TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Tollboden Eiendomsselskap AS Møllerveien 4 0182 OSLO Vår ref. 01/1443-73 ADR C50/RANG Dato 26.05.2014 Forslag til fredning etter kulturminneloven 15 og 19 av Tollboden i Kragerø (P.A. Heuchs gate 4A, 4D, 5 og 7A) gnr/bnr 32/48 - Kragerø kommune I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19, jfr. 22, foreslår Telemark fylkeskommune å frede Tollboden i Kragerø i Kragerø kommune. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 15.7.2014. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget gjelder gnr/bnr 32/48 i Kragerø kommune Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 15 omfatter følgende: 1. Hovedbygning, bygningsnr. 165366212 på gnr/bnr 32/48, Kragerø kommune. Fredningen omfatter og hovedbygning og bryggerhus, eksteriør og følgende deler av interiøret: a. planløsning og romstruktur b. eldre brystpaneler, listverk, innvendige dører, vinduskarmer og tregulv c. jernovner med brannmur og ovnsnisjer d. lagrede bygningsdeler: demonterte deler av gelender fra innvendig trapp i inngangspartiet, trappetrinn fra trapp mellom 1. og 2. etasje, gamle takvindu (små). 2. Steinhus, bygningsnr. 165366220 på gnr/bnr 32/48, Kragerø kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og følgende deler av interiøret: a. planløsning og romstruktur b. lagrede bygningsdeler: teglsteinsfliser fra gulv 3. Østre sjøbod/pakkhus, bygningsnr. 165366131 på gnr/bnr 32/48, Kragerø kommune. Fredningen omfatter eksteriøret til både pakkhus og utedotilbygg. 4. Vestre sjøbod/ pakkhus, bygningsnr. 165366158 på gnr/bnr 32/48. Kragerø kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et område omkring objektene. Området er avmerket på vedlagte kart. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken 10 35917000 35 52 99 55 post@t-fk.no www.telemark.no 3702 SKIEN 3715 SKIEN 35917277 (dir.)
Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Kragerø Tollsted er å bevare et kulturhistorisk og bygningshistorisk verdifullt og helhetlig tollstedsanlegg fra første halvdel av 1800-tallet. Fredningen skal ivareta hovedstrukturen i anlegget, og lesbarheten av dette som tidligere offentlig tollsted og bolig. Fredningen skal sikre og dokumentere de kulturhistoriske verdiene knyttet til anlegget, og til sammenhengen mellom sjøen, sjøboder, tollbod, hage og uthus. Fredningen skal sikre at anlegget opprettholdes som en fysisk og visuell enhet, slik det har utviklet seg siden tollstedet ble lagt til eiendommen i 1822. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer og dører med eldre/opprinnelige beslag, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av bygningenes interiør skal sikre konstruksjon, opprinnelig rominndeling, bygningsdeler, overflater og detaljering slik som dekor, panel og listverk og ovner. Fredningen omfatter også lagrede opprinnelige/eldre elementer som deler av gelender til trapp opp i første etasje, varevinduer og dører i hovedhuset, lagrede teglsteinsfliser og utedo i steinhuset. Fredningen av området rundt bygningene har som formål å bevare og sikre virkningen av anlegget i omgivelsene, og ivareta bygningenes innbyrdes sammenheng og struktur. Fredningen skal videre sikre uttrykket til området rundt bygningene med elementer som bl.a. flaggstang, beplantning mellom pakkhus/sjøboder og gjerde mot gate og bryggefront med trapp på sjøsiden. Fredningen av bakhagen har som formål å sikre hagepreget med bl.a. frukttrær, murer, trapper, dekke, gressplen og tidligere struktur i hageanlegget. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygninger eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 3. Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold på bygningens eksteriører. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 4. Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold i de interiører som omfattes av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 6. 5. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. 6. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag, og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.
7. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdenes karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep (listen er ikke uttømmende). 8. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf kulturminneloven 15a og 19.3. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 9. Fredningen skal ikke være til hinder for forsvarlig bruk av bygningsmassen. Det vil si at kulturminneforvaltningen skal gi dispensasjon for nødvendige og mindre vesentlige tiltak for å tilpasse bygningen til bruk, så lenge det ikke er i strid med formålet med fredningen. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For private eiere er det imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a
virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Eierforhold og reguleringsstatus Eiendommen gnr/bnr 32/48 eies av Tollboden Eiendomsselskap AS. Området er i kommuneplanens arealdel 2008-2020, godkjent av Kragerø kommunestyre 06.11.2008 avsatt til sentrumsområde. Innenfor sentrumsområdet skal ifølge bestemmelsene gjeldende sentrumsplan for Kragerø fortsatt gjelde. I det pågående arbeidet med ny kommunedelplan for sentrum blir tollbodanlegget regulert til hensynssone D. Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr 100) Naturmangfoldloven trådte i kraft 1.7.2009. Med denne loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen av Tollboden i Kragerø innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon med mulighet for endringer etter plan- og bygningsloven på ordinært vis. Fredningsområdet er på den bakgrunn kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart uten funn av konflikter. Fredningen har altså etter vår egenvurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Fylkeskommunens begrunnelse for fredning Det er i Stortingsmelding nr. 35 (2012-2013) Fremtid med fotfeste et uttrykt nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020. Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og at et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. Fredningen av Tollboden som tollsted og som kystkultur er et ledd i dette, og har sin bakgrunn i Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner i Telemark (1995). Fredningen er også en fullføring av den midlertidige fredningen av tollstedet av 3.5.2004. Tollboden i Kragerø representerer gjennom sin funksjon en uavbrutt tollhistorie i Kragerø fra 1662-1992. Den representerer videre spesifikt fasen i norsk tollhistorie der staten overtar tolloppkrevingen på slutten av 1700-tallet, og hvor private eiendommer kjøpes opp og får ny funksjon som tollbod. Historisk sett har salgbare varer fra omlandet og gode havner dannet utgangspunkt for fremvekst av ladesteder i Telemark. Eksport og import av varer medførte en etablering av tollsteder. Kragerø med tollsted er en representant for kystkulturen i Telemark og den nasjonale og internasjonale merkantilhistorien ladestedet Kragerø er en del av. Tollbodanlegget fungerte også som bolig for tollbetjenter/ansatte. Hagedelen av anlegget sammen med bryggerhus og deler av hovedbygningen med bryggerhus forteller om denne historien.
Landets tollboder utgjør, som en samlet enhet, en verdifull del av nasjonens kulturarv. Tollboden i Kragerø er således et viktig kulturminne både som en del av vår kystkultur og som en offentlig bygning som representerte statens historie. Telemark fylkeskommune mener det er nødvendig å frede et område rundt bygningene for å bevare sammenhengen mellom dem og virkningen av dem i omgivelsene. Uten en synlig og lesbar struktur, sammenheng og virkning i byrommet og uten miljøskapende og historiefortellende elementer som grøntareal, flaggstang, dekker, gjerder, murer, trær osv. blir anleggets verdi som samlet