FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER I r r Li i r i i FOLKE OG BOLlGiElLlN6 i r I i i I I i I. NOVEMBER 90 r 420 SOGNDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 420 SOGNDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 94

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 90. I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 92 til siste halvdel av 9. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 94, Disse publikasjonene vil ogsa inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detalj ert staistikk, På grunnlag ay tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskat og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 92 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper og defini s joner. Omfanget av Folke og boligtelling 90. 2. Definisjon av personkjennemerket. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser! 6. Merknader til tabell.,... 4 eller. Folkemengden ved folketellingene 80 90 6 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde tø'', 5. Personer 6 69 år etter Yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr., november 90 9. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen 20 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 2 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 2. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 24 Vedlegg a. Kretsfortegnelse *. øøø 25 b. Inndelingen i sogn pr.. november 90 25 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 90 25 2. Kartskisse over kretsinndelingen 2. Oversiktskart over tettbygde kretser 29 Standardtegn Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 420

.

PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 90 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 90 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 90. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst én person var registrert bosatt den. november 90. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 90. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 90 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, av Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 90 (90 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 02 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III (2 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969. oktober 90, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 90 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 2 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikkeinntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend msv. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far i. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv, Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste 2 måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969. oktober 90 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt én måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtrans port og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 90 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 2 månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektef eller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. HUS Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 90. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for 6n person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

2 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst 6n person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m 2 eller mer inkludert. Entr, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med én bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2 etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliser pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 90tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn dn kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 90. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 90 er en del av Leikanger herred overført til Sogndal. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene tilhørte 960. I tabell omfatter tallene for 946 og tidligere ikke folketallet (ialt 5 personer pr.. november 960) i området som er overført fra Leikanger til Sogndal. 420

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 8090 ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FCLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 2 9 85.. 58 865.. 82 900.. 49 90.. 5 960.. 896 85.. 2 88 845.. 92 85.. 608 90.. 545 946.. 66 90.. 4 45 825.. 22 855.. 986 890.. 50 920.. 428 950.. 5 SE MERKNADER TIL TABELL PÅ SIDE 4 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE ANDRE HUS AV DISSE: MØDRE I ALT UNDER 624 6 ÅR ÅR I ALT 4 45 2 2 2 222 2 6 2 6 446 2 8 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 52 886 686 625 94 605 42 68 55 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 98 45 6 402 96 8 28 228 44 FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V.. 68 429 9 0 46 54 0 2 0 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 52 0 220 95 28 0 22 98 22 VAREHANDEL 55 62 9 9 64 48 6 9 5 SAMFERDSEL 85 22 5 22 65 6 5 2 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 40 42 98 4 66 25 29 2 UOPPGITT NÆRING PENSJON, TRYGD 5 284 4 624 59 4 49 FORMUE, LÅN M.V 52 5 48 4 ST IPEND M.V 46 29 9 2 5 5 JOPPGITT 26 9 26 2 24 8 TABELL. PERSONER 6 ) R OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG ALCER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALI UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP '00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 222 20 2 02 20 45 8 68 40 69 28 92 86 2 50 40 94 5 2024 8 88 290 29 28 2 8 2559 682 44 268 0 55 2 00 86 6066 64 2 22 6 6 8 5 669 2 66 66 2 5 49 5 0 OG OVER E8 28 60 2 6 2 25 4 MENN I ALT 586 269 5 65 80 6 09 69 24 8 9 2024 95 24 5 20 4 4 06 2559 855 40 85 4 8 92 6066 2 50 9 5 24 669 EE 22 46 2 5 9 2 0 OG OVER 6S 25 44 5 5 2 KVINNER I ALT 66 85 85 5 80 28 45 0 69 I ALT 54 55 99 2 9 2 5 44 AV DISSE: GIFTE 4 2024 I ALT 9 64 5 9 4 92 AV DISSE: GIFTE EL. 4 6 24 6 2559 I ALT 82 4 45 9 5 54 28 4 AV DISSE: GIFTE 689 6 5 49 48 48 6 6066 9 82 2 52 669 64 44 20 0 0 0 OG OVER 29 20 6 2 2 420

TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRÅDE AV DISSE:..... ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRÅDE I ALT SELV, MENN KVIN 00999 000 OG MER AN STEN NER SATTE DIGE I ALT MENN KV IN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT i Ø 2 08 26 4 2 69 46 45 8 68 6 45 NÆRING JORDBRUK 622 29 284 40 282 2 5 66 405 289 6 SKOGBRUK M.V. 0 2 22 8 2 6 6 8 6 2 FISKE M.V., HVALFANGST 5 5 2 2 BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI 22 00 2 258 64 6 2 286 25 5 BYGGE OG ANIEGGSVIRKS 22 5 208 4 28 2 84 8 KRAFT, VANNFORS. M.V. 2 : VAREHANDEL 2C 80 4 06 24 6 9 00 5 FINANSINSTITUSJONER 0 0 5 5 25 8 EIENCOMSORIFT......, SJØTRANSPORT 6 6 2 4 : : : 29 ANNEN SAMFERDSEL 0 98 2 4 9 94 25 OFF. ADM. OG FORSVAR 8 8.. 68 8 C 60 C OFF. OG PRIV. TJ.YTNG 26 20 9 20 96 42 6 6 4 4 6C LØNT HUSARBEID 2 2.. 2 20 20 ANNEN TJENESTEYTING 25 0 25 00 46 6 40 9 9 60 UOPPGITT YRK ESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT... 5 65 0 6 59 TEKNISK ARBEID 2 22 2 2 SYKEPLEIE OG ANNET 24 6 8 5 0 4 2 PLEIEARBEID 2 2 8 4 2 2 6 PEDAGOGISK ARBEID 98 96 2 6 2 85 65 20 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 49 6 45 4 : 45 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 4 4 2 2 : : 2 BEDR. OG ORG.LEDELSE 5 22 2 : : : KONTORARBEID...... 09 06 45 64 2 2 0 9 4 54 HANDELSARBEID I ALT 85 6 8 04 0 5 25 55 6 9 GROSSISTER OG DETALJISTER 26 5 C 26 4 HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID 2 HANDELSARB. FRA KONT OG OETALJHANDELSARB. 48 49 99 29 5 24 9 44 5 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID 655 58 28 69 286 22 62 0 42 0 6 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M.... 8 8 8 5 5 TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT... 54 4 0 4 8 6 5 24 VEGTRAFIKKARBEID... 99 82 99 5 5 94 94 POST OG TELEKOM.ARB. 6 6 8 28 5 5 8 2 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT... 48 44 48 446 52 44 8 4 402 29 JERN OG MET VAREARB. 5 45 6 5 2 2 49 49 ELEKTROARBEID... 2 0 0 TREARBEID 06 88 8 06 9 9 NÆRINGSMIDDELARBEID ee 9 6 4 6 i 0 KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID 6 6 6 6 6 LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 2 2 26 6 2 29 25 4' SERVICEARBEID I ALT 22 204 8 6 85 88 8 80 28 05 SIVILT OVERVÅKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 4 4 : : : HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 82 4 9 26 4 22 56 5 5 VAKTMESTER OG RENGJØRNGSARBEID 6 6 56 4 0 2 MILITÆRT ARBEID 25 25 25 8 8 UOPPGITT...,.. BARE ET UTVALG AV YRKESOMRÅDER ER SPESIFISERT 420

