Lavbudsjett gjennomgangsboliger for flyktninger

Boligprodusentenes anbefalinger Oslo, 9. november 2015 Lavbudsjett gjennomgangsboliger for flyktninger Tiltak for å bosette flyktninger som er innvilget opphold i Norge Sammendrag Med dette notatet viser Boligprodusentene løsninger for å bygge nye gjennomgangsboliger som skal tildeles flyktningene når de er innvilget opphold og skal bosettes i kommunene. Vi anbefaler at disse gjennomgangsboligene får et midlertidig regelverk med begrenset varighet. Boligene skal fylle det akutte behovet som har oppstått som følge av den store og økende tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Notatet går ikke inn på hvilke løsninger som kan finnes ved tilpasning av eksisterende boliger. Notat presenterer beregninger for et for ulike scenarier for hvor mange som innvilges asyl og skal bosettes i kommunene, og hvor mange personer som vil dele hver bolig. Som et mellomscenario har vi basert oss på 33 000 asylsøkere i 2016 og at 80 % innvilges opphold. Det antas at enslige asylsøkere, som utgjør 70 % av antallet, blir fordelt med tre personer per bolig, mens alle familier og par uten barn tildeles selvstendig bolig. Dette gir et samlet behov på 9 397 gjennomgangsboliger i 2016. Notatet presenterer forslag om standardiserte løsninger som må bygge på statlige kravspesifikasjoner. Vi anbefaler at det nedsettes en prosjektgruppe bestående av representanter fra myndigheter, boligprodusenter og andre relevante aktører. Denne prosjektgruppen skal utarbeide en plan for hvordan planlegging og utbygging av det nødvendige antall gjennomgangsboliger kan gjennomføres. Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: 23 08 75 00 www.boligprodusentene.no Org.nr: 979 610 548 Kontonr: 6003.06.74793

INNHOLDSLISTE BAKGRUNN... 3 1. FASER MOT BOLIG OG ARBEID... 3 2 DIMENSJONERING AV BOLIGBEHOVET... 4 2.1 Hvor mange flyktninger kommer til Norge?... 4 2.2 Behov for gjennomgangsboliger... 5 2.3 Boligbehov pr. kommune... 7 3 BOLIGFORSYNING VED GJENNOMGANGSBOLIGER... 7 3.1 Tomt, regulering... 7 3.2 Teknisk infrastruktur... 9 3.3 Boligutforming... 10 3.4 Finansieringsmodeller... 13 3.5 Byggeprosess og kvalitet... 13 VEDLEGG BEREGNET BEHOV FOR GJENNOMGANGSBOLIGER I FYLKER OG KOMMUNER... 15 Side 2 av 21

BAKGRUNN Strømmen av flyktninger til Norge har økt så mye de siste månedene, at tidligere tallanslag ikke lenger er like relevante. I oktober kom det ca. 8.800 asylsøkere til Norge 1. Uke for uke øker antallet mennesker som søker opphold i Norge. Hvis en stor andel av de som kommer innvilges asyl, vil vi måtte bosette og sysselsette mange flere mennesker enn noen har forestilt seg tidligere. Dette notatet peker på løsninger for å bygge nye gjennomgangsboliger for å møte bosettingsbehovet som følger av innvilget opphold i Norge. Boligprodusentenes Forening ser at det nå er viktig å legge til rette for løsninger som på en rask og effektiv måte kan få flyktningene over i andre boliger enn asylmottak. Våre forslag kan føre til en reduksjon i kostnadene for å bygge nye gjennomgangsboliger på rundt 25 %. For en gitt bevilgning vil dette øke antall boliger med 33 %, og føre til at 33 % flere flyktninger med innvilget opphold kan flytte ut av de midlertidige og ofte kummerlige oppholdene de har i dag. Våre forslag er basert på tanker om en nasjonal innsats for å bosette flyktninger i Norge. 1. FASER MOT BOLIG OG ARBEID Veien mot egen bolig og arbeidsinntekt kan deles i tre faser som i tabell 1.1. Dette notatet omhandler fase nr. 2 og gjennomgangsboligen som skal tildeles flyktningene når de er innvilget asyl og skal bosettes i kommunene. Vi anbefaler at disse gjennomgangsboligene får et midlertidig regelverk med begrenset varighet. Boligene skal fylle det akutte behovet som har oppstått som følge av den store og økende tilstrømmingen til Norge. Notatet går ikke inn på hvilke løsninger som kan finnes ved tilpasning av eksisterende boliger, men behandler utelukkende hvordan nye boliger kan etableres. Tabell 1.1. Tredelt boligkarriere fra akuttbolig/asylmottak til permanent bolig. Fase Boligløsning Periode Ansvar Merknad 1 Akutt-mottak Høyfjellshotell Containerhus Brakkerigger 1 12 mnd Staten I påvente av å få avklart sak om varig opphold I påvente av å bli plassert i kommune 2 Gjennomgangsboliger Eksisterende boliger Nye boliger 1 5 år Kommunen 3 Permanente boliger Nye boliger eller eksisterende boligmasse Lang tidshorisont Personlig ansvar Bolig som anskaffes i boligmarkedet eller via ordinære virkemidler. Notatet omtaler verken fase 1 med akuttmottak som asylsøkerne skal bo i frem til avklaring om varig opphold, eller fase 3 med permanente boliger. Vi gjør også oppmerksom på funksjonshemmede, mindreårige og unge med omsorgsbehov har som ligger utenfor det vi omtaler i dette notatet. 1 Kilde: UDI, http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-og-maned-2015/ Side 3 av 21

Gjennomgangsboligen er den første varige boligen, som skal danne utgangspunkt for språkopplæring og overgang til samfunnsdeltagelse; sosialt og gjennom arbeid. Boligene må derfor være plassert slik at de fremmer integreringsprosessen. Boligene må ha kvaliteter som et hjem, og en gjennomtenkt ytre utforming i tråd med norsk boligtradisjon. Vi antar at botiden i gjennomgangsboligene vil variere fordi flyktningene vil ha ulike tidsløp på vei mot arbeid og etablering i det ordinære boligmarkedet. For noen vil botiden kunne være på et par år, mens andre vil måtte bo i gjennomgangsboligen i kanskje fem år eller mer. Vi peker også på at boligene bør være fleksible og gi mulighet for tilpasning til en situasjon med familiegjenforening. 2 DIMENSJONERING AV BOLIGBEHOVET I dag er det ingen som vet hvor mange gjennomgangsboliger det vil være nødvendig å bygge. Likevel er det behov for et best mulig kvalifisert planleggingsgrunnlag. 2.1 Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Antall personer som søkte asyl i Norge har de siste årene ligget stabilt rundt knappe 1 000 personer per måned, før vi fra august 2015 fikk en kraftig økning som vist i figur 2.1. Plantallene måtte følgelig oppjusteres. Anmodningen til kommunene om å bosette flyktninger ble økt fra 14 000 til 18 000 for flyktninger for 2016, og fra 14 000 til 21 000 for 2017. Samtidig ble det understreket at det er stor usikkerhet, og at tallet kan komme til å øke. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen anslår ankomstene i 2016 til å ligge i intervallet 30 000 til 50 000 personer, med et punktanslag på 33 000 asylsøkere. Regjeringen har lagt til grunn dette tallet i Prop. 1 S Tillegg 1. 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Antall personer som søkte asyl i Norge per måned 2013-2015 Figur 2.1. Antall asylsøkere per måned som søkte opphold i Norge i 2013, 2014 og 2015, kilde UDI (www.udi.no) Side 4 av 21

