v' GRATANGEN KOMMUNE o' SENTRALADMINISTRASJ ON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 11.09.2014 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Orientering vedr.uteomr2 1det Gr.botn skole v/ Steinar Ellefsen Orientering vedr. drift av barnehager v/ Janne Ryslett SAKLISTE Saksnr. Tittel 32/14 VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE 33/14 BIBLIOTEKPLAN FOR ASTAFJORDBIBLIOTEKENE 34/14 FELLES STI OG LØYPEPLAN 2014-2017 Gratangen 04.09.2014 Morten Berg Utvalgsleder
Sak 32/14 VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE Saksbehandler: Janne Ryslett Arkivi A10 Arkivsaksnr.: 14/634 Saksnr.: Utvalg Mfltedato 32/ 14 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 11.09.2014 / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Nye vedtekter for Gratangen barnehage godkjennes og gjøres gjeldende fra 1.oktober 2014. Saksopplysninger: Sak 2/2014: Vedtektsendringer. Fra 1.8.2014 har den kommunale bamehagen på Myrlandshaugen opphørt. Denne bamehagen er blitt en privat Montessori barnehage og Vedtekter for Gratangen barnehage må ut fra det endre noen av paragrafene. I 4 i vedtektene heter det: 4 Gratangen barnehage drives som en selvstendig enhet med avdelinger ved Myrlandshaugen, Årstein og i Gratangsbotn. Barnehagen har et samarbeidsutvalg som består av: Tre representanter valgt av eier, hvorav kommunestyret oppnevner 2 representanter. Den tredje representanten er enhetsleder/styrer i barnehagen. Tre representanter valgt av de ansatte. Tre representanter valgt av foreldrene. Hver avdeling har et foreldreråd, der foreldrerådet velger en representant til samarbeidsutvalget. Forslag til endring: Gratangen barnehage drives som en selvstendig enhet med avdelinger i Gratangsbotn og på Årstein. Bamehagen har et samarbeidsutvalg som består av: To representanter val gt av eier, hvorav kommunestyret oppnevner en representant. Den andre representanten er enhetsleder/ styrer i barnehagen. To representanter val gt av de ansatte. To representanter valgt av foreldrene. Side 2 av 10
Sak 32/14 Hver avdeling har et foreldreråd, der foreldrerådet velger en representant til samarbeidsutvalget Forslagene til endringer som følger nedenfor er lagt frem for samarbeidsutvalget for bamehagen i et møte den 9.4.2014. Uttalelser fra samarbeidsutvalget er tatt med i saksutredningen. I vedtektene for Gratangen barnehage står det: 6 B Nytt barnehageår starter samtidig med nytt skoleår. Barnehagen har stengt julaften og nyttårsaften. Avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein holder stengt de to siste ukene i juli og er sammenslått i de to ukene før og de to ukene etter de stengte ukene. Avdeling Myrlandshaugen holder stengt de tre siste ukene i juli samt første uke i august. Onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12. 00. Barn skal ha 4 ukers ferie i løpet av et barnehageår hvorav minimum 3 uker skal avvikles sammenhengende i tidsrommet l5.mai - Iíseptember. Forslag til endring: "Nytt barnehageår starter i uke 34. Bamehagen har stengt julaften, nyttårsaften samt de tre siste ukene i juli og den første uken i august. Onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00. Bam skal ha 4 ukers ferie i løpet av et bamehageår hvorav minimum 3 uker skal avvikles sammenhengende i tidsrommet l5.mai - 15.september. Det er lettere for foreldre og andre å vite når tid bamehageåret starter når det står konkret hvilken uke det er i. Årsaken til at man ønsker å endre denne paragrafen om bamehagens åpningstid om sommeren er at erfaringer fra de to siste årene (2012 og 2013) viser at det i ukene 28, 29, 32 og 33.. Uke 30 og 31 var barnehagene stengt. Det var mellom 25 og 30 bam til sammen i begge bamehagene disse to årene. Uke Sommer 2012 Sommer 2013 Sommer 2014 28 6,6 bam i snitt 6,2 bam i snitt 7,8 bam i snitt 29 1,6 barn i snitt 2,6 barn i Snitt 2,0 barn i Snitt ` Side 3 av 10
Sak 32/14 30 og 31 stengt 30 og 31 stengt 30 og 31 stengt 30 og 31 stengt 32 9,4 barn i snitt 5,4 barn i snitt 5,2 barn i snitt Også i 2014 har bamehagene på Årstein og i Gratangsbotn vært sammenslått i uke 28, 29, 32 og 33. Uke 30 og 31 var barnehagene stengt. Det har vært 34 barn i barnehagene dette året. Av oversikten kan dere se at behovet er ganske likt de to forgående årene. Det er ikke en stor økonomisk gevinst, snarere en praktisk, om barnehagene stenger i fire uker i stedet for to uker som vi gjør nå. En av foreldrerepresentantene var skeptisk til dette forslaget. Hun påpekte at mange foreldre bare har tre uker sammenhengende ferie om sommeren. Fra bamehagens side ble det hevdet at skal det være en praktisk gevinst må barnehagen være stengt i fire uker. Dersom det blir problematisk for foreldrene bør vi fortsette å ha stengt i to uker som nå. Konklusjon: Samarbeidsutvalget er enige i deler av forslaget, men når det gjelder åpningstid på sommeren ønsker de at politikerne i Hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur vurderer forslaget fra rådmannen uten noen enhetlig uttalelse fra samarbeidsutvalget. 8 B I helt spesielle til eller etter be runnet søknad - kan et barn gis permisjon fra sin g plass. Permisjonen gis ikke for et lengre tidsrom enn ut det barnehageåret søknaden fremmes i. Forslag til endring. I spesielle tilfeller (feks. ved sykdom) - etter begrunnet søknad - kan et barn gis permisjon fra sin plass. Perrnisjoner gis ikke for et lengre tidsrom enn ut det barnehageåret søknaden fremmes i. Perrnisjoner gis ikke for mindre enn to måneder. Ferie o.l. kvalifiserer ikke for permisjon." Barnehagen har den siste tiden opplevd at det søkes om perrnisjoner når familien skal på f.eks. utenlandsreiser. Siden bamehagetilbudet er en frivillig sak og ikke en obligatorisk kan selvfølgelig barn tas ut av bamehagen etter foreldrenes ønske. Når det da søkes om permisjon er det for å slippe å betale for barnehageplassen i den perioden barnet er borte. Dette vil føre til en inntektssvikt for bamehagen. Samarbeidsutvalget går inn for forslaget til endring. 8 E I forbindelse med hovedopptak hvert år reserveres tre barnehageplasser, med forbehold om ledige plasser, i hver avdeling. Reserverte plasser tildeles barn av lege, Side 4 av 10
