Skriv ut og stift sammen Histories STORBYGUIDE Keisernes konstantinopel til fots gjennom historien Vandringen gjennom de bysantinske keisernes Konstantinopel begynner ved Hagia Sofiamuseet og strekker seg rundt 2,5 km gjennom det moderne Istanbul. Istanbul Tyrkia Konstantinobelisken 7 9 Arkeologisk museum 10 Hagia Irene Basilikasisternen 2 1 Hagia Sofia Milion 3 Konstantinsøylen 5 6 Slangesøylen Theodosiusobelisken 4 8 Mosaikkmuseet 1 Hagia Sofia Adresse: Ayasofya Meydani, Sultanahmet, Fatih, Istanbul Storslått kirke var hjertet av riket Da den osmanske sultan Mehmet 2. i 1453 inntok Konstantinopel, dro han straks til byens mest berømte bygning, Hagia Sofia. Han ville se det bysantinske rikets mest legendariske kirke med egne øyne. Der skal Mehmet ha blitt så rasende på en soldat som var i ferd med å gyve løs på den vakre bygningen, at han fikk ham henrettet på stedet. Basilikasisternen, 150 meter Sultanens trang til å se Hagia Sofia er betegnende for kirkens enorme betydning i samtiden. Siden grunnleggelsen på 530-tallet hadde den store kirken fungert som sentrum for Det bysantinske rikets åndsliv og oppnådd et ry som den prektigste kirken i riket. Med sin 30 meter brede kuppel og fargerike mosaikker og veggmalerier kunne Hagia Sofia imponere selv de mest kirkevante når den nye keiseren her fikk overrakt sin krone av byens biskop. Etter Konstantinopels fall ble kirken utvidet med minareter og omgjort til moské, der mosaikkene ble skjult bak gipsvegger på grunn av bildeforbudet i islam. Gipsen ble fjernet igjen i 1935, og i dag fungerer Hagia Sofia som et museum der millioner av besøkende kan få en liten smakebit på Konstantinopels berømmelige fortid. Hagia Sofia var moské i flere århundrer, men veggmaleriene fra den tidligere storkirken kan fortsatt ses.
2 basilikasisternen Adresse: Alemdar Mahellesi, Seftali Sokak No. 6, Fatih, Istanbul Gigantisk reservoar sikret keiserens vann I Konstantinopels storhetstid forsynte over hundre sisterner underjordiske vannreservoarer byen med vann. Den største var Basilikasisternen, som lå like i nærheten av Hagia Sofia. Den berømte sisternen ble bygd av ambisiøse Justinian 1., og ifølge historiske kilder var opptil 7000 arbeidere i sving ved det enorme anlegget. Selv under jorden skulle Konstantinopels storhet kunne ses, mente keiseren, som fikk prydet sisternen med Milion, 50 meter Den gamle sisternen er uhyre stemningsfull. Stedet er ofte brukt til klassiske konserter. 336 vakkert dekorerte greske søyler. Reservoaret sto ferdig midt på 500-tallet og kunne ta hele 80 000 m³ vann. I flere århundrer fikk keiserresidensen, Det store palasset, vann herfra. Samtidig sikret sisternen byens forsyning av vann i tilfelle tørke eller beleiring. I 1980-årene gjennomgikk bygningen en stor restaurering, og over 50 000 tonn gjørme ble fjernet før sisternen åpnet for offentligheten. I dag kan besøkende få en enestående sanselig opplevelse akkompagnert av dempet lys, klassisk musikk og lyden av rennende vann, mens gangbroer fører dem rundt mellom søylene. På monumentet kunne reisende se hvor langt det var til storbyene i riket. Bridgeman & emrah sütcü 3 Milion Adresse: Sultanahmet Meydani, Sultanahmet, Fatih, Istanbul Alle imperiets veier førte til Milion Konstantin den store drømte om at Konstantinopel skulle overta Romas plass som sentrum i det store imperiet. Ifølge noen av antikkens kilder ga han først sin nye hovedstad navnet Nye Roma. Keiseren kopierte mange av den gamle hovedstadens mest kjente bygninger og kjennemerker til den nye byen. Det gjaldt også den såkalte Milliarium Aureum i Roma et stort monument som avstandene til rikets viktigste byer ble målt ut fra. I Konstantinopel fikk monumentet navnet Milion og ble plassert ved byens viktige hovedvei. Ifølge bysantinske kilder var den opprinnelige Milion en såkalt tetrapylon et kubeformet monument med en stor port på hver side. På toppen av Milion sto en statue av Konstantin og moren Helena. Begge hadde blikkene rettet østover. Monumentet overlevde tilsynelatende Konstantinopels fall, men ble ødelagt i årene som