2.2 Behov for gjennomgangsboliger Boligprodusentene har sammen med Prognosesenteret gjort beregninger som viser behovet for gjennomgangsboliger basert på ulike scenarier for hvor mange som innvilges asyl og skal bosettes i kommunene, og hvor mange personer som vil dele hver bolig. Gjennomgangsboliger kan være både selvstendig boliger og delte boliger: selvstendig bolig; bolig som bebos av én enslig person, ett par eller én familie, og har kjøkken, stue/soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. delt bolig; bolig med flere private enheter 2. Dette kan for eksempel være en fireroms bolig hvor tre enslige personer har private soverom, men deler bad/wc, kjøkken og stue med de andre. Et annet eksempel kan være en "hybelløsning" hvor hver privat enhet har eget soverom og bad/wc, men deler kjøkken, stue m.m. med andre. Rundt 70 % av asylsøkerne er enslige menn. Det er ikke realistisk at alle som innvilges asyl skal få egen selvstendig bolig. De aller fleste enslige må forventes å bli plassert i delte boliger, hvor de har ett privat rom hver (soverom), og deler bad/wc og kjøkken/stue med andre. Det kan også tenkes løsninger hvor de disponerer eget bad/wc. Men kostnaden for hvert bad/wc anslås å være minst 50 000 kr, så hvor mange enslige flyktninger som skal kunne disponere eget bad/wc vil i stor grad være et kostnadsmessig spørsmål. Med tanke på fleksibilitet og omgjøring til familieleiligheter, kan det også være en ulempe om hvert soverom har eget bad/wc. En 4-roms leilighet med tre soverom vil da inneholde tre bad/wc. Selvstendige boliger Delt bolig - bolig med flere private enheter Kjøkken/ stue/sov Bad/ WC Kjøkken/stue Bad/WC Soverom Privat enhet (soverom) Felles bad/wc Privat enhet (soverom) Felles kjøkken og stue/ oppholdsareal Privat enhet (soverom) Figur 2.2. Til venstre: eksempel på selvstendig boliger med egne boligfunksjoner (1-roms og 2-roms leiligheter). Til høyre: eksempel på delte boliger med flere private enheter og felles boligfunksjoner. (NB! Disse skissene illustrere ulike botilbud, og er ikke ment som forslag på gode planløsninger) Behovet for gjennomgangsboliger er beregnet med følgende antakelser: Privat enhet Privat enhet Privat enhet (soverom) (soverom) (soverom) Privat enhet (soverom) Privat enhet (soverom) Privat enhet (soverom) Felles kjøkken og stue/oppholdsareal Felles bad/wc Felles bad/wc Fem scenarier for antall personer som søker asyl i årene 2015-2020: - "Avtakende": fra 25 000 flyktninger i 2015 til 12 000 i 2020, - "Lavt": konstant 25 000 flyktninger hvert år - "Middels": konstant 33 000 flyktninger hvert år (tilsvarer regjeringens tallanslag for 2016) - "Høyt": konstant 50 000 flyktninger hvert år - "Svært høyt": konstant 100 000 flyktninger hvert år Andel som innvilges asyl: 80 % 2 Bolig med flere private enheter vil omfatte det Husbanken betegner som bofellesskap og bokollektiv, avhengig hvor mange funksjoner som deles med andre. I bofellesskap vil privatenheten være forholdsvis selvstendig, og kun enkelte boligfunksjoner vil ligge utenfor privatarealet. I bokollektiv vil det være mer begrenset privatareal, og de fleste boligfunksjonene utenom soverommet ligger utenfor boligens private areal. Side 5 av 21

Antall gjennomgangsboliger Årlig antall overføringsflyktninger: 1 200 Fordeling av antall flyktninger på gruppene enslige flyktninger, par uten barn, familier (snitt 3,5 personer per familie). En viss andel av de som tildeles gjennomgangsbolig antas etter noen år å flytte over til permanent bolig (fase 3). Andelen er antatt som 0 % i år 1 og år 2, 2 % i år 3, 3 % i år 4, 4 % i år 5 osv. Andel som tildeles egen selvstendig bolig, og andel som må dele bolig med andre. Det antas at alle familier og par uten barn tildeles egen, selvstendig bolig, mens enslige flyktninger må dele bolig med to andre flyktninger. Det forutsettes at alle enslige flyktninger får eget soverom. Det er ikke tatt stilling til om de også skal disponere eget bad/wc. 25 000 Beregnet, årlig behov for gjennomgangsboliger med 33 000 asylsøkere 20 000 15 000 Alle får egen selvstendig bolig To enslige deler bolig 10 000 Tre enslige deler bolig 5 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Figur 2.3. Beregnet behov for gjennomgangsboliger for mellomscenario med 33 000 asylsøkere årlig. Antatt at alle familier og par uten barn disponerer egen, selvstendig bolig. Tabell 2.1. Beregnet antall personer som skal bosettes og netto behov for boliger til flyktninger som skal bosettes i kommunene Antall personer som skal bosettes Scenario 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avtakende 27 600 27 600 21 200 17 200 13 200 10 800 Lav 21 200 21 200 21 200 21 200 21 200 21 200 Middels 27 600 27 600 27 600 27 600 27 600 27 600 Høy 41 200 41 200 41 200 41 200 41 200 41 200 Svært høy 81 200 81 200 81 200 81 200 81 200 81 200 Netto behov for gjennomgangsboliger til flyktninger som skal bosettes i kommunene Scenario 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avtakende 9 397 9 397 7 030 5 386 3 692 2 498 Lav 7 218 7 218 7 074 6 857 6 568 6 208 Middels 9 397 9 397 9 209 8 927 8 551 8 082 Høy 14 028 14 028 13 747 13 326 12 765 12 064 Svært høy 27 647 27 647 27 094 26 264 25 158 23 776 Side 6 av 21

