Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014 AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad
Innledning I 2013 brukte verden 1 747 milliarder dollar på militært forbruk. Dette er en nedgang på 3 milliarder dollar fra 2012. 1 Alle regioner med unntak av Vest-Europa og Nord- Amerika øker sine forsvarsbudsjett dette året. Reduksjonen i forsvarsbudsjettene hos enkelte stormakter i vest synes heller ikke å bidra til særlig demilitarisering av disse statene. Disse landenes våpenproduksjon for eksport har økt når produksjonen for hjemmemarkedet er blitt redusert. Dermed utfordres heller ikke militærindustrien i vesten av forsvarskuttene på hjemmebane. Global militariseringsindeks (GMI) gir et tilsvarende bilde. Denne indeksen måler graden av militarisering i et samfunn, da som en funksjon av militære utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt, helseutgifter, beholdning av tunge våpen i forhold til befolkning og andel av befolkningen i diverse former for militærtjeneste. 2 Over de siste fem årene har eksempelvis USA redusert sine forsvarsbudsjett betraktelig, mens de scorer stadig høyere på GMI. 34 Prognosen for videre nedgang i verdens militære forbruk er dessverre dårlig. Utviklingen i Europa etter Russlands annektering av Krim viser gjensidig opprustning heller enn avspenning. Det tok svært kort tid fra Ukrainakrisen ble akutt, i februar 2014, til nye og større opprustningsprogram ble annonsert som direkte respons til krisen, da først i Baltikum og Øst-Europa forøvrig. I skrivende stund er vi vitne til en tiltagende rustningsspiral hvor også Norden, Sentral- og Vest- Europa ruster mot tilsvarende opprustning i Russland og Hviterussland. Av tilsvarende betydning for verdens samlede militære utgifter, ser vi også en økende rustningsspiral i Øst- og Sørøst-Asia. Dette våpenkappløpet drives frem av økt kinesisk og amerikansk militarisme i Stillehavet. Konkurrerende krav om Sørkinahavets grenser er en viktig drivkraft for videre kinesisk opprustning i 2014, og imøtekommes av tilsvarende opprustning i stor skala av land som Indonesia, Filippinene og Malaysia. Denne rapporten er laget i anledning Global Aksjonsdag mot Militært Overforbruk 5. Aksjonsdagen avvikles for fjerde år på rad etter initiativ fra Det Internasjonale Fredsbyrået (IPB). Denne dagen avholder fredsbevegelsen hundrevis av arrangement verden over for å skape bevissthet om hvilke enorme midler verden avsetter til det militære, og for å vise hvilken økonomisk, sosial og politisk utviklingsgevinst verden kunne nytt godt av om disse summene hadde vært avsatt til mer utviklingsfremmende formål. 1 Stockholm International Peace Research Institute SIPRI- sin databank for verdens militære forbruk. Databasen er tilgjengelig på http://www.sipri.org 2 Indeksen er utviklet av Bonn International Center for Conversion. Se metodeforklaring på: http://gmi.bicc.de 3 Fra 2008 til 2012 gikk USA gradvis opp fra 32. til 28. plass på den globale GMI rangeringen 4 Se: http://gmi.bicc.de/index.php?page=ranking-table&year=2012&sort=country_desc 5 Se: http://demilitarize.org 1
Verdens militære forbruk i 2013 I 2013 brukte verden 1 747 milliarder dollar på militært forbruk. 