Sak 32/14 sykepleiere, pedagoger eller annet personell som kommunen har vedtatt skal ha fortrinnsrett til barnehageplass. Reserverte plasser skal tildeles andre dersom det ikke foreligger søknad ved hovedopptak fra ovenfor nevnte personellgrupper. Denne paragrafen ønskes fjemet. (Se 10) Barnehageloven er endret etter at denne paragrafen ble tatt inn i vedtektene. Nå er det slik at alle barn som søker om plass til hovedopptak og som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass har etter søknad rett til barnehageplass fra august. J amf. Lov om barnehager 12 a. Denne må sees i sammenheng med 10. Samarbeidsutvalget går inn for forslag til endring. 9 A Barnetallet i avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein er 18 barn (plasser) for barn over tre år og 9 barn (18 plasser)for barn under tre år. Ved omgjøring av småbarnsplasser til plasser for barn over tre år, bør det samlede barnetallet ikke overstige 30 barn. Normalt skal det ikke tildeles mer enn åtte reduserte plasser. Det tildeles ikke plasser som er mindre enn 50 %. Deltidsplassene skal benyttes hele, faste dager. B Avdelingen ved Myrlandshaugen har 16 plasser. C D Det forutsettes at bemanningen er i tråd med gjeldende, lover, regelverk og kommunale vedtak. Leke- og oppholdsarealet pr. barn over 3 år fastsettes til 4,5 kvm pr. barn, og 5,5 kvm. pr barn under 3 år. Siden Myrlandshaugen barnehage ikke lenger eksisterer tas pkt B ut slik at denne paragrafen blir slik: A Bametallet i avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein er 18 bam (plasser) for bam over tre år og 9 bam (18 plasser) for bam under tre år. Ved omgjøring av småbamsplasser til plasser for bam over tre år, bør det samlede bametallet ikke overstige 30bam. Normalt skal det ikke tildeles mer enn åtte reduserte plasser. Det tildeles ikke plasser som er mindre enn 50 %. Deltidsplassene skal benyttes hele, faste dager. B Det forutsettes at bemanningen er i tråd med gjeldende, lover, regelverk og kommunale vedtak. Side 5 av lo
Sak 32/14 C Leke- og oppholdsarealet pr. barn over 3 år fastsettes til 4,5 kvm. Pr. barn, og 5,5 kvm. pr barn under 3 år. 10 Opptak til den kommunale barnehagen skjer ved hovedopptak i april/mai, og ellers gjennom hele året dersom det blir ledige plasser. Hovedopptak kunngjøres gjennom lokalpressen og på kommunenes hjemmeside. Opptak av barn til barnehage skjer etter søknad på fastsatt skjema jfr. 8. Enhetsleder for enheten barnehage foretar i samarbeid med avdelingenes pedagogiske ledere opptak av nye barn. Ved opptak av nye barn skal sammensetningen av barnegruppen etter alder, kjønn og funksjonshemminger m.m. vurderes. Dette for at barna skal sikres de beste muligheter for et godt opphold i barnehagen. Ved hovedopptak gis inntil tre barnehageplasser med forbehold inntil eventuelle klagesaker er avgjort. Dette for å ivareta reelle klagemuligheter for de søkere som får avslag under hovedopptak. Klagen stiles til Oppvekst og kultur, endelig klageinstans er kommunestyret. Forslag til endring: Opptak til den kommunale barnehagen skjer ved to hovedopptak, 1. april og 1.oktober gjennom en samordnet opptaksprosess for alle bamehagene i Gratangen kommune. Det kan likevel søkes om barnehageplass utenom hovedopptak. Dette gjelder bam med spesielle behov, bam med behov for bamehageplass som et forebyggende tiltak og bam av lege, sykepleiere, pedagoger eller annet personell som kommunen har vedtatt skal ha prioritet ved opptak. Dette forutsetter at bamehagen øker bemanningen i tråd med gjeldende nasjonale normer. Utlysning av plasser kunngjøres i lokalpressen og på kommunenes hjemmeside. Enhetsleder for enheten bamehage foretar i samarbeid med avdelingenes pedagogiske ledere og styrere fra private barnehager opptak av nye barn. Ved opptak av nye bam skal sammensetningen av bamegruppen etter alder, kjønn og funksjonshemminger m.m. vurderes. Dette for at bama skal sikres de beste muligheter for et godt opphold i bamehagen. Ved hovedopptak gis inntil tre barnehageplasser med forbehold inntil eventuelle klagesaker er avgjort. Dette for å ivareta reelle klagemuligheter for de søkere som får avslag under hovedopptak. Klagen stiles til Oppvekst og kultur, endelig klageinstans er kommunestyret? Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess der likebehandling av bam og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. (jf. 12 i Lov om barnehager). Side 6 av 10
Sak 32/14 Det er ønskeliog med to hovedopptak pr. år for å unngå å ta inn barn gjennom hele året. Dette for å skape stabilitet og forutsigbarhet i barnegruppa så vel som i personalgruppa. Slik det er nå er det nesten ingen som søker om barnehageplass til hovedopptak. Folk i Gratangen vet at de får bamehageplass uansett når tid de kommer med søknad fordi bamehagene har ledig kapasitet. Dermed får man en situasjon der det kommer inn nye barn gjennom hele året. Når bam er nye i barnehagen krever det mye av personalressursene for å gjøre dette nye barnet trygt i bamehagen. Barnehagen opplever nå å ha tilvenning av nye bam mange ganger i året. Bamegruppa er hele tiden i endring og personalgruppa endres også fordi bemanningen økes i takt med økt bametall. Dette gir meget ustabile forhold for bam og voksne. Barn med spesielle behov og barn med behov for bamehageplass som et forebyggende tiltak skal likevel ha mulighet til å søke om plass utenom hovedopptak. Det samme gjelder for barn av personell som kommunen har vedtatt skal ha prioritet. Vedtektene gjøres gjeldene fra barnehageåret 2014/2015 Som vedlegg til saken følger: Nåværende vedtekter for Gratangen bamehage Forslag til nye vedtekter for Gratangen bamehage Gratangen kommune, 1 5.7.2014 Elin Wilsgård rådmann Janne Ryslett enhetsleder/ styrer Side 7 av 10
Gratangen kommune VEDTEKTER FOR GRATANGEN BARNEHAGE 1 2 Gratangen barnehage eies av Gratangen kommune. Bamehagen drives i samsvar med Lov om barnehager, gjeldende forskrifter fastsatt av Det Kongelige Kunnskapsdepartementet, herunder ogsa Rammeplan for barnehage, samt kommunale vedtak for Gratangen kommune. I henhold til overordnet, prinsipielt vedtak i kommunestyret, sak 77/04 - Reglement for folkevalgt organ, partssammensatte utvalg og delegeringer, har hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur ansvar for forvaltningen av bamehagen i kommunen, herunder godkjenning av og tilsyn med barnehager etter bamehagelovens 10 og 16. Tilsynsopp gavene delegeres til rådmannen. I kommunen har hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur bamehagenemndas funksjon. Administrativ styring av bamehagen foretas av enhetsleder/styrer i bamehagen (på vegne av rådmannen). 3 Bamehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Bamehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfiihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Den skal sikre at bama utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, gir dem rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning og gir dem et godt grunnlag til å bli selvstendige, tolerante og skapende mennesker. 4 Gratangen barnehage drives som en selvstendig enhet med avdelinger ved Myrlandshaugen, Årstein og i Gratangsbotn. Bamehagen har et samarbeidsutvalg som består av: Tre representanter valgt av eier, hvorav kommunestyret oppnevner 2 representanter. Den tredje representanten er enhetsleder/ styrer i bamehagen. Tre representanter valgt av de ansatte. Tre representanter valgt av foreldrene. Hver avdeling har et foreldreråd, der foreldrerâdet velger en representant til samarbeidsutvalget. 5 Hver avdeling i Gratangen bamehage tar opp bam i alderen 0-6 år.
