Del 1 av Referansedokumentet Veiledning Det europeiske jernbanebyrå (ERA) Del 1 i referansedokumentet nevnt i artikkel 27 i direktivet om samtrafikkevnen i jernbanesystemet Veiledning Referanse hos ERA: Versjon hos ERA: 2.0 ERA/GUI/RD/XA Dato: 22. juli 2013 Dokumentet er utarbeidet av Dokumenttype: Dokumentstatus: European Railway Agency Rue Marc Lefrancq, 120 BP 20392 F-59307 Valenciennes Cedex Frankrike Veiledning Publisert Navn Funksjon Utgitt av Richard LOCKETT Enhetsleder Gjennomgått av Skrevet av (tekstforfatter) Ny Tiana TOURNIER Florinel MELINTE Sarah YOUNG [SY] Sorin HANCI [SH] Ny Tiana TOURNIER [NTT] Florinel MELINTE [FM] Peter MIHM [PM] Sektorleder for tillatelsesprosesserfungerende sektorleder for teknisk evaluering Prosjektleder Prosjektleder Sektorleder for tillatelsesprosesserfungerende sektorleder for teknisk evalueringfungerende sektorleder for teknisk evaluering Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 1 av 80
0 DOKUMENTINFORMASJON 0.1. Endringsregistrering Tabell 1: Status for dokumentet. Versjon Dato Forfatter Avsnittsnummer Endringsbeskrivelse Versjon 1.0 Alle Publisert versjon Versjon 1.1 2012-11-27 SY; SH; PM; FM; NTT Alle Dokumentutkast med ny struktur. Versjon 1.2 2013-02-05 SY; SH; PM; FM; NTT 1.3; 5.1 (6.1); 5.2 (6.2); 6.1 (7.1); 6.2 (7.2); 6.3 (7.3) nr. fra tidligere versjon i parentes Dokumentutkast Tidligere kapittel 4 satt inn i kapittel 5.1 (nå nummerert på nytt som kapittel 4.1). Figur som beskriver «Forholdet mellom referansedokumentet og nasjonale tekniske forskrifter» Kapitler (tidligere i parentes) endret: 1.3; 5.1 (6.1); 5.2 (6.2); 6.1 (7.1); 6.2 (7.2); 6.3 (7.3). Versjon 1.3 2013-03-26 SY; SH; PM; FM; NTT 1.2; 1.3; 4.3; 5.1; 5.2; 6.2; 6.3; Vedlegg II; Vedlegg III; Vedlegg IV og Vedlegg V Dokumentutkast Kapittel 1.2: GIG introdusert. Kapittel 1.3: Vilkår for bruk endret; Samtidig søknad endret; Tema endret. Kapittel 4.3: Tekst om innførte særtilfeller og unntak for kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er Kapittel 5.1: Videreutviklet. Kapittel 5.2: Ny tekst og innført 'Forvalter av referansedokumentene'. Kapittel 6.2: Ny tekst for 'Oppdatering av listen med parametere ; De nasjonale referansedokumentenes utvikling' og 'Databasen over referansedokumenter (RDD)'. Kapittel 6.3: Tekst om 'Hvordan lese flytskjemaene' gjeninnført Vedlegg II: Trinn 7. Behandling av søknaden om tillatelse' endret. Introdusert Vedlegg III; Vedlegg IV; Vedlegg V. Dokumentutkast Kapittel 1.1: Referanser endret og referansen Direktiv 98/34/EF introdusert. Kapittel 1.2: NTR introdusert. Kapittel 1.3: Type tillatelse ; Vilkår og grenser for bruk ; Infrastrukturforvalter og Samtidig søknad endret; Nasjonale tekniske forskrifter lagt til. Kapittel 4.1: Introdusert tekst om 'Databasen over referansedokumenter' (tidligere i 6.1). Kapittel 4.2; 5.1 og 6.2: Videreutviklet. Kapittel 5.2: Tekst om framgangsmåte for bruk av klassifikasjonene A; B og C for regler i et NRD. Versjon 1.4 2013-04-19 SY; FM; NTT 1.1; 1.2; 1.3; 4.1; 4.2; 5.1; 5.2; 5.3; 6.1 ; 6.2; Vedlegg III; Vedlegg IV; Vedlegg V Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 2 av 80
Tabell 1: Status for dokumentet. Versjon Dato Forfatter Avsnittsnummer Endringsbeskrivelse Kapittel 5.3: Endret og introdusert tekst i 'Anbefalt framgangsmåte for samtidig tillatelse' (fra nå fjernet Vedlegg III). Kapittel 6.1: Overskrift endret til Veiledningen til referansedokumentet. Vedlegg III 'Anbefalt framgangsmåte for samtidig tillatelse' fjernet. Vedlegg IV og V nummerert på nytt grunnet fjerning av Vedlegg III. Nytt Vedlegg V Framgangsmåte for byråets koordinering med medlemsstatene/nasjonale sikkerhetsmyndigheter når listene over parametere er oppdaterte' introdusert. Publisert versjon Introdusert kapittel 0 Dokumentinformasjon ; Kapittel 0.1 Endringsregistrering og Kapittel 0.2 Innholdsfortegnelse. Kapittel 1.2 CCS ; EMC ; LoP. Kapittel 1.3 Søker endret. Byrået ; Utpekt organ ; Samtrafikkdirektivet ; Nasjonale sikkerhetsregler og Sikkerhetsdirektivet lagt til. Start fjernet. Kapittel 4.1 Databasen over referansedokumenter (RDD) oppdatert og endret til Forholdet mellom Databasen over referansedokumenter (RDD) og NOTIF-IT. Kapittel 5.2 Bruker endret. Kapittel 5.3 Bruker og Anbefalt framgangsmåte for samtidig tillatelse endret. Kapittel 6.2 'Endringer i felles standarder som legges til grunn for tillatelser for kjøretøyer' og 'Offentliggjøring og forvaltning av nasjonale referansedokumenter'; 'Endringsledelse'; 'De nasjonale referansedokumentenes utvikling'; 'Endringer i felles standarder som legges til grunn for tillatelser for kjøretøyer' endret. Kapittel 6.4 'Opplysninger om nasjonale rettslige rammer som skal legges fram i tillegg til flytskjemaene' og 'Administrasjon av nasjonale rettslige rammer'. Vedlegg IV og V fjernet. Versjon 2.0 2013-07-15 SY; FM; NTT 0; 0.1; 0.2; 1.2; 1.3; 4.1; 5.2; 5.3; 6.2; 6.3; Vedlegg IV; Vedlegg V Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 3 av 80
0.2. Innholdsfortegnelse 0 DOKUMENTINFORMASJON... 2 0.1. Endringsregistrering... 2 0.2. Innholdsfortegnelse... 4 Liste over figurer... 4 Liste over tabeller... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 REFERANSER... 6 1.2 FORKORTELSER... 7 1.3 BEGREPER OG DEFINISJONER... 8 2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE... 12 2.1 FORMÅL... 12 2.2 VIRKEOMRÅDE... 12 3 MÅLGRUPPE... 14 4 BESKRIVELSE AV:... 15 4.1 REFERANSEDOKUMENTET... 15 4.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE... 17 4.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE... 19 5 HVORDAN BRUKE:... 21 5.1 REFERANSEDOKUMENTET... 21 5.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE... 21 5.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE... 22 6 FORVALTNING AV:... 25 6.1 VEILEDNINGEN TIL REFERANSEDOKUMENTET... 25 6.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE... 26 6.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE... 29 VEDLEGG I SKJEMA FOR BAKGRUNNSINFORMASJON... 33 VEDLEGG II TRINN I TILLATELSESPROSESSEN... 38 VEDLEGG III LISTE OVER PARAMETERE IMPLEMENTERT I RDD (RDD LoP)... 62 Liste over figurer Figur 1 Forholdet mellom referansedokumentet og nasjonale tekniske forskrifter... 16 Liste over tabeller Tabell 1: Status for dokumentet.... 2 Tabell 2: Dokumenter referert til i denne veiledningen... 6 Tabell 3: Forkortelser... 7 Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 4 av 80
