Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T RådgivendeBiologerAS 1637
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Marius Kambestad & Thomas Tveit Furset Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 10. september 2012 September - november 2012 14. november 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1637 41 Ikke nummerert EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Strømmåling - Lokalitetsundersøkelse - Fitjar kommune - Hordaland fylke RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Forsidebilde: Anlegget på lokaliteten Koløy N. Foto: M. Eilertsen.
FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS foretatt en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet nr. 11575, Koløy N i Fitjar kommune. Det er tidligere utført lokalitetsklassifisering av lokaliteten etter NS 9415 (Tveranger mfl. 2005), og det er nå ønskelig å få denne oppgradert til en lokalitetsrapport etter revidert standard NS 9415:2009. Denne rapporten bruker resultater fra strømmålinger utført i periodene 30. juli - 6. august 2004 (rådata hentet fra Tveranger mfl. 2005) og 27. september - 25. oktober 2012. Det er gjort nye bølgeberegninger. Rådgivende Biologer takker Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS v/ingebrigt Landa for oppdraget. Bergen, 14. november 2012 INNHOLD Forord...2 Innhold...2 Sammendrag...3 Innledning...4 Område, lokalitet og anlegg...5 Metoder...9 Resultater og vurderinger...13 Om Gytre strømmålere...24 Referanser...25 Vedleggstabeller...26 Vedleggsfigurer...33 Rådgivende Biologer AS 2
SAMMENDRAG Kambestad, M. & T. T. Furset 2012. Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 1637, 41 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen AS utført en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Lokalitet Nr Eier Koordinat Biomasse Konsesjoner Kobbevik og H AM 02 Koløy N 11575 59 51,670' N / 5 17,322' Ø 2340 tonn Furuholmen AS H FJ 14 + 22 Strømmålere av typen Sensordata SD-6000 var utplassert på lokaliteten i periodene 30. juli - 26. august 2004 og 27. september - 25. oktober 2012, og målte strøm på 1, 8 og 15 m dyp. Begroing på målerne har ikke vært et problem i måleperiodene. Det ble målt relativt svak strøm på 15 m dyp, men det anbefales å ta høyde for bortimot like sterk strøm som på 5 m i forbindelse med uvær høst- og vinterstid. Det ble beregnet nesten like høye bølger fra sørsørvest som fra nordnordvest. Tabell 1. Dimensjonerende strømhastighet og bølger for oppdrettslokaliteten Koløy N, basert på 10- årsstrømmen, 50-årsstrømmen, 10-årsbølgen og 50-årsbølgen (NS 9415:2009). Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år Retning V c : dimensjonerende strømfart 5 m dyp cm/s 42,2 47,4 (50,0*) mot SV V c : dimensjonerende strømfart 15 m dyp cm/s 17,5 19,6 (20,7*)** mot SSV H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 fra NNV H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 fra NNV T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 fra NNV * I henhold til NS 9415:2009 avsnitt 5.2.3 skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. **Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp. Tidevannsstrøm er dominerende ved lokaliteten, men vindgenerert overflatestrøm vil trolig periodevis også ha en innvirkning. Strømmen gikk i måleperiodene stabilt mot sørvest og sørsørvest, og var sterkest i de samme retningene (figur 1). Det vil ikke være havdønninger på lokaliteten, og andre bølgeforhold enn vindgenererte bølger blir vurdert til å ha liten betydning. Nedising eller innfrysing av lokaliteten vil ikke være aktuelt, og det er ikke registrert drivis ved anlegget. Figur 1. Strømroser for 50-årsstrømmen på 5 m (rød) og 15 m dyp (blå), og retning for dimensjonerende bølger for lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no. Rådgivende Biologer AS 3
INNLEDNING En ny utgave av Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEKforskriften) gjelder fra 1. januar 2012. Det innebærer at alle lokaliteter skal undersøkes i samsvar med revidert standard NS 9415:2009, Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Inspeksjonsorganer som skal utføre lokalitetsundersøkelser skal være akkreditert, men grunnlagsdokumentasjon innhentet av andre kan brukes dersom det akkrediterte inspeksjonsorganet verifiserer at dokumentasjonen oppfyller kravene i NS 9415:2009. Lokalitetsundersøkelsen vil være avgjørende for spesifikasjonene for alt utstyr som skal brukes på lokaliteten, og fortøyningsanalyse kan ikke utføres før lokalitetsundersøkelsen foreligger. Innen 1. januar 2013 skal alle flytende akvakulturanlegg ha anleggssertifikat for å kunne brukes til akvakultur. For å få dette må en ha på plass lokalitetsrapport, fortøyningsanalyse og rapport fra fortøyningsinspeksjon (ved utlegging etter 1. januar 2013), samt nødvendige produktsertifikat og hovedkomponentbevis for komponentene not, flytekrage, flåte og konstruksjonsdeler til fortøyning. Totalanlegget blir utsatt for en kombinasjon av last fra vind, bølger, strøm, tidevannsvariasjoner, stormflo, is og snø. Anlegg på alle lokaliteter skal derfor dimensjoneres på bakgrunn av bl.a. signifikant bølgehøyde (10- og 50-årsbølgen) og strømhastighet (10- og 50-årsstrøm). En lokalitetsrapport summerer således opp gransking av følgende elementer: Strøm, bølger, vind, temperatur (for vurdering av nedising, drivis og innfrysing), tidevann, vanndyp og topografi, beskrivelse av bunntype og eventuelt også båt- og skipstrafikk. Generelt om ulike strømtyper Det finnes flere ulike typer strøm som påvirker strømbildet på lokaliteten. Vindstrøm blir dannet når vind blåser over sjøen. Vindstrømmen i overflaten kan være 2-5 % av vindens hastighet i fjord- og kyststrøk. Full storm (25 m/s) kan sette opp en vindstrøm på 0,5 m/s på åpent hav. Sterk vind inn en fjord vil føre til oppstuving av vann innover i fjorden. Når vinden snur eller løyer, vil denne oppstuvingen slippe, og det oppstår en kraftig, men kortvarig utoverrettet strøm (oppstuvingsstrøm) med hastigheter som kan bli 70 80 cm/s. Tidevannsstrøm blir satt opp av tidevannets periodiske bevegelse. Dette kan gi stor strømfart, spesielt i sund og fjordarmer. Tidevannsstrømmen er svakest utenfor Jæren (100-års tidevannsstrøm beregnet til ca. 20 cm/s), og øker sørover og nordover langs kysten. Utenfor Nord-Troms og Finnmarkskysten vil maksimal tidevannsstrøm kunne komme opp i 40 50 cm/s. Trykkdrevet strøm oppstår når vannstanden er ulik. Det er kjent at kyststrømmen går nordover langs Norskekysten med inntil 0,5 m/s. Avrenning fra elver i fjorder danner en utoverrettet brakkvannsstrøm i overflatelaget. Ved lavtrykk over Nordsjøen oppstår det ofte sørvestlig vind inn Skagerrak. Denne vinden bremser opp kyststrømmen, og det skjer en kraftig oppstuving. Når oppstuvingen slipper, oppstår det et såkalt utbrudd i kyststrømmen. Strømhastigheten kan da komme opp i over 1 m/s, og strømmen kan spre seg inn i fjordarmene, spesielt på Vestlandskysten, som en middels sterk innstrømming. Vårflom i forbindelse med snø- og issmelting vil i mange tilfeller bidra kraftig til strømhastigheten. Dette skjer typisk i månedene april til juni. Denne effekten kan i perioder være så stor at den dominerer over andre strømtyper. Ved måling av overflatestrøm på 5 m dyp på en lokalitet over en måned, kan strømmålingsserien inneholde komponenter av alle de ulike strømtypene. Ved stille og tørt vær vil tidevannsstrøm dominere. Ved urolig vær, mye nedbør og i vårflomperioder vil trykkdrevet strøm, vårflommen, og vindstrøm påvirke målingene mye. Rådgivende Biologer AS 4
OMRÅDE, LOKALITET OG ANLEGG Lokalitetsundersøkelsen er utført på lokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger helt sør i Hjelmosen, og like nord for Sagvågsfjorden som går mellom Stord og Fitjar i øst og Bømlo i vest (figur 2). Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Hjelmosen Storavatnet Sagvågsfjorden Føyno Figur 2. Oversiktskart over sjøområdene rundt lokaliteten Koløy N, med kommunene Stord, Fitjar og Bømlo. Lokaliteten er avmerket med rød sirkel, og kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no. VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE Hjelmosen er omtrent 100 m dyp ved den nordligste delen av anlegget, og bunnen skråner svakt nedover mot vest til ca. 130 m omtrent 150 meter fra anlegget (figur 3). Nordover i Hjelmosen blir det jevnt grunnere, og sentralt i Fitjar er det under 10 m dypt mellom øyene. Hjelmosen blir dypere sør for lokaliteten, og i overgangen til Sagvågsfjorden er det 150 m dypt. Videre sørover blir Sagvågsfjorden gradvis dypere, og helt sør i fjorden er det over 250 m dypt før man kommer til terskelen mellom Føyno og Stord som ligger på 156 m dyp. Rådgivende Biologer AS 5
Figur 3. Utsnitt av overgangen mellom Sagvågsfjorden og Hjelmosen med 50-meters dybdekoter og avmerking av lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no. Bunntype Rådgivende Biologer AS utførte i 2006 en MOM B-undersøkelse på lokaliteten Koløy N. Resultatet viste at primærbunnen under anlegget var noe variert, men at den for det meste bestod av sand, grus og skjellsand under de sentrale deler av anlegget. Man traff sannsynligvis fjellbunn under den nordligste delen av anlegget, samt på en stasjon sentralt under den sørlige delen av anlegget. Fra midt på anlegget og mot sør dominerte skjellsand som bunnsubstrat (Tveranger mfl. 2006). ANLEGGET Lokaliteten har vært i bruk siden 1990-tallet, og er godkjent for en MTB på 2340 tonn. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS hadde sitt første utsett ved lokaliteten i 2009. Anlegget ved lokaliteten er et stålanlegg med seks 25 x 35 m (innvendige mål) bur plassert parvis i to rekker. I tillegg ligger det ett 35 x 35 m bur nord for disse, og ett 25 x 25 m bur ved fôrflåten i sør (figur 4 og 5). Anlegget ligger ca. 30 m fra land, i tilnærmet retning nordnordvest sørsørøst. Under anlegget er det fra omtrent 30 til 110 m dypt, og bunnen skråner nedover mot nordvest (figur 4). Rådgivende Biologer AS 6
Figur 4. Utsnitt av lokalitetsområdet ved Koløy N, med dybdedata og plassering av anlegget. Anlegget er tegnet inn etter GPS-posisjoner, og kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no. Rådgivende Biologer AS 7
200 m Figur 5. Skisse over fortøyningsarrangement for anlegget ved Koløy N. Posisjoner for strømmålinger er markert med gul (2004) og rød (2012) stjerne. Rådgivende Biologer AS 8
METODER STRØMMÅLINGER Generell instrumentbeskrivelse Sensordata SD-6000 strømmålere måler strøm mekanisk, ved at strømmen driver en rotor rundt. Registrert strømfart er avhengig av antall omdreininger av rotoren, samt retningen til måleren i måleperioden. Måleintervallet (her 10 minutter) er delt opp i fem delintervaller. På slutten av hvert delintervall blir retningen til måleren registrert, sammen med antall omdreininger (farten) i perioden. Dette gir en fartsvektor for hvert delintervall. Det blir antatt at retningen til måleren ved slutten av hvert delintervall er representativ for retningen i delperioden. Ved slutten av hvert femte delintervall blir de fem delvektorene addert, og en får fartsvektoren for ett måleintervall. Temperaturen blir lest av som en momentanverdi på slutten av hvert femte delintervall. For nærmere beskrivelse av instrumentet vises det til brukermanualen (Mini current meter modell SD-6000, user s manual. Sensordata a.s., P.O.B. 88 Ulset, N 5873 Bergen Norway). Se også kapittelet Om Gytre strømmålere bak i rapporten. Utplassering I perioden 27. september - 25. oktober 2012 var det utplassert en rigg med to SD-6000 strømmålere på lokaliteten Koløy N omtrent i posisjon 59 51,714' N / 5 17,271' Ø (WGS 84). Riggen ble bundet til det nordøstre hjørnet av anleggets nordligste bur (figur 5). Til søkke ble det brukt et kulelodd på ca. 30 kg. Måleren på 5 m dyp fungerte ikke i måleperioden. Målinger fra 1 og 8 m dyp utført i 2004 (Tveranger mfl. 2005) er derfor benyttet. Målingene i 2004 ble utført med SD-6000 strømmålere, og riggen ble forankret i en bøye i posisjon 59 51,603' N / 5 17,298' Ø (WGS 84). Også ved dette utsettet ble det brukt et lodd på ca. 30 kg for å holde riggen stabil i vannsøylen. Spesifikasjoner for målerne og utsettene er oppgitt i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over måleinstrumenter og måledata for målingene på lokaliteten Koløy N. Produsent Modell Serienr Måledyp Måleintervall Antall målinger Måleperiode 1099 1 m 10 min 3893 30.07. - 26.08.04 Sensordata SD-6000 904 8 m 10 min 3893 30.07. - 26.08.04 1059 15 m 10 min 4030 27.09. - 25.10.12 Begrunnet målested og representativitet I 2012 ble strømmålerne plassert for å få en representativ måling av strømmen ved ytterste bur, på den antatt mest eksponerte delen av anlegget (figur 5). Det var nøter i alle anleggets bur i denne måleperioden, og strømriggen ble derfor plassert så langt unna nærmeste not som mulig (ca. 1,5-2 m). Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, og det gis heller ingen begrunnelse for valg av målested. Bruk av vinddata fra meteorologiske stasjoner Vinddata fra de nærmeste målestasjonenene, Stord lufthavn og Slåtterøy fyr, er hentet inn fra http://met.no/ for strømmålingsperiodene (30. juli 26. august 2004 og 27. september - 25. oktober Rådgivende Biologer AS 9