6 Dette er en marginal nedgang fra 1 750 milliarder dollar i 2012. Kort oppsummert falt det militære forbruket i Nord-Amerika og Vest-Europa, mens forbruket økte i alle andre deler av verden fra 2012 til 2013. I følge SIPRIs tall fordelte verdens militære forbruk seg som følger per region i 2013: Figur 1: Verdens militære forbruk 2013 i milliarder dollar 7 $ 700,00 $ 657,00 $ 600,00 $ 500,00 $ 400,00 $ 300,00 $ 312,00 $ 282,00 $ 200,00 $ 150,00 $ 100,00 $- $ 98,50 $ 18,70 $ 26,20 $ 63,70 $ 67,40 $ 35,90 $ 25,90 $ 9,60 SIPRIs data viser at det i hovedsak er USAs reduksjon i militært forbruk som gir globalt utslag i 2013. USAs militære forbruk beløper seg på 640 milliarder dollar i 2013, hvilket er en nedgang på hele 7,8% fra 2012. Kina øker sitt militære forbruk tilsvarende med 7,4% og Russland øker med 4,8%. Saudi Arabia økte sitt militære forbruk med hele 14% fra 2012 til 2013. Dette gir det arabiske diktaturet verdens fjerde største militære forbruk i 2013. Saudi Arabia er også det landet som bruker desidert størst andel av sin produksjon på det militære. I 2013 brukte landet hele 9,3% av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forbruk. 6 SIPRI Yearbook 2014 7 Kilde: SIPRI data for 2013, offentliggjort 14. april 2014 2
Hva utgjør det militære forbruk? Det er mange måter å beregne militært forbruk på. Enklest sett, kan man velge å kun inkludere de midler som er avsatt over statens forsvarsbudsjett. I tillegg til disse rene forsvarsutgiftene velger man ofte også å inkludere sivile utgifter på statsbudsjettene som er avgjørende for å opprettholde den militære strukturen. En praktisk tilnærming til kartlegging av militært forbruk bør inkludere både faktiske bevilgninger til og kapitalkostnader av denne militære strukturen. Et lands militære struktur inkluderer som et minimum elementene i tekstboksen til høyre: Militær struktur inkluderer: - Landets væpnede styrker, inkludert fredsbevarende styrker. - Forsvarsdepartement og andre statlige organ som er engasjert i militær aktivitet. - Paramilitære styrker, når disse er trent og utstyrt for militære operasjoner. - Militære romprogram Videre må man se på hvilke type aktiviteter den militære strukturen legger til rette for. I tillegg til grunnstrukturen i tekstboksen til høyre, bør dermed også inkludere utgifter til følgende aktiviteter i det militære forbruk: vi 1. Anskaffelse og vedlikehold av militært materiell. 2. Utgifter til militært og sivilt personell. Dette inkluderer både lønn og pensjon til militært personell, men også sosiale utgifter til slikt personell i tjeneste. 3. Direkte utgifter til alle militære operasjoner, dertil logistikk og sivile beredskapskostnader. 4. Militær forskning og utvikling. I mange land ligger hoveddelen av disse utgiftene innenfor de sivile universitets- og forskningsbudsjettene. 5. Militær bistand. Dette betyr da at verdien av den militære bistanden må inngå i donorlandets militære forbruk. 6. Utgifter til sivilforsvar/ sivil kriseberedskap i forhold til militær konflikt. 7. Faktiske utgifter for avsluttet militær aktivitet. 8. Veteranutgifter, støtte til militære museer og tilsvarende militær-kulturelle bevilgninger. 9. Utgifter til demobilisering og avvæpning. 10. Utgifter til nedrustning, våpendestruksjon og dertil monitorering. En av de mest omfattende måtene å måle verdens militære forbruk på er utviklet av SIPRI. Deres metode inkluderer allikevel kun de første fem kategorier av militær aktivitet som listet over, og ikke de siste fem. SIPRI-statistikken er tross alt den mest omfattende globale målestokken for militært forbruk tilgjengelig, og utgjør derfor denne rapportens utgangspunkt. I tillegg til SIPRI-statistikken legger vi også størrelsen på verdens forsvarsbudsjetter til grunn for vår analyse. The Military Balance 2014 er en årbok som utgis av The International Institute for Strategic Studies (IISS), og data derfra brukes i den neste delen av rapporten. 3