6 A Nonnalåpningstiden i barnehagen er: mandag - fredag kl 07.45 - kl 16.15. Etter skriftlig begrunnet søknad fra foresatte kan åpningstiden i den enkelte avdeling utvides innenfor tidsrommet 07.00 16.30. Søknaden fremmes ved melding om mottatt barnehageplass, eller minst en måned før ønsket endringstidspunkt. Et barn skal maksimum ha en oppholdstid på 8,5 timer pr. dag. Etter skriftlig begrunnet søknad kan denne regel fravikes dersom utvidelsen er innenfor tidsrommet 07-16.30. Bamehagen er stengt faste og bevegelige helligdager. B Nytt barnehageår starter samtidig med nytt skoleår. Barnehagen har stengt julaften og nyttårsaften. Avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein holder stengt de to siste ukene i juli og er sammenslått i de to ukene før og de to ukene etter de stengte ukene. Avdeling Myrlandshaugen holder stengt de tre siste ukene i juli samt første uke i august. Onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00. Barn skal ha 4 ukers ferie i løpet av et barnehageår hvorav minimum 3 uker skal avvikles sammenhengende i tidsrommet l5.mai - l5.september. 7 8 B C D E Som betaling for oppholdet gjelder de til enhver tid fastsatte betalingssatsene kommunestyret bestemmer. Bam som blir tildelt plass beholder plassen frem til skolestart, eller til plassen sies opp. Dette dersom ikke noe annet er uttrykt i opptaksvedtaket. Oppsigelsestiden er en måned regnet fra siste dato i den måneden oppsigelsen leveres. I helt spesielle tilfeller - etter begrunnet søknad - kan et barn gis permisjon fra sin plass. Perrnisjonen gis ikke for et lengre tidsrom enn ut det barnehageåret søknaden fremmes i. Innvilget barnehageplass som ikke benyttes, men som det betales for, bortfaller etter to måneder. Dispensasjon fra denne bestemmelsen kan gis etter begrunnet søknad. Søknad om opptak skjer på fastsatt skjema. I forbindelse med hovedopptak hvert år reserveres tre barnehageplasser, med forbehold om ledige plasser, i hver avdeling. Reserverte plasser tildeles barn av lege, sykepleiere, pedagoger eller annet personell som kommunen har vedtatt skal ha fortrinnsrett til barnehageplass. Reserverte plasser skal tildeles andre dersom det ikke foreligger søknad ved hovedopptak fra ovenfor nevnte personell grupper. 2
9 Bametallet i avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein er 18 barn (plasser) for barn over tre år og 9 P barn (18 plasser) for barn under tre år. Ved omgjøring av småbamsplasser til plasser for barn over tre år, bør det samlede bametallet ikke overstige 30 barn. Normalt skal det ikke tildeles mer enn åtte reduserte plasser. Det tildeles ikke plasser som er mindre enn 50 %. Deltidsplassene skal benyttes hele, faste dager. B C D 10 Avdelingen ved Myrlandshaugen har 16 plasser. Det forutsettes at bemanningen er i tråd med gjeldende, lover, regelverk og kommunale vedtak. Leke- og oppholdsarealet pr. bam over 3 år fastsettes til 4,5 kvm. Pr. bam, og 5,5 kvm. pr bam under 3 år. Opptak til den kommunale barnehagen skjer ved hovedopptak i april/mai, og ellers gjennom hele året dersom det blir ledige plasser. Hovedopptak kunngjøres gjennom lokalpressen og på kommunenes hjemmeside. Opptak av bam til bamehage skjer etter søknad på fastsatt skjema jfr. 8. Enhetsleder for enheten bamehage foretar i samarbeid med avdelingenes pedagogiske ledere opptak av nye bam. Ved opptak av nye bam skal sammensetningen av barnegruppen etter alder, kjønn og funksjonshemminger m.m. vurderes. Dette for at barna skal sikres de beste muligheter for et godt opphold i barnehagen. Ved hovedopptak gis inntil tre bamehageplasser med forbehold inntil eventuelle klagesaker er avgjort. Dette for å ivareta reelle klagemuligheter for de søkere som får avslag under hovedopptak. Klagen stiles til Oppvekst og kultur, endelig klageinstans er kommunestyret. 11 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge: 1. 2. 3. Bam med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om bamet har nedsatt funksjonsevne. Bam med behov for bamehageplass som et forebyggende tiltak skal prioriteres dersom en sakkyndig vurdering eller et enkeltvedtak tilsier at opphold i barnehagen vil være hensiktsmessig. Bam fra hjem der en eller begge foresatte har store belastninger pga sykdom eller funksjonshemminger. Bam fra andre kulturer/land. Barn som har enslig forsørger. Bam som bor i områder hvor de er isolert fra jevnaldrende lekekamerater eller hvor bostedet medfører at barnet er særlig utsatt i forhold til ugunstige leke- og utviklingsmuligheter. 12 Bamehagen skal være under tilsyn av lege og helsesøster. 3
13 1 2 Bamehageplassen kan sies opp: Dersom en ut fra pedagogisk vurdering finner at det er til beste for barnet eller barnehagen at barnet ikke er i barnehagen. Dersom betaling av oppholdet ikke skjer til fastsatt tid skal bamehageplassen opphøre med en måneds varslingstid. Ved restanse/ubetalt barnehageavgift, skal kommunekassereren kunne iverksette innkreving etter de regler som gjelder for kommunale avgifter. 14 15 B 16 17 18 Gratangen bamehage drives i samsvar med kommunens intem kontroll system, forskrift om miljørettet helsevern i bamehager og skoler, samt eventuelle andre forskrifter og bestemmelser som til enhver tid er gjeldende for kommunale virksomheter. For virksomheter etter Lov om bamehager gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 - l3f. Eget skjema for personalet i Gratangen bamehage er utarbeidet og skal benyttes i forhold til medarbeidere som har stillingsfunksjon ved noen av bamehagens avdelinger. Tilsvarende gjelder Lov om barnehager 21, opplysning til sosialtjenesten og 22, opplysninger til barnevernstjenesten Den som skal arbeide i bamehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot bam. Disse vedtektene er godkjent av Kommunestyret under sak /09. Vedtektene gjøres gjeldende fra bamehageåret 2009/2010 Vedtektene ble vedtatt av kommunestyret den 18.6.2012, saksnr. 28/09. 3 og 6 B ble endret av kommunestyret den 20.2.20l2, under saksnr 20/12 4
GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN BARNEHAGE FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR GRATANGEN BARNEHAGE 1 2 Gratangen bamehage eies av Gratangen kommune. Barnehagen drives i samsvar med Lov om bamehager, gjeldende forskrifter fastsatt av Det Kongelige Kunnskapsdepartementet, herunder også Rammeplan for bamehage, samt kommunale vedtak for Gratangen kommune. I henhold til overordnet, prinsipielt vedtak i kommunestyret, sak 77/04 - Reglement for folkevalgt organ, partssammensatte utvalg og delegeringer, har hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur ansvar for forvaltningen av barnehagen i kommunen, herunder godkjenning av og tilsyn med bamehager etter bamehagelovens 10 og 16. Tilsynsoppgavene delegeres til rådmannen. I kommunen har hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur bamehagenemndas funksjon. Administrativ styring av bamehagen foretas av enhetsleder/styrer i bamehagen (på vegne av rådmannen). 3 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta bamas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Bamehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Den skal sikre at bama utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, gir dem rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning og gir dem et godt grunnlag til å bli selvstendige, tolerante og skapende mennesker. 4 Gratangen bamehage drives som en selvstendig enhet med avdelinger i Gratangsbotn og på Årstein. Bamehagen har et samarbeidsutvalg som består av: To representanter val gt av eier, hvorav kommunestyret oppnevner en representant. Den andre representanten er enhetsleder/styrer i bamehagen. To representanter valgt av de ansatte. To representanter valgt av foreldrene. Hver avdeling har et foreldreråd, der foreldrerådet velger en representant til samarbeidsutvalget. 5 Hver avdeling i Gratangen bamehage tar opp bam i alderen 0-6 âr. Postadresse: 94 70 GRA TA NGEN Bankgiro: 4790 0790119 E-postadresse postmo ttak@gratangen. kommune. no Bankgiro: 7874 0681086 Telefon: 77021816 Telefa: 77021805 Org.nr.: 959 469 4/5
6 A Norrnalåpningstiden i barnehagen er: mandag - fredag kl 07.45 - kl 16.15. Etter skriftlig begrunnet søknad fra foresatte kan åpningstiden i den enkelte avdeling utvides innenfor tidsrommet 07.00-16.30. Søknaden fremmes ved melding om mottatt barnehageplass, eller minst en måned før ønsket endringstidspunkt. Et bam skal maksimum ha en oppholdstid på 8,5 timer pr. dag. Etter skriftlig begrunnet søknad kan denne regel fravikes dersom utvidelsen er innenfor tidsrommet 07-16.30. Bamehagen er stengt faste og bevegelige helligdager. B Nytt bamehageår starter i uke 34. Bamehagen har stengt julaften og nyttårsaften. samt de tre siste ukene i juli og den første uka i august. Onsdag før Skjærtorsdag stenger bamehagen kl. 12.00. Barn skal ha 4 ukers ferie i løpet av et barnehageår hvorav minimum 3 uker skal avvikles sammenhengende i tidsrommet l5.mai - 15.september. 7 8 A B C D Som betaling for oppholdet gjelder de til enhver tid fastsatte betalingssatsene kommunestyret bestemmer. Bam som blir tildelt plass beholder plassen frem til skolestart, eller til plassen sies opp. Dette dersom ikke noe annet er uttrykt i opptaksvedtaket. Oppsigelsestiden er en måned regnet fra siste dato i den måneden oppsigelsen leveres. I spesielle tilfeller (feks. ved sykdom) - etter begrunnet søknad - kan et bam gis permisjon fra sin plass. Permisjonen gis ikke for et lengre tidsrom enn ut det bamehageåret søknaden fremmes i. Permisjoner gis ikke for mindre enn to måneder. Ferier o.l. kvalifiserer ikke for permisjon. Innvilget bamehageplass som ikke benyttes, men som det betales for, bortfaller etter to måneder. Dispensasjon fra denne bestemmelsen kan gis etter begrunnet søknad. Søknad om opptak skjer på fastsatt skjema. 9 Bametallet i avdeling Gratangsbotn og avdeling Årstein er 18 bam (plasser) for bam over tre år og 9 bam (18 plasser) for bam under tre år. Ved omgjøring av småbamsplasser til plasser for bam over tre år, bør det samlede bametallet ikke overstige 30 bam. Normalt skal det ikke tildeles mer enn åtte reduserte plasser. Det tildeles ikke plasser som er mindre enn 50 %. Deltidsplassene skal benyttes hele, faste dager.
B C 10 Det forutsettes at bemanningen er i tråd med gjeldende, lover, regelverk og P kommunale vedtak. Leke- og oppholdsarealet pr. bam over 3 år fastsettes til 4,5 kvm. Pr. bam, og 5,5 kvm. pr bam under 3 år. Opptak til den kommunale barnehagen skjer ved to hovedopptak, l.april og l.oktober gjennom en samordnet opptaksprosess for alle barnehagene i Gratangen kommune. Det kan likevel søkes om barnehageplass utenom hovedopptak. Dette gjelder bam med spesielle behov, bam med behov for bamehageplass som et forebyggende tiltak og bam av lege, sykepleiere, pedagoger eller annet personell som kommunen har vedtatt skal ha prioritet ved opptak. Dette forutsetter at bamehagen øker bemanningen i tråd med gjeldende nasjonale normer. Hovedopptak kunngjøres gjennom lokalpressen og på kommunenes hjemmeside. Enhetsleder for enheten bamehage foretar i samarbeid med avdelingenes pedagogiske ledere og styrere fra private bamehager opptak av nye bam. Ved opptak av nye bam skal sammensetningen av bamegruppen etter alder, kjønn og funksjonshemminger m.m. vurderes. Dette for at bama skal sikres de beste muligheter for et godt opphold i bamehagen. Ved hovedopptak gis inntil tre barnehageplasser med forbehold inntil eventuelle klagesaker er avgjort. Dette for å ivareta reelle klagemuligheter for de søkere som får avslag under hovedopptak. Klagen stiles til Oppvekst og kultur, endelig klageinstans er kommunestyret. 1 1 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge: 12 1. 2. 3. Bam med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om bamet har nedsatt funksjonsevne. Bam med behov for bamehageplass som et forebyggende tiltak skal prioriteres dersom en sakkyndig vurdering eller et enkeltvedtak tilsier at opphold i bamehagen vil være hensiktsmessig. Bam fra hjem der en eller begge foresatte har store belastninger pga sykdom eller funksjonshemminger. Bam fra andre kulturer/ land. Bam som har enslig forsørger. Bam som bor i områder hvor de er isolert fra jevnaldrende lekekamerater eller hvor bostedet medfører at bamet er særlig utsatt i forhold til ugunstige leke- og utviklingsmuligheter. Bamehagen skal være under tilsyn av lege og helsesøster. 13 1 Bamehageplassen kan sies opp: Dersom en ut fra pedagogisk vurdering finner at det er til beste for bamet eller barnehagen at bamet ikke er i bamehagen.