KOMMISJONSBESLUTNING av 9. mars 2011 om offentliggjøring og forvaltning av referansedokumentet nevnt i artikkel 27 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem (meddelt under dokument C(2011) 1536) (EØS-relevant tekst) (2011/155/EU) 1 INNLEDNING Denne veiledningen til referansedokumentet utgjør del 1 av referansedokumentet som nevnt i beslutning 2011/155/EU av 9. mars 2011 om offentliggjøring og forvaltning av referansedokumentet nevnt i artikkel 27 nr. 4 i samtrafikkdirektivet. Formålet med veiledningen er å vise til elementene i denne beslutningen og eventuelle andre opplysninger av betydning for forvaltningen, forståelsen og anvendelsen av referansedokumentet. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 5 av 80
1.1 REFERANSER Tabell 2: Dokumenter referert til i denne veiledningen Dokumentref. Tittel Versjon Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om Som endret ved Direktiv samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem kommisjonsdirektiv 2008/57/EF (omarbeiding) 2013/09/EU Rekommandasjo n 2011/217/EU Beslutning 2009/965/EF Beslutning 2011/155/EU Forordning (EF) nr. 352/2009 Direktiv 2004/49/EF Direktiv 98/34/EF Kommisjonsrekommandasjon om tillatelse til å ta i bruk strukturelle delsystemer og kjøretøyer i henhold til direktiv 2008/57/EF KOMMISJONSBESLUTNING om referansedokumentet nevnt i artikkel 27 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem KOMMISJONSBESLUTNING om offentliggjøring og forvaltning av referansedokumentet nevnt i artikkel 27 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem KOMMISJONSFORORDNING om innføring av en felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i henhold til artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om jernbanesikkerhet i fellesskapet og det endrede rådsdirektivet 2001/14/EF om fordeling av infrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur (jernbanesikkerhetsdirektivet) Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre med hensyn til tekniske standarder og forskrifter samt forskrifter for informasjonssamfunnets tjenester 29. mars 2011 30. november 2009 9. mars 2011 24. april 2009 Som sist endret ved kommisjonsdirektiv 2009/149/EF Som sist endret av Europaparlamentsog rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 6 av 80
1.2 FORKORTELSER Tabell 3: Forkortelser Forkortelse APS CCS CSM DeBo EC EMC ERATV EN EU GIG IM LoP MS NLF NoBo NR NRD NTR NOTIF-IT NSA RDD RU SMS Definisjon Tillatelse til ibruktaking (Authorisation for Placing in Service) Styring, kontroll og signal (Control-Command and Signalling) Felles sikkerhetsmetode (Common Safety Method) Utpekt organ (Designated Body) Europakommisjonen (European Commission) Elektromagnetisk kompatibilitet Europeisk register over tillatte typer kjøretøyer (European Register of Authorised Type of Vehicles) Europeisk standard Den europeiske union Geografisk interessegruppe (Geographical Interest Group) Infrastrukturforvalter (Infrastructure Manager) Liste over parametere (List of Parameters) Medlemsstat (Member State) Nasjonal rettslig ramme (National Legal Framework) Meldt organ (Notified Body) Nasjonal regel (National Rule) Nasjonalt referansedokument (National Reference Document) Nasjonal teknisk forskrift (National Technical Rule) Database for melding av nasjonale regler (tekniske og sikkerhet) til Europakommisjonen Nasjonal sikkerhetsmyndighet (National Safety Authority) Database over referansedokumenter (Reference Document Database) Jernbaneforetak (Railway Undertaking) Sikkerhetsstyringssystem (Safety Management System) Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 7 av 80
Tabell 3: Forkortelser Forkortelse TEN TSI UIC Definisjon Transeuropeisk nett (Trans European Network) Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne (Technical Specification for Interoperability) Den internasjonale jernbaneunion (International Union of Railways) 1.3 BEGREPER OG DEFINISJONER Ytterligere tillatelse: Tillatelse gitt av en annen medlemsstat etter første tillatelse til ibruktaking. I henhold til artikkel 21 nr. 5 i samtrafikkdirektivet skal en medlemsstat gjøre det klart om en ytterligere tillatelse er nødvendig for kjøretøyer som er i samsvar med TSI-er eller for kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er. Byrået: Det europeiske jernbanebyrå (ERA) Alternativ metode: Alternativ metode for å fastslå samsvar med grunnleggende krav i nasjonale regler. Klageinstans: Et organ utpekt av hver medlemsstat under artikkel 17(3) av direktiv 2004/49/EF. Det kan også være et tilsynsorgan opprettet i samsvar med artikkel 30 av direktiv 2001/14/EF. Søker: Rollen utført av en enhet som søker om tillatelse for en kjøretøytype eller for ibruktaking av et kjøretøy en rolle som kan utføres av en av de følgende aktørene: Innehaver, Produsent, Jernbaneforetak, Infrastrukturforvalter eller andre. Dette omfatter ikke andre søkere av ECsertifikater. Vurderingsorgan (CSM): Rolle som foretar vurdering(er) for sikring basert på dokumentasjon og av et systems egnethet til å oppfylle sine sikkerhetskrav. Tillatelsessak: Sak definert i avsnitt 4.3 av dette dokumentet. Søknadsdokumentasjon: All dokumentasjon som er nødvendig for enhver søknad om å ta i bruk et kjøretøy i henhold til samtrafikkdirektivet, herunder tekniske data (inklusive eventuelle unntak fra krav, dokumentasjon av samsvar med tilsvarende nasjonale regler som ikke krever ytterligere kontroll, samt dokumentasjon av tidligere tillatelser, osv.). Vilkår og begrensninger for bruk: Alle begrensninger på forutsatt bruk spesifisert i den tekniske dokumentasjonen, som klimatiske forhold, maksimal hastighet, helning osv. Sammenstille: Samle inn Stilltiende tillatelse: For ytterligere tillatelse, ved fravær av en avgjørelse i vedkommende nasjonale sikkerhetsmyndighet innenfor de foreskrevne tidsfrister, skal ibruktaking av det Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 8 av 80