Fordeling av verdens militære forbruk Med utgangspunkt i SIPRIs data for verdens militære forbruk ser vi at det er en mindre gruppe stater som står for det aller meste av verdens militære forbruk i 2013. Faktisk står kun 15 land for fire femtedeler av verdens militære forbruk. Situasjonen kan fremstilles som følger: Figur 2: Staters andel av verdens militære forbruk i 2013 8 Tyrkia Italia India 3 % Tyskland 3 % UAE Australia Brasil Frankrike 3 % Sør Korea Japan 3 % Storbritannia 3 % Resten av verden 2 Saudi Arabia Kina 1 Russland 5 % USA 37 % Figur 3: De største statenes militære forbruk i 2013 i milliarder dollar 9 700 640 600 500 400 339 300 200 100 188 88 67 61 58 49 49 47 34 33 32 24 19 19 0 8 Kilde: SIPRI data for 2013, offentliggjort 14. april 2014 9 Ibid 4
Utviklingen i militært forbruk per region i Sør i 2013 Afrika er den regionen hvor det militære forbruk øker mest, da samlet med hele 8,8% i 2013. To tredjedeler av de afrikanske statene øker sitt forbruk dette året. Veksten er størst i Ghana (129%), Angola (36%), DRC (34%) og Zambia (15%). Tilsvarende faller det militære forbruket mest i Madagaskar (25%), Botswana (7,5%), Uganda (7%) og Nigeria (5,1%) i 2013. I Latin-Amerika vokste det militære forbruket med 2,2% i 2013. Fra 2004 til 2013 har regionen økt sitt militære forbruk med 61%. Det siste året ser vi at statene i Sør- Amerika krymper sine militære budsjett, mens den raske veksten i Mellom-Amerika og de karibiske statene fortsetter å øke. I alle deler av Asia øker det militære forbruket i 2013. I reelle tall bidrar Kina mest til denne opprustningen, men målt i prosentvis endring av det militære forbruk er veksten størst i Afghanistan (77%), Filippinene (17%), Sri Lanka (12%) og Kasakhstan (10%). Det er særlig opprustningen innen marine og luftvåpen i Sørøst- Asia og Øst-Asia som forklarer den store veksten i Asias militære forbruk over tid. I Midtøsten øker det militære forbruket med 4% i 2013. Regionen er dette året blitt det største markedet for internasjonal våpeneksport. Ingenting tyder på at regionens etterspørsel etter krigsmateriell vil avta i tiden som kommer. I 2013 økte Bahrain sitt militære forbruk med 26%, i hovedsak for å kunne slå ned intern uro og å oppruste imot Iran. Irak økte sitt forbruk med hele 27% dette året. Saudi Arabia har regionens desidert største militære forbruk, hvilket i 2013 beløp seg til hele 67 milliarder dollar. Figur 4: Regional andel av verdens samlede forsvarsbudsjetter 10 Latin Amerika Midtøsten og Nord Afrika 1 Asia og Oseania 2 Afrika sør for Sahara Nord Amerika 39 % Europa 18 % Russland og Eurasia 5 % 10 IISS, Military Balance 2014, februar 2014 5
Statene som øker og krymper sine forsvarsbudsjett i 2013 I de neste avsnittene skal vi analysere de forsvarsbudsjetter som vokser og de som krymper i 2013 hver for seg. De totale reduksjonene i de av verdens forsvarsbudsjetter som ble redusert fra 2012 til 2013 var ifølge IISS data 11 på 80,39 milliarder dollar. 12 Når vi så fordeler disse kuttene i forsvarsbudsjettene etter de som står for de største kuttene målt i antall dollar får vi følgende bilde: Figur 5: Stater som reduserer sine forsvarsbudsjett 2012-13- andel av total reduksjon (80 milliarder dollar) pr forsvarsbudsjett som krymper 13 Øvrige Europa 3 % Eurasia Øvrig Midtøsten Hellas 0 % og Nord Afrika Spania Asia Australia Canada Storbritannia Latin Amerika Afrika 0 % USAs ordinære forsvarsbudsjett 27 % USAs utelandsoperasjo ner (tilleggsbudsjett) 55 % Det mest iøynefallende i diagrammet over er hvordan kuttene i USAs militære budsjett utgjør hoveddelen av nedgangen i forsvarsbudsjettene globalt. Dette fremkommer også entydig av SIPRIs data. Da amerikanerne opererer med et eget budsjett for militære operasjoner utenfor det ordinære forsvarsbudsjettet, er dette også illustrert i diagrammet over. Siden bevilgningene til krigføring i Afghanistan og Irak er frafalt i dette budsjettet i 2013, får dette store konsekvenser for verdens samlede militære forbruk. Kuttet i dette budsjettet på drøye 44 milliarder dollar 11 The Military Balance 2014, Kapittel 2, fra side 23 12 Målt i konstante 2010 dollar 13 IISS, The Military Balance 2014, kapittel 2 6
