REGELVERK FOR OG RUNDT KONKURRANSER I SAUEKLIPPING Utarbeidet og vedtatt av Norsk Saueklippekomite 26. juni 1996. Sist revidert av NSGs Ull- og klipperåd 9. juli 2010. 1. Hoveddommer a) Utpekes av arrangøren. I NM skal hoveddommer utpekes av NSGs Ull- og klipperåd. b) Skal ha god klipperbakgrunn og dommererfaring. c) Skal under konkurranser se til at øvrige dommere arbeider i henhold til gjeldende regelverk. d) Skal se til at hverken scenedommere eller bakdommere snakker sammen under konkurransen. e) Skal avgjøre klagesaker fra konkurransedeltakerne. 2. Øvrige dommere a) Skal være godkjente av NSGs Ull- og klipperåd. b) Klippere kan, med NSGs Ull- og klipperåds godkjenning, stille som dommere i konkurranse, men ikke dømme i den klassen de selv klipper i. c) Skal møte til konkurranse senest 30 minutter før konkurransestart. d) Skal ha satt seg godt inn i de til enhver tid gjeldende regler. NSGs Ull- og klipperåd skal ha disse tilgjengelige til enhver tid. e) Skal under konkurransen rotere blant deltakerne for å sikre jevn dømming. f) Skal ikke dømme under påvirkning av rusmidler. g) Klager på dommerne skal rettes skriftlig til NSGs Ull- og klipperåd. h) Dommer har rett til å bortvise, eller ved å stoppe maskinen, diskvalifisere klipper som: 1) Stiller påvirket av rusmidler til konkurransestart. 2) Viser annen utilbørlig oppførsel på scenen. 3) Som ikke behersker klippeteknikken godt nok, og viser dette ved å gjøre stor skade på både ull og dyr. 4) Når dommer mener at behandlingen av dyret strider mot god dyrevelferd. 3. Arrangør a) Godkjente ullhåndterere skal sortere ulla under konkurransen. b) Ingen uautoriserte personer har adgang til hentebinge. c) Heat- og standplass skal trekkes i god tid før start. d) Alle konkurransedyra skal forklippes på samme måte (for eksempel etter World Sheep Shearing Records Comittee s mal). e) For sene påmeldinger til konkurransene, skal belastes med 50 % tillegg i startkontingent. f) Tilgang på prøvedyr før konkurransene starter er ønskelig, men ikke påbudt. Prøveklipping skal ikke foregå på konkurranseplassen i forbindelse med konkurransene. g) Hver klipper skal ha en egen tidtaker. Tiden tas fra GÅ til klipper selv, ved å rette en hånd i været, viser at han er ferdig. Tegn skal ikke gis før klippet sau er inne i returbinge. Arbeid etter ferdig-tegn, skal gi straffepoeng. h) Arrangør bestemmer selv antall dyr, alder på dyr og rase pr heat i de ulike klassene, men skal gjøre sitt beste for at dyra skal være jevne og ha god slaktekvalitet. 4. Klippere a) Klippere kan stille med to fullt utstyrte klippehåndstykker på scenen til konkurranse. Tre ved mer enn to saueraser/ ulltyper i konkurransen. b) Klipperen har selv ansvaret for at klippehåndstykker er i orden, og skader som oppstår ved at eget konkurransedyr stikker av og gir ikke grunn for klagerett overfor hoveddommer. c) Feil med hovedmaskin, slange eller fast nedføring, samt skader eller tidsheft som oppstår ved at sau fra medkonkurrenter stikker av, gir grunn til klagerett og evnt omklipping etter hoveddommers avgjørelse. d) Klipper skal på forhånd ha adgang til å se over og evt. avvise konkurransedyr som er under normal standard. Klage skal rettes til hoveddommer, som tar endelig avgjørelse. 113
e) Klipper skal uten assistanse: 1) Starte og stoppe maskinen. 2) Åpne døra til hentebingen. Hjelperen kan levere sau stående eller sittende. 3) Levere ut klipt dyr gjennom returdør. f) Klipperne skal ikke presentere de dyrene de selv har klipt for bakdommerne. g) Klipperne skal rette seg etter spesielle tiltak fra veterinærmyndighetene på konkurransestedet. Avvik kan føre til diskvalifikasjon. h) Klager skal rettes til hoveddommer, og senest 30 minutter etter avsluttet konkurranse. i) Rusmidler tillates ikke i konkurransesammenheng. j) Bruk av dopingmidler er ikke tillatt. Tilfeldig dopingtest kan tas i forbindelse med konkurranser. 