2012). Ingen data var tilgjengelige fra Stord lufthavn for perioden i 2004. Vindretning og høyeste døgnlige vindhastighet er tatt hensyn til ved vurdering av strømbildet ved lokaliteten, og er presentert i vedleggstabell 11 og 12. Bruk av målinger fra andre dybder enn 5 og 15 m Norsk standard (NS 9415:2009) åpner for å benytte strømmålinger fra andre dybder enn 5 og 15 m, forutsatt at det er mulig å bruke disse til å estimere strømfarten på de nevnte dybdene ved interpolering. Ved lokaliteten Koløy N foreligger det ingen strømmålinger fra 5 m dyp, og det må dermed interpoleres mellom de målte verdiene på 1 og 8 m. Eventuell oppjustering av strøm Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på måling i én måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50 års returperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal økes prosentvis tilsvarende (NS 9415:2009, avsnitt 5.2.3). Oppjustering blir bare gjort dersom ingen av måledypene har verdier over 50 cm/s. Da vil sterkeste måling uavhengig av måledyp bli skalert opp til 50 cm/s, og de andre verdiene på begge måledyp økt prosentvis tilsvarende. Dette gjør at man beholder bildet av strømdynamikken nedover i vannsøylen på lokaliteten. Dersom ett av måledypene har verdi over 50 cm/s blir da heller ikke strømmen justert på det andre måledypet. BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER Ifølge NS 9415:2009 skal vindgenererte bølger finnes ved bølgemålinger eller ved beregning ut fra effektiv strøklengde. Vi har valgt å bruke sistnevnte metode, som innbefatter bruk av vinddata og strøklengder målt på sjøkart. Beregning av vindhastighet 10- og 50-årsbølgen skal bestemmes ut fra tilhørende verdier for lokaliteten sin 10- og 50-årsvind. Lokaliteten sin 50-årsvind (50-års basisvindfart) er fastsatt ved bruk av referansevindhastighet (v b,o ) for hver enkelt kommune hentet fra NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009 (Nasjonalt tillegg NA). For å få basisvindhastigheten blir det lagt til 17 % til referansevindhastigheten for omregning til terrengkategori I, siden strøket vil gå over åpen sjø. Vindfarten blir også justert for retningsfaktoren (C dir ) om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Lokaliteten sin 10-årsvind (10-års basisvindfart) er fastsatt ved at referansevindhastigheten (v b,o ) er multiplisert med sannsynlighetsfaktoren (C prob ) for 10 års returperiode (C prob,10år = 0,902480 ved K=0,2 og n=0,5), og deretter oppjustert til terrengkategori I og justert for retningsfaktoren (C dir ). Beregning av effektiv strøklengde Strøklengden kan ikke alltid brukes direkte i bølgeberegninger, og i fjordstrøk vil bredden av strøket influere på bølgedannelsen blant annet på grunn av friksjon mot land. Dette tar en hensyn til ved å innføre en såkalt effektiv strøklengde, F e. For smale fjordarmer vil den effektive strøklengden kunne bli betydelig mindre enn den målte strøklengden. For å beregne effektiv strøklengde bruker vi en metode presentert av MARINTEK (Lien m.fl. 1996). Her blir den effektive strøklengden beregnet ut fra forholdet mellom bredden (W) og den målte strøklengden (F) på strøket. Effekten som bredde/lengde-forholdet (W/F) for strøket har på effektiv strøklengde blir her presentert i en kurve av Saville (1954) (figur 6). Kurven viser reduksjonen i effektiv strøklengde som funksjon av bredde/lengde-forholdet (W/F) av strøket. SINTEF (Jensen & Lien 2005) presenterer en formel for denne kurven, oppgitt som et fjerde ordens Rådgivende Biologer AS 10
polynom: F e = -0,2577(W/F) 4 + 1,2434(W/F) 3-2,3316(W/F) 2 + 2,205(W/F) + 0,0307 F Av denne formelen finner en den effektive strøklengden for et gitt sett av bredde og lengde på strøket. Ut fra avgrensinger i formelen vil F e bli satt lik F dersom strøkbredden er en del større enn strøklengden, dvs. når W/F > 1,7. Dersom strøklengden er betydelig større enn strøkbredden (for eksempel inne i en smal fjord), er det ikke helt samsvar mellom den effektive strøklengden utregnet ved hjelp av formelen, og den effektive strøklengden lest av fra figuren til Saville. Det viser seg at i slike tilfeller vil bredde/lengdeforholdet lest av fra figuren gi en noe mer konservativ (større) effektiv strøklengde, og vi vil derfor bruke figuren fremfor formelen som utgangspunkt for beregning av effektiv strøklengde der strøklengden er mer enn fire ganger så stor som strøkbredden (W/F < 0,25). Figur 6. Kurve etter Saville (1954) som viser hvordan effektiv strøklengde endrer seg med forholdet mellom bredde og lengde på strøket. Strøklengder og bredder blir manuelt målt og lest av fra sjøkart, der en har tegnet inn sektorer ut fra et valgt senterpunkt. Ved praktisk bruk av metoden legger vi vekt på å finne den kombinasjonen av W/F som gir den høyeste effektive strøklengden for hver retning, eller rettere sagt innenfor hver sektor på 22,5 (± 11,25 ). For eksempel vil en strøklengde på 20 000 m med en tilhørende bredde på 1000 m gi en F e på 3200 m, mens en strøklengde på 10 000 m og en bredde på 1500 m faktisk vil gi høyere F e, med 3400 m. Dersom det er en innsnevring av topografien til fjorden rett før anlegget vil vi som regel overse denne i beregningene og regne full effekt av bredden helt frem til anlegget. Også små holmer og skjær vil vi til en viss grad overse for å ha en mer konservativ tilnærming til bølgeberegningene. Hva som blir justert eller oversett vil være en til dels subjektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle, men disse justeringene vil som regel gå i konservativ retning for ikke å underestimere beregningene. Regulær/irregulær sjø Det blir beregnet ut fra at det er regulær sjø på lokaliteten. Ved regulær sjø er maksimal bølgehøyde gitt ved H max = 1,9 H s (NS 9415:2009). Rådgivende Biologer AS 11