fulgte. En undersøkelse i 1967-68 avslørte ruinene av Milion under de omkringliggende husene. En rest er utstilt nær krysset ved Yerebatan Caddesi og Divan Yolu Caddesi. Thedosius-obelisken, 400 meter Theodosius-obelisken 4 Adresse: Sultanahmet Meydani, Fatih, Istanbul 5 Obelisk hyller både keiseren og faraoen Den 18,5 m høye obelisken sto opprinnelig i nærheten av det store tempelet i den gammelegyptiske byen Karnak, men ble i år 390 flyttet til Konstantinopel etter ordre fra keiser Theodosius 1. Hieroglyfene på obeliskens fire sider hyller farao Thutmosis 3. (1479-1425 f.kr.). Men også relieffene på sokkelen er verdt å studere. Her lovprises Theodosius gjennom scener fra keiserens regjeringstid. Konstantin-obelisken, 75 m På obeliskens sokkel hylles keiser Theodosius 1. Den 30 meter høye obelisken var i sin tid belagt med bronse. emrah sütcü Konstantin-obelisken Adresse: Sultanahmet Meydani, Fatih, Istanbul Riddere plyndret obelisk for verdier Bysantinske kilder forteller ikke når den forholdsvis uelegante obelisken ble oppført, men historikerne vet at den er oppkalt etter keiser Konstantin 7., som fikk den restaurert på begynnelsen av 900-tallet. På den tiden skal monumentet ha vært belagt med store forgylte bronseplater som viste scener fra keiser Basil 1.s mange seiere på 800-tallet. De verdifulle platene skal senere ha blitt stjålet og smeltet om da korsridderne i 1204 plyndret Konstantinopel. Slangesøylen, 40 meter
6 slangesøylen Adresse: Sultanahmet Meydani, Fatih, Istanbul Hellig søyle prydet keiserens veddeløpsbane I likhet med det store Circus Maximus i Roma skulle også Konstantinopel ha en storslått veddeløpsbane som kunne samle innbyggerne, mente Konstantin den store. Byen hadde allerede en mindre veddeløpsbane, men under Konstantins ledelse ble den modernisert og kraftig utvidet. Den endelige banen kalt Hippodromen var rundt 450 meter lang, 130 meter bred og hadde plass til nærmere 100 000 tilskuere. Konstantin-søylen, 500 m Midt på selve løpsbanen lå spina et område der keiserne stilte opp monumenter hentet fra alle hjørner av riket. Her sto blant annet Theodosius- og Konstantin-obelisken. Et av de mest særpregede monumentene var den såkalte Slangesøylen, som var et minnesmerke over grekernes seier i Perserkrigene. Søylen var formet som tre sammensnodde slanger og hadde opprinnelig stått ved Apollotempelet i Delfi. På toppen var det plassert en stor forgylt skål som prestene ofret i. Så sent som på slutten av 1600-tallet var Slangesøylen forholdsvis intakt, men i dag er det bare sokkelen som er bevart. Et av de opprinnelige slangehodene kan ses på det arkeologiske museet senere på ruten. Søylen med de tre slangene ble brukt til ofringer. Konstantin-obelisken Slangesøylen Theodosius-obelisken På nettstedet byzantium1200. com finner du en video der du kan se hvordan et veddeløp på Hippodromen kan ha artet seg. Skann QR-koden med smarttelefonen din for å se videoen. bridgeman & emrah sütcü Den keiserlige søylen er ikke det den en gang var, men fortsatt et imponerende monument. scanpix & Emrah Sütcü 7 Konstantin-søylen Adresse: Yeniçeriler Caddesi, Beyazit, Istanbul Gigantisk søyle markerte Konstantinopels fødsel Etter flere års bygging kunne Konstantin den store innvie Konstantinopel som Romerrikets nye hovedstad under stor festivitas i mai 330. I årene før hadde Konstantin som den første romerske keiseren konvertert til kristendommen. Etter voldsomme kamper hadde han fått samlet det dypt splittede riket under seg, og nå skulle Konstantinopel markere en ny begynnelse for riket hans. Mosaikkmuseet, 750 meter For å feire begivenheten fikk Konstantin reist en 50 meter høy søyle til ære for seg selv. Fra toppen beundret en forgylt statue av keiseren den nye overdådige hovedstaden. Søylen har fått hard medfart opp gjennom tidene. For eksempel veltet en orkan de øverste delene av monumentet i 1150, og siden fulgte plyndringer, jordskjelv og branner, frem til sultan Abdülhamid 1. på 1700-tallet fikk den restaurert. Søylen er et av de ypperste eksemplene på romersk kunst fra keisertiden.