5. Straffepoeng Dyrehåndtering og dobbeltklipp bedømmes av dommerne på scenen under klippinga. Hver klipper har ett skjema pr konkurranserunde, som følger personen/klippeplassen. Scenedommerne rullerer mellom klippeplassene under konkurransen. Det skal være minst to bakdommere, som hver har ett skjema for hvert heat. a) Det gis trekkpoeng dersom ulla blir klippet av to ganger på lengden. Det gis trekkpoeng for dobbeltklipp, for eksempel ett straffepoeng for dobbeltklipp som er 1 cm bredt og 20 cm langt eller 2 cm bredt og 10 cm langt. b) Dommer skal trekke for all unødig hard behandling/straff av dyret under konkurransen. Det skal gis straffepoeng på en skala fra 1-20. c) Klipper får to straffepoeng dersom hjelperen åpner døra til hentebingen. d) Dyret skal være velfrisert og fri for klippeskader for å unngå straffepoeng. Straffepoeng tildeles som følger: 1) For en rygg som er ca 1 cm bred, 20 cm lang og høyere enn 1 cm, skal det trekkes 1 poeng. 2) For en ulldott på størrelse med en tommelfinger, trekkes 1 poeng. 3) For mindre klippeskader og rifter trekkes ca 1 poeng pr cm. Dersom en deltaker får mer enn 20 straffepoeng på ett av punktene som bedømmes, skal det føre til diskvalifikasjon. Deltakere skal diskvalifiseres ved alvorlige skader, for eksempel kutt av spener eller hælsener som fører til at dyrets verdi som livdyr er sterkt redusert eller ødelagt. Hoveddommer skal tilkalles og fatte endelig avgjørelse om diskvalifikasjon. 6. Tid a) Ett tidspoeng skal være 20 sekunder. b) Tiden tas fra starteren sier GÅ til klipperen viser, ved å rekke hånden i været, at øvelsen er fullført. Ferdigtegn skal ikke vises før klipt sau er tilbake i returbingen. c) Arbeid etter at ferdigtegn er gitt, gir straffepoeng. 7. Poengberegning Trekkpoengsummene for alle dømmingskategorier, med unntak av TID, skal deles på antall dyr. Siden det opereres med trekkpoeng, vil deltakeren som har lavest poengsum, være vinneren. Dersom det oppstår poenglikhet mellom to deltakere, som vil være avgjørende for avansement i konkurransen, skal situasjonen søkes løst på følgende måte: a) Ta først bort tidspoengene b) Hvis de fortsatt står likt, ta bort poengene for utseende, klippeskader og dyrehåndtering. c) Hvis to klippere står likt i finalen, selv etter å ha trukket for a) og b), skal det kåres to mestere. 8. Spesielt for Norgesmesterskap og uttaking av representanter til verdensmesterskap a) For at en konkurransedeltaker skal kunne kåres som Norgesmester, må han/hun ha norsk statsborgerskap. b) For at en konkurransedeltaker skal kunne representere Norge i Golden Shears World Shearing Championship (VM), må han/hun ha norsk statsborgerskap. c) Norges kan delta med inntil to representanter i VM. Norgesmester to år før neste VM, og norgesmester ett år før neste VM danner den norske VM-troppen. Dersom samme person vinner NM disse to årene, tilbys VM-plassen til den neste på resultatlista. Tilsvarende skjer dersom en VM-deltaker trekker seg. Dommerskjemaer mv fås hos NSG. 114
REGELVERK FOR OG RUNDT KONKURRANSER I ULLHÅNDTERING Forfattet av Tom Dodd januar 2001. Oversatt og redigert av Jorunn Vesterøy mai 2002. Sist revidert av NSGs Ull- og klipperåd 9. juli 2010. Introduksjon 1. Etter som de fleste norske sauer blir klippet to ganger i året, vil det være mest hensiktsmessig å ha halvårsull (i praksis høstull) i konkurransesammenheng. Det brukes ikke forklippede dyr i konkurranser i ullhåndtering. 2. Ullsortering i Norge skiller ulla som følger: Hovedfell Kantull: Her blandes mage-, lår-, skritt-, hale- og kort, margholdig hode/kinnull. Misfarget ull/urinbrent ull Svart ull (i hvit ull), gul ull og soppgrønn ull. Avfall: Merkemaling, skittklumper etc. 3. Fellene blir på gårdene i Norge individuelt pakket, for å lette separering og klassifisering ved ullstasjonene. Kommentar 1. Ullhåndtering i Norge er basert på enkle prinsipper, hvilket gjør det mulig å arrangere konkurranser med «en ullbehandler pr to klippere-format», som i Storbritannia. 