Beregning av bølger ut fra effektiv strøklengde På grunnlag av lokalitetens basisvindfart for 10- og 50-årsvinden og beregnet effektiv strøklengde blir justert vindhastighet (U A ), signifikant bølgehøyde (H s ) og pikperiode (T p ) utregnet etter formler i NS 9415:2009. HYDROGRAFISK PROFIL Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold er målt i vannsøylen på lokaliteten 27. september 2012 med en SAIV SD204 nedsenkbar STD/CTD sonde som logger annenhvert sekund nedover i vannsøylen. Sonden ble senket til bunn på 104 m dyp i posisjon 59 51,714' N / 05 17,271' Ø (WGS 84). DATABEHANDLING OG -REDIGERING SD-6000 strømmålere registrerer og lagrer verdier basert på en mekanisk drevet rotor. Det vil normalt ikke være støy eller behov for filtrering av data. Dersom datasettet inneholder usannsynlige verdier ( spikes ) vil disse enkeltmålingene bli slettet, og programmet bruker i stedet gjennomsnittet mellom de to nærmeste målepunktene. Ved gjennomgang av måledata blir datalisten gjennomgått manuelt for å finne nøyaktig tidspunkt for utsetting og opptak av strømmålerne. Deretter blir reell måleperiode fastslått og definert i programmet før videre bearbeiding av data (jf. vedleggstabell 2, 4 og 6). Strømdata blir videre lastet inn i regneark, og maks strøm blir pivotert i 15 graders sektorer (jf. vedleggstabell 7, 8 og 9), som danner grunnlaget for utarbeiding av figurer med strømroser i rapporten. Datagrunnlaget fra strømmålingene presentert av Tveranger mfl. (2005) er benyttet i denne rapporten, men alle figurer og tabeller er laget etter ny behandling og vurdering av rådata. Bølgeberegninger basert på vindgenerert sjø blir utført i excel, der en har lagt inn de ulike formlene som er nødvendige i beregningene. For hver sektor på 22,5 blir de manuelt målte strøklengdene med tilhørende bredde lagt inn, sammen med referansevindhastighet og retningsfaktor for gjeldende kommune/region. Beregninger av effektiv strøklengde samt bølgehøyde og periode blir generert i regnearket (jf. vedleggstabell 10). Dersom strøklengden er betydelig lengre enn strøkbredden (W/F < 0,25) blir den effektive strøklengden beregnet ut fra figur 6 (som ovenfor nevnt), og denne verdien plottet inn i regnearket, som deretter korrigerer bølgehøyde og periode automatisk. Rådgivende Biologer AS 12
RESULTATER OG VURDERINGER DIMENSJONERENDE STRØMFART Den største registrerte strømfarten (det vektorielle gjennomsnittet av strømfart over en ti minutters måleperiode) innenfor hver 15 graders sektor på 1, 8 og 15 m dyp ble multiplisert med en faktor på 1,65 og 1,85 for å estimere henholdsvis 10- og 50-årsstrømmen (tabell 3, figur 7 og 8 og vedleggstabell 7 og 8). 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp ble beregnet ved interpolering mellom verdier på 1 og 8 m dyp (figur 9). En interpolering av maksstrømmen i hver sektor forutsetter imidlertid at strømfarten på 5 m er et slags vektet gjennomsnitt mellom strømfartene på 1 og 8 m dyp, og at strømmen på 1 og 8 m er sterkest og svakest i de samme retningene. Dette vil i stor grad være avhengig av sjiktningsforholdene ved lokaliteten, som vil variere i løpet av året. I realiteten kan man derfor forvente at strømbildet på 5 m dyp noen ganger vil ligne mest på strømbildet på 1 m, og til andre tider ligne mest på strømbildet på 8 m. Dette vil innebære at en interpoleringstilnærming kan underestimere 50-årsstrømmen i enkelte sektorer, og vi anbefaler derfor at man dimensjonerer anlegget ved Koløy N etter den høyeste verdien av målingene på 1 og 8 m dyp i hver enkelt sektor. Disse verdiene er presentert i figur 9 og vedleggstabell 9. Dette får ingen betydning for den maksimale 50-årsstrømmen, som uansett må oppjusteres til 50 cm/s (jf. NS 9415:2009), men gir et noe mer konservativt (høyere) anslag for dimensjonerende strømfart i de resterende sektorene. 10- og 50-årsstrømmen på 1 m dyp (cm/s) 10- og 50-årsstrømmen på 8 m dyp (cm/s) Figur 7. 10-årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som strømroser (Vc, cm/s). Til venstre: 1 m dyp, til høyre: 8 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 13
10- og 50-årsstrømmen på 15 m dyp (cm/s) Figur 8. 10-årsstrømmen (lys grå) og 50-årsstrømmen (mørk grå) på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Figuren viser fordelingen for hver 15. grad. 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Interpolert sektor for sektor 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Figur 9. Beregnet 10-årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) på 5 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: Verdier beregnet ved interpolering mellom målinger på 1 og 8 m dyp. Til høyre: Verdier beregnet med utgangspunkt i den høyeste målte strømmen på 1 eller 8 m dyp i hver sektor (se teksten for detaljer). Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 14
Korrigert 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Korrigert 50-årsstrøm på 15 m dyp (cm/s) Figur 10. Korrigert 50-årsstrøm for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: 5 m dyp, til høyre: 15 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Tabell 3. 10- og 50-års strømfart (cm/s) og tilhørende retning (grader) på 1, 5, 8 og 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Dyp Målt/beregnet Returperiode Returperiode strøm (cm/s) 10 år (cm/s) 50 år (cm/s) Retning 1 m 25,6 42,2 47,4 228 = SV 5 m 25,6* 42,2 47,4 (50,0**) 228 = SV 8 m 25,4 41,9 47,0 211 = SSV 15 m 10,6 17,5 19,6 (20,7**)*** 208 = SSV *Satt lik høyeste verdi blant målingene på 1 og 8 m dyp. ** I henhold til NS 9415:2009 avsnitt 5.2.3 skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. ***Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp (se teksten for detaljer). VURDERING AV STRØMMÅLINGENE Målinger på 1 og 8 m dyp i 2004 Strømmen var noe variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fire timers varighet (figur 11). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte kun i henholdsvis 7 og 6 timer på 1 og 8 m dyp. Det var i hovedsak god samvariasjon i strømbildet på de to måledypene. Strømmen gikk svært stabilt mot sørvest på 1 m og mot sørsørvest på 8 m dyp (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i de samme retningene (figur 7). Rådgivende Biologer AS 15