8 Mosaikmuseet Adresse: Hacımimi Mahellesi, Lüleciler Arastası Sokagi, Istanbul Mosaikker gjør palasset levende I løpet av 1930-årene og 1950-årene fant tyrkiske arkeologer et stort antall mosaikker i nærheten av Hagia Sofia. Analyser viste at de imponerende kunstverkene stammet fra 500-tallet og hadde dekket gulvet i en gård tilknyttet Det store palasset, der de bysantinske keiserne bodde i over 1000 år. Det nåværende museet er bygd opp rundt disse mosaikkene og ligger derfor der hvor Det store palasset lå i sin tid. Mosaikkene dekker 1872 m² og viser særlig natur- og jaktscener. getty images Arkeologisk museum, 800 meter 10 Hagia Irene På museet kan du studere blant annet statuer og gravsteiner. emrah sütcü Adresse: Cankurtaran Mahallesi, Fatih, Istanbul Akustikk i særklasse Like ved Istanbuls arkeologiske museum ligger Hagia Irene Konstantinopels første kristne kirke. Konstantin den store satte i gang byggingen av kirken i første halvdel av 300-tallet, og Hagia Irene fungerte som Konstantinopels hovedkirke frem til Hagia Sofia sto ferdig. Som mange andre bygninger i Konstantinopel har også Hagia Irene vært utsatt for jordskjelv flere ganger. På 700-tallet lå kirken nærmest i ruiner frem til Konstantin 5. beordret en restaurering, som også forsynte kirken med mosaikker og veggmalerier. 9 Istanbuls arkeologiske museum Adresse: Cankurtaran Mahellesi, Alemdar Caddesi, Fatih, Istanbul Alle skatter samlet på ett sted Mange av de gamle mosaikkene viser scener fra naturen, blant annet med eksotiske dyr. Det keiserlige Konstantinopel har etterlatt seg en overflod av arkeologiske spor, som statuer, relieffer og smykker. Mange av disse skattene er nå utstilt på det arkeologiske museet i Istanbul. Museet ble grunnlagt i 1891 etter et sultan-dekret om at Det osmanske rikets arkeologiske skatter skulle beskyttes. Guvernører fra alle rikets avkroker var derfor ved lov tvunget til å sende samt-lige arkeologiske funn i sitt område til Istanbul, og i løpet av få år fikk museet en enestående samling av skatter. Som en av få bysantinske kirker har ikke Hagia Irene blitt ombygd til moské. I motsetning til andre bysantinske kirker ble ikke Hagia Irene omgjort til moské av osmanene. Bygningen har derfor bevart mange av sine opprinnelige trekk og er blant annet den eneste kirken som har beholdt atriet. I dag brukes kirken ofte som konsertsal for klassisk musikk på grunn av den fantastiske akustikken. Et besøk i Hagia Irene-kirken krever en spesiell tillatelse, som kan fås i Hagia Sofia-museet. Det arkeologiske museet er i dag i besittelse av rundt 1 million gjenstander fra forskjellige tidsaldre, heriblant også et stort antall funn fra det keiserlige Konstantinopel. Besøkende kan blant annet se et enormt antall statuer av forskjellige bysantinske keisere. Også samlingen av religiøs kunst fra Det bysantinske riket er overveldende. Museet byr også på mange, mer jordnære arkeologiske gjenstander, som for eksempel rester av Konstantinopels bymurer. Deler av den store hippodromen kan også oppleves. Hagia Irene, 100 meter
EKSTRATUR! Studer Konstantinopels fall på nært hold Vil du oppleve den osmanske erobringen av Konstantinopel på nært hold, bør du legge turen innom Panorama 1453-museet. Her vil du stå midt i et gigantisk 360-graders panoramabilde som viser en krigsscene med 10 000 malte soldatfigurer. Lyden av militærmusikk, kanonbrak og hestehover gjør dramaet enda mer intenst. Museet ligger i «Topkapi Culture Park». Fra Sultanahmet, der de andre severdighetene i denne byguiden ligger, tar du trikk T1 til Topkapi-stasjonen, som ligger ved Konstantinopels legendariske bymur. Stiller du deg opp under den store kuppelen, havner du midt i slaget om Konstantinopel. all over press/getty