2. God ullhåndtering skal produsere: en forholdsvis homogen fell, bortimot 75-80 % av all ulla klipt av én sau. Kantull (klasse H1), bestående av mage-, skritt-, hale-, kort hodeull og grov lårull (vanlig i Norge) 20-25 % av total ullmengde pr sau. Svarte flekker og gul/soppgrønn ull Urinbrent og svært skitten ull Kassert: hardfiltet, ekstremt skitten ull, merkemaling, hudbiter, ekstremt vegetabilinnhold. Dommere 1. Skal være godkjente av NSGs Ull- og klipperåd. Konkurransen 1. Hver ullhåndterer tar unna ull fra to klippere, der klipper nummer 2 ikke starter før nummer 1 har gjort ferdig mage, hale og lår på første sau. nybegynnerklassen holder det med 2-3 sauer I NM- klassen vil 6-8 sauer kunne demonstrere ferdighetene til ullhåndtereren, siden en viss arbeidsrutine må opprettholdes. 2. Assistanse fra klipper er ikke tillatt på annen måte enn å rive løs mageull. Eksempelvis har klipperen ikke lov å ta vekk lårulla. 3. Ulla skal sorteres i følgende separate korger: (NB: Pkt C, D, E brukes ved behov) A: Alle feller i samme korg B: Kantull (H1), mage-, skritt-, hode-, lår-, hale. Utøveren skal her vise sin ferdighet i hva han/hun synes skal renskes vekk for å få en mest mulig homogen fell. C: Urinbrent og svært skitten ull D: Svarte flekker Hvite sauer skal brukes. Klipper roper «svart ull». Det tillates generøst med hvit ull rundt flekk ved dømming. Gul og soppgrønn ull E: Kassert, - som nevnt tidligere Dømming Straffepoeng i følgende tre kategorier blir lagt sammen. Minste sum vil avgjøre vinneren. Se vedlagt tabell. 1. Klippeplass, utøving, arbeid: Her brukes roterende dommere. Straffepoeng gis for dårlig/feil arbeidsteknikk. 2. Ull: Hver ullklasse blir gjennomgått for å se etter innslag av feil ull. Straffepoeng gis pr vektenhet. 3. Forbrukt tid: Tiden utøver trenger for å gjøre seg ferdig/rydde oppe etter at siste sau er klipt. Tid tas fra klippemaskinen stoppes, til utøver ved å rekke hånden opp, signaliserer at vedkommende er ferdig. 115
Straffepoeng kk = ullmengde på størrelse med ett kredittkort, 1 straffepoeng pr kk 1. Klippeplass: Klippeplass rein før start? kk Rester av bukull, lår og hale? kk Glemt lår eller buk før klipper trør opp? 10 p Klippeplass rein mellom hver sau? kk Kinnull fjernet ved klipp (bruk skjønn)? kk Berøring/hindring av klipper? 5 p Haug med ull på klippebrettet? 5 p All ull innenfor tildelt område? 5 p Utøver på klippebrettet? 5 p All ull i tildelte korger ved slutt? 5 p Arbeid etter heva arm? Diskvalifikasjon 2. Ull: 1 straffepoeng pr 20 gram fellull i frasortert ull og omvendt. 3. Tid: 1 poeng for hvert 5. sekund opp til ett minutt 1 poeng for hvert sekund etter ett minutt Utøver må signalisere seg ferdig med hevet arm. Spesielt for Norgesmesterskap og uttaking av representanter til verdensmesterskap a) For at en konkurransedeltaker skal kunne kåres som norgesmester, må han/hun ha norsk statsborgerskap. b) For at en konkurransedeltaker skal kunne representere Norge i Golden Shears World Shearing Championship (VM), må han/hun ha norsk statsborgerskap. c) Norges kan delta med inntil to representanter i VM. Norgesmester to år før neste VM, og norgesmester ett år før neste VM danner den norske VM-troppen. Dersom samme person vinner NM disse to årene, tilbys VM-plassen til den neste på resultatlista. Tilsvarende skjer dersom en VM-deltaker trekker seg. Dommerskjemaer fås hos NSG. Generelt 1. All deltakelse skjer på egen risiko 2. Rake/utstyr skal utøver bringe med seg 3. Utøver skal være passende bekledd, eksempelvis helst joggesko 4. Hvis like poengsummer oppstår, vinner den med lavest ullpoeng. 5. Hoveddommer kan tildele ny omgang til utøver hvis denne uforskyldt ble forhindret. 6. Klager må framlegges innen 30 minutter etter endt konkurranse og rettes til hoveddommer. 7. Korger til sortert ull skal være på plass og skaffes av arrangøren. For klipperne gjelder 1. Klipper kan ha med to håndstykker til klippeplassen 2. Klipper nr 2 skal ta ut sin første sau når klipper nr 1 trår opp for å klippe opp halsen. Deretter bør første klipper være ferdig med sin sau når klipper nr 2 trår opp for å klippe opp halsen. Speaker vil assistere i denne koordineringen. 116