2 Dersom betaling av oppholdet ikke skjer til fastsatt tid skal barnehageplassen opphøre med en måneds varslingstid. Ved restanse/ubetalt bamehageavgift, skal kommunekassereren innkreving etter de regler som gjelder for kommunale avgifter. kunne iverksette 14 15 B 16 17 18 Gratangen barnehage drives i samsvar med kommunens intem kontroll system, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, samt eventuelle andre forskrifter og bestemmelser som til enhver tid er gjeldende for kommunale virksomheter. For virksomheter etter Lov om barnehager gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13-13 f. Eget skjema for personalet i Gratangen barnehage er utarbeidet og skal benyttes i forhold til medarbeidere som har stillingsfunksjon ved noen av barnehagens avdelinger. Tilsvarende gjelder Lov om bamehager 21, opplysning til sosialtjenesten og 22, opplysninger til barnevemstj enesten Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot bam. Disse vedtektene er godkjent av Kommunestyret under sak /. Vedtektene gjøres gjeldende fra barnehageåret 2014-2015.
Sak 33/14 BIBLIOTEKPLAN FOR ASTAFJORDBIBLIOTEKEN E Saksbehandler: Anita Karlsen Arkiv: C60 Arkivsaksnr.: 12/ 197 Saksnr.: Utvalg Møtedato l 1/ 12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 14.03.2012 4/12 Planutvalget 12.06.2012 27/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 11.10.2012 29/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 25.10.2012 30/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 22.11.2012 34/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 28.11.2012 5/14 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 07.02.2014 2/14 Planutvalget 10.02.2014 15/14 Planutvalget 09.09.2014 33/14 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 11.09.2014 Rådmannens innstilling: Gratangen kommune tar Regional bibliotekplan for Astafjordbibliotekene 2014-2020, kap. 1-5 til etterretning, Handlingsplan med tiltak i kap. 6 vil være retningsgivende for kommunens bibliotekarbeid. Utvidelse av stilling som biblioteksjef i 100% stilling hvor av deler av stillingen får ansvaret for skolebibliotek i kommunen, vurderes i budsjettsammenheng. Saksopplysninger: Henviser til sak 4/ 12, møte 12.06.12 i planutvalget, hvor det enstemmig ble vedtatt å utarbeide en felles bibliotekplan for Astafiordbibliotekene. Planen har ligget ute på høring i 6 uker i alle 4 kommuner, og innen høringsfrist 16.04.14 kom det inn et høringssvar fra Troms fylkesbibliotek. Høringssvaret er lagt ved saken, og momenter som er anmerket er korrigert i planen. Planen skulle egentlig være ferdig ved utgangen av 2012, men omsorgspermisjon og sykemeldinger er årsaken til forsinkelsene. Regional bibliotekplan fokuserer på samme 4 temaområder som fylkesbibliotekplanen for Troms 2011-2014, og det er listet opp tiltak for perioden. Se vedlagt bibliotekplan. Biblioteksjefen har ansvar for kommunens bibliotekvirksomhet og en utfordring er skolebibliotek. Opplæringslover har ikke mange ord om skolebibliotek og i den nye bibliotekloven er pålegget om samarbeidsavtale med skolen fjernet. Det er nå opp til kommunene å prioritere skolebibliotek. Sammen med skolens ledelse må det kunne finnes gode løsninger for et samarbeid for kombinert folke- og skolebibliotek. Gratangen bibliotek ble et kombinasjonsbibliotek når det nye biblioteket åpnet oktober 2013. Arbeidsmengden og ansvaret er økt uten at biblioteket har fått tildelt ekstra resurser. Gratangen bibliotek har per i dag 50% stilling. Troms fylkesbibliotek fremhever i sin bibliotekplan for Troms bibliotektjenester av god kvalitet, og nødvendigheten av 100% stillinger i biblioteksektoren i kommunene. Side 8 av 10
Sak 33/14 Til orientering behandles dessverre denne saka i HU-SOK etter møtet i planutvalget. Innstillingen i SOK vil være den samme som til planutvalget. Som vedlegg til saken følger: 1. Forslag på regional bibliotekplan for Astafiordbibliotekene 2014-2020 2. Høringssvar fra Trom fylkesbibliotek 3. Bibliotekloven Gratangen kommune, 28.08.2014 Elin Wilsgård rådmann Anita Karlsen konsulent/biblioteksjef Side 9 av 10
[BESTAD SALANGEN LAVANGEN GRATANGEN s.» f ' O REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR ASTAF J ORDBIBLIOTEKENE 2014-2020 «f I ` _. k; I 1
Vedtatt: Ibestad kommunestyre.....sak.../ 14 Salangen kommunestyre.....sak.../ 14 Gratangen kommunestyre...sak..../ 14 Lavangen kommunestyre.....sak 14 Innhold Innhold..... 2 1. Innledning..... 3 2. Sentrale og regionale føringer.....4 3. Fakta om folkebibliotekene..... 4 3.1 Tallfakta..... 5 3.2 Samarbeid med Bok- og kulturbussen i Sør-Troms..... 6 4. Utfordringer..... 7 4.1 Dagens og framtidens bibliotek i et regionalt perspektiv..... 7 4.2 Brukerne..... 7 4.3 Bibliotekstrukturen og bemanning..... 8 4.4 Digital utvikling..... 8 5. Fokusområder..... 9 5.1 Berikende..... 9 5.2 Inkluderende..... 11 5.3 Inspirerende..... 12 5.4. Skapende..... 14 6. Handlingsplan..... 16 Mål og tiltak 1..... 16 Mål og tiltak 2..... 16 Mål og tiltak 3..... 17 Mål og tiltak 4..... 18 Mål og tiltak 5..... 18 Mål og tiltak 6..... 19 7. Brukergrupperi planprosessen..... 19 8. Kilder..... 21 9. Høring..... 21 Vedlegg.....2O 2
1. lnnledning I s l Vår* v1'.s j0n Vi ror i lag Bibliotekene har et felles ansvar for åfremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet. Biblioteket er en sentral samfunnsaktør, som sikrer at alle får fri tilgang til oppdatert kunnskap og rike kulturtilbud. Biblioteket er en vikti g drivkraft for å utvikle demokratiet og er sentralt for kreativitet, kunnskapsproduksjon og økonomisk vekst. Folkebiblioteket legger forholdene til rette for en bred og opplyst offentlig samtale. Hele biblioteksektoren er en nasjonal allmenning for kunnskap og kultur i trykte og digitale medier. Bibliotekene har en ledende rolle når det gjelder å utvikle nettbaserte tjenester og å digitalisere kunnskap og kultur med særlig tilknytning til Norge. Bibliotekene skal samtidig sørge for at alle grupper i befolkningen får anledning til åutnytte de digitale ressursene - til innovasjon, læring, personlig berikelse og politisk samarbeid. 3