aktuelle kjøretøyet anses for å være tillatt etter en periode på tre måneder fra og med utløpet av disse fristene artikkel 21.8 av direktiv 2008/57/EF. Utpekt organ: Rolle for et organ utpekt av en medlemsstat i medhold av artikkel 17(3) av direktiv 2008/57/EF for vurdering i forhold til nasjonale regler. Gebyrer: Ethvert gebyr som et nasjonalt organ krever av søkeren i løpet av tillatelsesprosessen. Dette omfatter administrasjonsgebyrer til den nasjonale sikkerhetsmyndighet, gebyr for adgang til jernbanenettet for prøving på spor, gebyr for tillatelser samt vurderingsgebyr i de tilfeller hvor den nasjonale sikkerhetsmyndighet også fungerer som utpekt organ og vurderingsorgan. Første tillatelse: Tillatelse som gis av den første medlemsstaten for et nytt kjøretøy og/eller kjøretøystype. I henhold til beskrivelsen gitt i artiklene 22 og 24 i samtrafikkdirektivet for kjøretøyer som er i samsvar med TSI-er og kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er. Infrastrukturforvalter: Rollen til et organ ansvarlig for å etablere og vedlikeholde en jernbaneinfrastruktur, eller en del av en slik som definert i direktiv 2004/49/EF. Samtrafikkdirektivet: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem (omarbeiding) Utstede eller gi tillatelse: Tillate ibruktaking av en kjøretøytype eller et kjøretøy. Merk at direktivene ikke krever tillatelse for bruk. Bruken av et kjøretøy skjer under i henhold til et jernbaneforetaks eller en infrastrukturforvalters respektive sikkerhetsstyringssystemer (SMS-er) og inngår ikke i tillatelsesprosessen. MS-avtale: Eventuelle avtaler mellom medlemsstater for å tilrettelegge for informasjonsutveksling og håndtering av tillatelsesprosesser (første, ytterligere, fornyet, samtidig tillatelse osv.). Nasjonal rettslig ramme: Det regelverk i en medlemsstat som omfatter framgangsmåten for tillatelse til ibruktaking av kjøretøyer. Nasjonale sikkerhetsregler: Regler som skal meldes i henhold til artikkel 8 av direktiv 2004/49/EF. Nasjonale tekniske forskrifter: Regler som skal meldes i henhold til artikkel 17 av direktiv 2008/57/EF. Ny tillatelse: Tillatelse gitt av en medlemsstat etter oppgradering/fornyelse av et eksisterende kjøretøy og/eller en allerede tillatt kjøretøytype. I henhold til artikkel 20 i samtrafikkdirektivet kan ny tillatelse gis etter endring av et eksisterende kjøretøy eller en eksisterende kjøretøytype. Meldt organ: Rolle for et organ meldt av en medlemsstat for vurderingene knyttet opp mot en gitt EU-lovgivning. Kjøretøy som ikke er i samsvar med TSI-er: Kjøretøyer som ikke er i samsvar med alle relevante TSI-er som gjelder på det tidspunkt kjøretøyet blir tatt i bruk, herunder kjøretøyer som er gjenstand for unntak, eller hvor en vesentlig del av de grunnleggende kravene ikke er fastsatt i en eller flere TSI-er. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 9 av 80
Prøving på spor: Prøvinger som finner sted på det jernbanenett som den nasjonale sikkerhetsmyndighet er «vedkommende myndighet» for, til forskjell fra egne anlegg for prøving på spor (forsøksanlegg eller lukket spor). Forhåndstilsagn: Forutgående informasjonsutveksling mellom søkeren, nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre parter der hver enhet får bekreftelse på at prosjektet er gjennomførbart. På dette stadiet skal også eventuelle krav «fryses». Merk: Andre parter kan være: Medlemsstater, når det gjelder unntak og/eller ny tillatelse (dersom dette kreves i henhold til reglene). Meldt organ, når det gjelder gjennomgang av kontraktsmessige ordninger for prosjektet. Utpekt organ, når det gjelder gjennomgang av kontraktsmessige ordninger for prosjektet. Utpekt organ (CSM) når det gjelder gjennomgang av kontraktsmessige ordninger for prosjektet. Infrastrukturforvalter, når det gjelder organisering av prøving på spor der dette kreves. Utgangspunkt for forhåndstilsagn: Det dokument som fastsetter alle aspekter i forbindelse med forhåndstilsagn, herunder prøvebetingelser for prøving på spor og (eventuell) frysing av krav, for prosjektet. Fornyet tillatelse: Fornyelse av tillatelse for kjøretøytype (etter regelendring eller utløpt typetillatelse). Artikkel 26 nr. 3 i samtrafikkdirektivet får bare anvendelse ved fornyelse av tillatelse for kjøretøytype. Når det foreligger en konstruksjonsendring, vil dette innebære en ny kjøretøystype som det kreves første tillatelse til ibruktaking for (ERA/REP/01-2012/INT TYPETILLATELSE FOR KJØRETØYER utkast til endelig rapport Versjon 0.09/16. mai 2012). Fornyet tillatelse kan derfor bare gis i de tilfeller en kjøretøytype etter vurdering etter de nye verifiseringsframgangsmåtene (etter regelendring) viser samsvar uten konstruksjonsendringer. Roller: Et forhåndsdefinert sett av sikkerhetsretter innenfor den overordnede Databasen over referansedokumenter (RDD). Regler: Obligatoriske krav. Sikkerhetsdirektivet: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om jernbanesikkerhet i fellesskapet og det endrede rådsdirektivet 95/18/EF om lisenser til jernbaneforetak og 2001/14/EF om fordeling av infrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur (jernbanesikkerhetsdirektivet) Samtidig søknad: Når en søker har inngitt søknad om tillatelse til flere medlemsstater samtidig (parallelt). Trinn: Et trinn er flytskjemaet som inneholder referansesymbolet for et deltrinn, og kan ansees som overordnet deltrinnet. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 10 av 80
Påfølgende tillatelse: Tillatelse for et kjøretøy som er i samsvar med en allerede tillatt kjøretøytype. I henhold til artikkel 26 nr. 3 i samtrafikkdirektivet skal et kjøretøy som er i samsvar med en type som allerede er tillatt i en medlemsstat, tillates av denne medlemsstat på grunnlag av en erklæring om samsvar med denne typen innsendt av søkeren, uten ytterligere kontroller. Teknisk løsning: En dokumentert løsning som kan benyttes for å vise samsvar med en regel. Tema: Gruppe av parametere som er relatert til en gitt funksjon eller del av kjøretøyet (f.eks. kopling, hjul osv.). Tidsramme: Et tidsrom beregnet fra en tidslinje. Tidslinje: Den nøyaktige dato som regnes som start for beregning av tidsrammen. Kjøretøy som er i samsvar med TSI-er: Et kjøretøy som er i samsvar med alle relevante TSI-er som gjelder på det tidspunkt kjøretøyet blir tatt i bruk, forutsatt at en vesentlig del av de grunnleggende kravene er fastsatt i disse TSI-ene og at den relevante TSI for rullende materiell har trådt i kraft og får anvendelse (artikkel 22 nr. 1 i samtrafikkdirektivet). Verifiseringsframgangsmåte: Omfatter kontroller og sertifisering i henhold til krav fra direktivene, TSI-er og nasjonale regler. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 11 av 80
