørene skal være nette og velansatte, lange ører ønskes ikkedet skal være god bredde mellom øynene som ønskes store, runde og uttrykksfulle. Blå øyne og svak pigmentering aksepteres. HALS: Halsen skal være vel ansatt, sterkbygget, middels lang og kompakt. Ønskes frihet mellom hodet/hals, hingster kan gjerne ha markert overlinje. KROPP: Skuldrene skal være lett skrånende, av passende lengde. Manken skal være veldefinert og middels lang. Ryggen skal være kort og godt muskelsatt. Kroppen skal være preget av god dybde og bredde, brystkassen vid og kraftfull. Utpreget godt hvelvet kroppsform. Krysset skal være avrundet, bredt og godt muskelsatt (apple-shape). Toppet og hellende kryss er uønsket. Halen er vel ansatt, ikke for høy og ikke for lav. BEN OG HØVER: Lemmene skal være velstilte og føre med velmarkerte ledd. Knær skal være veldefinerte, flate og brede. Hasene skal være veldefinerte og ikke for kraftige. Det ønskes korte, flate piper med kraftig beinstruktur. Kodene er velvinklet og av god lengde. Høvene er sterke, velformede og i proposjon til kroppsbygning. BEHÅRING: Manen skal være av kraftig hårkvalitet og mengde, utpreget velbehåret. Halen skal være naturlig, lang og ha kraftig hårkvalitet. Hovskjegget er et karateristisk og dekorativt trekk hos en Gypsy Cob. Mengde hovskjegg kan variere noe. Det skal i det minste starte hovskjegg fra kneet og ned, samt hasen og ned, og omkranse hoven rundt hele. Hovskjegget bør være glatt og fin kvalitet, kruset kan aksepteres men er ikke ønskelig. Strukturen bør være fin. Kraftig mengde hovskjegg bør alltid vektlegges positivt.
STØRRELSE OG FARGE: Gypsy Cob en kan være i alle høyder, det er ingen nedre eller øvre grense, men den skal ikke avvike i type uansett høyde. Alle farver unntatt blåøyd hvit, er tillatt. BEVEGELSER: Bevegelsene er aktive, rettlinjet og fremadgående med god energi. Skrittet er taktfast, middelslangt. Travet er regelmessig med kraftfull kne og hasaksjon uten utpreget løft. Galoppen er rommelig med god naturlig bæring. Hovskjegg: Da vi vet at det finnes en del forvirring rundt hva som er ansett som god og riktig hovskjeggsbehåring vil vi utdype dette og vise det bedre i form av bilder. For sigøynerne selv fantes det ikke noe slikt som for mye hovskjegg og behåring. Og spesielt ikke hos hingsten, den skulle ha så mye hovskjegg som mulig. Dette er er en Frieser, det denne har å vise til av hovskjegg er IKKE ansett som tilstrekkelig behåret for en Gypsy Cob.
Her visere vi noen bilder av hvilke type behåring man finner på åringshopper: Dette er en åringshoppe som ikke har en akseptabel mengde hovskjegg. Enda en åringshoppe, denne med en akseptabel mengde hovskjegg. Nok en åringshoppe med en veldig god behåring. Siste bilde av en åringshoppe, denne med eksepsjonelt flott behåring.
Her visere vi noen bilder av hvilke type behåring man finner på unghingster: Dette er en to års hingst som har så lite hovskjegg at han vil bli kastrert og ikke bli vurdert for bruk i avl. Dette er en åringshingst som har en akseptabel mengde hovskjegg. Dette er en årings hingst med en veldig god hårvekst.
Dette er en årings hingst med eksepsjonelt god behåring. Her vises bilder av voksne hester og hva slags hovskjeg som finnes her: Hingster: Dette er en åtte år gammel hingst som har en uakseptabel mengde hovskjegg. Dette er en treårs hingst som har det sigøynerne mener er den minste mengden den kan ha i denne alderen for å være kvalifisert for avl.
Dette er en femårs hingst med den silky typen av hovskjegg av en veldig god mengde. Dette er en seksårs hingst med god mengde hovskjegg av hverken kruset eller silky kvalitet, men et sted i midten. Figur 1 Dette er en syvårs hingst med et eksepsjonelt godt hovskjegg av en noe kruset kvalitet. Dette er "as good as it gets".
Hopper: Dette er en treårs hoppe med en uakseptabel mengde hovskjegg. Dette er en fireårs hoppe som er veldig godt behåret. Dette er en seksårs hoppe med et eksepsjonelt godt hovskjegg, top of the line.
Det er mange hensyn å ta når man skal velge hingst og sette et nytt lite føll ut i denne verden. Vi vet at det nå med kåringsparagrafens frafall vil være fritt frem for kryssavl. Her er det dere hoppe-eiere som må stå litt på kravene. Hvis man for eksempel vet at hingsten skal benyttes på hopper av en annen rase, kan det være vår måte å ta avstand til dette ved å ikke velge denne hingsten. Vi har en flott og unik rase som vi må jobbe sammen om å verne.