2. Sentrale og regionale føringer Lov om f0lkehil1)lioi:el< Lov om folkebibliotek 1985. Loven pålegger alle kommuner å ha folkebibliotek, og i l står: F olkebibliotekene skal ha til oppgave å fifemme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for oflentli g samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. F olkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Politiske vedtak Tidligere politiske vedtak fra alle fire samarbeidskommuner ligger vedlagt plandokumentet. Vedtaket gjaldt igangsetting av felles regionalt planarbeid for Astafjordbibliotekene. Troms fylkeskommune ved fylkesbiblioteket har bidratt med økonomisk støtte på kr. 70.000,- for å gjennomføre planarbeidet med økt stillingsressurs. Astafjordbibliotekene har bidratt med personalressurser gjennom møtevirksomhet, koordinering brukergrupper og sekretærfunksj on med faglige bidrag. I forbindelse med vårt planarbeid har det i de enkelte kommunene vært en styringsgruppe/brukergruppe som har kommet med innspill om hva de anser som viktig i hvert enkelt bibliotek. Disse gruppene har bestått av representanter fra kommunale avdelinger, brukere, politikere, fiivillighetssentraler m.v. Bibliotekplan for 1 1 0ms 2011-2014 Fylkets bibliotekplan har følgende mål: - bidra til at alle innbyggerne i fylket har tilgang til bibliotektilbud av god kvalitet - bidra til en bedre utnyttelse av fylkets samlede bibliotekressurser - legge et godt grunnlag bibliotekutvikling og samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket - legge til rette for at det utløses statlige utviklingsmidler til bibliotek i fylket Troms fylkeskommune følger opp bibliotekene i Troms med råd og veiledning, seminarer, kompetansehevingskurs, prosjekter, m.m. Astafjordbibliotekene er veldi g fornøyd med samarbeid og dialog med fylkesbiblioteket i Troms. Plaiperspektív Astafjordbibliotekene Regional bibliotekplan for Astafjordbibliotekene omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Ibestad. Kommunene danner et sammenhengende belte rundt Astafjordbassenget, og bindes sammen med veiforbindelse av vekslende standard med broer og tunneler. Avstanden mellom kommunesentrene framgår av tabellen nedenfor. 4
\\~\l.1l1.í1k1=.= \;\(. =,z; 5...:»;\-~.:, \_;.-v:-..:1 H.um:\I'k,\z\z.~n. ii:!;ii,ifi:'._.'\ li- i i I v. <1 0' lc:i::-gnfisi.:\;m'._'u:;: EX of \_In\cg..u::é\;uMngo.-tr I få i.lil H.nm1\ ti. ;:rm:,..n Særlig i Bibliotekreform 2014 er samarbeid og konsolidering et sentralt punkt. Reformen ser på bibliotekene og deres roller i dagens og framtidens infonnasjons- og kunnskapssamfunn. Utredningen sier at bibliotekenes rolle i framtiden blant annet skal være senter for kultur, kunnskap, informasjon og sosiale arenaer. En annen Vikti g målsetting er satsing på samarbeid på tvers av bibliotek og bibliotektyper. Dette er viktig for å oppnå det sømløse bibliotek og tanken om Norgesbiblioteket som er betegnelsen for et samarbeidende nettverk av samtlige bibliotektyper. Målet med en felles bibliotekplan for kommunene i Astafjord, er at vi sammen skal jobbe for å gi et bedre bibliotektilbud i regionen enn det vi har i dag. De fire kommunene er små og det er vanskelig å møte de utfordringene og krav som publikum og overordnede myndigheter stiller til et modeme bibliotek. Bibliotekplanen skal være et verktøy for å utvikle bedre bibliotektjenester. Bibliotekenes store utfordring er å være relevante for lokalsamfunnet og skolen, og dermed bidra til utvikling for den enkelte og for fellesskapet, til tross for utkantstrøk og små ressurser med en ansatt i deltidsstilling per bibliotek. 3. Fakta om folkebibliotekene Bibliotekene eies og drives fullt ut av den enkelte kommune. Som utgangspunkt for bibliotekenes drift ligger Lov om folkebibliotek som sier noe om hvordan et bibliotek skal drives og hvilke oppgaver som er spesielt viktig. I tillegg har Troms fylkesbibliotek et særlig ansvar overfor bibliotekene i fylket. De skal være støttespillere, rådgivere, pådrivere og tjenesteytere, og skal bidra til å utvikle folkebibliotekene. Bibliotekets oppgave er å drive med kunnskaps-, kultur- og inforrnasjonsforrnidling, etter demokratiske prinsipper. I tillegg skal biblioteket være en offentlig møteplass, et lavterskeltilbud i lokalsamfunnet. Det skal være åpent for alle typer brukere, og tilbudet skal være gratis. Disse elementene gir biblioteket en høy legitimitet blant innbyggerne. 3.1 Tallfakta Gratangen Lavangen Salangen Ibestad* Folketall pr.ol.07.l3 1 136 1 011 2 179 1 440 Stillingsstørrelse biblioteksjef 0,50 å 0,40 0,85 Assistent, vikariat å å 0,44' Assistent (hovedbib og filial) 0,l6 få Fagutdannet biblioteksjef nei å nei ja å nei i Midlertidige ekstemt finansiert å å å H åå personalressurser pr. 01.03.14 0,20 (NAv)* 0,40 (NAv) 0,70 (NAV) 0,60 (NAV) Skolebibliotekarer 0 0 0 0 Stillingsmengde totaltpr.0l.0l.l40,70 0,80 1,55 1,2Ts g * Denne ordningen ble avsluttet vår 2014. 5
Gratangen Lavangen Salangen Ibestad Antall bibliotekenheter 1 1 1 2 Antall skolebibliotek - 0 0 1 (vgs.) 0 i tillegg Mediesamling 2012 (enheter) 10786 11823 18236 20080 Mediebudsjett 2012 (kr.) 52 750 41696 55152 58000 Utlån 2012 (bøker + medier) 646 * 7621 4744 5786 * Apningstid 2012 12 16 28 14 timer pr. uke *) I tillegg kommer utlån på Bok- og kulturbussen 3.2 Samarbeid med Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Bok- og kulturbussen i Sør-Troms er en viktig samarbeidspart for kommunene Ibestad og Gratangen som har månedlige besøk av bussen. I tillegg til utlån av bøker m.m, så har kulturbussen DKS arrangement, gjester som formidler tema/musikk, etc. Bussen har også utstillinger som skoleelever, bamehageunger og innbyggere generelt kan nyte godt av. I Gratangen har kulturbussen et samarbeid med folkebiblioteket vedrørende arrangement med ulike tema, kalt Bok- og kulturkafé. Dette er ofte tilbud til skoleelever og barnehager, samt innbyggere - enten hver for seg eller i fellesskap. Arrangementene har ofte fokus på lokal tilknytning og lokale perspektiver på nasjonale tema. Vi ønsker å trekke frem lokale perspektiver på arrangementene for å fremme lokal tilhørighet, identitet og fellesskap. Også det å skape felles arena for alle generasjoner er viktig for oss. Frem til i dag har vi gjennomført 21 arrangementer siden oppstart høsten 2009. Det største arrangementet fant sted i 2010 under markering av Samefolkets dag hvor 150 personer deltok i løpet av et par timer en formiddag midt i uka. Astafjordbibliotekene er så heldig å få samarbeide med kulturbussen under Astafjord litteraturfestival. Dette samarbeidet har de tre siste årene vært lagt til samisk dag under festivalen. Kulturbussen blir da vår "festivalbuss" og det samiske tilbudet gis i et samarbeid med Várdobáiki samiske senter. Bussen besøker da to av fire kommuner og gjennomfører arrangement i bussen og på bibliotekene med samiske tema og litteratur. Aktiviteter har vært 6