2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE 2.1 FORMÅL Som beskrevet i beslutning 2011/155/EU om offentliggjøring og forvaltning av referansedokumentet er formålet med referansedokumentet å legge til rette for en framgangsmåte for tillatelse til ibruktaking av kjøretøyer ved at det (a) angir alle parametere som skal kontrolleres i forbindelse med tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer, (b) identifiserer alle regler som medlemsstatene anvender i forbindelse med tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer, (c) viser til den regel som gjelder for hver av parameterne som skal kontrolleres i forbindelse med tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer, (d) klassifiserer alle regler i gruppe A, B eller C i samsvar med avsnitt 2 i vedlegg VII til samtrafikkdirektivet, og (e) skisserer de nasjonale rettslige rammene for tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer i henhold til artikkel 1 i beslutning 2009/956/EF. Kort oppsummert skal referansedokumentet inneholde alle opplysninger om vilkårene for tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer og legge til rette for «kryssgodkjenning». Kryssgodkjenning har to fordeler: Kontroller som utføres som et ledd i tillatelsesprosessen i en medlemsstat, blir automatisk gjensidig godkjent. Dette innebærer at om tillatelse er gitt i en annen medlemsstat, vil det bare bli utført kontroller dersom det er «strengt nødvendig for å verifisere kjøretøyets tekniske forenlighet med det relevante jernbanenettet» (betraktning 42 i samtrafikkdirektivet), og det reduserer behovet for at kjøretøyets konstruksjon må tilpasses hver enkelt medlemsstats regelverk. 2.2 VIRKEOMRÅDE Samtrafikkdirektivet dekker: kjøretøyer som er i samsvar med TSI-er og kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er, kjøretøyer som er i drift på og utenfor det transeuropeiske nettet, nye, oppgraderte og fornyede kjøretøyer og kjøretøyer som allerede er i drift i en medlemsstat, og som det søkes «ytterligere tillatelse» for slik at de tas i bruk i en annen medlemsstat. Dette er også referansedokumentets virkeområde. Referansedokumentet inneholder alle regler (bortsett fra de tilfeller der TSI-er får anvendelse) og framgangsmåter som medlemsstatene Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 12 av 80
anvender for alle søknader om tillatelse til ibruktaking av kjøretøyer. Nasjonale regler som det vises til i TSI-ene som dekkende for særlige tilfeller, er tatt med. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 13 av 80
3 MÅLGRUPPE Målgruppen for Veiledningen består av 3 kategorier av brukere av referansedokumentet: Brukere = Alle som søker informasjon; søkere om tillatelse; medlemsstater/nasjonale sikkerhetsmyndigheter; Byrået Forvalter av referansedokumentet = Byrået Forvaltere av de nasjonale referansedokumentene og de nasjonale rettslige rammene = medlemsstater/nasjonale sikkerhetsmyndigheter Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 14 av 80
4 BESKRIVELSE AV: 4.1 REFERANSEDOKUMENTET Referansedokumentets rettsgrunnlag Ansvaret for å fastsette nasjonale regler hviler på medlemsstatene, og til forskjell fra det som gjelder meddelelse av nasjonale tekniske forskrifter til Kommisjonen, foretar Byrået ingen rettslig prøving av regler i referansedokumentet. Dersom en regel får anvendelse for tillatelser, må den offentliggjøres av Byrået uten hensyn til dens rettslige status. Likevel har klassifikasjonene av likeverdigheten av regler omfattet av Referansedokumentet en rettslig status fordi de avgjør hva en nasjonal sikkerhetsmyndighet som gir en tillatelse kan kontrollere eller stille spørsmål ved. Referansedokumentets struktur og generelle prinsipper Beslutning 2011/155/EU fastsetter at referansedokumentet skal ha følgende struktur: Del 1: Veiledning: Denne delen skal vise til elementene i beslutningen (beslutning 2011/155/EU) og andre opplysninger som er relevante for forvaltningen, forståelsen og bruken av referansedokumentet. Del 2: Nasjonale referansedokumenter: Referansedokumentet skal inneholde det nasjonale referansedokumentet til alle medlemsstater, der nasjonale regler er oppført og klassifisert, i samsvar med artikkel 3 i beslutning 2011/155/EU. Del 3: Opplysninger om nasjonale rettslige rammer: I samsvar med artikkel 1 i beslutning 2009/965/EF skal referansedokumentet inneholde opplysninger om den nasjonale rettslige rammen som gjelder for tillatelser til ibruktaking av kjøretøyer. Denne delen skal fylles ut så snart medlemsstatene har meldt de nasjonale tiltakene som gjennomfører samtrafikkdirektivet. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 15 av 80
Alle de tre delene i referansedokumentet er offentliggjort på Byråets nettsted. Insert translation Rules used for fixed (non-vehicle) subsystem Regler som anvendes for tillatelse for faste (ikke authorisation kjøretøy) delsystem Rules covering operation and maintenance Regler som omfatter drift og vedlikehold Part 1 Application guide Del 1 Søknadsveiledning Part 2 Del 2 National Reference Document (NRD) Nasjonalt referansedokument (NRD) Rules used for vehicle authorisation Regler som anvendes for tillatelser for kjøretøyer Part 3 Del 3 National Legal Framework (NLF) Nasjonal rettslig ramme (NLF) Processes used to gain authorisation Prosesser anvendt for å oppnå tillatelse Figur 1 Forholdet mellom referansedokumentet og nasjonale tekniske forskrifter Databaser De nasjonale reglene for tillatelser for kjøretøyer og tilknyttede opplysninger om nasjonale referansedokumenter er lagret i to databaser: NOTIF-IT-databasen, som Europakommisjonen forvalter; der lagres dokumentene med nasjonale regler, arkiv over meldte nasjonale tekniske forskrifter og sikkerhetsregler samt henvisningene i alle disse reglene til TSI-er, artikkel 8 av sikkerhetsdirektivet og listen over parametere i henhold til regelens art og innhold. Databasen over referansedokumenter (RDD) forvaltet av Byrået. Forholdet mellom Databasen over referansedokumenter (RDD) og NOTIF-IT Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 16 av 80
For å unngå dobbeltregistrering av data har Kommisjonen og Byrået blitt enige om at reglene publisert i RDD i en overgangsperiode skal kunne overføres til NOTIF-IT for å legge til rette for meddelelse av Medlemsstatene. Når sammenkoplingen mellom NOTIF-IF og RDD er fullført og reglene er overført, er det NOTIF-IT som blir registreringspunkt for regler, og når reglene registreres her, vil de automatisk bli oppført i RDD. Dersom en teknisk løsning som gir en formodning om samsvar, kan ha en eller flere alternative løsninger, skal den ikke meddeles i NOTIF-IT, men skal i det nasjonale referansedokumentet anses som en akseptert teknisk løsning for å oppfylle det nasjonale tekniske regelverket. Samtidig som felles data vil bli overført mellom NOTIF-IT og RDD, vil hver database også inneholde informasjon som er spesifikk for den (f.eks. inneholder RDD informasjon om klassifiseringen av regler medlemsstatene imellom). For at begge databasene skal være fullstendige, vil det derfor bli nødvendig å supplere de felles dataene med spesifikke registreringer i denne databasen. 