Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen
Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal du velge stien til høyre eller venstre? Hvilken side av vannet anbefales? Hvordan kommer du opp på toppen når det er vanskelig? Hovedboka gir svarene. Du kan bruke den fram til parkeringsplassen, men på selve fotturen er det bedre med en lettere utgave. Derfor har vi laget dette heftet som bare viser veien der du bruker beina. Ta det med deg i sekken og slå opp ved tvil. Kart og kompass anbefales også. God tur! Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Hvor mange ryper ser du? Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen 2004-09-28 Tillegg til ISBN 82-997016-0-0 2
Innholdsliste Silsetfjellet... 4 Skoften... 5 Rørset-/Ræstadhornet...6 Bjørnen...7 3
Silsetfjellet Gå gjennom porten rett til høyre for hytta med torvtak. Gå til høyre etter porten og velg øvre trase av lysløypa. På toppen av første bakken tar stien av til venstre og går jevnt bratt oppover i skogen litt mot høyre. På ca. 200 moh passeres et større myrparti helt tørrskodd på en flott plankevei. Videre jevnt oppover på noe humpete sti. Litt etter tregrensa flater terrenget midlertidig ut. Følg stien som dreier til venstre (sørover) opp på den artige fjellformasjonen Stortua (449 moh) som gir god utsikt til Eide sentrum. Herfra fra kan du gå på Silsetfjellets høyeste topp Vardehaugan (629 moh). Gå noen meter tilbake (nordover) på Stortua og ta stien ned i det lille skaret i retning Vardehaugan (se bildet under). Herfra er det sti helt til topps. Periodevis er den lite synlig, men den er med ujevne mellomrom merket med rødt på steiner. Toppen er relativt flat med mange varder og fin utsikt trill rundt. Fra Stortua går det også en sti mot nord ned til Krakalia, men da kommer du nesten to km fra utgangspunktet. Ellers samme vei tilbake. Stien tar av til venstre fra lysløypa på toppen av den første bakken. Stortua fra vest. Stien er angitt med pilen. Den fortsetter til Vardehaugan. 4
Skoften Klatre over grinda (se bildet). Gå rett opp beitemarken. Følg så gjerdet (til venstre) oppover inntil du kommer til en grind, et håndtak der du kan løfte av den strømførende ledningen. Følg denne stien videre innover. Den svinger mot høyre, deretter mot venstre og går horisontalt vestover et langt stykke. Stien er god og tydelig, og godt merket flere steder. Lengre borte kommer vi til et noe bratt parti, men stien er fortsatt god. Opp dette partiet. Stien svinger igjen mot venstre før den dreier av mot toppen. Skoften har tre topper, men den midterste er den høyeste. Fra den østre toppen går det en sti ned til skolen på Sylte (tar en denne veien får en imidlertid en lang tur tilbake til bilen). 5
Rørset-/Ræstadhornet På andre siden av veien er det et Ryggen fra Rørsethornet gjerde og et skilt som sier mot Ræstadhornet er litt Ræstadhornet. Du kan nå se de luftig i starten svabergene som stien følger i starten. Gå over gjerdet og følg stien tilbake langs veien på motsatt side noen meter. Så over en liten myr (dette er turens våteste punkt) og opp svabergene. Deretter god sti oppover. Stien følger stort sett eggen helt til Rørsethornet (varde). Nå går turen via vår lokale Bessegg på god sti. Et par steder her har du valget mellom å klatre steinene på toppen av eggen eller gå rundt på høyre side. En liten bratt bakke ned på slutten av eggen. Nå kan du gå tvers over flyene i retning varden på Ræstadhornet (delvis sti) eller følge kanten til toppen (delvis sti). Fantastisk utsikt fra toppen. Hjemturen følger samme trasé, eller så kan du gå ned i Vågsdalen på sørsiden og ut denne (bratt skråning uten god sti). Nede i dalen er det sti og traktorvei. 6