alt fra samisk teater, debatt vedrørende utfordringer for samisk språk og identitet, samiske bokutgivelser og formidling av samisk litteratur, foredrag vedrørende læstadianismen, etc. 4. Utfordringer 4.1 Dagens og framtidens bibliotek i et regionalt perspektiv Astafjordbibliotekene som en ressurs for innhenting av informasjon, kultur, kunnskap og rekreasjon, forutsetter at politikere og administrative ledere er klar over bibliotekets rolle. Hvis biblioteket skal utvikles i tråd med planens målsettinger, krever dette både ressurser til bibliotekene, og en medvirkning fra administrasjon og politikere. Biblioteklederne på sin side skal informere om hvilke muligheter og utfordringer bibliotekene står overfor. Samfunnet preges av raske endringer, og bibliotekene må tilpasses disse endringene. På den måten kan bibliotekene prøve å være i forkant, og tilby relevante tjenester. Noen temaer er gjennomgående eller overordnede, og ligger som grunnlag gjennom behandlingen av alle fokusområder. - Det digitale perspektivet: Tilgang til og informasjon om digitale media, samt bibliotekets tilbud gjennom intemett, er og vil i framtiden bli en enda vikti gere del av bibliotekene. - Brukerperspektivet: Brukeren skal stå i sentrum for planleggingen av bibliotekenes tjenester og utvikling. Brukerperspektivet gjelder både spissing av tilbud mot målgrupper og hvordan biblioteklokaler og samlinger blir organisert og presentert. - Bibliotektjenester til alle: Folkebibliotekene skal være for alle aldersgrupper, og mennesker med forskjellige interesser, forutsetninger, språklig og kulturell bakgrunn. Universell utforming av lokalene er viktig for alle bibliotekene, og formidling skal tilpasses brukernes forskjellige behov. 4.2 Brukerne I tråd med den tekniske utviklingen opplever bibliotekene at brukeme stiller nye krav. Hvis ikke bibliotekene kan møte og innfri disse kravene blir de ikke lengre sentrale aktører som formidlere av informasjon, kunnskap og kultur for brukeme. Siden de fire Astafjordbibliotekene også er skolebiblioteker har de en særlig vikti g oppgave ovenfor skolene og deres behov. Det samme gjelder også ovenfor voksne under utdanning. I tillegg må bibliotekene også fylle behov for tilgang til litteratur og kulturelle opplevelser. - F ritidsaktiviteter, både litteratur som underholdning og faglitteratur. - Tilbud til barn og unge om litteratur som kan stimulere til leseglede, leselyst og utvikling av leseevne. - Et ikke-kommersielt møtested i samfunnet, med åpningstider som er tilpasset brukernes behov. - Et variert medietilbud, med bøker, aviser, tidskrifter, film og lydbøker, samt tilgang til å hente informasjon på intemett. Uansett om litteratur i framtida skal formidles i trykt eller digital form, er leseevnen grunnleggende vikti g for den enkelte og for samfunnet. Leseferdigheter er nøkkelen for det 7
enkelte menneske til å mestre et stadig mer komplisert samfunn. Folke- og skolebibliotekene har en særdeles viktig rolle i å sørge for tilgang til litteratur, og for å gi veiledning ut fra den enkeltes behov. Vi må derfor sørge for at vi har bibliotek som er i stand til å ivareta denne oppgaven på en god måte. 4.3 Bibliotekstrukturen og bemanning Det er i dag et hovedbibliotek i hver av de fire Astafjordkommunene. Lavangen, Salangen og Gratangen er kombinasjonsbibliotek. Dette betyr at folke- og skolebibliotek er slått sammen til en enhet. I Ibestad kommune er det et hovedbibliotek i Hamnvik, og en filial i Åndervåg på Andørj a. Det er også et mål for Ibestad folkebibliotek å bli et kombinasjonsbibliotek. Bibliotekreform 2014 samt Bibliotekplan for Troms 2011-2014 sier at det bør være en bibliotekenhet i hver kommune. Det sies også at bibliotekene er viktige møtesteder og at de skal ha varierte tilbud, trygge omgivelser og kulturelle aktiviteter. Folkebibliotekene har tradisjonelt vært viktige møtesteder i lokalsamfunnet. Ut i fra geografi og kommunikasjon er det vanskelig å se for seg et godt bibliotektilbud i Astafjordkommunene med mindre ressurser enn det man har per i dag. Bibliotekreform 2014 legger opp til større og sterkere enheter, og setter en minstestandard på 6-8 stillinger for å kunne gi et kvalitetssikret og allsidig tilbud til alle brukere. Astafjordbibliotekene har til sammenligning i dag under halvparten av disse stillingsressursene. Det er viktig å se stillingsressurser i forhold folketall, geografi og arbeidsoppgaver. Men for å oppnå eller komme i nærheten av de nasjonale mål, bør det skje en utvidelse av stillinger til minimum en hel stilling i hver kommune. Slik situasjonen er i dag hindrer små stillinger utviklingen i Astafj ordkommunene. Tiden går med til den helt nødvendige driften, og det er lite rom for utvikling. Kommunenes økonomi blir stadig strammere. Dette gjenspeiler seg i bibliotekenes budsjetter. Det er snarere nedskjæringer enn økninger av budsjetter som er dagens realitet. En utvikling av bibliotekene krever ressurser - men en stadig strammere økonomi vanskeliggjør dette. 4.4 Digital utvikling Innenfor bibliotekverdenen har det som ellers i samfunnet vært en rivende digital utvikling, med nye utfordringer for bibliotekene. Mange bibliotek opplever en nedgang i utlån av bøker, og dette er noe som trolig vil forsterke seg i tiden framover. Vi vil kanskje oppleve en vridning i bruk av bibliotek fra utlån av bøker til opplevelse og service ovenfor brukeme. Brukerne vil i sterkere grad etterspørre veiledning i bruk av intemettresurser, hjelp til å finne fram til offentlig og privat informasjon, lekse og språkhjelp, samt tilgang til underholdning, musikk og spill. Sentrale stikkord for utviklingen av folkebiblioteket blir trolig mangfold, opplevelse, service ovenfor brukeme og et sted å være. 8