2.3 Boligbehov pr. kommune I våre beregninger av behovet for gjennomgangsboliger i hver enkelt kommune har vi basert oss på 33 000 asylsøkere som er anslaget til regjeringen i Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015-2016) (økt antall asylankomster). Vi har antatt at 80 % innvilges opphold, og så fordelt flyktningene på kommunene ut fra samme relative fordeling per kommune som var gitt i IMDis plan for bosetting av flyktningen 2014-2019 3. Vedlegg 1 viser beregnet behov for gjennomgangsboliger for hvert fylke og hver kommune, basert på dette anslaget om 33 000 asylsøknader i 2016. Som et eksempel på hvordan dette et kan løses, viser tabell 2.1 behovet for gjennomgangsboliger i Nord-Odal kommune. I planen fra august, anmodet IMDi Nord-Odal å bosette 13 flyktninger i 2016. Med det nye anslaget om 33 000 asylsøknader, må antall flyktninger som bosettes i Nord-Odal dobles til 26 flyktninger, og et tilhørende behov for ni gjennomgangsboliger i 2016 basert på forutsetningen om at tre enslige flyktninger deler bolig. Tabell 2.2 Netto behov for gjennomgangsboliger i Nord-Odal kommune for mellomscenario om 33 000 asylsøkere hvert år. Kommune/fylke 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0418 Nord-Odal 8 9 9 8 8 7 Nord-Odal er en relativt liten kommune. Med scenarioet med 33 000 asylsøkere må alle kommunene i gjennomsnitt ta i mot 64 flyktningen årlig og tilby 22 gjennomgangsboliger. Dersom alle kommunene bygget 9 ny gjennomgangsboliger hver i 2014, vil nærmere halvparten av flyktningenes være dekket. 3 BOLIGFORSYNING VED GJENNOMGANGSBOLIGER Gjennomgangsboliger skal sørge for fysiske rammer for individer som skal etablere et nytt liv i Norge. Boligbehovet er meget stort og voksende, og iverksetting av nybygging i et så stort omfang som behovet synes å tilsi, vil kreve bruk av egne virkemidler. Dagens regelverk og prosesser må utnyttes så langt det er mulig, samtidig som det må tilpasses krav til tempo i prosessene og volumet i det som skal bygges. Her gjennomgår vi prosessene for utvikling av nye boliger, peker på problemstillinger som må løses og spiller inn forslag og alternative løsninger. 3.1 Tomt, regulering Tilgang til tomt er en første forutsetning for etablering av nye boliger. Med utgangspunkt i fastsatte måltall for etablering av gjennomgangsboliger, vil kommunene kunne gjøre tilpasninger i arealdelen i kommuneplan for å sikre tilstrekkelig grunn med egnet beliggenhet for gjennomgangsboliger. For kommuner som ikke selv har tilstrekkelig tomteland vil planlegging av boligberedskap måtte skje i samarbeid med private grunneiere. Gjennomgangsboliger som nybygg bør plasseres sentralt eller med tilgang til kollektivtransport slik at plassering av boligene ikke blir en hemsko for integreringsarbeidet. Noen viktige hensyn ved vurdering av lokalisering av gjennomgangsboliger: omdisponering av formål for tomter uten planer for utbygging 3 http://imdi.no/documents/tall_og_fakta/kommuneoversikt_bosetting_2014-2019.pdf Side 7 av 21

tilgjengelighet til kollektiv transport tilgjengelighet til offentlig tjenestetilbud tilgjengelighet til sosial infrastruktur tilgjengelig teknisk infrastruktur behov for særlige dispensasjoner i forhold til bestemmelser i plan (eks.: støysoner, parkeringskrav, universell utforming) Det bør fastsettes måltall for bygging av gjennomgangsboliger i norske kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør treffe tiltak som sikrer at kommunene snarest iverksetter gjennomgang av eksisterende arealplaner for å finne plass til gjennomgangsboliger basert på nasjonale måltall for bosetting i kommunene. 3.1.1 Samordning av statlige og regionale myndigheter I den grad nye løsninger for utbygging av gjennomgangsboliger krever avklaringer hos sektormyndigheter, bør det pekes ut en egen funksjon hos fylkesmannen som får ansvar for å sørge for slike avklaringer. Dette vil kunne skje som en utvidelse av den praksisen som er etablert som forsøksordning ved 12 fylkesmannsembeter. Det bør pekes ut en egen funksjon ved fylkesmannsembetene som samordner statlige og regionale myndigheters svar i planspørsmål vedrørende utbygging av gjennomgangsboliger. Se også anbefaling under om et statlig regionalt bosettingskontor. Bruk av eksisterende boliger og etablering av nye boliger som gjennomgangsboliger vil reise en rekke saksbehandlingsspørsmål i hver kommune. Kommunene har i liten grad apparat for å håndtere disse spørsmålene, men vil måtte flyttes ressursbruk fra ordinære saksbehandling til håndtering av spørsmål om bosetting. Boligprodusentenes Forening mottar signaler om at initiativ til å etablere nye boliger for bosetting ikke får tilstrekkelig behandling eller nødvendig respons i flere kommuner. Vi vil anta at dette er et allment problem, og vil kunne representere en betydelig barriere for tilstrekkelig rask oppbygging av ønskete boligløsninger. Det bør vurderes om et statlig regionalt bosettingskontor vil kunne bidra til å avlaste kommunene ved å standardisere og effektivisere nødvendig saksbehandling knyttet til etablering av gjennomgangsboliger. Spørsmål om plassering av gjennomgangsboliger, støysoner og omgjøring av formål kan være tema som håndteres av et slikt kontor. Et bosettingskontor kan også ha oppgaver i forbindelse med registrering og tilpasning av eksisterende boliger. 3.1.2 Tilpasning av planer bruk av dispensasjon og mindre endringer Dispensasjon kan brukes ved endring av planformål, eventuelt underformål. Dispensasjon har vært benyttet til slike formål tidligere: I 2004, ref. 03/2994-11 gikk det brev til landets kommuner og fylkesmenn fra Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunaldepartementet om dispensasjon fra planformål for å bruke eksisterende bygninger og arealer til asylmottak. Brevet var en instruks til kommuner og fylkesmenn i dispensasjonsbehandlingen. I brevet ble Side 8 av 21

