NORGES HØYESTERETT Den 1. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00940-A, (sak nr. 2009/1853), sivil sak, anke over dom, Tarald Johan Skagefoss (advokat Geir Knutsen til prøve) mot Rolf Arild Rufsvoll Protector Forsikring ASA (advokat Anne Cathrine Røed) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Stabel: Saken gjelder om et regresskrav mot tidligere eier grunnet mangel ved overdragelse av fast eiendom er foreldet. Nærmere bestemt er spørsmålet om tilleggsfristen i foreldelsesloven 8 første punktum kommer til anvendelse når selgeren har innfridd et krav fra kjøperen i et tilfelle der kjøperen kunne, men ikke har, gjort direktekrav gjeldende mot den tidligere selger etter avhendingslova 4-16. (2) Tarald Johan Skagefoss solgte i desember 2003 gnr. 52 bnr. 22 snr. 2 i Asker til Rolf Rufsvoll. Overtakelse skjedde 21. juni 2004. Rufsvoll solgte i april 2005 boligen videre til Grethe Aasved, med overtakelse 24. juni 2005. Rufsvoll hadde tegnet eierskifteforsikring hos Protector Forsikring ASA. I brev av 9. mai 2006 til Protector reklamerte Aasved over mangler ved boligen og krevde prisavslag. Etter forliksklage 22. desember 2006 reiste Aasved 21. juli 2008 søksmål mot Rufsvoll og Protector for Asker og Bærum tingrett. Saken står fortsatt for tingretten. (3) Protector orienterte Skagefoss om reklamasjonen fra Aasved i brev 6. juli 2006. Samtidig gjorde Rufsvoll og Protector gjeldende et selvstendig reklamasjonskrav på samme
2 grunnlag overfor Skagefoss. Stevning med påstand om at Skagefoss er ansvarlig for det beløp Rufsvoll og Protector blir dømt til å betale til Aasved, ble tatt ut 22. desember 2008. Skagefoss tok til motmæle, og gjorde blant annet gjeldende at et eventuelt krav mot ham er foreldet. Tingretten besluttet å dele forhandling og pådømmelse slik at spørsmålet om foreldelse ble behandlet først. (4) Asker og Bærum tingrett avsa 12. februar 2009 dom med slik domsslutning: 1. Rolf Rufsvoll og Protector Forsikring ASA krav mot Tarald Skagefoss er ikke foreldet. 2. Kostnadsavgjørelsen utsettes jf. tvisteloven 20-8 tredje ledd. (5) Etter anke fra Skagefoss avsa Borgarting lagmannsrett 12. oktober 2009 dom med slik domsslutning: 1. Anken forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tarald Johan Skagefoss til Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA i alt 45.000 førtifemtusen kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. (6) Skagefoss har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovtolkingen. Partene er for Høyesterett enige om at kravet mot Skagefoss ikke var foreldet på det tidspunkt Aasved tok ut forliksklage mot Rufsvoll. Det er nå bragt på det rene at overtakelse først skjedde i juni 2004. For øvrig står saken i samme stilling som for de tidligere retter. (7) Tarald Johan Skagefoss har i korte trekk gjort gjeldende: (8) Tilleggsfristen i foreldelsesloven 8 er ikke ment å komme til anvendelse på situasjoner der det foreligger direktekrav etter forbrukerlovgivningens bestemmelser. Hjemmelen ville i så fall rekke videre enn hva lovgiver har tenkt seg. Ordlyden passer ikke godt for slik anvendelse, og forutsetter et solidaransvar. Det foreligger her ikke en felles forpliktelse, men to ulike krav med forskjellig grunnlag og identitet. Kravene bygger ikke nødvendigvis på samme faktiske forhold, og hjemmelen er forskjellig. Det foreligger derfor intet samskyldnerforhold i bestemmelsens forstand. (9) Tarald Johan Skagefoss har nedlagt slik påstand: 1. Tarald Skagefoss frifinnes. 2. Rolf Arild Rufsvoll og Protector forsikring ASA dømmes til, in solidum, å betale sakens omkostninger til Tarald Skagefoss for tingretten og lagmannsretten, samt til det offentlige for Høyesterett. (10) Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA har i korte trekk gjort gjeldende: (11) Foreldelseslovens bestemmelser bør så langt mulig forstås etter sin ordlyd. Situasjonen går direkte inn under ordlyden i foreldelsesloven 8. Det dreier seg klart om et regresskrav i lovens forstand. Alle medskyldnerforhold er omfattet, også der forpliktelsen bygger på direktekrav. Det er intet krav om at det skal dreie seg om et solidaransvar. Lovgiver har avveiet de motstridende hensyn og funnet at det bør gjelde en tilleggsfrist