4.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE Innhold i de nasjonale referansedokumentene De nasjonale referansedokumentene benytter den felles listen over parametere som skal kontrolleres, som fastsatt i beslutning 2009/965/EF. De inneholder opplysninger om de ulike medlemsstatenes krav for hver av disse parameterne. Ettersom det nasjonale referansedokumentet: for hver medlemsstat må inneholde «alle» de nasjonale tekniske reglene for tillatelse for denne medlemsstaten. må inneholde en referanse til reglene for hver parameter for den medlemsstaten. å inneholde klassifikasjonene gruppe A, B, C for andre medlemsstater for parametrene. Det er klart at det nasjonale referansedokumentet skal inneholde en uttømmende liste over alle nasjonale krav for hver av parameterne og verifiseringsframgangsmåtene. Det kan også inneholde tekniske løsninger som gir en formodning om samsvar. Kriterier for å fastslå likeverdighet Hvert nasjonalt referansedokument vil i henhold til vedlegg VII til samtrafikkdirektivet angi klassifiseringen (gruppe A, B eller C) for andre medlemsstaters regler for parameteren: Gruppe A betyr at «nasjonale regler anses for likeverdige, med tanke på jernbanesikkerhet, med nasjonale regler i andre medlemsstater» eller at regelen er en «internasjonal standard». Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 17 av 80
Gruppe C «omfatter regler som er strengt nødvendige og som er knyttet til egenskapene til den tekniske infrastrukturen for å sikre sikker og samvirkende bruk i vedkommende jernbanenett (f.eks. lasteprofil)». Gruppe B «omfatter alle regler som ikke faller inn under virkeområdet for gruppe A eller C, eller som det ennå ikke har vært mulig å klassifisere i en av disse gruppene». Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 18 av 80
4.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE Den nasjonale rettslige rammens struktur Strukturen i den nasjonale rettslige rammen tar utgangspunkt i samtrafikkdirektivet og rekommandasjon 2011/217/EU. Målet med denne strukturen er å legge til rette for enkel sammenligning med sikte på å identifisere fellestrekkene og de vesentlige forskjellene i medlemsstatenes nasjonale rettslige rammer og sammenligne med samtrafikkdirektivet og rekommandasjon 2011/217/EU. Prosessen fram mot en tillatelse til ibruktaking av kjøretøyer består av flere trinn som er beskrevet i vedlegg II til dette dokumentet. Strukturen i den nasjonale rettslige rammen er slik at det på hvert trinn i prosessen skal legges fram opplysninger om de ulike aktuelle typene tillatelser. Når det skal velges «tillatelsestype» for ibruktaking av kjøretøyer, har målet vært å fange opp alle tilfeller som hører inn under samtrafikkdirektivets virkeområde. Ulike typer tillatelser Framgangsmåten er den samme for mange tillatelsestyper. Ettersom det i teorien finnes flere typer tillatelser, har noen av dem blitt slått sammen. Nærmere bestemt har følgende to typer blitt slått sammen til én, med mindre det er snakk om en ytterligere tillatelse: Kjøretøy som er i samsvar med TSI-er, og Kjøretøy som ikke er i samsvar med TSI-er. I begge tilfeller vil det i praksis være to kravsett som gjelder, nemlig TSI-er og nasjonale regler. Eneste forskjell er at for kjøretøyer som er i samsvar med TSI-er, gjelder TSI-en for rullende materiell, mens dette ikke nødvendigvis er tilfellet for kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI. Framgangsmåten er imidlertid lik selv om kravene kan være forskjellige. For kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er, gjelder følgende for særtilfeller og unntak: Særtilfeller: gjelder for fornying eller oppgradering av en del av kjøretøyet omfattet av TSI-er. For ytterligere tillatelser kan særtilfeller gjelde om det er nødvendig for den tekniske forenligheten med jernbanenettet. Unntak: fullføres etter klargjøring fra Kommisjonen. I henhold til artikkel 26 nr. 2 i samtrafikkdirektivet blir en kjøretøytype automatisk tillatt når et kjøretøy gis tillatelse til ibruktaking, mens når tillatelsen gjelder en kjøretøytype, finnes det ikke nødvendigvis noe relevant tillatt kjøretøy som skal tas i bruk. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 19 av 80
I beskrivelsen er framgangsmåten for å søke om tillatelse til ibruktaking av kjøretøyer og om tillatelse for kjøretøytype den samme med mindre annet ikke er nevnt uttrykkelig. Følgende tillatelser beskrives i de generiske flytskjemaene: Første tillatelse for kjøretøytype/kjøretøy Ny tillatelse for oppgradert/fornyet kjøretøytype/kjøretøy Ytterligere tillatelse for kjøretøytype/kjøretøy som allerede er tillatt av en medlemsstat i EU, for kjøretøyer som er i samsvar med TSI-er og kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-er. Fornyet tillatelse for typetillatelse som ikke lenger er gyldig. Påfølgende tillatelse for kjøretøyer som er i samsvar med en tillatt kjøretøytype (tillatelse for kjøretøyer av samme type). Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 20 av 80
5 HVORDAN BRUKE: 5.1 REFERANSEDOKUMENTET Referansedokumentet inneholder reglene og prosessene i tilknytning til kjøretøystillatelser anvendt i EUs medlemsstater + Norge og Sveits. Brukeren vil, basert på virkeområdet for sitt tillatelsesprosjekt, identifisere de reglene og prosessene som må anvendes. Referansedokumentet kan også brukes til følgende: Analysere graden av samtrafikkevne som allerede er oppnådd. Analyse av data i Referansedokumentet med sikte på å: o sikre konsistens mellom TSI-er og nasjonale regler. o redusere antallet nasjonale regler hvor mulig. o erstatte nasjonale regler med TSI-krav hvor mulig o lukke åpne punkt i TSI-er hvor mulig. o etablere en felles europeisk prosess. o sørge for forbedring av tillatelsesprosessen for kjøretøyer. Anvende dataene i referansedokumentet for styring av tillatelsesprosjekter. Legge til rette for samtidig tillatelse. Det er utviklet en framgangsmåte for samtidig godkjenning i avsnitt 5.3; bruk av denne framgangsmåten er tilrådd, men ikke obligatorisk. 5.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE Bruker Inntil en medlemsstats liste av regler er validert og publisert i RDD av medlemsstaten, kan Brukeren få tilgang til listen over regler i pdf-format på Byråets hjemmeside. Innenfor virkeområdet for ytterligere tillatelse for ibruktaking av jernbanekjøretøyer i samsvar med artikkel 23 og artikkel 26 av samtrafikkdirektivet kan den nasjonale sikkerhetsmyndigheten ikke gjennomføre verifikasjoner på grunnlag av nasjonale regler klassifisert som A og publisert i del 2 av referansedokumentet (Nasjonalt referansedokument). I så måte kan den nasjonale sikkerhetsmyndigheten kun utføre slik verifikasjon på grunnlag av de nasjonale reglene klassifisert som B eller C. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 21 av 80