det lagt vekt på at Norge har internasjonale forpliktelser til å ta imot asylsøkere, og at dette dermed skulle tillegges særlig vekt som "særlig grunner" (datidens lovformulering) når kommunene skulle vurdere dispensasjonssøknader. Dette bør være enda tydeligere med gjeldende formulering om at statlige og regionale mål og rammer skal tillegges særlig vekt. Dispensasjon kan behandles administrativt i kommunene, avhengig av de enkelte kommuners delegasjonsreglement, og er ikke bundet av rammen for "mindre vesentlig endring" av plan. Dispensasjoner kan altså gå lenger enn slike planendringer. Det finnes også mulighet for mindre vesentlig planendring i 12-14, der det heter at kommunestyret kan delegere denne myndigheten. Dette betyr at myndigheten kan delegeres til administrasjonen. Endringen er likevel begrenset til "mindre vesentlig", og det må sees i forhold til det gjeldende planformålet. Endringen krever også en viss prosess med medvirkning fra berørte myndigheter, eiere og festere. Muligheten til mindre endringer av planer er for øvrig foreslått gjort lettere i det lovforslaget som nå er på høring med frist 15. november. Også dispensasjonsbehandlingen foreslås forenklet. Forslagene krever imidlertid behandling av Stortinget. Oppsummert vil derfor dispensasjoner være det mest effektive virkemidlet. Dispensasjoner behandles etter søknad, og behandlingstiden er maksimalt 12 uker, men kommunene har naturligvis mulighet til å prioritere slike saker til en raskere behandling. Boligprodusentene tilrår at det snarest fremmes en lovendring slik at foreslåtte endringer om dispensasjon PBL 19-1 og 19-2 og mindre endringer PBL 12-14 kan fremmes for stortinget som en hastesak uavhengig av det øvrige lovforslaget om forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven. 3.2 Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur kan kort oppsummeres som behov for vannforsyning og avløp, tilstrekkelig adkomst og tilknytning til el-nettet. 3.2.1 Vann og avløp Det må tilrettelegges for vann og avløp for ny bebyggelse. For tilfeller hvor det er begrensninger i kapasitet i kommunalt nett, enten for vannforsyning eller for avløp, må det finnes nye løsninger. Det kan være aktuelt å etablere lukkede septikanlegg som krever tømming, når forholdene ikke ligger til rette for tilknytning til avløpsnettet. Begrensninger i lokalt renseanlegg kan føre til behov for transport av septik til nærliggende anlegge som har tilgjengelig rensekapasitet. Der det må opparbeides nye ledningsstrekk bør det vurderes om dette kan skje ved bruk av grunne isolert grøfter, eller såkalt lett kommunalteknikk. Dette vil kunne være i konflikt med kommunale reglement for bygging av ledningsnett. Der utbygging skal skje i områder med spredt bosetting kan det være aktuelt å installere mindre avløpsanlegg som forutsetter utslipp av avløpsvann. Side 9 av 21

Det bør vurderes å utarbeide nasjonale anvisninger for bygging av ledninger basert på grunne og isolerte grøfter (lett kommunalteknikk). Slike løsninger bør kunne brukes selv om de ikke samsvarer med kommunale tekniske reglement for opparbeiding av VA-anlegg. I tilfeller hvor det mangler kommunal vannforsyning, og alternative vannkilder må utnyttes, bør det vurderes løsninger for lokal vannforsyning og om forskrift om vannforsyning og drikkevann skal gjelde fullt ut. Finansieringstiltak for å opparbeide løsninger for vann og avløp må være del av finansieringspakken for gjennomgangsboliger. 3.2.2 Anlegg for el-kraft Anlegg for strømforsyning og standard for elektriske anlegg styres i dag av standarder utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Det bør foretas en gjennomgang av hvilke standardnivå for elektriske anlegg som skal gjelde for gjennomgangsboliger. Blant de spørsmålene som bør vurderes er også spørsmål om abonnement og målere for avregning av forbruk, og krav om tilkobling til ekom. Bygging av gjennomgangsboliger bør heller ikke belastes kostnader for utbygging av nettet for fremtidige behov. 3.2.3 Veianlegg og parkering Ved behov for opparbeiding av ny vei bør dette kunne skje etter forenklede standarder. Det bør tilrettelegges for adkomst til gjennomgangsboliger med bil, et minimum av biloppstillingsplasser bør være tilgjengelig. Det bør tilrettelegges for felles bodareal for barnevogner, sykler osv. Plankrav til lading av el-bil vil være blant planbestemmelser som det bør gis unntak fra. 3.3 Boligutforming En gjennomgangsbolig skal gi tilstrekkelige fysiske rammer for trening og overgang til livet i det norske samfunnet. Dette vil være individuelt arbeid som den enkelte må utføre. Boligen skal ikke gi begrensninger for dette arbeidet, men bidra til at den enkelt lykkes med språk, sosialt liv og etablering av egen arbeidsinntekt. I dette ligger det som et minimum at grunnleggende krav til helse og sikkerhet for den enkelte må ivaretas. 3.3.1 Boligspesifikasjon for gjennomgangsboliger For å kunne gjøre rasjonelle innkjøp av gjennomgangsboliger, vil det være nødvendig med en spesifikasjon som definerer de ytelsene som skal leveres. Så langt tyder behovet på at mange ulike ressurser må mobiliseres for å kunne etablere det nødvendige antallet gjennomgangsboliger. Boligkonseptene må kunne bygges med alle de normale byggemetodene, som plassbygget, ved elementer eller bygges ved hjelp av moduler. Det bør utarbeides en nasjonal kravspesifikasjon som grunnlag for standardiserte leveranser fra ulike aktører. Side 10 av 21