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG I ALT HØY ESTE UTDANN ING UTEN YRKE SAKT IN VI TET, ARBEI OST. UNDER 00 TI MER ELLER UOPPGITT AV DISSE: I ALT ELEVER, STU DENTER I ALT MED 00 ARBEIDST IMER ELLER MER 00499 TIMER 500999 TIMER AV DISSE: AV DISSE: 000 ELEVER, ELEVER, TI MER I ALT STU I ALT STU OG MER DENTER DENTER I ALT. 2 84 8 5 2 02 9 68 29 50 59 MENN I ALT 4 48 62 269 60 48 65 2 44 jngdomsskol EN IVÅ, 9 ÅR, I ALT... 906 95 2 8 24 5 6 6 5 ÅRIG FOLKESKOLE 50 4 4 24 96 ALLMENT FAGFELT ELLERS 99 4 6 85 4 8 2 0 ADM INISTRASJON OG ØKONOMI 9 5. 4 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 85 85 82 SAMFERDSEL 5 5 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG F I SKE 22 2 20 2C TJENESTEYTING OG FOR SVAR 4... GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 255 22 20 2 9 5 9 9S ALLMENT FAGFELT. ADM IN ISTRASJON OG ØKONOMI 55 8 6 8 09....... INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 2 2 2 25 2 2 SAMFERDSEL 4 4 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG F I SKE 55 2 5 2 5C TJENESTEYTING OG FORSVAR 4 4 GYMNASNIVA II,I I t 2 AR, I ALT 40 20 20 2 9 8 98 ALLMENT FAGFELT 0 6 5 2 ADM IN IS TRASJON OG ØKONOMI 9 8 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 42 4 4 SAMFERDSEL 8 6 HELSEVERN J ORDBRUK, SKOGBRUK OG F I SKE TJENESTEYTING 0 G FOR SVAR 6 6 6 UNIVERS IT ET S 0 G HØGSKOLEN I VÅ I, 4 AR, I ALT 54 4 2 50 2 2 4 44 UNDERVISNING 24 2 9 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSV ITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 6 ' 5 2 C 20 2 2 UNIVERS IT ET S, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I A L T 5 2 2 55 2 2 52 UNDERVISNING il ADM IN ISTRASJON, ØKONOM I, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 6 NATURV ITENSKAP OG TEKNIKK 6 2 2 4 UOPPG ITT ELL ER IN GEN UTDANN ING 5 5 KV INNER I ALT 4 66 54 9 20 226 2 449 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 ÅR, I ALT 059 52 29 54 5 6 ÅRIG FOLKESKULE 489 2 9 22 28 6 80 04 ALLMENT FAGFELT ELLERS 02 28 0 4 5 2 0 ADM IN IS TRASJON OG ØKONOMI 0 8 52 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNI KK 5 9 6 4 2 HELSEVERN g 6 5 TJENEST EYT ING OG FORSVAR 62 4 24 4 GYMNASNIVA I, 0 ÅR, I ALT 225 9 29 4 5 9 29 8 9C ALLMENT FAGFELT 202 8 28 9 4 9 24 8 ADM IN ISTRASJON OG ØKONOM I INDUSTR I, HÅNDVERK OG TEKNIKK C 5 5 2 SAMFERDSEL 0 0 2 GYMNASNIVA / I I I, 2 ÅR, I ALT 9 2 4 6 4 2 5 6 ALLMENT FAGFELT 50 29 2 2 6 4 5 8 ADM IN IS TRASJON OG ØKONOM I SAMFERDSEL HELSEVERN jn IV ERS IT ETS OG HØGSKOLEN IVA I / 9 2 5...4 ÅR, I ALT 8 4 24 4 4 6 UNDERV I SN ING 2 8 5 2 C ADM IN IS TRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 4 NATURV I TENSK AP OG TEKNIKK UN IV ERS IT ETS, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERN IVÅ, OVER 4 AR, I ALT 4 2 0 UNDERV ISN ING 2 9 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS.. UOPPGITT ELLER INGEN UTDANN ING 5 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPE SI FI SEPT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 420

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDEK 'E R 6 AR OG CVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR,. NOVEMBER 50 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE 2 SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT ø øøøøø 4,. 4...4.44. 2 65 90 202 28 25 4 0 I KOMMUNEN... 905 6 06 698 44 5 69 LEIKANGER øøøøø... 45 45 2 Å RDAL... øøøøø... øøøøø 9 6 6 BERGEN øøøøø... 25 6 4 2 9 4 5 OSLO... ø. øø... 24 4 20 5 5 AURLAND...,... 4 4 2 2 VOLDA...... 4 ANDRE KOMMUNER I FYLKET... 5 6 2 2 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET.., 6 5 4 20 ANNET STED. øøø. ø øøøøø... 5 48 45 9 2 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SCM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHCLONINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MEC TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED FAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER EARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 686 4 45 60 06 84 24 6 9 246 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 655 4 426 58 06 84 24 6 9 246 MED EN FAMILIE 24 69 264 860 05 98 60 2 55 6 58 MED TO FAMILIER..... 54 85 208 86 645 6 9 498 5 MEC FLERE FAMILIER 4 204 III 0 9 9 6 62 5 FELLESHUSHOLDNING 22 22 22 ANNEN HUSHOLDNING 5 5 5 TABELL 8. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJØNN 69 2024 2529 09 4049 5059 6069 09 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT... 222 28 8 22 45 48 49 496 29 09 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 29 5 99 9 44 4 426 9 4 MENN I ALT... 586 24 99 42 26 24 20 29 28 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG..., 088 2 9 94 224 208 2 0 22 KVINNER I ALT......... 66 54 9 0 2 2 249 25 5 68 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 20 2 99 08 9 20 22 25 94 25 UGIFTE I ALT... 02 269 262 2 5 58 06 40 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 26 42 2 29 6 54 MENN I ALT 5 2 68 48 44 4 46 22 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 6 9 0 22 5 25 5 4 KVINNER I ALT 49 46 94 24 2 4 60 49 29 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 60 28 29 2 2 29 22 9 GIFTE OG SEPARERTE I ALT... 584 9 6 200 94 405 2 29 2 2 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 862 4 89 8 6 94 68 9 MENN I ALT............ 589 94 92 205 90 82 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 9 9 82 84 99 88 4 2 KVINNER I ALT 995 8 85 06 202 200 82 52 50 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 9 4 0 96 92 95 80 44 4 FØR GIFTE I ALT....... 226 2 5 0 6 6 42 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 5 2 2 55 4 5 MENN I ALT 64 5 6 6 24 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 4 5 4 6 KVINNER I ALT... 62 2 0 24 45 52 29 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 2 2 8 22 42 29 9 420