Forvalter av referansedokumentet Forvalteren av referansedokumentet sikrer følgende: Implementering av endringer i strukturen på de nasjonale referansedokumentene (NRDene), inklusive eventuelle oppdateringer av listen over parametere. Oppretting av rapportmaler på forespørsel. Støtte til forvalterne av de nasjonale referansedokumentene (NRD-ene) i opplasting, oppdatering og publisering av informasjon (regler, klassifisering av regler) i relasjon til NRD for den respektive medlemsstat. Forvaltning av Databasen over referansedokumenter. Forvalter av det nasjonale referansedokumentet Forvalteren av det nasjonale referansedokumentet oppdaterer og publiserer de nasjonale reglene og deres klassifikasjoner. Disse er beskrevet i avsnittene 2.4 og 2.5 i RDDs brukerhåndbok. 5.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE Bruker Inntil en medlemsstats nasjonale rettslige ramme er validert og publisert i RDD av medlemsstaten, kan Brukeren få tilgang til den nasjonale rettslige ramme i pdf-format på Byråets hjemmeside. Brukeren vil være i stand til å se bakgrunnsinformasjon, flytskjemaer, grafisk sammenligning av flytskjemaer og rapporter i RDD. Dette er beskrevet i avsnittene 3.4 og 3.5 av RDDs brukermanual. Forvalteren av den generiske rettslige ramme Forvalteren av den generiske rettslige ramme lager de generiske flytskjemaene og bakgrunnsinformasjonen. Dette er beskrevet i avsnitt 5.12 av RDDs brukermanual. Forvalteren av den nasjonale rettslige ramme Forvalteren av den nasjonale rettslige ramme lager sin nasjonale rettslige ramme ved hjelp av de generiske flytkartene og bakgrunnsinformasjonen. Dette er beskrevet i avsnitt 4.6 av RDDs brukermanual. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 22 av 80
Anbefalt framgangsmåte for samtidig tillatelse. Flere nasjonale sikkerhetsmyndigheter kan gå fram i fellesskap for tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy. For kjøretøystillatelser for flere medlemsstaters jernbanenett skal søkeren søke samtidig for alle berørte nasjonale sikkerhetsmyndigheter i henhold til den respektive lovgivning i kraft på søknadsdatoen. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene vil opprette en felles organisering som blant annet skal inneholde en timeplan for implementering. En av NSA-ene vil bli utnevnt for å sikre koordinering dem imellom. I kontekst av Kommisjonsbeslutning 2011/155/EU vil de berørte nasjonale sikkerhetsmyndighetene avtale implementeringen av de relaterte referansedokumentene, i særdeleshet for del 2 «Nasjonale referansedokumenter» og del 3 «Informasjon om de nasjonale rettslige rammer». Produktene av en prosess for forhåndstilsagn (se del 3 av referansedokumentet) angående oppgavedeling og søknadskriterier (f.eks. deling av dokumenter, dokumentformat, språk som skal anvendes, deling av parametere, ikke-klassifisert A-parameter-behandling osv.) blir registrert i en rapport. Alle deltakere, inklusive søknaden, må være enige om utgangspunktet for forhåndstilsagn (rapporten nevnt ovenfor). Deling av verifisering av A-klassifiserte parametere mellom de nasjonale sikkerhetsmyndighetene vil bli gjennomført i forståelse med søkeren og kan kun gjøres ved å gruppere parametrene etter definerte temaområder (f.eks. «parkeringsbremsrelaterte parametere»). De nødvendige dokumentene for ibruktaking skal klassifiseres i henhold til strukturen i «Felles teknisk dokumentasjon» basert på vedlegget til Kommisjonsbeslutning 2009/963/EF. For hver A-klassifisert parameter vil søkeren levere nødvendig dokumentasjon for verifikasjon kun til den nasjonale sikkerhetsmyndigheten med ansvar for vurdering av den parameteren. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal utveksle informasjon som de respektive myndighetene har vurdert ved bruk av «Samsvarssertifikater» relatert til de A-klassifiserte parametrene. Samsvarssertifikatet skal utstedes etter tema og ikke etter parameter. I hvert sertifikat skal hver vurderte parameter være klart identifisert. Samsvarssertifikatene er tilstrekkelige for å demonstrere at det vurderte kjøretøyet er i samsvar med de relaterte reglene, inklusive hos medlemsstatene/de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som mottar dem. For B- og C-klassifiserte parametere skal søkeren levere den nødvendige dokumentasjonen til alle berørte nasjonale sikkerhetsmyndigheter, som vil gjennomføre sin egen vurdering i henhold til nasjonalt regelverk og det omforente utgangspunktet for forhåndstilsagn. Dokumenter sendt til alle nasjonale sikkerhetsmyndigheter skal være skrevne på språk i henhold til det avtalte utgangspunktet for forhåndstilsagn. For parametere klassifisert som A fra medlemsstat XX til medlemsstat YY og C fra medlemsstat YY til medlemsstat XX vil vurderingene gjort av medlemsstat XX bli akseptert av medlemsstat YY, men ikke omvendt (som indikerer at det ikke nødvendigvis er en toveis ekvivalens). Nye vurderinger skal gjennomføres for endringer på et kjøretøy som påvirker en parameter som bærer et sertifikat. Dersom samsvar med reglene blir bevist, skal et nytt sertifikat utstedes. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 23 av 80
Alle nasjonale sikkerhetsmyndigheter kan utstede en tillatelse for ibruktaking av kjøretøyene på jernbanenettet i egen medlemsstat når den relaterte søknadsdokumentasjonen er fullstendig og akseptert. I alle medlemsstater vil søknadsdokumentasjonen bestå av de følgende punktene: Dokumenter innhentet direkte av medlemsstatenes nasjonale sikkerhetsmyndigheter for B- og C-klassifiserte parametere. Dokumenter innhentet og akseptert direkte av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten, eller sertifikat utstedt av andre nasjonale sikkerhetsmyndigheter for A-klassifiserte parametere. Enhver tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy i en gitt medlemsstat, inklusive ytterligere tillatelse, er også gyldig som typetillatelse for kjøretøy i den medlemsstaten. Alle berørte nasjonale sikkerhetsmyndigheter må ha minst ett eksemplar av alle sertifikater, inklusive vurderingsrapporten opprettet av det meldte organet for å sikre dokumentasjonens fullstendighet. Dette er med tanke på en eventuell ytterligere eller fornyet søknad fra søkeren. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 24 av 80
