m Bestemmelser vedrørende elektrisk installasjon i campingvogner Meddelelse nr. 1/66 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet I forbindelse med Elektrisitetsdirektoratets meddelelse nr. 4/65 vedrørende elektrisk installasjon i campingvogner med deles herved at Elektrisitetsdirektoratet har utarbeidet føl gende bestemmelser for nevnte elektriske installasjon : A. 220 V installasjonen. 1. Generelt. a) Installasjoner som foretas i Norge skal forestås av god kjent installatør. Se dog pkt. 3, siste avsnitt. b) Materiell og apparater m. v. skal være i godkjent utførelse. c) Installasjonen skal holdes helt adskilt fra installasjon for batterispenning. Det er således f. eks. ikke tillatt å bruke doble lampetter hvor den ene lampe er for 220 V og den andre for bat terispenning. d) Utsatte anleggsdeler skal jordes og alle stikkontakter skal være utført med jordkontakt. Lysarmatur bør være utført av isolerende materiale. 2. Tilkoblingsledningen. Som bevegelig tilkoblingsledning skal brukes oljebestandig slangeledning m/jord type NMHVO (CEE (2) 65). 3. Tilkoblingsanordningen. Den bevegelige tilkoblingsledningen skal tilkobles vognens elektriske installasjon over et såkalt strøminntak. Strøminntaket skal i prinsippet bestå av et apparatinntak tilkoblet 2 stk. 10 A sikringer plassert i godkjent boks. Boksen skal passeres på et lett tilgjengelig sted inne i vognen.
Apparatinntaket kan plasseres utvendig på campingvognen dersom det er spesielt godkjent for det. Plasseringen skal i så tilfelle være slik at faren for beskadigelse ved stensprut etc. blir minst mulig. Strøminntaket kan i tillegg til ovennevnte komponenter bestå av en stikkontakt m/jord plassert i sikringsboksen. Slike typer strøminntak foreligger i godkjent utførelse og kan oppsettes av ikke faglært arbeidskraft såfremt vognen ikke har fast installasjon for 220 V. 4. Fast opplagte ledninger (fast installasjon). a) Installasjonsledning type PP (plastisolert 380 Vkabel med plastisolasjon, cv. fylling, og ytre lag av plast) eller likeverdig godkjent type i 3-leder utførelse kan for legges skjult direkte i isolasjonsmassen i vognens ytter vegger. Den ene leder skal brukes som jordleder. Ledningene må ved gjennomføringer i veggpaneler være betryggende beskyttet med isolerende tuber slik at led ningene ikke blir beskadiget. b) Ved åpen forlegging bør brukes PRj (plastisolert 380 V kabel med aluminiumskappe, isolasjon og ytre lag av plast med innlagt jordleder) eller annen likeverdig god kjent type, dog ikke kabel med blykappe. 5. Oppvarming. Til oppvarming av vognen kan brukes flyttbare vifteovner eller fastmonterte lavtemperaturovner (klasse L). Ovnene skal være utført med temperaturutløser. B. Installasjon for batterispenning. 1. Ledningene skal være sikret etter tverrsnittet. 2. Ledninger kan forlegges i yttervegg. 3. Stikkontakter og lamper skal være av en slik utførelse at forveksling med 220 V anlegg unngås. C. Jording av campingvognen. Campingvognens utsatte metalldeler, som f. eks. understellet, skal forbindes til strøminntakets jordingsskrue over en isolert 4 mm2 jordledning. Jordforbindelsen skal utføres på særlig betryggende måte og tilkoblingene må være lett tilgjengelige for kontroll. Oslo, 24. mars 1966. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Utskifting av støyende isolatorer ved revisjon av eldre høyspenningslinjer Meddelelse nr. 2/66 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Fra Telegrafstyret har man mottatt følgende uttalelse : «Flere av de gamle høyspenningslinjene som er i drift utover landet er på ingen måte radiostøyfrie slik som det forlanges av en moderne linje. Det er jevnt over isolatortypene som ikke holder mål rent støymessig, slik at det i det en kelte tilfelle ikke kan pekes på noen direkte feil ved linjen. På lang- og mellombølgebåndet vil støyen fra de forskjel lige isolatorer adderes og forplante seg langs linjen. Selv om enkelte isolatorer innimellom er støyfrie, har dette liten inn virkning på støyen på lang- og mellombølge. De senere års erfaringer viser at flere av de gamle linjene også er årsak til TV-forstyrrelser, spesielt i de områder hvor TV-bånd I benyttes. Støy på TV (meterbølger) vil ikke som på lavere frekvenser forplante seg noe særlig langs linjen, men vil i alt vesentlig utbres som direkte stråling fra den enkelte iso lator. Det