" _ Salangen bibliotek. Foto: Troms 5. Fokusområder I Bibliotekplan for Troms 2011-2014 er det listet opp 4 fokusområder som vil være naturlig også for Astafjordbibliotekene å satse på. De 4 fokusområdene er: Berikende - biblioteket som kunnskapssentrum Inkluderende - biblioteket som møtested og sosialt sentrum Inspirerende - biblioteket som kultur og litteratursentrum Skapende - biblioteket som aktivitetssentrum Vi vil nå ta for oss de enkelte fokusområdene og beskrive dem: 5.1 Berikende Biblioteket som kunnskapssentrum skal støtte opp om læring gjennom hele utdanningsløpet. Derfor er fokus på folkebiblioteket som læringsarena selvsagt. Folkebiblioteket blir i stor grad benyttet av skoleelever og studenter på fritiden som ledd i skolearbeid og studier. Mange bibliotek tilbyr leksehjelp til elever i grunnskole og videregående skole sammen med andre organisasjoner. Dette bidrar til en mer ufonnell læringsarena, og bidrar til både læring og møter på tvers av ungdoms grupper. Også i forhold til innvandrere og flyktninger kan biblioteket spille en rolle som et redskap i opplæring og læringstiltak. Folkebiblioteket kan også være en stor ressurs og samarbeidspartner i lokale strategier for utdanning, læring, kompetanse og næringsutvikling. Det er også stor internasjonal enighet om bibliotekenes egnethet som læringsarena, spesielt innenfor voksenopplæringsfeltet. Det er viktig å legge til rette slik at voksne som tar utdanning får nødvendige bibliotektjenester som tilgang til fjernlån og digitale ressurser. Folkebiblioteket som studiebibliotek må legge til rette for PCbruk, leseplasser og grupperom. St.meld. nr 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle og e-norge 2009 peker på folkebibliotekene som arena der innbyggerne bør kunne utvikle sin digitale kompetanse. I det digitale informasjonssamfunnet er det forventet at alle er på nett. I rapporten Borger og bruker (2008) fra VOX viser det seg imidlertid at en fjerdedel av innbyggerne i Norge ikke mestrer dagens digitale teknologi. Det vil derfor være viktig satsingsområde for våre bibliotek å kunne tilby digital kompetanse og opplæring, gjerne sammen med andre aktører. I Bibliotekplan for Troms 2011-2014 omtales det attenårige skoleløpet. De viser til folkebibliotekenes betydning som kunnskapsressurs i forhold til det trettenåri ge skoleløp, og i tillegg settes fokus på førskolebarn. 1. Barnehage, 0-6 år 2. Grunnskole, 6-16 år 9
3. Videregående skole, 16-19 år Barns møter med bøker er verdifulle. Leseaktivitet gir opplevelse og skaper glede. Gjennom leseaktivitet utvikler bama sin språkkompetanse. Språkstimuleringi førskolealder legger et godt grunnlag for videre opplæring i grunnskolen. Når det gjelder barn og unge er alle sikret tilgjengelighet gjennom skolebibliotekene. Her får de tilgang til aktuell skjønn- og faglitteratur, aviser, tidsskrifter, lydbøker osv. Skolebiblioteket har også en viktig rolle som læringsarena. Spesielt med tanke på å utvikle elevenes leseferdigheter. Biblioteket brukes i forbindelse tema og prosjektarbeid, lesing av skjønnlitteratur og leseøving. Skolebiblioteket skal også være et fagbibliotek for lærere og andre i skoleverket, spesielt med henblikk på å finne bakgrunnsstoff. Det er også ønskelig at skolebiblioteket er tilgjengelig ut over ordinær skoletid. Åpne funksjonelle lokaler med bibliotekar til stede for rettledning og hjelp er et nøkkelord her. Det vil være et viktig bidrag for å jevne ut sosiale og digitale skiller. 5.1.1 Voksnes læring Kunnskapssamfunnet stiller nye krav til borgerne. Når informasjons- og kommunikasjonstettheten øker, møter voksne med lite skolegang økende problemer. Gjennom Kompetansereformen (1999) har Stortinget gitt disse gruppene rett til å kreve utdanning. Kompetansereforrnen er i hovedsak en arbeidslivsrefonn som skal legge til rette for livslang læring. Begrepet livslang læring er jmf. Kompetansereforrnen: all organisert og uorganisert læring gjennom hele livet og inkluderer formell utdanning så vel som uformell læring gjennom arbeid og andre aktiviteter. Reformen skal omfatte alle voksne, bygge på en bred kunnskapsforståelse, ha et langsiktig perspektiv og legger vekt på brukertilpasset opplæring for voksne. Folkebibliotekene har alltid vært en sentral møteplass for kultur- og folkeopplysning. Ved hjelp av bibliotekenes felles bokdatabaser, kompetanse på informasjons- og litteratursøking, samt tilgjengelig IKT-utstyr, vil kommunens folkebibliotek være en naturlig forankringsplass/møteplass for den studerende. Et av målene i reformen er at det skal være mulig å ta utdanning fra hjemplassen. En del av den norske befolkning behersker ikke digital teknologi og mange opplever heller ikke behovet for det. Vi er imidlertid i dag ved et stort veiskille der det er bestemt at kommunikasjon mellom offentlige og private primært skal foregå over nett. Dette betyr feks. at brukerne får brev fra saksbehandleren i sin digitale postkasse. Lav digital kompetanse kan føre til at en stor gruppe av befolkningen kan få utfordringer med å bruke offentlige tjenester. Folkebibliotekene kan hindre digitale skiller ved å sette fokus på voksen læring og bruke bibliotekarene som veiledere. Det er i dag vanskelig å klare seg uten å beherske digitale oppgaver som: bruke e-post, bruke nettbank, finne informasjon i offentlige nettsted/ portaler bestille reiser, osv. Lesing i et livslangt perspektiv og litteraturfonnidling til mennesker i alle aldre og livsfaser bør også få økt oppmerksomhet i tida fremover. Bibliotekene har gode muligheter for å bidra til voksen læring over hele Norge. Bibliotekene har lav terskel for å bli brukt, og gir ro og rom 10