Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22 C til 24 C noen ganger enda lavere. Den kalde luften fra dataaggregat har normalt ved disse anleggene en temperatur på 14 til 16 C. Grunnet lekkasjer og miksing av kald og varm luft i rommet så trenger vi denne lave temperaturen for å greie kjølingen. Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Ved slike forhold vil dataaggregat gi mye større effekt, man får mer energiriktig kjøling da man slipper avfuktning og man øker mulighet for frikjøling og besparelse kraftig. Bruk av nett vann som backup vil også bli vesentlig enklere. Isvannsystem Temperaturnivået på isvann inn og ut av dataaggregat har en stor innvirkning på effektiviteten og energi forbruk. Varmelaster i datasentre er nesten alle sensibel kjøling med bare en liten latent kjøling last forbundet med frisk luft ventilasjon. Men kaldt isvann vil gi mere avfuktning av luften og gi kortere frikjøling sesong. Men isvannet kan være fra det som var normalt før 7 /12 til dagens nye haller som ofte bygges for 12/17 C isvann. Røranslutning Vær forsiktig med å bruke for liten dimensjon ved anslutning av rør. Ved bruk av alt for liten dimensjon kan dette medføre kraftig redusert vannmengde. Tabellen under viser anbefalt dimensjon. Maks l/s er tatt ut ved 250 Pa pr meter under 80 mm og under 1,5 m/s for større rør. Dimensjon * ΔT gir kapasitet i kw DN Utv Maks l/s Maks l/t 3 5 7 10 10 17,2 0,055 180 0,63 1,04 1,46 2,09 15 ½ 21,3 0,11 396 1,4 2,3 3,2 4,6 20 ¾ 26,9 0,23 828 2,9 4,8 6,7 9,6 25 1 33,7 0,42 1.512 5,3 8,8 12,3 17,5 32 1 ¼ 42,4 0,9 3.240 11,3 18,8 26,3 37,6 40 1 ½ 48,3 1,3 4.680 16,3 27,1 38,0 54,3 50 2 60,3 2,5 9.000 31,3 52,2 73,1 104 65 2 ½ 76,1 5,2 18.720 65,1 109 152 217 80 3 88,9 8 28.800 100 167 234 334 100 4 114 13 46.800 163 271 380 543 Eksempel du har 50 kw og 5 C ΔT, det gir en anslutning på DN 50 Pass opp for Husk ikke blokker luftstrømmen under gulvet med rør eller kabelbroer. Husk store nok anslutninger på vannsiden til aggregatet. Side 1
Frikjøling Frikjøling av isvann for dataaggregat kan utføres på flere måter. Løsningene bruker da normalt uteluft for å skape isvann uten kompressordrift. Normalt brukes disse løsningene. Vann fra elver, sjøer og bekker Tørrkjøler fra kjøleanlegg brukes til frikjøling om vinteren. Dette medfører av/på frikjøling og ved lave utetemperaturer rundt 0 C. Mange slike anlegg blir aldri brukt fordi risikoen er for stor å endre drift, da dette tar tid. Luftkjølt isvannsaggregat med frikjøling innebygget, dette gir gradvis frikjøling fra utetemperaturer som er 2 lavere en retur isvann. Sesongen for denne type frikjøling blir mye lengre og besparelsen større. CW2 dataromsaggregat hvor den ene kretsen brukes til en tørrkjøler for frikjøling. GE dataromsaggregat med innebygget frikjøling. Moderne teknologi Dagens dataaggregat er utformet med tanke på lave driftsutgifter. Dette medfører: Lavere internt trykkfall Større vifter med lavere turtall og bedre virkningsgrad EC motorer med høyere virkningsgrad. Kompressorer med bedre effektivitet Trinnløse regulerbare vifter som tilpasser mengden til lasten Side 2
Sikkerhet og flere aggregater i drift Nødvendig effektbehov for viftemotorer øker kraftig ved økende luftmengde/trykkfall. Har man 2 aggregater i drift og 1 i backup vil effektbehovet for vifter gå vesentlig ned hvis man kjører 3 stk på lavere hastighet isteden. Alt 1 Små datarom har ofte ikke backup og alt leveres via 1 aggregat. Alt 2 2! Aggregat som begge kan gå med redusert hastighet, Stopper 1 aggregat så kan 1 aggregat greie effekten alene Alt 3 Samme som 2 men ved store anlegg sparer man mye effekt til viftemotorer hvis man fordeler effekten over flere aggregat som går sakte. Annen backup Det finnes også en rekke varianter med aggregater med dobbel funksjoner, som ACW, GCW og CW2, se annet sted for mere info Side 3