3 også her. Ulempene for den opprinnelige selger ved at et krav kan vekkes til live er ment avhjulpet med den særlige varselsfristen i 8. (12) Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA har nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Rolf Arild Rufsvold og Protector forsikring ASA tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 85.325 og for tingretten med kr. 72.500 med forfall 14 dager etter dommens forkynnelse. (13) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem. (14) Etter foreldelsesloven 2 og 3 er den alminnelige foreldelsesfrist tre år fra den dag fordringshaveren tidligst hadde adgang til å gjøre kravet gjeldende. Ved mislighold regnes fristen fra den dagen misligholdet inntrådte. For regresskrav stiller 8 opp en særregel. Bestemmelsen lyder slik: Hefter flere skyldnere overfor fordringshaveren, og en av dem innfrir sin forpliktelse før foreldelse var inntrådt i forhold til ham, foreldes hans regresskrav mot medskyldner 1 år etter innfrielsen. Kravet foreldes likevel ikke før utløpet av den foreldelsesfrist som han ville tilkomme om den innfridde fordring var blitt overdratt til ham. Var fordringshaverens fordring mot medskyldneren foreldet ved innfrielsen, kan regresskravet bare gjøres gjeldende dersom medskyldneren er blitt varslet innen rimelig tid om innfrielsen. Er det før innfrielsen skjedd fristavbrudd eller avtalt forlengelse etter 28, kreves videre at medskyldneren er blitt varslet om det innen rimelig tid. (15) Bestemmelsen gir en særskilt tilleggsfrist på ett år fra innfrielsen, i tilfeller der en av flere skyldnere innfrir, når vedkommende deretter reiser regresskrav mot en eller flere av de øvrige. Spørsmålet er om Rufsvolls krav mot Skagefoss etter eventuell innfrielse overfor Aasved, er et slikt regresskrav. (16) Det er på det rene at bestemmelsen gjelder alle former for regress, uavhengig av hvilket grunnlag kravet bygger på, se Kjønstad/Tjomsland, Foreldelsesloven, 1983, side 73. Dette følger klart av Ot.prp. nr. 38 (1977 78) side 59 60, der det også er uttrykkelig presisert at det er uten betydning om det foreligger solidarskyld eller alternativt ansvar. (17) Et regresskrav trenger etter vanlig rettsoppfatning ingen særlig hjemmel. Det er tilstrekkelig at man har dekket en annens forpliktelse. Jeg viser til Hagstrøm, Direktekrav i formueretten, TfR 2001 side 288, med henvisning til Rt. 1997 side 1029. Rufsvolls krav mot Skagefoss er i stevningen beskrevet som ansvar for de feil og mangler han måtte bli dømt til å betale Aasved for i søksmålet fra henne. Spørsmålet er om han ved eventuelt å måtte innfri dette kravet, kan sies å dekke Skagefoss forpliktelse overfor Aasved. (18) Skagefoss har gjort gjeldende at dette ikke er tilfelle idet det ikke foreligger noe samskyldnerforhold i bestemmelsens forstand. At det ikke kreves et solidaransvar mellom de berørte skyldnerne følger, som jeg allerede har vært inne på, direkte av forarbeidene. Men heller ikke for øvrig kan jeg se at det nødvendige samskylderforhold ikke skulle være til stede. (19) Det krav Rufsvoll er møtt med fra Aasved og som han eventuelt kan bli dømt til å innfri er et krav på prisavslag etter avhendingslova 4-12. Det er ingen tvil om at han da på
4 selvstendig grunnlag er skyldner i forhold til henne. Aasved står ikke i noe kontraktsforhold til tidligere eier Skagefoss. Hun har heller ikke fremsatt noe krav mot ham. Hun kunne imidlertid ha valgt å gjøre det, med hjemmel i direktekravsbestemmelsen i avhendingslova 4-16, som lyder slik: (1) Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren. (2) Kjøparen må gi tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart melding om kravet innan reklamasjonsfristen som gjeld for same kravet mot seljaren, og seinast innan fristen for reklamasjon som gjeld i forholdet mellom seljaren og dei tidlegare avtalepartane. (3) (20) Bestemmelsen gir kjøperen adgang til å gjøre et mangelskrav gjeldende mot en tidligere selger eller annen tidligere avtalepart for så vidt kravet kunne gjøres gjeldende av den aktuelle selger. Det dreier seg ikke om et eget mangelskrav, men om et såkalt subrogasjonskrav. Det vil si at kjøper får et direkte krav mot det tidligere ledd ved å tre inn i selgers krav. Jeg viser også til Ot.prp. nr. 66 (1990 91) om lov om avhending av fast eigedom side 111 112 der det presiseres at adgangen ikke bare skal gjelde vanhjemmelstilfeller, men også ansvar for ordinære mangler. (21) Når først selger har et krav mot sin hjemmelsmann, kan altså kjøperen, uavhengig av hva den umiddelbare selger selv gjør, velge å forfølge dette kravet direkte, fremfor å holde seg til sin egen selger. Det dreier seg med andre ord om ett og samme krav. Når kjøperen i et slikt tilfelle velger å holde seg til sin kontraktspart fremfor å forfølge dennes krav mot sin hjemmelsmann, kan jeg vanskelig se at ikke både selger nr. 1 og selger nr. 2 hefter overfor kjøperen som fordringshaver. Noe annet ville være å gi bestemmelsen i foreldelsesloven 8 et innskrenket virkeområde. (22) Forutsetningen er i begge tilfelle at kravene ikke er foreldet. Ofte vil situasjonen være at foreldelse er inntruffet for kravet mot den tidligere hjemmelsmannen, men ikke for den umiddelbare selger. I så fall vil et eventuelt regressansvar mot den tidligere hjemmelsmann indirekte kunne vekke til live et krav som ellers ville vært foreldet. I vår sak er dette, som jeg har vært inne på, ikke lenger et tema. (23) Spørsmålet er uansett ikke av betydning for mitt syn på lovtolkingen. De ulemper dette måtte medføre for den tidligere selger er et stykke på vei varetatt gjennom den særlige varslingsbestemmelsen i foreldelsesloven 8 nest siste punktum. Jeg minner også om reklamasjonsfristene i avhendingslova 4-19, særlig den absolutte femårsfristen i annet ledd. Under lovforberedelsen ble foreldelse av regresskrav uttrykkelig drøftet. Etter en grundig gjennomgang av tidligere rettstilstand og ulike forslag til løsning, vises det til at sakskomplekset reiser vanskelige spørsmål. Videre heter det i Ot.prp. nr. 38 (1977 78) side 35 36: Saken er grei så lenge foreldingfristen for hovedkreditors fordring på den regresspliktige ikke er utløpt; da er det klart at denne ikke kan gjøre foreldinginnsigelse gjeldende overfor regresskravet. Men det kan meget vel hende at den ene medskyldners forpliktelse overfor hovedkreditor er foreldet, men ikke den annens. Utgangspunktet for foreldingen kan være forskjellig for de to skyldnere, eller det kan for den ene av skyldnerne være inntrådt omstende som betinger en tilleggfrist. Når en
5 skyldner som fordringen ikke er foreldet overfor, innfrir denne, vil det være urimelig om han ubetinget skal miste sitt regresskrav fordi hovedfordringen mot hans medskyldner er foreldet. Selv har han jo ikke hatt høve til å avverge denne forelding (uten ved å søke fastsettingsdom for det eventuelle regresskrav før det er aktuelt). På den annen side setter man til side de hensyn som taler for at fordringer overhodet skal foreldes, dersom man lar muligheten for regressøksmål stå åpent et ubestemt tidsrom etter at hovedforpliktelsen er foreldet. Her står to uforenlige hensyn mot hverandre, og det lar seg ikke gjøre å tilgodese begge fullt ut. En må ta standpunkt til hvilket hensyn som veier tyngst, og for øvrig forme regelen slik at det annet hensyn ikke settes til side mer enn nødvendig. (24) Den avveining av de ulike hensyn som er kommet til uttrykk i spesialbestemmelsen i foreldelsesloven 8, må etter mitt syn få gjennomslag også i vår sak. (25) Anken har ikke ført frem, og Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA må i samsvar med hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd få erstattet sine kostnader for Høyesterett og tingretten. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse er ikke angrepet. For Høyesterett er det fremlagt kostnadsoppgave på 85 325 kroner inkl. mva, alt salær. For tingretten var det framlagt oppgave på 45 000 kroner inkl. mva, også alt salær. Oppgavene legges til grunn. Samlet kostnadsbeløp som tilkjennes blir dermed 130 325 kroner. (26) Jeg stemmer for denne 1. Anken forkastes. D O M : 2. I sakskostnader for tingretten og Høyesterett betaler Tarald Johan Skagefoss til Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA i fellesskap 130 325 etthundreogtrettitusentrehundreogtjuefem kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. (27) Dommar Utgård: Eg er komen til at anken fører fram. (28) Som framheva av førstvoterande, gjeld foreldingslova 8 forelding av regresskrav (regressfordringar). For at reglane i denne føresegna skal kome til bruk, må det vere fleire skuldnarar som heftar overfor kravshavaren. (29) Kravshavaren Aasved kjøparen har reist krav mot Rufsvoll og Protector frå no omtala under eitt som Rufsvoll eller som seljaren. Rufsvoll er med andre ord skuldnar i høve til kravshavaren Aasved. Rufsvoll har på si side reist eit tilsvarande krav mot den han kjøpte av, Skagefoss eller seljars heimelsmann (heimelsmannen). Dette er eit regulært regresskrav frå seljaren mot heimelsmannen. (30) Spørsmålet er om det er ytterlegare ein skuldnar overfor kravshavaren, jf. vilkåret i foreldingslova 8. Kjøparen Aasved kunne med grunnlag i avhendingslova 4-16 første ledd ha reist eit direktekrav mot seljars heimelsmann Skagefoss. Om lovgrunnlaget for slikt direktekrav heiter det i Ot.prp. nr. 66 (1990 1991) på side 112:
6 Framlegget til fyrste ledd byggjer på det såkalla subrogasjonssynspunktet ; kjøparen har ein rett etter lova til å tre inn i seljaren sitt krav mot tidlegare kontraktspartar. (31) Sjølv om lovgrunnen for 4-16 var subrogasjonssynspunktet, inneber lovordninga at det kan etablerast eit direktekrav frå kjøparen mot seljars heimelsmann. Innhaldet i eit slikt direktekrav vil i utgangspunktet vere det same som for seljars krav mot heimelsmannen. (32) Eg vik likevel tilbake for å seie at kjøpar har eit direktekrav mot heimelsmannen der kjøparen ikkje på nokon måte har gjort eit slikt krav gjeldande. Aasved har såleis ikkje gitt melding om direktekrav slik avhendingslova 4-16 andre ledd krev. Dette måtte i tilfelle ha vore gjort innanfor reklamasjonsfristen, som no for lengst er ute. Det ligg då ikkje føre noko krav som ho kan forfølgje mot heimelsmannen. I ein slik situasjon vil det etter mitt syn vere å gi foreldingslova 8 ei utilsikta rekkevidde å la tilhøvet gå inn under føresegna. (33) Dommer Falkanger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Stabel. (34) Dommer Støle: Likeså. (35) Dommer Bruzelius: Likeså. (36) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for tingretten og Høyesterett betaler Tarald Johan Skagefoss til Rolf Arild Rufsvoll og Protector Forsikring ASA i fellesskap 130 325 etthundreogtrettitusentrehundreogtjuefem kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. Riktig utskrift bekreftes: