1 FOLKE- OG BOLIGTELLING



Like dokumenter
STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

I FOLKE- OG BOLIGTERING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. i i. i 1I 1. NOVEMBER ÅLESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING I. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG HOUGMENG 1. NOVEMBER MHOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER I 80 70 60 50 40 30 0, 0 FOLKE OG BOLIGTELLING ii li. NOVEMBER 970 003 FREDRIKSTAD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 003 FREDRIKSTAD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 973

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av fellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil, bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen, Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNH4LD Prinsipper og definisjoner 7 Side. Omfanget av Folke og boligtelling 970 "... *.. Definisjon av personkjennemerker......... II 3. Definisjon av familie og husholdningstype.... 4. Definisjon av hus og bolig og hus og bøligkjennemerker. 5. Inndelingen i tellingskretser 6. Merknader til tabell 7 P,,... 7 0. 3 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970................. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring.3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder ",..,..." 4. Personer 6 år og over meçi minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde....,...ø.. 5. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning. 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn 9g arbeids/skole/studiested pr.. november 970.i,........ 7. Familier og personer etter familieype og husholdningstype. 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9, Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår, Bebodde boliger etter hustype og tallet pa rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr... 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter elgrileierforhol,det til bogen..... 5. Folkemengden etter alder, kjønn Pg tellingskres......, 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets...,,,.... 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser... 6 6 6 7 8 9 9 9 0 0 0 6 3 0 Vedlegg a. Kretsfortegnelse 33 b, Inndelingen i sogn pr.. november /97Q.0 37 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970. 37. Kartskisse over kretsinndelingen,....... 39 3, Oversiktskart over tettbygde kretser f. 40 Standardtegn Oppgave mangler : Ta kan ikke offentliggjøres Null 003

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst ê'n person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, av Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra, boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Foreldrenes/forslyrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikle kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969 3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse fellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikkeinntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969 3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960 utgaven av.standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenerteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. ArbeidsMole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks, et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusli,lduing som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l, Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 97Q. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for n person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Bustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med 'en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har 6n eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder 'lied minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn 'en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Mellom tellingen i 960 og 970 er Glemmen herred, en del av Onsøy herred, en del av Borge herred og et ubebodd område av tidligere Torsnes herred slått sammen med Fredrikstad. Resten av Torsnes er overført til Borge. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970 tellingen tilhørte i 960. I tabell omfatter tallene for 946 og tidligere ikke folketallet (i alt 7 personer pr.. november 960) i områdene som er overført til Fredrikstad fra Onsøy og Borge. 003

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 835.. 865.. 900.. 930.. 7 0 960.. 30 85.. 845... 875.. 90.. 6 07 946.. 7 658 970.. 9 98 85.. 855.. 890.. 90.. 7 4 950.. 8 480 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 64 6 AR AR I ALT 9 98 4 484 5 497 6 608 3 373 5 87 8 86 6 573 36 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 3 505 048 457 378 7 4 775 7 35 6 09 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 398 76 9 07 76 3 00 5 FISKE M.V. OG HVALFANGST 3 8 5 3 INDUSTRI M.V 59 6 36 5 83 5 35 6 384 64 3 760 3 56 540 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 490 875 65 634 856 340 56 444 6 VAREHANDEL 88 64 554 578 40 475 765 6 40 SAMFERDSEL 06 76 840 937 079 434 645 554 79 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 5 4 34 980 86 35 83 59 76 UOPPGITT NÆRING 37 30 7 33 4 3 3 PENSJON, TRYGD 5 600 084 3 56 4 857 743 36 38 57 89 FORMUE, LAN M.V., 30 73 47 6 58 9 39 33 6 STIPEND M.V 0 57 63 9 7 7 UOPPGITT 436 34 436 30 406 85 44 TABELL 3. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER KJØNN OG ALDER I ALT UTEN YRKES AKTI VITET MED YRKESAKTIVITET ARBEIDSTID I TIMER 000 OG MER I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 3 408 0 8 3 6 75 97 084 009 9 453 3 69 736 808 98 30 40 33 50 45 5 04. 600 69 i 909 8 67 58 557 6 9 559 50 4 00 8 500 90 49 67 7 358 6 47 6 6066 76 I. 309 47 8 58 0 39 078 6769 993 68 3 9 3 36 44 TO QG OVER 843 683 60 0 0 39 9 69 MENN I ALT 089 89 8 800 47 36 354 8 057 7 07 6 69 848 366 48 3 68 67 0 4 04 60 6 44 6 78 79 974 775 7 559 6 4 33 5 79 8 59 8 5 583 5 38 4 6066 30 83 09 6 4 5 963 854 6769 4 8 40 8 3 6 93 74 70 OG OVER 33 00 3 7 8 77 56 KVINNER I ALT 39 7 893 4 46 8 6 730 95 46 5 69 I ALT. 888 44 446 8 09 65 53 05 AV DISSE: GIFTE... 68 9 39 4 7 7 04 I ALT 340 575 765 89 79 583 487 AV DISSE: GIFTE 669 36 307 8 54 44 0 48 559 I ALT. 6 386 3 678 708 8 360 489 775 79 AV DISSE: GIFTE 5 37 3 333 039 7 39 434 05 79 6066 44 06 398 34 76 76 4 6769 57 499 7 0 0 5 38 70 OG OVER 70 673 37 3 9 4 3 003