Figur 11. Strømhastighet ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m dyp (blå strek) i perioden 30. juli - 26. august 2004. Målinger på 15 m dyp i 2012 Strømmen var variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fem timers varighet (figur 12). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte i hele 43 timer. Strømmen gikk svært stabilt mot sørsørvest (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i den samme retningen (figur 8). Figur 12. Strømhastighet ved Koløy N på 15 m i perioden 27. september - 25. oktober 2012. Rådgivende Biologer AS 16
En vurdering av de ulike strømkomponentenes innflytelse på lokaliteten er presentert i tabell 4, og er basert på målingene på 1 og 8 m fra 2004, samt målingene på 15 m fra 2012. Tabell 4. Vurdering av ulike strømkomponenter for lokaliteten Koløy N. Strømkomponenter Tidevannsstrøm Vindgenerert overflatestrøm Oppstuvingsstrøm Utbrudd fra kyststrømmen Vårflom på grunn av snø- og issmelting Vurdering av påvirkning på strømbildet Dominerende (se nedenfor). Trolig periodevis moderat betydning (se nedenfor). Liten betydning. Kan ha betydning på lokaliteten, men effekten er trolig liten i dette området. Betyr lite, ingen store vassdrag i nærheten. Tidevannsstrøm Det var i lange perioder tydelige tegn til tidevannspåvirkning på strømbildet, med to regelmessige topper i døgnet (figur 11 og 12). Mønsteret var mest åpenbart på 1 og 8 m dyp, men var også tydelig i deler av måleperioden på 15 m. Det var regelmessige retningsendringer forbundet med toppene på samtlige måledyp, selv om strømmen aldri skiftet retning over lengre tid (vedleggsfigurer). Det var noe sterkere strøm i dagene etter nymåne 16. august og fullmåne 31. juli enn i resten av måleperioden i 2004. Det var derimot ikke tydelig sterkere strøm rundt fullmåne 30. september eller nymåne 15. oktober 2012 enn ellers i denne måleperioden. Tidevannseffekten mellom hver flo og fjære er uansett svært tydelig ved Koløy N, og dominerer strømbildet ved lokaliteten. Vindgenerert overflatestrøm Overflatestrømmen ved Koløy N er trolig tidvis påvirket av vindstrøm, da lokaliteten er noe eksponert for vind fra nordvest og sørvest. Det blåste imidlertid relativt lite i måleperioden i 2004, og det var ingen åpenbar samvariasjon mellom styrke og retning på vind og strøm i måleperiodene (figur 11 og 12, vedleggstabell 11 og 12, vedleggsfigurer). Det er sannsynlig at vindgenerert strøm vil ha en større innvirkning på strømbildet ved sterk og langvarig vind spesielt fra sørvest og nordvest, men det vurderes likevel at lokaliteten ligger såpass skjermet til at vind isolert sett ikke vil kunne sette opp strømstyrker høyere enn de som her er beregnet (jf. tabell 3). KVALITETSVURDERING AV MÅLEDATA Faktorer som kan ha påvirket målingene Strømmålingene er utført i sommer- og høstperioder, hvilket kan medføre noe begroing på strømmålerne. Begroing nevnes ikke i Tveranger mfl. (2005), og det er heller ingenting i de foreliggende måleadataene fra 2004 som antyder at dette har vært et problem i løpet av strømmålingsperioden. Det var noe begroing på måleren på 15 m etter måleperioden i 2012, men rotoren gikk fint rundt, og måleren har registrert strøm helt frem til måleren ble hentet opp fra sjøen. Det var anlegg på lokaliteten i strømmålingsperiodene. I 2012 ble strømriggen satt ut omtrent to-tre meter unna nærmeste not i anleggets nordøstlige hjørne. Målingene kan dermed ha blitt noe påvirket av nøtene ved nordlige strømretninger, men det er ingenting i de foreliggende måledataene som antyder at det har vært noen skjermingseffekt av nøtene. Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, men strømriggen var fortøyd i en bøye nær det daværende anleggets østre langside. En eventuell skjermingseffekt vil da ha påvirket målinger av strøm i retningsområdet øst til nordnordøst, men det vurderes ut fra lokal topografi og sammenligning med målingene fra 2012 at den svært stabile sørvestlige strømmen som er registrert er troverdig. Målingenes troverdighet Rådgivende Biologer AS 17
Målerne på 1, 8 og 15 m dyp så ut til å ha fungert fint, og ingen måledata måtte forkastes (utenom før og etter utsett helt i starten og slutten av måleperioden). Strømmålingene fra 2004 ble utført i en sommerperiode med moderate lufttrykksendringer (http://veret.gfi.uib.no/) og relativt lite vind (vedleggstabell 11). Målingene fra 2012 ble utført i en høstperiode med moderate lufttrykksendringer (http://veret.gfi.uib.no/) og moderate vindstyrker (vedleggstabell 12). Vi antar at strømmålingene har gitt et representativt bilde av dimensjonerende strømforhold ved lokaliteten. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er det forholdsvis rolige strømforhold ved Koløy N. Waage forteller at strømmen stort sett går på tvers av anlegget, og at strømmen er sterkest et par dager etter nymåne og fullmåne. Uvær innvirker også på strømbildet. Tidligere målinger I forbindelse med målingene på 1 og 8 m dyp 30. juli - 26. august 2004 ble det også målt strøm på 32 og 64 m dyp ved lokaliteten (Tveranger mfl. 2005). Målingene viste en maksimal strømfart på henholdsvis 15,6 og 19,0 cm/s på 32 og 64 m dyp. Dette er i begge tilfeller betydelig sterkere strøm enn det som ble målt på 15 m dyp i 2012 (10,6 cm/s, jf. tabell 3), og kan være en indikasjon på at strømforholdene ved lokaliteten er variable. Det er mulig at strømmen ofte er sterkere på 32 og 64 m dyp enn på 15 m, men det kan heller ikke utelukkes at en måling på 15 m dyp under måleperioden i 2004 ville registrert strøm rundt 20 cm/s. Det anbefales derfor å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp, og å multiplisere alle verdiene i strømrosen for korrigert 50-årsstrøm på 15 m (figur 10) med en faktor på 2. Disse dobbelt korrigerte verdiene er presentert i vedleggstabell 8. DIMENSJONERENDE BØLGEHØYDE Den sterkeste forventede 10- og 50-årsvinden (U, m/s) for lokaliteten er henholdsvis full storm (27,5 m/s) og sterk storm (30,4 m/s) fra retningsområdet sør nordvest (jf. vedleggstabell 10). Lokalitetens teoretiske 10- og 50-årsvind for alle himmelretninger er vist i figur 13. Figur 13. 