Det bør utarbeides en nasjonal kravspesifikasjon for gjennomgangsboliger. Det bør utarbeides et standard boligprogram av ulike leiligheter og kombinasjoner som kan varieres og gi tilstrekkelig mulighet for fleksibilitet og omgjøring av boligenheter fra mindre til større enheter. Boligprogrammet bør vise hvordan boligene kan tilpasses når behovet er lite og med plass til å bygge i en etasje, eller når gjennomgangsboliger må bygges i flere etasjer og konsentrert på mindre areal. Det bør utarbeides en felles løsningsspesifikasjon/boligprogram basert på Statens kravspesifikasjon som viser hvordan et standardisert boligkonsept kan tilpasses tilgjengelig byggetomt, hvordan boligløsninger kan tilpasses en mulig framtidig situasjon med familiegjenforening, og hvordan boligene kan tilpasses omgivelsene gjennom varierte arkitektoniske uttrykk. Det bør etableres en arbeidsgruppe sammensatt av ulike aktører som vurderer disse momentene. 3.3.2 Teknisk standard Som del av en boligspesifikasjon bør det fastlegges et nivå for tekniske ytelser. Det bør vektlegges tekniske løsninger som er robuste og som gir et minimalt behov for tilsyn og service. Under peker vi på noen av de viktigste kravene i teknisk forskrift som bør gjennomgås for å klarlegge om det skal gis unntak fra regelverket for gjennomgangsboliger. Vi viser samtidig til Sverige som har en lovhjemmel til å fravike bygningsloven i spesielle tilfeller i en overgangs periode på 15 år. krav til universell utforming og tilgjengelighet; TEK10 krever at alle oppholdsrom i bolig skal ha snusirkel for rullestol med diameter minimum 1,50 m. Ved å redusere kravet til 1,30 vil dette gi fullgod tilgang for de fleste rullestoler 4, og tilsvare kravet i Sverige. Det bør vurderes om de minste gjennomgangsboligene helt skal kunne gis unntak fra krav om rullestolstilpasning. Gevinsten vil være særlig stor for små boenheter hvor areal kan omfordeles til fordel for oppholdsrom. krav til energiforsyning; TEK10 krever at nye boliger skal kunne varmes opp med annet enn bare direktevirkende elektrisitet (panelovner og varmekabler). I praksis må boligene derfor ha varmepumper og vannbåren varme, alternativt kan vedovn velges i småhus. Elektrisk oppvarming er den klart rimeligste løsningen, men vil kreve unntak fra reglene. Vannbåren varme vil være et vesentlig fordyrende kostnadselement. krav til balansert ventilasjon med varmegjenvinning; TEK10 stiller strenge krav til varmetapstall og oppvarmingsbehov. For å tilfredsstille disse kravene må nye boliger i praksis ha balansert ventilasjon med varmegjenvinning, alternativt en avtrekksvarmepumpe som utnytter varmen i avtrekksluften. Balansert ventilasjon stiller krav til brukerkompetanse, vedlikehold og ettersyn, samtidig som kanalføringen stjeler plass. Ventilasjon ved bruk av avtrekksvifter på bad og kjøkken vil tilsvare dagens tekniske løsninger i svært mange hjem. Lemping av energikravene slik at det kan benyttes avtrekksventilasjon uten varmegjenvinning vil gi betydelig kostnadsreduksjon. Viftene i avtrekksanlegget vil uansett sikre at nødvendig friskluft tilføres boligene. krav til lydisolasjon; for krav til lydisolasjon henviser TEK10 til lydkravene i standarden NS 8175. Spesielt for bjelkelagene/etasjeskillerne vil lydkravene være en utfordring. For å tilfredsstille kravene må etasjeskillerne utføres med tyngre konstruksjoner og nedforet himling. Lydkrav mellom bolig og svalgang vil også være en utfordring kostnadsmessige. Lemping av kravene bør derfor vurderes. krav til bod; TEK10 krever at boenhet skal ha innvendig bod på minimum 3 m 2 BRA og "sportsbod" på minimum 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For 1-roms leiligheter kan 4 http://boligprodusentene.no/getfile.php/dokumenter/h%c3%b8ringsuttalelser/rapport_2_2014%20- %20Boligprodusentenes%20vurdering%20av%20KMDs%20forenklingsforslag.pdf Side 11 av 21

bodarealet halveres. Et begrenset oppbevaringsbehov bør kunne ivaretas ved fellesløsninger utenom boligarealet. Lemping eller unntak fra bodkravet må derfor vurderes, ellers vil arealbruken øke vesentlig. krav til dagslys; TEK10 gir føringer om soverom skal være minst 7 m 2 og ha luftevindu, og at kjøkken, stue og soverom alle skal ha masse dagslys. For gjennomgangsboliger vil disse kravene kunne hindre bruk av sovealkover og effektiv planløsning og arealutnyttelse. Det må understrekes at lemping eller unntak fra disse kravene ikke gjelder "hoved-oppholdsrommet" i private enheten, men kun der den private enheten består av flere boligfunksjoner. våtrom: Våtrom er kompliserte rom som innebærer at mange fag er involvert. TEK10 stiller rigide krav om fallbygging til sluk. Ved bruk av dusjkabinett bør det vurderes å gi unntak fra krav om fall. Videre forutsetter vi at bad kan utføres med enkel standard, med åpne vannledninger (ikke skjult i vegg), med belegg på golv (ikke fliser) og uten varme i golvet. Trygghet og sikkerhet Krav til konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet skal fullt ut ivaretas for gjennomgangsboliger. Brannsikkerhet og personsikkerheten bør kunne løses ved gode anerkjente løsninger, med vekt på passive branntiltak, og varsling av beboere og gode rømningsmuligheter. Enkel bruk Moderne boliger er blitt kompliserte å betjene. Spesielt gjelder dette balansert ventilasjon som krever korrekt temperaturinnstilling, jevnlig skifte av luftfilter og ettersyn av vifter og drivremmer. Det samme gjelder løsninger med varmepumper og vannbåren varme. Erfaring viser at oppfølgingen av tekniske installasjoner er dårligere i utleieboliger enn i selveierboliger, og mange etterlyser enklere drift og vedlikehold. Vi antar at disse tekniske utfordringene er vel så store i gjennomgangsboliger for flyktninger som i boliger som eies eller leies av nordmenn. Uansett bør bruksanvisninger og instruksjoner om vedlikehold foreligge på engelsk i tillegg til norsk, og kanskje også på de mest utbredte språkene i flyktningenes hjemland (Afghanistan, Syria m.m)? Det bør foretas en gjennomgang av teknisk forskrift for å definere hvilke regler som ikke er vesentlige for gjennomgangsboligenes formål og som det derfor bør gis unntak fra. 3.3.3 Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner bør vurderes for gjennomgangsboliger. Behovet for disse vil variere avhengig av størrelsen på boligkomplekset. For de mindre boliganleggene bør det uansett vurderes utvendig bod for sykler, barnevogn og liknende. Der det er mange boligenheter bør det ut over dette vurderes fellesareal som kan brukes til opplæring forsamling og ev. fellesvaskeri med tørkemulighet. Fellesareal vil kunne kompensere for små private soner, og bør vurderes avhengig av størrelsen på boligkomplekset. Lagring og bodareal bør kunne opparbeides som fellesløsninger utenom boligarealet. Side 12 av 21