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BeLIGBYGG PRO BYGG VÅ ENE HORT VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET. FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GÅRDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BCLIG HUS... 06 00 40 85 6 84 6 2 BOLIGER I ALT... 45 'CO 505 85 6 68 0 4 2 22 AV DISSE: BEBODDE 66 0 4 85 6 66 24 4 2 2 ROM........... 09 6 99 2 800 2 289 52 40 20 9 5 2 40 BOSATTE....... 4 426 : 680 2 6 504 68 : : 88 9 BOLIGER PR. HUS,4,4,2,0,0,0 2,0 2,6 4,0,0,4, ROM PR. BOLIG... 5,2 5, 5,9 5,9 4,9 6, 4,,9,,0 4,0,9 BOSATTE PR. BOLIG,2 :,5,5,6 2,,0 2,6 : : 2,8,9 BOSATTE PR. ROM. : 0, 0,4 0, 0, : 0,,0 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG BYGGEÅR, CG HUS, RCM OG ECSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEM2 HUS I ALT BEBCDOE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HIS I ENE CG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLCKK EYGG PR. CG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 06 66 0 862 444 4 56 09 4 426, 5,2',2 900 OG FØR 9090 9920 9290 9940 94945 946950 95960 9690 UOPPGITT.... 240 85 59 0 8 24 9 4 280 282 0 5 92 08 28 05 96 0 22 0 2 89 0 2 02 90 45 24 85 56 64 62 9 54 9 84 2 25 6 25 4 8 48 9 6 4 0 5 6 25 489 56 5 46 55 52 649 0 826 904 20 284 8 0 69 625 260,2,,,,,2,,4, 5, 5, 5,0 5, 5, 5,4 6,2 5, 4,9,2,0,, 2,9,,5,2,4 0, 0, TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HLSTYPE CG TALLET PÅ RO', CG 8CSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE CG ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER CG SMÅHUS I BLOKKER I ANDRE BYGG ALT PR. ROM I ALT 66 0 862 444 4 56 4 426 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT... MED KJØKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN 2 ROM I ALT MED KJØKKEN UTEN KJØKKEN ROM 4 ROM 5 ROM... 6 ROM ROM 8 ROM OG MER 5 45 C 58 66 5 9 28 255 25 68 56 5 C 8 85 6 4 52 42 5 25 40 4 5 4 8 48 9 6 2 20 9 249 6 86 208 4 4 65 9 26 96 85 5 89 26 4 26 8 5 8 9 9 5 6 6 0 59 48 60 88 69 9 69 8 2 664 409 54,0,0, 0,8,0 0,9 0,8, 0, 0, 0,5 0,4 420