vt TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE,....,,,,,,,,,,,,,,,,, AV DISSE: NÆRING/YRKESOMRADE I ALT SELV, AN, STEN. SATTE DIGE.. MENN KVIN NER I ALT 00,999 ARBEIDSTID I TIMER MENN KVIN.* NER I ALT OQO OG MER MENN KVIN NER I ALT 3 00 9 973 8 77 4 93 0 670 34 009 8 057 95 NÆRING 'JOR0BRUK 4,40,.,.,... 45 8 73 S KOGBRUK M.V......... FISKE MeV., HVALFANGST 9 5 4 BERGVERKSDRIFT M.V.... 0 INDUSTRI 5 53 5 330 90 BYGGE OG ANLEGGSV/RKS 680 537 37 KRAFT, VANNFORS. M.V. 88 88... VAREHANDEL. 946 603 8 FINANSINSTITUSJONER... 9 88 3 EIENDOMSDRIFT...,... 0 SJØTRANSPORT...... 553 546 7 ANNEN SAMFERDSEL 445 358 86 OFF. ADM. OG FORSVAR 563 543, OFF. QG PRIV. TJ.YTING 05 048 3 LØNT HUSARBEID..., 54 54.. ANNEN TJENESTEYTING 380 37, 58 UOPPGITT...... 4 4, 64 9 9 4 45 638 77 93 5 9 5 364 449 898 3 4 8 Q8 4 033 763 4 8 4 307 53 67 59 3 : 606 64 5 48 6 4 4 45 69 46 9 07 3: 46 : 3 : 3 95 50 4 4 7 347 6 0 3 36 5 4 4 7 88 373 : 4 93 ). 4 86 6. 96 66 73 58 65 8 5 400 494 744 63 73 3 5 35. 6 9 4 40 786 588 8 46 7 84 686 09 56 8 475 37 343 57 407 87 80 934 : : 99 74 3 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID 708 I ALT... 835 3 970 865 84 70 4 55 900 65 TEKNISK ARBEID... 38 365 6 370 06 7 3 36 353 8 '66 MEDISINSK ARBEID... 0 36 88 4 5 96 83 3 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID I. 590 588.. 7 58 33 8 5 457 64 393 PEDAGOGISK ARBEID i.. 39 38 0 08 83 69 0 49 3 88 34 ADM. OG FORVALTNINGS... ARB., BEDR... OG ORGANI 447 363 SASJONSLEDELSE I ALT.. 483 8 454 9 9 7 474 7 OFFENTLIG ADM..., QG 6 FORVALTNINGSARBEID e. 9 9 6 3 9 3 BEDR. OG ORG.LEDELSE 454 334 8 48 6 9 7 445 4 4 8 KONTORARBEID 83 56 6 44 74 03 75 980 43 567 HANDELSARBEID I ALT 4 096 73 63 79 85 38 4 7 37 593 544 GROSSISTER OG 76 DETALJISTER., 5 HANDELSREISENDE OG 5 85 66 3 9 38 6 8 74 AGENTURARBEID I. 89 5 83 6 HANDELSARB. FRA KONT, 3 86 4 6 OG DETALJHANDEI,SAR8, 03Q JORDBRUKS..., SKOGBRUKS 975 36 74 67 4/ 763 90 473 OG FISKEARBEID 85 63 77 03 8 66 8 48 9 85 34 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M. 0 6 4 0. TRANSPORT. OG KOMMUNI" 0 0 80 KASJONSARBEID I ALT 966 884 895 7 04 85 9 86 5 VEGTRAFIKKARBEID... 450 37 78 440 0 60 53 7 390 387 3 78 POST OG TELEKOM.ARB. 78. 8 60 66 7 49 INDUSTRI, BYGGE. OG ANLEGGSARBEID I ALT... 5 33 4 99Q 38 4 496 737 549 346 03 4 JERN OG MET.VAREARB. 665 66 48 655 0 9 88 3 ELEKTROARBEID. 74 " 8 6 4 TREARBEID... 478 NÆRINGSMIDDELARBEID. 33 KJEMISK PROSESSAR... BEIN TREFOREDLINGSP OG PAPIRARBEID.... 393 LASTE, LOSSE OG 4 57 307 5 35 LAGERARBEID..., SERVICEARBEID I ALT... 368 30 53 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID.. HOTELL OG RESTAU. 66 66 RANTARBEID, HUSARBEID 39 384 6 VAKTMESTER. OG RENGJØRINGSARBEID... 543 MILITÆRT ARBEID... 3 539 3 393 0 44 45 33 98 89 09 3 3, 3 3.. 00 00 UQPPGITT., 4 4 3 i i i 3 478 8 38 33 393 48 68 05 39 975 8 34 37 45 37 54 479 4 47 37 4 36 39 5 46 433 6 8 36 684 574 60 44 78 356 98 889 4 45 4 50 534 567, 7 50 0 44 97 8 346 0 74 4 347 54 3 0 57 88 **, BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 003

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT I ALT 0 565 UTEN YRKESAKTI VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER ELLER UOPPGITT 9 4 MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 00499 TIMER 500999 TIMER 7 695 36 870 907 339 045 84 0 98 MENN I ALT 9 956 345 505 8 6 305 03 36 5 37 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 6 090 95 36 '5 39. 70 73 87 7ÅRIG FOLKESKOLE 3 934 77 33 3 6 35 06 6 ALLMENT FAGFELT ELLERS 745 97 70 648 30 33 0 3ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 453 3 4 0 3 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 70 36 0 666 7 5 3SAMFERDSEL.. 