REGELVERK FOR REKORDFORSØK I SAUEKLIPPING Utarbeidet av Peder Ravndal og Neil Perry. Vedtatt av Norsk Saueklippekomité 26. august 2002. Sist revidert av NSGs Ull- og klipperåd 9. juli 2010. Generelt a) Rekorder kan settes av både kvinnelige og mannlige kandidater. b) En dagsrekord settes på en 8 eller 9 timers dag, med følgende økter: 8-timers: Fire 2-timers arbeidsøkter. Første og tredje pause er på 30 minutter, andre pause er på en time. Ytterligere pauser trekkes fra arbeidsøktene. 9-timers: Første arbeidsøkt 2 timer, deretter fire økter på 1 time og 45 minutter. Første og tredje pause er på en time, andre og fjerde pause er på 30 minutter. Ytterligere pauser trekkes fra arbeidsøktene. c) NSGs Ull- og klipperåd står for godkjenning av rekorder, og utsteder diplom som bevis. d) NSGs Ull- og klipperåd har ingen erstatningsplikt dersom et rekordforsøk ikke blir godkjent, eller at det av en eller annen grunn må avlyses. e) Ethvert rekordforsøk skal skje uten bruk av noen form for dopingmidler. Tilfeldig dopingtest kan tas fra rekordforsøket er innmeldt og inntil en time etter forsøket er avsluttet. Før forsøket a) Innmelding av rekordforsøket skal skje skriftlig, senest 14 dager før forsøket, til sekretæren for NSGs Ull- og klipperåd. b) Innmelding skal inneholde navn, dato og starttidspunkt for forsøket, samt dyretype som skal klippes. c) Dersom flere forsøk meldes inn samtidig, kan NSGs Ull- og klipperåd forlange 7 dager mellom hvert forsøk. d) Kandidaten skal selv sørge for økonomisk dekning for dommere/kontrollører/sekundanter og evnt. andre utgifter knyttet til forsøket. e) Om nødvendig selv søke sponsorstøtte. Dyremateriale til rekordforsøket a) Dyrematerialet skal være normalt ullsatte. Det vil si ull på buken og resten av kroppen. b) Hvis voksne dyr skal brukes, skal de være minst 18 måneder gamle, og minimum ha 4 cm lang ull. c) Når lam skal klippes, skal de være av normal slakteristandard. d) Det er tillatt å plukke ut dyr som er vonde å klippe. e) Det er tillatt å forklippe så mye som malen fra World Sheep Shearing Records Committee tillater. f) På værlam kan pungen forklippes, eller las være uklipt. Utstyr, klippeplass, binger og hjelpemannskap a) Det er tillatt å ha med seg to klippehåndstykker til hver økt. b) Dersom problemer med håndstykke oppstår, er dette klipperens ansvar, og ingen tap av tid godskrives. c) En ekspert kan reparerer håndstykket, men det skal leveres tilbake til kandidaten uten kam og kniv. d) Klippeplassen skal være av normal standard. Enkle forbedringer kan foretas, for eksempel lett lukkegrind. e) Bingen skal romme minimum 10 dyr, og kan etterfylles når det er fire dyr igjen. Bingen kan være fylt ved begynnelsen av hver økt. Det er ikke tillatt å ha hjelpere i bingen. f) Det er bare tillatt med en ullhåndterer for hver klipper, for å ta seg av ullhåndteringen. g) Sekundering kan skje etter eget ønske. Dommere/kontrollører a) Det skal være minst to kontrollører som ikke har nær tilknytning til kandidaten, tilstede til enhver tid under rekordforsøket. En av disse skal være godkjent dommer, og fungere som hoveddommer. b) Begge kontrollørene har ansvar for å kontrollere start- og stoppetidspunkt, antallet dyr, og pausetider. Utover dette har hoveddommeren ansvaret for å kontrollere forklipping av dyrene og kvaliteten på klippinga. c) Hoveddommeren skal sende skriftlig rapport til NSGs Ullog klipperåd, med kopi til klipperen. 117