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, IMKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,25 0,50 0,5,5 2,00 UOPP. 025 0,49 0,4 0,99,24,49,4,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER... ROM... BOSATTE... ROM PR. BOLIG... BOSATTE PR. BOLIG... 4 66 09 426 5,2,2 0 5 9,, 4 904 64 6, 2, 2 4 98 95 5,6,2 85 046 840 5, 4,5 264 89 98,4,5 45 8 240 4, 5, 29 85 2,9 4,5 2 2 4,0,0 25 5 6 2,0 4,6 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM CG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC I ALT ELLER LAGT UOPP. I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAC BEBODDE BOLIGER ROM..... BOSATTE ROM PR. BOLIG...... BOSATTE PR. BOLIG BOSATTE PR. ROM 4 66 C9 426 5,2,2 C,6 6 4 292 6 22 5,2, 4 2 829 04 92 5,,5 5 49 08 2,6,9 0, 5 22 2 4,4 2,4 0,5 6 92 68 2,6,9 0, 6 22 48,6 2,4 0, 6 4 26 5,4,5 228 5 2 5,2, 4 99 4,5 2, TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFCRhOLCET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN CISFONEFER BOLIGEN SOM I ALT EIER I ALT LEIEBOER TJEN ESTE MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP, FOR. GITT MED UTEN MED UTEN PÅK, I ALT INN INN I ALT INN INN.. TER SKCTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOCDE BOLIGER.. i ROM BOSATTE...... ROM PR. BOLIG..., BOSATTE PR. BLIG. BCSATTE PR. ROM 4 66 09 426 5,2,2 5 925 69 6 6,,6 C,6 96 9 962, 2,4 0/.,0 ::,0 : 95 2 :, : : 5 5 :,0 :. 90 29 95, 2,4 0, 45 28,8 2,8 0, 420

22 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJINN CG TELLI NGSKRETS TELL INGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER ALDER 5 69 2024 2529 09 4049 5059 6069 0 OG OVER KOMMUNEN ALT MENN I ALT UGIFTE... øøøøø GIFTE OG SEPARERTE FØR GIFTE 4 2 45 2 8 989 64 KV INNER I ALT... 2 222 UGIFTE 065 GIFTE OG SEPARERTE 955 FØR GIFTE 62 58 2 2 26C 260 648 28 8 22 45 48 49 496 88 22 24 99 42 26 24 20 29 69 22 2 68 48 44 4 46 94 92 205 90 99 5 6 6 26 54 9 0 2 2 249 25 29 26 46 94 24 2 4 60 8 8 85 06 202 200 82 52 60 2 0 24 45 8 TETT BYGDE KRETSER I ALT 2 2C2 MENN 055 KV INNER......... 4 0 SOGNDAL SEJ ØR A 2 66 MENN...ø.ø...øøøø 09 KV INNER 2 4 SOGN DAL SFJ ØR A/LOFTNE S 6 MENN 6 KV INNER 20 299 62 294 60 4 5 2 2 9 205 5 25 240 22 206 5 58 55 90 2 20 84 66 6 84 5 9 26 20 0 22 9 6 200 50 25 26 225 20, 52 5 5 88 2 29 8 6 82 64 59 84 2 8 24 8 09 2 88 5 2 5 4 4 2 5 I 2 2 2 2 2 2 4 2 2 SPREDT BYGDE KRETSER I ALT 2 246 MENN 4 KV INNER 02 0 BARSNES MENN. 90 KV INNER 8 02 ØY ABR EKK A 98 MENN 08 KV INNER 50 04 ST EDJ E 00 MENN 48 KV INN ER 52 05 BJELLA 96 MENN 06 KV INNER 90 06 NOTSETE 95 MENN 99 KV INNER 96 0 DALAVATN MENN 4 KV INNER 6 08 NYGARD. 40 MENN 6 KV INNER 64 09 LOM EL DE... 252 MENN KV INNER 2 0 FIMREITE 9 MENN 4 KV INNER 6 HOVLAND ø 98 MENN 06 KV INNER 92 2 KAUPANGER 8 MENN 92 KV INNER 86 FRØNN INGEN /THINGSTAD 2 MENN KV INNER 284 6 2 6 5 22 9 5 6 28 5 24 2 2 2 e 4 4 2 2C 5 9 6 5 2 0 6 4 44 2 2 26 8 2 96 2 252 290 2 64 69 08 0 05 26 55 0 62 69 6 5 9 9 5 28 2 5 9 9 2 20 4 2 4 8 2 8 9 0 8 8 2 0 6 5 26 8 9 5 2 6 2 29 5 9 4 9 0 5 9 4 6 9 4 E 2 5 8 5 9 2 2 0 5 5 2 2 2 6 5 6 4 9 29 9 4 2 2 9 22 2C 6 4 5 8 4 4 0 5 8 6 8 2 8 0 8 4 5 22 25 0 2 4 9 9 8 2 0 20 8 8 5 0 5 0 5 26 9 9 4 0 6 4 24 6 6 6 5 5 0 5 9 8 8 9 2 20 2 5 6 4 56 9 4 9 20 25 9 8 0 6 2 8 9 2 26 6 22 8 0 4 24 2 9 5 8 9 6 22 0 4 9 8 4 25 4 2 6 2 4 5 8 6 8 6 2 4 5 2 6 5 2 6 4 5 8 6 22 6 22 2 8 6 9 0 2 5 4 5 5 4 5 6 0 9 6 2 9 40 9 50 44 9 2 6 6 0 2 20 2 24 9 9 9 9 29 20 0 2 UTEN FAST BOPEL I ALT 5 MENN 2 KV INNER 2 420