5 9 4 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 48 46 TJENESTEYTING OG FORSVAR 45 3 4 3 38 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 69 89 440 7 5 6 34 33 ALLMENT FAGFELT 945 64 78 60 50 3 8 4' 3 3 0 3 5 0 3 00 4 8 3 6 6 57 3 4 50 96 75 6 6 44 06 0 385 6 55 45 39 6 4 6 487 6 0 5 5 5 4 5 3 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 3 SAMFERDSEL 3 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 63 TJENESTEYTING OG FORSVAR 63 GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT 346 ALLMENT FAGFELT 49 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 6 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 5 SAMFERDSEL 66 HELSEVERN 9 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 8 TJENESTEYTING OG FORSVAR 63 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA 34 AR, I ALT 505 UNDERVISNING 67 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 07 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 9 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 356 UNDERVISNING 6 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 55 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 30 HELSEVERN 30 4 6 7 TJENESTEYTING OG FORSVAR 345 09 5 36 7 4 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT... i 530 837 34 693 8 48 9 6 ALLMENT FAGFELT 39 77 30 69 08 47 85 5 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 6 3 3 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 6 6 SAMFERDSEL 36 6 0 HELSEVERN 53 35 8 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 3 GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT 746 38 05 48 60 30 6 3 ALLMENT FAGFELT 40 7 00 84 48 30 3 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 9 3 6 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 3 6 6 SAMFERDSEL 3 HELSEVERN 0 56 64 8 3 6 TJENESTEYTING OG FORSVAR 6 35 3 4 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA, 9 30 34 AR, I ALT 35UNDERVISNING 373 43 7 0 54 08 8 7 9 9 0 9 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, 54 6 SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 8 3 74 3 3 5 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 8 6 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III 5 OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 75 6 63 6 4 6 3 3 0 3 7 4 8 4 0 3 5 3 8 6 485 4 3 8 66 00 5 5 7 5 83 5 4 0 346 7 7 8 7 5 53 9 5 5 3 3 3 3 60 79 KVINNER I ALT 0 609 350 '63 4 59 36 59 533 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 7 853 05 65 88 388 38 6 3 7ÅRIG FOLKESKOLE 5 098 508 43 590 4 4 344 757 80 494 76 6 78 3 458 4 58 49 7 74 6 75 3 69 3 7 ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 5 976 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 44 SAMFERDSEL UNDERVISNING 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 6 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 5 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 3 AV DISSE: AV DISSE: I ALT ELEVER, I ALT ELEVER, I ALT STU STU DENTER DENTER AV DISSE: 000 ELEVER, TIMER I ALT STU OG MER DENTER 7 980 4 89 969 585 409 636 35 46 38 307 689 3 9 88 58 50 059 79 60 47 4 7 7 6 450 65 88 67 33 5 4 4 938 I 907 005 340 395 59 9 484 46 3 3 3 4 97 05 3 33 8 95 8 55 5 5 6 4 3 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 003

TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT, MENN KVINNER I ALT, * ø * ø /3 857 90 8 8 4 06 567 60 747 I KOMMUNEN... 0 79 9 098 5 394 3 704 08 506 575 KRÅKERØY * 49 47 099 48 OSLO 37 35 09 6 8 0 6 ONSØY... 8 79 0 69 _ SARPSBORG..., 5 0 60 4 3 BORGE *..... 8 9 84 50 34 5 3 TUNE 4 9 73 9 50 45 5 ANDRE KOMMUNER I FYLKET.... 300 5 0 4 49 5 4 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 55 49 4 7 06 55 5 ANNET STED 930 853 78 7 77 53 4 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTST,,ENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I AL T FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI,. PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI, PER UGIFTE FANT PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 653 9 98 4 394 8 59 5 587 847 4 749 $ 76 PRIVATHUSHOLDNING I ALT..43 9 465 3 890 8 53 5 575 84 4 749 8 76 MED EN FAMILIE 0 78 6 346 558 7 60 3 788 633 4 49 7 38 MED TO FAMILIER 688 754 08 580 646 93 38 888 MED FLERE FAMILIER 77 365 4 53 4 5 9 70 FELLESHUSHOLDNING 348 354 34 6 6 ANNEN HUSHOLDNING..., 6 6 6 663 67 663 67 495 04 49 37 9 4,, TABELL $. PERSONER 6 AR OG OVER ME EGEN BOLIG ETTER ALPER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN,,,,,,. EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJØNN 6,*9 04 59 3039 4049 5059 6069.. 7079 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT 3 408 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 6 9 MENN I ALT... 089 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 477 KVINNER I ALT........* 3 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 5 UGIFTE I ALT 5 46 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 346 MENN I ALT. 648 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 447 KVINNER I ALT 598 AV DISSE: MED EGEN BOLIG $99 GIFTE OG SEPARERTE I ALT... f. 5 66 AV DISSE: MED EGEN BOLIG..!.. 5 38 MENN I ALT 7 83 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 7 59 KVINNER I ALT...,...,. 7 83 AV DISSE: MED EGEN BOLIG..,... 7 646 FØR GIFTE I ALT.. 536 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 045 MENN I ALT...,..Oøø 68 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 438 KVINNER I ALT. 90$ AV VISSE: MED EGEN BOLIG 607 736 600 86 834 3 600 4 50 3 79 46 697 34 06 447 584 3 364 4 055 3 496 879 464 848 60 957 45 78$ 964 74 868 65 8 46 688 36 64 87 646 785 93 888 340 869 49 8 86 995 78 43 6 780 759 348 750 84 850 094 7 660 473 396 3 9 38 450 39 96 8 99 9 63 39 09 3 0 5 84 $ 54 6 83 4 38 86 0 5 46 40 34 69 90 9 5 0 89 65 40 70 09 87 3 33 76 66 53 5 9 70 9 9 50 4 76 6 4 539 3 33 3 554 600 03 73 53, 000 347 479 3 095 3 57 578 997 6 7 438 693 6 547 736 445 600 3 380 647 88 58 7 435 586 3 69 678 79 33 586 8$ 55 43 5 50 60 700 9 / 577 805 43 4 49 8 63 75 368 669 804 48 7 9 4 30 39 607 68 50 8 7 58 87 4 8 4 4 7 59 9 48 70 0 0 36 7 8 58 6 304 7 8 8 03 60 488 533 80 003

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS,.. LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO LIG M.V. MOLD GARDS BOLIG ATRIUM MANNS. BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 6 493 6 37 5 604 68 93 879 86 75 6 6 34 _ BOLIGER I ALT 475 04 37 604 68 93 3 758 588 6 6 348 97 AV DISSE: BEBODDE 07 0 677 6 604 68 93 3 64 4 083 6 330 94 ROM 43 98 4 58 95 684 967 3 4 38 7 73 3 779 6 39 65 BOSATTE 9 465 8 53 603 8 008 054 90 9. 40 5 494 764 6 809 7 BOLIGER PR. HUS.,8,8,6,0,0,0,0 3, 5,0,0,6,9 ROM PR. BOLIG 4,0 4,0 4,0 4,9 4,8 3,3 3,9 3, 3,5,0 3,8,8 BOSATTE PR. BOLIG,7,7,7 3, 3,3,0,6,3,6,0,5,4 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7,0 0,7 0,8 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO j ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS... BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 6 493 07 0 677 830 6 764' 083 430 43 99 9 465,7 4,0,7 0,7 900 OG FØR 90 90 990 9.930 93940 94945 946950 95960 96970 UOPPGITT...... 739 468 347 493 466 7 476 340 3 6 908 793 557 750 836 38 695 670 854 6 708 75 543 74 79 38 687 598 89 6 863 8 55 5 95 96 383 588 4 85 549 38 467 506 6 49 849 667 0 6 5 9. 366 574 00 4 4 6 44 8 7 5 0 3 3 0 8 363 083 7 969 50 60 979 356 06 30 6 7 6 76 90 363 776 96 9 985 504 076 8,7,7,6,5,8,4,5,0,6,0 3,6 3,9 4, 4,0 4, 4, 4,3 3,9 4,4 5,0,3,4,4,4,3 3,,9,8 3,3 3,0 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 TABELL.. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL,ENE. OG. I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS. BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER. OG SMÅHUS I ALT 07 0 677 830 6 764 083 430 9 465 0,7 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJØKKEN I ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN ROM I ALT MED KJØKKEN UTEN KJØKKEN 3 ROM i 4 ROM 5 ROM 6 ROM 7 ROM 8 ROM OG MER 4 4 985 740 43 497 45 54 53 8 68 097 79 86 73 6 4 3 875 70 3 470 74 430 48 58 034 767 77 73 60 75 7 9 4 4 396 395 66 870 500 64 39 66 564 6 403 6 863 85 876, 068 48 53 9, 0, 74 66 4 5 08 7 7 60 96 9 0 39 7 7 05 6 0 63 5 9 5 5 6 7 406 074 39 745 33 74 40 34 637 908 785 050 55 33 0,9 0,9,4 0,7,4 0,7 0,7 0,9 0,7 0,7 0,6 0,5 0,4 0,4 003

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET I ALT BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 RQM ELLER UNDER 0,5.r 0,50.. 0/75'"' +00.,50"... +75' /00 uopp 0,5 0,49 0,74 0,99,4,49,74,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 07 8 90 3 840 / 709 05 495 47 4 8 4 RQM 43 98 33 9 77 5 97 7 695 6 864 85 74 00 339.. BOSATTE 9 465 40 3.55 8 6 5 98 6 966 337 0 76 75 7 ROM PR. BOLIG 4,0 5,8 4,3 4,0 4,5 3,3 3,7,9 4,,6.. BOSATTE PR. BOLIG...,7,t,4, 35 3,4 4,7 4,5 7,3 3,4 3,4 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD., 4,444, BEBODDE BOLIGER 0 07 0 96 6 8.7 334 98 430 6 5 546 44 ROM 43 98 43 539 30 030 98 369 97 5 460 450 5 06 379 0 BOSATTE ø.. 9 465 9 6 0 0 857 3 793 3 568 95 3 395 90 3 ROM PR. BOLIG...f.t4,0 4,0 4+4 3,6 3,8,3 3,4 3,9 3,3,6 3,3 BOSATTE PR. BOLIG,7,7,9,6,4,8,,6 /,0 4,3 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0+7 0,6 0,8 0,7 07 0,7 0,8,3 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN I ALT.rT 4 BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJENT,,,,,,,, ESTE MEI, AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP FOR.. GITT I ALT MED UT E N MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER.. SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG EIER 4 4 4 4444 4,4,. BEBODDE BOLIGER... 07 5 0 5 483 ROM... 43 98 3 597 9 37 BOSATTE 9 465 5 /09 3 48 ROM PR. BOLIG 4,0 4,5 3,5 BOSATTE PR. BOLIG /7.9,4 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,6 0/7 30 08 4 53 30 4 3 44 4 989 4 894 95 4 48 46 3 686 94 3 646 3 587 59 9 78 33 9 450 98 4, 4, 4,3 3,3 3,6 3,3,9 3,0 3,0,7,3,6,3, 0+7 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 003

TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 75 69 04 ALDER 59 3039 4049 5059 6069 70 OG OVER, KOMMUNEN I ALT 9 98 94 3 649 736 600 86 834 3 600 4 50 3 79 843 MENN I ALT 4 484 50 885 848 60 957 45 788 964 74 33 UGIFTE 6 043 50 885 84 8 56 6 83 4 38 06 GIFTE OG SEPARERTE 7 83 7 438 693 6 547 736 445 7 FØR GIFTE 68 8 7 58 87 4 306 KVINNER I ALT 5 497 44 764 888 340 869 49 8 86 995 70 UGIFTE 5 775 44 763 89 65 40 70 09 87 3 309 GIFTE OG SEPARERTE 7 84 69 678 79 33 586 88 55 475 FØR GIFTE 908 0 0 36 7 8 58 96 TETTBYGDE KRETSER I ALT 8 973 830 3 55 670 53 767 734 3 455 4 08 3 63 768 MENN 3 959 465 86 80 3 930 355 74 887 670 099 KVINNER 5 04 365 699 860 300 837 379 74 943 669 0 GAMLEBYEN 49 4 3 7 33 38 38 3 68 55 66 MENN 96 4 8 5 0 0 8 36 5 8 KVINNER 3 0 7 9 8 8 8 3 3 30 48 0 KONGSTEN I 604 5 58 34 67 37 40 75 5 78 49 MENN 96 6 9 5 35 8 36 57 37 KVINNER 308 5 9 9 3 6 39 58 4 7 03 KONGSTEN II 699 80 8 45 55 63 66 06 99 46 MENN 353 4 66 4 5 30 9 5 57 8 KVINNER. 346 38 5 30 33 37 55 4 5 3 04 VATERLAND 333 4 3 4 34.5 5 4 56 30 6 MENN 55 8 4 8 5.3 0 4 9 KVINNER 78 3 7 6 9 5 7 7 8 4 05 BYENS MARKER 433 34 84 33 4 35 67 6 49 34 MENN 30 6 50 9 4 37 33 7 KVINNER 03 8 34 0 4 30 9 8 7 06 GUDEBERG 879 06 9 43 55 66 99 86 5 36 7 MENN 430 55 49 3 3 34 54 48 49 6 33 KVINNER 449 5 43 0 3 3 45 38 76 74 38 07 PRESTELANDET 53 6 73 3 9 44 67 49 77 67 33 MENN 36 3 3 6 6 3 8 3 8 KVINNER 96 3 4 5 3 3 36 3 45 39 08 NABBETORP 76 6 84 46 76 5 6 9 05 84 8 MENN 365 39 43 0 4 3 3 48 50 37 4 KVINNER 35 3 4 6 35 30 43 55 47 39 09 LUNDHEIM I 56 68 84 3 54 48 64 73 70 44 5 MENN 74 36 37 8 30 3 9 36 30 0 5 KVINNER 88 3 47 4 4 5 35 37 40 4 0 0 LUNDHEIM II 546 74 77 7 65 38 4 68 80 59 7 MENN 59 34 36 9 36 8 9 34 36 8 9 KVINNER 87 40 4 8 9 0 34 44 3 8 FJELDSTAD 60 8 9 45 4 34 97 0 6 3 6 MENN 3 44 64 4 0 6 47 5 36 6 KVINNER 99 37 65 4 8 50 49 5 6 4 NORDBY/SORGENF./VESTBY 493 60 47 30 33 6 53 64 47 7 6 MENN 55 38 3 3 4 3 4 34 6 36 5 KVINNER 38 5 7 9 3 9 30 36 36 3 FREDRIKSTAD I 70 53 68 69 44 39 58 49 65 8 94 MENN 35 9 9 0 5 3 7 9 30 KVINNER 485 3 39 57 5 9 33 6 38 5 64 4 FREDRIKSTAD II 335 0 0 4 0 7 6 80 80 MENN 56 8 3 5 5 9 6 33 35 KVINNER 79 8 5 3 5 8 0 36 47 45 5 FREDRIKSTAD III 670 46 57 33 80 39 4 6 98 09 04 MENN 73 30 9 30 0 4 36 48 34 KVINNER 397 5 7 4 50 9 38 6 6 70 6 FREDRIKSTAD IV 454 43 30 3 43 3 5 8 7 87 7 MENN 0 7 3 4 8 3 3 40 30 KVINNER 34 6 7 9 4 3 5 40 47 4 7 FREDRIKSTAD V 0 0 7 8 6 7 47 38 43 MENN 06 5 9 5 9 0 3 3 9 8 5 KVINNER 4 5 3 9 3 4 8 0 8 8 FREDRIKSTAD VI 35 9 40 5 0 5 36 43 55 50 MENN 47 0 5 9 6 5 8 KVINNER 68 8 9 5 9 7 4 7 7 30 3 003

3 TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 ; 0 4 ALDER 3039 4049 5059 6069 70 OG OVER 9 FREDRIKSTAD VII... 88 9 7 9 8 9 43 39 MENN 86 7 3 7 7 5 3 4 5 4 KVINNER 0 4 9 4 6 7 5. 8 5 0 FREDRIKSTAD VIII... 33 6 0 9 4 4 30 35 5 4 MENN 98 3 3 6 7 4 6 5 3 7 4 KVINNER 35 3 7 6 8 5 ' 35 7 FREDRIKSTAD IX 7 $ 0 3 5 5 47 55 49 MENN 6 7 3 7 7 0 9 7 KVINNER 5 5 9 7 5 5 5 3 5 36. 3 FREDRIKSTAD X.... 03 4 6 3 7 3 0 3 30 37 MENN 89 9 7 6 7 9 6 8 3 3 KVINNER 4 5 9 6 6 8 7 0 7 4 3 FREDRIKSTAD XI 44 4 3 4 9 6 4 6 39 38 :' MENN 0 6 8 6 7 6 4.0 4 7 KVINNER 4 8 4 8 7 9 8 9 4 5 4 FREDRIKSTAD XII 336 33 5 9 37 6 0 30 56. 57 43 MENN 64 9 0 3 8 9 6 3 KVINNER 7 4 3 9 4 8. 8 30 35 30 5 FREDRIKSTAD XIII 84 9 8 7 0 8 35 4.47 ' 56 MENN 6 4 9 3 0 7 7 9 3 KVINNER 58 7 4 8 7 6 8 5 8 33 6 FREDRIKSTAD XIV... 345 37 37 0 3 6 3 35 40 55 '' 5 MENN "p.. 65 8 7 9 8 9 8 Q 9 6 KVINNER 80 9 0 3 7 5 5.9 30, 7 FREDRIKSTAD XV....... 30 3 9 6 8 3 9 40 50 36, 39 MENN 50 9 8 7 5 3 0 KVINNER 5 3 9 6 8 7 7 8.6 7 8 FREDRIKSTAD XVI 303 4 5 7 7 9 8 50 56.: :,46 MENN 44 7 9 5 5 8 9 7 5 8 KVINNER 59 3 8 8 4 0 33 3 8 30 NØKLEBY I 474 48 56 5 38 3 47 56 70 5 5 MENN. 39 4 7 3 3 9 5 8 3 9: 9 KVINNER,. 35 4 9 5, ' 8 38 3 3 3 NØKLEBY II 45 57 48 44 9 34 47 63 49 ',3 MENN. 05 4 30 9 5 0 30 3 KVINNER 0 33 8 3 3 4 4 6 33. 7 9 3 NØKLEBY III 64 38 73 9 79 6 83 37, 5 3 MENN 303 69 36 5 7 6 47 7 0. 3 7 KVINNER 3 69 37 4 5 54 36 0, 6 33 NØKLEBY IV 467 6. 9 7 38 63 69 5 3 MENN... 37 35 45 8 9 9 35 34 4 ' 5 3 KVINNER 30 7 47 9 9 8 35 8 6 9,34 LEIE I 543 63 60 33 39 5 58 66 8 6 9 MENN 80 9 33 8 0 6 33 3 4. 33, 5 KVINNER 63 34 7 5 9 5 5 34 4 9 4.. 35 LEIE II 450, 55 79 34 3 67 7 46 33 9 MENN 9 39 6 6 33 37 0 3 7 KVINNER 39 6 40 8 7 34 35 6 0 36 LEIE III * 600 48 9 34 39 4 80 70 67 07 MENN 90: 7 54 9 8, 39 34 3 44 KVINNER 30 3 38 5 7 9 4 4 36 36 63 37 LEIE IV 300 7 44 8 9 9 33 50 57 3 0 MENN 53 8 4 4 3 6 0 3 4 KVINNER 47 5 0 7 5 6 7 30 6 5 6 38 LEIE V 387 7 54 5 5 4 56 5 37 7, 9 MENN 9 4 4 9 5 8 9 6 5 0 4 KVINNER 96 3 30 6 0 3 7 5 7 5 39 LISLEBY I 506 65 57 50 44 50 5 58 56 53 MENN 53 8 3 9 6 7 6 3 4 8 KVINNER... 53 37 5 9 3 8 3 6 7 3 5 003

4 TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 75 69 04 59 3039 4049 5059 6069 70 OG 7 OVER 40 LISLEBY II 455 33 45 7 50 6 3 59 8 57 45 MENN 8 0 9 4 6 8 7 38 34 0 KVINNER 7 3 6 3 4 8 4 37 44 3 5 4 BILET I 45 48 4 7 33 6 40 6 56 7 47 MENN 4 3 6 6 3 0 38 9 39 9 KVINNER 09 7 5 3 0 4 37 3 8 4 BILET II.... 466 35 45 7 4 8 4 53 74 89 4 MENN 38 3 5 8 6 0 30 45 8 KVINNER 8 Q 9 9 7 6 33 44 44 4 43 BYDALEN I 448 46 38 5 0 46 49 73 6 4 MENN 6 6 8 3 5 7 0 3 33 33 8 KVINNER 3 0 0 9 6 3 6 6 40 8 4 44 BYDALEN II 437 8 38 6 39 4 9 60 59 7 73 MENN... 0 6 6 4 5 9 6 7 36 KVINNER 35 6 0 8 0 4 3 33 44 37 45 DAMMYR/GRØNNLIF. I 40 38 37 3 33 0 6 78 56 44 MENN 0 9 3 8 4 33 30 6 6 KVINNER.. 8 9 5 8 5 8 9 8 48 30 8 46 DAMMYR/GRØNNLIF. II 540 37 66 7 36 3 4 59 93 80 68 MENN... 56 7 9 4 4 7 0 30 39 40 6 KVINNER 84 0 37 3 5 9 54 40 4 47 KARIVOLD/STRANDL. I 35 0 5 3 37 8 3 65 70 40 MENN 67 9 3 4 4 6 4 9 3 5 KVINNER 84 9 3 8 0 36 38 5 48 KARIVOLD/STRANDL. II 370 7 40 30 8 6 43 60 64 30 MENN 8 4 3 7 6 8 6 30 3 KVINNER 89 3 8 9 3 4 5 34 34 7 49 KARIVOLD/STRANDL. III 387 30 43 37 38 9 5 63 6 4 9 MENN 85 5 5 9 6 0 7 3 3 9 KVINNER 0 5 8 8 9 8 3 9 3 8 50 TRARAMOEN I 606 38 67 56 3 44 64 0 98 66 MENN 93 33 3 3 54 48 8 KVINNER 33 7 34 9 34 0 3 3 66 50 38 5 TRARAMOEN II 373 34 48 8 6 8 48 35 53 43 50 MENN 77 6 7 4 4 9 3 9 6 8 KVINNER 96 8 4 9 5 6 7 3 5 BJØRNDALEN I. 449 35 57 3 9 36 63 78 7 34 MENN 7 7 34 9 3 9 33 36 9 6 KVINNER 3 8 3 4 6 7 30 4 43 8 53 BJØRNDALEN II 466 5 38 5 46 8 39 86 94 63 MENN.. 0 3 0 4 7 7 39 43 4 KVINNER 46 8 5 0 47 5 39 54 FRYDENBERG/ORED, I 39 33 37 4 37 8 33 44 7 49 45 MENN 8 0 7 5 3 6 8 33 6 KVINNER 0 3 0 3 5 7 6 38 3 3 55 FRYDENBERG/ORED. II 463 65 93 3 7 77 70 3 7 8 MENN..... 39 33 53 6 8 0 36 37 5 6 5 KVINNER 4 3 40 6 9 4 33 7 3 56 FRYDENBERG/ORED. III 64 56 90 43 56 7 67 88 97 66 34 MENN 98 33 40 8 4 3 33; 46 43 33 5 KVINNER 36 3 50 5 3 4 34 4 54 33 9 57 FJELLBERG/KNIPLE I 378 0 7 8 7 37 4 46 9 MENN 59 9 5 5 4 KVINNER 9 0 9 0 8 3 6 9 4 88 58 FJELLBERG/KNIPLE II 334 30 5 5 5 0 38 43 56 36 9 MENN 57 3 4 5 7 7 4 5 7 3 KVINNER 77 7 30 0 3 9 3 9 6 59 FJELLBERG/KNIPLE III. 530 54 83 3 39 34 58 80 67 6 MENN 58 4 4 0 7 6 4 3 34 9 KVINNER 7 30 4 9 9 7 3 38 35 8 3 003