kulturmiljø redusert. Anlegget er typisk for byggeskikken i området på slutten av 1700-tallet og har som helhet en bevisst arkitektonisk utforming som et klassisk fortollingsanlegg med kontordel, ekspedisjonsdel og pakkhusdel. Bygningene har i seg selv høy aldersverdi. De har som mange av de gamle tollbodene stort sett beholdt sine eksteriører, mens interiørene er modernisert. Særlig har ekspedisjons- og kontrollrutinene som ble innført i etaten fra rundt 1960 medført andre innredningsbehov. Hovedbygningen har bevart flere bygningselementer både fra 1700-tallet og 1800-tallet, samtidig som den bærer preg av tollfunksjonelle endringer og moderniseringsbehov som bad, vaskerom og kjøkken. Kragerø tollsted er en godt bevart struktur som knytter tollbodanleggets offentlige funksjon som tollsted sammen med dets funksjon som bolig for tollstedets ansatte, slik det har vokst frem i et allerede eksisterende kystbyrom. Det fremstår med integritet og moderat autentisitet. Anlegget er helstøpt og mangler ingen vesentlige elementer. Det er gjort enkelte endringer i eksteriører, interiører og i uteområdet som medfører at det har noe, men ikke vesentlig redusert autentisitet. Beskrivelse av fredningsobjektene og området Tollvesenets historie i Kragerø går tilbake til 1662. Da ble Tollboden flyttet fra Kiil inn til Kragerø, og ny tollbod ble bygget mellom 1650-62. Dette må ses i sammenheng med den nye tolloven som kom i 1632, Ordinatze om Toldens Oppebørsel, som ga forordning om tolloppkreving og organisering av tollvesenet som egen etat. Som en følge av dette ble det på 1650-tallet utstedt ordre om å bygge tollboder i Norge. Den eldste tollbod i Kragerø lå sannsynligvis ved Victoria hotell. Tollboden ved Victoria hotell brant i 1711. I perioden frem til 1822 leide staten (tollvesenet) lokaler i annekshuset til Naper og siden hos Schweigaard og Lunøes bygninger. I Tollforordningen av 1691 og 1732 nevnes tollboden i Kragerø som ladested der det kan losses, lades og fortolles kornvarer fra Danmark, samt trelast til utskipning. Inntil 1739 lå tollbod i Kragerø under Skiens jurisdiksjon, men etter dette hadde Kragerø fortollingsfrihet på alle inn og utgående varer. Nåværende Kragerø tollbod knyttes til tolletatens utbyggingsfase på første del av 1800- tallet. Statens overtakelse av tolloppkrevingen på slutten av 1700-tallet medførte en vesentlig utbygging av etaten. Det ble rundt 1800 kjøpt opp flere private eiendommer som ble gjort om til tollboder i hele landet. I henhold til tollkalenderen av 1823 var det da 11 tollboder i landet som var eid av staten. Tollboden i Kragerø var en av disse. Bygningen ble kjøpt opp for dette formål i 1822. 1. Tollbod med bryggerhus Hovedbygningen skal være bygget i 1783-85 for kjøpmann og trelasthandler Henrik Moss. På det tidspunkt ble to eiendommer slått sammen og deler av den da
eksisterende bebyggelsen ble revet. Restene av gjenstående bebyggelse ble om- og påbygget, etter sigende i en klassisistisk stil med en lett utoverspringende 2. etasje. Fra 1795 skiftet bygningen eiere en rekke ganger. Staten kjøpte huset på auksjon 1822 for bruk som tollbod. I denne sammenheng ble det gjennomført en større istandsetting av bygningen, og det ble gjort arbeider på mur, inn- og utvendig panel, vinduer, renner uthus, trapper mv. Bygningen gjennomgikk en ny istandsetting utvendig 1907-08 med arbeider på panel og i den dekorative utsmykning, samt grunnmur. På 1970-80-tallet fikk bygningen nytt tak mot havna. Fasaden har i nyere tid fått maskinpanel i stedet for de brede, profilerte over og underliggere som ses på gavlveggene. Bygningen fungerte som tollbod fram til 1992. Branntaksten fra 1809 beskriver tollboden som en toetasjes bygning med