3.4 Finansieringsmodeller For å bygge tilstrekkelig antall gjennomgangsboliger i kommunene er det viktig at man har avklart hvordan disse finansieres, bygges, driftes og forvaltes. Eierskap er et annet viktig moment. Eiere av gjennomgangsboligene kan være staten, kommunene, boligbyggerlag eller private investorer. Uavhengig av hvem som eier boligene er det viktig at finansieringsmodellene er forutsigbare og transparente. Det må være langsiktige leieavtaler, minst 5 år aller helst 10 år. I forbindelse med utbygging av gjennomgangsboliger bør en sikre at utbyggingsavtaler ikke brukes til andre formål enn å finansiere nødvendig adkomst, vann og avløp når private interesser står for utbyggingen. Det må utarbeides "fast track for offentlig anskaffelsesregler for gjennomgangsboliger. Det må lages gode regler som sikrer at gode gjennomgangsboliger blir bygget så raskt som mulig. 3.4.1 Husbanken tilskudd til gjennomgangsboliger Boligprodusentene mener at gjennomgangsboligene bør finansieres gjennom Husbanken. Regjeringen foreslår en engangsøkning av bevilgningen til tilskudd til utleieboliger i 2016 med 95 millioner kroner sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Det betyr at tilsagnsrammen i 2016 økes med 211 millioner kroner, til 1 044,9 millioner kroner. Husbanken kan dermed gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 750 utleieboliger i 2016, en økning på 350 boliger sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Dette betyr at hver bolig kan få en støtte på ca kr. 600 000,-. Dagens praksis fra Husbanken er at tilskuddet kan ikke overstige 40 % av godkjente prosjektkostnader. Slik vi foreslår utbygging av gjennomgangsboliger bør disse kunne bygges på en måte som gir vesentlig flere boligenheter enn etter dagens regelverk. For å utnytte tilskuddsrammen best mulig har Husbanken innført søknadsfrister. For 2015 er det følgende søknadsfrister: 1. april og 13. november. Boligprodusentene mener at det må kunne søkes løpende om tilskudd. Tilskudd fra Husbanken bør baseres på endrede regler i tråd med det som er foreslått i notatet. Søknader bør løpende tas til behandling innen de rammene som følger av de statlige rammene. 3.5 Byggeprosess og kvalitet 3.5.1 Standardisering Et bærende element i tilrettelegging for en kostnadseffektiv utbygging av gjennomgangsboliger er standardisering. Dette innebærer bruk av programmer og systemer som reduserer feilmulighet og samtidig ivaretar ønsket grad av variasjon i boligutforming og i boligenes uttrykk. De sentrale virkemidlene som bør standardiseres er: spesifikasjon av teknisk standard for bolig tilpasset nasjonale mål om å oppnå bosetting og integrering spesifikasjon av teknisk standard for forenklede VA-anlegg boligprogram som viser boenheter, kombinasjoner av disse og hvordan fleksibilitet kan oppnås ved å endre boenheter slik at mindre enheter for enslige kan gjøres om til familieboliger. Side 13 av 21

standardiserte boligkonsepter som kan bygges ved bruk av ulike byggemetoder: plassbygget, som elementbyggeri eller bygget ved hjelp av moduler regelverk for transportbredder på vei bør vurderes med tanke på effektiv transport av elementer og moduler. Vi viser til tidligere drøftelser med Samferdselsdepartementet. 3.5.2 Kapasitet i norsk byggenæring Uavhengig av hvilke scenarier som vil utvikles de nærmeste årene vil bosettingsbehovet skape et stort behov for ny boligbygging. Standardisering av gjennomgangsboligene, slik det er skissert over, vil være et vesentlig element for å klare å tilføre tilveksten til boligforsyningen som gjennomgangsboligene representerer. 3.5.3 Saksbehandling og byggetid Vi ser allerede i dag at tidsfaktoren i saksbehandling og etablering av boligløsninger har stor betydning for de som skal bosettes og for samfunnets omkostninger. Fremgangsmåter som kan fremskynde prosessen frem til språkferdigheter og arbeid vil være av meget stor betydning. Etablering av gjennomgangsboliger er et ledd på vei til arbeid og egen bolig. Derfor er det også av stor betydning at den tiden som går med frem til gjennomgangsboliger kan tas i bruk gjøres så kort som mulig. Effektiv saksbehandling av planer og nødvendige tillatelser kan fremmes etter to prinsipper. For begge prinsippene skal boligene tilfredsstille den nasjonale spesifikasjonen som definerer boligens standard: Kommunene får adgang til å foreta skjønnsmessige tilpasninger i nødvendig grad, og styrer etter nasjonalt mål om etablering av gjennomgangsboliger i et definert omfang, og innen gitte økonomiske rammer. Staten trer inn som avlaster for kommunene og en sterk koordinator, som i samråd med kommunene sørger for nødvendig utbygging av gjennomgangsboliger. Det er svært om å gjøre at usikkerhet i det offentlige apparatet ikke lammer nødvendige forberedelse for utbygging av gjennomgangsboliger. Side 14 av 21

VEDLEGG BEREGNET BEHOV FOR GJENNOMGANGSBOLIGER I FYLKER OG KOMMUNER Beregnet behov for gjennomgangsboliger i landets kommuner i 2016 for mellomscenario med 33 000 asylsøknader Tabell V.1. Fylkesfordeling. Antall personer som skal bosettes og netto behov for gjennomgangsboliger i 2016 for mellomscenario med 33 000 asylsøknader, 80 % innvilges opphold og tre enslige flyktninger deler bolig Kommune/fylke Personer Netto Østfold 1104 376 Akershus 1930 657 Oslo 1419 483 Hedmark 1070 364 Oppland 1153 393 Buskerud 1325 451 Vestfold 1045 356 Telemark 1335 454 Aust-Agder 1025 349 Vest-Agder 1281 436 Rogaland 1926 656 Hordaland 2468 840 Sogn og Fjordane 1031 351 Møre og Romsdal 1926 656 Sør-Trøndelag 1987 677 Nord-Trøndelag 1120 381 Nordland 2242 763 Troms 1364 464 Finnmark 848 289 Totalt 27600 9397 Tabell V.2. Kommunefordeling. Antall personer som skal bosettes og netto behov for gjennomgangsboliger i 2016 for mellomscenario med 33 000 asylsøknader, 80 % innvilges opphold og tre enslige flyktninger deler bolig Kommune/fylke Personer Netto 0101 Halden 99 34 0104 Moss 118 40 0105 Sarpsborg 158 54 0106 Fredrikstad 266 91 0111 Hvaler 39 13 0118 Aremark 30 10 0119 Marker 20 7 0121 Rømskog 20 7 Kommune/fylke Personer Netto 0122 Trøgstad 20 7 0123 Spydeberg 49 17 0124 Askim 59 20 0125 Eidsberg 59 20 0127 Skiptvet 30 10 0128 Rakkestad 30 10 0135 Råde 30 10 0136 Rygge 39 13 0137 Våler 20 7 Side 15 av 21