Bjørnen Følg stien mot Bjørnen som angitt på skiltet. Grei, men stedvis fuktig sti. Etter ca. en halv kilometer krysser stien en meget liten bekk som renner fra venstre mot høyre. Rett etter denne bekken går stien opp på en liten haug, og på baksiden av denne deler stien seg. Du Etter en bør velge den minst synlige som går til høyre liten haug (se bildet). Hvis du går feil her ved å velge bør du stien til venstre, må du litt senere krysse velge stien nedover noen myrer. Følg stien delvis i til høyre myrterreng til broen over bekken fra Dyrdalsvannet. Gå over denne og på litt utydelig sti videre innover dalen, over en liten haug og kryss bekken i dalbunnen lengre framme der det tidligere har vært en bro. Ved meget høy vannføring kan dette være problematisk! Etter denne bekken forsvinner stien stort sett. Gå oppover over myren. Over en liten kant. Vi skal nå mot starten av ryggen som går opp til toppen, og må da først over myren på bildet til høyre. Ta sikte på starten av ryggen. På ryggen kommer stien igjen til syne. Følg stien som går på kanten til venstre. Litt høyere oppe forsvinner stien mer eller mindre, og du bør holde deg omtrent midt på ryggen der det er lettest å gå. Etter hvert finner du stien igjen. Etter bekken i dalbunnen går du oppover myrene slik som pilen viser. 7
Eggen på Bjørnen kan se vanskelig ut, men den er bare litt luftig og krever ikke mer enn enkel klyving. For de som ikke liker slikt, kan en når som helst, også etter at en har begynt på eggen, gå ut på dens høyre side og ned under bergene. På slutten går du da opp en liten grasbakke til toppen (se bildet til venstre). Dette er ikke så spennende, det gir mindre utsikt og lite sol. Vi velger eggen som gir både spenning og utsikt. Eggen mot Bjørnen er spennende. Alternativ rute går på høyre side. Fra toppen kan du returnere ned samme veien som du kom opp. Vi velger derimot en rundtur ved å gå over toppen i vest (Butippen), videre langs ryggen her og ned i dalen (Gjengkleiva) og herfra ned til bilen. Gå ned fra Bjørnen på dens vestre side. Det kan se skummelt ut, men stien er grei og ikke luftig. Dersom du vil gi deg her kan du følge dalen ned til venstre. Men vi går slakt opp ryggen mot vest, krysser Butippen og videre rett frem og over den navnløse høyden ved enden av markeringen på bildet til høyre. 8 Fra Bjørnen ned en bratt, men ufarlig sti og på ryggen over Butippen og neste høyde
Her finner du et utsiktspunkt ved en varde. Fra denne er det nydelig utsikt over Malmefjorden. Herfra Fra den navnløse toppen går du ned til venstre sikter du på det lille uten sti sikt gjerne annet på flaten. Nede i på det lille vannet på dalen bør du gå helt i den første flaten bunnen og på venstre under toppen (se side av vannet. bildet til høyre). Siste biten er preget av til dels løs ur. Nede på flaten er det best å følge et tråkk til høyre i retning stupet mot Gjengkleivvatnet. På kanten av stupet treffer du en brukbar sti og følger denne til venstre og nedover ryggen helt på kanten mot stupet. På slutten forsvinner stien delvis, men pass på at du treffer ned i dalen på dennes høyeste punkt. Nå skal vi til venstre. Her går det et sauetråkk som kan være fristende å følge, men det går for høyt oppe og er etter hvert lite framkommelig. Gå heller ned i bunnen av dalen der det ikke er skog og passer det lille vannet. Gjennom kratt og over noen åpne partier på høyre side av bekken. Vel nede på myra kan du ta sikte på steinen som er innsirklet på bildet til høyre. Ca. 50 meter før denne treffer du stien mellom Sikt på den innsirklede de to bekkene du krysset på vei opp. steinen. Du treffer stien steinca. Sikt på den innsirklede Følg stien mot høyre og du finner igjen 50 m før denne og tar der en. Du treffer stien ca. 50 til m broen over bekken fra Dyrdalsvatnet. høyre. før denne og tar der til høyre. Retur samme vei som du kom. 9
10