utgjør altså mer enn halvparten av den samlede verdien av alle verdens forsvarsbudsjett som ble redusert i 2013. Tilsvarende utgjorde økningene på verdens forsvarsbudsjetter i perioden 37,96 milliarder dollar. Disse økningene i forsvarsbudsjettene fordeler seg som følger per stat: Figur 6: Stater som øker sine forsvarsbudsjett 2012-13 andel av den totale vekst (38 milliarder dollar) per forsvarsbudsjett som øker 14 Øvrig Afrika Sør Øvrig for Sahara Latinamerika Angola 3 % Venezuela Kina 18 % Russland 1 India 5 % Indonesia Øvrig Europa Polen Tyskland 3 % Øvrige Asia 7 % Japan Sør Korea Øvrige Midtøsten og Nord Afrika 5 % Libya Irak Oman 6 % Saudi Arabia 9 % Som tidligere påpekt står Kina og Russland for en stor del av økningen i verdens samlede militære forbruk i 2013. Dette belyses også av diagrammet over. Videre ser vi at en betydelig andel av økningene i forsvarsbudsjettene kommer i land i Midtøsten og Sørøst- og Øst-Asia. Det er verdt å merke at Libya står for hele 4% av den totale forsvarsbudsjettveksten i 2013, målt i antall dollar. Libyas våpenimport har økt helt eksepsjonelt dette året. Etter NATO-bombing og borgerkrig i 2011 har 14 IISS, The Military Balance 2014, kapittel 2 7
dette svært så destabiliserte og utbombede landet satset stort på opprustning. Våpenflyten til og fra Libya bidrar i dag til destabilisering av store deler av både Afrika og Midtøsten. Trender i den internasjonale våpenhandelen Det er fortsatt USA og Russland som står for det meste av våpeneksporten i verden. USA har eksportert våpen til minst 90 stater siden finanskrisen slo inn i 2008. For amerikanerne er det leveransene av JSF kampfly som i dag er viktigst i forhold til omsetning. JSF-programmet er verdens dyreste anskaffelsesprogram for krigsmateriell, og sikrer amerikanerne gigantiske leveranser til Norge, Israel, Japan, Sør-Korea, Italia, Australia, Nederland, Tyrkia og Storbritannia. Selv om bare 5 slike kampfly er levert, og stadige forsinkelser preger anskaffelsene, planlegger USA for eksport av 590 slike kampfly til de overnevnte mottakerne. Tar man utgangspunkt i kontraktene som er inngått for fremtidige våpenleveranser de siste to årene fra USA, synes imidlertid Saudi Arabia å bli den desidert største mottakeren av amerikanske våpen i tiden som kommer. Den russiske våpeneksporten vokste med hele 28% fra perioden 2004-2008 til perioden 2009-2013. Til sammenlikning vokste den amerikanske våpeneksporten med 11% i samme tidsrom. Dette har resultert i at de to statenes våpeneksport i dag nærmer seg hverandre i størrelse. Den russiske våpeneksporten er rettet mot langt færre mottakere enn den amerikanske eksporten. India, Kina og Algerie var mottakere av hele 65% av den russiske våpeneksporten i denne siste femårsperioden. De gamle stormaktene i Europa er også blant de største våpeneksportørene i verden, selv om de nå er i ferd med å miste flere av sine tradisjonelle markeder til land som Kina, Israel, USA og Russland. Den franske våpeneksporten falt eksempelvis med 30% fra 2004-2008 til 2009-2013. Europeerne holder imidlertid fortsatt stand som ledende våpeneksportører. Tyskland var i den siste femårsperioden verdens største eksportør av ubåter, og den nest største eksportøren av tanks (etter Russland). Storbritannia og Italia er også blant de helt store i verden. Gamle koloniale bånd sikrer fortsatt europeerne tilgang