6 FORVALTNING AV: 6.1 VEILEDNINGEN TIL REFERANSEDOKUMENTET Veiledningen vil bli oppdatert jevnlig i lys av de erfaringer man gjør seg, etter initiativ fra Byrået med støtte fra Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. 1. Planlegging Minst en gang i året vil Byrået gjennomgå denne Veiledningen og legge fram forslag det eventuelt finner nødvendig for Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. Interessentene kan be om gjennomgang om nødvendig. 2. Oppdatering Byrået er ansvarlig for å oppdatere Veiledningen. Ved denne oppdateringen vil Byrået ta hensyn til alle innspill fra interessentene. 3. Organisering og koordinering av aktivitetene Byrået samler alle innspill til forbedring av denne Veiledningen. Innspill fra interessenter kan introduseres enten via bransjeorganisasjoner, medlemsstater/nasjonale sikkerhetsmyndigheter eller fra individuelle brukere. Dette gjøres ved å sende en e-post til RDD@era.europa.eu Byråets forslag til oppdatering av denne Veiledningen vil bli publisert på Byråets hjemmeside minst 1 måned før den leveres til Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. 4. Beslutningstaking Avgjørelsen om hyppigere oppdateringer av Veiledningen tas av Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning basert på forslag fra Byrået. Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning har ansvaret for: å validere forslaget fra Byrået og å godkjenne publiseringen av veiledningen. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 25 av 80
6.2 DE NASJONALE REFERANSEDOKUMENTENE Rammeverket som legger til rette for tillatelser for jernbanekjøretøyer med hensyn til kravene uttrykt i nasjonale tekniske forskrifter bygger på tre ulike steg: 1. En felles liste over parametere som skal kontrolleres i forbindelse med tillatelser for jernbanekjøretøyer (se Beslutning 2009/965/EF). 2. Innsamling og oppretting av krysshenvisninger for alle de ulike nasjonale kravene for alle berørte parametere og publisering av disse kravene i form av Nasjonalt referansedokument / Databasen over referansedokumenter (se Beslutning 2011/155/EF). 3. Sammenligning og klassifisering av ekvivalens (A, B, C) av nasjonale regler anvendt av de ulike medlemsstatenes myndigheter med regler anvendt av andre medlemsstater. (i henhold til Vedlegg VII avsnitt 2 av Direktiv 2008/57/EF). Offentliggjøring og forvaltning av nasjonale referansedokumenter Beslutning 2011/155/EU beskriver hvordan nasjonale referansedokumenter skal offentliggjøres og forvaltes. For å legge til rette for tilgang til og administrasjon av informasjonen i det nasjonale referansedokumentet vil Byrået få på plass Databasen over referansedokumenter (RDD). Det nasjonale referansedokumentet kan genereres som en rapport fra denne databasen. Når en medlemsstats liste over regler er validert og publisert i RDD av medlemsstaten, vil tilgangen til listen over regler i pdf-format på Byråets hjemmeside bli fjernet. Endringsledelse For å sikre at informasjon om reglene anvendt i samband med tillatelsen for jernbanekjøretøyer er oppdatert, vil Byrået støtte de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og medlemsstatene i deres oppgaver for å oppdatere informasjonen i RDD. Andre aktører (produsenter, jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere, organisasjoner osv.) kan også opplyse Byrået om behov for ajourføring av RDD (f.eks. om regler, mangler eller annen relevant informasjon i RDD). I slike tilfeller vil Byrået kontakte den relevante nasjonale sikkerhetsmyndighet slik at denne kan analysere hvilke endringer som er nødvendige og om nødvendig oppdatere informasjonen i RDD. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 26 av 80
De nasjonale referansedokumentenes utvikling Dersom en medlemsstat endrer en nasjonal regel, kan dette potensielt gjøre klassifikasjonen i gruppe A ugyldig ettersom det kan gjøre kjøretøyet inkompatibelt med jernbanenettet i en annen medlemsstat. Det er derfor viktig at medlemsstatene er svært forsiktige når de endrer regler og tar hensyn til de konsekvenser en regelendring kan få for klassifiseringen av regelen i alle andre medlemsstater. Det er god praksis å drøfte slike endringer på møtene i geografisk interessegruppe (GIG) mens utkastet til endret regel er under utarbeiding. Regler på høring, nye eller endrede regler skal meddeles i henhold til framgangsmåten i direktiv 98/34/EF. Oppdatering av listen over parametere Før publiseringen av den første versjonen av RDD, ble det foretatt noen rettinger i listen over parametere i Vedlegget til Kommisjonsbeslutning 2009/964/EF. Listen over rettinger kan finnes i Vedlegg III til dette dokumentet. Når det er nødvendig, vil Byrået lage et utkast til oppdatering av listen over parametere. Denne er basert på viktigheten av endringene som skal gjøres. Revisjonen tar sikte på å forbedre forståelsen og anvendelsen av listen over parametere, og vil omfatte: tillegg/forbedring av forklaringen av parametrene, fjerning av unødvendige parametere, vurdering av oppdatering av TSI-er (f.eks. TSI CCS), mer detaljert spesifikasjon nye parametere for noen aspekter (f.eks. EMC). Tilbakeført erfaring fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter, GIG-er, søkere, andre interessenter samt Byrået vil benyttes som innspill for forslaget. Byråets forslag vil bli framlagt for Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. Etter godkjenning i Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning, vil det bli levert Kommisjonen. Etter at Byråets forslag er innført av Kommisjonen: vil Byrået implementere den oppdaterte listene over i RDD (dette er beskrevet i avsnitt 5.12 av RDDs brukermanual). vil Byrået koordinere gjennomgangen og publiseringen av de relaterte NRD-ene (NTR-er og deres klassifikasjoner) med medlemsstatene/de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 27 av 80
