Tajikistan sommeren 2012 - Marie Solvik - Institute for Botany, Physiology and Genetics Plant at Academy of Science, Dushanbe, Taijikstan. - Juli 2012 - Tajiki- hva? Hvor? Hvorfor? Dette er spørsmålene jeg fikk da jeg fortalte venner og bekjente hvor jeg skulle tilbringe min sommer. De fleste hadde ikke hørt noe særlig om landet, og som meg, kunne bare plassere det sammen med de andre stan landene. Det nysgjerrige i meg tok overhånd, og det ukjente, det totalt annerledes, og det eventyrlige fikk meg til å søke på jobben i Tajikistan. Oppholdet ble over all forventning. I løpet av 1 måned tilegnet jeg kunnskap om kultur, språk, kommunikasjon og historie som jeg aldri kunne ha gjort ved en vanlig sommerjobb i Norge. Arbeid Jeg jobbet på Institute of Botany, Physiology and Genetics Plant at Academy of Science, Dushanbe, Taijikstan. Jobben besto av enkle lab oppgaver som å lage agarose gel og overføre dette til reagensrør. I disse reagensrørene ble potetplanter multiplisert. Dette ble utført sterilt i avtrekksskap. Et annet prosjekt jeg var med på var å skille proteiner fra hvete. Dette var en pirkede prosedyre som krevde mye tålmodighet og tid.
Mine kollegaer var veldig hyggelige og hjelpsomme, selv om engelskkunnskapene var noe fraværende. Hver dag hadde noen av kollegaene med seg mat, og vi hadde lunch sammen. Maten besto som regel av noe hvit brød, frukt, grønnsaker, sjokolade og nøtter. Varm grønn te ble alltid servert, selv om det var 40 grader ute og inne. I løpet av mitt opphold startet Ramadan. Selv om de fleste i Tajikistan er muslimer, var det mange som ikke fastet, da mange mente den varme temperaturen gjorde det vanskelig. Jeg møtte derfor ingen problemer med dette, og spiste som vanlig lunch med mine kollegaer. For å komme meg til jobb, som lå et stykke unna selve bykjernen, tok jeg en slags buss sammen med min veileder på jobben. Dette var en minibuss hvor de puttet flest mulig inn i. Reisen kostet bare 1 kr, og tok 15 minutter. Selve instituttet var svært gammelt. Laboratoriene var veldig gamle, og mye av utstyret var nok fra sovjet tiden. Det meste av etikettene var skrevet på russisk, noe som gjorde det vanskelig for meg. Helse, miljø og sikkerhet var noe de aldri hadde hørt om. Det ble både spist og røyket inne på labbene. Lengden på arbeidsdagene var varierende. Jeg kom på jobb 9 hver morgen, noen ganger var jeg ferdig klokken 12, andre dager klokken 16. To dager i uken spilte instituttet volleyball etter jobb, som jeg var med på noen ganger.
Fritid Jeg kjedet meg aldri i Dushanbe, og hadde noe å gjøre hver ettermiddag. Vi var flere europeiske IAESTE- studenter. I tillegg tilbrakte jeg mye tid med de frivillige IAESTE- studentene fra Tajikistan og jeg møtte flere amerikanere som var i Dushanbe av forskjellige grunner. Ettermiddagene besto som regel av å møtes på en cafe for å spille kort og drikke te, gå turer i de forskjellige parkene, være på biblioteket, som var det største i Asia og gå på de forskjellige basarene i Dushanbe. I tillegg fikk jeg oppleve en konsert med tyskere som hadde lært seg tajikistansk musikk. I helgene var det alltid organiserte aktiviteter. Den første helga reise til vi til en annen by i nord kalt Khujand. Dette var den tidligere hovedstaden og en viktig del av silkeveien fra Kina. Byen har mye mer kultur og historie enn Dushanbe, som er en relativt ny by. I nærheten av Khujand, på grensen til Kirgisistan, ligger en stor innsjø kalt Kairakkum. Ved denne innsjøen var det laget en strand promenade som gjorde dette til et fint og populært sted for å bade. På vei tilbake fra Khujand dro vi innom Iskanderkul lake som ligger høyt oppe i fjellene. Her var naturen helt fantastisk med flere innsjøer og fossefall.
Turen fra sør til nord i bil var en opplevelse i seg selv. Vi måtte over fjelltopper på over 4000 m, på grusveier som var uten noe slags form for autovern og med bratte fjellsider fra veikanten. Fra bilen kunne vi se mange bilvrak flere hundre meter ned. Etter forholdene er jeg ikke noe overrasket! De kjørte fort, forbi hverandre og i mørket uten lys. De andre helgene ble tilbragt litt nærmere Dushanbe på forskjellige slags «resorter» ved elva eller ved innsjøer hvor det var mulighet for å kjøle seg ned i varmen.
Forbredelser/reise Det var ikke veldig mye forberedelser, uten å skaffe seg visum, som var en relativt enkelt prosess. Jeg skrev ut et skjema fra den tajikistanske ambassaden i Berlin, og sendte passet og skjemaet mitt rekommandert til Berlin. 2 uker senere fikk jeg sendt tilbake passet med visum, dette også rekommandert. Reisen til Tajikistan bestilte jeg gjennom Turkish Airways. Tur/retur kostet reisen 6500 kr, av dette fikk jeg 3000 kr. dekket som et stipend fra IAESTE. Av vaksiner hadde jeg det nødvendige, men for å være på den sikre siden, tok jeg en drikkevaksine mot kolera, og en pillevaksine mot tyfoidfeber. Jeg bestilte reiseforsikring gjennom Frende Forsikring, som gjaldt både på fritid og på jobb. Bo Alle IAESTE- studentene bodde hjemme hos vertsfamilier. Jeg bodde sammen med ei dame, Sanavbar, som bodde alene. Sanavbar er lærer i russisk, og snakket litt engelsk, som var en stor fordel for meg. I leiligheten, som lå sentralt, hadde jeg mitt eget rom. Leiligheten var av relativt bra standard. Det eneste som var uvant var at til visse tider på døgnet var det ikke vann.
Ellers var det aircondition, tv og jeg hadde internett tilgang. I motsetning til de andre studentene, hadde jeg min egen nøkkel, og kunne gå og komme når jeg ville. Til frokost lagde Sanavbar grøt til meg, og til middag fikk jeg mye forskjellig. Mye var russisk inspirert, men også noe tradisjonelt tajikistansk. Den tradisjonelle tajikistanske retten er Plov som består hovedsakelig av ris, lam og løk tilberedt med masse olje. Oppholdet i Tajikistan var bra og jeg angerer ikke et sekund på at jeg dro. Jeg møtte mange hyggelig og interessante mennesker, og lærte mye som jeg ikke ville ha lært i Norge. Jeg vil sterk anbefale andre å søke på jobber i Tajikistan. Hvis noen har noen spørsmål, er det bare å sende mail. Marie Solvik mariesolvik@gmail.com