Trykkstyrte gulv Det kan i dag også leveres trykksensorer under datagulvet som styrer luftmengden for å opprettholde et konstant trykk f.eks. på 20 Pa. Denne løsningen krever 2 ting Et tett datagulv uten lekkasjer utenfor de perforerte platene Og at det settes inn perforerte plater under gulvet rett etter dataroms aggregatet for å kjøre om all trykk til statisk trykk Med erfaring fra dagens datagulv og lekkasjer er nok de fleste eksisterende rom ikke klar for en slik løsning. Inrow aggregat For å styre høye laster er det også i dag produkter som monteres inn i selve rackene såkalte Inrow aggregat. Disse aggregatene bygger på at det finnes varme og kalde soner og har liten eller minimal effekt hvis vi har rom hvor temperaturen er lik overalt. Normalt så bruker et Inrow aggregat en avtrekkstemperatur på 30 36 C. Eksempel på kapasitet ved isvann 10/ 15C Returtemp luft Kapasitet kw 35 56 30 41 27 31 24 23 Side 4
Endring av temperaturer på isvann og bruk av byvann Forskjellige vanntemperaturer Normalt brukes 24 C i rommet og 7/12 C vann. Vi kan selvsagt dimensjonere aggregatene for andre isvann og romtemperaturer. Høyere isvann gir større besparelse ved frikjøling. Det som er viktig er å vite hva som skjer hvis disse temperaturene endrer seg. Byvann til backup holder ofte en høyere temperatur en isvann og skal man i tillegg bruke byvann via en plateveksler for ikke å blande ut glykolen så kan tabellen under hjelpe. Man kan også heve isvannstemperaturen på nye anlegg og få mye bedre forhold til frikjøling Tabellen baserer seg på et CyberAir CW aggregat (ASD 550CW) på rundt 54 kw og high density aggregat CRS 320CW. Andre størrelser kan variere noe. Ved 24 C i rommet og 7/12 C vann er kapasiteten 100 %. Øker vi romtemperaturen noe så øker kapasiteten kraftig. Men bruker vi byvann via en veksler som sikkerhet så greier den kanskje å kjøle isvannet ned til 12-16 eller 14-19 C. Ved 24 C i rommet så er kapasiteten mer en halvert, men lar vi temperaturen øke til 28 C under denne perioden så greier vi 102 % kapasitet ved 12/16 vann. Men såkalte hot spot i datarack er farlige og operatør av rommet må kunne godkjenne at man kan øke temperaturen noe ved bruk av byvann. Kapasitetsendringer i dataromsaggregat i % fra 7/12 og 24 C ASD 550CW Romtemperatur Vann C 20 0 C 22 0 C 24 0 C 26 0 C 28 0 C 30 0 C 32 C 35 C 5 10 68 % 81 % 94 % 106 % 121 % 139 % 183 % 193 % 7 12 54 % 68 % 100 % 111 % 141 % 153 % 162 % 173 % 10 15 35 % 48 % 62 % 76 % 88 % 105 % 125 % 133 % 12-17 23 % 35 % 49 % 63 % 76 % 89 % 101 % 117 % 15-20 5 % 18 % 29 % 43 % 57 % 70 % 83 % 101 % Går det ikke å øke temperaturen i rommet og man bruker byvann som backup så må man dimensjonere kapasiteten etter dette. Kapasitetsendringer i high density aggregat i % fra 7/12 og 24 C CRS 320CW Romtemperatur Vann C 20 0 C 22 0 C 24 0 C 26 0 C 28 0 C 30 0 C 32 C 35 C 7 12 65 % 82 % 100 % 119 % 140 % 171 % 198 % 208 % 10 15 43 % 58 % 75 % 93 % 111 % 129 % 147 % 173 % 12-17 29 % 43 % 59 % 76 % 94 % 112 % 130 % 157 % 15-20 6 % 23 % 36 % 51 % 68 % 86 % 105 % 131 % Normalt oppgis disse aggregatene ved 10/15 og 35 C men satt også normal her til 24 og 7/12 for lettere sammenligning. Side 5