Endringer i felles standarder som legges til grunn for tillatelser for kjøretøyer (f.eks. EN-standard eller UIC «fiche») Når en standard er endret, må alle berørte medlemsstater avgjøre hvorvidt de vil innføre den nye utgaven av standarden. Dersom de innfører den nye standarden må de oppdatere sine nasjonale referansedokumenter og gjennomføre meldeprosedyren i henhold til direktiv 98/34/EF. Som tidligere nevnt vil en endring i standarden kunne kompromittere alle regler som er klassifisert som likeverdige siden de da må revurderes som følge av endringen. For ikke å undergrave kryssgodkjenning vil det være nødvendig å sikre at aktørene involvert i revisjon av standardene, standardiseringsorganisasjoner, medlemsstater/nasjonale sikkerhetsmyndigheter, bransjeorganisasjoner og Byrået, tar hensyn til dette når de vurderer endringer i standarder medlemstatene legger til grunn for tillatelser for kjøretøyer. «Manglende» regler Hensikten er at de nasjonale referansedokumentene skal være uttømmende ved at de inneholder krysshenvisninger til «alle de nasjonale reglene som anvendes av medlemsstatene for ibruktaking av kjøretøyer». For å sikre at de nasjonale referansedokumentene skal inneholde alle disse reglene må medlemsstatene kontrollere alle parametrene i beslutning 2003/965/EF dersom de har en regel i kraft, eller eksplisitt uttrykke at det ikke er noen regel i kraft. Når det ikke foreligger krav om en parameter, er dette vist til som «ingen krav». Når det ikke er sikkert hvorvidt det foreligger krav om en parameter, er dette vist til som «under utredning». Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 28 av 80
6.3 DE NASJONALE RETTSLIGE RAMMENE Generisk rettslig ramme Den generiske rettslige rammen består av de generiske flytskjemaene og bakgrunnsinformasjonen. Den generiske rettslige rammen skal brukes til: å registrere hver medlemsstats nasjonale rettslige ramme og å gi søkerne lett tilgang til de nasjonale rettslige rammene. For å registrere bakgrunnsinformasjon skal det benyttes et annet format enn et generisk flytskjema. De generiske flytskjemaene og bakgrunnsopplysningene i vedleggene I og II dekker alle typer tillatelser, og den enkelte aktivitet/produkt kan videreutvikles for å få fram nødvendige opplysninger: Henvisninger/hyperlenker til reglene (lovtekster eller retningslinjer); og egenskaper ved aktiviteten/produktet, f.eks. format (elektronisk, papirbasert). De generiske flytskjemaene inneholder også: henvisninger til EU-regelverket roller som er involvert. Hver medlemsstat skal benytte de generiske rettslige rammene til å beskrive sine nasjonale rettslige rammer og enten angi hvilke deler av dette som ikke får anvendelse eller legge til kommentarer og opplysninger der dette er nødvendig. Hvordan lese flytskjemaene Flytskjemaer Standard flytskjema som beskriver tillatelsesprosessen, ved hjelp av 6 symboler fra Unified Modelling Language: Start/Slutt Aktivitet Avgjørelse ved flere svar Produkt Deltrinn Splitting/sammenføyning Mellomliggende Start/Slutt Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 29 av 80
Prinsipper Symbolene er sammenknyttet med retningsbestemte piler. Det er indikert på sammenføyningssymbolene om de parallelle pilene anses som «And» eller «Or». Et splittingssymbol er alltid ansett som «And». Flytskjemaet begynner og slutter med det samme symbolet. En aktivitet er en handling som krever bruk av et verb, f.eks. forespørre, tilby, endre. En avgjørelse er ofte svar på et spørsmål. Svaret er ofte binært ja/nei, men kan også være flere svaralternativer. Produktet er resultatet av en handling, og er ofte et dokument, enten på papir eller elektronisk. Produkt plasseres hos mottaker. Rollen angitt i flytskjemaet skal forstås som rollen som er ansvarlig for aktiviteten. Andre aktører kan være til hjelp, men er ikke angitt i flytskjemaet. Dersom det er en tidslinje definert i lovgivningen, er dette indikert med en (*) i aktiviteten/avgjørelsen/produktet: Aktivitetene/avgjørelsene/produktene har blitt fargekodet for å angi om de er: o Grønn = anbefalt praksis o Lilla = obligatorisk i henhold til EU-lovgivning o Brun = obligatorisk i henhold til nasjonal lovgivning Referanser til lovgivning har blitt fargekodet for å angi om de er: o Gul = EU o Grå = nasjonalt De følgende EU-forkortelsene anvendes: o ID samtrafikkdirektivet (Interoperability Directive) 2008/57/EF o R Rekommandasjon 2011/217/EU o CSM CSM forordning 352/2009 Opplysninger om nasjonale rettslige rammer skal legges fram i tillegg til flytskjemaene For å samle inn de nødvendige opplysningene om nasjonale rettslige rammer må det gis noen opplysninger i tillegg til flytskjemaene. Generelt gjelder dette nødvendige opplysninger om regler og dokumenter. Dette beskrives i kapitlene under, og aktiviteter/vedtak/produkter som krever slike tilleggsopplysninger, har fått tykke rammer i flytskjemaene. Det kan også være andre tilleggsopplysninger som ikke gjelder regler eller dokumenter. For regler skal følgende spesifiseres: detaljert henvisning til regelen/reglene der kravet er fastsatt; og hvilke(t) språk regelen/reglene er tilgjengelig(e) på. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 30 av 80
Bakgrunnsinformasjon Det er vanlig praksis å gjøre bakgrunnsinformasjon tilgjengelig for aktørene. Mesteparten av opplysningene som kreves, er nødvendige for å forstå de tiltakene som medlemsstatene har gjennomført i forbindelse med innarbeidingen av samtrafikkdirektivet i samsvar med rekommandasjon 2011/217/EU. Tilgang til bakgrunnsinformasjonen er en forutsetning for at alle involverte parter skal ha innsyn i framgangsmåten. Bakgrunnsinformasjonen omfatter beskrivelser av: tillatelsesprosesser/framgangsmåter og retningslinjer; relevante aktørers roller og ansvar; gebyrer; kontaktpunkter; og nasjonale rettslige tidsrammer. Offentliggjøring og forvaltning av de nasjonale rettslige rammene Forvaltning av den generiske rettslige ramme 1. Planlegging Som følge av oppdatering av EU-lovgivning og/eller alle anbefalinger fra EU og/eller Byrået for å forbedre kjøretøystillatelsene i lys av erfaring vil Byrået en gang i året gjennomgå den generiske rettslige rammen og framlegge alle eventuelle forslag det finner nødvendig for Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. 2. Oppdatering Byrået er ansvarlig for å oppdatere den generiske rettslige rammen. Ved denne oppdateringen vil Byrået ta hensyn til alle innspill fra interessentene. 3. Organisering og koordinering av aktivitetene Byrået samler alle innspill til forbedring av den generiske rettslige rammen. Innspill fra interessenter kan introduseres enten via bransjeorganisasjoner, medlemsstater/nasjonale sikkerhetsmyndigheter eller fra individuelle brukere. Dette gjøres ved å sende en e-post til RDD@era.europa.eu Byråets forslag til oppdatering av den generiske rettslige rammen vil bli publisert på Byråets hjemmeside minst 1 måned før den leveres til Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning. 4. Beslutningstaking Arbeidsgruppen for kryssgodkjenning har ansvaret for: a. å validere forslaget fra Byrået og b. å godkjenne publiseringen av den generiske rettslige rammen. Referanse: ERA/GUI/RD/XA Versjon: 2.0 Side 31 av 80