d) NSGs Ull- og klipperåd godkjenner dommere, som skal være upartiske, dvs ikke i familie, eller i arbeidssituasjon sammen med rekordkandidaten. Under konkurransen a) Klipperen skal uten hjelp: 1. hente fra bingen og snu sauen 2. stoppe og starte maskinen 3. skifte kniver, kammer og håndstykke 4. olje utstyret sitt 5. sende sauen ut i utklippingsbingen (inntil to bom tillates per økt) b) Dersom problemer oppstår med maskinen (NB ikke håndstykke), eller ved strømstans, skal tapt tid klokkes, og klipperen får godskrevet denne på slutten av økta. c) Dyr som er delvis klippet når stopp inntreffer, kan påbegynnes i den posisjonen de var ved stoppen. d) Tidtaker roper høyt og tydelig start og stopp for hver økt. e) En av kontrollørene bruker stoppeklokke for å ta tida på økter og pauser. Bedømming, straffepoeng og reaksjoner a) Ved bedømming skal dommeren bruke romslig skjønn. b) Hoveddommeren skal ca hver halve time telle og bedømme kvaliteten på de klipte dyrene ved et generelt overblikk, ikke detaljdømme hvert dyr. c) Hoveddommeren kan forlange et hvilket som helst dyr snudd for nærmere gransking. d) Dyrene dømmes etter NSGs Ull- og klipperåds konkurranseregler: 1. Dyr med mer enn 20 straffepoeng, trekkes fra på antallet klipte dyr. 2. Det samme gjelder for dyr som er grovt skadeklipte. Skadeklipte dyr skal klippes ferdig. e) Dersom 5 dyr blir trukket fra grunnet over 20 straffepoeng, skal det gis advarsel. f) Blir mer enn 20 dyr trukket fra, skal klipperen diskvalifiseres, det vil si ved første dyr med mer enn 20 straffepoeng etter den 4 advarselen. g) Klipperen kan under hele forsøket be om å få vite resultatet av poengberegninga. h) Hånden på døra til hentebingen, eller påbegynt dyr ved siste stoppesignal fra tidtaker, skal regnes som påbegynt dyr og telle med i totalt antall klipte dyr (bonus). i) Poengene som blir gitt, skal framkomme i dommerens rapport. 118
World Sheep Shearing Records Committee s maler for forklipping av SAU og lam HALE Mal for forklipping av søyer og værer 14 cm 16,5 cm HALE Mal for forklipping av lam 11,6 cm 12,5 cm 119
120
ARRANGØRHÅNDBOK NM SAUEKLIPPING OG ULLHÅNDTERING Tredje utgave juli 2010 121
innhold Tildeling av Norgesmesterskap... 123 Arrangementskomite... 123 Økonomi... 123 Inntektsmuligheter... 123 Viktige oppgaver...124 Medieomtale/foreløpig informasjon om NM...124 Endelig invitasjon...124 Invitasjon av spesielle personer...124 Dommere...124 Dommerkurs...124 Konferansier...125 Oppfølging av innbydelser og påmeldinger...125 Møtevirksomhet og møterom...125 Veterinære forhold...125 Det konkurreres i følgende klasser...125 Scene/klippeplass...125 Sekretariat...126 Dyrebehov til konkurransene...126 Premiering og premier...126 Konkurransedagen, før og etter arrangementet...126 Festmiddag...127 Andre ting...127 122
Tildeling av Norgesmesterskap Norgesmesterskapet i saueklipping og ullhåndtering har blitt arrangert hvert år siden 1988. Nå er det Ull- og klipperådet i Norsk Sau og Geit som tildeler mesterskapet. Arrangører som ønsker å arrangere NM sender søknad til Norsk Sau og Geit (kan være enten på oppfordring eller på eget initiativ). Tildelinga blir vanligvis gjort mellom ett og to år før selve mesterskapet. Da har arrangøren mulighet til å være observatør under mesterskapet året før og har god tid til å planlegge sitt mesterskap. Arrangør av NM kan være lokallag og/eller fylkeslag i Norsk Sau og Geit, eller andre som har søkt om og fått tildelt mesterskapet. Arrangementskomite Det bør alltid opprettes en egen arrangementskomite for NM, og det bør føres eget, adskilt regnskap for arrangementet. Arrangementskomiteen bør bestå av personer fra arrangør, samt representanter fra involverte lag, foreninger og organisasjoner, for eksempel: Slakteri Arrangementssted Saueklippere Norsk Sau og Geit lokalt Mattilsynet/veterinær Faglaga i landbruket, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget Arrangementskomiteen bør bestå av folk