Kommune/fylke Personer Netto 0138 Hobøl 20 7 Østfold 1104 376 0211 Vestby 45 15 0213 Ski 150 51 0214 Ås 57 19 0215 Frogn 45 15 0216 Nesodden 57 19 0217 Oppegård 104 36 0219 Bærum 408 139 0220 Asker 172 58 0221 Aurskog Høland 45 15 0226 Sørum 45 15 0227 Fet 34 11 0228 Rælingen 59 20 0229 Enebakk 34 11 0230 Lørenskog 114 39 0231 Skedsmo 197 67 0233 Nittedal 69 23 0234 Gjerdrum 34 11 0235 Ullensaker 79 27 0236 Nes 69 23 0237 Eidsvoll 57 19 0238 Nannestad 34 11 0239 Hurdal 22 7 Akershus 1930 657 0301 Oslo 1419 483 Oslo 1419 483 0402 Kongsvinger 99 34 0403 Hamar 148 50 0412 Ringsaker 138 47 0415 Løten 39 13 0417 Stange 79 27 0418 Nord-Odal 26 9 0419 Sør-Odal 30 10 0420 Eidskog 26 9 0423 Grue 26 9 0425 Åsnes 34 11 0426 Våler 20 7 0427 Elverum 99 34 0428 Trysil 39 13 0429 Åmot 28 9 0430 Stor-Elvdal 26 9 Kommune/fylke Personer Netto 0432 Rendalen 20 7 0434 Engerdal 26 9 0436 Tolga 34 11 0437 Tynset 53 18 0438 Alvdal 39 13 0439 Folldal 20 7 0441 Os 26 9 Hedmark 1070 364 0501 Lillehammer 128 44 0502 Gjøvik 122 42 0511 Dovre 26 9 0512 Lesja 26 9 0513 Skjåk 24 8 0514 Lom 28 9 0515 Vågå 35 12 0516 Nord-Fron 53 18 0517 Sel 41 14 0519 Sør-Fron 26 9 0520 Ringebu 30 10 0521 Øyer 41 14 0522 Gausdal 39 13 0528 Østre Toten 59 20 0529 Vestre Toten 59 20 0532 Jevnaker 32 11 0533 Lunner 67 23 0534 Gran 79 27 0536 Søndre Land 30 10 0538 Nordre Land 41 14 0540 Sør-Aurdal 26 9 0541 Etnedal 26 9 0542 Nord-Aurdal 39 13 0543 Vestre Slidre 26 9 0544 Øystre Slidre 26 9 0545 Vang 26 9 Oppland 1153 393 0602 Drammen 256 87 0604 Kongsberg 122 42 0605 Ringerike 116 40 0612 Hole 35 12 0615 Flå 26 9 0616 Nes 26 9 0617 Gol 26 9 Side 16 av 21

Kommune/fylke Personer Netto 0618 Hemsedal 26 9 0619 Ål 30 10 0620 Hol 26 9 0621 Sigdal 20 7 0622 Krødsherad 26 9 0623 Modum 65 22 0624 Øvre Eiker 89 30 0625 Nedre Eiker 110 38 0626 Lier 110 38 0627 Røyken 89 30 0628 Hurum 63 21 0631 Flesberg 26 9 0632 Rollag 20 7 0633 Nore og Uvdal 20 7 Buskerud 1325 451 0701 Horten 103 35 0702 Holmestrand 57 19 0704 Tønsberg 142 48 0706 Sandefjord 142 48 0709 Larvik 142 48 0711 Svelvik 39 13 0713 Sande 57 19 0714 Hof 34 11 0716 Re 59 20 0719 Andebu 41 14 0720 Stokke 65 22 0722 Nøtterøy 91 31 0723 Tjøme 39 13 0728 Lardal 34 11 Vestfold 1045 356 0805 Porsgrunn 217 74 0806 Skien 296 101 0807 Notodden 126 43 0811 Siljan 39 13 0814 Bamble 118 40 0815 Kragerø 118 40 0817 Drangedal 30 10 0819 Nome 59 20 0821 Bø (Telemark) 39 13 0822 Sauherad 59 20 0826 Tinn 59 20 0827 Hjartdal 28 9 Kommune/fylke Personer Netto 0828 Seljord 30 10 0829 Kviteseid 20 7 0830 Nissedal 28 9 0831 Fyresdal 30 10 0833 Tokke 20 7 0834 Vinje 20 7 Telemark 1335 454 0901 Risør 69 23 0904 Grimstad 168 57 0906 Arendal 296 101 0911 Gjerstad 49 17 0912 Vegårshei 39 13 0914 Tvedestrand 59 20 0919 Froland 49 17 0926 Lillesand 79 27 0928 Birkenes 49 17 0929 Åmli 20 7 0935 Iveland 20 7 0937 Evje og Hornnes 59 20 0938 Bygland 20 7 0940 Valle 20 7 0941 Bykle 30 10 Aust-Agder 1025 349 1001 Kristiansand 453 154 1002 Mandal 79 27 1003 Farsund 69 23 1004 Flekkefjord 99 34 1014 Vennesla 118 40 1017 Songdalen 79 27 1018 Søgne 99 34 1021 Marnardal 20 7 1026 Åseral 20 7 1027 Audnedal 20 7 1029 Lindesnes 59 20 1032 Lyngdal 59 20 1034 Hægebostad 20 7 1037 Kvinesdal 69 23 1046 Sirdal 20 7 Vest-Agder 1281 436 1101 Eigersund 69 23 1102 Sandnes 138 47 1103 Stavanger 339 115 Side 17 av 21

Kommune/fylke Personer Netto 1106 Haugesund 118 40 1111 Sokndal 20 7 1112 Lund 49 17 1114 Bjerkreim 30 10 1119 Hå 79 27 1120 Klepp 79 27 1121 Time 79 27 1122 Gjesdal 79 27 1124 Sola 99 34 1127 Randaberg 79 27 1129 Forsand 30 10 1130 Strand 69 23 1133 Hjelmeland 49 17 1134 Suldal 49 17 1135 Sauda 49 17 1141 Finnøy 28 9 1142 Rennesøy 49 17 1144 Kvitsøy 12 4 1145 Bokn 20 7 1146 Tysvær 79 27 1149 Karmøy 158 54 1151 Utsira 20 7 1160 Vindafjord 59 20 Rogaland 1926 656 1201 Bergen 887 302 1211 Etne 30 10 1216 Sveio 41 14 1219 Bømlo 83 28 1221 Stord 99 34 1222 Fitjar 30 10 1223 Tysnes 20 7 1224 Kvinnherad 59 20 1227 Jondal 20 7 1228 Odda 59 20 1231 Ullensvang 59 20 1232 Eidfjord 30 10 1233 Ulvik 30 10 1234 Granvin 30 10 1235 Voss 99 34 1238 Kvam 59 20 1241 Fusa 20 7 1242 Samnanger 39 13 Kommune/fylke Personer Netto 1243 Os (Hordaland) 89 30 1244 Austevoll 39 13 1245 Sund 59 20 1246 Fjell 104 36 1247 Askøy 103 35 1251 Vaksdal 39 13 1252 Modalen 20 7 1253 Osterøy 39 13 1256 Meland 59 20 1259 Øygarden 59 20 1260 Radøy 39 13 1263 Lindås 59 20 1264 Austrheim 20 7 1265 Fedje 20 7 1266 Masfjorden 28 9 Hordaland 2468 840 1401 Flora 91 31 1411 Gulen 30 10 1412 Solund 30 10 1413 Hyllestad 30 10 1416 Høyanger 39 13 1417 Vik 20 7 1418 Balestrand 30 10 1419 Leikanger 30 10 1420 Sogndal 79 27 1421 Aurland 30 10 1422 Lærdal 30 10 1424 Årdal 30 10 1426 Luster 30 10 1428 Askvoll 30 10 1429 Fjaler 30 10 1430 Gaular 30 10 1431 Jølster 30 10 1432 Førde 89 30 1433 Naustdal 30 10 1438 Bremanger 39 13 1439 Vågsøy 30 10 1441 Selje 30 10 1443 Eid 79 27 1444 Hornindal 20 7 1445 Gloppen 39 13 1449 Stryn 63 21 Side 18 av 21