kan derfor bli av vesentlig betydning om noen av de støyende isolatorene skiftes ut med støyfrie, for eksempel de som står i strålingsretningen for mottakerantennene. Det har vist seg at det ved revisjon av eldre linjer benyttes støyende isolatorer fra elektrisitetsverkenes gamle lagre, slik at den gradvise forbedring av linjene en ellers ville fått helt uteblir.» På grunnlag av ovennevnte uttalelse finner Elektrisitets direktoratet det påkrevd å presisere at i henhold til 41 og 714 i Forskrifter for elektriske anlegg skal det ved utvidelser, for andringer og reparasjoner av eldre høyspenningslinjer brukes isolatorer som er utført slik at radiostøy mest mulig unngås. Oslo, den 2. mai 1966. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Prøving bruk av fastmonterte jordingskniver Meddelelse nr. 3/66 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet I henhold til pkt. 3 i Driftsforskrifter for høyspenningsan legg skal det brukes fastmontert jordingskniv, hvor sådan fin nes, for innkobling av jordforbindelse ved arbeid på høyspen ningsanlegg. Forutsetningen for denne bestemmelse er at jordings knivene i lukket stilling med tilstrekkelig sikkerhet skal kunne motstå de kortslutningspåkjenninger (termiske og dynamiske) som de kan bli utsatt for på det sted i anlegget hvor de er montert. Elektrisitetsdirektoratet skal i den forbindelse meddele : la. Jordingskniver som i henhold til Driftsforskriftenes pkt. 3 skal brukes for innkobling av jordforbindelse, skal tilfreds stille de krav til termisk-dynamisk holdfasthet som gjelder for typeprøving av jordingskniver i lecs publikasjon nr. 129, siste utgave. lb. Jordingskniver som omsettes etter 1. januar 1967, skal til fredsstille samtlige de krav som gjelder for typeprøving av jordingskniver i lecs publikasjon nr. 129, siste utgave. le. Typeprøver skal utføres ved en anerkjent innenlandsk eller utenlandsk prøveinstitusjon. 2. Jordingskniver som omsettes etter 1. januar 1967, skal opp fylle ovennevnte lec-publikasjons krav til merking. 3. Elektrisitetstilsynet skal på forlangende få seg forelagt eventuell prøverapport og/eller skriftlig redegjørelse fra fabrikanten som viser på hvilket grunnlag jordingsknivenes merkeverdier er fastlagt.
4 I anlegg hvor det ikke finnes anvendelige jordingskniver som tilfredsstiller kravene til nødvendig termisk-dynamisk holdfasthet, skal det brukes godkjente jordingsapparater. Disse apparater skal kunne motstå de største kortslut ningspåkjenninger som de kan bli utsatt for. Man viser i den forbindelse til Elektrisitetsdirektoratets meddelelse nr. 1/65. Oslo, den 24. mai 1966. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Jordingsapparater Meddelelse nr. 4/66 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det meddeles at det nå er utarbeidet en oversikt over god kjente klemmer for bruk i jordingsapparaters kortslutnings krets samt kortslutningsskinner med merkekorttidsstrøm opp til 38 ka. Oversikten er ajourført pr. 1 november 1966 og kan fåes ved henvendelse til Elektrisitetstilsynet. Man vil i denne forbindelse presisere betydningen av at jordingsapparatene blir brukt i henhold til de enkelte kompo nenters typegodkjenning, F. eks. må alle faseklemmer og kort slutningsskinner bare brukes på umalte objekter innnefor det godkjente bruksområde, selv om dette ikke er spesielt nevnt i godkjenningen. Man vil også presisere at de ferdigmonterte jordingsappa rater normalt ikke godkjennes av Elektrisitetsdirektoratet. Elektrisitetsdirektoratet typegodkjenner derimot på grunnlag av utførte prøver de komponenter som skal inngå i jordings apparaters kortslutningskrets, kortslutningsskinner samt jord ingsstenger. Dessuten typegodkjenner Elektrisitetsdirektoratet merkingen av de forskjellige typer ferdigmonterte jordings apparater. Det er så leverandørenes sak på bestilling å montere de type godkjente komponenter sammen til komplette jordingsappara ter. Leverandørene er således ansvarlige for at de typegod kjente komponenter som brukes i apparatene er mest mulig identiske med de eksemplarer som ble prøvet og godkjent samt for at komponentene blir montert sammen på en varig til fredsstillende måte og merket i henhold til typegodkjenningen. Elektrisitetstilsynet fører på vanlig måte kontroll med at de jordingsapparater som brukes i anleggene tilfredsstiller gjeldende bestemmelser.