10-årsvind (lys grå) og 50-årsvind (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som vindrose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. Den effektive strøklengden på lokaliteten er størst med vind fra nordnordvest (sektor 326,25 348,75 målt på sjøkart) med 1525 m, men er nesten like stor fra sørsørvest (figur 14, vedleggstabell 10). Figur 14 viser effektiv strøklengde fra 16 himmelretninger (sektorer) for lokaliteten, mens figur 15 viser strøkbredde og -lengde for beregningen av den største effektive strøklengden fra NNV (ca. 332 ). Rådgivende Biologer AS 18
Effektiv strøklengde (km) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 14. Effektiv strøklengde for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser effektiv strøklengde for hver 22,5 grad. Figur 15. Strøkbredde og -lengde for beregning av den største effektive strøklengden fra nordnordvest (ca. 332 ), for lokaliteten Koløy N. Posisjon for beregningene er omtrent 59 51,709' N / 5 17,265' Ø (WGS 84), og er tegnet inn med rød stjerne. Kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no. Rådgivende Biologer AS 19
Man finner 10- og 50-årsbølgen (H s, m) og bølgeperiode (pikperiode, T p, s) for lokaliteten ved å kombinere verdier for lokalitetens 10- og 50-årsvind med lokalitetens effektive strøklengde (tabell 5, figur 16 og vedleggstabell 10). Tabell 5. Dimensjonerende 10- og 50-årsbølger og tilhørende retning (grader) for lokaliteten Koløy N. Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 Fra retning (sektor) 326,25 348,75 (= NNV) 10- og 50-års signifikant bølgehøyde (m) Pikperiode (s), 10- og 50-årsbølge 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 16. Signifikant bølgehøyde (Hs, m) og bølgeperiode (pikperiode, Tp, s) for en returperiode på 10 år (lyseblå) og 50 år (mørkeblå) for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. HAVDØNNINGER Lokaliteten Koløy N ligger langt inne i Hjelmosen mellom de store øyene Bømlo og Stord, og det vil ikke være havdønninger på lokaliteten. ANDRE BØLGEFORHOLD PÅ LOKALITETEN Lokaliteten ligger i den lite trafikkerte Hjelmosen, uten passering av større båter, og skipsgenererte bølger vil bety lite for den totale bølgepåvirkningen ved lokaliteten. Bølgerefleksjon av betydning vil trolig ikke oppstå ved lokaliteten, da kystlinjen innenfor anlegget er svært ujevn, og bølger vil brytes i ulike retninger mer enn reflekteres. Det vil ikke være fare for effekt av flere bølgetog ved Koløy N. De største bølgene vil komme fra nordnordvest, uten at bølger fra andre himmelretninger samtidig vil kunne influere på lokaliteten. En forventet 50-årsvind på en lokalitet vil kunne sette opp en sterk vindstrøm der forholdene ligger til rette for det (for eksempel når vinden blåser ut over en lang og nokså rett fjord). På lokaliteten Koløy Rådgivende Biologer AS 20
N vil det være sterk storm fra nordnordvest (28,9 m/s) som gir den høyeste signifikante 50-årsbølgen (0,89 m). Med sterk storm fra nordnordvest kan man samtidig forvente at det blir satt opp en overflatestrøm omtrent i retning sørsørøst. På lokaliteten er 50-årsstrømmen på 5 m dyp forventet å skulle være sterkest i retning sørvest (0,47 m/s, oppjustert til 0,50 m/s jf. tabell 3). Den forventede 50- årsstrømmen vil dermed ha retning noe på tvers av den sterkeste forventede 50-års vindstrømmen, og det vil ikke være bølge-/strøminteraksjon av betydning fra denne retningen. Det vil også være nesten like høye bølger fra sørsørvest, og disse vil ha tilnærmet motsatt retning av den sterkeste forventede 50-års strømmen. Bølgene ved lokaliteten er imidlertid så små og strømmen så moderat at effekten av en eventuell interaksjon med strøm vil være tilnærmet ubetydelig. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er bølgene ved lokaliteten størst ved vind fra nordvest, men også av relativt betydelig størrelse fra sørvest. Waage anslår opplevd bølgehøyde til å være rundt halvannen meter. ISPÅVIRKNING OG TEMPERATUR Temperaturforhold i sjø Temperaturen ble målt av strømmålerne hvert tiende minutt på 1 og 8 m dyp i perioden 30. juli - 26. august 2004 (figur 17). Det var kun delvis sammenfall i temperaturvariasjoner mellom de to dypene, men den siste uken av måleperioden var temperaturen tilnærmet lik på 1 og 8 m. Det var varmest på 1 m i hele måleperioden, noe som tyder på at vannsøylen var noe sjiktet. Temperaturmålinger fra strømmålingsperioden i 2012 er presentert som en vedleggsfigur bakerst i rapporten. Figur 17. Døgngjennomsnitt for temperatur ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m (blå strek) dyp i perioden 30. juli 26. august 2004. Rådgivende Biologer AS 21
Sjiktningsforhold Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ble målt i vannsøylen i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen 27. september 2012 (figur 18). Sonden ble senket til 104 m dyp. Figur 18. Måling av temperatur ( C), saltholdighet ( ) og oksygeninnhold (mg/l) i vannsøylen ved Koløy 27. september 2012. Sonden ble senket til 104 m dyp i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen. Profilen viser at vannsøylen var noe ferskvannspåvirket i overflaten, med en saltholdighet på ca. 22 (figur 18). På 7 m dyp var saltholdigheten fortsatt relativt lav med ca. 24, men herfra økte det raskt til 28 på 10 m. Saltinnholdet økte til 31 på 20 m dyp, og videre nedover i vannsøylen økte saltinnholdet moderat ned til bunnen der det var ca. 34. Temperaturen var 12 C i overflaten, og steg til et maksimum på 13 C på 10 m dyp (figur 18). Fra 10 m dyp sank temperaturen til 10 C på 60 m, og fra 80 m og ned til bunnen var temperaturen relativt stabil på 9 C. Oksygeninnholdet var relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. Det var høyest i overflaten med 8,9 mg O/l, noe som tilsvarer en oksygenmetning på 98 %. På 20 m dyp var innholdet 7,1 mg O/l (84%). Videre ned til bunnen var det mindre svingninger; innholdet varierte mellom 7,4 og 6,7 mg O/l (86 % og 73 %), og det var lavest på 104 m dyp. Profilen viser at vannsøylen ved lokaliteten var noe sjiktet. Det gikk på måletidspunktet et skille på rundt 7 m dyp mellom ferskvannspåvirket vann nær overflaten, og saltere vann lenger nede (figur 18). Målingene viste imidlertid en begynnende høstsirkulasjon med synkende temperatur i overflaten, der saltinnholdet til slutt vil bli relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. En slik situasjon så man ved MOM B-undersøkelsen i mars 2006 der det var relativt homogene hydrografiske forhold gjennom hele vannsøylen (Tveranger mfl. 2006), og dette er en typisk vintersituasjon for en kystnær fjordlokalitet. Rådgivende Biologer AS 22