som har tro på det de skal gjøre, og som man er sikre på vil utføre de oppgavene de blir satt til. Norsk Sau og Geit v/ Ull- og klipperådet har begrenset med muligheter til å bistå arrangøren, men skal orienteres om arbeidet underveis. Det er viktig å bruke arrangørhåndboka og det kan være lurt å knytte kontakter med tidligere arrangører/være observatør ved det foregående norgesmesterskapet. Norske saueklipperes forening oppnevner en teksnisk delegert som kan bistå NM- arrangører. Ta kontakt med NSF s styre. Økonomi Å arrangere NM koster mye både i form av penger og frivillig innsats. Det er viktig å ha orden på økonomien helt fra starten. Start derfor med å velge kasserer, opprette bankkonto (egen avdeling for NM) og å sette opp budsjett. Det kan være lurt å få tak i regnskap fra tidligere norgesmesterskap. Inntektsmuligheter Inntektsmulighetene avhenger av hvor godt alt annonseres og hvor stort arrangement man legger opp til. Vi nevner noen stikkord: Ved å legge mesterskapet til annet stort arrangement, eks martna eller lignende, sikrer man gode rammer rundt, og godt besøk. Billettinntekter, standleie og reklameplakater Sponsorer, som lokale slakterier og lignende Startkontingent (bør ikke bli for høy kan differensieres for klipperne i de laveste klassene. Startkontingenten bør stå i forhold til premieverdi/størrelse/omfang av premiering.) Økonomisk støtte fra Statens Landbruksforvaltning til dekning av utgifter til dommerkurs og dømming (ca. 40 000 kr Norsk Sau og Geit sentralt hjelper til med å skrive denne søknaden). Annen økonomisk støtte fra for eksempel BU-midler, lokalog fylkeslag av NSG osv. Det er viktig å avtale betalingsrutiner både inn og ut på forhånd og ha gode oppfølgingsrutiner i forhold til budsjett. Husk også å avklare på forhånd hvem skal disponere/betale overskudd/underskudd. 123
Viktige oppgaver Medieomtale/foreløpig informasjon om NM I god tid før NM bør det informeres om arrangementet i media. All omtale er god omtale. Bruk lokalpresse, andres hjemmesider, lag egen hjemmeside osv. Husk spesielt på Klippenytt (Norske Saueklipperes Forening) og Sau og Geit (Norsk Sau og Geit). Oppnevn gjerne en egen pressekontakt. Planlegg eventuell annonsering. Få tidlig på plass informasjon om: Sted og tidspunkt Andre tilknyttede arrangement Kart, reisemuligheter Innlosjeringsmuligheter Kontaktperson fra arrangementskomiteen (e-post/telefon) Påmelding Endelig invitasjon To-tre måneder før NM bør endelig invitasjon til klippere og dommere, med nøyaktigst mulige opplysninger bli sendt ut. Invitasjonen bør inneholde: Nøyaktig tidsplan for arrangementet og det som skjer i tilknytning til det. Opplysninger om klassene det skal konkurreres i Hvor mange klippeplasser det blir Hva slags sauetyper, voksne og/eller lam Startkontingent Fortegnelse over overnattingssteder Påmeldingsskjema bør ha rubrikker for følgende opplysninger: Navn, adresse, e-post, telefon Konkurranseklasse Venstre/høyrehendt Slange eller fast stag Opplysninger om seg selv til bruk for konferansier Påmelding til festmiddag Invitasjon av spesielle personer Dommere (se nedenfor) og representanter fra Norsk Sau og Geit, Fagtjenesten for Ull kontaktes spesielt. Det er vanlig at arrangøren bestiller overnatting med mer for disse. NSG og Fagtjenesten betaler vanligvis selv, mens arrangøren betaler for dommerne (se nedenfor). Vurder også om andre personer skal inviteres spesielt, for eksempel sponsor representanter, fagfolk, myndigheter, spesielle personer i lokalmiljøet, underholdningsartister og/eller musikere. Sørg for at de som kommer har det godt mens de er der. Hvem som skal betale for dem, bør avtales på forhånd. Det er jo langt ifra sikkert at en liten lokal arrangør har mulighet til å gjøre det. Dommere Det trengs følgende dommere til et norgesmesterskap i saueklipping: 1 hoveddommer 1 scenedommer for hver klippeplass (normalt 3-4) 1 