bord- og stentak, med 11 værelser,11 kakkelovner, kjøkken med skorstein, bryggerhus med skorstein og bakerovn, og 28 fag vinduer. Branntaksten fra 1838 omtaler også en kjeller under hovedbygningens kjøkken. Dagens bygning er en toetasjes tømre med tømmermannspanel og helvalmtak med svart glasert teglstein. Mot nord er taket delvis tekket med enkeltkrum rød teglstein. Hovedinngangen fra gaten er sentralt plassert på fasaden og har klassisistiske trekk som gresk tannsnitt. Mot gaten har bygningen to fags vinduer med åtte glass i hver rute. Fasaden mot syd har smårutede vinduer og en noe smalere tømmermannskledning fra istandsettingen i 1907-8. Plantegninger fra tiden etter at tollbodsfunksjonen var avsluttet viser at de to rom sør for trapp ut mot gaten var kontorer. Dette støttes også etter spor i gulv som viser en form for ekspedisjon. Nordlige del av bygningen følger vanlig romdisponering, med stuer ut mot gate og kjøkken og private rom i bakkant. Rom bak trapp mot bakgård er angitt som soveværelse. Rommene i andre etasje er soveværelser og andre private rom. Hovedhuset har et tilbygd bryggerhus mot nord. Bryggerhuset kan være samtidig med tollboden slik den fremstod på slutten av 1700-tallet. Bryggerhuset er en enetasjes panelkledt tømre med saltak med enkeltkrum rød tegsltein. Mot hovedhuset faller terrenget og her utvides bygningen med en kjelleretasje med dør som kobler hovedbygningen til bakgården. Dagens bygning har vært gjennom flere endringer som en følge av at bygningen har vært benyttet som tollbod fra 1822 til 1992. Fast inventar knyttet til selve kontor og ekspedisjonsdelen er i dag borte. Imidlertid finnes det spor etter ekspedisjonsdel i den sørlige delen av bygningen. Eksteriøret er godt bevart. Bygningen har middels til god autentisitet og middels integritet. Utvendig er bygningen godt bevart og fremstår uten store endringer. Bygningen har ikke lenger interiør som kan knyttes til dens funksjon som tollsted, mens boligfunksjonen kan avleses. Bygningen har vært gjennom enkelte endringer i eksteriører, interiører som medfører at det har noe, men ikke vesentlig redusert autentisitet. Bygningen har overordnet TG 2 med behov for en rekke utbedringer. Flere av disse knytter seg til en tidligere istandsetting som bare delvis har blitt gjennomført. Det er bl.a. behov for ferdigstillings- og istandsettingsarbeider av baderom og kjøkken, samt vegger, himlinger, gulv, vinduer og overflater. I 2. etasje er det behov for utbedringer av enkelte råteskader etter taklekkasje. Det må utføres tettingsarbeider på yttertak.
2. Steinhuset Steinhuset ligger i bakhagen, nordøst for hovedbygningen. Det er grunn til å tro at bygningen stammer fra første halvdel av 1800-tallet. I branntakst av 1809 nevnes ikke steinbygningen, men i branntaksten av 1838 kan man lese at det til tollbodbebyggelsen har kommet et murt hus, med bod, heste- og kustall samt loft. På 1880-tallet skal det ha vært stall og pakkrom i bygningen. Steinhuset er et enetasjes bygg reist hovedsakelig i slaggstein murt i forband med kalkmørtel. Veggene er pusset med kalpuss. Deler av konstruksjonen, mot øst og nord, er reist i naturstein. Det finnes også noe teglstein ved vindusåpninger og hjørner. Takkonstruksjon er utført i tre og krager ut over den sørvendte fasaden. I fasaden mot sør har bygningen fire dører i tre med tilhørende tretrapper og ett enkeltrams vindu med 8 ruter. Mot vest er det to torams vinduer med 8 ruter i hver ramme. I den nordlige fasade er det to vinduer, disse er torams med 6 ruter i hver ramme. I denne delen av fasaden er det også en større åpning uten dør inn i møkkakjelleren. Taket har på denne siden et takopplett. Eldre fotografier viser at bygningen lenge har