Da man ikke kan se bort fra at jordingsapparatenes interne forbindelser etter en tids bruk kan løsne, må de ansvarlige ved anleggene gjennomføre regelmessig ettersyn av at appara tene er i brukbar stand. Dersom det foreligger uheldige erfaringer ved bruk av enkelte typer jordingsapparater, ber man om å bli underrettet gjennom Elektrisitetstilsynet. Oslo, 21. november 1966. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
I henhold til 4 i Forskrifter for elektriske anlegg av 5. de sember 1963 er det overlatt NVE å bestemme hvor ofte slike an legg skal besiktiges. Til underretning og iakttagelse meddeles at NVE har fast satt følgende hyppighet for besiktigelser av de meldingspliktige elektriske anlegg som er underlagt det stedlige tilsyn : 11. Mellomspenningsanlegg. A. Mellomspenningsanlegg med spenning inntil IfJ^O V og direkte jordet nullpunkt. 1. Minst hvert 9. år: Anlegg i bolighus, forretningsgårder 0.1. Periodiske besiktigelser av meldingspliktige elektriske anlegg Meddelelse nr. 1/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet I. Lavspenningsanlegg. 1. Minst hvert 9. år: Anlegg i bolighus, forretningsgårder 0.1. 2. Minst hvert 3. år: Anlegg i hoteller, større gjestgiverier o. 1., sykehus, pleiehjem o. 1, skoler, forsamlingshus, driftsbygninger i landbruket, verksteder, fabrikker, be drifter o. 1., sporveis- og baneanlegg samt spesialanlegg for høyspenning tilknyttet lavspenningsnettet. 2. Minst hvert 3. år: Anlegg i hoteller, større gjestgiverier o. 1., sykehus, pleiehjem o. 1., skoler, forsamlingshus, driftsbygninger i landbruket, verksteder, fabrikker, be drifter o. 1., sporveis- og baneanlegg samt spesialanlegg for høyspenning tilknyttet lavspenningsnettet. B. Mellomspenningsanlegg med spenning inntil JfJfO V og isolert nullpunkt. Minst hvert 3. år: Alle anlegg.
C. Mellomspenningsanlegg med spenning over Ifl^O V. Minst hvert 3. år: Alle anlegg. 111. Fordelingsanlegg for lavspenning og mellomspenning. Minst hvert 3. år: Alle installasjoner omfattende fordel ingslinjer, gatelysnett o. 1., kiosker o. 1. Anm. Eldre og mindre gode anlegg må etter anleggets til stand besiktiges oftere NVE kan for spesielle anlegg fastsette en annen besiktigel seshyppighet enn nevnt under punkt I III. Bestemmelsene i meddelelse av januar 1940 til Elektrisitets tilsynet 1. 6. distrikt om periodisk besiktigelse av elektriske anlegg ansees samtidig hermed for bortfalt. Oslo, den 4. januar 1967. Etter fullmakt Rolf Moe A. Sehønsee
Meldinger i henhold til områdekonsesjon Meddelelse nr. 2/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Områdekonsesjoner i henhold til lov av 16. mai 1896 med senere tillegg og endringer. Under henvisning til Hovedstyrets rundskriv av 8. februar 1937, 16. november 1938 og 2. januar 1948 meddeles at den i rundskrivene omhandlede «Melding om utførelse av elektriske sterkstrømsanlegg med høy spenning» fra nå av bare behøver å sendes til Elektrisitetstilsynet i ett eksemplar. Oslo, den 4. januar 1967. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Lvsrøranlegg for spenning over 750 V opptil 6000 V Meddelelse nr. 3/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det er i den senere tid fra produsenter av lysrørskilt og fra en del elektrisitetsverk kommet henvendelser om bruk av nye hensiktsmessige materialer for lysrørunderlag og om visse endringer i installasjonspraksis for slike anlegg. I første rekke dreier det seg om bruk av egnede plast materialer for lysrørbokstaver, samt forblending med treverk foran metallkasser for lysrørskilt, slik at selve lysrørene blir liggende utenfor treverket med elektrodene tilkoplet inne i metallkassen. Videre dreier det seg om tilkopling av elektrodene utenfor skiltet slik at arbeids- og inspeksjonsluker kan sløyfes, samt om bruk av selvgjengende skruer (Parker-skruer). Under henvisning til ovenstående meddeles at Elektrisitets direktoratet for å vinne erfaringer på dette felt forsøksvis og inntil videre kan tillate følgende utførelser : 1. Bruk av plastmateriale godkjent av Elektrisitetsdirektora tet for lysrørunderlag på betingelse av at transformatorene plasseres utenfor i egne metallkasser. 2. 3. Forblending med treverk foran metallkasser for lysrørskilt. Sløyfing av arbeids- og inspeksjonsluker på betingelse av at tilkoplingskabelen til elektrodene er av godkjent type og så lett bøyelig at rørene kan trekkes ut og settes inn uten at ledningen eller elektrodene skades. Rørene må festes på en slik måte at elektrodenes posisjon i skiltkassen, henh. bok stavene er bestemt og slik at tilkoplingen ikke usettes for strekk. Skiltkasser, bokstaver m. v. må være slik utført at de kan åpnes med vanlig verktøy, d.v.s. de må ikke i sin helhet være sveiset eller naglet sammen. 4. Bruk av selvgjengende skruer for feste av deksler og even tuelle arbeids- og inspeksjonsluker ved platetykkelser minst 0,9 mm.
Dessuten meddeles at man i samråd med NEMKO har funnet å kunne tillate bruk av godkjent plastisolert ledning i lysrør skilter uten at den legges på isolerende avstandsklammer eller isolatorer. Ovennevnte punkter er tatt opp til behandling i den perma nente forskriftskomité med sikte på å legge fram forslag til endring av de aktuelle bestemmelser i forskrifter for elektriske anlegg. Oslo, 6. februar 1967. Etter fullmakt Rolf Moe A. Sehønsee
Kontroll av meldingspliktige elektriske anlegg for heiser Meddelelse nr. 4/67 I kongelig resolusjon av 5. februar 1965 er inntatt bestem melser om den faglige utdannelse for de som skal forestå og arbeide med utførelse og reparasjon av meldingspliktige elektriske anlegg for heiser. Elektrisitetsdirektoratet har i denne forbindelse funnet det nødvendig å presisere at meldingspliktige elektriske anlegg for heiser skal utføres etter bestemmelsene i Forskrifter for elek triske anlegg samt forhåndsmeldes og ferdigmeldes til elektri sitetsverket av vedkommende heisinstallatør i henhold til be stemmelsene i forskriftenes 12 og 14. I henhold til forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963 er meldingspliktige elektriske anlegg underlagt kontroll av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn. Elektrisitetstilsynefs og det stedlige tilsyns befatning med heisanlegg begrenser seg til selve det meldingspliktige elek triske anlegg som sådant i henhold til de bestemmelser i For skrifter for elektriske anlegg som kommer til anvendelse. Elektrisitetstilsynet og det stedlige tilsyn befatter seg så ledes ikke med noen del av heisanleggets mekaniske innretninger og tilstedeværelsen av og funksjoneringen av sikkerhetsinn retninger som f. eks. bremseinnretninger, nødvarsling, forrig lingskontakter for dører, for etasjestopp og -start m. v. Oslo, 6. februar 1967. fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Langstavisolatorer i barduner Meddelelse nr. 5/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Det har i de senere år blitt bygget en del tremastlinjer med nominellspenning høyere enn 60 kv uten gjennomgående jord ledning. NVE har i en del tilfeller tillatt brukt langstavisola torer i barduner for slike linjer. De driftserfaringer som Elektrisitetsdirektoratet har fått kjennskap til fra anlegg med slike linjer, har hittil vært så gode at man finner forsøksvis og inntil videre å kunne tillate langstavisolatorer brukt som bardunisolatorer i linjer med nominellspenning høyere enn 60 kv. Oslo, 6. februar 1967. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee
Elektriske anlegg i vaske- og smørehaller for biler Meddelelse nr. 6/67 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Da det synes å herske en del usikkerhet når det gjelder romklassifiseringen av vaske- og smørehaller for biler for så vidt gjelder det elektriske anlegg, finner Elektrisitetsdirektora tet det hensiktsmessig å gi følgende retningslinjer : 1. Vaskehaller blir å henregne under gruppen våte rom. Om elektriske anlegg i våte rom viser man til 491 i Forskrifter for elektriske anlegg. 2. Smørehaller blir å henregne under gruppen smussige rom. Om elektriske anlegg i smussige rom viser man til 489 i Forskrifter for elektriske anlegg. Når det gjelder oljefyrte varmluftaggregater med elek trisk utstyr i dekket utførelse, kan dog disse tillates brukt i smørehaller såframt forbrenningsluften tas fra det fri og sirkulasjonsluften tas inn 2 m over gulvet. 3. Smøregraver blir å henregne under gruppen eksplosjons fårlige rom. Om elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige rom viser man til 495 i Forskrifter for elektriske anlegg. Smøregraver kan dog ansees som brannfarlige rom når det er anordnet tilstrekkelig ventilasjon med utsugning ved gulv i smøregraven ut til det fri. Viftemotoren må ikke være anbrakt inne i ventilasjons kanalen. Stikkontakter og lys må være forriglet med viften over tidsforsinkelsesrele slik at viften må være i gang før man kan få tent lys eller få strøm fra stikkontaktene. Det må dessuten sørges for nødvendig beskyttelse av elektriske anleggsdeler mot mekanisk beskadigelse. Om elektriske an legg i brannfarlige rom viser man til 494 i Forskrifter for elektriske anlegg. Oslo, den 24. februar 1967. Etter fullmakt Rolf Moe A. Schønsee