ekstra scenedommer for å skape rullering 2 bakdommere 1 reservedommer De samme dommerne dømmer ullhåndtering, men det vil vanligvis være behov for to egne, spesielt kvalifiserte bakdommere i denne konkurransen. Hoveddommer skal være utpekt av Ull- og klipperådet i Norsk Sau og Geit. Øvrige dommere skal være godkjent av Ull- og klipperådet. Det bør brukes både erfarne dommere og aspiranter. Ullog klipperådet godkjenner nye dommere i forbindelse med dommerkurs. Dommere får vanligvis dekket reise og opphold, samt kr 1000,- i godtgjørelse for innsatsen. Dommerkurs Det skal arrangeres dommerkurs i tilknytning til norgesmesterskap i saueklipping og ullhåndtering. Arrangør må stille til rådighet kurssted med tilgang på sau og klippeutstyr/klipper. Hoveddommer skal lede dommerkurset, sammen med Fagtjenesten for ull og Ull- og klipperådet. Støtten fra Statens Landbruksforvaltning på ca. kr 40 000 skal brukes til å dekke kostnader med dommerkurs og dommere. 124
Konferansier En god konferansier som kan skape spenning og liv for publikum er viktig. Bestem hvem som skal være konferansier i god tid, og sørg for at konferansieren har både faktaopplysninger og humoristiske opplysninger om deltakerne. Oppfølging av innbydelser og påmeldinger En kontaktperson får ansvar for å: registrere deltakere følge opp deltakere følge opp spesielle ønsker Det bør sendes et infobrev til deltakere og dommere med deltakerliste og regelverk i god tid før konkurransen. Møtevirksomhet og møterom Under NM vil det foregå en god del møtevirksomhet. Derfor er det en fordel om konkurranseplassen ligger i rimelig nærhet til egnede lokaler. Vær forberedt på å skaffe møterom for følgende møter: Årsmøte Norske Saueklipperes Forening (ca 20 personer) Dommerkurs (ca 15 personer) Ull- og klipperådet (4 personer) Arrangører (egne info-møter etter behov) Veterinære forhold Klipperne er gjennom sine regelverk pålagt å opptre i tråd med gjeldende dyrevernregler. Arrangementskomiteen er pålagt å holde nær kontakt opp mot lokale veterinære myndigheter. Vi vil på ingen måte være med å spre smitte i de områdene NM arrangeres. Ta tidlig kontakt med Mattilsynet lokalt for å klarlegge hvordan arrangementet kan gjennomføres på en god måte smittemessig. Det skal være godkjente desinfiseringsmidler med bruksanvisning på plass i nærheten av klippeplassen for at alle skal få mulighet å desinfisere klippeutstyret før hjemreise. Det konkurreres i følgende klasser Saueklipping: Junior: Klipper opptil 50 dyr pr dag (8 timer) Mellom: 51 100 dyr pr dag Senior: 101 200 dyr pr dag Åpen nasjonal: Over 200 dyr pr dag Ullhåndtering: Åpen nasjonal Norgesmesteren kåres i åpen klasse nasjonal. Arrangørene kan fritt å opprette flere klasser; for eksempel dameklasser, oldboys, sauebønder og/eller internasjonal åpen klasse. Siden det er mange utenlandske klippere og ullhåndterere som jobber i Norge har det de siste åra vært sterke ønsker om internasjonale klasser. Dette kan løses ved felles innledende heat, men med egne internasjonale finaler i både klipping og ullhåndtering. Vær spesielt oppmerksom på tidsaspektet. Mange av NM-deltakerne kommer reisende langt, og vil dra fort. Da er det viktig at de på forhånd oppsatte tidene holdes. Dette skal også framgå klart av innbydelsen til NM. Scene/klippeplass Her er en liste over ting som bør huskes til klippeplassen: Hvem skal bygge klippeplassen og når? Avklar strømbehovet på forhånd! Viktig! Strøm til klippemaskiner og annet utstyr. Konferansier for konkurransen. Høyttaleranlegg Tidtakere og stoppeklokker (1 tidtaker med stoppeklokke pr klippeplass + 1 reserve med stoppeklokke) Navneskilt til å henge over klippeplass Antall sau klipt-skilt Nummerering av klippeplasser Klippemaskiner (det er vanlig at egen sponsor stiller med alle maskiner) Slipemaskin bør finnes i nærheten av konkurransested Merkeutstyr, oljekanner Ullsekker, tusjer, mellomleggspapir Mannskapsbehov pr klippeplass under konkurranse er 1,5 for 125