2 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LiVSCPPNOLDt NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, REID JORD, INDU PEN.. LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE. SAM... ESTE UOPP TRYGD PENG ME T, FISKE BYGGE. HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANt. SEL NÆR.. GET HVAL VIRK INGER FANGST SOVET KOMMUNEN I ALT......... 222 625 405 MENN... 5e6 5 294 KVINNER... 66 450 502 9 5 4 624 8 445 99 25 22. 259 52 5 92 28 62 65 5 886 0C 86 TETTBYGDE KRETSER ALT 582 82 8 MENN 5 55 29 KVINNER....... 84 20 9 0 SOGNDALSFJØRA... 556 809 MENN 22 545 24 KVINNER... 84 264 282 5 88 280 2C 44 240 62 68 54 09 29 42 20 26 6 5 28 2 8 28 265 4 29 6 68 5 0 28 42 9 25 58 5 445 44 40 49 42 9 4 SOGNOALSFJØRA/LOFTNES 26 4 MENN...e... ø ***** 8 5 KVINNER...... 6 2 i i 2 5 i 6 i i 2 i 2 2 i i 4 SPREOTBYGDE KRETSER I ALT 66 99 6 MENN 849 62 265 KVINNER 8 8 02 29 56 64 9 5 4 ' 44 204 5 58, 49 2 56' 5 9 5 204 20 85 0 BARSNES... 2 62 5 8 4 8 5 4 42 MENN 65 5 2 6 5 5 5 i e 2 KVINNER... 58 2 i.. 0 4 02 ØYABREKKA....... 50 9 26 MENN 82 6 KV INNER 68 8 9 04 STEDJE 66 2 MENN 2 26 KVINNER 4 22 8 6. 22 5 5 2 4 i 5.. 6 6 5 2 5 24. 6 4 2.. 2 2 05 BJELLA 9 5 25 6 26 2 8 25 MENN 5 60 26 5 4 2 i 2 KVINNER 64 9 4 i 6 06 NOTSETE 5 55 MENN 80 60 44 KVINNER........ 0 DALAVATN 99 6 50 MENN 50 4 KVINNER 49 8 08 NYGARD 255 25 5 MENN... 0 88 5 KVINNER... 25 8 5 6 9 2 4 5 i 2. 22 4 C 5 4. 2 5 2C 5 2.2 2 _ 2 8 5 8 6 5 6 4S 2 5 5 0 5 2 45 i 42 09 LOMELDE 9 92 44 MENN 00 69 29 KVINNER 9 2 5 2 2 26 i 6 i 6 4 5 5 8 C 25 2 4 0 FIMREITE.... 52 2 2 0. MENN 25 9 0. ' 6. KVINNER 2 8 2 C HOVLAND 5 5 2 MENN 2 50 22 KVINNER 6 5 0 2 0 4 42 le. 0 5 8. 2 KAUPANGER... 2 9 4 MENN 8 94 26 KVINNER 5 25 8 45 9 8 49 2 0 4 6 4 2 2 9 4 2 2 9 26 84 FRØNNINGEN/THINGSTAD MENN KVINNER UTEN FAST BOPEL I ALT 4 MENN 2 KVINNER.... 2 2 i 42 0