til voksende våpenmarkeder i Sør. Kina er det eneste landet i Sør som er blitt blant de største våpeneksportørene i verden. Deres våpeneksport økte med hele 212% fra perioden 2004-2008 til 2009-2013. Dermed økte også deres andel av våpeneksporten internasjonalt fra 2% til 6%. Sammenliknet med USA og Russland er dermed kinesisk våpeneksport liten, samtidig som den raskt nærmer seg nivået til de større europeiske eksportørene. Kina eksporterer til langt færre land enn europeerne, selv om leveransene altså er store. Mens Norge eksporterer krigsmateriell til mer enn 50 stater årlig, leverte kineserne våpen til kun 35 stater i perioden 2009-2013. Tre av disse mottakerne, Burma, Bangladesh og Pakistan, sto for nesten tre fjerdedeler av importen i perioden. 8
Global våpenflyt går i større grad fra Nord til Sør Fra perioden 2004-2008 til perioden 2009-2013 vokste den internasjonale våpenhandelen med 14%. Denne veksten kom altså på tross av en betydelig nedgang i det militære forbruket i USA og Vest-Europa. Mens våpeneksporten til Europa minker, vokser våpeneksporten til Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og Asia. De største våpenimportørene i siste femårsperiode var India, Kina, Pakistan, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater. 15 Alle er land i Sør, hvilket også bidrar inn i destabiliserende regionale våpenkappløp i dag. Dette er det i all hovedsak våpenindustrien i Nord som tjener på. De aller fleste og de aller største våpeneksportørene er fortsatt land i Nord. Det eneste betydelige unntaket til denne regelen er Kina, som i denne perioden var blant verdens fem største våpeneksportører for første gang i historien. Afrika er den verdensdelen hvor våpenimporten vokser mest. Fra perioden 2004-2008 til 2009-2013 vokste kontinentets våpenimport med hele 53%. Dette skyldes særlig våpenkappløpet i Nord-Afrika, som leder Marokko og Algerie til enorm våpenimport. Dessuten sto Sudan for hele 9% av Afrikas våpenimport i den siste femårsperioden, mens Uganda økte sin våpenimport 120 ganger mellom de to femårsperiodene. På tross av den voldsomme veksten i etterspørsel etter krigsmateriell i Afrika, etableres lite ny våpenindustri på kontinentet. Afrika sør for Sahara importerte riktignok 41% av sitt krigsmateriell fra eget kontinent, i hovedsak fra Sør-Afrika, i siste femårsperiode. Veksten i markedet synes allikevel å tilfalle de allerede etablerte våpenleverandørene i Nord. I den amerikanske Kongressen gjør man årlige oppregninger over verdens våpenleveranser til utviklingslandene. 16 Her defineres Nord som alle de europeiske statene, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Alle øvrige stater i verden defineres dermed som Sør. Med denne Nord-Sør inndelingen viser statistikken en tydelig tendens: det er i økende grad Sør som betaler regningen til våpenprodusentene i Nord i verdens våpenhandel. For den siste åtte års perioden vi har data for, 2004-2011, ser vi at våpenavtalene inngått med Sør som mottaker utgjorde hele 68,6% av verdien til alle våpenkontraktene inngått. Denne Sør-andelen er også i klar vekst gjennom hele perioden. Utviklingslandene var på mottakersiden i hele 83,9% av kontraktene som ble inngått i 2011. På den andre siden ser vi at de selskapene som inngår kontrakter om leveranser av krigsmateriell til Sør i all hovedsak er vestlige. Oppsummert er 85% av verdien av de kontraktene Sør inngikk om fremtidige våpenleveranser i perioden 2008-2011 inngått med leverandører fra USA, Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyskland. Når Sør dermed betaler 8 av 10 dollar i det internasjonale våpenmarkedet, og dette i all hovedsak til våpenprodusenter i Nord, bør vi definitivt ikke avskrive Nord-Sør skillet i den internasjonale våpenhandelen. Den norske krigsmaterielleksporten er også en del av dette bildet. 15 SIPRIs database over verdens våpeneksport 16 Congressional Research Service (CRS) ved Richard F. Grimmett: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, 2004-2011, publisert 24. august 2012 9