å håndtere dyr, 1 for å vise dyr til bakdommer, 1 for å tømme ullkurver, 1 erfaren ullhåndterer bør brukes Reklameplakater sponsorer. Spesiell informasjon om sponsorer, bør komme klipperne for øre før konkurranse. Det kan være restriksjoner på å bære tøy med reklame etc. Resultattavler/plakater Sekretariat 2 personer regner poeng. (Bruk gjerne PC eget program finnes. Kontakt NSG.) 1 person som bringer dommerskjemaene fra dommerne og skriver/slår fortløpende opp resultat på oppslagstavle Dommerskjemaene (sceneskjema, bakdommer skjema og samleskjema) skal være kopiert opp i tilstrekkelig antall Tusjer, skrivesaker, papir, skriveunderlag/tavle for dommerne. En oppasser av startrekkefølge/opproper/ ser til at klipperne er klare. Dyrebehov til konkurransene Det trengs mange dyr til et norgesmesterskap. Dyrene skal være kvalitetsmessig jevnest mulig. Det er vanlig å bruke slaktelam, mest crossbred. Det kan være aktuelt å bruke spællam i noen heat i noen klasser. Dyra må være likt fordelt. På grunn av faren for overføring av sykdommer er det vanligvis krav om at dyr skal direkte til slakteri etter konkurransen. Transport av dyr til og fra konkurranseplassen må avtales i god tid. Ett eller flere slakterier stiller vanligvis opp med dyr som sin sponsortjeneste. Dyrebehov settes opp etter at påmeldingene er kommet inn. Arrangøren bestemmer selv hvor mange dyr som skal være i de forskjellige klassene og heatene. Det trengs: Dyr til innledende alle klasser Dyr til semifinale alle klasser Dyr til finale alle klasser Noen dyr i reserve Dyr til prøveklipp er ønskelig, men ikke påkrevd Forklipping: Alle konkurransedyr til klippekonkurransene skal forklippes på samme måte rundt hale og kjønnsorganer. Dette skal gjøres for at alle skal ha like forhold, og at for at det ikke skal oppstå skader underveis. Lokale klippere bør påta seg jobben. NB dyr til ullhåndteringskonkurransen skal ikke forklippes. Forslag til heatoppsett: Klasse Åpen Senior Mellom Junior Innledende 5 dyr 3 dyr 2 dyr 2 dyr Semifinale 8 dyr 5 dyr 3 dyr 3 dyr Finale 15 dyr 8 dyr 5 dyr 5 dyr Premiering og premier Kun vinneren av Åpen klasse nasjonal skal kalles Norgesmester. Vinnerne i de øvrige klassene er klassevinnere. Arrangørene bestemmer selv pris på premiene, men det bør være en sammenheng mellom størrelsen på startkontingenten og premiene. Samtlige deltakere og dommere bør ha en minnepremie. Hovedpremier til plassene 1-4 i alle klasser.( eller jfr antall klippeplasser og deltakere i finalen.) NSG har egen vandrepremie til norgesmesteren. Kanskje ønsker noen å sette opp en egen premie. Undersøk dette på forhånd. Konkurransedagen, før og etter arrangementet Hvem kontakter vi når noe uventet av forskjellig karakter skjer? Førstehjelpsutstyr/telefonnummer legevakt Behov for buss Garderobemuligheter Åpningstale, velkommen til NM ved f eks ordføreren Lett måltid for deltakerne i pause i konkurransene Pauseunderholdning Blomsteroverrekkelser, andre overrekkelser av hederstegn 126
Festmiddag Det er vanlig å holde festmiddag på kvelden konkurransedagen, med frivillig deltakelse (påmelding). Avklar pris pr deltaker og hvem som skal betale for hvem på forhånd. Festmiddagen er en fin anledning til overrekkelse av premier/ hederstegn (bør annonseres at det skjer da). Det finnes flere måter å få dekket utgiftene til festmiddagen på. Det kan legges opp til at deltakerne betaler selv, eller at en sponsor dekker kostnadene (evt. kombinasjon). Andre ting Ryddegjeng på konkurransearenaen etter at alt er ferdig. Trenger noen av deltakerne skyss til flyplass/avreisepunkt? Resultatlister på internett kontakt NSG om dette. Reportasje i Sau og Geit/Klippenytt/annet. Gode bilder fra arrangementet Husk å sende fullstendig regnskap for arrangementet til NSG sentralt og til Statens Landbruksforvaltning. 127