Fare for nedising/innfrysing Det er ikke kjent at nedising av oppdrettsanlegg har oppstått på Vestlandet i betydelig omfang. Det er ikke fare for innfrysing av lokaliteten. Drivis Hjelmosen får tilført en del ferskvann fra Storavatnet på Stord (se figur 2), men har samtidig relativt god utskifting av vann gjennom de mange sundene mellom Fitjarøyene. I kalde vintre kan det fryse på i avskjermede viker i dette området, og ved isgang kan isflak drive sørover langs Ålforos østside. Kjentmann Leif Jan Waage forteller at han ikke har opplevd problemer med drivis ved anlegget. Han har rikitgnok sett noen tynne isflak i drift lenger inne i Hjelmosen, men har ikke registrert is ved anlegget. Det vurderes at eventuell is som når lokaliteten vil være smeltet til så tynne flak at disse ikke vil utgjøre en fare for utstyr ved anlegget. TIDEVANN Beskrivelse av tidevannsvariasjon skal i samsvar med NS 9415:2009 inkludere ekstremverdier, også stormflo. Verdiene for lokaliteten Koløy N er presentert i tabell 6, og er hentet fra Tidevannstabeller for den norske kyst 2009, 72 årgang, korrigert til nærmeste sekundærhavn. Tabell 6. Tidevannsvariasjon på lokaliteten ved Koløy N. Standardhavn: Bergen Sekundærhavn: Leirvik Høydekorreksjon: 0,76 Høyeste observerte vannstand 183 cm Høyvann: Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 137 cm Middel spring høyvann (MHWS) 115 cm Middelvann: 68 cm Middel spring lavvann (MLWS) 22 cm Lavvann: Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 cm Laveste observerte vannstand -32 cm VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE I følge NS 9415:2009 skal bunntopografi og -type kartlegges ved bunnfeste og langs fortøyningsliner, samt at bunndyp skal kartlegges med en oppløsning på minst 10 m x 10 m for hele anlegget med fortøyninger. Store steiner, bergrygger, sprekker eller større gjenstander skal registreres spesielt. Dette punktet er i praksis ikke mulig å etterkomme, da beregning og utlegging av fortøyninger i de fleste tilfeller er basert på lokalitetsrapporten, og en følgelig ikke kan kartlegge fortøyninger som ikke eksisterer. Den praktiske etterlevingen av intensjonen for dette punktet i NS 9415:2009 vil bli utført ved selve utleggingen av fortøyningen, og etterhvert ved egen rapport fra fortøyningsinspeksjon (jf. NYTEK-forskriften kap. 5, 19). I lokalitetsrapporten vil en noe mer generell beskrivelse av området med vanndyp, topografi og bunntype være tilstrekkelig, som presentert i kapittelet område, lokalitet og anlegg. Rådgivende Biologer AS 23
OM GYTRE STRØMMÅLERE Strømmålerne som er brukt er av typen Gytre måler, SD 6000. Rotoren har en treghet som krever en viss strømhastighet for at rotoren skal gå rundt. Ved lav strømhastighet vil Gytre måleren derfor i mange tilfeller vise noe mindre strøm enn det som er reelt, fordi den svakeste strømmen i perioder ikke blir fanget tilstrekkelig opp av måleren. På lokaliteten er en del av strømmålingene på alle dyp lavere enn 3-4 cm/s, og derfor kan man ikke utelukke at lokaliteten på disse dypene faktisk er noe mer strømsterk enn målingene viser for de periodene det er målt lav strøm. I de periodene måleren viser tilnærmet strømstille kan strømmen periodevis egentlig være 1 2 cm/s sterkere. Som vist nedenfor har man indikasjoner på at Gytre strømmålere og rotormålere generelt måler mindre strøm enn «sann strøm» ved lav strømhastighet. Målinger på alle dyp er således minimumsstrøm. Man må i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at strømmålerne som er brukt på denne lokaliteten registrerer en verdi på 1,0 cm/s når rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet (10 min). Terskelverdien er satt til 1,0 cm/s for å kompensere for at rotoren krever en viss strømhastighet for å bli drevet rundt. Ved de forhold der måleren viser verdier under 1,0 cm/s, skyldes dette at rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet, men at det likevel har vært nok strøm til at måleren har skiftet retning. Strømvektoren for måleintervallet blir da beregnet som lavere enn 1 cm/s. En instrumenttest av en Gytre måler (SD 6000) og en Aanderaa måler (RCM7 strømmåler) ble utført av NIVA i 1996. Aanderaa-måleren har en rotor med litt annerledes design enn SD 6000. Testen viste at RCM 7 strømmåleren ga 19 % høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren (Golmen & Nygård 1997). På lave strømverdier viste Gytre måleren mellom 1 og 2 cm/s under Aanderaa måleren, dvs. at når Gytre måleren viste 1-2 cm/s, så viste Aanderaa måleren 2 3 cm/s. Dette kan som nevnt forklares ut fra vannmotstanden i rotorburet til en Gytre måler, samt at det er en viss treghet i en rotor der rotoren må ha en gitt strømhastighet for å gå rundt. Ved lave strømstyrker går en større del av energien med til å drive rundt rotoren på en Gytre måler enn på en Aanderaa måler. Det ble i 1999 utført en ny instrumenttest av samme typer strømmålere som ble testet i 1996 (Golmen & Sundfjord 1999). Testen ble utført på en lokalitet på 3 m dyp i ni dager i januar 1999. I tillegg til Aanderaa- og SD 6000-målerne stod det en NORTEK 500 khz ADP (Acoustic Doppler Profiler) strømmåler på bunn. Denne måler strøm ved at det fra måleren sine hydrofoner blir sendt ut en akustisk lydpuls med en gitt frekvens (t.d. 500 khz) der deler av signalet blir reflektert tilbake til instrumentet av små partikler i vannet. ADP strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i flere ulike dybdesjikt, for eksempel hver meter i en vannsøyle på 40 m. Ved å sammenligne strømmålingene på 3 m dyp (Aanderaa- og Gytremåleren) med NORTEK ADP (celle 31, ca. 4 m dyp) fant man at NORTEK ADP målte en snittstrøm på 5,1 cm/s, Anderaa RCM 7 en snittstrøm på 2,7 cm/s, og SD 6000 en snittstrøm på 2,0 cm/s. Man ser at i denne instrumenttesten lå begge rotormålerne langt under ADP måleren når det gjelder strømhastighet. Våren 2010 utførte Rådgivende Biologer AS en ny instrumenttest av Nortek ADP måler og Gytre SD- 6000 målere i Hervikfjorden i Tysvær over fire uker. Disse Gytre målerne hadde en nyere type syrefast rotorbur i stål, i motsetning til de som ble brukt i de tidligere instrumenttestene. Nortek ADP måleren ble hengt på 46 m dyp og målte strømmen oppover i vannsøylen. Nortek-målingene ble sammenlignet med strømmålinger utført med Gytre målere på 30, 15 og 5 m dyp. Resultatene viste at det var best samsvar mellom de to ulike strømmålerne på 30 m dyp, og at det generelt var dårligere samsvar mellom de to strømmålertypene med økende avstand fra målehodet på Nortek ADP måleren. Målingene viste ellers at det var størst forskjell på strømfarten mellom Gytre og Nortek ved middels lav strømfart (ca. 3-4 til 8-9 cm/s), og noe mindre forskjell ved høyere strømfart. Nortek måleren målte ca. 1,5 2,5 cm/s høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren ved svak strøm (Gytremålinger på 0 3 cm/s), ca. 3 4,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca. 3 10 cm/s, og 2 3,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca. 11 15 cm/s. Rådgivende Biologer AS 24
REFERANSER GOLMEN, L. G. & E. NYGAARD 1997. Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø. NIVA-rapport 3709, 58 sider, ISBN 82-577-3275-3 GOLMEN, L. G. & A. SUNDFJORD 1999. Strøm på havbrukslokalitetar. NIVA-rapport 4133, 33 sider, ISBN 82-577-3743-7 JENSEN, Ø. & E. LIEN 2005. Miljøkriterier på lokalitet. SINTEF rapport SFH80 A064058, 18 sider. LIEN, E., H. RUDI & O. L. SLAATTELID 1996. Håndbok for design og dokumentasjon av åpne merdanlegg. MARINTEK rapport MT40 A96-0282, rapportnr 401043.10.01, 86 sider. NORSK STANDARD NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Almenne laster - Vindlaster Standard Norge, 131 sider + vedlegg. NORSK STANDARD NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. 2. utgave november 2009. Standard Norge, 100 sider. SAVILLE, T. JR. 1954. The effect of fetch width on wave generation. Technical Memorandum No. 70, U. S. Army, Corps of Engineers, Beach Erosion Board, 9 sider. TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST. 72. ÅRGANG 2009. Statens kartverk sjø, 88 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN 2005. Straummålingar og lokalitetsklassifisering av oppdrettslokalitet nord for Koløy i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 774, 36 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN 2006. MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 902, 21 sider. Rådgivende Biologer AS 25
VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 1 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli - 26. august 2004. Antall målinger: 3893. Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 2. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 1 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 26
Vedleggstabell 3. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 8 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli - 26. august 2004. Antall målinger: 3893. Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 4. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 8 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 27
Vedleggstabell 5. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 27. september - 25. oktober 2012. Antall målinger: 4030. Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 6. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 15 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 28
Vedleggstabell 7. Målt maksimalstrøm i perioden 30. juli - 26. august 2004 på 1 og 8 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 1 og 8 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 1 m (cm/s) 10- årsstrømmen 8 m (cm/s) 50- årsstrømmen 1 m (cm/s) 50- årsstrømmen 8 m (cm/s) Maks strøm 1 m (cm/s) Maks strøm 8 m (cm/s) 0-14 3,2 4,0 5,3 6,6 5,9 7,4 15-29 2,2 7,6 3,6 12,5 4,1 14,1 30-44 3,4 12,2 5,6 20,1 6,3 22,6 45-59 2,6 12,4 4,3 20,5 4,8 22,9 60-74 13,6 12,6 22,4 20,8 25,2 23,3 75-89 10,8 10,8 17,8 17,8 20,0 20,0 90-104 7,8 9,6 12,9 15,8 14,4 17,8 105-119 15,0 8,0 24,8 13,2 27,8 14,8 120-134 9,8 8,0 16,2 13,2 18,1 14,8 135-149 14,6 8,2 24,1 13,5 27,0 15,2 150-164 5,8 7,8 9,6 12,9 10,7 14,4 165-179 6,2 10,6 10,2 17,5 11,5 19,6 180-194 9,2 16,6 15,2 27,4 17,0 30,7 195-209 14,8 20,2 24,4 33,3 27,4 37,4 210-224 24,4 25,4 40,3 41,9 45,1 47,0 225-239 25,6 19,4 42,2 32,0 47,4 35,9 240-254 22,8 13,0 37,6 21,5 42,2 24,1 255-269 12,2 11,0 20,1 18,2 22,6 20,4 270-284 4,4 15,4 7,3 25,4 8,1 28,5 285-299 4,2 13,0 6,9 21,5 7,8 24,1 300-314 3,2 4,8 5,3 7,9 5,9 8,9 315-329 3,0 4,4 5,0 7,3 5,6 8,1 330-344 1,8 4,0 3,0 6,6 3,3 7,4 345-360 2,2 3,4 3,6 5,6 4,1 6,3 Vedleggstabell 8. Målt maksimalstrøm i perioden 27. september - 25. oktober 2012 på 15 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 15 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 15 m (cm/s) 50- årsstrømmen 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s)*2 Maks strøm 15 m (cm/s) 0-14 1,8 3,0 3,3 3,5 7,0 15-29 2,2 3,6 4,1 4,3 8,6 30-44 1,4 2,3 2,6 2,7 5,5 45-59 2,4 4,0 4,4 4,7 9,4 60-74 2,2 3,6 4,1 4,3 8,6 75-89 2,2 3,6 4,1 4,3 8,6 90-104 2,0 3,3 3,7 3,9 7,8 105-119 2,6 4,3 4,8 5,1 10,2 120-134 3,8 6,3 7,0 7,4 14,8 135-149 4,0 6,6 7,4 7,8 15,6 150-164 4,6 7,6 8,5 9,0 18,0 165-179 6,6 10,9 12,2 12,9 25,8 180-194 3,4 5,6 6,3 6,6 13,3 195-209 10,6 17,5 19,6 20,7 41,4 210-224 9,0 14,9 16,7 17,6 35,2 225-239 7,8 12,9 14,4 15,2 30,5 240-254 6,2 10,2 11,5 12,1 24,2 255-269 4,4 7,3 8,1 8,6 17,2 270-284 6,4 10,6 11,8 12,5 25,0 285-299 5,8 9,6 10,7 11,3 22,7 300-314 4,6 7,6 8,5 9,0 18,0 315-329 1,2 2,0 2,2 2,3 4,7 330-344 2,8 4,6 5,2 5,5 10,9 345-360 3,4 5,6 6,3 6,6 13,3 Rådgivende Biologer AS 29