Andelen av samfunnets verdiskapning som går til militært forbruk Mange stater prioriterer i dag å øke militært forbruk på bekostning av andre mer utviklingsfremmende investeringer innen eksempelvis helse og utdanning. Når de militære utgiftene utgjør en uforholdsmessig stor andel av landets BNP, er det ofte en indikasjon på slikt militært overforbruk. De siste to figurene i denne rapporten fremstiller de mest militariserte statene i verden i 2013, vurdert ut fra deres militære forbruk som andel av samfunnets samlede verdiskapning. Figur 7: De femten statene i verden som bruker flest prosent av BNP på sine forsvarsbudsjett i 2013 13,8 11,7 8 7,2 7,2 5,3 5 5 4,8 4,7 4,7 4,4 4,3 4,2 4,1 Forsvarsbudsjett som % av BNP I tabellen over ser vi at de femten statene i verden som bruker aller størst andel av sitt BNP på sitt forsvarsbudsjett, som oftest er å finne i Midtøsten og Nord-Afrika. Arabiske diktatur er også overrepresentert i tabellen under. Figur 8: Verdens mest militariserte stater ut fra militære utgifter som andel av BNP og helseutgifter kombinert 17 Nr 1 Oman Nr 6 Syria Nr 11 Bahrain Nr 2 Saudi Arabia Nr 7 Aserbajdsjan Nr 12 Pakistan Nr 3 UAE Nr 8 Kuwait Nr 13 Angola Nr 4 Israel Nr 9 Armenia Nr 14 Jordan Nr 5 Algerie Nr 10 Russland Nr 15 Libanon 17 Rangering gitt av statenes GMI score for militært forbruk variabel (en av tre element i indeksen), se: http://gmi.bicc.de/index.php?page=ranking-table?year=2012&sort=milex_desc 10
Vedlegg: SIPRIs regioninndeling Afrika Nord-Afrika: Algerie, Libya, Marokko, Tunisia Afrika sør for Sahara: Angola, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, DR Kongo, Elfenbenskysten, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kenya, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mauritania, Mauritius, Mosambik, Namibia, Niger, Nigeria, Rwanda, Senegal, Seychellene, Sierra Leone, Somalia, Sør-Afrika, Sør- Sudan, Sudan, Swaziland, Tanzania, Togo, Uganda, Zambia, Zimbabwe Amerika Sentral-Amerika og Karibia: Belize, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Jamaica, Mexico, Nicaragua, Panama, Trinidad og Tobago Nord-Amerika: Canada, USA Sør-Amerika: Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Paraguay, Peru, Uruguay, Venezuela Asia Sentral-Asia: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan Øst-Asia: Brunei, Kambodsja, Kina, Indonesia, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea, Laos, Malaysia, Mongolia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Taiwan, Thailand, Øst-Timor, Vietnam Sør-Asia: Afghanistan, Bangladesh, India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka Oseania: Australia, Fiji, New Zealand, Papua Ny-Guinea Europa Albania, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Hviterussland, Belgia, Bosnia-Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Moldova, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, Storbritannia, Ukraina Midtøsten Bahrain, Egypt, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kuwait, Libanon, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Syria, Forente arabiske emirater, Jemen 11
Militærtforbrukogglobalvåpenflyt2014 EnrapportskrevetavAlexanderHarang NorgesFredslag,postboks8922Youngstorget,0028Oslo www.fredslaget.no /post@fredslaget.no UtgitavNorgesFredslagmedstøtefraNorad,29.april2014