stått upusset. I Kragerø bys historie fra 1916 er bygningen med upusset murverk og doble 2x6 rams vinduer med hvitmalte vinduskarmer. Disse har i senere tid blitt malt røde. Bygningen har to rom med en mellomliggende møkkakjeller. Den sørlige del av denne er avdelt med lettvegg som utedo, mens det mot nord ikke finnes noen vegg. Med unntak av utedoen har ingen av rommene originalt inventar. I de innvendige vegger i møkkakjelleren er det to luker i hver side, dette er sannsynligvis spor etter eldre møkkaluker. Bygningen har god autentisitet og integritet. Den bevarte møkkakjelleren med utedo og møkkaluker sikrer lesbarheten av bygningen. Bygningen har ellers gjennomgått få endringer noe som medfører at den har god autentisitet. Bygningen har i dag overordnet TG 2 og har behov for en rekke utbedringer. Det ble på slutten av 1990-tallet igangsatt et istandsettingsarbeid som ikke ble ferdigstilt, i den sammenheng ble et teglsteinsgulv fjernet. Disse steinene ligger i dag lagret utenfor steinhuset. I 2013 ble veggene kalkpusset, og det er gjort omfattende arbeider på tak. Det er i 2014 planlagt arbeider på vinduer. Ett av rommene mangler i dag gulvkledning. Gulv, vinduer og dører har TG 3. 3. Vestre pakkhus Vestre pakkhus ligger sørvest for hovedbygningen mellom bryggekant og vei, og danner sammen med østre pakkhus en innramming for tollboden. Dagens bygning er en enetasjes bygning. Den er delvis oppført som tømre og delvis i reisverk. Bygningen er kledt med tømmermannspanel, og saltaket er tekket med rød enkeltkrum teglstein. Taket på vestre vaktstue har en noe slakere vinkel enn den østre bod, og antydes å være bygget om rundt 1850. Fasaden mot øst har en tofløyet port og ett enkeltrams vindu med fire ruter og to torams vinduer med åtte ruter. Opprinnelig har bygningen sannsynligvis hatt funksjon som vakthus, bod og materialbod. Bygningen har sannsynligvis opprinnelig hatt tre rom. Et av rommene kan ha vært i bruk som boligrom for tollpersonalet, tollrosskarler eller tollvaktmannskaper.
Bygningens eksteriør har middels autentisitet og integritet. Det er gjort en rekke større forandringer i bygningens inventar, og det er i dag kun enkelte spor av den opprinnelige rominndeling og interiør. Bygningen er i god stand med TG 1 og trenger kun ordinært vedlikehold. 4. Østre pakkhus med utedotilbygg Område: Østre pakkhus ligger sørøst for hovedbygningen mellom bryggekant og vei, og danner sammen med vestre pakkhus en innramming for tollboden. Dagens bygning er en enetasjes tømre med tømmermannskledning og tak tekket med enkeltkrum rød teglstein. Bygningen har mot sør et tilbygg med pulttak. Dette tilbygget er tollvesenets gamle utedo, i dag modernisert innvendig med vannklosett. Fasaden mot vest har firefløyet dør, sannsynligvis gjort i perioden 1900-30, og fire enkeltstående vinduer med fire ruter og smijernssprosser innenfor de ytre rammene. Mot nord er det et treramsvindu med fire ruter i hver ramme. Fasaden mot nord har også tofløyet port, dette er den opprinnelige pakkboddør. Under kledning mot plassen skal det være spor etter eldre vinduer fra den tid boden hadde flere rom. Bygningen har gjennomgått store endringer fra midten av 1990-tallet. Kledningen på gavlveggene skal være fra ca 2000. Fundamentet har også gjennomgått større utbedringer. Tømmerkassens bunnsvill er fjernet grunnet råteskader, og har nå sokkel i lecablokkmur med ny svill lagt ovenpå. Innvendig er gulvbord, bjelker og grunnens bolverker med fyll fjernet ned til sjøvannsnivå og ny bærende grunnmur er betongsåle murt opp av lecablokker. Bygningens eksteriør har middels autentisitet og integritet. Det er gjort en rekke større forandringer i bygningens inventar, og det er i dag kun enkelte spor av den opprinnelige rominndeling og interiør. Bygningen er i god stand med TG 1 og trenger kun ordinært vedlikehold. Mot sør danner hovedhus, gate og de to pakkhus en åpen plass som avsluttes av bryggefronten med trapp. Flaggstang og de eksisterende trær inne på plassen har sin rolle i innrammingen av hovedhuset. Integriteten til denne delen av anlegget er noe svekket av den i senere tid oppbygde bevertningsbygning, men anlegget er fremdeles lesbart som Mot gate er plassen mellom pakkhusene avgrenset med et stakittgjerde med port. Gjerdet er av nyere dato. Eldre illustrasjoner viser at det har vært gjerde her opprinnelig, men ingen port. Opprinnelig skal det ha vært et lite hageanlegg på plassen. Mens den sørlige del av anlegget har en stram symmetrisk oppbygging, har bakhagen et mer organisk preg. Fra hovedbygningen hever terrenget seg mot bryggerhus og steinhus, og den øvre del av hageanlegget heller svakt nedover mot hovedbygningen. De vesentlige elementer i nordre del av anlegget er bakgårdsrommet og grøntanlegget med beplantning og gjerde. Opprinnelig skal det ha vært et lysthus i hagen. Eldre fortegnelser beskriver lysthuset som oppført av stakitter med bordtak, 4,5 alen langt og 4,5 alen bredt. Gjerdet beskrives som et plankeverk, 90 alen langt og 3 alen høyt.
Anlegget som helhet har middels til høy autentisitet. Bygningene har vært gjennom enkelte endringer, men hovedbygningen har mange eldre deler bevart, det samme gjelder øvrig bebyggelse og anlegg. Anlegget som helhet har middels til høy integritet. Anleggets enkeltdeler med pakkhus, tollbod og ekspedisjon er bevart, likeledes deres innbyrdes sammenheng. Bakhagen har noe lavere autentisitet og integritet enn frontområdet. Deler av anleggets bebyggelse er forsvunnet. Bruksfunksjonen til bakhagen er på grunn av frukttrær og uthusbebyggelse lesbar, mens funksjon som rekreasjonsområde har mistet mye av sin lesbarhet sammen med tapet av tidligere omtalte lysthus. Saksgang og høringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordinær fredningssak 21.5.2013. I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, TA og Telen. Det kom ingen høringsuttalelser til varsel om oppstart av fredningssak. Det er foretatt møter og befaringer med eiere og berørte parter vinter og vår 2013 og 2014. Det endelige fredningsforslaget sendes nå på høring til berørte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngjøres at fredningsforslaget legges ut på høring i avisene Varden, TA, Vestmar Kragerø Blad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 4.7.2014. Eventuelle merknader/uttalelser blir mottatt og vurdert før saken sendes Kragerø kommune for politisk behandling, jf. kulturminneloven 22.3. Uttalen fra kommunen blir deretter vurdert og kommentert før politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for endelig vedtak. Tollbodanlegget har status midlertidig fredet. Dette innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr. 10.1 «Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak» på www.riksantikvaren.no. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 15.7.2014 Med vennlig hilsen Thor Kamfjord Utviklingssjef Telemark fylkeskommune Gunnhild Randen rådgiver - Kulturminnevern gunnhild.randen@t-fk.no
Saksbehandlere: Jorun Aresvik Hals, Gunnhild Randen Kopi: Riksantikvaren, pb. 8196 Dep, 0034 Oslo Kragerø kommune, Postboks 128, 3791 Kragerø Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 Skien Fortidsminneforeningen i Telemark, Postboks 236 Sentrum, 3701 Skien Telemark Museum, Øvregate 41, 3715 Skien Kragerø og Skåtøy Historielag, Statens vegvesen Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal Vedlegg: Kart over fredningsforslagets omfang