24 TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLItGSKRETSER HUS BEBODDE BOL IGER TELL INGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SA T VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TI LKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRI TTL. 960 90 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT C6 92 222 280 66 292 829 98 6 6 TETTBYGDS KRETSER I ALT 0 SOGNDAL SFJ ØRA... 4 SOGNDALSFJØRA/LOFTNES 454 486 8 20 26 2 22 5 2 24 4 0 8 08 0 545 55 0 5 5 4 4 2 2 096 0: 6 SPREDT BYGDE KRETSER I ALT. 0 BARSNES.. 02 ØYABREKKA 04 STEDJE... 0 05 BJELLA 06 NOTSETE... 0 DAL AVATN. 08 NYGARD 09 LOMELDE...... 0 FIMREITE..... HOVL AND.... 2 KAUPANGER FRØNN INGEN /THINGSTAD 569 42 52 28 5C 52 85 C 4 48 S6 522 49 25 48 49 5 66 4 46 85 99 6 8 6 4 05 9 4 9 0 6 6 6 8 642 49 60 55 59 8 9 4 8 52 0 54 4 49 2 52 56 80 64 6 4 00 : 284 29 2 22 20 : 2 6 2 6 : 2 2 2 4 : 8 2 5 4 : 64 5 0 4 6 8 : 0 :6 0, 0 :6 * 420

25 a. KRETSFORTEGNELSE Navnet på kretsen Kretsnr. Kretstypel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedlegg 0 Uten fast bopel 0 Barsnes Gnr. bnr.,, 0,, 6, 820, 226, 28, 5,, gnr. 2,, 88 og 89. Unntatt bnr. under krets 4. 2 øyabrekka Gnr. 40. Sogndalsfjøra T Se vedlegg. 4 Stedje Gnr. 4, 2 og 64. Unntatt bnr. under krets. 5 Bjella S Gnr. 24 bnr., gnr. 25, 6 og 6. 6 Notsete Gnr. bnr. 6 og 42, gnr. 9, gnr. 2 bnr., gnr. 2 bnr. og 5, gnr. 4 og 5560. Dalavatn Gnr. 24 bnr. 6, gnr. 2 bnr. 2 og 4, gnr. 4254. 8 Nygard S Gnr. 659 og 8. 9 Lomelde Gnr. 80, gnr. 8 bnr. 4, 6, 8, 8, 24, 26, 29 og 0, gnr. 82 bnr., 5 og 9, gnr. 8 og 84. 0 Fimreite S Gnr. 8 bnr. 6,, 20 og 2, gnr. 82 bnr., gnr. 85 og 86. Hovland S Gnr. 2 bnr. 6, 9 og 9, gnr. 900, gnr. 05 bnr. festenr. 24, bnr. 2 festenr. 8, bnr. 6, 8, 4 og 9. 2 Kaupanger S Gnr. 02, 0, gnr. 05 bnr. festenr.,, 0 og 92, bnr. Kaupanger Hovedgård, gnr. 05 bnr. 2 festenr., 2, 4, 9, 5, 0 og 4, bnr. 2 Kaupanger Hovedgård, gnr. 05 bnr. 4, 5, 9, 25, 26, 28, 2, 5, 944, 49, 50, 52, 56, 6, 6, 8, 85, 86, 92 og 94, gnr. 06 og 0. Frønningen/Thingstad S Gnr. 08. 4 Sogndalsfjøra/Loftnes T Se vedlegg. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 90 Navnet på sognet Stedje Norum Omfang tellingskretsnr.) og 4 8 0 Navnet på sognet Kaupanger Omfang (tellinpkretsnr.) c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 90 Kretsnr. i Kommune i 90tellingen 960tellingen 2 og 4 420 Sogndal Kretsnr. i 90tellingen Kommune i 960tellingen 49 Leikanger 420

2 Vedlegg 2 420 SOGNDAL TEGNFORKLARING KOMMUNEGRENSE 90 Balestrand KOMMUNEGRENSE 960, MEN IKKE I 90 KRETSGRENSE 90 ri)markering AV TETTBYGD '.. /KRETS MED NR. 2 NR. PZ, SPREDTBYGD KRETS Luster Leikanger Årdal Lærdal Tidl. del av Leikanger MÅLESTOKK 0 5 ['titt 0 5 KM

29 420 SOGNDAL TETTBYGDE KRETSER Vedlegg TEGNFORKLARING emem~ KRETSGREN SE 90 NR. PÅ TETTBYGD KRETS MÅLESTOKK : 50 000 0 2 KM. Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunnlag.