Bilde: Louise Hansen

Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen

Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging av grunnvannsressurser 2. Forvaltningen skal være helhetlig fra fjord til fjell, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. 3. GRANADA inneholder pr. i dag opplysningene om beliggenhet, omfang, kommuniserende vassdrag og sårbarhet av grunnvannsressurser i Norge. 4. Grunnvannsressursene er koblet opp mot informasjonsportalen til vannregionmyndighetene.

GRANADA i dag

Utvikling i den 2. dimensjonen Fra administrativ grunnvannsenhet til fysisk adskilt akvifer

Utvikling i den 3. dimensjonen Opplysninger om akviferens sammensetning i dybden: - På lokaliteter med måledata (boringer, geofysikk), kan rådataene og tolkninger vises i en 3D visualisering. - På lokaliteter uten måledata kan konseptuelle standard modeller vises til å øke forståelsen av de sannsynlige hydrogeologiske forholdene på stedet.

ERDALEN Kilde: www.norgei3d.no

Boringer Rå data geofysikk Tolkninger kvartærgeologi Tolkninger hydrogeologi Kilde: Louise Hansen

Bilde: Louise Hansen

Kilde: Louise Hansen

Skisser av sannsynlig situasjon Tolkninger kvartærgeologi Tolkninger hydrogeologi Skisser: Louise Hansen

Programvare: GSI3D (BGS, 2009) Konseptuelle modeller i 3D

Kilde: BGS, 2009 Modeller i 3D

Utvikling i den 4. dimensjonen: Online Genererte Geologiske Infoark 1. Ett trykk på kartet i GRANADA: kartkoordinat 2. Kartkoordinat sendes automatisk til oppdaterte database(r) som bestemmer: flater (løsmassetype, bergart osv.) nære punktdata (vanngiverevne i brønner osv.) kategori (for eksempel terrenghelning) 3. Makroer lager automatisk figurer eller foretar beregninger: sannsynlig vanngiverevne i brønner sannsynlig dyp til fjell? 4. Beregningene settes sammen med hjelpetekst til en brukervennlig tolkning av et geologisk fenomen på stedet.

Kart over vanngiverevne i bergarten De følgende sidene hjelper deg som ønsker å bore en brønn med å tolke geologiske data fra området rundt det kartpunktet du valgte. Forklaring til figur 1:. Pilen viser ditt angitte punkt. Fargene i figur 1 viser gjennomsnittlig kapasitet i liter pr time for brønner i områdets bergarter. Tolkning: Rød ende av fargeskalaen tyder på generelt dårlig vanngiverevne i brønnene, mens blå er bra. Hvis du ønsker å anlegge en vannforsyning og kan velge borested kan det lønne seg å søke boresteder i blå eller grønne områder. De neste sidene hjelper deg til å vurdere risiko for å oppnå for lite vann i det området du har valgt. OBS: Innenfor en og samme bergart er det imidlertid variasjonene svært store, og tørre brønner vil kunne inntre hvor som helst. Husk også at man til en vanlig husholdning vanligvis får nok vann, også i røde områder i hvert fall hvis brønnen trykkes etterpå (se nedenfor). Kartene tar ikke hensyn til terrengformer. Brønner boret i dalbunner gir ~4 ggr så mye vann som brønner boret på høydedrag, mens dalsider ligger ca midt mellom de to (se kart for å vurdere terrengformene)

% Brønner i nærområdet eller i samme bergart Forklaring: Brønner boret i en radius av 10 km fra angitt borested har gitt følgende vanngiverevne ( kapasitet ). Tolkning: Sammenlikn ditt vannbehov med nabobrønnenes. Dess nærmere de ligger (til venstre i figuren) - dess mer sannsynlig er det at din brønn vil gi vannmengder i samme størrelsesorden. Brønnkapasitet (liter pr time) 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Vanngiverevne i nabobrønner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Avstand til brønn (km) Forklaring: Den blå linjen/punktene viser hvor mange prosent av alle brønner boret i denne bergarten (venstre akse) som ligger under en viss kapasitet (nedre akse). Monzonitt, monzodioritt 120 100 80 Tolkning: Legg inn ditt vannbehov i nedre akse. Følg opp inntil du treffer den blå linjen/punktene. Les av hvor dette er på venstre akse. Tallet angir hvor sannsynlig (i %) det er at du oppnår en lavere kapasitet enn det du trenger ved boring i denne bergartsgruppen. 0,01 1 100 10000 60 40 20 0 Vanngiverevne (liter/time) Disse figurer hjelper deg med å anslå hvor sannsynlig det er at du oppnår ønsket vannmengde.

Det registreres daglig ny informasjon i NGUs mange databaser, om vanngiverevne, dyp til fjell, radon, geofysiske målinger, dypforvitring osv. En dynamisk kobling av forskjellige opplysninger, inklusiv eksterne databaser og relevante tolkninger, vil gi nye muligheter for sammenstilling og formidling av geologiske data. Vi har en visjon om at GRANADA i 2020 vil kunne gi brukeren en mer dynamisk interaksjon med vår kunnskap og våre kartleggingsprodukter, både i dybden og i sanntid.