Kommune/fylke Personer Netto Sogn og Fjordane 1031 351 1502 Molde 154 52 1504 Ålesund 233 79 1505 Kristiansund 128 44 1511 Vanylven 41 14 1514 Sande 28 9 1515 Herøy 79 27 1516 Ulstein 53 18 1517 Hareid 41 14 1519 Volda 79 27 1520 Ørsta 79 27 1523 Ørskog 28 9 1524 Norddal 28 9 1525 Stranda 28 9 1526 Stordal 20 7 1528 Sykkylven 53 18 1529 Skodje 28 9 1531 Sula 65 22 1532 Giske 41 14 1534 Haram 79 27 1535 Vestnes 41 14 1539 Rauma 41 14 1543 Nesset 28 9 1545 Midsund 28 9 1546 Sandøy 28 9 1547 Aukra 41 14 1548 Fræna 79 27 1551 Eide 28 9 1554 Averøy 41 14 1557 Gjemnes 41 14 1560 Tingvoll 30 10 1563 Sunndal 65 22 1566 Surnadal 41 14 1567 Rindal 28 9 1571 Halsa 28 9 1573 Smøla 28 9 1576 Aure 28 9 Møre og Romsdal 1926 656 1601 Trondheim 986 336 1612 Hemne 28 9 1613 Snillfjord 28 9 1617 Hitra 41 14 Kommune/fylke Personer Netto 1620 Frøya 41 14 1621 Ørland 41 14 1622 Agdenes 28 9 1624 Rissa 53 18 1627 Bjugn 41 14 1630 Åfjord 28 9 1632 Roan 28 9 1633 Osen 28 9 1634 Oppdal 53 18 1635 Rennebu 28 9 1636 Meldal 28 9 1638 Orkdal 79 27 1640 Røros 41 14 1644 Holtålen 28 9 1648 Midtre Gauldal 41 14 1653 Melhus 91 31 1657 Skaun 53 18 1662 Klæbu 41 14 1663 Malvik 79 27 1664 Selbu 28 9 1665 Tydal 28 9 Sør-Trøndelag 1987 677 1702 Steinkjer 116 40 1703 Namsos 104 36 1711 Meråker 41 14 1714 Stjørdal 116 40 1717 Frosta 28 9 1718 Leksvik 28 9 1719 Levanger 116 40 1721 Verdal 91 31 1724 Verran 28 9 1725 Namdalseid 28 9 1736 Snåsa 28 9 1738 Lierne 28 9 1739 Røyrvik 28 9 1740 Namsskogan 28 9 1742 Grong 28 9 1743 Høylandet 28 9 1744 Overhalla 28 9 1748 Fosnes 28 9 1749 Flatanger 28 9 1750 Vikna 41 14 Side 19 av 21

Kommune/fylke Personer Netto 1751 Nærøy 53 18 1755 Leka 28 9 1756 Inderøy 53 18 Nord-Trøndelag 1120 381 1804 Bodø 217 74 1805 Narvik 99 34 1811 Bindal 30 10 1812 Sømna 30 10 1813 Brønnøy 69 23 1815 Vega 30 10 1816 Vevelstad 30 10 1818 Herøy 39 13 1820 Alstahaug 89 30 1822 Leirfjord 53 18 1824 Vefsn 79 27 1825 Grane 39 13 1826 Hattfjelldal 30 10 1827 Dønna 30 10 1828 Nesna 49 17 1832 Hemnes 30 10 1833 Rana 118 40 1834 Lurøy 30 10 1835 Træna 20 7 1836 Rødøy 30 10 1837 Meløy 39 13 1838 Gildeskål 39 13 1839 Beiarn 30 10 1840 Saltdal 49 17 1841 Fauske 79 27 1845 Sørfold 30 10 1848 Steigen 30 10 1849 Hamarøy 39 13 1850 Tysfjord 20 7 1851 Lødingen 30 10 1852 Tjeldsund 30 10 1853 Evenes 49 17 1854 Ballangen 39 13 1856 Røst 20 7 1857 Værøy 20 7 1859 Flakstad 30 10 1860 Vestvågøy 79 27 1865 Vågan 118 40 Kommune/fylke Personer Netto 1866 Hadsel 69 23 1867 Bø 30 10 1868 Øksnes 39 13 1870 Sortland 89 30 1871 Andøy 79 27 1874 Moskenes 30 10 Nordland 2242 763 1902 Tromsø 384 131 1903 Harstad 177 60 1911 Kvæfjord 39 13 1913 Skånland 30 10 1917 Ibestad 20 7 1919 Gratangen 20 7 1920 Lavangen 39 13 1922 Bardu 30 10 1923 Salangen 53 18 1924 Målselv 30 10 1925 Sørreisa 49 17 1926 Dyrøy 30 10 1927 Tranøy 30 10 1928 Torsken 30 10 1929 Berg 30 10 1931 Lenvik 128 44 1933 Balsfjord 39 13 1936 Karlsøy 20 7 1938 Lyngen 30 10 1939 Storfjord 20 7 1940 Kåfjord 30 10 1941 Skjervøy 30 10 1942 Nordreisa 49 17 1943 Kvænangen 30 10 Troms 1364 464 2002 Vardø 30 10 2003 Vadsø 138 47 2004 Hammerfest 79 27 2011 Kautokeino 20 7 2012 Alta 99 34 2014 Loppa 20 7 2015 Hasvik 20 7 2017 Kvalsund 30 10 2018 Måsøy 20 7 2019 Nordkapp 30 10 Side 20 av 21

Kommune/fylke Personer Netto 2020 Porsanger 39 13 2021 Karasjok 20 7 2022 Lebesby 20 7 2023 Gamvik 20 7 2024 Berlevåg 20 7 2025 Deatnu-Tana 30 10 2027 Unjargga- Nesseby 30 10 2028 Båtsfjord 30 10 2030 Sør-Varanger 158 54 Finnmark 848 289 Totalt 27 600 9 397 Side 21 av 21